SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Transkript

1 SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

2 Samordna opptak Søkerstatistikk. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Nøkkeltall Nedgang i antall søkere Søknader fordelt på prioritet Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Kjønnsfordeling Aldersfordeling Kvalifiserte/tilbud/møtt Gjensøkere Utdanningsområder Endring i utdanningsområder-/ typer Endring i utdanningsområder-/ typer - kvinner Geografisk fordeling Hjemstedsfylke Lærestedsfylke Lærested Søking til og mellom utdanningssektorene Tilbud og møtt-tall i hoved-, vara-, restetorg- og etterfyllingsopptak Realkompetanse Realkompetansesøkere - alders- og kjønnsfordeling Realkompetansesøkere - utdanningsområder/-typer Nettsøknad kontra papirsøknad Nettsøknader via internett og papir Nettsøknader og svar, papir og internett Nettsøkere fordelt på kjønn og alder Tabell 1. Nøkkeltall for opptak... 5 Tabell 2. Søknader fordelt etter prioritet... 6 Tabell 3. Kjønnsfordeling... 7 Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt etter alder... 9 Tabell 5. Gjensøkere Tabell 6. Endring i søking til utdanningsområder/-typer Tabell 7. Endring i søking til utdanningsområder/-typer - kvinner Tabell 8. Hjemstedsfylke Tabell 9. Søking fra fylke til lærested Tabell 10. Lærestedsfylke Tabell 11. Søkere til hvert lærested Tabell 12. Søkere til og mellom de ulike utdanningssektorene Tabell 13. Tilbud i hovedopptak/varaopptak/restetorg/etterfylling Tabell 14. Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Tabell 15. Realkompetansesøkere: Endring i søking til utdanningsområder/-typer Tabell 16. Nettsøknader fordelt på papir-, Restetorget og nettsøknader Tabell 17. Nettsøknader fordelt på svar/ikke svar og nett/papir Tabell 18. Nettsøkere fordelt på kjønn og alder Figur 1. Søkere fordelt etter alder Figur 2. Søking på internet versus papir - fordelt på alder og kjønn Samordna opptak Søkerstatistikk. 3

4 1 Innledning Samordna opptak (SO) har nå avsluttet datainnsamlingen etter opptaket, og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som er med i den nasjonale opptaksmodellen (for oversikt, se side 26), samt Handelshøyskolen BI og Kunsthøgskolen i Oslo som leverer statistikk til SO. Dataene er samlet fram til februar Samordning av opptaket til høyere grunnutdanning innenfor den nasjonale opptaksmodellen (NOM) omfattet i alle universitetene og de fleste vitenskapelige høgskolene, ofte kalt universitetssektoren, samt alle de statlige høgskolene og enkelte private høgskoler, ofte kalt høgskolesektoren. I tillegg har Handelshøyskolen BI og Kunsthøgskolen i Oslo, som ikke er med i NOM, levert statistikk til SO. Kunsthøgskolen i Bergen, Norges musikkhøgskole, Politihøgskolen og utdanning i Forsvaret er de offentlige høgskolene som ikke var med i det samordnende opptaket og er heller ikke representert i søkerstatistikken. Vi presenterer en del hovedtrekk ved opptakene, og sammenligner med opptakstallene fra tidligere år, der dette er naturlig. Datagrunnlaget for statistikken SO foretar selv all førstegangsregistrering av søkere til NOM og står for alle opptakene av søkere. Dette gir et statistisk grunnlag som gjør det mulig å følge hele opptaket, fra registreringen av søknadene til og med suppleringer etter semesterstart. I har innsamling av data for frammøte foregått omtrent som i 2006, og gir et godt grunnlag for å sette frammøtetallene i relasjon til antall disponible studieplasser (måltall). Dette gir et mål på hvor godt opptakskapasiteten ble utnyttet ved opptaket. Det er likevel en del momenter som er viktige for å tolke dataene. SOs statistikk er avhengig av registrering på individnivå for hvert enkelt studium, og når det er problemer med lærestedenes registrering på individnivå er det ikke mulig å rette opp summerte data. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. I noen tabeller er det derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser) I statistikker som er basert på søkernes hjemmefylke inngår ikke de som bare har søkt BI I statistikker basert på lærestedsfylke inngår noen institusjoner som har spredt undervisningen på flere fylker (for eksempel HiT), mens fylkestilhørighet bestemmes alltid av den geografiske beliggenheten til lærestedets fellesadministrasjon En del søkere til medisin, odontologi og ernæring har studiestart først i januar, og er derfor ikke registrert som møtt For høyskoleingeniørutdanningen inngår ikke søkere som er tatt opp via 3-semesterordningen, som er et opptak utenom NOM Møtt-tall omfatter ikke de som har søkt og fått innvilget utsatt studiestart til Med kvalifiserte søkere menes søkere som har både søkt, sendt inn dokumentasjon og er kjent kvalifisert til minst et studium han/hun har søkt. Samordna opptak Søkerstatistikk. 4

5 2 Nøkkeltall Tabell 1 gjengir hovedtallene for opptaket, sammenlignet med tilsvarende tall for Tabell 1. Nøkkeltall for opptakene År Søkere (Personer) Kvalifiserte søkere Realkompetansesøkere Søknadsalternativer Kvalifiserte søkere m/tilbud Personer møtt Utsendte tilbud Søknadsalt. per person 4,92 5,05 5,10 5,18 Kvalifiserte søkere u/tilbud Dette et det totale antallet kvalifiserte søkere uten tilbud. Det reelle antallet, dvs. kvalifiserte søkere som sendte inn all dokumentasjon uten å få tilbud om studieplass er henholdsvis i 2006 og i. 2.1 Nedgang i antall søkere Det var en nedgang i antallet personer som søkte høyere utdanning med 1,7 % fra 2006 til, den samme prosentvise nedgangen som SO så fra 2005 til Utvikling: Fra1994 til 1995 var det en nedgang på 7,2 %, mens det var stabil søkermasse fra 1995 til Fram mot år 2000 sank søkemassen hvert år, fra 1996 til 1997: 8 %, fra 1997 til 1998: 7,0 %, fra 1998 til 1999: 4,4 % og fra 1999 til 2000: 0,8 %. Fra 2001 og framover økte søketallene, fra 2000 til 2001: 3,8 %, fra 2001 til 2002: 7,2 %, fra 2002 til 2003: 2,5 %, fra 2003 til 2004: og fra 2004 til 2005: 0,8 %. Det to siste årene har søkertallet igjen sunket. Oppgangen og nedgangen i søkertall kan skyldes flere faktorer: varierende ungdomskull, endring i studietilbøyelighet og situasjonen på arbeidsmarkedet. Tallet på de som ble behandlet for realkompetanse har vært svakt synkende siden ordningen ble innført i Nedgangen fra 2006 til er på 9,8 %. Andelen kvalifiserte søkere (de som har søkt, sendt inn dokumentasjon og er kjent kvalifisert til minst et studium) har vært noe fallende. I 2004: 77,6%, 2005: 75,7 %, 2006: 75,4 % og : 73,6 %. Antall søkere som møter til studiestart har vært noenlunde stabilt de siste årene, med en liten fallende kurve de siste par årene som en følge av lavere søkertall. I 2004 møtte personer til studiestart, i 2005: , i 2006: og i : Det samlede antallet studieplasser i NOM har også vært stabilt; 2004: plasser, i 2005: plasser, I 2006: plasser og i : plasser. Utnyttelsen av studiekapasiteten er altså stabil selv om det fremdeles er et problem at antall studieplasser ved de åpne studiene ved universitetene er et til dels fiktivt tall (se i 1 Innledning, datagrunnlag for statistikken eller de aktuelle tabellene for en nærmere forklaring). Samordna opptak Søkerstatistikk. 5

6 2.2 Søknader fordelt på prioritet Tabell 2 viser hvordan søkernes studiealternativer fordeler seg på prioritet. I fikk 60,0 % av søkere som fikk tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 70,2 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. Tilsvarende 2006 var 59,7 % og 69,4 %. Vi ser at tre av fire søkere får tilbud om studieplass på et av sine to høyest prioriterte studieønsker. Tabell 2. Søknader fordelt etter prioritet Prioritet 1 Alle Tillegg 2 Søknader Prosent ,9 16,3 13,9 11,5 9,5 7,8 6,5 13,4 1,3 Tilbud Prosent ,0 14,3 7,4 4,0 2,6 1,7 1,0 1,2 7,9 Møtt Prosent ,2 11,4 5,2 2,5 1,4 0,9 0,5 0,5 7,4 1 En søker har inntil 2 førsteprioriteter én innenfor NOM, og én til BI. 2 Gjelder bl.a. nye søkere gjennom Restetorget. 3 Samsvarer ikke med tabell 1, fordi disse tallene er basert på studiumnivå, ikke personnivå. 2.3 Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass I fikk av de kvalifiserte søkerne (92,6 %) ett eller flere tilbud på sine studieønsker. Dette er en klar økning fra 2006, da 89,9 % av de kvalifiserte søkerne fikk tilbud om studieplass kvalifiserte søkere ble registrert uten noe tilbud om studieplass i 2006, mot i Dette inkluderer de som har trukket seg fra søkeprosessen etter at de ble kvalifisert for opptaket. Det reelle antall søkere som ønsket studieplass med ikke fikk tilbud er henholdsvis i og i Stadig flere av de kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass i hovedopptak i juli: : 88,5 %, 2006: 86,4 %, 2005: 84,6 % i kvalifiserte søkere sto uten noe tilbud etter årets hovedopptaket (9 602 i 2006). Det ble sendt ut tilbud i hovedopptaket mot tilbud i Utenom hovedopptaket ble det i gitt tilbud i det nasjonale varaopptaket og tilbud i etterfyllingsopptak. Det ble gitt tilbud på Restetorget. Totalt ble det gitt tilbud utenom hovedopptaket. Tilsvarende tall i 2006 var Utenom NOM ble det gitt tilbud ved Handelshøgskolen BI (5 018 i 2006). 2.4 Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Antallet søknadsalternativer per person har vært svakt stigende de siste seks årene, 4,9 i 2004, 5,1 i 2005, 5,1 i 2006, og 5,2 i Antall tilbud per kvalifisert søker er 1,04 i mot 1,02 i Når noen får mer enn et tilbud kan dette være søkere som både søker BI og SO-studier, eller får tilbud i hovedopptaket og samtidig søker Restetorgplass. Samordna opptak Søkerstatistikk. 6

7 2.5 Kjønnsfordeling I er kvinneandelen i søking gjennom Samordna opptak på 60,5 %. Dette er en øking med 0,6 prosentpoeng fra i fjor. Av alle kvalifiserte søkere med tilbud er andelen 61,1 % mot 60,5 % i Av alle kvalifiserte søkere uten tilbud var kvinneandelen 64,3 % i og 64,4 i Tabell 3. Kjønnsfordeling Totalt Kvinner Prosent Totalt Kvinner Prosent Antall søkere , ,9 Antall kvalifiserte søkere , ,0 Antall kvalif. søkere med tilbud , ,5 Antall kvalif. søkere uten tilbud , ,4 Antall søkere møtt , ,6 Samordna opptak Søkerstatistikk. 7

8 < >50 3 Aldersfordeling Figur 1 viser en grafisk framstilling av søkingen for ulike alderstrinn. Vi ser at søkerne fordeler seg på mange alderstrinn, med tyngdepunktet av søkere i alderen år. Den statistiske økningen i søkernes alder som kom etter at realkompetanse ble innført som opptakskriterium, har nå snudd. Det har vært en øking i andelen søkere i aldersgruppene åringer. I 2004 var 66,2 % av søkerne mellom 18 og 24 år, i 2005 var tallet 67,0 % og i ,1 %. I er hele 69,6 % av søkerne i disse aldersgruppene. Søkere som er 21 år eller yngre vurderes også i en egen primærvitnemålskvote. Denne aldersgruppen utgjorde i 48,4 % av søkerne (2006: 46,4 %). I fikk denne gruppen søkere 51,6 % av tilbudene (50,2 % i 2006, 49,5 % i 2005 og 47,7 % i 2004). I takt med at antallet yngre søkere øker, har prosentandelen søkere som er 27 år eller eldre har vært synkende de siste årene: 24,7 % i 2005, 24,0 % i 2006 og 22,8 % i. Figur 1. Søkere fordelt etter alder Samordna opptak Søkerstatistikk. 8

9 3.1 Kvalifiserte/tilbud/møtt Tabell 4 viser søkere fordelt på alder. Videre finner man antall kvalifiserte, antall med tilbud og antall møtt. Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder Prosent tilbud av søkere Prosent tilbud av kvalif. Prosent møtt av tilbud Alder Søkere Kvalif. Tilbud Møtt Prosent søkere av alle Prosent tilbud av alle < ,3 0,3 66,9 93,9 70, ,1 17,3 65,3 95,2 67, ,1 19,7 78,6 95,1 75, ,9 14,3 75,7 93,1 73, ,9 9,3 71,2 92,0 70, ,1 7,2 69,6 92,1 69, ,3 5,1 66,5 91,4 66, ,3 4,0 63,6 90,5 66, ,3 3,0 62,6 89,5 66, ,6 2,3 60,7 91,3 69, ,1 1,8 59,3 91,7 69, ,8 1,6 57,9 89,1 67, ,5 1,3 59,3 89,2 67, ,3 1,1 56,5 88,9 64, ,3 1,1 59,7 90,3 66, ,2 1,0 55,8 89,0 62, ,1 0,9 58,3 90,0 65, ,0 0,9 58,4 88,3 64, ,9 0,8 60,0 86,4 68, ,9 0,7 57,3 87,6 66, ,8 0,6 55,9 86,6 71, ,8 0,7 56,9 88,2 70, ,7 0,6 59,1 88,6 70, ,6 0,6 64,0 90,0 69, ,6 0,5 57,2 89,2 64, ,5 0,4 57,4 90,0 62, ,5 0,4 61,8 91,0 66, ,4 0,4 59,4 87,5 64, ,4 0,3 56,9 85,5 68, ,3 0,3 58,5 89,3 62, ,3 0,3 63,3 92,4 71, ,2 0,2 59,6 89,9 69,2 > ,9 0,8 60,2 90,0 70,6 Samordna opptak Søkerstatistikk. 9

10 3.2 Gjensøkere Av de søkerne i søkte , eller 37,8 % også i Tilsvarende tall for 2006/2005 var 38,3 %. Tabell 5 viser hvordan gjensøkerne fordeler seg på ulike årstrinn åringene i opptaket står for 46,7 % av gjensøkingen i. Tilsvarende tall for 2005/2006 var 44,9 % Av de som søkte både i 2006 og møtte til studiestart i Disse er enten tatt opp til studier av ett års varighet, har valgt å bytte studium eller har utsatt studiestart med ett år. Tabell 5. Gjensøkere Kvalif. Alder 1 Alle 2006 Tilbud 2006 Møtt 2006 Kvalif. Tilbud Møtt > Søkerens alder per Samordna opptak Søkerstatistikk. 10

11 4 Utdanningsområder Tabell 6 viser endringer i søking til de ulike utdanningsområdene/-typer. Vi ser at mange av helsefagene har klar nedgang i antall søkere. Blant lærerutdanningene har allmennlærer tilbakegang, mens førskolelærer har klar framgang. Teknologi, ingeniør og arkitekturfag, samt økonomifag har klar framgang i søkertallet. Plasser Søkere Tabell 6. Endring i søking til utdanningsområder Utdanningsområde Plasser Søkere Primær- (med noen utdanningstyper) alle 2006 alle søkere alle 2006 Estetiske fag, kunst- og musikkfag Medisin, odontologi, helse- og sosialfag, Primærsøkere alle Prim. søkere per plass 2006 Prim. søkere per plass Endring primær ,5 2,5-5, ,9 2,7-2,5 Annet ,6 1,5-23,4 Audiograf ,8 1,4-18,5 Barnevern ,2 3,1-0,2 Bioingeniør ,7 1,8-4,2 Ergoterapi ,9 1,6-14,7 Ernæring ,8 3,6 50,9 Farmasi ,5 1,5 5,6 Fysioterapi ,8 7,4-4,6 Medisin ,0 4,9-2,9 Odontologi ,4 3,9-8,5 Radiograf ,7 2,4-17,2 Reseptar ,3 2,0-11,8 Sosionom ,3 3,0-13,6 Sykepleier ,3 2,1-5,4 Vernepleier ,1 1,8-14,1 Veterinær ,0 9,9 3,4 Historie, religion, ,2 1,1-7,5 idéfag Idrettsfag, kroppsøving ,5 2,4 4,6 og friluftsliv Infotek. og informatikk ,4 1,4 4,9 Jus ,7 3,5-6,9 Fiskeri-, husdyr- og ,9 1,1-9,3 landbruksfag Lærer- og ,6 1,5-4,9 lektorutdanning, 5-år. integr ,2 1,2 32,4 Allmennlærer ,6 1,3-17,1 Annet ,4 2,1-10,2 Faglærer ,3 1,4 20,0 Førskolelærer ,5 1,7 7,4 Mediefag, bibliotekfag ,7 2,7-1,7 og journalistfag Pedagogiske fag ,4 1,4 0,6 Samordna opptak Søkerstatistikk. 11

12 Utdanningsområde (med noen utdanningstyper) Plasser Plasser 1 Søkere alle 2006 Søkere alle Primærsøkere alle 2006 Primærsøkere alle Prim. søkere per plass 2006 Prim. søkere per plass Endring primær Matematikk og naturfag ,0 1,0 0,9 Hotell- og reiselivsfag ,7 1,7-0,1 Samfunnsfag, psykologi ,9 2,1 0,6 Språk, litteratur ,8 1,6-6,5 Teknologi, ingeniørfag ,9 1,7 5,0 og arkitektur Annet ,0 1,8 0,4 Ingeniør ,5 1,4 7,1 Maritium utd ,2 1,4 5,3 Sivilarkitekt ,8 7,6 5,1 Sivilingeniør ,1 1,9 2,1 BI studier ,8 1,9 3,9 Økonomi og administrasjon ,1 2,4 8,2 1 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningsområdene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). 2 Andre ikke spesifiserte utdanninger under dette utdanningsormådet 3 BI-studier som ikke har opptak gjennom SO, men leverer opptaksstatistikk til denne sluttrapporten Tabell 7 viser endringer i søking til de ulike utdanningsområdene/-typer for kvinner. Vi ser at tendensen i de totale søkertallene gjenspeiler seg i søking blant kvinner, med enda større framgang i søking til teknologi, ingeniør og arkitekturfag, samt økonomiske fag, Tabell 7. Endring i søking til utdanningsområder kvinner Utdanningsområde (med noen utdanningstyper) Søkere kvinner 2006 Søkere kvinner Primærsøkere kvinner 2006 Estetiske fag, kunst- og musikkfag Medisin, odontologi, helse- og sosialfag: Primærsøkere kvinner Endring primærsøk , ,1 Annet ,1 Audiograf ,5 Barnevern ,4 Bioingeniør ,1 Ergoterapi ,5 Ernæring ,9 Farmasi ,8 Fysioterapi ,3 Medisin ,3 Odontologi ,1 Radiograf ,3 Reseptar ,3 Sosionom ,1 Sykepleier ,0 Vernepleier ,4 Veterinær ,9 Samordna opptak Søkerstatistikk. 12

13 Utdanningsområde (med noen utdanningstyper) Søkere kvinner 2006 Søkere kvinner Primærsøkere kvinner 2006 Primærsøkere kvinner Endring primærsøk Historie, religion, idéfag ,4 Idrettsfag, kroppsøving og ,5 friluftsliv Infotek. og informatikk ,6 Jus ,3 Fiskeri-, husdyr- og ,4 landbruksfag Lærer- og lektorutdanning: ,1 5-år. integr ,0 Allmennlærer ,1 Annet ,3 Faglærer ,8 Førskolelærer ,7 Mediefag, bibliotekfag og journalistfag ,4 Pedagogiske fag ,3 Matematikk og naturfag ,5 Hotell- og reiselivsfag ,1 Samfunnsfag, psykologi ,7 Språk, litteratur ,4 Teknologi, ingeniørfag og ,6 arkitektur: Annet ,0 Ingeniør ,6 Maritim utd ,0 Sivilarkitekt ,9 Sivilingeniør ,4 BI studier ,3 Økonomi og administrasjon ,2 1 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningsområdene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall 2 personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). Andre ikke spesifiserte utdanninger under dette utdanningsormådet 3 BI-studier som ikke har opptak gjennom SO, men leverer opptaksstatistikk til denne sluttrapporten Samordna opptak Søkerstatistikk. 13

14 5 Geografisk fordeling 5.1 Hjemstedsfylke Tabell 8 viser endring i antall søkere fra hvert fylke, prosentvis og i forhold til folketall. Vi ser at det er størst tilbakegang i antall søkere fra Aust-Agder, Finnmark, Møre og Romsdal og Vest-Agder. Sør-Trøndelag er det eneste fylket med reell framgang i antall søkere. Merk at det er stor forskjell i søkemønsteret fra de ulike fylkene og til de ulike lærestedsfylkene. Det er f.eks. en tilbakegang i antallet søkere med Telemark som hjemstedsadresse på 6,5 % (se under), mens det er en framgang i antallet søkere til læresteder i Telemark på 9,5 %. (Se tabell 5.2 Lærestedsfylke på side 17). Tabell 8. Søkers hjemstedsfylke Fylke Søkere 2006 Søkere Folkemengde Søkere per hundre innbygger 2006 Søkere per hundre innbygger Endring søkere 2006 (%) Akershus ,0 1,9 0,1 Aust-Agder ,1 1,9-9,0 Buskerud ,9 1,8-2,6 Finnmark ,2 2,0-9,2 Hedmark ,8 1,8-2,6 Hordaland ,3 2,2-0,2 Møre og Romsdal ,2 2,0-10,3 Nordland ,0 1,9-7,7 Nord-Trøndelag ,2 2,0-5,3 Oppland ,9 1,8-4,0 Oslo ,6 2,5 0,8 Rogaland ,2 2,0-3,5 Sogn og Fjordane ,3 2,2-3,8 Sør-Trøndelag ,3 2,3 2,5 Telemark ,1 1,9-6,5 Troms ,2 2,1-4,1 Vest-Agder ,2 1,9-10,8 Vestfold ,9 1,8-3,5 Østfold ,7 1,7 0,3 1 Per (Kilde SSB) Samordna opptak Søkerstatistikk. 14

15 Tabell 9.1 viser antall møtt til studiestart, per lærested, fordelt på søkers hjemstedsfylke Tabell 9.1 Søking fra fylke til lærested (Akershus Nord-Trøndelag) Lærested Akershus Aust- Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nordtrøndelag AHO ATH BBSH BI DH DHS DMMH HBO HD HH HIA HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIL HIM HIN HINE HINT HIO HIST HIT HITØ HIØ HIÅ HSF HSH HVE HVO KHIO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH SA/SH UIB UIO UIS UIT UMB Oversikt over lærestedene med fullt navn finnes på side 26 Samordna opptak Søkerstatistikk. 15

16 Tabell 9.2 viser antall møtt til studiestart, per lærested, fordelt på søkers hjemstedsfylke Tabell 9.2 Søking fra fylke til lærested (Oppland Østfold) Lærested Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Agder Vestfold Østfold Møtt AHO ATH BBSH BI DH DHS DMMH HBO HD HH HIA HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIL HIM HIN HINE HINT HIO HIST HIT HITØ HIØ HIÅ HSF HSH HVE HVO KHIO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH SA/SH UIB UIO UIS UIT UMB Oversikt over lærestedene med fullt navn finnes på side 26 Samordna opptak Søkerstatistikk. 16

17 5.2 Lærestedsfylke I tabell 10 angis antall søknadsalternativer fordelt på lærestedenes fylkestilhørighet, antall studieplasser i hvert fylke og antall søkere per studieplass. Vi ser at det er størst tilbakegang i antallet søkere til læresteder i Finnmark, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Læresteder i Telemark og Buskerud har en klar framgang i antall søkere. Tabell 10. Søking fordelt på lærestedsfylke Fylke 1 Plasser 2 Plasser 2 Søkere Søkere Søkere per plass 2006 Søkere per plass Endring søkere 2006 (%) Akershus ,8 2,9 2,1 Buskerud ,4 6,5 5,5 Finnmark ,4 2,9-15,2 Hedmark ,8 4,6 1,1 Hordaland ,6 4,6 1,2 Møre og Romsdal ,0 3,9-7,2 Nordland ,1 2,6 1,3 Nord-Trøndelag ,1 3,8-7,8 Oppland ,1 4,9 3,4 Oslo ,0 4,9-1,1 Rogaland ,5 5,6-4,8 Sogn og Fjordane ,3 4,8-3,4 Sør-Trøndelag ,1 4,2-1,6 Telemark ,9 5,0 9,3 Troms ,5 4,4-3,5 Vest-Agder ,3 3,9-5,8 Vestfold ,6 4,8-4,4 Østfold ,4 4,5 2,3 1 Lærestedenes fylkestilhørighet bestemmes av lærestedets fellesadministrasjon. 2 Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). Samordna opptak Søkerstatistikk. 17

18 6 Lærested Tabell 11 gir en oversikt over søkingen til de enkelte lærestedene. Tabell 11. Antall søkere til hvert lærested Lærested 1 Studiepl. 2 Pers. søkt Primær. Realkomp. Kvalifisert BI DH HD HH MF AHO ATH DHS HBO HIA HIB HIF HIG HIH HIL HIM HIN HIO HIT HIÅ HIØ HSF HSH HVE HVO LDH MHG MHS NHH NIH NLA NVH UIB UIO UIS UIT UMB BBSH DMMH HIAK HIBU HINE HINT HIST HITØ KHIO NTNU SA/SH Oversikt over lærestedene med fullt navn finnes på side 26 Samordna opptak Søkerstatistikk. 18

19 6 Lærested Tabell 11 gir en oversikt over søkingen til de enkelte lærestedene.. Tabell 11. Antall søkere til hvert lærested Tilbud Svart Ja Prim. per plass Møtt Lærested , BI ,9 86 DH ,8 51 HD , HH ,5 163 MF ,5 82 AHO ,4 63 ATH ,5 305 DHS ,2 851 HBO , HIA , HIB ,9 354 HIF ,2 465 HIG ,1 253 HIH , HIL ,1 397 HIM ,5 140 HIN , HIO , HIT ,5 354 HIÅ , HIØ ,0 606 HSF ,2 593 HSH ,5 820 HVE ,2 720 HVO ,4 171 LDH ,0 77 MHG ,4 64 MHS ,7 444 NHH ,5 160 NIH ,6 357 NLA ,9 104 NVH , UIB , UIO , UIS , UIT ,1 553 UMB ,2 72 BBSH ,7 225 DMMH ,0 464 HIAK ,8 860 HIBU ,4 138 HINE ,2 980 HINT , HIST ,0 486 HITØ ,1 64 KHIO , NTNU 8 3 0,1 3 SA/SH 2 Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser som ikke er rapportert til SO. For åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet Samordna opptak Søkerstatistikk. 19

20 6.1 Søking til og mellom utdanningssektorene Tabell 12 viser antall primærsøkere per studielass i høgskolesektoren og universitetssektoren. Tabell 12. Antall søkere til de ulike sektorene 2006 Utdanningssektor Plasser 1 Plasser 1 Søkere Søkere Primær Primær Primær/ Primær/ plass 2006 plass Høgskolesektoren ,8 1,7 Universitetssektoren ,3 2,3 1 Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). 6.2 Tilbud og møtt-tall i hoved- og varaopptaket, restetorget og etterfylling Tabellen viser antall tilbud fordelt på hoved-, vara-, restetorg- og suppleringsopptak, og hvor mange av de som fikk tilbud i de forskjellige opptakene møtte til studiestart på dette tilbudet. Tabell 13. Antall tilbud i hovedopptak/varaopptak/restetorg/etterfylling Hovedopptak Varaopptak Restetorget Etterfylling Antall tilbud Antall møtt på dette tilbudet %-andel av totalt antall møtt 1 79,2 2,0 7,5 3,5 1 I tillegg til disse møtt-tallene kommer tilbud og personer som har møtt til studier på BI. Samordna opptak Søkerstatistikk. 20

21 7 Realkompetanse 7.1 Realkompetanse: alder og kjønn Tabell 14 viser forholdet mellom de som ble vurdert på grunnlag av realkompetanse 1 og søkernes alder. Man må fylle 25 i opptaksåret for å bli tildelt realkompetanse. Fra 2006 til sank tallet på de som ble vurdert for realkompetanse fra 2871 til søkere. Andelen kvalifiserte søkere økte fra 61,5 i 2006 til 66,9 % i. I møtte1 113 (64,2 %) av de kvalifiserte realkompetansesøkerne møtte til studiestart. Tilsvarende tall for 2006 var (72,9 %). Tabell 14. Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Alder Søkere alle Søkere kvinner Kvalifiserte alle Kvalifi. kvinner Møtt alle Møtt kvinn. %-andel kvalifis. av søker alle %-andel kvalifis. av søker kvinner %-andel møtt av kvalifi. alle %-andel møtt av kvalifi. kvinner ,7 69,5 71,0 71, ,4 60,2 57,0 54, ,1 61,0 61,9 56, ,2 69,0 65,9 60, ,2 63,9 64,6 62, ,3 65,2 71,6 73, ,5 63,2 63,6 60, ,8 63,9 63,2 50, ,9 66,7 51,5 43, ,1 63,8 67,8 68, ,2 65,5 62,8 57, ,0 74,4 59,3 62, ,1 69,4 63,3 67, ,0 64,9 67,6 68, ,4 73,0 67,2 67, ,7 72,2 67,6 63, ,6 78,6 61,0 65, ,7 69,6 65,5 68, ,1 65,7 64,5 63, ,5 76,3 56,5 55, ,6 82,4 67,2 66, ,3 65,1 68,2 71, ,0 70,0 60,0 66, ,3 62,9 75,0 81, ,6 85,2 71,0 65,2 50-eldre ,7 71,4 65,6 66,7 1 Med realkompetansesøker menes de som er behandlet av SO som realkompetansesøkere, ikke de som har krysset av for realkompetansebehandling uten å oppfylle krav for opptak på dette grunnlaget Samordna opptak Søkerstatistikk. 21

22 7.2 Realkompetanse: utdanningsområder/-typer Tabell 15 viser realkompetansesøkere 1 fordelt på de ulike utdanningsområdene fra 2006 til, med noen av de viktigste utdanningstypene under noen av utdanningsområdene For disse utvalgte utdanningsområdene oppgis både søkertallene totalt og tall for hver utdanningstype under dette utdanningsområde. Tabellen viser at det blir gitt klart flest tilbud og møter flest til studiestart innenfor helseutdanninger og lærerutdanninger. Tabell 15. Endring i søking til utdanningsområder Utdanningsområde Søkere Primær Søkere Primær realk. realkomp. alle Alle Estetiske fag, kunst- og musikkfag Medisin, odontologi, helse- og sosialfag, Kvalif. real Ant. tilbud real Ant møtt real Annet Audiograf Barnevern Bioingeniør Ergoterapi Ernæring Farmasi Fysioterapi Medisin Odontologi Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Vernepleier Veterinær Historie, religion, idéfag Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv 18 Infotek. og informatikk Jus Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag Lærer- og lektorutdanning, 5-år. integr Almennlærer Annet Faglærer Førskolelærer Mediefag, bibliotekfag og journalistfag Pedagogiske fag Samordna opptak Søkerstatistikk. 22

23 Utdanningsområde Søkere realk. Primær realkomp. Søkere alle Primær Alle Kvalif. real Ant. tilbud real Ant møtt real Matematikk og naturfag Hotell- og reiselivsfag Samfunnsfag, psykologi Språk, litteratur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Annet Ingeniør Maritim utd Sivilarkitekt Sivilingeniør BI studier Økonomi og administrasjon 1 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningsområdene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). 2 Andre ikke spesifiserte utdanninger under dette utdanningsormådet 3 BI-studier som ikke har opptak gjennom SO, men leverer opptaksstatistikk til denne sluttrapporten Samordna opptak Søkerstatistikk. 23

24 8 Nettsøknad kontra papirsøknad 8.1 Søknader via internett og papir Tabell 16 viser hvordan søknadene har fordelet seg på internett-, papirsøknader og restetorgsøknader i tidsrommet SO har tilbudt nettsøking. Tabell 16. Prosentvis fordeling av søkere på papir- og nettsøknader Nettsøknader 15,7 43,6 56,5 69,5 81,8 89,5 94,1 95,7 Papirsøknader 81,6 52,1 39,7 27,6 15,8 8,8 4,1 2,2 Restetorgsøknad 1 2,6 4,5 3,8 2,9 2,3 1, Restetorgsøknader meldes direkte til lærestedet via telefon eller SMS-søknad. 8.2 Søknader og svar, papir og internett Tabell 17 viser utviklingen i søking, fordelt på internett, papir og Restetorget, i forhold til de ulike måtene å svare på tilbud (internett, papir, ikke svar). Andelen søkere som ikke svarer på tilbud om studieplass har ikke økt markant selv om stadig flere bruker internett når de søker. Dette tallet har ligget på rundt 35 % siden SO begynte med nettsøknad i Dette motbeviser teorien om at en lavere terskel for å sende inn søknad gjennom internett vil føre til en høyere andel som ikke følger opp søkeprosessen. Fra 2008 må alle søkere sende nettsøknad. Dette innbefatter søkere uten norsk personnummer. Erfaringsmessig er det altså liten grunn til å tro at dette vil generere svært mange useriøse søknader. Tabell 17. Søknader fordelt på svar/ikke svar og nett/papir Søknad/svar Papirsøknader - Ikke svart 26,5 18,1 14,9 10 6,2 3,6 1,8 1 Papirsøknader - Kun papirsvar 40,9 22,7 13,4 9,4 4,6 2,4 1 0,5 Papirsøknader - Brukt nettsvar 14,2 11,3 11,4 8,2 5 2,8 1,3 0,7 Restetorg Ikke svart 0,7 1,3 0,8 0,7 0,5 0,4 0,5 0,5 Restetorg Kun papirsvar 1,3 1,8 1,6 1,1 0,9 0,6 0,6 0,7 Restetorg Prøvd nettsvar 0,6 1,4 1,4 1,1 0,9 0,8 0,9 0,8 Nettsøknader Ikke svart 6,1 16,7 21,3 24,7 28,9 32,7 34,3 35,6 Nettsøknader Kun papirsvar 3,7 8,5 9,2 8,6 6,9 6 4,1 1,8 Nettsøknader Prøvd nettsvar 5,9 18, , ,8 55,7 58,3 Samordna opptak Søkerstatistikk. 24

25 Kvinner... Menn Søkere fordelt på kjønn og alder Tabell 18 sammenligner de som har brukt internett til å søke og/eller registrere svar, med de som kun har brukt papir, fordelt på alder og kjønn. Tabell 18. Internettsøkere fordelt på kjønn og alder Kvinner Menn Alder % brukt % kun Alder % brukt % kun internett papir internett papir ,5 0, ,7 0, ,9 1, ,1 0, ,3 1, ,6 1, ,1 2, ,8 2, ,3 4, ,6 4, ,3 7, ,6 6, ,7 10, ,8 11, ,4 13, ,0 18,0 Figur 3 viser tallene i tabell 18 grafisk framstilt. Vi ser fortsatt en liten alders- og kjønnsmessige forskjell i bruken av internett, men denne blir stadig mindre. 99,7 % av 19 år gamle mannlige søkere brukte internett i. Det tilsvarende tallet for kvinner er 99,5 %. Den laveste andelen av nettbrukere finner vi blant de over 50 år, men denne andelen økte fra 79,9 % i 2006 til 82 % i (tall for menn). Nettsøking fordelt på alder og kjønn ,7 0, ,0 18, ,8 11, ,6 6, ,6 4, ,8 2, ,6 1, ,1 0,9 Brukt søkerw eb ,5 0,5 Kun papir ,4 13, ,7 10, ,3 7, ,3 4, ,1 2, ,3 1, ,9 1,1 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Samordna opptak Søkerstatistikk. 25

26 Følgende læresteder deltok i Samordna opptak Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Betanien sykepleierhøgskole i Bergen (BBSH) Det teologiske Menighetsfakultet (MF) Diakonhjemmets høgskole (DHS) Diakonissehjemmets høgskole (DH) Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) Høgskolen Diakonova Høgskolen i Agder (HiA) Høgskolen i Akershus (HiAk) Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Bodø (HBO) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Høgskolen i Finnmark (HiF) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Harstad (HiH) Høgskolen i Hedmark (HH) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Molde (HSM) Høgskolen i Narvik (HiN) Høgskolen i Nesna (HiNe) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Oslo (HiO) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Tromsø (HiTø) Høgskolen i Vestfold (HVE) Høgskulen i Volda (HVO) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Mediehøgskolen Gimlekollen (MHG) Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS) Norges Handelshøyskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norges veterinærhøgskole (NVH) Norsk Lærerakademi (NLA) Diakonhjemmet høgskole Rogaland (RHS) Sámi allaskuvla/samisk høgskole (SA/SH) Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiTø) Samordna opptak Søkerstatistikk. 26

27 Samordna opptak Søkerstatistikk. 27

28 Samordna opptak Postboks 1175 Blindern, 0317 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Februar 2008 Samordna opptak Søkerstatistikk. 28