IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen

Transkript

1 Norgesuniversitetet Odd Eriksen - HiØ IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen Er det ikke på tide å ta disse jentene på alvor? Elever med prosjekt på Datamessa i Østfold 2007

2 Hvordan beskrives problemet IKT i skolen av Morten Søby, ITU? elever skal dele pc-er 60% av elevene bruker PC mindre enn 1 time pr. uke Paul Chaffey: Myndighetenes mål om å 20% på trinn har ikke brukt PC elever går på skoler uten internett Store ambisjoner i læreplanen, men. innføre data i skolen har lykkes i forhold til å plassere ut utstyr. Men ikke når det gjelder å bruke det! Rapport Tre av fire lærere oppgir at de ikke bruker IKT i undervisningen liten framgang både mht utstyr (unntatt i vgs) og lærerkompetanse Utdanning nr

3 Noen ganger er det vanskelig å vite hvem som ser framover!

4 Litt om PLUTO-prosessen ved HiØ: Planlegging fra april-2000 omlegging fra 20. august Alle 120 studentene på 1. trinnet med i det første prosjektåret, lærerne som jobber med trinnet og 14 nye praksisskoler. Teknologien etableres og prøves ut i løpet av første semester (168 bærbare PC er, Cardphone og GSM-high speed, e-post og webboard, grunnleggende IKTkompetanse på Internett & verktøyprogrammer og noe fagrelatert programvare ) Ingen endring i fagplanene første år Små endringer i vurderingsopplegget Prosjektet ble utvidet med 240 nye studenter og 19 nye praksisskoler i løpet av høsten-01og-02

5 Hva har vi gjort med dette i vår IKT-baserte lærerutdanning? 1. Omorganisert til lærerteam med mer fokus på studentaktive arbeidsformer og økt profesjonsinnretting 2. Utviklet et bedre samspill med praksiskolene 3. Integrert ny informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) i det daglige studiearbeidet og praksis.

6 IKT-satsingen i lærerutdanningen i 2009 God infrastruktur studenter og lærere arbeider med bærbare PC-er som naturlig del av studiet Individuelle IKT-krav i studieplanen all informasjon er nettbasert - Help Desk m. studentorakler 3 IKT-ansatte gir grunnopplæring og verkstedstilbud underveis Nettverk av IKT-kontakter i Østfold-kommunene Datamessen i Østfold - IKT-kompetansetiltak for praksislærere og høgskolens ansatte

7 Rammefaktorer i allmennlærerutdanningen nå: Ca. 300 au-studenter: Inntak av ca. 80 studenter pr. år fra 2005 Ca. 75 studenter i hvert Studenter av arbeider to fagvalgårene frivillig med, sammen helpdesk-tjeneste med ca. 150 fagstudenter som studentorakler ET UTROLIG VIKTIG MILJØ ER ETABLERT, DER STUDENTER OG ANSATTE UTVIKLER TJENESTEN; EGEN KOMPETANSE OG SKAPER NYE IDEER 26 praksisskoler ca. 45 praksisgrupper Internasjonal praksis i Malawi og Kosovo Lærere i tverrfaglige lærerteam studenter i basisgrupper IKT-basert allmennlærerutdanning: 3 hele stillinger til brukerstøtte studenter i frivillig orakeltjeneste Bærbare PC-er og trådløs nett-tilgang - studentene kjøper PC, mens høgskolen tilbyr infrastruktur, programvare og kompetanseutvikling Integrering av IKT i undervisning og læring

8 Organisering av IKT-arbeidet IKT-krav i studieplanen for AU Første studieår første semester: 1. Elektronisk post 2. Innlegg på nettkonferanse 3. Filbehandling Sist høst: 65 AU studenter gikk opp, 4. Lage Jevnt websider bra resultater, bare 1 student fikk F! Første studieår andre semester: 5. Tekstbehandling 6. Regneark: Koordinert oppgave med matematikk 7. Presentasjonsprogram: Andre studieår første semester: 8. Lage og redigere film: Reklamefilm 9. Bildebehandling 10. Animasjon: Lage en 30 sek. Animasjonsfilm og legge på lydkommentar Mappevurdering og IKTbaserte oppgaver integrert i noen av fagene (Pedagogikk, matematikk m.m. Eks.1 Eks. 2) IKT-opplæring i verksteder knyttet til IKT-kravene i studieplanen Mulighet for eksamen i IKT for lærere 30 stp., basert på realkompetanse fra grunnstudiet etter 3 semestre Web-basert læringsmiljø som støtte: Faglige drøftinger på den digitale Nettkonferansen og læringsresultater som dokumenteres digitalt 8

9 Studentenes praktiske bruk av IKT i prosjektet: Skrive rapporter, notater og loggbok levere digitalt Bruke verktøy-programmer inkl. bildebehandling, redigerings og musikkprogram osv.+ digitale kamera, webcam, scannere osv. Bruke elektroniske læremidler i studiet og på nettverkskolene Gi og motta info om studiet i et digitalt studiemiljø - Trinnwebsider (fagstoff, ukeplaner osv.) Samarbeid og kommunikasjon om læring med e- post, SMS, MSN, Nettkonferanse, blogg, wiki, Page Flakes.. Bruke Internett til informasjons-søk og presentasjon av læringsresultater

10 Teknisk plattform Årets aktuelle lap top. Hvordan finner vi den? Internett via fastnett eller trådløst Windows (Alltid siste versjon), Office, Gimp, musikkbehandling, Cabri/Geogebra, net editor m.m. + en mengde pedagogisk freeware i standardoppsettet Kommunikasjon: SMS, web-basert e-post, Nettkonferanse og studiewebsider Webcams, scannere, cd-brennere og digital foto/video til utlån LMS på vei inn (Moodle), men tvil om kvalitet og nytte for oss gjør at vi foreløpig underviser om ulike løsninger og bruker andre løsninger selv

11 VPNaccess to LAN Net conference Chat Websites for the student groups - information and resources Web-mail

12 Praksissamarbeid Fleksibel og integrert praksisopplæring Praksisprosjektene og prosjektseminarene Skoleledersamlinger én til to ganger hvert studieår Peer Gynt-prosjekt Fra animasjonskurs for praksislærere Felles kompetanseutvikling for praksislærerne og høgskolens lærerteam IT-driftnettverk for kommunene i Østfold Internasjonal praksis i Kosovo og Malawi

13 iktmesse.hiof.no Datamesser for grunnskoler og lærerstudenter i Østfold

14 Tre perspektiver Lærere i høgskolen må utvikle pedagogisk tenking og metoder for integrert bruk av IKT.. i egen undervisning og administrering av studiene Og i studentene læringsarbeid Og samtidig. rettet mot framtidig utdanning og yrke for studentene

15

16 Ideen om samspill i aktive, personlige læringsfelleskap Digitale relasjoner E-post, webkonferanser, web-info, web 2.0, SMS...økte muligheter for kommunikasjon uten terskel Digital lagring av egne arbeider oversikt og utviklingsmuligheter Digital presentasjon av læring økt betydning av innsats og relevans Forsterking av samarbeidsmulighetene for de som skal lære Bærbar PC i læringsarbeid på skolen og i fritiden: Integrering av det digitale i det personlige? Utvidet identitet? Menneskelig samspill ansikt til ansikt Mandagsmøter med studentgruppene Basisgrupper og generell studieveiledning tett kontakt mellom studenter og lærere Praksisbaserte studieprosjekter Vektlegging av sosialpedagogiske tiltak: Studiestart med leirskole, åpnings-og avlutnings seremonier, turer og ekskursjoner Felleskap mellom praksislærere, faglærere ved høgskolen og studenter vi lærer sammen! Åpen dør til lærere og ledere 16

17 Utgangspunktet: Lærerutdanningen ved HiØ Fagdelt undervisning preget av lite lærersamarbeid Forelesningspreg og lite vekt på studentaktive arbeidsmåter Lite vekt på å utvikle IKTkompetanse Sviktende frammøte til forelesningene Stor strykprosent i flere fag Lite samspill mellom fagundervisningen og praksisfeltet Lav status som profesjonsutdanning, både i grunnskolen og blant studentene Mangel på helhetlig pedagogisk og didaktisk perspektiv Gode faglige ressurser i personalet Aktiv IT-driftavdeling og godt samarbeid med Informatikk-avdelingen Muligheter for å lage avtaler med nye praksisskoler Et grunnlag for endring, med bakgrunn i drøftinger ved avdelingen de siste årene om behov for mer problemorientert læring og profesjonsretting av utdanningen

18 Kulturelle endringer viktigst? For 9 år siden: 56% av studentene opplevde lærerne som svært lite interesserte i deres studieframgang!? (bare 18% opplevde lærerne som positive) Undersøkelse allerede i 2001: 52% opplever at lærerne er svært interesserte i deres studieframgang. (bare 7% opplevde lærerne som negative) Tendensen har holdt seg! Best på Høgskolens studentevaluering i 2008!

19 Hva bør vi diskutere? Hvordan kan fagmiljøene i LU engasjeres og aktiviseres til å ta ansvar for egen IKT-utvikling i et fagperspektiv? Hvordan kan vi få rektorene på praksisskolene til å sørge for det samme der? Hva slags kompetanse må lærere og lærerstudenter ha for å kunne bidra positivt i sosialiseringsprosessen i elevenes digitale hverdag? Hvordan kan vi utvikle kritisk informasjonskompetanse hos studenter og lærere? Hvordan kan vi utvikle flere undervisningsmetoder og vurderingsordninger som både etterspør digital kompetanse og er tilpasset de utfordringene som for eksempel Internet skaper i eksamenssituasjonene og i yrket senere?