Høyere utdanning Hovedtrekk fra tilstandsrapporten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høyere utdanning 2012. Hovedtrekk fra tilstandsrapporten"

Transkript

1 Hovedtrekk fra tilstandsrapporten

2 Innhold Forord... 3 Hvor vil studentene?... 4 Mitt møte med Hvor mange vil bli lærere?... 8 Hvor lykkes studentene? Studenter med innvandrerbakgrunn Hvor internasjonale er studiemiljøene? Utenfrablikk En fleksibel utdanning? Morgendagens forskere Fagpersonalets kompetanse Forskning eller utdanning?

3 Forkortelser Statlige høyskoler (SH) HiB Høgskolen i Bergen HiBu Høgskolen i Buskerud HiFm Høgskolen i Finnmark HiG Høgskolen i Gjøvik HiH Høgskolen i Harstad HiHe Høgskolen i Hedmark HiL Høgskolen i Lillehammer HiN Høgskolen i Narvik HiNe Høgskolen i Nesna HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiSF Høgskolen i Sogn og Fjordane HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag HiT Høgskolen i Telemark HiVe Høgskolen i Vestfold HiVo Høgskolen i Volda HiØ Høgskolen i Østfold HiÅ Høgskolen i Ålesund HSH Høgskolen Stord/Haugesund SH Samisk høgskole Universiteter (U) NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap UiA Universitetet i Agder UiB Universitetet i Bergen UiN Universitetet i Nordland UiO Universitetet i Oslo UiS Universitetet i Stavanger UiT Universitetet i Tromsø Statlige vitenskapelige høyskoler (SVH) AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo HiM Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk NHH Norges handelshøyskole NIH Norges idrettshøgskole NMH Norges musikkhøgskole NVH Norges veterinærhøgskole Kunsthøyskoler (KH) KHiB Kunsthøgskolen i Bergen KHiO Kunsthøgskolen i Oslo Private vitenskapelige høyskoler (PVH) MF Det teologiske menighetsfakultet BI Handelshøyskolen BI MHS Misjonshøgskolen Private høyskoler (PH) - institusjonsakkrediterte ATH Ansgar Teologiske Høgskole CK Campus Kristiania - Markedshøyskolen DH Diakonhjemmet høgskole DMMH Dronning Mauds Minne Høgskole HDH Haraldsplass diakonale høgskole LDH Lovisenberg diakonale høgskole NLA Norsk Lærerakademi Høgskolen NITH Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 2

4 Forord Hvor vil studentene? Hvor lykkes de? Hvor mange vil bli lærere? Hvor internasjonale er lærestedene? Hvilke universiteter og høyskoler tilrettelegger best for fleksibel utdanning? Hvordan er de ansattes kompetanse? Hva betyr forskningen for utdanningene? Universiteter og høyskoler er sentrale samfunnsinstitusjoner, og det er viktig å ha god kunnskap om status og utvikling i sektoren. Kunnskapsdepartementet utgir derfor hvert år en tilstandsrapport for de høyere utdanningsinstitusjonene. Rapporten viser en rekke sider ved lærestedenes aktivitet og utgjør sammen med et omfattende tabellvedlegg, et oppslagsverk på mange hundre sider. For å utfylle bildet har vi også intervjuet noen studenter, som forteller om bakgrunnen sin for å søke det aktuelle studiet og om hvilke erfaringer de har gjort seg som student. Liste over forkortelser som er brukt i rapporten, finnes foran i publikasjonen. I år utgis for første gang også en kortversjon. Den gir ikke noe fullstendig bilde, men formidler hovedtrekk og nøkkelfunn fra tilstandsrapporten. Her er de mest aktuelle lærestedene valgt ut under hvert tema, mens tilstandsrapporten inneholder tall for alle institusjonene. 3

5 Over tid ser vi klare mønstre i søkningen, der institusjoner i de største byene er de mest populære Hvor vil studentene? Universitetene og høyskolene konkurrerer om å tiltrekke seg studenter, nasjonalt og i økende grad også internasjonalt. Over tid ser vi klare mønstre i søkningen, der institusjoner i de største byene er de mest populære, mens enkelte høyskoler, spesielt i Nord-Norge, sliter med rekrutteringen. I var Norges veterinærhøgskole det klart mest populære førstevalget av lærestedene med nesten ni kvalifiserte førstevalgssøkere for hver ledige studieplass. Figuren illustrerer variasjonen i søkning. 4

6 Kvalifiserte førstevalgssøkere pr ledige studieplass, NVH NIH NHH UiO HiOA HiB NTNU HiST UiT UiN HiFm HiH HiNe HiN 1,3 1 0,9 0,7 0,6 0,5 2,4 2,3 2,2 2,1 1,9 4,2 4,8 8,7 Langt fra alle søkerne får oppfylt sitt førstevalg, og det er derfor de med best karakterer som står friest til å velge studiested. Karaktersnittet blant søkerne gir dermed en annen pekepinn på hvor attraktive lærestedene er. Den neste figuren viser poengsnittet for førstevalgssøkerne til de samme institusjonene som ovenfor. Tilleggspoeng er regnet med. Vi ser at universitetene og høyskolene i de største byene også har det høyeste poengsnittet blant søkerne, med NTNU og NHH helt på topp. Igjen er tendensen klar over tid, selv om tallene varierer noe fra år til år. Poengsnitt for førstevalgssøkere NTNU NHH NVH UiO HiB UiT HiNe HiOA HiST NIH HiN UiN HiFm HiH

7 Mitt møte med... Julie Amanda Grønneberg er førsteårsstudent ved bachelorstudiet i Music Management, Høgskolen i Hedmark, Campus Rena. Hvorfor valgte du å studere ved akkurat denne institusjonen? Jeg ønsker å jobbe innenfor businessdelen av musikkbransjen og søkte derfor Music Management-studiet på Rena. Høyskolen er den eneste i landet som tilbyr en fullverdig bachelorgrad innenfor denne bransjen, så valget var enkelt. Hvordan er du fornøyd med kvaliteten på studiet? Jeg er veldig fornøyd med studiet som helhet, og spesielt med forelesningene som retter seg konkret mot musikkbransjen. Foreleserne våre i disse fagene er fagpersoner som jobber i bransjen på forskjellige områder. Det bidrar til at vi får et veldig realistisk bilde av hvordan bransjen fungerer. Ellers har vi også en del økonomifag og markedsføring. Det kan iblant virke tørt, men er viktig og nødvendig. Studiet er også lagt opp slik at vi kan reise som utvekslingsstudenter i ett semester, samt være utplassert i musikkbransjen et annet. Dette gir gode muligheter for nettverkbygging og forståelse av en spennende bransje som stadig er i utvikling. Hvordan er du fornøyd med valget du har gjort totalt sett? Jeg er fornøyd med studievalget fordi vi får god oppfølging av foreleserne, et godt innblikk i hvordan markedet fungerer og ikke minst hjelp til å få et bein innenfor en spennende bransje med mye konkurranse. Vi får muligheten til å jobbe praktisk og ikke bare teoretisk. Rena er en liten lysning i skogen der alle blir kjent med alle. Dette setter de fleste pris på, og studentene blir en sammensveiset gjeng. Det er enkelt å finne et sted å bo, og det er gode tog- og bussforbindelser. Vi studentene driver vår egen studentpub, der det er mye liv. Studentene har også tilgang på proffe studioer i høyskolens lokaler hele døgnet. Det finnes også kulturhus med kino, restauranter, bowling og treningssentre. Men selvfølgelig, du får ikke mer moro enn du lager selv, og det må jeg si Rena-studentene er svært flinke til! Så selv om Rena er en liten plass er jeg veldig fornøyd med studentmiljøet og det sosiale som skjer her. Hva planlegger du å gjøre når du er ferdig? Jeg går første året og er derfor enda ikke helt sikker på hvilken del av bransjen jeg kommer til å lande i. Men at jeg lander, det er helt sikkert! Jeg synes management virker spennende, jeg synes promotering virker spennende, samt å jobbe i plateselskap eller med publishing. Jeg skal tenke på det fram til jeg skal være utplassert i bransjen. Da kan jeg prøve å få en praksisplass der jeg tror jeg vil trives best. Det er også en kjempefin mulighet til å høste erfaring og føle på hva jeg vil jobbe med og hva jeg får mest utbytte av for framtiden. 6

8 Magnus Wirkola studerer ved Norges handelshøyskole Hvorfor valgte du å studere ved akkurat denne institusjonen? Jeg hadde hørt mye positivt om studiet og NHH. Jeg hadde flere bekjente som gikk der fra før som var veldig fornøyde. Det faktum at NHH var høyest rangert i landet innenfor økonomi og administrasjon var jo også en faktor. Hvordan er du fornøyd med kvaliteten på studiet? Veldig godt så langt, selv om vi ikke har kommet til det stadiet at vi har begynt å spesialisere oss i særlig grad. Foreleserne holder generelt høy kvalitet, selv om det selvfølgelig varierer noe. Det blir spennende å se hvordan skolen blir når utbyggingen er ferdig og den blir samlet i ett bygg. Hvordan er du fornøyd med valget du har gjort totalt sett? NHH er jo en skole som er lokalisert litt utenfor Bergen sentrum. En del velger da å bosette seg i nærheten, og derfor har vi nok ikke den sterke tilknytningen til studentmiljøet i sentrum. Samtidig fører dette til at studentene ved NHH får god tilknytning til hverandre. Vi har en studentforening med veldig mange forskjellige underutvalg med høy aktivitet, slik at så og si alle finner noe som passer for dem. og det har ført til at jeg kan se for meg å arbeide innenfor dette fagfeltet etter hvert. Jeg snakket med en som jobber i NORAD for en stund siden, og det virket veldig interessant. Jeg hadde hørt mye positivt om studiet og NHH. Jeg hadde flere bekjente som gikk der fra før som var veldig fornøyde. Hva planlegger du å gjøre når du er ferdig? Det er tidlig å si, men akkurat nå frister det å ta en del samfunnsøkonomi senere i studieløpet. Jeg har vært engasjert i bistandsarbeid gjennom studentforeningen, 7

9 Ett av målene med den nye grunnskolelærerutdanningen var nettopp at det skulle bli mer attraktivt å bli lærer Hvor mange vil bli lærere? Beregninger viser at Norge vil ha for få lærere i framtida. Ett av målene med den nye grunnskolelærerutdanningen var nettopp at det skulle bli mer attraktivt å bli lærer. Søkningen til grunnskolelærerutdanningen økte litt i, men flere av institusjonene hadde likevel færre enn én førstevalgssøker til hver plass. Etter opptaket sto 224 studieplasser tomme, hovedsakelig på studieretningen for trinn. Gledelig nok har søkningen tatt seg opp i 2012, med en økning på ca. 7,5 prosent i antall søknader. 8

10 Hvor mange som søker seg til lærerutdanningene rundt om i landet varierer. Høgskolen i Oslo og Akershus har høyest pågang, mens søkningen til lærerutdanning ved Høgskolen i Nesna er lavest. Her ble det bare tatt opp 37 søkere til 90 ledige plasser i. Høgskolen i Oslo og Akershus og høyskolene i Sør- Trøndelag og Telemark utmerker seg ved å ha en lav andel (35-38 prosent) søkere fra fylket der de ligger. Med andre ord tiltrekker de seg mange søkere fra andre fylker. Ved høyskolene i Østfold og Vestfold og Universitetet i Stavanger var derimot over 80 prosent av søkerne fra lærestedsfylket. Søkning til grunnskolelærerutdanningene Søkning til grunnskolelærerutdanningene 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 HiOA UiS HiB UiA HiST HiFm UiN UiT HiNe Kvalifiserte primærsøkere per plass GLU 1-7 Kvalifiserte primærsøkere per plass GLU 5-10 Kilde: Følgegruppen for lærerutdanningsreformen 9

11 I gjennomsnitt oppnår studentene nå 86 prosent av de studiepoengene de hadde planlagt Hvor lykkes studentene? Kjernen i Kvalitetsreformen i høyere utdanning er at studentene skal lykkes i utdanningen, blant annet gjennom bedre veiledning og oppfølging og dermed et tettere forhold mellom student og lærested. Her benytter vi antall avlagte studiepoeng, gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan og hvor mange som gjennomfører på normert tid på bachelorog masternivå som mål for i hvilken grad studentene lykkes i studiene. Jo høyere søyle, jo bedre resultat. Figurene viser et representativt utvalg av institusjoner. Ved universitetene kan tallene for gjennomføring på normert tid på bachelornivå i noen tilfeller være for lave på grunn av mangelfull registrering. 10

12 Avlagte studiepoeng og gjennomføring i forhold til utdanningsplan Avlagte studiepoeng og gjennomføring i forhold til utdanningsplan Studiepoeng Utdanningsplan 10 0 KHiO HiSF HiB HiNT HiST HiOA NIH UiA UiT HINe UiO HiFm NHH Gjennomføring på normert tid, bachelor og master Bachelor Master m 11

13 Frafall på bachelor- og masternivå, prosent av opprinnelig kull Frafall på bachelor - og masternivå. Prosent av opprinnelig kull Bachelor Master 10 0 m Et annet mål for gjennomføring er hvor mange studenter som slutter underveis i studiet, det vil si blir borte fra institusjonen. Studenter som bytter studieprogram internt, regnes altså ikke med. Her er det de med lavest søyler som har de beste resultatene. Nærmere 30 prosent av studentene som ble tatt opp til bachelorutdanning høsten 2008, hadde sluttet tre år senere. På mastergradsnivå hadde ca. 18 prosent sluttet to år etter opptak. Generelt er gjennomføringsgraden høyest og frafallet lavest ved institusjonene i de store byene. Som vi har sett, er det også de som har best søkning. I tillegg viser noen enkeltinstitusjoner, som høyskolene i Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, gode tall. Aller best er resultatene ved kunsthøyskolene og de vitenskapelige høyskolene. For sektoren sett under ett har antall studiepoeng som avlegges av hver student, økt jevnt etter Kvalitetsreformen. I gjennomsnitt oppnår studentene nå 86 prosent av de studiepoengene de hadde planlagt. Samtidig viser undersøkelser fra NIFU og SSB at antallet som slutter har holdt seg relativt stabilt over tid. Det betyr at de studentene som er igjen, har blitt mer effektive. 12

14 I 2010 var det om lag studenter med innvandrerbakgrunn som studerte ved norske universiteter og høyskoler Studenter med innvandrerbakgrunn Første og annen generasjons innvandrere utgjør en stadig større del av studentene ved norske universiteter og høyskoler. I 2010 var det om lag studenter med innvandrerbakgrunn, nesten 11 prosent av det samlede studenttallet. De fleste hadde ikke-vestlig bakgrunn, og det er en høyere andel med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn blant studentene enn i befolkningen som helhet. Som før er naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag mest populære blant studentene i denne gruppen, mens andelen er lav innenfor lærerutdanning. Studenter med innvandrerbakgrunn, prosent 2010 Studenter med innvandrerbakgrunn Gruppe 1 (vestlig) 6 Gruppe 2 (ikke-vestlig) 4 Totalt

15 Hvis norske læresteder skal lykkes i å tiltrekke seg studenter fra ikke-nordiske land, må de gi studietilbud på engelsk Hvor internasjonale er studiemiljøene? Utenlandske studenter gjør norske læresteder mer internasjonale. I var det nesten registrerte studenter med ikke-norsk statsborgerskap. Det tilsvarer drøyt 8 prosent av alle studentene, men bak dette tallet skjuler det seg store forskjeller mellom lærestedene. Høyest andel har noen av de vitenskapelige høyskolene og høyskolene nord i landet, samt kunsthøyskolene og UMB. Lavest andel finner vi ved enkelte høyskoler utenfor det sentrale østlandsområdet. 14

16 Utenlandske studenter, prosent Andel utenlandske studenter, HiFm, SH, NMH, KHiB UMB, KhiO AHO HiN UiO, NHH UiB, UiN NTNU, UiS, MHS UiT, NVH HiOA, HiM, BI HiBu, NIH HiT, HiØ, HSH HiHe, UiA, MF HiB, HiG, HiH, HiVe, HiVo, HiNT, HiSF, HiL, HiNe, HiST Hvilke land kommer så de utenlandske studentene fra? De siste fire årene har antallet økt fra Russland, Tyskland, Kina, Frankrike og USA, fem land som norske myndigheter ønsker mer samarbeid med. Norge blir dessuten et stadig mer populært studieland blant våre svenske og danske naboer, som av språklige grunner har et bredere studietilbud enn andre utlendinger. Veksten i antallet svenske og danske studenter kan delvis skyldes at flere har kommet til Norge for å jobbe, og så har blitt studenter. Utenlandske studenter i Norge, antall 2008 og Utenlandske studenter i Norge, 2008 og Russland Sverige Tyskland Kina Frankrike Spania Danmark Iran USA Polen

17 Hvis norske læresteder skal lykkes i å tiltrekke seg studenter fra ikke-nordiske land, må de gi studietilbud på engelsk. De fire eldste universitetene tilbyr flest slike grader. I forhold til studenttallet kommer UMB og Norges musikkhøgskole høyt opp på lista. Disse to er også blant lærestedene med høyest andel utenlandske studenter. Engelskspråklige mastergradsprogrammer, antall Engelskspråklige mastergradsprogrammer, UiO NTNU UiB UiT UMB UiS BI HiOA, NHH, UiA, UiN NMH AHO, HiG, HiM, HiT, HiVe HiB, HiÅ, KHiB, MF, MHS DH, HBu, HiHe, HiØ, NLA Fellesgrader bidrar til varige og forpliktende relasjoner mellom norske og utenlandske læresteder. De siste tre årene har det vært en dobling i antallet internasjonale fellesgrader, og tolv norske læresteder er nå involvert i slike. Universitetene har flest, men også høyskoler i og rundt Oslo har de siste årene etablert internasjonale fellesgrader. Internasjonale fellesgrader, antall 2009 og Internasjonale fellesgrader, 2009 og NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Buskerud Høyskolen diakonova Norges idrettshøgskole Universitetet i Tromsø Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik

18 Utenfrablikk Daddy Omari Hassan har siden høsten fulgt masterprogrammet International Social Welfare and Health Policy ved HiOA. Han er fra Kilimanjaro-regionen i Tanzania og har en bachelorgrad i samfunnsvitenskap med fordypning i statsvitenskap og fransk fra Universitetet i Dar-es Salaam. Etter bachelorgraden har han jobbet for Mkombozi, en organisasjon for gatebarn i Moshi der han kommer fra. Hvorfor valgte du å studere i Norge? Norge har generelt et godt rykte og anbefales også av uteksaminerte studenter jeg kjenner i Tanzania. I tillegg er det økonomisk gunstig å studere i Norge fordi det ikke kreves skolepenger. Hvordan trives du? Jeg liker meg og synes det er stille og rolig her. Det er et velorganisert og fredelig samfunn. Hva synes du om studiet og om høyskolen? Det er et intenst studieløp jeg følger. Samtidig er programmet godt koordinert og tilrettelagt for å sosialisere seg med medstudenter. Det er tilrettelagt for studenter med variert bakgrunn når det gjelder landtilhørighet og praksis. Og ved at individuelle erfaringer knyttes til teori, får studentene økt perspektiv på eget arbeid. Videre har HiOA et bra utdanningsmiljø og gode muligheter for tilgang på relevant litteratur og lesesalsplass. Hva er de største forskjellene fra hjemlandet ditt? Ved HiOA er det en nærhet mellom student og foreleser som jeg ikke har opplevd tidligere. Som student kan jeg komme med feedback til foreleseren om selve undervisningen uten at det anses som upassende. Hva planlegger du å gjøre når du er ferdig? Jeg ønsker å påvirke policyen innenfor helse- og sosialsektoren generelt og jobbe med både globale og lokale problemstillinger. 17

19 Det er stor variasjon mellom lærestedene i hvor stor grad de har studenter på såkalte fleksible studietilbud ARBEID + UTDANNING En fleksibel utdanning? For å legge til rette for livslang læring må høyere utdanning gjøres tilgjengelig utover de ordinære, campusbaserte grunnutdanningene. Høyere utdanning skjer ikke lenger bare på campus i en avgrenset periode i tidlig voksenliv. Det er stor variasjon mellom lærestedene i hvor stor grad de har studenter på såkalte fleksible studietilbud. Flere har over en femtedel av studentene på denne typen studier. De gamle universitetene har derimot en lav andel. Det er en tydelig tendens til at institusjoner med svak rekruttering har større andel av studentene registrert på tilbud utenfor campus, mens institusjoner med god rekruttering har lavere andel. Figuren skiller mellom ekstern- og internfinansierte studenter på fleksible studietilbud. Det er vanskelig å gi noen god forklaring på variasjonen mellom institusjonene når det gjelder finansieringsmodell for fleksible tilbud. Mens Høgskolen i Vestfold tar studieavgift for tilbud innen fitness og personlig trening, velger Høgskolen i Nesna å gi lignende tilbud innenfor egen budsjettramme. 18

20 Registrerte studenter på fleksible tilbud, prosent A n d e l r e g is t r e r t e s t u d e n t e r p å f le k s ib le t ilb u d Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen Mediehøgskolen Gimlekollen Høgskolen Stord/Haugesund Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger NTNU Universitetet i Tromsø Høgskolen i Bergen Høgskolen i Østfold Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Ålesund Universitetet i Agder Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Vestfold Det teologiske menighetsfakultet NLA Høgskolen Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Narvik Høgskolen i Telemark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Harstad Høgskolen i Volda Rudolf Steinerhøyskolen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Buskerud Universitetet i Nordland Høgskolen i Nesna Høgskolen i Finnmark Internt finansierte studenter på fleksible tilbud Eksternt finansierte studenter på fleksible tilbud 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 19

21 Erfaringsbaserte mastergradsprogrammer retter seg mot personer i arbeids- og næringsliv som ønsker mer utdanning. For å komme inn på slike mastere kreves det minst to års relevant yrkespraksis. I var rundt 5550 studenter registrert på slike programmer. Lærestedene tilbyr i svært varierende grad erfaringsbaserte programmer, og det er ikke noen entydig sammenheng mellom antall studieprogrammer og antall registrerte studenter på slike tilbud. For eksempel er BI den institusjonen som har flest registrerte studenter på erfaringsbaserte masterprogrammer, med nær 1700 studenter på ett program, Master of management. Brorparten av de registrerte studentene på erfaringsbaserte mastergradsprogrammer går på programmer innenfor styring og ledelse, eller programmer som er spesielt rettet mot skolen og helsevesenet. Det ser dermed ut til at disse studietilbudene retter seg inn mot samfunnets behov på spesielle områder. Erfaringsbaserte masterprogrammer som tilbys ved de ulike UH-institusjonene, antall A nt all erf arings bas ert e mas t erprogrammer s om t ilby s ved de ulike UH- ins t it us jonene UiT UiO UiN NTNU HiOA HiHe UiB, HiB HiHa, HiÅ, AHO, DH HiBu, HiØ, UiA, HiM HiFm, HiG, MF, BI, RS HiNT, HiSF, HiVe, UMB, UiS, NHH, MH, LDH

22 Over tid har omfanget av doktorgradsutdanningen i Norge vokst kraftig Morgendagens forskere Doktorgradsutdanningen er den høyeste akademiske utdanningen i Norge. Den skal forsyne universiteter og høyskoler med framtidens undervisnings- og forskerpersonale. Den skal også utdanne høyt kompetent arbeidskraft til et stadig mer kunnskapsintensivt arbeids- og næringsliv. Etterspørselen etter doktorgradskandidater er høy på de fleste fagområder. Det er derfor viktig at flere fullfører utdanningen, og at de gjør det på kortere tid. Om lag 9000 personer er i dag i gang med doktorgradsutdanning i Norge. Doktorgradskandidater som fullfører utdanningen innen 6 år etter opptak, prosent Andel doktorgradskandidater som f ullfører utdanningen innen 6 år etter opptak

23 Det er et mål at fire av fem doktorgradskandidater fullfører utdanningen innen seks år etter opptak. De fleste institusjonene har et stykke igjen til dette målet. Figuren foran omfatter alle institusjonene som tok opp personer på doktorgradsprogram i For små institusjoner kan andelen fullførte i være litt tilfeldig på grunn av få opptatte kandidater. Alle de fire gamle universitetene NTNU, UiB, UiO og UiT tok imidlertid opp mange kandidater. Ved disse institusjonene fullførte om lag to av tre fra 2005-kullet innen. Norges idrettshøgskole uteksaminerte flest doktorgradskandidater per ansatt i vitenskapelig stilling i. Deretter fulgte de tre største universitetene. Resultatene for disse fire institusjonene tilsvarer en doktorgradskandidat cirka hvert femte år i gjennomsnitt per vitenskapelig ansatt. Over tid har omfanget av doktorgradsutdanningen i Norge vokst kraftig. Det gjenspeiles i langt flere doktorgradkandidater per vitenskapelig ansatt i enn sju år tidligere. Antall doktorgrader per vitenskapelig stilling Antall doktorgrader per vitenskapelig stilling NMH UiA 0,25 NIH HiG UiO 0,2 0,15 0,1 NTNU UiB 2004 UiN 0,05 0 UMB BI MHS UiS MF AHO NHH UiT NVH 22

24 Jo høyere andel professorer, jo høyere kompetanse i fagpersonalet Fagpersonalets kompetanse Andel førstestillinger av fast faglig personale Fagpersonalets kompetanse er avgjørende for kvaliteten i undervisning og forskning. Figuren på neste side viser andelen av faglig ansatte med kompetanse på førstestillingsnivå, det vil si på doktorgradsnivå eller tilsvarende. Andelen sier noe om institusjonenes forutsetninger for å oppnå gode forskningsresultater og for å gi forskningsbasert utdanning. 90 prosent av UMBs fagpersonale var førstestillingskompetente. Også Norges handelshøyskole, Misjonshøyskolen og de tre største universitetene skårer høyt på denne indikatoren. Lavest andel førstestillingskompetanse finnes ved enkelte mindre høyskoler. Der hadde om lag 30 prosent av fagpersonalet slik kompetanse i. Fra 2004 til har det likevel skjedd en kraftig kompetanseheving ved høyskolene. Høyest førstestillingskompetanse i sektoren i hadde Universitetet for miljø- og biovitenskap. Over 23

25 HiFm DH DMMHHiNe HiSF HiFm HiNT DH HSH HDH HiNe DMMH HiÅ HiB HiSF NLA HiNT LDH 100 ATH 80 CK HiL HBu 60 HiN LDH 40 NITH 100 ATH CK HiL 20 HiH 80 HBu HiN HiST NITH HiVe HiØ HiH HiT SH HiOAHiST HiG HiVo HiVe HiHe HiØ HiÅ 100 UMB HiOA HiB HiM NHH HiG NLA HiVo UiN HiT80 HiHe MHS SH KHiO 60 NTNU NIH AHOKHiO NIH UiS AHO UiS HSH HDH UiA KHiB MF UMB HiM NHH UiN MHS UiB 0 60 NTNU UiO UiT BI NVH NMH UiB UiO NMH UiA NVH KHiB BI Andel professorer av faglig MF personale UiT i førstestillinger Førstestilling av faglig personale, prosent Andel professorer av faglig personale i førstestillinger 24

26 HiNT SH HiFm 80 HiNT SH HiHiFm HiBHiH 60 DMMHHiB 40 DMMH 40 HiST 20 HiST 20 HSH 0 HSH 0 HiØ HiØ HiSF HiSF NITH NITHHiNe HiNeNLA NLA HiÅ CK HiÅ CK HiL HiL DH DH HiVo HiVo HBu HBu HiVe HiVe HiT HiT ATH ATH HDH HDH HiG HiNHiG HiOA HiN LDH HiHe HiOA LDH HiHe HiM 80 AHO 80 AHO KHiB UiS HiM KHiB NHH 60 UiS NHH UiN 60 MF 40 UiN MF 40 UiA 20 MHS UiA 20 MHS 0 BI UiO 0 BI UiO UiTø UiB UiTø UiB NVH KHiO NVH UMB NTNU KHiO UMB NIH NMH NTNU NIH NMH Andel professorer av faglig personale i førstestillinger Jo høyere andel professorer, jo høyere kompetanse i fagpersonalet. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ligger høyest på denne indikatoren. Deretter følger Kunsthøgskolen i Bergen, Norges handelshøyskole og Menighetsfakultetet. Ved alle disse institusjonene var andelen professorer over 50 prosent blant personalet på førstestillingsnivå. Blant høyskolene lå Samisk høgskole på topp, fulgt av Høgskolen i Lillehammer. Fra 2004 har andelen professorer vokst kraftig ved de fleste høyskolene. Ved universiteter og vitenskapelige høyskoler har den derimot økt lite, eller til og med falt. Dette skyldes at det var ansatt langt flere førstestillingskompetente i forsker- og postdoktorstillinger ved disse institusjonene i enn sju år tidligere. 25

27 Selv om både antall studenter og samlet produksjon av studiepoeng har økt, har det vært en balansert vekst i undervisningspersonalet Forskning eller utdanning? En uttrykt bekymring i forbindelse med Kvalitetsreformen var at tettere oppfølging av studentene ville gå på bekostning av tid til forskning. Antall publiseringspoeng per vitenskapelige stiling har imidlertid økt fra 2005 til. Økningen ser heller ikke ut til å ha ført til lavere studiepoengsproduksjon per vitenskapelige stilling, som har holdt seg stabil fra 2005 til. Selv om både antall studenter og samlet produksjon av studiepoeng har økt, har det vært en balansert vekst i undervisningspersonalet. Forskningsproduksjonen har økt både ved universitetene og høyskolene, med noen unntak. Figuren viser at de nye universitetene i Agder og Stavanger har omtrent samme forskningsintensitet som de eldre universitetene, men at de samtidig skårer be- 26

28 Utdanningsintensitet ved lærestedene, 2005 og 15,00 NTNU 2005 UiT 10,00 UMB UiS UiT 5,00 NTNU 15,00 0,00 10,00 UMB UiA 2005 UiS UiO 5,00 0,00 UiB UiA UiN UiOHiØ HiVO HiVE HiT HiØ HiST HiVO HiÅ 15,00 HiA 2005 HiB HiBU UiB 10,00 HiFm UiN 5,00 HiG HiÅ 15,00 HiA 2005 HiB 0,00 HiHA HiBU 10,00 HiFm HiHE HiVEHSH 5,00 HiLHiG HiT HiST HiSF 0,00 HiO HiNT HiNE HiNA HiHA HiHE HSH HiL HiSF HiO HiNT HiNE HiNA tydelig høyere på utdanningsintensiteten. Det ser dermed ikke ut til at en satsing på forskning ved de nye universitetene har gått på bekostning av studiepoengsproduksjonen. Derimot kan tallene tyde på at de øvrige universitetene har et forbedringspotensial når det gjelder avlagte studiepoeng. Høgskolen i Lillehammer skiller seg positivt ut med både høy utdannings- og forskningsintensitet. Høgskolene i Narvik og Finnmark har noe lavere utdanningsintensitet enn de andre høyskolene. For øvrig er høyskolene i større grad enn universitetene en ensartet gruppe. 27

29 Forskningsintensitet ved lærestedene, 2005 og UiS UiS UiT UiT UiO 1,20 NTNU 1,00 0,80 0,60 0,40 1,20 NTNU 1,00 0,20 0,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 UMB UMB UiB UiA UiA UiN UiO HiØ HiVO HiVE HiØ HiT HiVO HiST HiVE HSH HiT HiSF HiST HSH UiB HiÅ 1,20 HiA UiN HiB 1,00 HiBU 0,80 HiFm 0,60 HiÅ 0,40 1,20 HiA HiG 0,20 HiB 1,00 HiBU 0,00 HiHA 0,80 HiFm 0,60 HiHE 0,40 HiG 0,20 0,00 HiL HiNA HiHA HiO HiNE HiNT HiHE HiL HiSF HiO HiNT HiNE HiNA 28

30 Forkortelser UUStatlige høyskoler (SH) HiB Høgskolen i Bergen HiBu Høgskolen i Buskerud HiFm Høgskolen i Finnmark HiG Høgskolen i Gjøvik HiH Høgskolen i Harstad HiHe Høgskolen i Hedmark HiL Høgskolen i Lillehammer HiN Høgskolen i Narvik HiNe Høgskolen i Nesna HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiSF Høgskolen i Sogn og Fjordane HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag HiT Høgskolen i Telemark HiVe Høgskolen i Vestfold HiVo Høgskolen i Volda HiØ Høgskolen i Østfold HiÅ Høgskolen i Ålesund HSH Høgskolen Stord/Haugesund SH Samisk høgskole UUUUniversiteter (U) NTNU Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap UiA Universitetet i Agder UiB Universitetet i Bergen UiN Universitetet i Nordland UiO Universitetet i Oslo UiS Universitetet i Stavanger UiTø Universitetet i Tromsø UUUStatlige vitenskapelige høyskoler (SVH) AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo HiM Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk NHH Norges handelshøyskole NIH Norges idrettshøgskole NMH Norges musikkhøgskole NVH Norges veterinærhøgskole Kunsthøyskoler (KH) KHiB Kunsthøgskolen i Bergen KHiO Kunsthøgskolen i Oslo Private vitenskapelige høyskoler (PVH) MF Det teologiske menighetsfakultet BI Handelshøyskolen BI MHS Misjonshøgskolen Private høyskoler (PH) - institusjonsakkrediterte ATH Ansgar Teologiske Høgskole CK Campus Kristiania - Markedshøyskolen DH Diakonhjemmet høgskole DMMH Dronning Mauds Minne Høgskole HDH Haraldsplass diakonale høgskole LDH Lovisenberg diakonale høgskole NLA Norsk Lærerakademi Høgskolen NITH Norges Informasjonsteknologiske Høgskole Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: Publikasjonskode: F-4275 Design og illustrasjon: Gjerholm Design/Anne Leela Trykk: Allkopi AS 05/2012 opplag 500

Pengestrømmer. Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning

Pengestrømmer. Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning Pengestrømmer Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning Figur 1: Driftsinntekter for statlige universiteter og høyskoler og private høyskoler som mottar statstilskudd, regnskapsåret

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger

10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger Tabell 10: Andel midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, fordelt på institusjon 2002 2016 10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Tidsbruksspørsmålene er de samme i 2015 som i 2014 så tallene er sammenliknbare. Praksis inngår i studentenes anslag om tidsbruk. Tidsbruk nasjonale

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

tilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds

tilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds Flak: studentenes engasjement når det gjelder, og påvirkning Tidligere studier viste at studentenes engasjement til å delta i studentsaker er lunkent 1. Resultater i Studiebarometeret kan tyde på det samme.

Detaljer

Høyere utdanning 2012

Høyere utdanning 2012 Tilstandsrapport Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Høyere utdanning 2013

Høyere utdanning 2013 Tilstandsrapport Utgitt av: Kunnskapsdepartementet www.regjeringen.no/kd Publikasjonskode: F-4285 Design og illustrasjon: Gjerholm Design/Anne Leela Trykk: Departementenes servicesenter 05/2013 opplag

Detaljer

evuweb stipend epn kid studentweb person søknadsweb fagpersonweb opptak koder godkjenning rapportering betaling star studieelementer programstudent

evuweb stipend epn kid studentweb person søknadsweb fagpersonweb opptak koder godkjenning rapportering betaling star studieelementer programstudent evuweb stipend epn kid studentweb person søknadsweb fagpersonweb opptak koder godkjenning rapportering betaling star studieelementer programstudent undervisning budsjett semesterregistrering webservice

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2014 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 Internasjonaliseringskonferansen 2013 Kristin Solheim 1 Mål med undersøkelsen SIU gjennomfører undersøkelsen for tredje gang, og vi ønsker informasjon om:

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Søkerstatistikk 2013

Søkerstatistikk 2013 Søkerstatistikk 2 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som

Detaljer

157 2 424 12 973 15 554 859,67 1 756,48 15 127,88 17 744,03 793,43 1 514,44 9 828,22 12 136,10 Statlige høyskoler

157 2 424 12 973 15 554 859,67 1 756,48 15 127,88 17 744,03 793,43 1 514,44 9 828,22 12 136,10 Statlige høyskoler Antall publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng (gammel utregning) Institusjonskategori INSTITUSJONSNRINSTITUSJON Monografi Antologi Artikkel Monografi Antologi Artikkel Monografi Antologi Artikkel

Detaljer

Studiebarometeret 2017: Overordnet tilfredshet

Studiebarometeret 2017: Overordnet tilfredshet Studiebarometeret : Overordnet tilfredshet Kort om hovedfunn Norske studenter er i det store og hele fornøyde med studiet de går på! Det er også meget små forskjeller når vi sammenligner de fem siste årene.

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 45/15 Orientering om Meld. St. 28 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Saksnr: 15/02673-1

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Strukturreformen. Statssekretær Bjørn Haugstad. Samskipnadsmøtet Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet. Strukturreformen. Statssekretær Bjørn Haugstad. Samskipnadsmøtet Kunnskapsdepartementet Strukturreformen Statssekretær Bjørn Haugstad Samskipnadsmøtet 2016 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Små og fragmenterte

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Søkning om opptak til høyere utdanning - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Fristen for å søke opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning

Detaljer

Hans J. Berntsen, HiT Marit Vartdal Engeset, HVO Jan Johansen, KHiO Anne-Lise Lande, USIT Geir Vangen, USIT Kathy Foss Haugen, USIT Aune Moe, USIT

Hans J. Berntsen, HiT Marit Vartdal Engeset, HVO Jan Johansen, KHiO Anne-Lise Lande, USIT Geir Vangen, USIT Kathy Foss Haugen, USIT Aune Moe, USIT Felles studentsystem Telefon: 22852738 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no FS-12-121 Innkalling Møte

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Statsbudsjettet og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler 2017

Statsbudsjettet og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler 2017 Statsbudsjettet og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler 2017 Regionale økonomiseminarer oktober 2016 Universiteter og høyskoler 2,6 pst. realvekst Mill. kr 5-årig lærerutdanning 150 Fagskolene

Detaljer

Søkerstatistikk 2011. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 2. mai 2013 postmottak@samordnaopptak.no

Søkerstatistikk 2011. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 2. mai 2013 postmottak@samordnaopptak.no Samordna opptak 2. mai 2013 postmottak@samordnaopptak.no 1 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2015 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

TAK OPPT PRIL 23.AP 26 %

TAK OPPT PRIL 23.AP 26 % NASJONALT OPPT TAK søkertall l pr april 20122 SPERREFRIST TIL: 23.AP PRIL 1000 Søkingen til høyere utdanning går opp med 6,66 %. Høgskolens i Hedmarks økning er på hele 26 % 2 Innhold NASJONALE TALL...

Detaljer

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd?

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Erasmusseminaret 26.-27. november 2013 Dag Stenvoll SIUs avdeling for utredning og analyse Hvor mye penger brukt på LLP 2007-2013? Grundtvig: 4 % Totalbudsjett

Detaljer

Søkerstatistikk 2015

Søkerstatistikk 2015 Søkerstatistikk Innhold Sluttstatistikk for opptaket... 4 1 Datagrunnlag for statistikken... 5 2 Nøkkeltall... 6 2.1 Antall søkere... 6 2.2 Tilbuds- og møttstatus for søkernes... 8 2.3 Andel kvalifiserte

Detaljer

Studiebarometeret 2018: Overordnet tilfredshet

Studiebarometeret 2018: Overordnet tilfredshet Studiebarometeret 2018: Overordnet tilfredshet Kort om hovedfunn Norske studenter er i det store og hele fornøyde med studiet de går på. Det er også meget små forskjeller når vi sammenligner de fem siste

Detaljer

Samordna opptak 2011 økende interesse for fremmedspråk, men fortsatt få søkere Bakgrunn for notatet Økning for engelsk, fransk, spansk og tysk

Samordna opptak 2011 økende interesse for fremmedspråk, men fortsatt få søkere Bakgrunn for notatet Økning for engelsk, fransk, spansk og tysk Samordna opptak 2011 økende interesse for fremmedspråk, men fortsatt få søkere Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 6/2011 (10.5.2011) v/ Gerard Doetjes Bakgrunn for notatet Samordna opptak

Detaljer

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Erasmus+ 2014-2020 Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Ambisjoner-regjeringsplattform Regjeringen vil føre en proaktiv Europapolitikk for å ivareta norske interesser ved å medvirke tidligere i prosesser

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Søkerstatistikk 2012

Søkerstatistikk 2012 Søkerstatistikk 2 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Igic;(1L't Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

SØKERSTATISTIKK 2008. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

SØKERSTATISTIKK 2008. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler 2 Innhold 1 Innledning... 4 Datagrunnlaget for statistikken... 4 2 Nøkkeltall... 6 2.1 Oppgang i antall søkere... 6 2.2 Søknader

Detaljer

HS-O-16/14 Resultater 2013

HS-O-16/14 Resultater 2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering : Høgskolestyret Fra: Rektor Saksbehandler: Prorektor Dato: 11.06.14 Vedlegg: 2 O-sak HS-O-16/14 Resultater 2013 1. standsrapport 2014, vedleggsdel

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Studiebarometeret 2016: undervisning og veiledning

Studiebarometeret 2016: undervisning og veiledning Studiebarometeret 2016: undervisning og veiledning Kort om hovedfunn Studentene er mer fornøyd med undervisningsspørsmålene enn spørsmålene om veiledning og tilbakemelding fra fagansatte (Tabell 2 og Figur

Detaljer

Ifølge liste. Kunnskapsministeren 14/

Ifølge liste. Kunnskapsministeren 14/ Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen av dialogmøtene Jeg takker for gode

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010 Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner: Statistikk + noen refleksjoner omkring studieveiledning og studietilbud Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar,

Detaljer

Søkerstatistikk 2010. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 20. februar 2012 postmottak@samordnaopptak.no

Søkerstatistikk 2010. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 20. februar 2012 postmottak@samordnaopptak.no Søkerstatistikk Samordna opptak 20. februar 2012 postmottak@samordnaopptak.no Søkerstatistikk 1 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

i høyere utdanning 2010

i høyere utdanning 2010 3Voksne i høyere utdanning 2010 Andelen høyt utdannet arbeidskraft i Norge har økt betydelig de siste tiårene. På 1990-tallet økte utdanningskapasiteten på videregående og høyere nivå kraftig, samtidig

Detaljer

Undersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011

Undersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011 Undersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011 UHRs karaktersamling 28. oktober 2011 Inger-Åshild By, NIH Egil Gabrielsen, UiS Marianne Randen, UiO Eirik Uthus, NSO To hovedbehandlingsmåter

Detaljer

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger.

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger. Universiteter og høgskoler iflg. liste Deres ref.: Vår ref.: 2015/1059 VAM000/300 Dato: 12.05.2015 Utlysning av Norgesuniversitetets prosjektmidler 2016 Norgesuniversitetet lyser med dette ut prosjektmidler

Detaljer

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret Innhold Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret 2009-2010... 2 Tabell 2: Faglige årsverk fordelt på stillingskategori, studieåret 2009-2010... 3 Tabell 3: Faglige årsverk fordelt

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Studiebarometeret 2018: Tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid

Studiebarometeret 2018: Tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid Studiebarometeret 2018: Tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid Kort om hovedfunn Totalt oppgir norske heltidsstudenter i 2018 at de studerer 34,5 1 timer i uka. I gjennomsnitt bruker hun 16,2

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

NASJONALT OPPTAK. søkertall pr 15. april 2011 SPERREFRIST TIL: 27. APRIL 1300

NASJONALT OPPTAK. søkertall pr 15. april 2011 SPERREFRIST TIL: 27. APRIL 1300 NASJONALT OPPTAK søkertall pr 15. april 2011 SPERREFRIST TIL: 27. APRIL 1300 2 Innhold NASJONALE TALL... 4 Nasjonal endring i søkerinteresse fordelt på fag- og utdanningsområde 2011... 5 Høgskoler og universitet

Detaljer

Studiebarometeret 2017: Tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid

Studiebarometeret 2017: Tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid Studiebarometeret 2017: Tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid Kort om hovedfunn: Totalt oppgir norske heltidsstudenter i 2017 at de studerer 34,9 1 timer i uka. I gjennomsnitt bruker den norske

Detaljer

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

Vekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen

Vekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen Vekst og kvalitet i masterutdanningene Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen Antall kandidater i ulike fagområder, 2000-2014 Numerær økning i antall

Detaljer

SØKERSTATISTIKK 2005. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

SØKERSTATISTIKK 2005. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Samordna opptak Søkerstatistikk 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Nøkkeltall... 5 2.1 Forsatt øking i antall søkere....

Detaljer

Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat:

Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat: Møtebok: Høgskolestyret (01.03.2016) Høgskolestyret Dato: 03.01.2016 Sted: Campus Elverum Notat: Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 1/16 Strukturell tilhørighet for

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning... 1 Budsjettendringer fra 2005 til Teknisk dokumentasjon Aktivitetskrav 2006/2007 og måltall

INNHOLD 1 Innledning... 1 Budsjettendringer fra 2005 til Teknisk dokumentasjon Aktivitetskrav 2006/2007 og måltall INNHOLD 1 Innledning... 1 1.1 Målstruktur...1 1.2 Større budsjettendringer på programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning...1 2 Budsjettendringer fra 2005 til 2006... 3 2.1 Universiteter...3

Detaljer

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 30. januar 2012

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 30. januar 2012 Felles studentsystem Telefon: 22840798 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no Referat Årsmøte i Samarbeidstiltaket

Detaljer

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013 Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane Elaine Munthe 19. mars 2013 Innhald i rapporten: Samandrag Kap 1: Om Følgjegruppa og rapporten (inkl.

Detaljer

Brukerdokumentasjon Cristin Web Service Versjon 1.0

Brukerdokumentasjon Cristin Web Service Versjon 1.0 Brukerdokumentasjon Cristin Web Service Versjon 1.0 Innledning Tjenesten er designet etter en RPC 1 modell over HTTP. Hver tjeneste er en funksjon som kjøres vha. GET og som tar parametere i form av query

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Søkerstatistikk 2014

Søkerstatistikk 2014 Søkerstatistikk Innhold Sluttstatistikk for opptaket... 4 1 Datagrunnlag for statistikken... 5 2 Nøkkeltall... 6 2.1 Antall søkere... 6 2.2 fordelt på prioritet... 8 2.3 Andel kvalifiserte søkere som får

Detaljer

SØKERSTATISTIKK 2009

SØKERSTATISTIKK 2009 SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordnede opptaket til universiteter og høgskoler 2 Innhold 1 Innledning... 5 Datagrunnlaget for statistikken... 5 2 Nøkkeltall... 7 2.1 Oppgang i antall søkere... 7 2.2 fordelt

Detaljer

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015

Detaljer

Arbeidsutvalget Protokoll fra møte

Arbeidsutvalget Protokoll fra møte Arbeidsutvalget Protokoll fra møte Møte AU01-15/16 Dato/tid 02.07.2015 12:30 Protokollfører Helga Aalberg Skau (Sekretariatet) Arkiv Sak 15/84, journalpost 2015001724 Tilstede: Therese Eia Lerøen, Synne

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning Kapitteltittel 4Voksne i høyere utdanning De fleste som tar høyere utdanning, gjør dette relativt raskt etter videregående opplæring. Men det er også mange voksne som tar høyere utdanning etter et avbrudd

Detaljer

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene for studieåret 2014-15. Tallene viser at

Detaljer

4.1 Deltakelse i høyere utdanning

4.1 Deltakelse i høyere utdanning 4Voksne i høyere utdanning I dette kapittelet presenterer vi statistikk over personer på 30 år eller mer som tar høyere utdanning, og personer som er i videre- og etterutdanning (se faktaboks). Fokuset

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

LØNNS- UNDERSØKELSEN. Gjennomført 2015 av Grafill, IxDA og Making Waves

LØNNS- UNDERSØKELSEN. Gjennomført 2015 av Grafill, IxDA og Making Waves LØNNS- UNDERSØKELSEN Gjennomført 2015 av Grafill, IxDA og Making Waves Om respondentene Datagrunnlaget består av: Det er litt flere kvinner enn menn. 9 av 10 er mellom 25 og 44 år. Kjønn Alder 30% 26%

Detaljer

Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi.

Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi. US 80/2015 Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi. Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør, administrasjonsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal, Ole-Jørgen

Detaljer

Fremmedspråk på universiteter og høyskoler - status for studieåret

Fremmedspråk på universiteter og høyskoler - status for studieåret Fremmedspråk på universiteter og høyskoler - status for studieåret 2009-10 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 2/2011 (1.2.2011) 1 v/ Eva Thue Vold og Gerard Doetjes Innledning I dette

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Studentenes oppfatning av ulike sykepleieutdanninger

Studentenes oppfatning av ulike sykepleieutdanninger Studentenes oppfatning av ulike sykepleieutdanninger 43 bachelorutdanninger i sykepleie som er på i utvalget på Studiebarometeret. 33 heltidstilbud, 10 deltid. 3 utdanninger har for få svar/få studenter,

Detaljer

Midlertidighet i UH-sektoren på stedet hvil i 2018

Midlertidighet i UH-sektoren på stedet hvil i 2018 NOTAT TIL: Organisasjonen 14.12.2018 FRA: Jon Wikene Iddeng Midlertidighet i UH-sektoren på stedet hvil i 2018 Midlertidigheten ved statlige universiteter og høyskoler er uendret i 2018 og dermed fortsatt

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. Status i arbeidet med ny struktur i UH-sektoren

Universitetet i Stavanger Styret. Status i arbeidet med ny struktur i UH-sektoren Universitetet i Stavanger Styret US 98/14 Status i arbeidet med ny struktur i UH-sektoren ephortesak: 2014/1657 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: 26.11.2014 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Studiebarometeret 2018: Tilbakemelding og veiledning

Studiebarometeret 2018: Tilbakemelding og veiledning Studiebarometeret 2018: Tilbakemelding og veiledning Kort om hovedfunn Studentene er ikke veldig fornøyde med tilbakemeldingen og veiledningen de får fra de faglig ansatte. Disse spørsmålene er blant spørsmålene

Detaljer

Data til sektoranalyse 2015

Data til sektoranalyse 2015 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Data til sektoranalyse 2015 Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) dbh.nsd.uib.no Innhold Dokumentasjon av data til sektoranalysen... 5 Om rekkefølge

Detaljer

Vedlegg. Rapportserie Nr

Vedlegg. Rapportserie Nr Vedlegg Rapportserie Nr. 5 2019 Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019 Innhold Institusjonskategorier og institusjoner... 6 Vedlegg Kapittel 2 Utdanning... 7 Figur V2.1 Utvikling i det totale studietilbudet

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag om endring av karakterkrav i matematikk til lærerutdanning

Høringsuttalelse: Forslag om endring av karakterkrav i matematikk til lærerutdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Oslo, 17.11.2014 Vårt saksnummer: 2014/11576 Deres saksnummer: 14/3741- Postboks 1133 0318 Oslo Telefon: 22 84 18 00 postmottak@samordnaopptak.no www.samordnaopptak.no

Detaljer

Studiebarometeret 2018: Undervisning

Studiebarometeret 2018: Undervisning Studiebarometeret 2018: Undervisning Kort om hovedfunn Studentene er stort sett fornøyde med undervisningen. Innen dette temaet er studentene mest fornøyde med hvordan undervisningen dekker studieprogrammets

Detaljer

Midlertidig tilsetting

Midlertidig tilsetting kunnskap gir vekst Midlertidig tilsetting Landsråd 21.03.2012 Et problem og flere utfordringer Problemet! Midlertidige årsverk per oktober 2011 Undervisnings- og forskerstillinger 2 349 18,80 % Saksbehandler-/utrederstillinger

Detaljer

Tabell V2.3 Årskurs og mindre enheter, aggregerte tall på programmer og studenter Tabell V2.4 Bachelor, aggregerte tall på programmer og

Tabell V2.3 Årskurs og mindre enheter, aggregerte tall på programmer og studenter Tabell V2.4 Bachelor, aggregerte tall på programmer og 1 Innhold Dokumentasjon av data til sektoranalysen... 7 Om rekkefølge på institusjonskategorier og institusjoner, samt forkortelser... 7 A. Institusjonskategorier... 7 B. Institusjoner... 7 C. Endringer...

Detaljer

Notat. Høringssvarene er samlet i egne vedlegg. Følgende oppsummering er gjort på de ulike spørsmålene:

Notat. Høringssvarene er samlet i egne vedlegg. Følgende oppsummering er gjort på de ulike spørsmålene: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Notat Høring om forslag om nye krav 111 årsrapport og årsregnskap for statlige virksomheter - oppsummering fra virksomheter i universitets- og høyskolesektoren Universitets- og høyskoleavdelingen

Detaljer

Nøkkeltall for private høyskoler 2015. Filen ble generert den 04.05.2015.

Nøkkeltall for private høyskoler 2015. Filen ble generert den 04.05.2015. Nøkkeltall for private høyskoler 2015 Filen ble generert den 04.05.2015. 1 Innholdsfortegnelse Dokumentasjon av datauttak... 3 1. Private vitenskapelige høyskoler... 10 1.1 Det teologiske menighetsfakultet...

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 6/2014

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer