Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Oppfølging av mulighetsstudie for Tromsø museum - universitetsmuseet

Transkript

1 Universitetsledelsen Arkivref: 2018/1884/JSE001 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Oppfølging av mulighetsstudie for Tromsø museum - universitetsmuseet Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret slutter seg til universitetsdirektørens forslag for utvikling av fremtidens universitetsmuseum 2. Tromsø museum universitetsmuseet skifter senest ved innflytting i nytt museumsbygg navn til Norges arktiske universitetsmuseum 3. Universitetsdirektøren bes om å utforme en tiltaksplan for å sikre systematisk samarbeid og samhandling mellom overlappende fagmiljø på TMU og fakultetene. 4. Universitetsstyret slutter seg til universitetsdirektørens forslag for utvikling av kunstfagene ved UiT slik dette er redegjort for i saksfremlegget. 5. Universitetsdirektøren bes om å arbeide videre med å avklare mulighetene for en flytting av dagens musikkonservatorium til et fremtidig kulturkvartal i sentrum av Tromsø 6. HSL-fakultetet skifter fra navn til Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap, lærerutdanning og kunstfag 7. Dagens Kunstfak organiseres fra som en enhet på nivå 3 under navnet Akademi for kunst og musikk Bakgrunn Styret ved UiT Norges arktiske universitet vedtok i 2015 en omfattende prosess for å undersøke om universitetet er optimalt organisert. I løpet av organisasjonsgjennomgangen har styret bestilt en rekke utredninger, og det er fattet flere vedtak som legger føringer på hva som skal vektlegges i prosessen. 29.juni 2017 fattet universitetsstyret endelig vedtak om ny fakultetsstruktur. I høringsinnspillene til den saken fremmet Tromsø museum universitetsmuseet (TMU) og Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) et forslag om å vurdere en sammenslåing mellom disse to enhetene. Styret anså dette alternativet som ikke tilstrekkelig utredet og fattet derfor følgende Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 vedtak: «[...] Det kunstfaglige fakultet skal fra ikke være en enhet på nivå 2. Den nærmere organisatoriske plasseringen av dagens Kunstfak. avgjøres av styret høsten 2017 basert på en egen utredning der sammenslåing med TMU og HSL-fakultetet vurderes som alternativene.[...]» I forlengelsen av dette ble det høsten 2017 satt ned et utvalg ledet av arkitekt Peter Butenschøn, med interne medlemmer fra de to fakultetene og universitetsmuseet. Butenschøn-utvalget klarte ikke å identifisere klare fordeler ved noen av alternativene, men konkluderte likevel med at en sammenslåing med HSL ville gi færre ulemper enn en sammenslåing med TMU. Universitetsstyret behandlet saken og fattet følgende vedtak: 1. «Det skal oppnevnes et utvalg som får i oppdrag å foreta en mulighetsstudie av Tromsø Museums funksjon og plass ved UiT Norges arktiske universitet. 2. Utvalget skal som ledd i sitt arbeid vurdere mulighetene for en nærmere samordning og samorganisering av virksomhetene ved TMU og Det kunstfaglige fakultet. [...]» På bakgrunn av universitetsstyrets vedtak oppnevnte rektor et eksternt utvalg ledet av teatersjef Inger Buresund. Utvalget fikk i oppdrag å gjøre en videre utredning av de faglige og strategiske mulighetene som kan ligge i en nærmere integrasjon av fagmiljøer og virksomhet ved dagens Kunstfak og TMU. Mulighetsstudien skulle også utrede universitetsmuseets plass og funksjon ved UiT, særlig med tanke på et nytt museumsbygg i sentrum med nærhet til Kunstakademiet, Hålogaland teater, det planlagte Klangens hus (med Musikkonservatoriet), Polaria, Tromsø Kunstforening, forskningsinstitusjonen Framsenteret og Nordnorsk Kunstmuseum. Buresundutvalgets rapport ble oversendt universitetsdirektøren UiT 2. mai Rapporten har vært på høring i organisasjonen, samt hos Tromsø kommune, og innsendte høringssvar er vedlagt saken. Universitetsdirektøren vil i dette saksfremlegget gjennomgå de ulike forslagene i rapporten. Saksfremlegget har tre deler som omhandler 1) Fremtidens universitetsmuseum, 2) Samhandling mellom overlappende fagmiljø ved TMU og UiT for øvrig og 3) Organisering av kunstfagene ved UiT. Høringsinnspill og universitetsdirektørens vurderinger vil fremkomme under hver enkelt del. 1. Fremtidens universitetsmuseum Utvalget har sett det som avgjørende at universitetsmuseet i framtiden er en sentral formidlingsarena for hele bredden ved UiT, og bidragsytende til å styrke det arktiske fokuset ved universitetet og i Tromsø. Utvalget anbefaler også i den forbindelse at universitetsmuseets navn endres til Det arktiske universitetsmuseum for å framheve tilknytningen ytterligere til universitetet og regionen. Dernest har utvalget ønsket å løfte fram viktigheten av det nye kulturkvartalet i sentrum. Dette vil være sentral del av byutviklingen for Tromsø kommune, og kunne bli et sentrum for skapende kultur- og kunstvirksomhet som skal prege hele landsdelen. Utvalget framhever at både TMU og Kunstfak vil være en viktig part i dette, uavhengig av organisatorisk tilhørighet. Utvalget kommer med følgende anbefalinger når det gjelder det nye bygget til museet, navneskifte, formidlingsoppdraget, samt tilknytningen til det nye kulturkvartalet i sentrum: Utvalget anbefaler ledelsen ved UiT å sikre at prosessen for nytt museumsbygg ivaretas på en slik måte at visjonen for og samfunnsrollen til det nye museet kan møtes 1 Rapporten kan leses her: U.pdf UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Utvalget anbefaler ledelsen å be om arkitektkonkurranse for å optimalisere potensialet til bygget og måloppnåelsen for UiT og Tromsø kommune Utvalget anbefaler at TMU endrer navn til Norges arktiske universitetsmuseum Museet må gis et tydelig mandat knyttet til formidlingsoppdraget, og det må avsettes ressurser som sikrer at dette mandatet kan oppfylles Det bør vurderes å synliggjøre formidlingsområdet gjennom at en av prorektorene får dette i sin portefølje Det anbefales å avsette strategiske midler til utvalgte formidlingsprosjekter ved UiT generelt og TMU spesielt Det strategiske arbeidet knyttet til formidling bør styrkes gjennom å sikre samhandling og synlighet av relevante aktører (for eksempel et strategisk formidlingsutvalg), og museet bør være en sentral del av dette Det bør vurderes å avsette relativt stort område i det nye bygget til å ha skiftende utstillinger fra alle fagmiljø ved UiT Mulighetene for åpne/tilgjengelige magasin må vurderes som en sentral mulighet for å styrke tilgjengeligheten av den arktiske natur- og kulturarv, både i formidlings- og undervisningsøyemed Peer review-utstillinger bør utredes Det bør vurderes å etablere et forum for de aktører som utgjør sammensetningen av kulturkvartalet Det bør legges til rette for samhandlingsprosjekter som skal komme både institusjonene og Tromsøs befolkning til gode Tromsø kommune bør ha en aktiv del og rolle i etableringen og utviklingen at et slik kulturkvartal Høringsinnspill og vurderinger Universitetsdirektøren mener at rapporten fra utvalget på en god måte synliggjør mye av det potensialet som ligger i et nytt museumsbygg og i en revitalisering av museets oppdrag. Universitetsdirektøren ønsker i den sammenheng å fremheve følgende avsnitt fra utvalgets rapport: "Det nye universitetsmuseet bør, både som samfunnsaktør og byggverk, være definerende for regionen, landsdelen og nasjonen i lang tid fremover. Det må planlegges for et publikum som i større grad enn tidligere forventer mer medvirkning og deltakelse, samt et samfunn som stadig endres og påvirkes av ulike medier, teknologi og globalisering. Universitetsmuseet må i dette bildet ta plass som kunnskapsformidler, samfunnsaktør og arena for debatt og dialog. Museet må utvikle sin rolle som både inkluderende og demokratiserende, og samtidig kunne påta seg enda flere roller enn i dag. Dette legger store føringer for fleksible og strategiske løsninger, både bygningsmessig og organisatorisk". Universitetsdirektøren støtter en slik visjon for museet, og ser det som avgjørende at det både strategisk, organisatorisk og bygningsmessig legges til rette for at en slik visjon kan utvikles videre og realiseres. Samtidig som dette legger føringer for at museet skal ta et større ansvar for hele universitetet, forutsetter det også at UiT må ta et større ansvar for museet. Det bør bl.a. synliggjøres i strategien hvilke overordnede mål universitetet har for museets virksomhet i årene framover. Universitetsdirektøren vil komme tilbake med en sak med revideringer i strategien i henhold til punktene over. De aller fleste høringsinstansene mener at utvalgets vurderinger av universitetsmuseets fremtid og funksjon ved UiT er både grundige og interessante, og mange av utvalgets forslag får bred tilslutning i høringsrunden. Universitetsdirektøren merker seg spesielt at det er tilnærmet unison UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 oppslutning om å forsterke TMU som en formidlingsarena for hele UiT og vil i utgangspunktet anbefale de forslagene utvalget har kommet med i forlengelsen av dette. Museet skal være en arena for kontakt med publikum gjennom hele bredden av UiT. Formidlingsaktivitetene ved TMU skal i så måte være både mer omfattende og mer innovative enn idag. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om TMUs formidling skal gjenspeile bredden i UiTs fagmiljø skal naturligvis ikke all forskningsformidling skje med TMU som arena. Universitetsdirektøren vil med bakgrunn i utvalgets anbefalinger, samt tidligere diskusjoner i styret, anbefale at etableres et strategisk formidlingsutvalg ved UiT. Mandat for utvalget kan utformes med bakgrunn i de anbefalinger som er gitt i rapporten, og de diskusjoner styret allerede har knyttet til saken. Universitetsdirektøren mener derimot at det vil være uheldig å endre mandatet til valgte prorektorer midt i en valgperiode, og vil heller tilrå at forslaget om en egen prorektor for formidling tas opp igjen før nytt valg gjennomføres ved UiT. Universitetsdirektøren er videre enig i at å styrke TMU som en felles formidlingsarena ved UiT vil kreve større ressursinnsats og økt tildeling av strategiske midler. Dette kan enklest oppnås ved at enhetene og styret sørger for å gjøre en dreining i prioriteringene for bruk av midler fra UiTs strategiske fond. I henhold til retningslinjene for fondet skal midlene «fordeles med 1/5 til vitenskapelig utstyr og 4/5 til undervisnings-, forsknings- og formidlingsaktivitet». Fordelingen i styret er basert på en prosess hvor enhetene selv har mulighet til å spille inn forslag til tiltak som skal finansieres. Så langt har det i svært liten grad blitt spilt inn formidlingsrettede tiltak. Ser man bort fra midler avsatt til UiTs 50-årsjubileum ble det i 2018 satt av kun 0,55 MNOK av en total ramme på 119,219 MNOK til formidlingsaktiviteter. Det er nærliggende å foreslå at et nytt strategisk formidlingsutvalg får i oppgave å vurdere og komme med tilrådinger til forslag om strategiske formidlingstiltak i samband med den årlige budsjettfordelingen på tilsvarende måte som de to andre strategiske utvalgene gjør for utdanning og forskning i dag. Flere av høringsuttalelsene fremhever at et økt fokus på formidling ikke må gå på bekostning av museets arbeid knyttet til forvaltning og bevaring. Universitetsdirektøren vil understreke at dette fortsatt skal være en helt sentral del av museets virksomhet, og viser i den forbindelse til at TMU selv anser at en utvikling av den overordnede visjonen for museet også innebærer en utvikling og fornyelse av den eksisterende forskningsbaserte innsamling, samlingsforvaltning og formidling innen natur- og kulturhistorie. Museet skal fortsette å samle, bevare og forske på disse feltene, og gjøre dette på en nyskapende måte. I tilleggg til de museumsfunksjonene som Buresund utvalget og TMU selv fremhever i sitt høringsinnspill vil universitetsdirektøren føye til at Norges ratifisering av UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven gjør at vern av denne delen av kulturarven også er blitt en del av museenes samfunnsoppdrag. Det er i høringssvarene delte meninger om forslaget til nytt navn for museet. Flere enheter støtter et navneskifte, mens andre mener det ikke er ønskelig, bl.a. fordi Tromsø museum er en veletablert merkevare. Museet selv anser Norges arktiske universitetsmuseum som et interessant innspill til navnebytte, og mener at dette ligger tett opp mot både UiTs navn og profil. Navnet gjenspeiler også museets arbeidsfelt innen forskning, formidling og samlingsarbeid. Universitetsdirektøren er enig i denne vurderingen og foreslår at Norges arktiske universitetsmuseum erstatter dagens navn, Tromsø museum universitetsmuseet. Navneendringen bør senest skje ved innflytting i det nye museumsbygget i sentrum. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Utvalget har hatt stort fokus på det nye museumsbygget, og nødvendigheten av at et nytt bygg møter de muligheter og utfordringer som ligger i museets framtidige oppdrag. Universitetsledelsen er i likhet med utvalget opptatt av at det nye museumsbygget skal forene funksjonalitet med et spennende arkitektonisk uttrykk. Det konkrete spørsmålet om internasjonal arkitektkonkurranse er siden utvalget leverte sin rapport blitt besvart av så vel byggherren (Statsbygg) som UiTs eierdepartement ved statsråden. Den konkurranseformen som er valgt innebærer at Statsbygg skal gjennomføre en såkalt plan- og designprosess for nye Tromsø Museum. I alt 10 prosjekteringsgrupper har levert inn forslag i prosessen. Den prosjekteringsgruppen som får oppdraget med å utforme det nye museet, må lage en mulighetsstudie som skal illustrere alternative løsninger for bl.a. planløsning, arealbruk og byrom. Universitetsdirektøren er enig med utvalget og flere av høringsinstansene i at en samlokalisering av dagens Kunstfak og TMU i det som blir en bydel preget av kunst, kultur og kunnskapsinstitusjoner gir store muligheter for samhandling både internt på UiT og i relasjon til andre aktører. Mange sentrale bygg og institusjoner er allerede på plass i dette byområdet eller vil med sikkerhet komme til i løpet av noen år (Hålogaland teater, Polaria, Kunstakademiet, Kunstforeningen og det nye museet). Planene for Mack Øst med en stor musikksal, lokaler for Nordnorsk symfoniorkester og UiTs musikkonservatorium er fortsatt på et skissestadium, men sammen med Troms fylkeskommune, Tromsø kommune, Hålogaland teater og Eiendomsspar er UiT i ferd med å utforme et felles innspill til Kulturdepartementet som sitter med nøkkelen til finansiering av musikksalen (som i flere henseender vil være den mest avgjørende brikken å få på plass for utviklingen av denne delen av kvartalet). Spesielt hvis dette fører frem vil det være naturlig å etablere et mer permanent forum for diskusjon rundt den videre utviklingen av bydelen. Universitetsdirektøren vil samtidig understreke at de økonomiske kostnadene for UiT ved en eventuell flytting av musikkonservatoriet til sentrum ikke er beregnet eller realitetsbehandlet. Styret vil kunne få en nærmere orientering om dette når planene for kvartalet er nærmere avklart. 2. Samhandling mellom overlappende fagmiljø ved TMU og UiT for øvrig TMU har i dag en faggruppesammensetning som er relativt lik den som finnes ved de øvrige universitetsmuseene i Norge. TMU har ansvar for både natur- og kulturhistoriske samlinger, samt tilgjengeliggjøring, forskning og formidling tilknyttet disse. Utvalget har i rapporten fremhevet at TMU har relativt små forskergrupper innen sine spesifikke ansvarsområder, men har en betydelig forskningsaktivitet (blant annet vist gjennom publikasjonspoeng for 2017) og at flere fagmiljø er svært konkurransedyktige når det gjelder tildelinger fra forskningsrådet. Dette indikerer at TMU har faggrupper av faglig kvalitet og relevans. Utvalget viser i rapporten til at det finnes overlapp innen blant annet biologi-, arkeologi-, geologi-,polarhistorie og miljø som arbeider med samisk kulturvitenskap. Som ledd i sin utredning gjennomførte utvalget en undersøkelse blant samtlige fakultet ved UiT for å avdekke grad av samarbeid med TMU. Svarene viste at det foregår mye samarbeid både innenfor formidling, forskning og til noen grad utdanning, men at dette i liten grad er systematisert. Når det gjelder organisatoriske sammenslåinger av overlappende fagmiljø ønsker ikke utvalget å komme med slike anbefalinger, men understreker at dette bør sees nærmere på av en intern gruppe når det overordnede mandatet for det nye museet er landet. Utvalget mener at arbeidet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 med å bygge det nye universitetsmuseet per nå er viktigere enn en vurdering av sammenslåing av fagmiljø. Angående undervisningsaktivitet ser utvalget det som helt nødvendig at museet i større grad enn i dag benyttes i undervisnings- og praksisøyemed. Kartleggingen utvalget har utført viser at dette forekommer fra tid til annen, men ikke i en systematisk form. Samarbeidet blir derfor både adhocog individbasert. Utvalget har følgende anbefalinger: Samarbeidet mellom fagmiljø om formidling og forsking bør systematiseres Museet bør ta en mer aktiv rolle i ulike utdanningsstrategiske prosjekt og utvalg Utrede mer systematiske ordninger for at museet i større grad kan fungere som praksisog undervisningsarena for studenter Utdanningssamarbeidet bør styrkes mellom direkte overlappende fagmiljø Det bør vurderes om det kan være behov for nye tverrfaglige studietilbud innenfor noen av områdene nevnt over der museet også er sterkt bidragsytende Høringsinnspill og vurderinger Av høringsuttalelsene er det i hovedsak bare HSL og TMU som gir noen tilbakemeldinger angående samordning og samorganiseering av overlappende fagmiljø. De to enhetene legger begge vekt på at et slikt samarbeid både kan styrkes og systematiseres uten at det gjøres endringer i organisasjonsstrukturen. Som universitetsmuseum anser TMU det som vesentlig å ha egen forskning som skjer i tett relasjon til de vitenskapelige samlingene, og å tilrettelegge for at andre forskere skal kunne bruke samlingene. TMU ønsker samtidig en tettere samhandling med relevante fagmiljø ved de andre fakultetene. HSL på sin side trekker fram at rapporten på en god måte synliggjøre at økt satsing på formidling og et styrket samarbeid med fakultetene og fagmiljøene vil styrke UiT som helhet. Både TMU og HSL støtter utvalgets vurdering av at det ikke er behov for organisasjonsendringer i form av sammenslåinger mellom fagmiljø. Selv om det allerede finnes samarbeid mellom flere av fagmiljøene som har overlappende fagområder, mener universitetsdirektøren at det er behov for å både forsterke og systematisere dette samarbeidet. Universitetsdirektøren ønsker verken å utelukke eller å anbefale samorganisering på det grunnlaget som er presentert i rapporten og høringsuttalelsene. Universitetsdirektøren anbefaler heller at dette følges opp av universitetsledelsen i dialog med de berørte fagmiljøene det gjelder, og at det blir utarbeidet en tiltaksliste med anbefalinger for hvordan det kan legges til rette for både mer systematisk samarbeid og samhandling mellom overlappende fagmiljø. Utvalget har i sin rapport satt søkelys på behovet for økt utdannings- og undervisningsaktivitet i tilknytning til museet. Også her slutter høringsinstansene seg langt på vei til utvalgets anbefalinger om mer systematisk samarbeid og økt aktivitet knyttet til undervisnings- og utdanningsaktiviteter ved museet. TMU understreker at de er enige i vurderingen av at museet selv ikke burde drive utdanninger gjennom å ha eksamensrett, og er bekymret for at opprettelse av utdanninger ved museet vil innebære en omlegging av virksomheten og ta bort ressurser fra museets lovpålagte oppgaver, for eksempel innenfor forvaltningsarkeologi (jf Kulturminneloven) og forvaltning av vitenskapelige samlinger (jf Universitets- og høgskoleloven). Også HSL mener at fokus på økt undervisningsaktivitet ikke bør innebære at TMU skal ha studierett, da det vil kunne gi utfordringer knyttet til duplisering av studietilbud. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 Studentparlamentet støtter også at TMU bør utnyttes i større grad som undervisnings- og praksisarena for studentene. Mer praksis og studentaktiv læring er et viktig fokus for studentene, og i tråd med universitetets overordnede strategi Drivkraft i Nord. Videre mener parlamentet at utdanningssamarbeid på tvers av fagmiljøene kan gagne studentene godt, og synes derfor nye tverrfaglige studietilbud er verdt å vurdere. Universitetsdirektøren er enig i at potensialet for ulike studentrettede aktiviteter ikke er fullt utnyttet og at det må sees nærmere på hvordan aktiviteten kan økes. Tiltak som igangsettes bør både rette seg mot andre fagmiljø ved UiT som kan benytte museet som undervisningslokale, arena for praksis, internship-ordninger o.l., samt mot museets egen studentrettede virksomhet. Universitetsdirektøren mener at det i den sammenheng vil være riktig å åpne for at museet på sikt selv skal kunne drive undervisningsaktivitet og ha eksamensrett. Hensikten med dette er naturligvis ikke å skape parallelle studietilbud eller å bygge ut en utdanningsportefølje av et omfang som utarmer museets etablerte kjerneoppgaver. Formålet er derimot å åpne for utvikling av særskilte studietilbud knyttet til museumsoppdraget og fagmiljøenes kompetanse slik at museets funksjon på UiT styrkes og videreutvikles 2. Aktuelle tiltak knyttet til utdanningstilbud og utdanningssamarbeid bør derfor være en del av tiltaksplanen for samhandling mellom overlappende fagmiljø (se ovenfor). Organisering av kunstfagene ved UiT Utvalget har sett det som helt essensielt at de utøvende kunstfagene ved UiT styrkes, både når det kommer til lokalisering i det nye kulturkvartalet (se ovenfor), samt gjennom hensiktsmessig organisatorisk tilhørighet ved UiT. Utvalget fremhever i rapporten at en sammenstilling av humaniora og kunstfag er svært vanlig verden over og at det kan vises til flere store internasjonalt anerkjente miljø der dette er en normal organisering. Utvalget peker i rapporten på flere fordeler knyttet til en nærmere kobling mellom kunstfagene og de humanistiske fagene også ved UiT, en kobling som kan være en gjensidig berikelse for og utvidelse av både kunstnerisk praksis og de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. Utvalget har med den bakgrunn følgende anbefaling: Kunstfak anbefales samorganisert med dagens HSL. En slik organisering forutsetter at kunstfagene synliggjøres i navnet for det nye fakultetet, at dagens kunstakademi og musikkonservatorium får et synlig navn i tilknytning til lokaliseringen i kulturkvartalet, samt at det vurderes å opprettes tverrfaglig(e) kunstutdanninger innenfor humanioraområdet med spesielt fokus på det arktiske. Avslutningsvis fremgår det av rapporten at dersom de forutsetningene utvalget har satt for en samorganisering av Kunstfak og HSL ikke kan imøtekommes, bør Kunstfak fusjoneres med TMU. Det er imidlertid ikke enighet i utvalget om denne siste anbefalingen. Høringsinnspill 2 Et allerede påstartet initiativ som kan nevnes i den forbindelse er arbeidet med å utrede muligheten for en utdanning i tradisjonsbåtbygging. Initiativet er basert på et samarbeid mellom UiT, NTNU, Høgskolen på Vestlandet og utøvere av denne typen trebåtbygging. Utdanninger av dette slaget vil både kunne bidra til at tradisjonskunnskap blir tatt vare på, samt være i tråd med museets rolle som forvalter av immateriell kulturarv. Andre utdanningstilbud som tidligere har vært lansert fra museets side er emner/program i museologi. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 Det fremkommer i høringsinnspillene ulike synspunkt når det gjelder fremtidig organisering av Kunstfak. Ingen høringsinstanser går inn for en sammenslåing av Kunstfak og TMU. Kunstfak selv mener utvalget argumenterer godt for at samlokalisering innenfor et kunst- og kulturkvartal alene gir gode mekanismer og muligheter for å overskride den type begrensinger som ligger innbakt i dagens organisasjonstenkning. TMU understreker at museet ikke har et overlappende eller sammenfallende forskningsfelt med Kunstfak, og at kunstnerisk utviklingsarbeid heller ikke er en del av museets oppdrag innenfor forskning eller formidling. Formidlingsvirksomheten ved museet og Kunstfak har fellestrekk, men samtidig ulikt fokus; museet lager i hovedsak forskningsbaserte utstillinger og arrangementer, mens Kunstfak jobber mer med produksjoner basert på kunstnerisk utviklingsarbeid. Det fremføres også at en samorganisering mellom TMU og Kunstfak ville tatt fokuset vekk fra det forsterkede oppdraget museet skal få som formidlingsarena for hele UiT. Flere av høringsuttalelsene viser også til at dette er det andre utvalget som konkluderer med at det er få fordeler med samorganisering av TMU og Kunstfak og mener derfor at dette alternativet nå bør skrinlegges. HSL viser i sin høringsuttalelse til at fakultetet i hele den foregående organisasjonsprosessen har støttet forslagene om en smal fakultetsmodell, og dermed også anbefalingene om at Kunstfak blir en del av fakuletet. HSL-fak mener derimot at det var svært uheldig at dette ikke ble avklart i samband med behandlingen av Oddershede-rapporten i 2017 og at forutsetningene for en god og samlet integrasjon mellom HSL og Kunstfak er langt dårligere nå enn det var for et år siden. Etter universitetsstyrevedtaket i juni i fjor har fakultetet arbeidet mye med integrering av fagmiljøene fra det tidligere IRS-fakultetet, og en ny periode hvor integrering av nye fagmiljø blir hovedfokuset er derfor ikke ønskelig sett fra fakultetets side. Dersom Kunstfak likevel legges til HSL-fakultetet, mener fakultetet at en forutsetning for at dette skal lykkes er at det må være snakk om en reell sammenslåing/integrasjon, der en ser på mulighetene for bedre ressursutnyttelse ikke bare på administrativ side, men også på faglig side. Når det gjelder navnet understreker fakultetet at dette allerede er bredt i dag og likevel ikke dekker alle fagområdene fakultetet inneholder. Et alternativ kan derfor være å smalne inn navnet i stedet og bruke instituttnavnene mer aktivt for å synliggjøre faglig profil. Kunstfak trekker i sin høringsuttalelse fram at utvalget synes å ha sett seg nødt til å kun vurdere de to alternativene enten en samorganisering med TMU eller HSL og at deres endelig anbefaling om samorganisering med HSL synes å være det beste av disse to alternativene. Fakultetet mener at det ikke foreligger noen gode faglige argumenter for en samorganisering av Kunstfak og HSL en plassering av kunstfagene på HSL (eller på et annet fakultet) vil bety helt utjenlige organisatoriske skranker for faglig utvikling og vekst. Kunstfak ønsker derfor at fakultetet skal bli et senter/akademi på nivå 2. Kunstfak mener også at mangelen på faglig visjon for kunstfagene har vært gjennomgående for diskusjonen om organisatorisk plassering, og at det derfor er svært viktig at UiTs ledelse inkl. universitetsstyret evner å formulere tydelige visjoner for og forventninger til det kunstfaglige fagmiljøet ved UiT. Universitetsdirektørens vurderinger Organisasjonsgjennomgangen knyttet til nivå 2 ved UiT ble initiert av styret i 2015 og bør nå avsluttes. Det bør ikke legges opp til flere utredninger eller utsettende vedtak i saken. Utgangspunktet for hele siste del av prosessen har vært universitetsstyrets beslutning om at Det kunstfaglige fakultet ikke skal være en enhet på nivå 2, og at det er to alternative UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 plasseringer som skal vurderes opp mot hverandre: Sammenslåing med TMU eller HSL. Siden den gang har to uavhengige utvalg utredet saken på oppdrag fra styret. Begge har anbefalt sammenslåing med HSL som det beste av de to alternativene. Buresund-utvalget har (i langt større utstrekning enn Butenschøn-utvalget) argumentert inngående for at det er gode faglige grunner for å la kunstfagene være en del av et fakultet med humanistiske fag (se ovenfor). Rapporten fra utvalget inneholder derimot ikke noen selvstendige argumenter for å slå sammen Kunstfak og TMU. Høringen har heller ikke brakt på banen noen innspill som tilrår samorganisering av disse enhetene (selv ikke fra de som opprinnelig lanserte forslaget for mindre enn ett år siden). Basert på de føringene styret selv har gitt gjennom foregående vedtak, og de anbefalingene som nå er kommet fra til sammen fire uavhengige utvalg ser universitetsdirektøren det derfor som rimelig å konkludere med at styret bør vedta en sammenslåing av HSL og Kunstfak. Som ved andre organisatoriske omstillinger vil det være utfordringer knyttet til en slik reorganisering, særlig fordi siste del av organisasjonsprosessen ikke har bidratt til å skape de omforente løsningene styret hadde håpet på. Det er derfor avgjørende å fasilitere sammenslåingen slik at man unngår unødige omkostninger og samtidig reder grunnen for god fremtidig utvikling. Organisatorisk tilpasning og samhandling Utvalgets forslag om sammenslåing av Kunstfak og HSL innebærer at dagens Kunstfak i sin helhet flyttes fra nivå 2 til nivå 3 og blir et eget institutt på HSL. Fordelen med denne løsningen er at den organisatorisk sett er enkel og i svært liten grad medfører praktisk omstilling for vitenskapelige ansatte og studenter. Kun for deler av administrasjonen vil det bli nødvendig å gjøre en mer omfattende tilpasning til HSL-fakultetets struktur. En mulig ulempe med forslaget er derimot at det kan bli utfordrende å få til en fullgod integrasjon mellom beslektede fagmiljø, slik Buresund-utvalget er opptatt av. Av den grunn foreslår HSL-fakultetet i sitt høringsinnspill at man ved en sammenslåing bør legge opp til en full integrasjon av utvalgte fagmiljø, for eksempel forfatterstudiet og de øvrige litteraturfagene. De konkrete organisatoriske implikasjonene av dette fremgår ikke av fakultetets innspill. Universitetsdirektøren vil derfor tilrå at man på tilsvarende vis som ved sammenslåingen av IRS-fak og HSL foretar særskilte vurderinger av om det er enkeltstående fagmiljø som bør få en annen organisatorisk plassering enn den som vil følge av en ren flytting av Kunstfak fra nivå 2 til nivå 3. I lys av diskusjoner som har vært i media vil universitetsdirektøren samtidig understreke at dette naturligvis ikke vil være aktuelt for musikkonservatoriet (det er heller ikke er foreslått i høringen). Universitetsdirektøren er enig med Buresund- utvalget i at HSL-fakultetet bør skifte navn for å synliggjøre kunstfagenes nye organisatoriske plassering, men mener det vil være uheldig å ta lærerutdanning ut av fakultetsnavnet. Lærerutdanningsmiljøene vil være langt større enn både de samfunnsvitenskapelige og de kunstfaglige fagmiljøene, og vil også ha den desidert største studentgruppen. Etter universitetsdirektørens vurdering vil det være bedre å legge kunstfag inn i fakultetsnavnet. Vil man unngå et navn med fire ledd kan et annet alternativ være å benytte «kulturfag» som en fellesbetegnelse som favner kunstfagene og humaniora. Universitetsdirektøren foreslår at den nye enheten på nivå 3 får navnet Akademi for kunst og musikk. Plasseringen på instituttnivå er selvsagt ikke til hinder for at akademiet kan utvikles og profileres som en enhet som ivaretar særskilte fagfunksjoner og oppgaver ved UiT. For å legge til UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9

10 rette for en god integrasjon og utvikling av kunstfagene i dagens HSL-fak vil universitetsdirektøren i forlengelsen av utvalgets rapport dessuten foreslå følgende: - I samråd med dagens HSL og Kunstfak initieres det en prosess for å avklare institusjonens ambisjoner for de utøvende kunstfagene - I perioden legges det til rette for særskilt tildeling av strategiske midler til faglige integrasjonsprosjekter initiert av fagmiljøene selv. Jørgen Fossland universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Julia Holte Sempler Vedlegg 1: Høringsinnspill UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10