SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Transkript

1 SØKERSTATISTIKK 2006 Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

2 Samordna opptak Søkerstatistikk

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Nøkkeltall Forsatt øking i antall søkere Søknader fordelt på prioritet Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Kjønnsfordeling Aldersfordeling Kvalifiserte/tilbud/møtt Gjensøkere Utdanningsområder Endring i utdanningsområder Geografisk fordeling Hjemstedsfylke Lærestedsfylke Lærested Søkning til og mellom utdanningssektorene Tilbud og møtt-tall fordelt på hoved-, vara-, restetorg- og etterfyllingsopptak Realkompetanse Realkompetansesøkere - aldersfordeling Realkompetansesøkere - geografisk fordeling Realkompetanse - utdanningsområder Realkompetanse - kjønnsfordeling Søking på internett vrs. papir Andel søknader via internett og papir Søknader og svar, papir og internett Internettsøkere fordelt på kjønn og alder Tabell 1. Nøkkeltall for opptak... 5 Tabell 2. Søknader fordelt etter prioritet... 6 Tabell 3. Kjønnsfordeling... 7 Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt etter alder... 9 Tabell 5. Gjensøkere Tabell 6. Utdanningstype Tabell 7. Endring i utdanningstype Tabell 8. Hjemstedsfylke Tabell 9. Fylkesvis endring Tabell 10. Søkning fra fylke til lærested Tabell 11. Lærestedsfylke Tabell 12. Søkere til hvert lærested Tabell 13. Søkere til og mellom de ulike utdanningssektorene Tabell 14. Tilbud i hovedopptak/varaopptak/restetorg/etterfylling Tabell 15. Realkompetansesøkere fordelt på alder Tabell 16. Geografisk fordeling av realkompetansesøkere Tabell 17. Realkompetansesøkere i forhold til utdanningstype Tabell 18. Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Tabell 19. Søknader fordelt på papir-, Restetorget og nettsøknader Tabell 20. Søknader fordelt på svar/ikke svar og nett/papir Tabell 21. Internettsøkere fordelt på kjønn og alder Figur 1. Søkere fordelt etter alder Figur 2. Søking på internet versus papir - fordelt på alder og kjønn Samordna opptak Søkerstatistikk

4 1 Innledning Samordna opptak (SO) har nå avsluttet datainnsamlingen etter studentopptaket for 2006, og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som er med i den nasjonale opptaksmodellen, samt Handelshøyskolen BI som leverer statistikk til SO. Dataene er samlet fram til 20.desember Samordning av opptaket til høyere grunnutdanning innenfor den nasjonale opptaksmodellen (NOM) omfattet i 2006 alle universitetene og de fleste vitenskapelige høgskolene, ofte kalt universitetssektoren, samt alle de statlige høgskolene og enkelte private høgskoler, ofte kalt høgskolesektoren. I tillegg har Handelshøyskolen BI og Kunsthøgskolen i Oslo, som ikke er med i NOM, levert statistikk til SO. Kunsthøgskolen i Bergen, Norges musikkhøgskole, Politihøgskolen og utdanning i Forsvaret er de offentlige høgskolene som ikke var med i det samordnende opptaket 2006 og er heller ikke representert i søkerstatistikken. Vi presenterer en del hovedtrekk ved opptakene 2006, og sammenligner med opptakstallene fra tidligere år, der dette er naturlig. Datagrunnlaget for statistikken SO foretar selv all førstegangsregistrering av søkere til NOM og står for alle opptakene av søkere. Dette gir et statistisk grunnlag som gjør det mulig å følge hele opptaket, fra registreringen av søknadene, til og med suppleringer etter semesterstart. I 2006 har innsamling av data for frammøte foregått omtrent som i 2005, og gir et godt grunnlag for å sette frammøtetallene i relasjon til antall disponible studieplasser (måltall). Dette gir et mål på hvor godt opptakskapasiteten ble utnyttet ved opptaket. Det er likevel en del momenter som er viktige for å tolke dataene. SOs statistikk er avhengig av registrering på individnivå for hvert enkelt studium, og når det er problemer med lærestedenes registrering på individnivå er det ikke mulig å rette opp summerte data. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. I noen tabeller er det derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser) I statistikker som er basert på søkernes hjemmefylke inngår ikke søkere som bare har søkt BI I statistikker basert på lærestedsfylke inngår noen institusjoner som har spredt undervisningen på flere fylker (for eksempel HiT), mens fylkestilhørighet bestemmes alltid av den geografiske beliggenheten til lærestedets fellesadministrasjon En del søkere til medisin, odontologi og ernæring har studiestart først i januar, og er derfor ikke registrert som møtt For høyskoleingeniørutdanningen inngår normalt ikke søkere som er tatt opp via 3-semesterordningen, som er et opptak utenom NOM Møtt-tall omfatter ikke de som har søkt og fått innvilget utsatt studiestart til Med kvalifiserte søkere menes søkere som har både søkt, sendt inn dokumentasjon og er kjent kvalifisert til minst et studium han/hun har søkt. Samordna opptak Søkerstatistikk

5 2 Nøkkeltall Tabell 1 gjengir hovedtallene for opptaket 2006, sammenlignet med tilsvarende tall for Tabell 1. Nøkkeltall for opptakene År Søkere (Personer) Kvalifiserte søkere Realkompetansesøkere Søknadsalternativer Kvalifiserte søkere m/tilbud Personer møtt Utsendte tilbud Søknadsalt. per person 5,14 4,92 5,05 5,10 Tilbud per kvalifisert søker 1,14 1,13 1,12 1,13 Kvalifiserte søkere u/tilbud Nedgang i antall søkere Det var en nedgang i antallet personer som søkte høyere utdanning med 1,7 % fra 2005 til Fram mot 1994 var det økning i søkermassen hvert år, fra 1994 til 1995 var det en nedgang på 7,2 %, mens det var stabil søkermasse fra 1995 til Fra 1996 til 1997 sank søkertallet med 8 %, fra 1997 til 1998 var nedgangen på 7,0 %, fra 1998 til ,4 % og fra 1999 til 2000 var nedgangen på 0,8 %. Vi så en økning i søkertallene på 3,8 % fra 2000 til 2001, en økning på 7,2 % fra 2001 til 2002, en økning på 2,5 % fra 2002 til 2003, på 7,2 % fra 2003 til 2004 og på 0,8 % fra 2004 til Nedgangen i år på 0,8 % er det første året med nedgang siden Nedgangen i andre halvdel av 90-tallet kan tillegges flere faktorer. I tillegg til synkende ungdomskull ble søkertallene påvirket av endring i studietilbøyelighet, arbeidsmarked og lignende. Tallet på de som ble behandlet for realkompetanse har vært svakt synkende siden ordningen ble innført i Nedgangen i år fra i fjor var på 9,7 %. I 2003 var tallet på denne søkergruppen 3284, i 2004 var tallet 3526, i 2005 hadde det sunket til 3179, mens det i år var på Andelen kvalifiserte søkere (søkere som har både søkt, sendt inn dokumentasjon og er kjent kvalifisert til minst et studium han/hun har søkt) har vært noe fallende. I 2003 var det 77,7%, i ,6%, 75,7 % i 2005, mens i år var det 75,4 %. Antall søkere som møter til studiestart har vært stabilt de siste årene, med en liten nedgang i år. I 2003 møtte personer til studiestart, i 2004 var tallet , i 2005 møtte , mens i år gikk det ned til Det samlede antallet studieplasser i 2003 var , i 2004 var tallet , i , mens tilsvarende tall for 2006 er Utnyttelsen av studiekapasiteten er m.a.o. forholdsvis stabil selv om det fremdeles er et problem at antall studieplasser ved de åpne studiene ved universitetene er et til dels fiktivt tall (se i 1 Samordna opptak Søkerstatistikk

6 Innledning, datagrunnlag for statistikken eller de aktuelle tabellene for en nærmere forklaring). 2.2 Søknader fordelt på prioritet Tabell 2 viser hvordan søkernes studiealternativer fordeler seg på prioritet. I 2005 fikk 59,0 % av søkere som fikk tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 68,5 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. I 2006 fikk 59,7 % av søkere som fikk tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 69,4 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. Tabell 2. Søknader fordelt etter prioritet 2006 Prioritet 1 Alle Tillegg 2 Søknader Prosent ,2 16,4 14,0 11,5 9,5 7,8 6,4 13,0 1,4 Tilbud Prosent ,7 14,8 7,1 3,8 2,7 1,8 0,9 1,3 7,9 Møtt Prosent ,4 12,0 5,2 2,5 1,5 1,0 0,5 0,5 7,4 1 En søker har inntil 2 førsteprioriteter én innenfor NOM, og én til BI. 2 Gjelder bl.a. nye søkere gjennom Restetorget. 3 Samsvarer ikke med tabell 1, fordi disse tallene er basert på studiumnivå, ikke personnivå. 2.3 Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass I 2006 fikk av de kvalifiserte søkerne (89,9%) ett eller flere tilbud på sine studieønsker, mot av de (89,4 %) i kvalifiserte søkere ble registrert uten noe tilbud om studieplass i 2006, mot i Etter hovedopptak i juli 2006 hadde hele 86,4 % av de kvalifiserte søkerne fått tilbud om studieplass (84,6 % i 2005) kvalifiserte søkere sto uten noe tilbud etter hovedopptaket 2006 ( i 2005). Dette (sammen med 2.4 under) viser at den nasjonale opptaksmodellen fungerer stabilt; et svært høyt antall søkere får sitt endelige tilbud allerede i hovedopptaket. Etter at alle data er kommet på plass, ser vi at det i det samordnede opptaket ble gitt tilbud i hovedopptaket 2006 mot tilbud i hovedopptaket 2005 ( i 2004, i 2003 og i 2002). Det ble gitt tilbud i det nasjonale suppleringsopptaket i 2006 mot 3586 i 2005 (3 721 i 2004, i 2003 og i 2002). Det ble totalt gitt tilbud i lokale suppleringsopptak og på restetorget i 2006 mot i 2005, i 2004, i 2003 og i Utenom NOM ble det i 2006 gitt 5018 tilbud ved Handelshøgskolen BI mot 4913 i 2005, tilbud i 2004 og i Samordna opptak Søkerstatistikk

7 2.4 Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Antallet søknadsalternativer per person har vært noenlunde stabil de siste seks årene 4,6 i 2000; 4,5 i 2001; 4,6 i 2002, 5,1 i 2003, 4,9 i 2004, 5,1 i 2005 og 5,1 i Antall tilbud per person har holdt seg forholdsvis stabilt de siste årene. I 2003 ble det gitt 1,14 tilbud per søker, i ,13 tilbud, mens i 2005 ble det gitt 1,12 tilbud per søker. I 2006 hadde det steget til 2004 nivå igjen med 1,13 tilbud per søker. Noen søkere får m.a.o. mer enn et tilbud. Det kan være søkere som både søker BI og SO-studier, eller de som får tilbud i hovedopptaket og samtidig søker Restetorgplass. 2.5 Kjønnsfordeling I 2006 er kvinneandelen i søking gjennom Samordna opptak på 59,9 %. Dette er en øking med ett prosentpoeng fra i fjor. Av alle kvalifiserte søkere med tilbud er andelen 60,5 % mot 59,1 % i 2005, 58,7 % i 2004 og 60,2 % i Av alle kvalifiserte søkere uten tilbud var kvinneandelen 64,4 i 2006 mot 65,0 % i 2005, dvs. en liten nedgang. Tabell 3. Kjønnsfordeling Totalt Kvinner Prosent Totalt Kvinner Prosent Antall søkere ,9 % ,9 % Antall kvalifiserte søkere ,1 % ,0 % Antall kvalif. søkere med tilbud ,1 % ,5 % Antall kvalif. søkere uten tilbud ,0 % ,4 % Antall søkere møtt ,0 % ,6 % Samordna opptak Søkerstatistikk

8 < >50 3 Aldersfordeling Figur 1 viser en grafisk framstilling av søkningen for ulike alderstrinn. Vi ser at søkerne fordeler seg på mange alderstrinn, med tyngdepunktet på søkere i alderen fra 19 til og med 24 år. Det har vært en øking i andelen åringer av søkerne de to siste årene. I 2002 og 2003 var tallet henholdsvis 66,1 % og 66,6 %. I 2004 var 66,2 % av søkerne mellom 18 og 24 år, i 2005 var 67,0 % i denne aldersgruppen mens det i 2006 var steget til 68,1 %. I 2006 er antallet søkere på 21 år eller yngre 46,4 %, en økning på 1,3 % i forhold til Tallet for 2004 var 44,0 %. Prosentandelen søkere som er 27 år eller eldre har vært svakt synkende de siste årene; 25,7 % i 2002, 25,0 % i 2003, 25,4 % i 2004, 24,7 i 2005 og er nå nede på 24,0 % i Figur 1. Søkere fordelt etter alder Samordna opptak Søkerstatistikk

9 3.1 Kvalifiserte/tilbud/møtt Tabell 4 viser søkere fordelt på alder. Videre finner man antall kvalifiserte, antall med tilbud og antall møtt. Søkere som er 21 år eller yngre vurderes også i en egen primærvitnemålskvote. Denne aldersgruppen utgjorde i ,4 % av søkerne mens den i 2005 og 2004 utgjorde henholdsvis 45,1 % og 43,9 %. I 2006 fikk denne gruppen 50,2 % av tilbudene, noe som viser en jevn stigning de senere årene. I 2005 fikk de 49,5 % av tilbudene, i ,7 % og ,2 %. Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder 2006 Prosent tilbud av søkere Prosent tilbud av kvalif Prosent møtt av tilbud 2006 Prosent Prosent Alder Søkere Kvalif. Tilbud Møtt søkere av tilbud av alle 2006 alle < ,3 0,3 64,9 93,3 74, ,8 17,4 67,1 94,4 68, ,7 20,7 80,3 94,6 76, ,6 15,1 76,2 92,2 73, ,1 10,7 72,5 90,2 70, ,0 8,0 71,6 91,7 66, ,6 6,1 66,2 89,4 67, ,4 4,6 63,2 87,4 65, ,5 3,6 62,8 88,3 67, ,8 2,7 60,5 89,0 67, ,2 2,2 59,3 88,4 67, ,8 1,8 58,5 87,3 68, ,6 1,6 59,3 86,5 68, ,5 1,4 57,1 87,1 63, ,4 1,4 57,3 86,3 67, ,2 1,2 58,7 86,1 65, ,1 1,1 53,8 85,3 69, ,1 1,1 57,5 85,5 67, ,0 1,0 53,2 82,5 68, ,9 0,9 55,6 85,0 64, ,9 0,9 56,4 85,7 66, ,8 0,7 55,2 82,5 73, ,8 0,8 59,6 84,1 70, ,7 0,6 55,9 84,6 71, ,6 0,6 55,7 87,5 65, ,6 0,6 56,8 83,6 63, ,4 0,4 58,7 86,2 71, ,4 0,4 60,1 88,4 70, ,4 0,4 55,6 86,7 64, ,3 0,3 49,7 79,8 72, ,3 0,3 61,6 88,5 62, ,2 0,2 57,0 87,7 65,2 > ,9 0,9 59,0 86,4 66,8 Samordna opptak Søkerstatistikk

10 3.2 Gjensøkere Av de søkerne i 2006 søkte også i 2005 (38,3 %). Tabell 5 viser hvordan gjensøkerne fordeler seg på ulike årstrinn åringene i 2005-opptaket står for 44,9 % av gjensøkningen i Tilsvarende tall for er 44,5 %. Av de som søkte både i 2005 og 2006 møtte til studiestart i Av de som søkte både i 2005 og 2006 møtte til studiestart i Disse er enten tatt opp til studier av ett års varighet, har valgt å bytte studium eller har utsatt studiestart med ett år. Tabell 5. Gjensøkere Kvalif. Alder 1 Alle 2005 Tilbud 2005 Møtt 2005 Kvalif Tilbud 2006 Møtt > Søkerens alder per Samordna opptak Søkerstatistikk

11 4 Utdanningsområder Tabell 6 gir en del nøkkeltall fordelt på utdanningsområder. Tabellen viser blant annet antall primærsøkere per studieplass. En primærsøker er en som hadde denne utdanningstypen som førsteprioritet på søknadsskjemaet sitt. Flest primærsøkere per studieplass har Jus med 3,7. Færrest har Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag med 0,9. Tabell 6. Utdanningsområder Utdanningsområde Plasser 1 Søkere Primær Kvalif. Tilbud Møtt Prim.søk Prim.søk per plass per plass Estetiske fag, kunst- og musikkfag ,3 2,5 Medisin, odontologi, helse- og sosialfag ,0 2,9 Historie, religion, idéfag ,5 1,2 Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv ,8 2,5 Informasjonsteknologi og informatikk ,3 1,4 Jus ,0 3,7 Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag ,9 0,9 Lærer- og lektorutdanning ,4 1,6 Mediefag, bibliotekfag og journalistfag ,5 2,7 Pedagogiske fag ,6 1,4 Matematikk og naturfag ,1 1,0 Hotell- og reiselivsfag ,9 1,7 Samfunnsfag, psykologi ,1 1,9 Språk, litteratur ,3 1,8 Teknologi, ingeniørfag og arkitektur ,6 1,9 Økonomi og administrasjon ,0 2,1 BI - studier ,9 1,8 1 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningsområdene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). 2 BI-studier som ikke har opptak gjennom SO, men leverer opptaksstatistikk til denne sluttrapporten Samordna opptak Søkerstatistikk

12 4.1 Endring i utdanningsområder Tabell 7 viser endringer i søking til de ulike utdanningsområdene fra 2005 til Størst økning har Lærer- og lektorutdanning med 9,3 %. Størst tilbakegang har Estetiske fag, kunstog musikkfag med 11,4 %. Tabell 7. Endring i søking til utdanningsområder Utdanningsområde Plasser Plasser Søkere 2005 Søkere 2006 Søkere kvinner 2005 Søkere kvinner 2006 Endring Endring i plasser 1 i søkning alle (%) Endring i søkning kvinner (%) Estetiske fag, kunst- og musikkfag ,4-10,6 Medisin, odontologi, helse- og sosialfag ,9-1,1 Historie, religion, idéfag ,7-2,6 Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv ,0 3,8 Informasjonsteknologi og informatikk ,9 15,6 Jus ,7 0,1 Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag ,8 2,6 Lærer- og lektorutdanning ,3 12,6 Mediefag, bibliotekfag og journalistfag ,9-13,9 Pedagogiske fag ,9 7,3 Matematikk og naturfag ,0 2,5 Hotell- og reiselivsfag ,1 2,3 Samfunnsfag, psykologi ,2 1,4 Språk, litteratur ,1-5,0 Teknologi, ingeniørfag og arkitektur ,7 20,4 Økonomi og administrasjon ,1 16,3 BI - studier ,0 4,4 1 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningsområdene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). 2 BI-studier som ikke har opptak gjennom SO, men leverer opptaksstatistikk til denne sluttrapporten Samordna opptak Søkerstatistikk

13 5 Geografisk fordeling 5.1 Hjemstedsfylke Tabell 8 ser vi søkningen fra de enkelte fylker i forhold til folkemengde. Tabell 8. Søkers hjemstedsfylke 2006 Fylke Søkere Folkemengde 1 Søkere per hundre innbygger Akershus ,0 Aust-Agder ,1 Buskerud ,9 Finnmark ,2 Hedmark ,8 Hordaland ,3 Møre og Romsdal ,2 Nordland ,0 Nord-Trøndelag ,2 Oppland ,9 Oslo ,6 Rogaland ,2 Sogn og Fjordane ,3 Sør-Trøndelag ,3 Telemark ,1 Troms ,2 Vest-Agder ,2 Vestfold ,9 Østfold ,7 1 Total folkemengde per Kilde: Statistisk sentralbyrå Samordna opptak Søkerstatistikk

14 Tabell 9 angir endring i antall søkere fordelt på søkernes hjemstedsfylke. Tabell 9. Fylkesvis endring fordelt på fylker Fylke Endring i % Akershus ,7 Aust-Agder ,1 Buskerud ,5 Finnmark ,6 Hedmark ,2 Hordaland ,1 Møre og Romsdal ,2 Nordland ,4 Nord-Trøndelag ,3 Oppland ,3 Oslo ,1 Rogaland ,1 Sogn og Fjordane ,0 Sør-Trøndelag ,8 Telemark ,9 Troms ,8 Vest-Agder ,2 Vestfold ,4 Østfold ,1 Samordna opptak Søkerstatistikk

15 Tabell 10 viser antall møtt til studiestart 2006, per lærested, fordelt på søkers hjemstedsfylke Tabell 10. Søkning fra fylke til lærested 2006 (Akershus Nord-Trøndelag) Akershus Aust- Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag AHO ATH BBSH BI DH DHS DMMH HBO HD HH HIA HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIL HIN HINE HINT HIO HIST HIT HITØ HIØ HIÅ HSF HSH HSM HVE HVO KHIO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH RHS SA/SH UIB UIO UIS UITØ UMB Samordna opptak Søkerstatistikk

16 Tabell 10. Søkning fra fylke til lærested 2006 (Oppland Østfold) Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Vest- Agder Troms AHO ATH BBSH BI DH DHS DMMH HBO HD HH HIA HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIL HIN HINE HINT HIO HIST HIT HITØ HIØ HIÅ HSF HSH HSM HVE HVO KHIO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH RHS SA/SH UIB UIO UIS UITØ UMB Vestfold Østfold Møtt 2005 Samordna opptak Søkerstatistikk

17 5.2 Lærestedsfylke I tabell 11 angis antall søknadsalternativer fordelt på lærestedets fylke, antall studieplasser i hvert fylke og antall søkere per studieplass. Etter sammenslåingen av de regionale høgskolene til 26 statlige høgskoler i 1994 fordeles lærestedsfylke etter hvor høgskolen fellesadministrasjon ligger. Tabell 11. Søking fordelt på lærestedsfylke Fylke 1 Plasser 2 Plasser 2 Søkere Søkere Søkere per Søkere per plass 2004 plass 2006 Akershus ,8 2,8 Buskerud ,8 6,4 Finnmark ,9 3,4 Hedmark ,7 4,8 Hordaland ,8 4,6 Møre og Romsdal ,1 4,0 Nordland ,0 3,1 Nord-Trøndelag ,0 4,1 Oppland ,1 5,1 Oslo ,1 5,0 Rogaland ,9 5,5 Sogn og Fjordane ,8 5,3 Sør-Trøndelag ,3 4,1 Telemark ,8 4,9 Troms ,7 4,5 Vest-Agder ,3 4,3 Vestfold ,0 4,6 Østfold ,7 4,4 1 Lærestedenes fylkestilhørighet bestemmes av lærestedets fellesadministrasjon. 2 Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). Samordna opptak Søkerstatistikk

18 6 Lærested Tabell 12 gir en oversikt over søkningen til de enkelte lærestedene Tabell 12.1 Antall søkere til hvert lærested 2006 Lærested 1 Studiepl Pers. søkt 2006 Primær Realkomp Kvalifisert 2006 BI DH HD HH MF AHO ATH DHS HBO HIA HIB HIF HIG HIH HIL HIN HIO HIT HIÅ HIØ HSF HSH HSM HVE HVO LDH MHG MHS NHH NIH NLA NVH RHS UIB UIO UIS UMB BBSH DMMH HIAK HIBU HINE HINT HIST HITØ KHIO NTNU UITØ SA/SH Oversikt over lærestedene med fullt navn finnes på side 27 Samordna opptak Søkerstatistikk

19 Tabell 12.2 Antall søkere til hvert lærested 2006 Tilbud 2006 Svart Ja 2006 Prim. per plass 2006 Møtt 2006 Lærested , BI ,3 73 DH ,7 43 HD , HH ,6 164 MF ,8 78 AHO ,4 59 ATH ,9 189 DHS ,1 818 HBO , HIA , HIB ,2 398 HIF ,4 404 HIG ,3 335 HIH , HIL ,1 168 HIN , HIO , HIT ,6 393 HIÅ , HIØ ,1 607 HSF ,2 610 HSH ,2 413 HSM ,4 919 HVE ,3 797 HVO ,5 166 LDH ,0 86 MHG ,4 123 MHS ,2 422 NHH ,0 124 NIH ,7 426 NLA ,0 78 NVH ,7 147 RHS , UIB , UIO , UIS ,9 635 UMB ,8 70 BBSH ,4 306 DMMH ,1 521 HIAK ,7 813 HIBU ,5 164 HINE ,3 976 HINT , HIST ,2 477 HITØ ,2 59 KHIO , NTNU , UITØ 0 0 0,0 0 SA/SH 1 Oversikt over lærestedene med fullt navn finnes på side 27 2 Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). Samordna opptak Søkerstatistikk

20 6.1 Søkning til og mellom utdanningssektorene Tabell 13 viser antall primærsøkere per studielass i høgskolesektoren og universitetssektoren og søking mellom de to sektorene. Tabell 13. Antall søkere til de ulike sektorene 2006 Plasser 1 Plasser 1 Søkere Søkere Primær Primær Primær/ Primær/ plass 2005 plass 2006 Høgskolesektoren ,8 1,8 Universitetssektoren ,5 2,3 Begge sektorer ,1 2,0 1 Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM (Nasjonal opptaksmodell), som ikke er rapportert til SO. For de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). 6.2 Tilbud og møtt-tall fordelt på hoved- og varaopptaket, restetorget og etterfylling Tabellen viser antall tilbud fordelt på hoved-, vara-, restetorg- og suppleringsopptak, og hvor mange av de som fikk tilbud i de forskjellige opptakene møtte til studiestart på dette tilbudet. Tabell 14. Antall tilbud i hovedopptak/varaopptak/restetorg/etterfylling 2006 Hovedopptak Varaopptak Restetorget Etterfylling Antall tilbud Antall møtt på dette tilbudet %-andel av totalt antall møtt 78,8 3,0 8,0 5,1 Samordna opptak Søkerstatistikk

21 7 Realkompetanse 7.1 Realkompetanse og alder Tabell 15 viser forholdet mellom de som ble vurdert på grunnlag av realkompetanse 1 og søkernes alder. Man må fylle 25 i opptaksåret for å bli tildelt realkompetanse. Fra 2005 til 2006 sank tallet på de som ble vurdert for realkompetanse fra til Andelen kvalifiserte steg sank fra 60,2% i 2005 til 61,5 i (62,3 %) av de kvalifiserte realkompetansesøkerne møtte til studiestart i 2005, mot (72,9 %) i Tabell 15. Realkompetansesøkere fordelt på alder 2006 Alder Søkere 2006 Kvalifiserte Møtt 2006 %-andel kvalifiserte %-andel møtt av 2006 av søkere 2006 kvalifiserte ,9 55, ,8 55, ,1 69, ,0 66, ,3 60, ,3 65, ,0 58, ,9 62, ,7 62, ,9 67, ,3 63, ,0 64, ,4 57, ,0 62, ,8 65, ,2 58, ,7 61, ,0 61, ,9 60, ,4 58, ,7 65, ,3 65, ,3 75, ,2 60, ,9 72,7 50-eldre ,0 50,7 1 Med realkompetansesøker menes de som er behandlet av SO som realkompetansesøkere, ikke de som har krysset av for realkompetansebehandling uten å oppfylle krav for opptak på dette grunnlaget Samordna opptak Søkerstatistikk

22 7.2 Realkompetanse og geografisk fordeling Tabell 16 viser realkompetansesøkere 1 fordelt på søkers hjemstedsfylke. I 2006 søkte 6,1 % av søkerne i Finnmark på bakgrunn av realkompetanse. Andelen i Vest-Agder var 1,0 %. Tabell 16. Geografisk fordeling av realkompetansesøkere 2006 Fylke Søkere Søkere vurdert Folkemengde Søkere per totalt 2006 på grunnlag av realkompetanse 2006 hundre innbygger Realkompetansesøkere per hundre innbygger %-andel realkompetansesøkere av alle søkere Akershus ,9 0,04 2,3 Aust-Agder ,1 0,05 2,3 Buskerud ,8 0,04 2,1 Finnmark ,0 0,12 6,1 Hedmark ,8 0,05 2,6 Hordaland ,2 0,04 1,8 Møre og Romsdal ,2 0,04 1,7 Nordland ,9 0,07 3,6 Nord-Trøndelag ,1 0,04 2,0 Oppland ,9 0,05 2,8 Oslo ,5 0,05 2,1 Rogaland ,1 0,03 1,5 Sogn og Fjordane ,3 0,03 1,5 Sør-Trøndelag ,2 0,03 1,5 Telemark ,0 0,05 2,7 Troms ,1 0,09 4,3 Vest-Agder ,2 0,02 1,0 Vestfold ,8 0,04 2,0 Østfold ,7 0,05 3,0 Ukjent Med realkompetansesøker menes de som er behandlet av SO som realkompetansesøker, ikke de som har krysset av for realkompetansebehandling uten å oppfylle krav for opptak på dette grunnlaget Samordna opptak Søkerstatistikk

23 7.3 Realkompetanse og utdanningsområder Tabell 17 viser realkompetansesøkere 1 fordelt på utdanningsområder. 6,8 % av primærsøkere til Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag er realkompetansesøkere. Andre utdanningsområder med flest primærsøkere vurdert for opptak på bakgrunn av realkompetanse er Lærer og lektorutdanning (5,9 %) og Medisin, odontologi, helse- og sosialfag (5,7 %). Av utdanningsområder med få realkompetansesøkere er Mediefag, bibliotekfag og journalistfag (0,7), Jus (0,8 %) og Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv (0,8 %). Tabell 17. Realkompetansesøkere i forhold til utdanningsområder 2006 Utdanningsområde Søkere Prim. Søkere Primær % søkere real real alle alle real av alle % prim. real av alle Kvalif. real Ant. tilbud real % tilbud real Estetiske fag, kunst- og musikkfag ,1 1, ,0 Medisin, odontologi, helseog sosialfag ,1 5, ,5 Historie, religion, idéfag ,9 1, ,1 Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv ,7 0, ,2 Informasjonsteknologi og informatikk ,4 1, ,2 Jus ,6 0, ,8 Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag ,2 6, ,6 Lærer- og lektorutdanning ,9 5, ,9 Mediefag, bibliotekfag og journalistfag ,7 0, ,5 Pedagogiske fag ,7 2, ,1 Matematikk og naturfag ,7 0, ,4 Hotell- og reiselivsfag ,4 3, ,1 Samfunnsfag, psykologi ,1 1, ,8 Språk, litteratur ,7 1, ,0 Teknologi, ingeniørfag og arkitektur ,3 1, ,5 Økonomi og administrasjon ,6 1, ,1 BI - studier ,6 0, ,8 1 Med realkompetansesøker menes de som er behandlet av SO som realkompetansesøkere, ikke de som har krysset av for realkompetansebehandling uten å oppfylle krav for opptak på dette grunnlaget 2 BI-studier som ikke har opptak gjennom SO, men leverer opptaksstatistikk til denne sluttrapporten Samordna opptak Søkerstatistikk

24 7.4 Realkompetanse, alder og kjønn Tabell 18 viser realkompetansesøkere 1 fordelt på alder og kjønn. I 2006 ble personer behandlet for opptak på bakgrunn av realkompetanse, (66,9 %) var kvinner. Av de som ble behandlet for realkompetansevurdering i 2005 var (67,3 %) kvinner. Tabell 18. Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn 2006 Alder Antall personer Antall kvinner %-antall kvinner av alle , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 50-eldre ,1 1 Med realkompetansesøker menes de som er behandlet av SO som realkompetansesøker, ikke de som har krysset av for realkompetansebehandling uten å oppfylle krav for opptak på dette grunnlaget Samordna opptak Søkerstatistikk

25 8 Søking på internett vs. papir 8.1 Andel søknader via internett og papir Tabell 19 viser hvordan søknadene som er kommet inn fordeler seg på internett- og papirsøknader. Den totale andelen søknader som er levert via internett har økt fra 58,6 % i 2002 til 96,4 % i Tabell 19. Prosentvis fordeling av søkere på papir- og nettsøknader Nettsøknader 58,6 73,1 85,5 92,1 96,4 Papirsøknader 41,4 29,9 14,5 7,9 3,6 8.2 Søknader og svar, papir og internett Tabell 20 viser hvordan utviklingen har vært mellom internettsøknader, papirsøknader og restetorgsøknader (som skjer direkte til lærestedet via telefon eller SMS etter hovedopptaket 20. juli). Tabellen viser hvordan de ulike måtene å søke på fordeler seg i forhold til svar, ingen svar, svar via internett og svar på papir. Vi ser at antallet søkere som ikke svarer på tilbud om studieplass ikke har økt selv om stadig flere bruker internett når de søker. Dette tallet har ligge på rundt 35 % siden SO begynte med nettsøknad i Dette motbeviser teorien om at en lavere terskel for å sende inn søknad vil føre til en høyere andel av useriøse søknader. Vi ser at til sammen (1,3 + 0,9 + 55,7 =) 57,9 % av alle som søker har svart 1 via internett i Tallet for 2005 var 54,4 %, 2004 var 51,9 % og i ,5 %. Hele 34,3 % av alle som søker via nett er nettsøkere som ikke svarer på tilbud om studieplass. Tabell 20. Søknader fordelt på svar/ikke svar og nett/papir Papirsøknader - Ikke svart 14,9 10 6,2 3,6 1,8 Papirsøknader - Kun papirsvar 13,4 9,4 4,6 2,4 1 Papirsøknader - Brukt nettsvar 11,4 8,2 5 2,8 1,3 Restetorg Ikke svart 0,8 0,7 0,5 0,4 0,5 Restetorg Kun papirsvar 1,6 1,1 0,9 0,6 0,6 Restetorg Prøvd nettsvar 1,4 1,1 0,9 0,8 0,9 Nettsøknader Ikke svart 21,3 24,7 28,9 32,7 34,3 Nettsøknader Kun papirsvar 9,2 8,6 6,9 6 4,1 Nettsøknader Prøvd nettsvar 26 36, ,8 55,7 1 Nettsvar betyr at minst et av svarkortene er registrert av søkeren selv på internett. Det store flertall får ett svarkort, mens enkelte søkere får flere svarkort gjennom opptaket. Samordna opptak Søkerstatistikk

26 Kvinner... Menn Internettsøkere fordelt på kjønn og alder Tabell 21 sammenligner hvor mange som har brukt internett til enten å søke eller registrere minst ett av sine svarkort (eller begge deler), med de som kun har brukt papir, fordelt på alder og kjønn. Tabell 21. Internettsøkere fordelt på kjønn og alder 2006 Kvinner Menn Alder % brukt % kun Alder % brukt % kun internett papir internett papir ,8 1, ,3 0, ,6 1, ,9 1, ,2 2, ,7 2, ,2 4, ,9 3, ,8 7, ,9 5, ,1 9, ,0 9, ,8 11, ,0 12, ,6 17, ,9 20,1 Figur 3 viser tallene i tabell 21 grafisk framstilt. Vi ser fortsatt en liten alders- og kjønnsmessige skiller i bruken av nett, men denne blir stadig mindre. 99,3 % av menn 19 år eller yngre brukte internett i 2006, mens 98,8 % av like gamle kvinner brukte internett. Den laveste andelen av nettbrukere finner vi blant de over 50 år, men denne andelen har steget fra 76,6 % i 2005 til 79,9 % i 2005 (tall for menn). Figur 2. Søking på internett og papir fordelt på alder og kjønn 2006 Nettsøking fordelt på alder og kjønn ,3 79,9 88,0 91,0 94,9 96,9 97,7 98,9 98,8 82,6 88,8 90,1 92,8 95,2 97,2 98,6 0,7 20,1 12,0 9,0 5,1 3,1 2,3 1,1 1,2 17,4 11,2 9,9 7,2 4,8 2,8 1,4 Brukt søkerweb Kun papir 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Samordna opptak Søkerstatistikk

27 Følgende læresteder deltok i Samordna opptak 2006 Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Betanien sykepleierhøgskole i Bergen (BBSH) Det teologiske Menighetsfakultet (MF) Diakonhjemmets høgskole (DHS) Diakonissehjemmets høgskole (DH) Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) Høgskolen Diakonova Høgskolen i Agder (HiA) Høgskolen i Akershus (HiAk) Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Bodø (HBO) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Høgskolen i Finnmark (HiF) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Harstad (HiH) Høgskolen i Hedmark (HH) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Molde (HSM) Høgskolen i Narvik (HiN) Høgskolen i Nesna (HiNe) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Oslo (HiO) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Tromsø (HiTø) Høgskolen i Vestfold (HVE) Høgskulen i Volda (HVO) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Mediehøgskolen Gimlekollen (MHG) Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS) Norges Handelshøyskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norges veterinærhøgskole (NVH) Norsk Lærerakademi (NLA) Diakonhjemmet høgskole Rogaland (RHS) Sámi allaskuvla/samisk høgskole (SA/SH) Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiTø) Samordna opptak Søkerstatistikk

28 Samordna opptak Søkerstatistikk