Avdeling for lærerutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avdeling for lærerutdanning"

Transkript

1 Avdeling for lærerutdanning

2 Skoleleder-konferansen Odd Eriksen - HiØ Lillestrøm Digital pedagogikk brede bånd eller løse tråder? Basert på erfaringer med bærbar lærerutdanning

3 Hvordan beskrives problemet IKT i skolen av Morten Søby, ITU? elever skal dele pc-er 60% av elevene bruker PC mindre enn 1 time pr. uke 20% på trinn har ikke brukt PC elever går på skoler uten internett Store ambisjoner i læreplanen, men. liten framgang både mht utstyr (unntatt i vgs) og lærerkompetanse Utdanning nr

4 Hva skal vi gjøre, Morten? Langsiktige planer for infrastruktur Skoleledelsen må ha tydelige mål for sin skoles IKT-satsing Lærene må samarbeide godt og skaffe seg nødvendige digitale ferdigheter ITU s veiledningsprogram for strategisk skoleledelse kan brukes 2-4 elever pr. PC og bærbare pc-er til alle lærere må være grunnlaget Hm.er dette nok???

5 To store utfordringer: Hvordan skal vi knytte forbindelsen mellom investeringer, planlegging og bruk av IKT og lærernes tanker om undervisning og læring? Skolen som sosialiseringsagent i elevenes digitale verden? Hvem tar ansvaret?

6 Læringsledelse, trygghet og læring.. Lærerautoritet er både b knyttet til kompetanse påp fag/undervisning, kunnskap om læring l, IKT-kompetanse og kjennskap til elevenes liv! Odd Eriksen-HiØ-2006

7 Tre spørsmål.. 1. Hvordan skal vi arbeide med undervisning og læring for å sikre at ferdigheter vi utvikler bidrar til å skape relevant kompetanse hos elevene? (Og kompetanse er ferdigheter i bruk ) 2. Hvordan skal vi arbeide med undervisning og læring for at IKT skal bli integrert som en naturlig del av disse prosessene? 3. Hvorfor stiller vi ikke disse to spørsmålene (og besvarer dem ) før (eller i hvert fall samtidig som) vi etablerer infrastruktur og går i gang med IKTprosjekter?

8 People who use tools actively rather than just acquire them, by contrast, build increasingly rich implicit understanding of the world in which they use the tool and of the tools themselves. (Brown a.o. 1989) A community of practice arises through the coordinated use of technologies to arrive at mutually intelligible resolutions to shared problematic experience (Roschelle 1995)

9 Hva med læringsperspektivene? Kunnskap og ideer skapes bare i situasjoner der elevene må lære av erfaringer som har mening og betydning for dem! (John Dewey i 1910) Children should acquire experience and knowledge by solving practical problems in social situations (William Heard Kilpatrick i 1918) Kognitiv utvikling er knyttet til sosial interaksjon! (Lev Vygotsky ( ))

10 Hovedtendenser i IKT-forskning ifølge MERLIN: Monitoring and evaluation of research in learning innovations (MERLIN) This project has aimed to optimise the results of these ICT-based learning projects by monitoring and reviewing the projects in order to identify key qualitative indicators of innovation and a new research agenda for future actions. This has been looked at from the following perspectives: New methodological approaches to learning in technology-based learning scenarios and their efficiency. Institutional/organisational consequences, including cross-cultural issues to be solved. Contribution of ICT to lifelong learning. Dr. Mario Barajas - University of Barcelona, Department of Didactics & Educational Organisation er kontaktperson for MERLIN - completed in August 2002 Full final report, Project website

11 Hovedkonklusjoner i MERLIN: Engagement of ICT in learning alters traditional teacher-student relationships; there are changes in the roles of the principle educational actors Change of organisation in the classroom appears to be caused by the combined effect of the media being used and the teaching approach being applied; placing emphasis on the learning processes rather than the outcomes, and on social learning rather than individual learning Strategies are oriented towards: Collaborative learning, Projectbased learning, Self learning, Communicative strategies to learning.

12 Mer MERLIN Key Recommendations for future research: Support research that pays attention to the emotional aspects of learning in ICTbased environments, like the extent to which social and learning skills, selfmanaging skills, and other meta-cognitive capabilities are developed.

13 Hvis LMS er svaret hva var spørsmålet? IT`S LEARNING BLACKBOARD CLASSFRONTER

14 By the triggering of something like an immune system, and I am looking at the education system as kind of a living organism, this computer that came in was a foreign body that threatened the established order of the system and like all systems this triggered a defense mechanism. The computers were no longer in the hands of the visionary teacher, but were in the hands of the administration. And, in principle, the bureaucratic administration has a deep, vested interest in maintaining the status quo. So very quickly we saw the computer converted from being the revolutionary instrument that the visionary teachers hoped to find in it and to become, instead, an instrument of reaction, a bulwark of conservatism Foredrag i 1995

15 ..instead of the computer cutting across the disciplines in the subjects, the computer is now confined to a computer room and it is a subject of its own, taken out of the mainstream of the learning environment. There s now a specialized computer teacher. There s a curriculum even for the study of the computer. It has been normalized by the system; it has been tamed.

16 Vårt utgangspunkt når vi skapte en IKT-basert lærerutdanning var analyser av hva slags ferdigheter som må ligge til grunn for lærernes IKT-kompetanse I: Lærere må ha en offensiv holdning til ny teknologi (og læringsperspektiver som vektlegger aktivitet og kommunikasjon) Skrive rapporter, notater, lage ukeplaner osv. gjennom å utnytte tekstbehandling og grafiske muligheter Bruke verktøy-programmer,inkludert presentasjonsprogrammer, bildebehandling, animasjon og videoredigering, musikkprogram osv. i egen undervisning og lære elevene hvordan verktøyene kan brukes i det daglige læringsarbeidet de gjør selv Bruke digitale læringsressurser integrert i egen undervisning og som en del av en helhet

17 ..lærernes IKT-kompetanse II: Samarbeid og kommunikasjon om læring, kontakt med elever/foreldre med e-post, SMS eller konferanseprogram gi og motta info om klassen/skolen i et digitalt læringsmiljø (fagstoff, ukeplaner, blogging, pod casting osv.) Hjelpe elevene til å bruke Internett til informasjons-søk og presentasjon av læringsresultater kunne lage ressursweb-sider og være veileder på Internett Kunne behandle installasjoner av programmer og oppkopling av vanlig multimediautstyr Utvikle egne ideer om IKT i et fagperspektiv Kjenne elevenes fritidsbruk av IKT utfordre teknologien i et sosialiseringsperspektiv

18 For å oppsummere. Det er gode erfaringer med: Tilgjengelig PC i klasserommet Fri bruk i timer og pauser Naturlig del av klasserommet Tilgang på jevnaldrende eksperter Aktiv bruk i gruppeprosjekter Og i tillegg: Nå er kanskje det å øke antall videokanoner viktigere enn å skaffe flere PC-er?

19 Hva har vi gjort med dette i vår IKT-baserte lærerutdanning? 1. Omorganisering til lærerteam med fokus på studentaktive arbeidsformer og økt profesjonsinnretting 2. Utvikle et bedre samspill med praksiskolene 3. Integrere ny informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) i det daglige studiearbeidet og praksis.

20 Studenter arbeider frivillig med helpdesk-tjeneste som studentorakler ET UTROLIG VIKTIG MILJØ ER ETABLERT, DER Vår IKT-baserte allmennlærerutdanning omfatter nå: STUDENTER OG ANSATTE UTVIKLER TJENESTEN; EGEN KOMPETANSE Ca 400 studenter fordelt på fire årstrinn Ca. 70 lærere med øvingslærerfunksjon fordelt på 32 grunnskoler i Østfold (+ evt. svenske skoler, skoler i Malawi og Kosovo) Ca. 20 høgskoleansatte lærere fordelt på 2 trinnteam (med trinnledere) + ca. 40 lærere i fagstudiene 2 stillinger til brukerstøtte + ca. 16 studenter i orakeltjeneste Studenter og lærere arbeider med bærbare PC-er og trådløs nett-tilgang studentene kjøper PC, mens høgskolen tilbyr infrastruktur, programvaretilbud og kompetanseutvikling OG SKAPER NYE IDEER

21 Organisering IKT-krav i studieplanen for AU Første studieår første semester: 1. Elektronisk post 2. Innlegg på nettkonferanse 3. Filbehandling Sist høst: 65 AU studenter gikk opp, 4. Lage websider 1 student fikk F! Første studieår andre semester: 5. Tekstbehandling 6. Regneark: Koordinert oppgave med matematikk 7. Presentasjonsprogram: Andre studieår første semester: 8. Lage og redigere film: Reklamefilm 9. Bildebehandling 10. Animasjon: Lage en 30 sek. Animasjonsfilm og legge på lydkommentar Mappevurdering og IKTbaserte oppgaver integrert i noen av fagene (Pedagogikk, matematikk m.m. Eks.1 Eks. 2) IKT-opplæring i verksteder knyttet til IKT-kravene i studieplanen Mulighet for eksamen i IKT for lærere 30 stp., basert på realkompetanse fra grunnstudiet etter 3 semestre Web-basert læringsmiljø som støtte: Faglige drøftinger på den digitale Nettkonferansen og læringsresultater som dokumenteres digitalt

22 I hvilken grad opplever du at din bærbare PC er et viktig redskap i studiearbeidet ditt? Trinn 1 Trinn 2 Trinn I svært stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad

23 Studentenes praktiske bruk av IKT i prosjektet: Skrive rapporter, notater og loggbok levere digitalt Bruke verktøy-programmer inkl. bildebehandling, redigerings og musikkprogram osv.+ webcam, scannere og cd-brennere Bruke elektroniske læremidler i studiet og på nettverkskolene Gi og motta info om studiet i et digitalt studiemiljø - Trinnwebsider (fagstoff, ukeplaner osv.) Samarbeid og kommunikasjon om læring med e- post, SMS, MSN, Nettkonferanse Bruke Internett til informasjons-søk og presentasjon av læringsresultater

24 IKT som integrert del av studiet Fagmiljøene utvikler IKT-elementer i undervisningen (Eks.: Digital værstasjon, webcam i fuglekassa, Cabri, video i gyminstruksjon, animasjonsfilm, webpresentasjon av prosjekter) Informasjon og kommunikasjon om studiet er både nettbasert og knyttet til prosjektmøter for studenter og lærere Flere faglærere legger ut forelesningsnotater på nettet eller studenter tar ansvar for dette Forsøk med digitalisering av deler av forelesninger Økende aktivitet i forhold til faglige drøftinger på Nettkonferansen Læringsresultater dokumenteres digitalt, både individuelle arbeider og praksisbaserte prosjektarbeid Aktiv bruk av IKT på praksis? Evalueringsordningene etterspør IKT-kompetanse

25 Teknisk plattform Årets aktuelle lap top. Hvordan finner vi den? Internett via fastnett eller trådløst Windows (Alltid siste versjon), Office, Paintshop Pro, musikkbehandling, Cabri, Front Page m.m. Kommunikasjon: SMS, web-basert e-post, Nettkonferanse og studiewebsider Webcams, scannere, cd-brennere og digital foto/video til utlån LMS på vei inn, men tvil om kvalitet og nytte for oss gjør at vi foreløpig underviser om ulike løsninger og bruker andre løsninger selv

26 VPNaccess to LAN Net conference Chat Websites for the student groups - information and resources Web-mail

27 Om IKT på praksisskolene Vi har etablert trådløse nett (WLAN) på mange praksisskoler, og sikret at lærernes og studentenes bærebare pc er er på nett. Vi gir tilbud om kompetanseutvikling i forhold til IKTferdigheter Vi arbeider sammen med skolene om å øke IKT-bruken i det daglige arbeidet i samarbeidsklassene - felles FoU-prosjekter Vi organiserer skolekontaktene i IT-driftmiljøene i kommunene i et fylkesnettverk med gjensidig erfaringsutveksling som mål

28 Datamesser for grunnskoler og lærerstudenter i Østfold

29 Vi har lykkes med å. skape en mer åpen kultur og bedre relasjoner mellom studenter, lærere og praksiskoler gi alle studentene muligheter til å utvikle nødvendig IKT-kompetanse etablere en god infrastruktur og et godt servicetilbud til studentene mht brukerstøtte utvikle gode samarbeidsrelasjoner i lærerteamene utvikle evalueringsordninger som også etterspør IKTkompetanse øke studentaktiviteten i læringsmiljøet gjennom praksisrettede studieprosjekter og mappeoppgaver bidra til økt profesjonsretting gjennom basisgruppeorganisering, ny praksisordning, endringer i undervisningen

30 Kulturelle endringer viktigst? For 7 år siden: 56% av studentene opplevde lærerne som svært lite interesserte i deres studieframgang!? (bare 18% opplevde lærerne som positive) Undersøkelse allerede i 2001: 52% opplever at lærerne er svært interesserte i deres studieframgang. (bare 7% opplevde lærerne som negative) Tendensen har holdt seg!

31 Ideen om samspill i aktive, personlige læringsfelleskap Digitale relasjoner E-post, webkonferanser, webinfo, MSN, SMS...økte muligheter for kommunikasjon uten terskel Digital lagring av egne arbeider oversikt og utviklingsmuligheter Digital presentasjon av læring økt betydning av innsats og relevans Forsterking av samarbeidsmulighetene for de som skal lære Bærbar PC i læringsarbeid på skolen og i fritiden: Integrering av det digitale i det personlige? Utvidet identitet? Menneskelig samspill ansikt til ansikt Mandagsmøter med studentgruppene Basisgrupper og generell studieveiledning tett kontakt mellom studenter og lærere Praksisbaserte studieprosjekter Vektlegging av sosialpedagogiske tiltak: Studiestart med leirskole, åpnings-og avlutnings- seremonier, turer og ekskursjoner Felleskap mellom praksislærere, faglærere ved høgskolen og studenter vi lærer sammen! Åpen dør til lærere og ledere

32 Kjennetegn på en god digital pedagogikk vil være: Elevene møter ulike undervisningsmetoder og varierte arbeidsformer Digitalt samspill supplerer ansikt-til-ansiktkontakt kommunikasjonen mellom elever og lærere har mange alternative kanaler infrastrukturen er trådløs og åpner for kontakt uavhengig av tid og geografi Læringsaktivitet på nett er mulig alternativ til læring i klasserommet Digitale ferdigheter utvikles ved å bruke IKT i fagene. Elevene har tilgang på PC når de har behov for å bruke den Læringsresultatet er avhengig av elevaktivitet og arbeid med oppgaver, ikke bare tilstedeværelse i lærerstyrt undervisning Læring som sosial aktivitet er også knyttet til arbeid med praktiske og naturlige problemer og utfordringer, ikke bare knyttet til passiv deltaking i undervisningssituasjoner Elever har medansvar for planlegging av undervisning og sosiale aktiviteter

33 Mulige tiltak kan jo være.. Økt vekt på pedagogisk kompetanseutvikling i barnehage, grunnskole og videregående skole - utvide metodereportoaret Lokal arbeidsgruppe (b.hage, gr.skole, vgs og it-drift) bør lage en felles, helhetlig plan for bruk av IKT og utvikling av ferdigheter som kan gi elevene relevant kompetanse Skolens og klassens plan må konkretisere for elever og foreldre hvordan IKT skal brukes i undervisning og læring i det daglige arbeidet med fagene Utnytte alle kompetanseressurser lærere, elever og foreldre gjennom verkstedarbeid og help desk-tjeneste, der målet er å lære grunnleggende ferdigheter i tilknytning til det daglige arbeidet med undervisning og læring Lage infrastruktur som tar utgangspunkt i lærernes og elevenes behov hva slags pc-er,programvare, videokanoner, digitale foto-og videomuligheter, scannere, printere, brennere trenger vi, og hvordan skal ressursene organiseres?

IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen

IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen 2009 - Norgesuniversitetet Odd Eriksen - HiØ IKT og læring i grunnskolelærerutdanningen Er det ikke på tide å ta disse jentene på alvor? Elever med prosjekt på Datamessa i Østfold 2007 Hvordan beskrives

Detaljer

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital

Detaljer

IKT som endringsfaktor i lærerutdanningen

IKT som endringsfaktor i lærerutdanningen Høgskolen i Østfold IKT som endringsfaktor i lærerutdanningen Rapporten fra PLUTO-prosjektet (2000-2003) ved Høgskolen i Østfold, avd. for lærerutdanning Skrevet av prosjektleder Odd Eriksen, odd.eriksen@hiof.no

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

velkommen ITU-KONFERANSEN 2007 - FREMTIDENS LÆRING

velkommen ITU-KONFERANSEN 2007 - FREMTIDENS LÆRING velkommen ITU-KONFERANSEN 2007 - FREMTIDENS LÆRING ÅPNING ROGER PEDERSEN POLITISK RÅDGIVER, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET PÅ høyden i en flat verden ITU: 10 år som fremtidssøker, Morten Søby The World Is Flat:

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Vegard Engstrøm. Spredning og forankring av resultater. Erfaringer fra en liten SMB. vegard.engstrom@simplicatus.no

Vegard Engstrøm. Spredning og forankring av resultater. Erfaringer fra en liten SMB. vegard.engstrom@simplicatus.no 1 Spredning og forankring av resultater Erfaringer fra en liten SMB Vegard Engstrøm vegard.engstrom@simplicatus.no 2 Simplicatus AS Pedagogikk Vitenskap Teknologi Alt bør gjøres så enkelt som mulig, men

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Easy pc? Muligheter og metoder i IKT-basert engelskopplæring. Skolelederkonferansen Lillestrøm 2006

Easy pc? Muligheter og metoder i IKT-basert engelskopplæring. Skolelederkonferansen Lillestrøm 2006 Easy pc? Muligheter og metoder i IKT-basert engelskopplæring Skolelederkonferansen Lillestrøm 2006 Innhold: Et hverdagsperspektiv, - og litt fugleperspektiv! IKT-rommets arkitektur IKT i de nye læreplanene

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

IKT for lærere. 30 studiepoeng Videreutdanning for lærere MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...3 MÅL FOR STUDIET...

IKT for lærere. 30 studiepoeng Videreutdanning for lærere MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...3 MÅL FOR STUDIET... IKT for lærere 30 studiepoeng Videreutdanning for lærere Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...3 MÅL FOR STUDIET... 3 ORGANISERING,

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning. Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer

Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning. Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Presiseringer Hva er det sentrale i den omstillingsprosessen som pågår? Hvilke nye krav stiller

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Harald Holone 2007-11-01

Harald Holone 2007-11-01 Østfold University College 2007-11-01 Overview 1 2 3 Research interests Mobile computing. Digital maps. User generated content. Storytelling. Collaborative systems ( social software ). User motivation.

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Digitalt veikart. Mer, videre, fortsett, fortsett

Digitalt veikart. Mer, videre, fortsett, fortsett Digitalt veikart Mer, videre, fortsett, fortsett ITUs kreativitetspris 2005 Digital kompetanse og kreativitet Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse Laget for: Laget av: Jobb Nummer: Dato: ITU (Forskn. og komp. nettv. for IT i utd) v/ UiO Håkon Kavli 79068 6. oktober 2006 Prosjektinformasjon Resultatene

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye En lærer uten lærebok Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Programplan for spesialpedagogikk 1 Postgraduate Program in Special Needs Education 1 Videreutdanning 30 studiepoeng / ECTS Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Prosjektsponsor. Bruk av 3d skrivere i skolen

Prosjektsponsor. Bruk av 3d skrivere i skolen Prosjektsponsor Bruk av 3d skrivere i skolen Bakgrunn for prosjektet Siden 2005 har TeknoLab utviklet undervisningsmoduler innen praktisk arbeid med realfag for grunnskolen. Disse har vært i stor grad

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU

Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU PPU V10-H10 Semesterruten Litt praktisk informasjon Fagdidaktiske fag

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser.

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

NESODDEN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE

NESODDEN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE NESODDEN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE ALLMENNFAG OG YRKESFAG 740 ELEVER 130 ANSATTE MOMENTER. BEGYNTE SOM ET PROSJEKT I 1999 IKT INTEGRERT I ALLE FAG FOM. 01/02 BÆRBAR PC FOR 640 ELEVER OG ALLE LÆRERE KR 2000

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

erfaringer fra bioceed

erfaringer fra bioceed Sentre for fremragende utdanning erfaringer fra bioceed (1 år & counting ) Vigdis Vandvik vigdis.vandvik@uib.no Sentre for Fremragende Utdanning Norsk initiativ for å fremme eksellens i høyere utdanning

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler

Detaljer

Eksamen. Innføring i informasjons- og kommunikasjonsteknologi LA101IKT

Eksamen. Innføring i informasjons- og kommunikasjonsteknologi LA101IKT Høgskolen i Østfold Avd. Lærerutdanning Eksamen i Innføring i informasjons- og kommunikasjonsteknologi LA101IKT Fredag 13. mai 2005 6 timer Tillatte hjelpemidler: Falch m.fl.: Office 2003, Gyldendal undervisning

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? Nettverksuniversitetets konferanse, Steinkjer, 2011-03-15 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester 2

Detaljer