Avdeling for lærerutdanning

Transkript

1 Avdeling for lærerutdanning

2 Skoleleder-konferansen Odd Eriksen - HiØ Lillestrøm Digital pedagogikk brede bånd eller løse tråder? Basert på erfaringer med bærbar lærerutdanning

3 Hvordan beskrives problemet IKT i skolen av Morten Søby, ITU? elever skal dele pc-er 60% av elevene bruker PC mindre enn 1 time pr. uke 20% på trinn har ikke brukt PC elever går på skoler uten internett Store ambisjoner i læreplanen, men. liten framgang både mht utstyr (unntatt i vgs) og lærerkompetanse Utdanning nr

4 Hva skal vi gjøre, Morten? Langsiktige planer for infrastruktur Skoleledelsen må ha tydelige mål for sin skoles IKT-satsing Lærene må samarbeide godt og skaffe seg nødvendige digitale ferdigheter ITU s veiledningsprogram for strategisk skoleledelse kan brukes 2-4 elever pr. PC og bærbare pc-er til alle lærere må være grunnlaget Hm.er dette nok???

5 To store utfordringer: Hvordan skal vi knytte forbindelsen mellom investeringer, planlegging og bruk av IKT og lærernes tanker om undervisning og læring? Skolen som sosialiseringsagent i elevenes digitale verden? Hvem tar ansvaret?

6 Læringsledelse, trygghet og læring.. Lærerautoritet er både b knyttet til kompetanse påp fag/undervisning, kunnskap om læring l, IKT-kompetanse og kjennskap til elevenes liv! Odd Eriksen-HiØ-2006

7 Tre spørsmål.. 1. Hvordan skal vi arbeide med undervisning og læring for å sikre at ferdigheter vi utvikler bidrar til å skape relevant kompetanse hos elevene? (Og kompetanse er ferdigheter i bruk ) 2. Hvordan skal vi arbeide med undervisning og læring for at IKT skal bli integrert som en naturlig del av disse prosessene? 3. Hvorfor stiller vi ikke disse to spørsmålene (og besvarer dem ) før (eller i hvert fall samtidig som) vi etablerer infrastruktur og går i gang med IKTprosjekter?

8 People who use tools actively rather than just acquire them, by contrast, build increasingly rich implicit understanding of the world in which they use the tool and of the tools themselves. (Brown a.o. 1989) A community of practice arises through the coordinated use of technologies to arrive at mutually intelligible resolutions to shared problematic experience (Roschelle 1995)

9 Hva med læringsperspektivene? Kunnskap og ideer skapes bare i situasjoner der elevene må lære av erfaringer som har mening og betydning for dem! (John Dewey i 1910) Children should acquire experience and knowledge by solving practical problems in social situations (William Heard Kilpatrick i 1918) Kognitiv utvikling er knyttet til sosial interaksjon! (Lev Vygotsky ( ))

10 Hovedtendenser i IKT-forskning ifølge MERLIN: Monitoring and evaluation of research in learning innovations (MERLIN) This project has aimed to optimise the results of these ICT-based learning projects by monitoring and reviewing the projects in order to identify key qualitative indicators of innovation and a new research agenda for future actions. This has been looked at from the following perspectives: New methodological approaches to learning in technology-based learning scenarios and their efficiency. Institutional/organisational consequences, including cross-cultural issues to be solved. Contribution of ICT to lifelong learning. Dr. Mario Barajas - University of Barcelona, Department of Didactics & Educational Organisation er kontaktperson for MERLIN - completed in August 2002 Full final report, Project website

11 Hovedkonklusjoner i MERLIN: Engagement of ICT in learning alters traditional teacher-student relationships; there are changes in the roles of the principle educational actors Change of organisation in the classroom appears to be caused by the combined effect of the media being used and the teaching approach being applied; placing emphasis on the learning processes rather than the outcomes, and on social learning rather than individual learning Strategies are oriented towards: Collaborative learning, Projectbased learning, Self learning, Communicative strategies to learning.

12 Mer MERLIN Key Recommendations for future research: Support research that pays attention to the emotional aspects of learning in ICTbased environments, like the extent to which social and learning skills, selfmanaging skills, and other meta-cognitive capabilities are developed.

13 Hvis LMS er svaret hva var spørsmålet? IT`S LEARNING BLACKBOARD CLASSFRONTER

14 By the triggering of something like an immune system, and I am looking at the education system as kind of a living organism, this computer that came in was a foreign body that threatened the established order of the system and like all systems this triggered a defense mechanism. The computers were no longer in the hands of the visionary teacher, but were in the hands of the administration. And, in principle, the bureaucratic administration has a deep, vested interest in maintaining the status quo. So very quickly we saw the computer converted from being the revolutionary instrument that the visionary teachers hoped to find in it and to become, instead, an instrument of reaction, a bulwark of conservatism Foredrag i 1995

15 ..instead of the computer cutting across the disciplines in the subjects, the computer is now confined to a computer room and it is a subject of its own, taken out of the mainstream of the learning environment. There s now a specialized computer teacher. There s a curriculum even for the study of the computer. It has been normalized by the system; it has been tamed.

16 Vårt utgangspunkt når vi skapte en IKT-basert lærerutdanning var analyser av hva slags ferdigheter som må ligge til grunn for lærernes IKT-kompetanse I: Lærere må ha en offensiv holdning til ny teknologi (og læringsperspektiver som vektlegger aktivitet og kommunikasjon) Skrive rapporter, notater, lage ukeplaner osv. gjennom å utnytte tekstbehandling og grafiske muligheter Bruke verktøy-programmer,inkludert presentasjonsprogrammer, bildebehandling, animasjon og videoredigering, musikkprogram osv. i egen undervisning og lære elevene hvordan verktøyene kan brukes i det daglige læringsarbeidet de gjør selv Bruke digitale læringsressurser integrert i egen undervisning og som en del av en helhet

17 ..lærernes IKT-kompetanse II: Samarbeid og kommunikasjon om læring, kontakt med elever/foreldre med e-post, SMS eller konferanseprogram gi og motta info om klassen/skolen i et digitalt læringsmiljø (fagstoff, ukeplaner, blogging, pod casting osv.) Hjelpe elevene til å bruke Internett til informasjons-søk og presentasjon av læringsresultater kunne lage ressursweb-sider og være veileder på Internett Kunne behandle installasjoner av programmer og oppkopling av vanlig multimediautstyr Utvikle egne ideer om IKT i et fagperspektiv Kjenne elevenes fritidsbruk av IKT utfordre teknologien i et sosialiseringsperspektiv

18 For å oppsummere. Det er gode erfaringer med: Tilgjengelig PC i klasserommet Fri bruk i timer og pauser Naturlig del av klasserommet Tilgang på jevnaldrende eksperter Aktiv bruk i gruppeprosjekter Og i tillegg: Nå er kanskje det å øke antall videokanoner viktigere enn å skaffe flere PC-er?

19 Hva har vi gjort med dette i vår IKT-baserte lærerutdanning? 1. Omorganisering til lærerteam med fokus på studentaktive arbeidsformer og økt profesjonsinnretting 2. Utvikle et bedre samspill med praksiskolene 3. Integrere ny informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) i det daglige studiearbeidet og praksis.

20 Studenter arbeider frivillig med helpdesk-tjeneste som studentorakler ET UTROLIG VIKTIG MILJØ ER ETABLERT, DER Vår IKT-baserte allmennlærerutdanning omfatter nå: STUDENTER OG ANSATTE UTVIKLER TJENESTEN; EGEN KOMPETANSE Ca 400 studenter fordelt på fire årstrinn Ca. 70 lærere med øvingslærerfunksjon fordelt på 32 grunnskoler i Østfold (+ evt. svenske skoler, skoler i Malawi og Kosovo) Ca. 20 høgskoleansatte lærere fordelt på 2 trinnteam (med trinnledere) + ca. 40 lærere i fagstudiene 2 stillinger til brukerstøtte + ca. 16 studenter i orakeltjeneste Studenter og lærere arbeider med bærbare PC-er og trådløs nett-tilgang studentene kjøper PC, mens høgskolen tilbyr infrastruktur, programvaretilbud og kompetanseutvikling OG SKAPER NYE IDEER

21 Organisering IKT-krav i studieplanen for AU Første studieår første semester: 1. Elektronisk post 2. Innlegg på nettkonferanse 3. Filbehandling Sist høst: 65 AU studenter gikk opp, 4. Lage websider 1 student fikk F! Første studieår andre semester: 5. Tekstbehandling 6. Regneark: Koordinert oppgave med matematikk 7. Presentasjonsprogram: Andre studieår første semester: 8. Lage og redigere film: Reklamefilm 9. Bildebehandling 10. Animasjon: Lage en 30 sek. Animasjonsfilm og legge på lydkommentar Mappevurdering og IKTbaserte oppgaver integrert i noen av fagene (Pedagogikk, matematikk m.m. Eks.1 Eks. 2) IKT-opplæring i verksteder knyttet til IKT-kravene i studieplanen Mulighet for eksamen i IKT for lærere 30 stp., basert på realkompetanse fra grunnstudiet etter 3 semestre Web-basert læringsmiljø som støtte: Faglige drøftinger på den digitale Nettkonferansen og læringsresultater som dokumenteres digitalt

22 I hvilken grad opplever du at din bærbare PC er et viktig redskap i studiearbeidet ditt? Trinn 1 Trinn 2 Trinn I svært stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad

23 Studentenes praktiske bruk av IKT i prosjektet: Skrive rapporter, notater og loggbok levere digitalt Bruke verktøy-programmer inkl. bildebehandling, redigerings og musikkprogram osv.+ webcam, scannere og cd-brennere Bruke elektroniske læremidler i studiet og på nettverkskolene Gi og motta info om studiet i et digitalt studiemiljø - Trinnwebsider (fagstoff, ukeplaner osv.) Samarbeid og kommunikasjon om læring med e- post, SMS, MSN, Nettkonferanse Bruke Internett til informasjons-søk og presentasjon av læringsresultater

24 IKT som integrert del av studiet Fagmiljøene utvikler IKT-elementer i undervisningen (Eks.: Digital værstasjon, webcam i fuglekassa, Cabri, video i gyminstruksjon, animasjonsfilm, webpresentasjon av prosjekter) Informasjon og kommunikasjon om studiet er både nettbasert og knyttet til prosjektmøter for studenter og lærere Flere faglærere legger ut forelesningsnotater på nettet eller studenter tar ansvar for dette Forsøk med digitalisering av deler av forelesninger Økende aktivitet i forhold til faglige drøftinger på Nettkonferansen Læringsresultater dokumenteres digitalt, både individuelle arbeider og praksisbaserte prosjektarbeid Aktiv bruk av IKT på praksis? Evalueringsordningene etterspør IKT-kompetanse

25 Teknisk plattform Årets aktuelle lap top. Hvordan finner vi den? Internett via fastnett eller trådløst Windows (Alltid siste versjon), Office, Paintshop Pro, musikkbehandling, Cabri, Front Page m.m. Kommunikasjon: SMS, web-basert e-post, Nettkonferanse og studiewebsider Webcams, scannere, cd-brennere og digital foto/video til utlån LMS på vei inn, men tvil om kvalitet og nytte for oss gjør at vi foreløpig underviser om ulike løsninger og bruker andre løsninger selv

26 VPNaccess to LAN Net conference Chat Websites for the student groups - information and resources Web-mail

27 Om IKT på praksisskolene Vi har etablert trådløse nett (WLAN) på mange praksisskoler, og sikret at lærernes og studentenes bærebare pc er er på nett. Vi gir tilbud om kompetanseutvikling i forhold til IKTferdigheter Vi arbeider sammen med skolene om å øke IKT-bruken i det daglige arbeidet i samarbeidsklassene - felles FoU-prosjekter Vi organiserer skolekontaktene i IT-driftmiljøene i kommunene i et fylkesnettverk med gjensidig erfaringsutveksling som mål

28 Datamesser for grunnskoler og lærerstudenter i Østfold

29 Vi har lykkes med å. skape en mer åpen kultur og bedre relasjoner mellom studenter, lærere og praksiskoler gi alle studentene muligheter til å utvikle nødvendig IKT-kompetanse etablere en god infrastruktur og et godt servicetilbud til studentene mht brukerstøtte utvikle gode samarbeidsrelasjoner i lærerteamene utvikle evalueringsordninger som også etterspør IKTkompetanse øke studentaktiviteten i læringsmiljøet gjennom praksisrettede studieprosjekter og mappeoppgaver bidra til økt profesjonsretting gjennom basisgruppeorganisering, ny praksisordning, endringer i undervisningen

30 Kulturelle endringer viktigst? For 7 år siden: 56% av studentene opplevde lærerne som svært lite interesserte i deres studieframgang!? (bare 18% opplevde lærerne som positive) Undersøkelse allerede i 2001: 52% opplever at lærerne er svært interesserte i deres studieframgang. (bare 7% opplevde lærerne som negative) Tendensen har holdt seg!

31 Ideen om samspill i aktive, personlige læringsfelleskap Digitale relasjoner E-post, webkonferanser, webinfo, MSN, SMS...økte muligheter for kommunikasjon uten terskel Digital lagring av egne arbeider oversikt og utviklingsmuligheter Digital presentasjon av læring økt betydning av innsats og relevans Forsterking av samarbeidsmulighetene for de som skal lære Bærbar PC i læringsarbeid på skolen og i fritiden: Integrering av det digitale i det personlige? Utvidet identitet? Menneskelig samspill ansikt til ansikt Mandagsmøter med studentgruppene Basisgrupper og generell studieveiledning tett kontakt mellom studenter og lærere Praksisbaserte studieprosjekter Vektlegging av sosialpedagogiske tiltak: Studiestart med leirskole, åpnings-og avlutnings- seremonier, turer og ekskursjoner Felleskap mellom praksislærere, faglærere ved høgskolen og studenter vi lærer sammen! Åpen dør til lærere og ledere

32 Kjennetegn på en god digital pedagogikk vil være: Elevene møter ulike undervisningsmetoder og varierte arbeidsformer Digitalt samspill supplerer ansikt-til-ansiktkontakt kommunikasjonen mellom elever og lærere har mange alternative kanaler infrastrukturen er trådløs og åpner for kontakt uavhengig av tid og geografi Læringsaktivitet på nett er mulig alternativ til læring i klasserommet Digitale ferdigheter utvikles ved å bruke IKT i fagene. Elevene har tilgang på PC når de har behov for å bruke den Læringsresultatet er avhengig av elevaktivitet og arbeid med oppgaver, ikke bare tilstedeværelse i lærerstyrt undervisning Læring som sosial aktivitet er også knyttet til arbeid med praktiske og naturlige problemer og utfordringer, ikke bare knyttet til passiv deltaking i undervisningssituasjoner Elever har medansvar for planlegging av undervisning og sosiale aktiviteter

33 Mulige tiltak kan jo være.. Økt vekt på pedagogisk kompetanseutvikling i barnehage, grunnskole og videregående skole - utvide metodereportoaret Lokal arbeidsgruppe (b.hage, gr.skole, vgs og it-drift) bør lage en felles, helhetlig plan for bruk av IKT og utvikling av ferdigheter som kan gi elevene relevant kompetanse Skolens og klassens plan må konkretisere for elever og foreldre hvordan IKT skal brukes i undervisning og læring i det daglige arbeidet med fagene Utnytte alle kompetanseressurser lærere, elever og foreldre gjennom verkstedarbeid og help desk-tjeneste, der målet er å lære grunnleggende ferdigheter i tilknytning til det daglige arbeidet med undervisning og læring Lage infrastruktur som tar utgangspunkt i lærernes og elevenes behov hva slags pc-er,programvare, videokanoner, digitale foto-og videomuligheter, scannere, printere, brennere trenger vi, og hvordan skal ressursene organiseres?