INTERN HØRING - RAPPORT FRA MULIGHETSSTUDIE FOR TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET HØRINGSSVAR FRA DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

Transkript

1 Det kunstfaglige fakultet Arkiv ref.: 2018/1884 Dato: Universitetsdirektøren INTERN HØRING - RAPPORT FRA MULIGHETSSTUDIE FOR TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET HØRINGSSVAR FRA DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET Et kunstog kulturkvartal i Tromsø sentrum Buresund-utvalgets rapport med fokus på utviklingen av et kunstog kulturkvartal i sentrum av Tromsø, mottas med stor entusiasme ved det Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak). Samlokalisering av UiTs kunstfaglige fagmiljø, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO), Studenthuset Driv og Tromsø museum Universitetsmuseet (TMU) gir nye utviklingsperspektiver for byens og landsdelens kunstog kulturliv og vil bidra til ytterligere styrking av forbindelsene til Tromsø kunstforening, Polaria, Framsenteret og Hålogaland Teater, Nordnorsk Kunstmuseum, og andre faglige samarbeidspartnere som visningssteder/gallerier, festivaler og ulike arenaer. Troms fylkeskommune uttalte i brev til Kunstakademiets 10-årsjubileum i 2017 at: Etablering av Kunstakademiet i Tromsø har spilt en viktig rolle i utviklingen av kunst i vår region og bidratt til at Troms i dag har landsdelens fremste fagmiljø innen visuell kunst. Stadig flere unge kunstnere velger å etablere seg i Troms etter avsluttet utdanning, noe som har bidratt til styrking av kunstmiljøet i fylket og i landsdelen (vår uthevning). Troms fylkeskommune har støttet den positive utviklingen bl.a. gjennom utdeling av etableringsstipendet i 2013 og 2014, etableringsatelierordningen for nyutdannede kunstnere på Troms fylkeskultursenter, og samarbeid om residensprogrammer, kurs, seminar og workshops. (Vår utheving) Kunst- og kulturkvartalet vil bidra til å forsterke denne betydningen og ringvirkningene av UiTs kunstneriske virksomhet. Buresund-rapporten legger stor vekt på de muligheter etableringen av det nye museumsbygget i Mack-kvartalet vil innebære og peker på den funksjonen TMU vil få som definerende for byen, regionen, landsdelen og nasjonen. Rapporten peker også på at det er en fordel at TMU og Kunstfak plasseres i samme bykvartal kunstog kulturkvartalet som gir store muligheter for nye samhandlingsarenaer både for TMU og Kunstfak. Rapporten anbefaler at UiT benytter denne muligheten til å utvikle TMU til et utstillingsvindu for hele universitetet Vi deler Buresundutvalgets syn på dette. Forskning viser at samlokalisering har god effekt og vi ønsker å bidra aktivt til en videreutvikling av de perspektivene som rapporten peker ut. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / /postmottak@uit.no / uit.no

2 Forskerforbundets medlemmer (med støtte fra MFO) ved Kunstfak uttrykker (se vedlegg 1) dette slik: «Vi mener det ligger stort potensial og slagkraft i planene om samlokalisering av Tromsø museum, Kunstakademiet og Musikkonservatoriet. Dette gir grunnlag for å se for seg et Nordnorsk svar på Pompidou-senteret i Paris, hvor sentere for kunst, museum og musikkteknologi har internasjonal autoritet nettopp i kraft av å være i samme byrom/space» 1. Samorganisering av TMU og Kunstfak faglige betraktninger Etter å ha gjort faglige vurderinger knyttet til mulig samorganisering mellom TMU og Kunstfak kommer Buresund-utvalget til samme konklusjon som Butenschøn-utvalgets rapport av 27. oktober Utvalget uttaler at det ikke kan se at TMU og Kunstfak har overlappende forsknings- og utdanningsaktivitet. Når det gjelder fellesnevner mellom TMU og Kunstfak uttaler utvalget: En fellesnevner er blant annet at aktivitetene ved TMU og Kunstfak i hovedsak manifesteres i publikumsrettede aktiviteter som utstillinger, konserter, forestillinger og lignende. Utvalget er av den klare oppfatning at det er helt nødvendig for universitetet å legge til rette for større grad av erfaringsutveksling, kunnskapsdeling og samhandling i tilknytning til den publikumsrettede virksomheten både Kunstfak og TMU bedriver, særlig med tanke på å ta plass i det nye kulturkvartalet. Kunstfak deler denne oppfatningen. Utvalget argumenterer godt for at samlokalisering innenfor et kunstog kulturkvartal alene gir gode mekanismer og muligheter for å overskride den type begrensinger som ligger innbakt i dagens organisasjonstenkning. Samorganisering av Kunstfak og HSL - faglige betraktninger Buresund-utvalget velger å presisere at det har «sett seg nødt til også å forholde seg til begge alternativer som er presentert for Kunstfaks fremtidige organisering; Samorganisering med TMU eller samorganisering med HSL-fakultetet». Vi leser rapportens anbefalinger i lys av denne begrensingen og at det er med disse to alternativene som utgangspunkt, at Buresund-utvalget velger å anbefale en sammenslåing med Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) framfor TMU. Derfor legger også utvalget stor vekt på at en «( ) slik organisering forutsetter at kunstfagene synliggjøres i navnet for det nye fakultetet, at dagens kunstakademi og musikkonservatorium får et synlig navn i tilknytning til lokaliseringen i kulturkvartalet, samt at det vurderes å opprettes tverrfaglig(e) kunstutdanninger innenfor humanioraområdet med spesielt fokus på det arktiske. Utvalget anser det som kritisk at disse forutsetningene innfris for å oppnå utvalgets visjon om en styrking av kunstfagene. Dersom disse forutsetningene ikke kan imøtekommes ønsker deler av utvalget å anbefale en alternativ organisering. ( ) Dette alternativet er i rapporten formulert slik: «Gitt at utvalgets forutsetninger for en samorganisering av Kunstfak og HSL ikke imøtekommes, anbefales en samorganisering med TMU. Gjennom en slik organisering vil man kunne sikre at de potensielle samhandlingsarenaer som er beskrevet over kan ivaretas. Publikumsrelatert produksjon, bruk av arkivmateriale, faktabasert og bevisrelatert informasjon er også relevante fellesnevnere som kan utforskes og utvikles ytterligere. Videre vil en samorganisering av Kunstfak og TMU både i norsk og internasjonal sammenheng 1 Internt høringsinnspill fra Forskerforbundet til Buresund-utvalgets rapport se vedlegg 1 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 fremstå som en ny og spennende konstellasjon. UiT er kjent for å tråkke opp nye landskap og vil med en slik konstellasjon kunne skape både stor oppmerksomhet og interesse.» Vi merker oss at Buresund-utvalget i sin avsluttende kommentar uttaler at «Utvalget mener UiT per i dag mangler en visjon for hva universitetsmuseet er og kan være, og også for hva de utøvende kunstfagene er og kan være.» Etter vår oppfatning har denne mangelen på faglige visjoner for kunstfagene hele tiden vært karakteristisk for diskusjonen om kunstfagenes organisatoriske plassering ved UiT. De utøvende og skapende kunstfagene dreier seg ikke om det estetiske fagfeltet som ofte knyttes til lærerutdanningene og metodefag jfr. det en finner i UiTs egne lærerutdanninger eller i ulike estetisk studier som for eksempel masterstudier i estetiske fag. Det er videre nødvendig å presisere at fagfeltet heller ikke dreier seg om de kunstvitenskapelige fagfelt i humaniora som musikkvitenskap, kunsthistorie og litteraturvitenskap. Dersom man oppfatter Buresund-utvalgets argumentasjon for hvordan kunstfagene skal ivaretas om de legges inn i HSL som et argument for en samorganisering av Kunstfak og HSL, trekkes Buresund-utvalgets anbefalinger for langt samtidig som UiT velger «å sperre kunstfagene inne» i et fakultet som baserer seg på en vitenforståelse som ikke er komplementær med kunstfagenes. Her bør UiT lære av UiB og UiS som etter mange års erfaringer har gått bort fra den organiseringen fordi den ikke tjener verken kunstfagene eller humaniora uttrykt slik fra det Humanistisk fakultet ved UiS i forbindelse med organisasjonsdiskusjonen ved dette universitetet: Slik sett er IMD (dvs. Institutt for Musikk og Dans) ingen tradisjonell akademisk organisasjon. Virksomheten er såpass forskjellig fra resten av fakultetet at det også gir mening og vil redusere kompleksitet om de er en egen enhet. De skapende og utøvende kunstfagene er fundert på et selvstendig akademisk grunnlag det er den skapende og utøvende kunsten det er tale om. Det ekskluderer selvsagt ikke faglige forbindelser til alle andre fagområder. Likevel må det understrekes at det i svært liten grad hvis noen, eksiterer sammenfall i innhold, læringsmål, arbeidskrav og vurderingsmåter i studieprogrammer innenfor estetiske fag, kunstvitenskapelige fag og skapende og utøvende kunstfag. Kunsten og de utøvende og skapende kunstfagene er et akademisk eklektisk fagområde. Slik vi leser Buresund-utvalgets flertalls- og mindretallsanbefaling når det gjelder Kunstfaks framtidige organisatoriske plassering, ønsker utvalget å gi uttrykk for to forhold: at det er svært viktig at UiTs ledelse inkl. universitetsstyret evner å formulere tydelige visjoner for og forventninger til det kunstfaglige fagmiljøet ved UiT. at utvalget under de gitte begrensninger jfr. utvalgets mandat - viser hvordan det kan gjøres innenfor de faglige rammer en samorganisering med HSL gir. Vi velger derfor å se Buresund-utvalgets betraktninger som sammenfallende med Butenschønutvalgets når dette i sin rapport uttaler at «(e)t ønske om en reduksjon av antall fakulteter ved universitetet gir ikke i seg selv tilstrekkelig trygghet for at en slik beslutning er faglig sett klok, verken for Kunstfak eller for UiT som helhet.» Vi finner ingen gode faglige argumenter for en samorganisering av Kunstfak og HSL. Ved å samorganisere Kunstfak og HSL velger UiT en annen vei enn den, andre institusjoner i Norge har valgt 2. Å organisatorisk plassere kunstfagene på HSL eller et annet fakultet for den saks skyld, vil bety helt utjenlige organisatoriske skranker for faglig utvikling og vekst. 2 Unntak pr er NTNU som fra 1996 har hatt utøvende musikk i fakultet for Hum-fak, mens øvrige kunstfag er plassert i eget fakultet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Betraktninger knyttet til administrativ effektivitet Universitetsdirektøren har i tidligere saksutredninger til styret poengtert at det ikke bare er faglige spørsmål i en snever forstand som skal vektlegges i organisasjonsprosessen. Det har vært argumentert for at færre og jevnstore fakulteter (smal modell) gjør det enklere å organisere administrative støttetjenester på en mer helhetlig og standardisert måte. Selv om universitetsstyrets vedtak av 29. juni 2017 ikke tilla dette avgjørende vekt, synes dette fremdeles å være sentrale argumenter i spørsmålet om organisering av kunstfagene. Vi finner det derfor rett å knytte noen kommentarer til administrativ effektivitet. I det pågående ADM2020-arbeidet ved UiT benyttes benchmarking for å dimensjonere de administrative fellestjenestene som er besluttet igangsatt 3. Ved å bruke samme metodikk kan vi undersøke andre institusjoners erfaringer knyttet til å samle utøvende kunstfag i egne institutter i «blandete fakulteter». NTNU har samlet samtidskunstutdanningen, design og arkitektur i Fakultet for arkitektur og design, mens de utøvende musikkfagene fra opprettelsen i 1996 har vært plassert på Det humanistiske fakultet (Humfak), som Institutt for musikk. De senere år har både UiB (2016) og UIS (2015) samlet kunstfagene i egne fakultet, men henter vi tall fra tidligere år da de hadde sine utøvende musikkutdanninger plassert i andre enheter, har vi tre institusjoner vi kan sammenligne oss med. Tall fra Database for høyere utdanning viser følgende prosentvise andeler administrative ansatte av undervisnings- og forskerstillinger ved disse fire institusjonene: Årstall Institusjon - enhet 4 % administrativt ansatte/uff 2017 NTNU, Humfak -Institutt for musikk % 2016 UiB, Humfak Institutt for musikk, Griegakademiet % 2015 UiS, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Institutt % for musikk og dans 2017 UiT, Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet 7,17 (11,4) % Andel administrativt ansatte er hele 17,40 ved Institutt for musikk, NTNU og bare 7,17 ved Musikkonservatoriet, UiT 5. Forøvrig viser også tallene over at de utøvende musikkutdanningene i egne institutter i Humanistiske fakulteter ved UiB og UiS, krevde en langt høyere administrativ bemanning enn Musikkonservatoriet ved UiT krever. Det er videre interessant at Institutt for musikk også er det instituttet ved NTNUs Humfak som ligger absolutt høyest i andeler administrativt ansatte av alle instituttene på det aktuelle fakultetet (Kilde; DBH). Tallene gjenspeiler det faktum at administrative tjenester knyttet til utøvende kunstfag er av en karakter som ikke kan organiseres over samme mal som mye av den øvrige administrasjonen i UiTs kjernevirksomhet. De utøvende kunstfagene får av den grunn i mindre grad utbytte av felles administrative ressurser som eksisterer i fakulteter med andre fagområder. Konsekvensen blir tvert imot «stordriftsulempe» for mindretallet. Med det pågående arbeidet med å opprette administrative fellestjenester ved UiT er dessuten argumentasjon knyttet til like store enheter som nødvendig grunnlag for administrativ effektivitet, generelt av mindre aktualitet. Oppsummeringsvis vil vi altså konkludere med at det verken foreligger faglige eller administrative argumenter for at Kunstfagene skal opphøre som selvstendig enhet. 3 Alternativt realdimensjonering der tall ikke finnes 4 Enhetene er sammenlignbare mht. størrelse 5 Korrigert for to stillinger som er plassert i feil kategori (produsent og lydtekniker som er tekniske støttestillinger). Uten korrigering blir andel 11,4 ved MK. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Framtida for kunstfagene på UiT Da lovgiver endret universitets og høgskoleloven (UHL) i 1995 og sidestilte kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning og erfaringskunnskap, var det en anerkjennelse av at kunstnerisk utøvelse er et selvstendig område for viten, læring, kunnskaper og kyndighet. Loven fastslår altså at kunstnerisk utviklingsarbeid er en av hovedoppgavene for kunstutdanning innen universitetsog høgskolesektoren, og at kunstnerisk utviklingsarbeid er en faglig forutsetning for kunstutdanning på høyere nivå, slik andre former for forskning er det for andre fagområder. Etter fusjonen med Høgskolen i Tromsø i 2009 endret UiT karakter som universitetsorganisasjon. I tillegg til disiplinfagene økte betydningen av profesjonsfagene og UiT fikk et helt nytt vitenområde; de utøvende og skapende kunstfagene. UiT som breddeuniversitet har derfor siden 2009 hatt kjernevirksomhet som favner om tre viktige vitenkategorier: disiplinfag, profesjonsfag og de skapende og utøvende kunstfagene. Det er lett å glemme den siste kategorien siden Kunstfagene har en forholdsvis «kort fartstid» i akademia. Å ha de utøvende og skapende kunstfagene i sin fagportefølje forutsetter at institusjonen legger til rette for at kunstfaglig utdanning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid får gode vilkår som eget vitenområde. Det har UiT hittil gjort gjennom å ha et eget kunstfaglig fakultet. Om UiT skal ta breddeperspektivet på alvor må det komme til uttrykk i måten universitetet er satt sammen og arbeider på. I universitetsstyrets møte kommer flere av styremedlemmene inn på at kunstfagene bør kunne finne mange relevante samarbeidspartnere på UiT ikke bare på HSL. Dette er vi helt enige i. Store samfunnsendringer aktualiserer alltid viktigheten av og behovet for kunstfag. Kunstnerisk praksis utvikler evne til erkjennelse og bevissthet, skaper forståelse for samfunnsendringers konsekvenser for menneskers livsbetingelser. Kunsten og kunstpedagogikken bidrar til utvikling av mestrings- og læringsevne og samfunnets evne til fornying. Kunst er også en viktig del av samfunnets immaterielle infrastruktur, blant annet fordi kunstneriske opplevelser og erfaringer bidrar til dialog, debatt og nye innsikter. Slik vi oppfatter drøftingene i universitetsstyret møte er det stor usikkerhet knyttet til hva som vil være den mest framtidsrettede organisatoriske løsningen for kunstfagene. Vi oppfatter det som svært positivt at universitetsledelsen og universitetsstyret i diskusjonen nå leter etter en løsning som ivaretar fagområdets autonomi. Universitetsstyrets medlemmer uttrykker i møtet store forventninger til høringsrunden og spesielt til fagmiljøenes synspunkter. Ansatte og studenter ved Kunstfak er blitt invitert til å komme med uttalelser til Buresund-utvalgets rapport. Disse høringsinnspillene fremgår av vedlegg 1. Kort oppsummert er tilbakemeldingene at: 1. Ingen av uttalelsene ser faglige fordeler ved å flytte Kunstfagene inn i HSL tvert imot. Fra fagmiljøet kommer det et tydelig råd om at fakultetet bør fortsette som eget fakultet eller bli en annen alternativ selvstendig organisatorisk enhet. 2. Samtidig uttrykker det store flertall stor interesse for og optimisme knyttet til de muligheter som en samlokalisering av TMU og kunstfagene i Mack-kvartalet vil kunne gi. Det uttrykkes en vilje til å bidra til at UiT og Tromsø får et vitalt kunstfaglig kraftsenter i kulturkvartalet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 Anbefalinger fra Det kunstfaglige fakultet: Vi anbefaler at 1. UiT følger opp Buresund-utvalgets tilrådning og velger en strategisk tilnærming til det mulighetsrommet samlokalisering i Mackkvartalet byr på og i samarbeid med Tromsø kommune utarbeider en visjon for sin deltakelse i etableringen av et fremtidsrettet kunstog kulturkvartal. 2. Hvis universitetsstyret ikke vil opprettholde Kunstfak som eget fakultet, anbefaler vi at kunstfagene blir organisert som en egen enhet - et Akademi for kunstfag med dagens to institutter som i tråd med Buresund-utvalgets anbefalinger for TMU sammen med TMU får reformulert sine mandater til å omfatte alle fagmiljøer på UiT. Akademi for kunstfag kan i tillegg til kjerneoppgavene innen kunstfaglig utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU), for eksempel få to ytterligere oppdrag: et tverrfakultært oppdrag knyttet til arbeide med innovasjon, kreativitet og formidling i bred forstand i samarbeid med andre fagmiljøer ved UiT strategisk utvikling av et kunstog kulturkvartal i samarbeid med TMU Alle ansatte, fakultetsstyret og fakultetsledelsen ved Kunstfak vil legge krefter og entusiasme inn den videre utviklingen av et slikt oppdrag. Det vil bli opplevd som en stor tillitserklæring og et uttrykk for at UiT stoler på sine egne krefter, evner å tenke nytt og visjonært, og tar på alvor sin oppgave som breddeuniversitet. Vennlig hilsen Kjell Magne Mælen Dekan Anne Aagaard Fakultetsdirektør Vedlegg 1: - Høringsuttalelse fra ansatte ved Samtidskunstutdanningen Arne Skaug Olsen, Hanna Horsberg Hansen, Hanne Hammer Stien og Markus Degerman - Høringsuttalelse fra Forskerforbundet, Kunstfak - Høringsuttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Kunstfak Brevet er elektronisk godkjent og trenger ikke underskrift. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6