Nettverkssamling. Fagutviklere i matematikk på ungdomstrinnet og i videregående skole mandag 3. september 2018

Transkript

1 Nettverkssamling Fagutviklere i matematikk på ungdomstrinnet og i videregående mandag 3. september 2018

2 Program Velkommen. Presentasjon av nettverksdeltakerne. Litt fra de ulike klyngesamlingene i april Teori: Kjennetegn på god læring og utviklende matematikkundervisning for alle elevene i et inkluderende læringsmiljø. Utforskende undervisning og relasjonell læring. Dialog og idéer: Skolene i klyngene drøfter og deler tanker og erfaringer med utgangspunkt i en oppgave. Informasjon: Årshjulet: Fellesmøte fredag 9.november og Klyngesamling i april Kikora-kurs onsdag 19.september med Anders Baumberger Novemberkonferansen i Trondheim Nytt fra lokallaget i LAMIS Refleksjon: Hva tar du med tilbake til kollegiet ditt? Hva har du lært som er viktig for din undervisningspraksis i dag? Evaluering

3 Program Velkommen. Presentasjon av nettverksdeltakerne. Definer en læringsvenn for dagen Litt fra de ulike klyngesamlingene i april: Om noen minutter blir verten for Klyngesamlingene i april utfordret på en kort stemningsrapport

4 Mål for dagen: Jeg har økt kjennskap og innsikt i arbeidsmetoder, oppgavetyper, elev- og læringssyn og hva som kan påvirke motivasjonen for matematikk positivt. Vi har drøftet dette i klyngen og har en felles forståelse for hva som gjør undervisningen god og skaper god læring for alle elevene, også de som presterer lavt i matematikk. Del din forståelse av målsetningen for samlinga med læringsvennen din!

5 Målsetting 2020 Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv.

6 Faste årlige samarbeidsarenaer for matematikk i regionen Tre årlige møtearenaer: September (ansvar KRS) Felles samling med Fagnettverket i matematikk for regionen November Felles fagdag November (ansvar VAF/KRS) Felles fagdag for regionen(knps) i April (ansvar VAF) Klyngesamlinger lokalt på vgsk/grunnsk September Felles samling med fagnettverket for matematikk April Klyngesamlinger Side 6

7 Knyttet til nasjonale mål Bedre overgang fra ungdoms til videregående i matematikk Redusere antall elever som får ikke bestått i matematikk Sammenhengende opplæringsløp Utvikle arenaer for fagsamarbeid på tvers av slagene

8 Skoler 26 ungdomsr Birkeland Karuss Ve 7 videregående r Vennesla vgs Blomdalen Lindebøskauen Vennesla ungdoms Søgne vgs Vågsbygd vgs Fiskå Møvig Vigvoll Finsland Grim Haumyrheia Oddemarka Skarpengland Songdalen ungdoms Vassmyra Kongsgård senter Samfundets Havlimyra Tangvall Lillesand ungdoms Holthe Tinntjønn Engesland Iveland Torridal KKG Tangen vgs Kvadraturen Skolesenter Mandal vgs Side 8

9 Skoler i klynger KKG Videregående r Kvadraturen Skolesenter Holte Lillesand ungdoms Grim Kongsgård senter Oddemarka Finsland Ungdomsr Haumyrheia Songdalen ungdoms Steinern Kristiansand International school? Samfundets Søgne vgs Tangvall Tinntjønn Oasen Vågsbygd vgs Fiskå Møvik Lindebøskauen Tangen vgs Ve Vigvoll Havlimyra Karuss Vennesla vgs Vennesla ungdoms Torridal Skarpengland Iveland Engesland Mandal vgs Vassmyra Blomdalen Marnar ungdoms Side 9

10 Skoler i regionen organisert i klynger Grim Vassmyra Kongsgård Skolesenter Finsland Kvadraturen Skolesenter Mandal vgs Engesland Torridal Vennesla vgs Vennesla ungdoms Samfundets Songdalen ungdoms Marnar Ungdoms Blomdalen Iveland Skarpeng land Side 10

11 Side 11 Skoler i regionen organisert i klynger

12 Planlegge samling fredag Scandic hotell Sørlandsparken Arbeidsgruppe Møte i arbeidsgruppa Fredag Fylkeshuset i Kristiansand Onsdag Rådhuset i Kristiansand Tidspunkt

13 Sde Ønsker til samlingen fredag 9. november?

14 Teori Kjennetegn på god læring og utviklende matematikkundervisning for alle elevene i et inkluderende læringsmiljø. Utforskende undervisning og relasjonell læring. Dybdelæring i matematikk for alle elevene?

15 Hva slags undervisningsform bør vi tilstrebe for at alle elevene skal utvikle sin regne- og matematikkompetanse? «Imitasjonslæring» (Prosedyre / algoritmisk tilnærming /instrumentell forståelse) eller mer kreative undervisningsformer (utforskende og resonnerende tilnærming / begrepsmessig og relasjonell kunnskap)?

16 Ulike studier og forskning tyder på at....kognitivt krevende matematikkoppgaver fremmer større begrepsmessig forståelse og læring hos elevene elevene må streve litt / gjøre en innsats for å forstå matematikken og ikke bare bli presentert for informasjon (algoritmer, prosedyrer etc.).algebra er det området hvor elevene oftest møter algoritmer og huskeregler for å løse problemer: Dermed forblir forståelsen av algebra på et instrumentelt nivå. «I dag skal dere lære å multiplisere inn i parenteser.»

17 Læring og undervisning i matematikk: Instrumentell eller relasjonell forståelse? Forståelse: Instrumentell forståelse innebærer å lære regler og formler som hjelp for å finne løsninger på ulike oppgaver. Prosedyrekunnskap. Relasjonell forståelse: Bygge opp begrepsmessige strukturer, se sammen- henger mellom begreper, vite hvordan man løser en oppgave og hvorfor det blir slik. Begrepsmessig kunnskap. Et bilde fra R.Skemp): Veibeskrivelse på et ukjent sted! Instrumentell forståelse,en rekke bestemte instrukser Relasjonell forståelse, et mentalt kart over området.

18 Undersøkende / utforskende matematikkundervisning (inquiry based teaching): Oppstart: Lærer presenterer en ny og kognitivt krevende oppgave. Undersøkende fase: Elevene får god tid til å jobbe med oppgaven eller aktiviteten, finne nye løsninger, beskrive hvordan de tenker etc. Oppsummering: Klassen diskuterer oppgaven og forskjellige løsningsmetoder. Elevene utvikler forståelse for prosedyrene og må kunne bruke disse. «Vi har ikke tid!»

19 Oppstart Introduksjon Undersøkende fase Oppsummering

20 Jo Boaler, Stanford University: Utvikle tallforståelse Resonnement er matematikkens kjerne. Dess mer memorering som vektlegges, dess mindre villige blir elevene til å tenke på tall og relasjoner mellom dem, noe som ville virket til å utvikle tallforståelsen. Det er en vanlig og ødeleggende misforståelse at sterke matematikk-elever er synonymt med raske matematikk-elever. Fart og testdrevet klasseromspraksis fører til at mange elever som er langsomme og dype tenkere, ikke tror de kan være flinke i matematikk.

21 Seks aspekt ved klasseromskulturen som påvirker elevens motivasjon i matematikk på en positiv måte i form av økt indre motivasjon og læringsorientering (Nosrati og Wæge) Oppgaver og aktiviteter som problemløsningsoppgaver, praktiske oppgaver, oppgaver fra dagliglivet og åpne oppgaver Samarbeid Elevene blir oppmuntret til å utvikle egne løsningsstrategier (autonomi) Et positivt affektivt klasseromsmiljø (læreren behandler eleven med respekt, lytter til idéene deres og verdsetter deres faglige bidrag) Fokus på læringsprosessen og utvikling av forståelse i matematikk Læreren gir konkrete og konstruktive tilbakemeldinger, utfordrer elevene og bruker feil og misoppfatninger som en del av læringsprosessen

22 Forskjellen mellom overflatelæring og dybdelæring. Innebærer at læreren gjør noen valg i undervisningen

23 Brette eske uten lokk av et A4-ark. (Et A4-ark er 30cm x 21cm)

24 Brette eske uten lokk av et A4-ark Lag ei eske uten lokk av et A4-ark (30cm x 21cm) Beregne volumet Kan du lage eska slik at den blir nøyaktig en liter? Hvordan vil du brette for å få maksimalt volum?

25 Dialog og idéer: Skolene i klyngene drøfter og deler tanker og erfaringer med utgangspunkt i Skolene i klyngene utforsker, drøfter og deler tanker og erfaringer med utgangspunkt i eskeoppgaven. Aktuelle aspekt ved oppgaven: Ulike tilnærminger til faglige emner, arbeidsmetoder, oppgavetyper, elev- og læringssyn og hva som motiverer elevene.

26 IKT-tilgang i våre klasserom i dag «Øhh finnes det en løsning til?» «mellom 5,5 og 6»

27 finsikte litt.

28 «Kan vi bruke GeoGebra?»

29 Litt informasjon Nordisk matematikklærerkonferanse («Novemberkonferansen») november i Trondheim «Sammen om oppdraget!» november på Gardermoen Samarbeid grunn- og videregående r Årshjulet: Fellesmøte fredag 9.november og Klyngesamling i april Kikora-kurs onsdag 19.september i Niels Henrik Abels hus med Anders Baumberger. Nytt fra LAMIS lokallag

30 ØVING - TEST DISKUSJON Helt nye muligheter med "Nye Kikora". Målgruppe: Både drevne og helt ferske Kikora-brukere. Det lærere har spurt mest etter i Kikora gjennom flere år, har vært muligheten for å gjennomføre små tester og felles faglige diskusjoner understøttet av programmet. I fjor ble testverktøyet lansert og i høst slippes endelig "Kikora Diskusjon". I denne workshop'en simulerer vi en uke med og hjemmearbeid. Dere lærere blir gjort til Kikora-redaktør Anders sine elever og sammen gjennomføres korte økter med vekt på de nye mulighetene i Kikora. Målet er å involvere dere mest mulig i alle deler av økten slik at vi får gode faglige samtaler samtidig som alle får en innføring i de nye mulighetene som man kan ta med tilbake til eget klasserom.

31 Arbeid til neste samling 29.oktober i fagnettverk ungdomstrinn Del oppgaven og tanker omkring undervisningen som ble drøftet i klyngen. Diskutér hva dybdelæring innebærer for matematikkundervisningen for alle elevene Få frem eksempler på, og konkrete erfaringer fra, dybdelæring i undervisningen ved egen Ta med notat fra samlingene til neste nettverkssamling mandag 29.oktober

32 Din refleksjon Hva vil du ta med tilbake til fagseksjonen ved egen etter dette møtet? Hva ønsker du å vektlegge i formidlingen din til matematikklærerne? Hva har du lært som er viktig for din undervisningspraksis på denne samlingen?

33 Evaluering.. av nettverksmøtet.