SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Transkript

1 SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

2 Samordna opptak Søkerstatistikk 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Nøkkeltall Øking i antall søkere Søknader fordelt på prioritet Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Kjønnsfordeling Aldersfordeling Kvalifiserte/tilbud/møtt Gjensøkere Utdanningstype Endring i utdanningstype Geografisk fordeling Hjemstedsfylke Lærestedsfylke Lærested Søkning mellom sektorene Tilbud og møtt-tall fordelt på hoved, varaopptak, restetorget og etterfylling Realkompetanse Realkompetanse og alder Realkompetanse og geografisk fordeling Realkompetanse og utdanningstyper Realkompetanse og kjønn Søkning via internett Andel søknader via internett Søknader og svar, papir og internett Internettsøkere fordelt på kjønn og alder Tabell 1. Nøkkeltall for opptaket... 5 Tabell 2. Fordelt etter prioritet... 6 Tabell 3. Kjønnsfordeling... 7 Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt etter alder... 9 Tabell 5. Gjensøkere Tabell 6. Utdanningstype Tabell 7. Endring i utdanningstype Tabell 8. Hjemstedsfylke Tabell 9. Fylkesvis endring Tabell 10. Søkning fra fylke til lærested Tabell 11. Lærestedsfylke Tabell 12. Antall søkere til hvert lærested Tabell 13. Antall søkere til de ulike sektorene Tabell 14. Antall tilbud i hovedopptak/varaopptak/restetorg/etterfylling Tabell 15. Realkompetansesøkere fordelt på alder Tabell 16. Geografisk fordeling av realkompetansesøkere Tabell 17. Realkompetansesøkere i forhold til utdanningstype Tabell 18. Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Tabell 19. Søkere via internett Tabell 20. Søknader og svar Tabell 21. Internettsøkere fordelt på kjønn og alder Figur 1. Søkere fordelt etter alder Figur 2. Søking på nett/papir, fordelt på alder og kjønn Samordna opptak Søkerstatistikk 3

4 1 Innledning Samordna opptak (SO) har nå avsluttet datainnsamlingen etter studentopptaket for, og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som er med i den nasjonale opptaksmodellen, samt Handelshøyskolen BI som leverer statistikk til SO. Dataene er samlet fram til utgangen av februar 2005 og er bearbeidet og korrigert i mars Samordning av opptaket til høyere grunnutdanning innenfor den nasjonale opptaksmodellen (NOM) omfattet i alle universitetene og de fleste vitenskapelige høgskolene, ofte kalt universitetssektoren, samt alle de statlige høgskolene, enkelte private høgskoler, ofte kalt høgskolesektoren, samt Kunsthøgskolen i Oslo. I tillegg har Handelshøyskolen BI, som ikke er med i NOM, levert statistikk til SO. Kunsthøgskolen i Bergen, Norges musikkhøgskole, Politihøgskolen og utdanning i Forsvaret er de offentlige høgskolene som ikke var med i det samordnede opptaket og er heller ikke representert i søkerstatistikken. Vi presenterer en del hovedtrekk ved opptakene, og sammenligner med opptakstallene fra tidligere år, der dette er naturlig. Datagrunnlaget for statistikken SO foretar selv all førstegangsregistrering av søkere til NOM og står for alle opptakene av søkere. Dette gir et statistisk grunnlag som gjør det mulig å følge hele opptaket, fra registreringen av søknadene, til og med suppleringer etter semesterstart. I har innsamling av data for frammøte foregått omtrent som i 2003, og gir et godt grunnlag for å sette frammøtetallene i relasjon til antall disponible studieplasser (måltall). Dette gir et mål på hvor godt opptakskapasiteten ble utnyttet ved opptaket. Det er likevel en del momenter som er viktige for å tolke dataene. SOs statistikk er avhengig av registrering på individnivå for hvert enkelt studium, og når det er problemer med lærestedenes registrering på individnivå er det ikke mulig å rette opp summerte data. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. I noen tabeller er det derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser) I statistikker som er basert på søkernes hjemstedskommune inngår ikke søkere som bare har søkt BI I Statistikker basert på lærestedsfylke inngår noen institusjoner som har spredt undervisningen på flere fylker (for eksempel HiT), mens fylkestilhørighet bestemmes alltid av den geografiske beliggenheten til lærestedets fellesadministrasjon En del søkere til medisin, odontologi og ernæring har studiestart først i januar, og er derfor ikke registrert som møtt For høyskoleingeniørutdanningen inngår normalt ikke søkere som er tatt opp via 3-semesterordningen, som er et opptak utenom NOM Møtt-tall omfatter ikke de som har søkt og fått innvilget utsatt studiestart til Med kvalifiserte søkere menes søkere som har sendt inn dokumentasjon og er kjent kvalifisert til minst et studium han/hun har søkt Samordna opptak Søkerstatistikk 4

5 2 Nøkkeltall Tabell 1 gjengir hovedtallene for opptaket og, sammenlignet med tilsvarende tall for Tabell 1. Nøkkeltall for opptaket 2001 År Søkere (Personer) Kvalifiserte søkere Realkompetansesøkere Søknadsalternativer Kvalifiserte søkere m/tilbud Personer møtt Utsendte tilbudsbrev Søknadsalt. per person 4,47 4,57 5,14 4,92 Tilbud per søker 0,98 0,99 1,02 1,02 Kvalifiserte søkere u/tilbud Fortsatt økning i antall søkere Det var en økning i antallet personer som søkte høyere utdanning med 7,2 % fra 2003 til. Fram mot 1994 var det økning i søkermassen hvert år, fra 1994 til 1995 var det en nedgang på 7,2 %, mens det var stabil søkermasse fra 1995 til Fra 1996 til 1997 sank søkertallet med 8 %, fra 1997 til 1998 var nedgangen på 7,0 %, fra 1998 til ,4 % og fra 1999 til 2000 var nedgangen på 0,8 %. Vi så en økning i søkertallene på 3,8 % fra 2000 til 2001, en økning på 7,2 % fra 2001 til 2002 og en økning på 2,5% fra 2002 til Nedgangen i andre halvdel av 90-tallet kan tillegges flere faktorer. I tillegg til synkende ungdomskull ble søkertallene påvirket av endring i studietilbøyelighet, arbeidsmarked og lignende. Det økende søkertallet i 2001 og 2002 må sees i sammenheng med mulighet for opptak på grunnlag av realkompetanse. I 2001 søkte personer på dette grunnlaget, mens tallet for 2002 var Tallet for 2003 var nede i Det synes nå som om dette tallet har stabilisert seg. I søkte personer om opptak på bakgrunn av realkompetanse Andelen kvalifiserte søkere har vært noe stigende, på tross av økningen i antallet realkompetansesøkere. I 2001 var 73,6 % av søkerne kvalifiserte søkere, i 2002 var tallet 75,1 %, i 2003 var 75,6 % og i 77,6% Antall søker som møter til studiestart har økt de siste årene. I 2001 møtte personer til studiestart, i 2002: , i 2003: personer og i : Det samlede antallet studieplasser var i 2001: , i 2002: , i 2003: og i : Utnyttelsen av studiekapasiteten er m.a.o. stabil (se 1 Innledning, datagrunnlag for statistikken for problematisering av antallet studieplasser ved åpne studier på universitetene). Samordna opptak Søkerstatistikk 5

6 2.2 Søknader fordelt på prioritet Tabell 2 viser hvordan søkernes studiealternativer fordeler seg på prioritet. I 2003 fikk 59,7 % av søkere som fikk tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 68,8 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. I fikk 58,3% av søkere som fikk tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 67,6 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. Tabell 2. Fordelt etter prioritet Prioritet 1 Alle Tillegg 2 Søknader Prosent ,6 16,6 14,0 11,4 9,2 7,5 6,1 12,4 22,2 Tilbud Prosent ,3 14,0 6,8 3,8 2,6 1,8 1,0 1,3 10,3 Møtt Prosent ,6 11,6 4,9 2,5 1,5 1,0 0,5 0,6 9,7 1 En søker har inntil 2 førsteprioriteter én innenfor NOM, og én til BI. 2 Gjelder bl.a. nye søkere gjennom Restetorget. 3 Samsvarer ikke med tabell 1, fordi disse tallene er basert på studiumnivå, ikke personnivå. 2.3 Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass I fikk av de kvalifiserte søkerne (90,0%) ett eller flere tilbud på sine studieønsker, mot av de (92,4 %) i kvalifiserte søkere ble registrert uten noe tilbud om studieplass i, mot i Etter hovedopptak 20. juli hadde hele 86,1% av de kvalifiserte søkerne fått tilbud om studieplass (89,0 % i 2003) kvalifiserte søkere sto uten noe tilbud etter hovedopptaket (7 207 i 2003). Dette (sammen med 2.4 under) viser at den nasjonale opptaksmodellen fungerer stabilt; et svært høyt antall søkere får sitt endelige tilbud allerede i hovedopptaket. Etter at alle data er kommet på plass, ser vi at det i det samordnede opptaket ble gitt tilbud i hovedopptaket mot tilbud i hovedopptaket 2003 ( i 2002 og i 2001). Det ble gitt tilbud i det nasjonale suppleringsopptaket i mot i 2003 (3 281 i 2002 og i 2001). Det ble totalt gitt tilbud i lokale suppleringsopptak og på Restetorget i mot i 2003 og i Utenom NOM ble det i gitt tilbud ved Handelshøgskolen BI mot tilbud i 2003 og tilbud i Samordna opptak Søkerstatistikk 6

7 2.4 Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Antallet søknadsalternativer per person har vært noenlunde stabil de siste tre årene 4,6 i 2000; 4,5 i 2001; 4,6 i 2002, 5,1 i 2003 og 4,92 i. Antall tilbud per person (d.v.s. antallet tilbud sendt ut, delt på antallet kvalifiserte søkere) var for 2001 og 2002 under 1,00 (0,98 i 2001 og 0,99 i 2002). I 2003 og i ble det gitt 1,02 tilbud per kvalifiserte søker. Noen søkere får m.a.o. mer enn et tilbud. Det kan være søkere som både søker BI og SO-studier, eller de som får tilbud i hovedopptaket og samtidig søker Restetorgplass. 2.5 Kjønnsfordeling andel kvinnelige søkere I er kvinneandelen i søking gjennom Samordna opptak på 58,8 %. Av alle kvalifiserte søkere med tilbud er andelen 58,7 %, mot 60,2 % i Av alle kvalifiserte søkere uten tilbud var kvinneandelen 56,2 % i 2003 og 68,2% i. Av alle som møter til studiestarter er kvinneandelen de to siste årene som følger: 56,9 % i 2003 og 59,0% i. Det er i år en høyere andel av kvalifiserte kvinnelige søkere som står uten studieplass enn i 2003 (68,1% i mot 56,2% i 2003). Tabell 3. Kjønnsfordeling 2003 Totalt Kvinner Prosent Totalt Kvinner Prosent Antall søkere ,0 % ,8% Antall kvalifiserte søkere ,8 % ,0% Antall kvalif. søkere med tilbud ,2 % ,7% Antall kvalif. søkere uten tilbud ,2 % ,1% Antall søkere møtt ,9 % ,0% Samordna opptak Søkerstatistikk 7

8 < >50 3 Aldersfordeling Figur 1 viser en grafisk framstilling av søkningen for ulike alderstrinn. Vi ser at søkerne fordeler seg på mange alderstrinn, med tyngdepunktet på søkere i alderen 19 til og med 24 år. Andelen åringer har vært stabil de senere åra. I 2001 og 2002 var tallet 66,1 %. Tallet økte noe i 2003, til 66,6 %. I er 66,2% av søkerne mellom 18 og 24 år. I er antallet søkere på 21 år eller yngre på 43,9 %, den samme som i Tallet for 2002 var 43,4 %. Antallet søkere som er 27 år eller eldre har vært noenlunde stabil de siste årene; 25,4% i, 25,0 % i 2003 og 25,7 % Figur 1. Søkere fordelt etter alder Samordna opptak Søkerstatistikk 8

9 3.1 Kvalifiserte/tilbud/møtt Tabell 4 viser søkere fordelt på alder. Videre finner man antall kvalifiserte, antall med tilbud og antall møtt. 66,2 % av søkerne er altså i alderen 18 til 24 år. Andelen søkere med tilbud i samme aldersgruppe utgjør 70,2% mot 70,5 % i 2003 og 69,3 % både i 2002 og Søkere som er 21 år eller yngre vurderes også i en egen primærvitnemålskvote. Denne aldersgruppen utgjorde både i og ,9 % a søkerne. I fikk denne gruppen søkere 47,7 % av tilbudene om studieplass mot 47,2% i Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt etter alder i Prosent tilbud av søkere Prosent tilbud av kvalif. Prosent møtt av tilbud Prosent Prosent Alder Søkere Kvalif. Tilbud Møtt søkere av tilbud av alle alle < ,34 0,32 67,26 95,00 67, ,76 14,55 68,84 95,06 66, ,30 19,09 81,75 95,82 76, ,52 13,74 76,65 91,82 72, ,25 9,55 72,11 88,87 69, ,27 7,35 70,62 90,62 68, ,80 5,61 67,55 89,18 65, ,61 4,34 65,75 89,84 64, ,75 3,45 64,22 90,04 63, ,79 2,55 63,72 88,91 64, ,45 2,17 61,81 89,91 64, ,04 1,80 61,42 90,20 65, ,84 1,58 60,27 89,46 64, ,57 1,33 59,37 88,37 65, ,43 1,22 59,28 88,30 67, ,36 1,13 57,92 88,47 64, ,20 1,00 58,49 86,68 67, ,17 1,01 60,46 88,65 68, ,07 0,92 60,09 85,90 68, ,01 0,86 59,58 87,01 67, ,93 0,80 60,30 85,80 67, ,87 0,71 57,24 87,06 68, ,75 0,64 59,18 86,49 67, ,70 0,57 56,23 85,19 69, ,57 0,49 60,92 87,15 72, ,53 0,45 59,14 87,81 75, ,50 0,41 58,00 89,23 68, ,44 0,39 61,26 90,67 66, ,37 0,32 60,60 89,56 72, ,34 0,33 66,76 95,45 66, ,31 0,27 60,26 92,61 61, ,26 0,23 61,15 87,36 63,52 > ,91 0,83 64,00 91,26 62,56 Samordna opptak Søkerstatistikk 9

10 3.2 Gjensøkere Av de søkerne i søkte også i 2003 (34,7%). Tabell 5 viser hvordan gjensøkerne fordeler seg på ulike årstrinn åringene i 2003-opptaket står for 44,0 % av gjensøkningen i. Tilsvarende tall for er 45,3 %. Av de som søkte både i 2003 og møtte til studiestart i Av de som søkte både i 2002 og 2003 møtte til studiestart i Disse er enten tatt opp til studier av ett års varighet, har valgt å bytte studium eller har utsatt studiestart med ett år. Tabell 5. Gjensøkere Kvalif. Alder 1 Alle 2003 Tilbud 2003 Møtt 2003 Kvalif. Tilbud Møtt > SUM Søkerens alder per Samordna opptak Søkerstatistikk 10

11 4 Utdanningstyper Tabell 6 gir en del nøkkeltall fordelt på utdanningstyper. Tabellen viser blant annet antall primærsøkere per studieplass. En primærsøker er en som hadde denne utdanningstypen som førsteprioritet på søknadsskjemaet sitt. Veterinær har flest primærsøkere per studieplass med 15,25. I andre enden av skalaen har Teologi 0,45 primærsøkere per studieplass. Tabell 6. Utdanningstype Utdanningstype Plasser 1 Søkere Primær Kvalif. Tilbud Møtt Pri/plass ALMLÆRER ,4 AUDIO ,3 BARNEVER ,4 BIBLIO ,0 BIOING ,9 ERGO ,2 ERNÆRING ,3 EXPHIL ,0 FAGLÆRER ,0 FARMASI ,2 FISKERI ,3 FYSIO ,6 FØRLÆRER ,2 H2-KAND ,3 H3-KAND ,6 HISTFIL ,5 INGENIØR ,3 JOURNAL ,4 JUS ,9 KUNSTFAG ,4 LANDBRUK ,6 MARITIM ,6 MEDISIN ,1 MUSIKK ,1 ODONT ,4 ORTOPEDI ,2 RADIO ,2 REALFAG ,5 RESEPTAR ,2 SAMVIT ,7 SIVARK ,7 SIVING ,8 SIVØKON ,4 SOSIONOM ,5 SYKEPL ,6 TEOLOGI ,4 VERNEPL ,8 VETERIN ,0 ÅR ,4 ÅR-LÆRER ,2 Samordna opptak Søkerstatistikk 11

12 1 1 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningstypene. Sammenligninger må gjøres med forsiktighet. Det kan forekomme lokale opptak til studieplasser i Nasjonal opptaksmodell, som ikke er rapportert til SO. For åpne studier ved universitetene, er antall studieplasser til dels et fitktiv tall. Det er derfor et avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer møtt/antall disponible studieplasser). 2 Kun universitetssektoren 4.1 Endring i utdanningstyper I tabell 7 ser vi endring i søkningen for alle søkerne og for kvinner, fordelt på utdanningstype. Tabellen viser også endring i antall studieplasser. Faglærer har hatt størst framgang med 30,5 %, fulgt av ernæring (29%) og hist.fil. (23,5%). Tabell 7. Endring i utdanningstype Utdanningstype Plasser Plasser1 Søkere 2003 Søkere Søkere kvinner 2003 Søkere kvinner Endring i plasser1 Endring Endring i søkning i søkning alle (%) kvinner (%) Allmennlærer ,8-0,8 Audiograf ,5-12,8 Barnevern ,6 6,3 Bibliotekar ,8-6,0 Bioingeniør ,1-10,9 Ergoterapeut ,0-1,3 Ernæring ,0 30,1 Ex. phil ,1-37,6 Faglærer ,5 19,5 Farmasi ,0-16,9 Fiskeri ,8-10,3 Fysioterapeut ,0 5,4 Førskolelærer ,2 3,2 Hist.fil ,5 25,9 Høg, kand., 2-årig ,4-53,8 Høg, kand., 3-årig ,8 4,5 Ingeniør ,3-13,2 Journalist ,5 2,0 Jus ,4 3,6 Kunstfag ,7 0,5 Landbruk ,9-12,7 Maritim ,5 9,8 Medisin ,3 7,1 Odontologi ,8 15,6 Radiograf ,9 0,2 Realfag ,0 14,7 Reseptar ,1 12,3 Samf. vit ,4 21,9 Sivilarkitekt ,5-6,1 Sivilingeniør ,4-8,6 Siviløkonom ,3 16,2 Sosionom ,5 5,3 Sykepleie ,3 6,4 Teologi ,9 32,2 Vernepleie ,4 4,9 Veterinær ,3-7,3 Årsenhet ,4-16,4 Årsenhet lærer ,1-6,1 Samordna opptak Søkerstatistikk 12

13 1 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningstypene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). 2 Kun universitetssektoren 5 Geografisk fordeling 5.1 Hjemstedsfylke Tabell 8 ser vi søkningen fra de enkelte fylker i forhold til folkemengde. Tabell 8. Hjemstedsfylke 2003 Fylke Søkere Folkemengde 1 Søkere per hundre innbygger Akershus ,95 Aust-Agder ,26 Buskerud ,89 Finnmark ,44 Hedmark ,87 Hordaland ,27 Møre og Romsdal ,33 Nordland ,17 Nord-Trøndelag ,35 Oppland ,91 Oslo ,53 Rogaland ,28 Sogn og Fjordane ,33 Sør-Trøndelag ,38 Telemark ,12 Troms ,39 Vest-Agder ,48 Vestfold ,90 Østfold ,70 Ukjent Total folkemengde per Kilde: Statistisk sentralbyrå Samordna opptak Søkerstatistikk 13

14 Tabell 9 angir endring i antall søkere fordelt på søkernes hjemstedsfylke. Tabell 9. Fylkesvis endring Endring i % Fylke Akershus ,4 Aust-Agder ,9 Buskerud ,7 Finnmark ,1 Hedmark ,7 Hordaland ,1 Møre og Romsdal ,4 Nordland ,1 Nord-Trøndelag ,1 Oppland ,9 Oslo ,2 Rogaland ,5 Sogn og Fjordane ,2 Sør-Trøndelag ,4 Telemark ,2 Troms ,9 Vest-Agder ,6 Vestfold ,8 Østfold ,5 Ukjent ,6 Samordna opptak Søkerstatistikk 14

15 Tabell 10 viser antall møtt til studiestart, per lærested, fordelt på søkers hjemstedsfylke Tabell 10. Søkning fra fylke til lærested (Østfold Vest Agder) Lærested Østfolhumarlanrufolmark Agder Agder Akers- Oslo Hed- Opp- Buske- Vest- Tele- Aust- Vest- NIH BI UIB UIO UITØ AHO MF NHH NLH NVH NTNU HIA HIAK HIB HBO HIBU HIF HIG HIH HH HIL HSM HIN HINE HINT HIO HSF HIS HSH HIST HIT HITØ HVE HVO HIØ HIÅ LDH SA/SH MSH RHS BBSH DHS DH DMMH NLA ATH MHS MHG Samordna opptak Søkerstatistikk 15

16 KHIO Tabell 10. Søkning fra fylke til lærested (Rogaland Finnmark) Lærested Rogalanland Horda- Sogn Møre og Sør- Nord- og Fjord Roms. Trønd Trønd Nordland Troms Finnmark Møtt NIH BI UIB UIO UITØ AHO MF NHH NLH NVH NTNU HIA HIAK HIB HBO HIBU HIF HIG HIH HH HIL HSM HIN HINE HINT HIO HSF HIS HSH HIST HIT HITØ HVE HVO HIØ HIÅ LDH SA/SH MSH RHS BBSH DHS DH DMMH NLA ATH MHS MHG KHIO Samordna opptak Søkerstatistikk 16

17 5.2 Lærestedsfylke I tabell 11 angis antall søknadsalternativer fordelt på lærestedets fylke, antall studieplasser i hvert fylke og antall søkere per studieplass. Etter sammenslåingen av de regionale høgskolene til 26 statlige høgskoler i 1994 fordeles lærestedsfylke etter hvor høgskolen fellesadministrasjon ligger. Tabell 11. Lærestedsfylke Fylke 1 Plasser Plasser 2 Søkere 2003 Søkere Søkere per plass 2003 Søkere per plass Akershus ,4 2,5 Buskerud ,6 6,2 Finnmark ,8 2,6 Hedmark ,4 3,8 Hordaland ,2 4,2 Møre og Romsdal ,1 4,1 Nordland ,3 2,8 Nord-Trøndelag ,6 3,7 Oppland ,6 5,8 Oslo ,3 4,9 Rogaland ,6 5,4 Sogn og Fjordane ,0 4,9 Sør-Trøndelag ,5 5,9 Telemark ,6 4,6 Troms ,7 7,8 Vest-Agder ,2 3,9 Vestfold ,0 4,8 Østfold ,4 4,7 1 Lærestedenes fylkestilhørighet bestemmes av lærestedets fellesadministrasjon. 2 Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). Samordna opptak Søkerstatistikk 17

18 6 Lærested Tabell 12 gir en oversikt over søkningen til de enkelte lærestedene Tabell 12. Antall søkere til hvert lærested Lærested Studiepl. 1 Pers. søkt Primær. Realkomp. Kvalifisert AHO ATH BBSH BI DH DHS DMMH HBO HH HIA HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIL HIN HINE HINT HIO HIS HIST HIT HITØ HIØ HIÅ HSF HSH HSM HVE HVO KHIO LDH MF MHG MHS MSH NHH NIH NLA NLH NTNU NVH RHS SA/SH UIB UIO UITØ Samordna opptak Søkerstatistikk 18

19 Tabell 12. Antall søkere til hvert lærested Tilbud Svart Ja Prim. per plass Møtt Lærested ,0 76 AHO ,3 55 ATH ,9 69 BBSH , BI ,8 67 DH ,1 191 DHS ,3 251 DMMH ,4 922 HBO , HH , HIA ,6 546 HIAK , HIB ,1 801 HIBU ,9 512 HIF ,3 404 HIG ,5 404 HIH ,7 963 HIL ,5 170 HIN ,5 177 HINE ,2 959 HINT , HIO , HIS , HIST , HIT ,2 596 HITØ , HIØ ,6 431 HIÅ ,3 704 HSF ,6 561 HSH ,3 433 HSM ,4 909 HVE ,3 799 HVO ,2 65 KHIO ,3 171 LDH ,4 208 MF ,4 104 MHG ,3 43 MHS ,0 50 MSH ,2 439 NHH ,2 128 NIH ,8 511 NLA ,5 555 NLH , NTNU ,0 74 NVH ,6 142 RHS ,5 14 SA/SH , UIB , UIO , UITØ 1 Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). Samordna opptak Søkerstatistikk 19

20 6.1 Søkning i og mellom sektorene Tabell 13 viser antall primærsøkere per studielass i høgskolesektoren og universitetssektoren og søking mellom de to sektorene. Tabell 13. Antall søkere til de ulike sektorene Plasser 1 Plasser 1 Søkere Søkere Primær Primær Primær/ Primær/ plass 2003 plass Høgskolesektoren ,5 1,5 Universitetssektoren ,0 2,7 Begge sektorer ,7 1,9 1 Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). 6.2 Tilbud og møtt-tall fordelt på hoved- og varaopptaket, Restetorget og etterfylling Tabellen viser antall tilbud fordelt på hoved-, vara-, restetorg- og suppleringsopptak, og hvor mange av de som fikk tilbud i de forskjellige opptakene møtte til studiestart på dette tilbudet. Tabell 14. Antall tilbud i hovedopptak/varaopptak/restetorg/etterfylling Hovedopptak Varaopptak Restetorget Etterfylling Antall tilbud Antall møtt på dette tilbudet %-andel av totalt antall møtt 83,4 3,4 10,1 3,1 Samordna opptak Søkerstatistikk 20

21 7 Realkompetanse 7.1 Realkompetanse og alder Tabell 15 viser forholdet mellom de som søker på grunnlag av realkompetanse og søkernes alder. Man må fylle 25 i opptaksåret for å bli tildelt realkompetanse. Vi ser at antallet søkere fordeler seg jevnt helt opp til 40 års alderen, da søkertallet gradvis avtar. Fra 2003 til økte tallet på realkompetansesøkere fra til 5305 (1,9%). Økningen er langt mindre enn den totale økningen i søking på 7,2%. Andelen kvalifiserte realkompetansesøkere var i 2003 på 52,1 %, mens den i sank til 49,7% (69,7 %) av de kvalifiserte realkompetansesøkerne møtte til studiestart i 2003, mot 1704 (67,4 %) i. Tabell 15. Realkompetansesøkere fordelt på alder Alder Søkere Ikke kvalifisert Kvalifiserte Møtt %-andel kvalifiserte av søkere %-andel møtt av kvalifiserte ,2 70, ,1 71, ,5 66, ,6 63, ,0 61, ,3 69, ,0 72, ,5 70, ,7 60, ,8 69, ,2 65, ,6 71, ,3 62, ,4 65, ,9 59, ,2 65, ,3 69, ,4 67, ,3 77, ,0 72, ,2 70, ,9 66, ,2 69, ,6 68, ,5 61,4 50-eldre ,9 64,0 Samordna opptak Søkerstatistikk 21

22 7.2 Realkompetanse og geografisk fordeling Tabell 16 viser realkompetansesøkere fordelt på søkers hjemstedsfylke. I søkte 14,1 % av søkerne i Finnmark på bakgrunn av realkompetanse. Andelen i Vest-Agder var 3,4 %. Tabell 16. Geografisk fordeling av realkompetansesøkere Fylke Søkere Søkere på grunnlag av realkompetanse Folkemengde Søkere per hundre innbygger Realkompetansesøkere per hundre innbygger %-andel realkompetansesøkere av alle søkere Ukjent ,4 Akershus ,95 0,09 4,7 Aust-Agder ,26 0,13 5,8 Buskerud ,89 0,13 6,7 Finnmark ,44 0,34 14,1 Hedmark ,87 0,11 6,0 Hordaland ,27 0,10 4,4 Møre og Romsdal ,33 0,10 4,3 Nordland ,17 0,17 7,8 Nord-Trøndelag ,35 0,14 5,9 Oppland ,91 0,09 4,9 Oslo ,53 0,11 4,6 Rogaland ,28 0,09 3,9 Sogn og Fjordane ,33 0,08 3,4 Sør-Trøndelag ,38 0,08 3,5 Telemark ,12 0,10 4,8 Troms ,39 0,22 9,1 Vest-Agder ,48 0,08 3,4 Vestfold ,90 0,07 3,9 Østfold ,70 0,09 5,4 Samordna opptak Søkerstatistikk 22

23 7.3 Realkompetanse og utdanningstyper Tabell 17 viser realkompetansesøkere fordelt på utdanningstyper. Vernepleie hadde størst andel realkompetansesøkere i med 17,1 % av alle primærsøkere, mens sivilingeniør hadde kun 0,3 % realkompetansesøkere. Tabell 17. Realkompetansesøkere i forhold til utdanningstype Utdanningstype Søkere Primær Søkere Primær % søkere realk. realk. alle alle realk. av % prim. realk. av alle Kvalif. realk. Ant. % tilbud tilb.sendt av søkere real realk. alle Allmennlærer ,9 5, ,2 Audiograf ,3 4, ,0 Barnevern ,4 9, ,2 Bibliotekar ,3 4, ,7 Bioingeniør ,8 2, ,1 Ergoterapeut ,8 8, ,5 Ernæring ,4 3, ,0 Ex. phil , ,3 Faglærer ,7 12, ,3 Farmasi ,0 0, ,0 Fiskeri ,5 3, ,4 Fysioterapeut ,4 1, ,1 Førskolelærer ,4 11, ,1 Hist.fil ,6 2, ,1 Høg, kand., 2-årig ,0 12, ,2 Høg, kand., 3-årig ,2 4, ,9 Ingeniør ,1 4, ,0 Journalist ,0 0, ,8 Jus ,0 1, ,7 Kunstfag ,0 4, ,9 Landbruk ,6 2, ,8 Maritim ,7 8, ,3 Medisin ,8 0, ,9 Odontologi ,6 3, ,3 Ortopedi ,3 7, ,6 Radiograf ,8 4, ,8 Realfag ,2 1, ,0 Reseptar ,3 10, ,5 Samf. vit ,3 1, ,1 Sivilarkitekt ,9 1, ,0 Sivilingeniør ,6 0, ,3 Siviløkonom ,6 0, ,0 Sosionom ,1 9, ,4 Sykepleie ,8 11, ,7 Teologi ,8 2, ,4 Vernepleie ,2 17, ,0 Veterinær ,0 1, ,0 Årsenhet ,4 2, ,3 Årsenhet lærer ,0 2, ,6 Samordna opptak Søkerstatistikk 23

24 7.4 Realkompetanse, alder og kjønn Tabell 18 viser realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn. I søkte personer om opptak på bakgrunn av realkompetanse, 66,0% av disse var kvinner. I 2003 var antallet realkompetansesøkere 5 208, 67,0 % av disse var kvinner. Tabell 18. Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Alder Antall personer Antall kvinner %-antall kvinner av alle , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 50-eldre ,3 Samordna opptak Søkerstatistikk 24

25 8 Søking via internett 8.1 Andel søknader via internett, papir og Restetorget Tabell 19 viser hvordan søknadene som er kommet inn fordeler seg på papirsøknader, restetorgsøknader og internettsøknader. Restetorgsøkere søker ved å ringe direkte til lærestedet, eller sende SMS. Den totale andelen søknader som er levert via internett har økt fra 43,6 % i 2000 til 81,8 % i. Av de som søker gjennom SOs søketjenester (d.v.s. ikke søker direkte til lærestedet) brukte 73% nett i 2003 og 85% nett i. Tabell 19. Søkere fordelt på papir-, Restetorget og nettsøknader Papirsøknader 52,1 39,7 27,6 15,8 Restetorg 4,5 3,8 2,9 2,3 Nettsøknader 43,6 56,5 69,5 81,8 8.2 Søknader og svar, papir og internett Tabell 20 viser hvordan utviklingen har vært mellom de tre forskjellige måtene å søke på, henholdsvis internettsøknader, papirsøknader og restetorgsøknader, og hvordan svarene gitt fordeler seg på ingen svar, svar via internett og svar på papir. Vi ser at til sammen (5,0 + 0,9 + 46,0 =) 51,9 % av det totale antallet som søker har svart 1 via internett i, mot hhv. 45,5 % i 2003 og 38,8 % i Hele 28,9% av alle som søker er nettsøkere som ikke svarer på tilbud om studieplass. Tabell 20. Søknader og svar Papirsøknader - Ingen svar 18,1 14,9 10 6,2 Papirsøknader - Kun papirsvar 22,7 13,4 9,4 4,6 Papirsøknader - Brukt nettsvar 11,3 11,4 8,2 5 Restetorg Ingen svar 1,3 0,8 0,7 0,5 Restetorg Kun papirsvar 1,8 1,6 1,1 0,9 Restetorg Prøvd nettsvar 1,4 1,4 1,1 0,9 Nettsøknader Ingen svar 16,7 21,3 24,7 28,9 Nettsøknader Kun papirsvar 8,5 9,2 8,6 6,9 Nettsøknader Prøvd nettsvar 18, , Nettsvar betyr at minst et av svarkortene er registrert av søkeren selv på internett. Det store flertall får ett svarkort, mens enkelte søkere får flere svarkort gjennom opptaket. Samordna opptak Søkerstatistikk 25

26 Kvinner... Menn Internettsøkere fordelt på kjønn og alder Tabell 21 viser hvor mange som har brukt internett til enten å søke 2, registrere minst ett av sine svarkort (eller begge deler) med de som kun har brukt papir, fordelt på alder og kjønn. Tabell 21. Internettsøkere fordelt på kjønn og alder Kvinner Menn Alder % brukt % kun Alder % brukt % kun internett papir internett papir ,1 5, ,0 4, ,4 7, ,3 4, ,1 12, ,7 6, ,2 17, ,3 9, ,5 21, ,7 14, ,2 25, ,5 18, ,7 27, ,1 26, ,2 34, ,6 30,4 Figur 3 viser tallene i tabell 21 grafisk framstilt. Vi ser fortsatt klare alders- og kjønnsmessige skiller i bruken av nett; menn bruker internett mer enn kvinner, yngre aldersgrupper er hyppigere brukere enn elder. 96,0% av menn 19 år eller yngre brukte internett i 2003, mens 94,1 % av like gamle kvinner brukte internett. Den laveste andelen av nettbrukere finner vi blant kvinner over 50 år, med 65,2 %. Figur 2. Søking på nett/papir fordelt på alder og kjønn Nettsøkerer og papirsøkere fordelt på alder og kjønn ,6 73,1 81,5 30,4 26,9 18, ,7 14, ,3 9, ,7 6, ,3 4, ,2 96,0 34,8 4,0 Brukt søkerweb Kun papir ,7 27, ,2 78,5 82,2 87,1 92,4 94,1 25,8 21,5 17,8 12,9 7,6 5,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 2 Heri medregnet endringer av søknaden på internett etter fristen (endre prioriteringen eller adresse m.m.) Samordna opptak Søkerstatistikk 26

27 Samordna opptak Søkerstatistikk 27