Skredulykke på Tronfjell 20. november 2002

Transkript

1 20. november 2002 Alvdal kommune, Hedmark november 2002 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Norges Geotekniske Institutt Frode Sandersen For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Kontrollert av: Arbeid også utført av: Christian Jaedicke Christian Jaedicke Krister Kristensen Frode Sandersen Postal address: P.O. Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, NORWAY Telephone: (+47) Postal account: Street address: Sognsveien 72, OSLO Telefax: (+47) Bank account: Internet: e -mail: ngi@ngi.no Business No MVA BS EN ISO 9001, Certified by BSI, Registration No. FS 32989

2 Rapport nr: Side: 2 Sammendrag En skiløper som hadde dratt på en kort ettermiddagstur på Tronfjell omkom i snøskred onsdag i bekkedalen mellom Gråvola og Sørkletten. Skredet antas å være utløst ca. mellom kl og Den savnede ble funnet rundt kl etter at helikopter fra Norsk Luftambulanse hadde lokalisert skredet. Skredet blev antakeligvis utløst av skiløperen selv da han valgte å kjøre inn et snøheng med helning på grader. Det var generelt lite snø i området, men i lé for vinden på østsiden av dalen hadde det dannet seg fonner opp til 100 cm tykkelse. Snødekket var lagdelt og ustabilt pga. et svakt lag med løs snø på et hardt skarelag som igjen var dekket av fokksnø. F:\felles\CJ\ doc

3 Rapport nr: Side: 3 Innhold 1 INNLEDNING VURDERINGSGRUNNLAG Topografi Været Snøforhold SKREDFORLØP Generelt om snøskredutløsning Antatt hendelseforløp REDNINGSAKSJONEN REFERANSER BILAG:...12 Kontroll- og referanseside F:\felles\CJ\ doc

4 Rapport nr: 111 Side: 4 1 INNLEDNING En skiløper som hadde dratt på en kort ettermiddagstur på Tronfjell omkom i snøskred onsdag i bekkedalen mellom Gråvola og Sørkletten. Befaring ble gjennomført på Norges Geotekniske Institutts eget initiativ av Knut Mælen, lensmannsbetjent i Hedmark politidistrikt og Christian Jaedicke, Norges Geotekniske Institutt. Hensikten med befaringen var å kartlegge skredet, snøforholdene, og hendelsesforløpet så langt det var mulig. Rapporten beskriver værforhold i området før ulykken, observasjonene som ble gjort på åstedet og konklusjonene som ble gjort på grunnlag av dette. Rapporten er skrevet av Christian Jaedicke. 2 VURDERINGSGRUNNLAG 2.1 Topografi Nordøstover fra Tronsvangan skjærer det seg inn en bekkedal opp mot Tronfjell. Dalen ligger mellom Gråvala og Sørkletten og har bratte helninger spesielt på øst- og nordsiden. Dalbunnen er flat men dalen ender i svært bratte partier oppover mot fjellet. Derfor går turstien mot Tronfjell oppå kammen på østsiden av dalen. Her det relativt flatt terreng som danner en stor erosjonssone for snø som blir blåst ned i dalen ved østavind. Høydeforskjellen fra kammen ned til dalbunnen er ca. 120 m. Dalen er kjent blant lokalbefolkningen for å være skredutsatt særlig på ettervinteren og blir derfor vanligvis ikke benyttet som skiterreng. Figur 1 viser en oversikt over området rundt Alvdal og Tronfjell. 2.2 Været Dagene for skredet var preget av stille og kaldt vær. Temperaturen i området sank til under -20 C og en svak vind fra øst. Den siste nedbøren før ulykken ble observert i Alvdal natt til søndag den Værobservasjoner fra ulykkesstedet er ikke tilgjengelig. Den nærmeste værstasjon med kontinuerlige observasjoner er i Tysnes ca. 10 km fra Tronfjell. Denne stasjonen er ikke helt representativ for ulykkesstedet spesielt med hensyn til vindretning og styrke. Stasjonen gir likevel et inntrykk av den generelle værsituasjonen i området før skredet gikk. Diagrammene i Figur 2 viser at temperaturen svingte mellom 0 C og -20 C i dagene før ulykken. Vinden blåste opp til 6 m/s samtidig som temperaturen kom opp mot null grader to ganger i perioden. Nedbøren som kom i perioden fra 06/11 08/11 kom hovedsakelig fra sørøst med relativ svak vind og temperaturer litt under 0 C. Totalt kom det 9.5 mm nedbør i perioden 01/11 20/11, noe som alene ikke tyder på naturlig skredfare. De lave lufttemperaturene i deler av perioden og den fortsatt varme bakken kan ha ført til store temperaturgradienter i snødekket. f:\felles\\ doc

5 Rapport nr: 111 Side: 5 Figur 1. Kartutsnitt fra 1:50000 topografisk kart som viser Alvdal og Tronfjell. Ulykkestedet er markert med et rød kryss (X) 2.3 Snøforhold Generelt var det lite snø i området, anslagsvis 5 10 cm på flat mark. Snøoverflaten var tydelig preget av vindtransport med lite snø på eksponerte steder og større ansamlinger i fordypninger, bak steiner og busker. I slakere terreng var ca. 70% av overflaten dekket av snø. f:\felles\\ doc

6 Rapport nr: 111 Side: TYNSET 0 o C m/s mm /10 02/11 04/11 06/11 08/11 10/11 12/11 14/11 16/11 18/11 20/11 22/11 24/11 26/11 28/11 30/11 date Figur 2. Værsituasjon på Tynset (483 moh) i november Figuren viser temperaturen (øverst), vindhastigheten (i midten) og nedbør (nederst). Den blå linjen ( ) viser ulykkesdagen ROEROS degrees /10 02/11 04/11 06/11 08/11 10/11 12/11 14/11 16/11 18/11 20/11 22/11 24/11 26/11 28/11 30/11 time Figur 3. Vindretningen i Røros i perioden Den blå linjen ( ) viser ulykkesdagen. f:\felles\\ doc

7 Rapport nr: 111 Side: 7 Fredag den var det 0 20 cm i området. Mesteparten av snødekket bestod av et veldig svakt lag av begerkrystaller nede ved bakken med tynn men hard smelteskare på overflaten. Snøen som hadde falt etter at skarelaget ble dannet hadde for en stor del blåst vekk og samlet seg i fonner i fordypninger. Snøavlagringene i bekkedalen var preget av vind både parallelt med dalretningen og over kammen på østsiden av dalen. Snøen har blitt transportert fra rygger i dalsiden ned i små renner med 5-10 m bredde. I øvre delen av dalsiden kom det i tillegg snø som la seg i lé for østavinden. I selve skredbanen var snøen preget av et hardt skarelag som hadde dannet seg på tidligere drivsnø i en mildværsperiode der snøen har begynt å smelte. Dette laget var overdekket av et tynt og svakt lag av rim som ble identifisert ved en spadeprøve. Over det var det blitt avlagret drivsnø som dannet et hardt og meget sterkt lag. Mektigheten av dette laget var rundt 60 cm langs bruddkanten. For øvrig var det nærmest bakken store begerkrystaller under hele snødekket. Litt ut til sidene av skredbanen løsnet snøen ved belasting helt ned til bunnen på det svake laget med begerkrystaller. Samme forholdene var også til stede nede i dalbunnen der snøen også hadde løsnet helt ned mot bakken. Det ble ikke observert naturlige skred i området og risikon for naturlige skred ble vurdert å være liten. 3 SKREDFORLØP 3.1 Generelt om snøskredutløsning I de aller fleste tilfellene hvor snøskred har rammet skiløpere og friluftsfolk i fjellet har skiløperen selv vært den direkte utløsende årsaken til skredet. Tallene varierer fra 87% til over 90% [1]. I slike tilfeller skjer utløsningen som regel ved at personer enten beveger seg inn i et område som er ca. 30 grader eller brattere, eller ved at de beveger seg på en slakere flate hvor snøen henger sammen med et brattere heng overfor. I det siste tilfellet forårsakes utløsningen av en kollaps nede i snødekket som forplanter seg til det brattere området hvor skredet løsner. Det er særlig uheldig dersom denne kollapsen i snødekket forplanter seg nedenfra og oppover i en fjellside og fører til at et skred løsner høyere oppe. Utfra erfaringer fra andre ulykkesskred ser det ut til at mange ulykkeskred blir utløst i randområdet til fokksnøansamlinger, dvs. nær overgangen mellom den løse snøen utenfor léhenget og selve fokksnøflaket. Utløsningen av skredet f:\felles\\ doc

8 Rapport nr: 111 Side: 8 Figur 4. Detaljkart fra skredet. Den røde linjen ( ) viser skredets omfang, den blåe stiplede linjen (----) viser skisporet og det blåe kors (X) viser omkomnes posisjon i skredet skjer da ofte i det skiløpere beveger seg inn på den nedre delen eller i trykksonen av fokksnøflaket der flaket støttes. Forutsetningen for at det skal kunne gå flakskred er også at snødekket er lagdelt med et fastere lag som hviler på et svakere lag. Utløsningen skjer da som følge av en kollaps i det svake laget som fører til at kohesjonen mellom overliggende og underliggende lag forsvinner. Et typisk overliggende lag består gjerne av vindtransportert snø (fokksnø). Typiske svake mellomliggende lag kan bestå av nysnø som har falt i rolig vær eller sprøhagl, men også av rim som dannes på snøoverflaten eller kantkornet snø som blir dannet ved omvandling av snøen nede ved bakken. Rimdannelse forutsetter en kald snøoverflate, noe som ofte forekommer ved klarvær og stor utstråling. Den oppbyggende omvandlingen til kantkornet snø og begersnø forutsetter også kaldt vær. Omvandlingen skyldes at det er en temperaturgradient i snøen (temperaturforskjellen i snødekket pr. m snødybde) på minst 10 C/m over flere døgn. f:\felles\\ doc

9 Rapport nr: 111 Side: 9 Figur 5. Oversiktsbilde av skredet. Den røde linjen ( ) viser skredets omfang, den blå stiplede linjen (-- --) viser skisporet og det blåe kryss (X) viser omkomnes posisjon i skredet. (Foto: Marianne Østby, Arbeidets Rett. Bearbeiding: C. Jaedicke, NGI) f:\felles\\ doc

10 Rapport nr: 111 Side: Antatt hendelseforløp Det var ingen vitner til selve ulykken og beskrivelsen av hendelseforløpet er basert på opplysninger fra familie, redningsmannskap og egne observasjoner på ulykkesstedet. Målet med turen var en kort ettermiddagstur for å utnytte det fine været. Skiløperen forlot huset i Alvdal onsdag kl og kjørte bil opp til parkeringsplassen på Tronsvanga. Fra parkeringen tar turen opp mot Sørkletten ca. 60 min. Ut fra observasjonene fra den omkomnes kamerater som fulgte skisporet gikk turen opp på østsiden av bekkedalen og forserte svært bratt terreng. Skiløperen brukte feller på sine ski for å kunne klatre opp de bratte helningene. Kameratene fortalte etterpå at de måtte ta av seg skiene for å komme seg opp helningen der den omkomne gikk. Skisporet fortsatte mot Sørkletten der skiløperen antakeligvis tok av skifellene for å kjøre ned i retning mot bekkedalen. Mulighetene for å komme seg ned til dalbunnen var relativ begrenset pga. lite snø i dalsiden. Skiløperen valgte en renne som hadde noe mere snø og kjørte over selve snøhenget. Her kom han ut i tynn snø og han har snudd eller tatt en sving før å kjøre inn i snøhenget igjen og det var nå skredet mest sannsynligvis ble utløst. Skredet må så ha forplantet 5-6 m oppover fjellsiden. Sporene på stedet der svingen ble foretatt var bevart i snøen. Dalsiden er i gjennomsnitt ca. 37 bratt og i selve løsneområdet var det ca. 39 bratt. Høydeforskjellen mellom dalbunn og bruddkanten er ca. 110 m. Skredbanen blir ca. 180 m lang. Skredet var et tørt flakskred med en øvre bruddkant på 25 m bredde. In en lengde på 5-6 m hadde bruddkanten en høyde på ca. 60 cm. Mesteparten av bruddkanten til venstre side av skredet var ikke mere enn cm høy. Snøprofilet som ble tatt i selve bruddkanten viste et tydelig glideplan på 60 cm dybde. Det svake laget som antas å ha gått til brudd bestod av løs nysnø som lå oppå et hardt skarelag. Dette laget var overlaget av 40 cm fokksnø av stor styrke. Blokkene av dette harde laget blev transportert relativt uoppbrutt helt ned til dalbunnen. Det er mulig at det har skjedd et primærbrudd i laget med begerkrystaller i områdene med veldig lite snø på nordsiden av skredbanen og at ustabiliteten så har forplantet seg videre oppover. Skredavsetningen og den omkomnes posisjon viste tydelig at hele fjellsiden må ha løsnet mer eller mindre samtidig. Det meste av snøen ble avlagret før den omkomne nådde dalbunnen og bare en liten del av skredet ble avlagret over den omkomne. f:\felles\\ doc

11 Rapport nr: 111 Side: 11 Værsituasjonen på ulykkesdagen var preget av klar himmel, lite vind og en lufttemperatur av -20 C. Fonner langs hele østsiden av dalen var en klar indikasjon for snøtransport inn i lésonen bak kammen. Selv to dager etter ulykken kunne det høres drønn i snødekket ved belasting. Dette tyder på at snødekket var ustabilt. 4 REDNINGSAKSJONEN Politiet ble varslet om en savnet person onsdag kl På dette tidspunktet hadde tre kamerater av den omkomne begynt å følge hans skispor for å finne ham. Politiet, Norsk Folkehjelp og Fjellredningstjenesten i Alvdal sammen med en lavinehundekvipasje rykket ut og beveget seg oppover på scooter fra Tronsvangan. Rundt kl ankom et helikopter fra Norsk Luftambulanse og tok opp søket langs skisporet. Det tok bare noen minutter før selve skredet ble lokalisert. Kameratene befant seg da på oppsiden av bekkedalen og ble varslet fra helikopteret om å holde avstand fra de farlige henger. Lokaliseringen av den omkomne var forholdsvis enkel fordi en skistav stakk ut av snøen. Den omkomne ble funnet begravd under 100 cm snø på sørsiden av skredavlagringene. Hans posisjon var liggende delvis på høyre siden og magen med venstre arm fremover og høre arm bøyd bakover. Om det fantes en luftlomme er ikke kjent. Dødsårsaken er ikke kjent. På grunn av snøblokkenes størrelse og tyngde er ytre og indre skader like sannsynlig som kvelning. Fra helikoptret hadde lokalisert skredet til den omkomne var funnet og gravd ut tok det bare 6 min. Totalt tok det 6 timer fra skredet gikk til den omkomne ble funnet. For personer som er helt begravd i skred viser ulykkes - statistikk at bare 10% overlever lengre enn en time. 5 REFERANSER 1. Logan, N., Atkins, D. (1996) The Snowy Torrents. Avalanche Accidentst in the United States Colorado Geological Survey 2. Kristensen, K Håndbok for observatører. Vær-, snø-, og skredobservjoner. Norges Geotekniske Institutt. Upubl. Værdata fra Storm Weather Center (Martin Grønnevet) Kartdata fra Statens Kartverk. f:\felles\\ doc

12 Rapport nr: 111 Side: 12 6 BILAG: Bilde 1 Bilde 2 Figur 1 Figur 2 Figur 3 Figur 4 f:\felles\\ doc

13 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Oppdragsgiver/Client NGI Dokument nr/document No Kontraktsreferanse/ Contract reference Dokumenttittel/Document title Skredulykke på Tronfjell, 20. november 2002 Prosjektleder/Project Manager Christian Jaedicke Utarbeidet av/prepared by Christian Jaedicke Emneord/Keywords Dato/Date 29 november 2002 Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Land, fylke/country, County Hedmark Kommune/Municipality Alvdal Sted/Location Tronfjell Kartblad/Map 1619 III UTM-koordinater/UTM-coordinates 32V Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Kon- Dokument/Document Revisjon 1/Revision 1 Revisjon 2/Revision 2 trollert av/ Reviewed by Kontrolltype/ Type of review Helhetsvurdering/ General Evaluation * Språk/Style Teknisk/Technical - Skjønn/Intelligence - Total/Extensive - Tverrfaglig/ Interdisciplinary Kontrollert/Reviewed Kontrollert/Reviewed Kontrollert/Reviewed Dato/Date Sign. Dato/Date Sign. Dato/Date Sign. Utforming/Layout Slutt/Final Kopiering/Copy quality * Gjennomlesning av hele rapporten og skjønnsmessig vurdering av innhold og presentasjonsform/ On the basis of an overall evaluation of the report, its technical content and form of presentation Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign.

14 Bilde No. 1: Skredavlagringene på dalbunnen. Den omkomne var begravd under 1 m snø på høyre bakre siden av skredet (Foto: Marianne Østby, Arbeidets Rett). f:\felles\\ doc 14

15 Bilde No. 2: Skredbanen med avlagringene. Hjelpemannskapene står ca. 30 m over avlagringene. Bruddkanten kan ses i øvre bildekant. (Foto: Marianne Østby, Arbeidets Rett) f:\felles\\ doc 15

16 SKREDULYKKE PÅ TRONFJELL Oversiktskart Kartdata: Statens kartverk Rapport nr Tegner CJ Kontrollert FS Godkjent Figur nr. 1 Dato f:\felles\\ doc 16

17 TYNSET 10 0 o C m/s mm /10 06/10 11/10 16/10 21/10 26/10 31/10 05/11 10/11 15/11 20/11 25/11 30/11 date SKREDULYKKE PÅ TRONFJELL Temperatur, vindstyrke og nedbør fra Tynset For oktober og november 2002 Datakilde: Storm Weather Center Rapport nr Tegner CJ Kontrollert FS Godkjent Figur nr. 2 Dato f:\felles\\ doc 17

18 Rapport nr SKREDULYKKE PÅ TRONFJELL Snøprofil fra bruddkanten av ulykkesskredet Tegner CJ Kontrollert FS Figur nr. 3 Dato Godkjent f:\felles\\ doc 18

19 SKREDULYKKE PÅ TRONFJELL Klassifikasjon av snø på bakken Rapport nr Tegner CJ Kontrollert FS Godkjent Figur nr. 4 Dato f:\felles\\ doc 19