Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat

2 Praktisk bruk av snøskredvarselet

3 Hvordan få varsom.no som snarvei på mobilen? For Iphone og når du bruker varsom.no nettleseren firefox; trykk på pilen nede i skjermbildet og legg varsom.no som snarvei på hjemskjermen din!

4 Snøskred er komplekse greier! Hvordan kjennes snøen under skiene? Hvordan har vinden tatt i terrenget? Ser jeg noen faretegn? Ferske skred? Drønnelyder? Sprekker? Hvordan påvirker sola snøen? Hvordan har det svake laget fra mandag blitt påvirket av det siste snøfallet? Hvordan skal vi håndtere all denne informasjonen? Er vi flinke nok til å ta til oss/observere all denne informasjonen, og kan vi bruke den til å gjennomføre en trygg og fin tur? Bilde: Solveig osberg

5 Varsel hentet fra Hva sier skredvarselet for der vi skal på tur? Hva er skredfaren? Hva er skredproblemene og hvordan kan jeg unngå det? Hva sier tekstvarselet?

6 Faregraden gjelder for et større område Hva er faregraden? Og hva betyr den? - Faregraden gjelder minimum for et område på 10 x 10 km, aldri for et enkeltheng. Ved faregrad 2 regnes 25 % av hengene gitt som mest skredutsatte (utsatt himmelretning og høyde) innenfor et varslingsområdet som instabile. På faregrad 3 er 50% av hengene instabile. - Og hva betyr en faregrad 2-moderat for meg som skiløper? -Er det fare for naturlig utløste skred? (ja, men skredene vil gjerne ikke nå dalbunnen). - an jeg utløse skred? Burde vi ferdes med avstand når vi beveger oss skredutsatt? (JA!)

7 Hvilke faretegn kjennetegner faregradene?

8 Skiløperutløste skred Skred utløst av en enkelt skiløper i Sogndalsdalen februar Bilde: Linda Hallandvik

9 Naturlig utløste skred Eksempel på naturlig utløst skred. Dette indikere en høyere skredfaregrad!

10 Skytende sprekker Skytende sprekker observert på Olahansfjellet, Jølster. Dette indikere en høyere skredfaregrad! Bilde: Brit Siv Fimland

11 Skredproblemer gitt i varselet: Overflaterim som nå er nedsnødd Vindmønster i snøen Bilde: Markus Landrø

12 Tekstvarselet: Det finnes vedvarende svake lag i snødekket. Vær spesielt forsiktig i overgangen mellom tynt og tykt snødekke. Det ligger mye fokksnø i østlige himmelretninger og andre terrengformasjoner som samler snø. Observasjoner fra Sogndalsdalen viser at fokksnøen har stabilisert seg ytterligere, men ligger oppå et vedvarende svakt lag av begravet overflaterim. Mange steder er fokksnøen så tykk at det er vanskelig å påvirke det svake laget under. Observasjoner forteller om skred utløst av snøskuter, men også om skred fjernutløst av skikjører. Vær spesielt forsiktig der fokksnølaget er tynt, eksempelvis nær rygger og konvekse partier, her er det lettest å løse ut skred!

13 Hva betyr dette? Hva burde vi se etter? Hvordan skal vi håndtere dette?

14 Hvordan påvirker en skiløper det svake laget? En skiløper/snowboarder påvirker ca 1,5 m ned i snødekket. Desto lengre ned det svake laget er begravd, desto vanskeligere å påvirke det. En skilkjører/snowboarder som hopper/faller vil kunne påvirke lengre ned i snødekket enn 1,5 m. De røde strekene på bildet til høyre viser kraften som snowboarderen utøver på snødekket. Han påvirker lettere svakt lag 1, enn svakt lag 2, og hvis han hopper vil han kunne påvirke svakt lag 2 også. Hvis han påvirker svakt lag 2 vil skredet kunne bli enda større enn hvis han kun påvirker svakt lag 1. larer han å påvirke de svake lagene vil disse kunne gå til brudd og et skred vil utløses. Vil det gå bra? Vil kameratene kunne grave han tidsnok ut? ommer han til å treffe trær på vei ned og dermed bli hardt skadet? Svakt lag 1 Svakt lag 2 Bilde: Markus Landrø

15 Terreng på tvers av vindretning; overgang tykt til tynt snødekke Her ser man tydelig hvor det har lagt seg snø (i forsenkningene) og hvor snøen har blåst vekk (ryggene og i skar). I overgangen fra tykt til tynt snødekke, fra rygg til forsenkning, vil det være lettest å påvirke svake lag for her vil det være tynnere snødekke og dermed kortere vei ned til de. De røde pilene indikere vindretning. Bilde: Markus Landrø

16 Ønsket turmål: Frudalshesten med alternative nedfarter. Hva ønsker dere? Trygg tur og god snø! Vi ønsker - en trygg tur - god snø Turplanlegging! Hvor vil vi? Hvilke muligheter har vi? Start Mulige nedfarter Vei opp = ritisk punkt; stopp å vurder Utsnitt hentet fra norgeskart.no

17 for å visualisere bratthet. likk på støttekart i huk av bratthet. Zoom deg inn til ønsket område.

18 Bruker informasjon fra varselet: Skredproblemer hvor på kartet/aktuelle turene har vi skredproblemene gitt i varslet? Skredproblemer hvor på kartet/aktuelle turene har vi disse skredproblemene? Har det blåst i alle høydenivå, er det overflaterim i alle høydedrag? Start Utsnitt hentet fra norgeskart.no

19 Hvor på kartet/aktuelle turene har vi skredproblemene gitt i eksempelvarslet? Vi ønsker en trygg tur og god snø hvilken nedfart kan vi velge? Utsnitt hentet fra norgeskart.no Start De svarte strekene indikerer mest utsatt høyde, de svarte områdene mest utsatt himmelretning

20 Jeg ville valgt å kjøre ned mot Haugabotn. Men det forutsetter at: -ved det første kritiske punktet observerer vi at snøen er hard slik at den bærer oss og vi dermed ikke klarer å påvirke det svake laget - vi kjører disiplinerte i bratte partier; kjører en og en og stopper på trygge steder.

21 Været Hva sier værmeldingen? Vil dette påvirke skredfaren mens vi er på tur? Eller vil vi miste sikten slik at vi ikke klarer å følge ønsket trasé? Les også tekstvarselet!

22 Lokale observasjoner Har det kommet inn ferske observasjoner fra området? Har det nylig blitt observert ferske skred der? an hentes fra men de ferskeste observasjonene sendt inn vil også stå på høyre siden av varselet.

23 art.finn.no for å se terrenget i 3D Og kanskje vi kan hente mer informasjon om terrenget ved å se på det i 3D? Er det brattere elvedaler enn det kartet antyder? Bratte elvedaler kan være skumle terrengfeller.

24 Spørsmålet er: hvilken tur lar seg gjennomføre med denne gruppa under disse forholdene? Skredkortet et smart turplanleggingsverktøy. an bestilles hos

25 an gruppa ferdes disiplinert? Bilde: Markus Landrø Eksempelbilde fra mc2alpin.at kjøre en og en kjøre med avstand stoppe på trygge stoppesteder Eksempelbilde fra mc2alpin.at

26 Har gruppa med sikkerhetsutstyr? Og vet alle hvordan man bruker det?

27 Lær mer på skredskolen på På skredskolen i varsom.no kan du lese mer om bruk og forståelse av varselet. Samt årsak til skred, skredtyper, skredproblemer, hva betyr faregraden og mye mer.

28 Nyttige adresser Varselet: Lokale observasjoner: Vær: (les tekstvarselet!) art: (klikk på topo kart) eller (klikk på papirkart) art i 3D: kart.finn.no likk på 3D Bratthetskart: likk på snøskred og legg på støttekartet bratthet. Mer info om snøskred: