58/17 16/ Oppstartsnotat: Delegeringsreglementet - taletid i bystyret og diverse endringer

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet tirsdag kl Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Møterom Olav den Hellige Fremskrittspartiet tirsdag kl 1730 Møterom John Joseph Andersson Orientering Orientering om kommunens næringsarbeid. (ca. 20 min) SAKSKART Side Saker til behandling 58/17 16/ Oppstartsnotat: Delegeringsreglementet - taletid i bystyret og diverse endringer 59/17 16/ Underveismelding: Kommunedelplan for oppvekst. Fastsetting av planprogram /17 14/ Kommunedelplan helse og omsorg - høringsutkast 9 61/17 14/ TV-aksjonen 2017 UNICEF - opprettelse av kommunekomite 62/17 15/ Bypakke Nedre Glomma, fase 1 - Revidert handlingsprogram 63/17 17/ Innløsning av festetomt- gnr 1054 bnr 87 - Skjeberg Golfklubb /17 17/ Salg av eiendom - Ringgata 19 - gnr 1 bnr /17 17/ Kjøp av gnr 1046 bnr 4 -Løkkebråten 23 66/17 17/ Utredning av kirkens drift og struktur 25 Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 1

2 Saker til behandling Sak 58/17 Oppstartsnotat: Delegeringsreglementet - taletid i bystyret og diverse endringer Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Saksordførersak. Saksordførere: Svein Larsen (Ap) og Ann-Hege Indrevoll (H) Medsaksbehandlere: Hilde Øisang, André Formoe Odsbu Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Gjeldende delegeringsreglementet. Det henvises særlig til kapittel 18. Sammendrag: Høyre ønsker å innføre taletid i bystyrets møter. Ordføreren har på grunnlag av dette bedt rådmannen fremme sak om endring av delegeringsreglementet. Oppstartsnotatet beskriver hvordan taletid praktiseres i to andre kommuner samt i Stortinget, og skisserer noen alternativer formannskapet bes om å gi tilbakemelding på. Når delegeringsreglementet skal revideres ønsker rådmannen å vurdere endringer også av enkelte andre punkter i reglementet. Utredning: Taletid Høyre har meddelt at partiet ønsker å innføre taletid i bystyremøtene i Sarpsborg. Hensikten er å få mer effektive og forutsigbare møter. Gruppeleder Ann-Hege Indrevoll skriver i en e- post til ordføreren datert at partiet vil foreslå at hvert innlegg skal være på 5 minutter, men uten en begrensning i antall innlegg. Partiet ønsker ikke å begrense det enkelte bystyremedlems mulighet til å si sin mening, men vil «ha et system hvor den enkelte til en viss grad må være forberedt med et forhåpentligvis konkret og klart budskap». Taletid innebærer at varigheten på innlegg i et møte begrenses til et visst antall minutter. Hensikten er å begrense møtenes varighet og forbedre møteavviklingen. Taletid kan eventuelt kombineres med å begrense antall innlegg hver representant kan ha i en enkelt sak. Bystyret kan vedta regler om taletid for det enkelte møtet, men kan også ta inn regler om dette i delegeringsreglementet. Reglene vil da i utgangspunktet gjelde for alle bystyrets møter. Det bør uansett være en mulighet for bystyret til å vedta annen taletid i enkelte saker. Bruk av taletid er vanlig i kommunestyremøter i Norge. Oppstartsnotatet vil i det følgende beskrive hvordan taletid praktiseres i kommunene Fredrikstad og Skien, samt i Stortinget. 2

3 I Fredrikstad kommune fatter bystyret ved innledningen av hvert møte vedtak om taletid. Det har utviklet seg en praksis der denne settes til tre minutter for hvert innlegg. I enkelte store saker, som behandling av handlingsplan og årsbudsjett, er det lengre taletid for dem som skal framlegge partienes forslag. Fredrikstad kommunes delegeringsreglementet inneholder også en generell regel om at ingen bør ha ordet mer enn to ganger til en enkelt sak, men at talerne kan få ordet flere ganger for å gi kortere opplysninger eller rette feil eller misforståelser. Skien kommune praktiserer at første representant fra hvert parti som tar ordet i den enkelte sak har fem minutters taletid, mens det for øvrige innlegg er tre minutters taletid. I møtet i desember, da det er budsjettbehandling, får hvert parti utdelt taletid etter partiets størrelse, og må fordele dette internt på alle saker som skal tas opp. Skien kommune har vedtak på at bystyrets møter skal vare fra klokken til 21.00, med to dagers møte i desember. Ordføreren setter strek når hun vurderer det som hensiktsmessig, slik at møtet blir avviklet innen oppsatt tid. I Stortinget er det vanlig å vedta en samlet taletid for debatten av hver enkelt sak, og fordele denne taletiden mellom partiene. De største partiene får mest taletid, men de små partiene får mer tid enn om den hadde vært fordelt proporsjonalt etter partienes størrelse. Replikkordskifter gjennomføres innenfor den fordelte taletiden. Det er samtidig vanlig å tillate at representanter kan holde innlegg utover den fordelte taletiden, men at disse får maksimalt tre minutter til rådighet. Normalt får ingen representant ordet mer enn to ganger i behandlingen av en sak. Begrensningene i taletid gjelder ikke saksordførere eller den aktuelle statsråd. Sarpsborg bystyre har etter kommunestyrevalget i 2011 ikke praktisert taletid, med unntak av den årlige budsjettbehandlingen i desember måned. Det har for budsjettbehandlingen vært vanlig å vedta en egen forretningsorden der taletid er angitt. I tidsrommet fra mai 2009 til høsten 2011 var det taletid i alle saker i bystyremøtene. Det er flere forhold som må avveies når taletid skal vurderes. Hensynet til at hver enkelt folkevalgt skal kunne gi uttrykk for sine synspunkter i alle saker bystyret behandler taler i utgangspunktet imot taletid. Samtidig viser erfaringene fra Sarpsborg bystyre at dette medfører lange innlegg og lange møter, som kan oppleves urimelig belastende. Bystyrets møte 23. mai varte til klokken 23.20, og flere representanter ba om å bli permittert før møtet var slutt. At møtets varighet medfører at bystyret ikke er fulltallig gjennom alle saker er svært uheldig. Fravær av taletid kan også medføre at enkelte velger ikke å ta ordet fordi de ikke ønsker å bidra til å forlenge møtene. Andre mulige endringer for å unngå at møter pågår så langt ut på kvelden er tidligere møtestart og flere møter. Dette vil imidlertid også kunne øke belastningen ved å være folkevalgt. Nåværende delegeringsreglement legger opp til at ordføreren gjennom en møteplan fastsetter antall møter i bystyret, formannskapet og utvalgene for kultur og oppvekst, velferd og folkehelse samt plan, miljø og teknikk. Møtestart avtales i det enkelte folkevalgte organet. Rådmannen legger ikke opp til noen endring av dette. Andre endringer i reglementet Etter at delegeringsreglementet sist ble vedtatt i 2016 er det registrert behov for å endre reglementet på enkelte punkter. Det står i kapittel 18 «Regler for politiske saks- og møteprosesser» at «For at et folkevalgt organ skal være lovlig satt må det følge de bestemmelser som er inntatt i kommuneloven og i dette reglementet». Samtidig er noen av punktene i reglementet formulert slik at det er 3

4 urimelig at brudd på dem uten videre medfører at et folkevalgt organ ikke anses som lovlig satt. Den nevnte formuleringen bør derfor endres. I kapittel 1 «Politisk organisering og arbeidsform» står det: «De 43 bystyrerepresentantene fordeles så langt det er mulig på formannskapet, utvalg for plan, miljø og teknikk, utvalg for velferd og folkehelse samt utvalg for kultur og oppvekst.» Bystyret velger formannskap og utvalgene etter bestemmelser i kommuneloven. Det er vanskelig å se hvordan bystyret i den forbindelse kan pålegges å velge alle bystyrets representanter inn i formannskapet eller et utvalg. Formuleringen bør derfor endres. Rådmannen vil videre vurdere om formannskapets og rådmannens fullmakter til kjøp og salg av eiendom bør tydeliggjøres i delegeringsreglementet. Dette vil da bygge på vedtak i saker om «Salg av kommunal eiendom retningslinjer» i utvalg for eiendom og næring og «Plattform for eiendomsforvaltning i Sarpsborg kommune» i bystyret Rådmannen vil også foreslå å endre delegeringsreglementet på enkelte andre punkter. Det er blant annet ønskelig å rette enkelte feil som oppsto etter siste revidering, da det var omfattende endringer. Framdrift Behandlingen av oppstartsnotat vil være grunnlag for videre arbeid med saken. Rådmannen vil legge opp til at avsluttende sak om endring av delegeringsreglement behandles i formannskapet 31. august og bystyret 14. september. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. Rådmannens anbefaling: Rådmannen ønsker at formannskapet ved behandling av oppstartsnotatet gir tilbakemelding på følgende: - Skal det innføres taletid i Sarpsborg bystyre? - Hvis det skal innføres taletid, hvor lang bør taletiden generelt være? Høyre har foreslått fem minutter. - Hvis generell taletid settes til fem minutter, bør det settes kortere taletid dersom samme representant skal ha ordet flere ganger i samme sak? Eventuelt, skal det kun være første representant fra hvert parti som får fem minutters taletid mens de påfølgende får kortere taletid? - Bør det være andre regler for taletid i budsjettdebatten? Eksempelvis at første representant for hvert parti får ti minutters taletid. - Bør det være lengre taletid for saksordførere? - Har formannskapet andre innspill til endringer i delegeringsreglementet? 4

5 Sak 59/17 Underveismelding: Kommunedelplan for oppvekst. Fastsetting av planprogram. Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /17 2 Formannskapet /17 Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Planprogram kommunedelplan for oppvekst rådmannens forslag Høringsinnspill 1-5 Sammendrag: Rådmannen fremmer med dette underveismelding om kommunedelplan for oppvekst Formålet med planarbeidet er å utarbeide en helhetlig kommunedelplan med tydelige innsatsområder innen oppvekstområdet. Kommunedelplanen skal bygge opp under kommunens visjon; «Sarpsborg der barn og unge lykkes.» I henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for et slikt planarbeid. Planprogrammet beskriver rammene for den endelige kommunedelplanen som er tenkt sluttbehandlet i Bystyret våren Vedlagte forslag til planprogram beskriver planarbeidets formål, utredning, rammer og premisser, medvirkning og tidsplan. Planprogrammet har vært på høring i perioden 14.februar til 28.mars Det er mottatt fem høringsuttalelser. Alle høringsuttalelsene vil i sin helhet følge med videre i prosessen med utarbeidelse av forslag til kommunedelplan for oppvekst Det er gjort en tilføyelse i planprogrammet som følge av høringsuttalelser, som forsterker fokus på overgang fra barneskole til ungdomsskole. Utredning: Oppstartsnotat i sak om kommunedelplan for oppvekst var til behandling i utvalg for kultur og oppvekst 7.februar Oppstartsnotatet redegjorde for bakgrunn og begrunnelse for planarbeidet. 5

6 Utvalg for kultur og oppvekst gjorde 7.februar 2017 vedtak om at fremlagte planprogram skulle legges ut til offentlig ettersyn i henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling. Planprogrammet har vært på høring i perioden 14.februar til 28.mars Det er mottatt fem høringsuttalelser. Formålet med planarbeidet er å utarbeide en kommunedelplan med tydelige innsatsområder innen oppvekstområdet. Overordnede målsettinger i kommunedelplanen skal bygge på nasjonale føringer og innpasses i kommunalt planhierarki. Det legges opp til bred medvirkning i planprosessen. I henhold til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for kommunedelplanarbeid. Planprogrammet skal angi hvilke temaer og problemstillinger som er tenkt belyst i kommunedelplanen. Videre skal det angis hva slags medvirkning det legges opp til. Planprogrammet beskriver hvordan kommunedelplanen vil kunne komme til å bygges opp og hva den vil inneholde. Planprogrammet er derfor en plan og en disposisjon for den endelige planen. Det legges opp til bred medvirkning på ulike arenaer i planarbeidet. Politikere og medlemmer i samarbeidsutvalg i barnehager og skoler samt kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen vil bli invitert til innspillsamlinger i planprosessen. Den kapittelinndeling og de beskrivelser som er gitt under de ulike kapitlene vil bli ytterligere utdypet i forslag til kommunedelplan. Hvert kapittel vil også inneholde mål («slik vil vi ha det») og strategier («slik gjør vi det») i det endelige forslaget til kommunedelplan. Kommunedelplanen har et perspektiv på 12 år, med en intensjon om rullering hvert fjerde år. Videre skal det utarbeides en handlingsdel som har et perspektiv på fire år, men som skal rulleres hvert år. Dette skjer gjennom de årlige kvalitetsmeldingene for skole og barnehage samt kommunens handlingsplan. Tiltakene i handlingsplanen skal ligge til grunn for virksomhetsplanene for skoler og barnehager, som er administrative styringsdokumenter. Virksomhetsplanene vil ha en fellesdel basert på kommunedelplanen og dens handlingsdel, som er forankret i kommuneområdet. Høringsuttalelser: I det følgende vurderer og kommenterer rådmannen hovedtrekk i høringsinnspillene. Høringsinnspillene i sin helhet er vedlagt saken. Flerkulturelt råd, Sarpsborg kommune har gitt innspill på at de ønsker skolene utredes som nærmiljøhus. Rådmannen mener at tanken om skolene som nærmiljøhus er god, men at det ikke er hensiktsmessig å ha en slik sterk føring i planprogrammet. Rådmannen anbefaler at høringsinnspillet følger saken i det videre planarbeidet og at det vurderes særskilt i arbeid med handlingsdelen til kommunedelplanen. Utdanningsforbundet Sarpsborg har levert et fyldig høringsinnspill til planprogrammet. Rådmannen oppfatter at de fleste innspillene omhandler kapasitet, struktur og ressurser. Rådmannen kan ikke se at høringsuttalelsen skal føre til endringer i planprogrammet. Rådmannen anbefaler at høringsuttalelsen følger med saken i den videre prosessen med utarbeidelse av kommunedelplanen. 6

7 SU/FAU Alvimhaugen barneskole ønsker at alle barnehager og skoler i Sarpsborg arbeider helsefremmende for barn og unge og at dette tydeliggjøres i kommunedelplanen. Rådmannen poengterer at føringer og vedtak som er gjort i «Kommunedelplan for folkehelse » gjeldende for oppvekstområdet naturlig vil bli tatt opp og innarbeidet i kommunedelplanen. Rådmannen anbefaler at høringsinnspillet følger saken i det videre planarbeidet og at det vurderes særskilt i arbeid med handlingsdelen til kommunedelplanen. Alvimhaugen barneskole SU mener videre at det skal stå i kommunedelplanen at Alvim må få en kommunal barnehage. Rådmannen mener at dette innspillet er en del av en struktur og kapasitetsdebatt som vil bli belyst ved utarbeidelse og rullering av en kommunedelplan for skole og barnehagekapasitet og struktur i Det er ikke naturlig å vurdere temaet i denne kommunedelplanen, som i hovedsak omhandler innhold og arbeidsmåter. Samarbeidsutvalget ved Hannestad barneskole ønsker et sterkere fokus på overgangen mellom barneskole og ungdomsskole i planprogrammet. Rådmannen er enig i dette og legger til «og fra barneskole til ungdomsskole» i nest siste avsnitt på side 14 i planprogrammet. Su ved Hannestad barneskole peker videre på at avsnittet om SFO på side 11 er noe mangelfullt; «det meste som omhandler avsnittet om læringsarbeidet i SFO handler om lekser. Vi tenker det er svært viktig at dagens kommunedelplan for SFO får en vesentlig plass i planarbeidet.» Rådmannen mener at det i prosessen med en ny kommunedelplan for oppvekst må vurderes hvilke elementer fra gjeldende styringsdokumenter på fagområdet som skal videreføres i den nye kommunedelplanen. FAU Tindlund barneskole mener at det mangler beskrivelse av overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. Rådmannen er enig i dette og legger til «og fra barneskole til ungdomsskole» i nest siste avsnitt på side 14 i planprogrammet. Alle høringsuttalelsene vil i sin helhet følge med videre i prosessen med utarbeidelse av forslag til kommunedelplan for oppvekst Fremdriftsplan Følgende fremdriftsplan anslås for arbeidet fram mot sluttbehandling av forslag til kommunedelplan. 7

8 Fastsetting av planprogram i utvalg for kultur og oppvekst. mai-høst 17 Utarbeidelse av planutkast Vår 2018 Planutkast behandles i utvalg for kultur og oppvekst. Vår 2018 Planutkast legges ut til offentlig ettersyn og høring. Vår 2018 Kommunedelplan for oppvekstområdet vedtas. Det vil bli vurdert å fremme en underveismelding i utvalg for kultur og velferd for eventuelle avklaringer eller veivalg underveis i prosessen med utarbeidelse av kommunedelplanen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utgifter til utarbeidelsen av Kommunedelplan oppvekst dekkes innenfor ordinært driftsbudsjett. Planen vil beskrive tiltak som vil ha økonomiske konsekvenser. Tiltak med økonomiske konsekvenser innarbeides i fireårige handlingsplaner og årsbudsjetter. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Folkehelseaspektet vil bli ivaretatt ved at føringer og vedtak som er gjort i «Kommunedelplan for folkehelse » gjeldende for oppvekstområdet vil naturlig bli tatt opp og innarbeidet i kommunedelplanen. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at planprogram for kommunedelplan oppvekst vedtas slik det er fremlagt som vedlegg til denne saken. Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 8

9 Sak 60/17 Kommunedelplan helse og omsorg - høringsutkast Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Øivind Werner Johansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 2 Formannskapet /17 Saksordførersak. Saksordfører: Lisbeth Nesteng Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Utkast til kommunedelplan helse og omsorg Vedlegg til kommunedelplan: 1) Dagens tjenestetilbud, 2) Kunnskapsgrunnlaget Sammendrag: Kommunedelplan helse og omsorg avløser eksisterende Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester Ulike statlige føringer og endringer i rammebetingelser og tjenestebehov har aktualisert behovet for en overordnet, helhetlig og strategisk plan. Planen vil være et viktig verktøy for å sikre en helhetlig planlegging. Følgende fire innsatsområder legges til grunn for kommunens arbeid med utvikling av helseog omsorgstjenestene: 1. Mestring av eget liv 2. Egnet bolig 3. Samarbeid, samhandling og ressursmobilisering 4. Kvalitet, ledelse og kompetanse Etter behandling i formannskapet sendes planen på høring med høringsfrist Planen skal sluttbehandles i bystyret Utredning: Kommunedelplan helse og omsorg avløser eksisterende Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester Det har vært jobbet med planutkastet over lengre tid og mange har vært involvert i prosessen. Det har vært arrangert to heldagssamlinger som workshops hvor følgende har deltatt: ulike lag, foreninger og brukerorganisasjoner, frivilligsentralene, eldrerådet, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt ulike fagfolk fra kommunen. Det har vært arrangert folkemøte i bystyresalen hvor innbyggere var invitert til å komme med innspill til planen. Utvalg for velferd og folkehelse har behandlet underveismeldinger ved flere anledninger og det har vært arrangert fagdag for utvalget. På disse samlingene ble utfordringsbildet for helse- og omsorgsområdet gjennomgått, og innsatsområder for planen ble diskutert. Innspill fra samlingene er innarbeidet i plandokumentets handlingsdel. Dette gjelder både styrking av hjemmebaserte tjenester, styrking av informasjonsarbeid, forsterking av innbyggernes ansvar for egen boligsituasjon, etablering av møteplasser for blant annet å motvirke ensomhet og koordinering av samarbeid med frivillige. 9

10 Utfordringene helse- og omsorgstjenestene står overfor er mange og sammensatte, noe som vil kreve nytenkning og innovative løsninger. Det vil bli enda større krav til tjenestenes evne til samhandling. En må erkjenne at det må skje en omlegging for at tjenestene skal være økonomisk bærekraftige i fremtiden. Den store økningen i antall eldre og endring i tjenestebehovet generelt, kan ikke alene møtes med å gjøre mer av det samme. Det er behov for å tenke nytt og iverksette flere tiltak som støtter den enkeltes evne til å mestre egen hverdag og dermed bli boende i eget hjem. Dette skjer gjennom forebygging, tidlig innsats og styrking av tjenester som bidrar til å skape trygghet for den enkelte. Gjennom nytenkning og teknologi, kvalitetsutvikling og tverrfaglig samarbeid er det et mål å sikre en faglig og økonomisk bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Sarpsborg kommune må bygge opp under en helse- og omsorgstjeneste som gir innbyggerne mulighet til å ta ansvar for egen helse, trivsel og mestring. Følgende tre strategiske perspektiver legges til grunn for utvikling av helse- og omsorgstjenestene: Tidlig innsats Aktiv deltakelse Kunnskapsbasert praksis På bakgrunn av disse strategiske føringene legger planutkastet følgende fire innsatsområder til grunn for kommunens arbeid med utvikling av helse- og omsorgstjenestene: 1. Mestring av eget liv 2. Egnet bolig 3. Samarbeid, samhandling og ressursmobilisering 4. Kvalitet, ledelse og kompetanse Planutkastet var behandlet i utvalg for velferd og folkehelse som en underveismelding. Det fremkom ikke nye momenter. Etter behandling i formannskapet sendes planen på høring med høringsfrist Planen skal sluttbehandles i bystyret Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert. Miljø: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Rådmannens anbefaling: Utkast til Kommunedelplan helse og omsorg sendes på høring med høringsfrist Behandlingen fra Utvalg for velferd og folkehelse ettersendes. 10

11 Sak 61/17 TV-aksjonen 2017 UNICEF - opprettelse av kommunekomite Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Helene Elisabeth Lengfelder Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Det opprettes en kommunekomite for TV-aksjonen 2017: Som leder velges.. Som medlem velges Vedlegg: Anmodning om å opprette kommunekomite i Sarpsborg, e-post av Sammendrag: NRK har tildelt årets TV-aksjon til UNICEF. Aksjonsdagen er søndag 22. oktober. Leder i fylkeskomiteen anmoder om at Sarpsborg oppretter en kommunekomite og at ordfører påtar seg å være leder av denne. Rådmannen anbefaler at formannskapet også i år oppnevner en folkevalgt som leder av komiteen samt ytterligere en folkevalgt som medlem. Utredning: Årets TV-aksjon finner sted søndag 22. oktober. NRK har tildelt årets TV-aksjon til UNICEF, og som bakgrunn for TV-aksjonen skriver UNICEF følgende: «UNICEF (United Nations Children's Fund) er FNs eget barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Vi arbeider i 190 land, på landkontorer og i nasjonale komiteer, for barns rettigheter. Når barn i krig og konflikt ikke får utdanning, står et helt lands fremtid på spill. Ett av fem barn i krigs- og konfliktområder står i dag uten skolegang. UNICEF jobber hardt og målrettet for at barn ikke skal få ødelagt fremtiden på grunn av voksnes kriger og konflikter. Skolegang gir barn som lever i konfliktområder en mulighet til å lære, leke og være sammen. TV-aksjonen NRK 2017 går til UNICEFs arbeid for å gi utdanning til barn rammet av krig og konflikt, og skal gi utdanning til barn i Colombia, Mali, Syria, Pakistan og Sør-Sudan». Det vil bli opprettet en fylkesaksjonskomité i Østfold som ledes av fylkesmannen. Fylkesaksjonskomiteen vil fungere som en regional støttespiller i gjennomføringen av innsamlingen. Renate Holm er fylkesaksjonsleder. Ordføreren har mottatt en e-post fra fylkesaksjonen der det anmodes om opprettelse av en kommunekomite, og om at denne komiteen bør bestå av ressurspersoner fra kommune, skole, foreninger og næringsliv som 11

12 kan bidra til å engasjere frivillige. Oppnevnte folkevalgte til fjorårets kommunekomite var Elise Bjørnebekk-Waagen (leder) og Karoline Veiden (medlem). Rådmannen anbefaler at formannskapet også i år oppnevner en folkevalgt som leder av komiteen samt ytterligere en folkevalgt som medlem. Rådmannen stiller nødvendige ressurser til planlegging og gjennomføring av TV-aksjonen til disposisjon. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utgifter til sekretariat, møter med mer dekkes innenfor kommunens driftsbudsjett Miljø: Ingen Folkehelse: 12

13 Sak 62/17 Bypakke Nedre Glomma, fase 1 - Revidert handlingsprogram Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Forslag til handlingsprogram med budsjett 2018 for Bypakka fase 1 tas til orientering. 2. Ved søknad om en ny fireårig belønningsavtale for Nedre Glomma fra 2018 må det inkluderes midler til gang- og sykkelveg langs fv 110 Begby Borge skole og rv 111 Nygårdshaugen Holmegil. Vedlegg: Statens vegvesens forslag til «Plan for bevilgninger til Bypakke Nedre Glomma fase 1», oppdatert Sammendrag: Likelydende saksframlegg fremmes for politisk behandling i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Med bakgrunn i Stortingets behandling av Bypakke Nedre Glomma fase 1 og gjeldende handlingsprogram har Statens vegvesen revidert forslag til handlingsprogram for fase 1, det vil si for perioden , jf. vedlegg 1. Rådmannen tilrår at forslag til handlingsprogram tas til orientering. Utredning: Likelydende saksframlegg fremmes for politisk behandling i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt i Østfold fylkeskommune. Statens vegvesen har utarbeidet forslag til revidert handlingsprogram og forslag til budsjett 2018 for Bypakke Nedre Glomma fase1, jf. vedlegg 1. Handlingsprogrammet er for perioden I Prop. 50 S ( ) Utbygging og finansiering av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma er det lagt til grunn at Bypakka blir gjennomført etter prinsippene for porteføljestyring. Innenfor rammene for Bypakka kan det gjøres endringer for å sikre rasjonell framdrift og økonomistyring. Hvis kostnadene på noen prosjekter øker, vil andre prosjekter bli redusert eller ikke gjennomført. Det er forutsatt en styringsmodell der styringsgruppa for Bypakka har ansvar for å sørge for god koordinering av Bypakkas portefølje. Det innebærer blant annet at handlingsprogrammet skal rulleres årlig og behandles av styringsgruppa. Forslag til budsjett 2018 vil være innspill til statsbudsjettet

14 I tillegg til bompenger inngår statlige riksvegmidler og fylkeskommunale midler i finansieringen av Bypakke Nedre Glomma fase 1. I Nasjonal transportplan , vedtatt i stortinget våren 2013, lå det inne prosjekter innen gange, sykkel og kollektivtrafikk i Nedre Glomma som skulle finansieres av statlige riksvegmidler. Dette var før stortingsbehandling av Bypakke Nedre Glomma og det var derfor usikkert om det ble etablert en bypakke. For å sikre mulighet for å realisere prosjekter innenfor disse kategoriene i Nedre Glomma ble de derfor lagt inn i handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan. I Nasjonal transportplan vil det ikke ligge statlige riksvegmidler til tiltak innen gange, sykkel og kollektivtrafikk i Nedre Glomma. Bakgrunnen for dette er at det eksisterer en avtale om Bypakke Nedre Glomma. Da skal de statlig finansierte prosjektene inn i avtale om belønningsordning og deretter byvekstavtale, som en del av statens bidrag. Fram til Nedre Glomma får en byvekstavtale må prosjekter innen gange, sykkel og kollektivtrafikk langs riksvegnettet i Nedre Glomma inn i regionens søknader om belønningsmidler. På sikt vil eksisterende belønningsmidler bli innlemmet i byvekstavtaler slik at det blir helhetlig avtale for hvert byområde. Prosjekter finansiert med fylkeskommunale midler er hentet fra den gang gjeldende handlingsprogram til Regional Transportplan. Dette handlingsprogrammet rulleres årlig. Handlingsprogrammet for perioden , inklusive investeringsprogram for 2018, skal vedtas i juni i Østfold fylkeskommune. Østfold fylkeskommune oppfyller i revidert handlingsprogram for Regional Transportplan sine forpliktelser i Prop. 50S ( ), der det forutsettes 109 millioner kroner i fylkeskommunale midler (2014-kroner). Handlingsprogrammet for Regional Transportplan omfatter i tillegg midler til prosjekter som vil kunne inngå i neste faser av Bypakke Nedre Glomma. Nærmere om innholdet i revidert handlingsprogram for Bypakka Handlingsprogrammet inneholder midler til planlegging og til utbygging. Planleggingsprosjekter I handlingsprogrammet er det planleggingsmidler til tiltak for gange, sykkel og kollektiv i fase 1 og planlegging av store prosjekter fase 2. Planlegging av store prosjekter fase 2 er først og fremst reguleringsplanlegging for fv 109 Torsbekkdalen - Råbekken. Her forventes vedtatt reguleringsplaner i løpet av For planlegging av gange, sykkel og kollektivtiltak fase 1 foreslås følgende: Rv 111 gang- og sykkelveg Torpegata: Prosjektet foreslås overført til Bypakke fase 2 ettersom regulering kreves for å få gjennomført tiltaket. Det arbeides for å få en vedtatt plan i løpet av Fv 110 gang- og sykkelveg Begbyveien Borge skole: Reguleringsplanlegging er startet. Det forventes en vedtatt plan i løpet av Rv 111 gang- og sykkelveg Nygårdshaugen Holmegil: Reguleringsplanlegging er startet. Det forventes vedtatt reguleringsplan høsten Rv 111 Kollektivfelt Årum bru: Planarbeidet er i full gang. Det forventes reguleringsplanvedtak våren

15 Utbyggingsprosjekter Rv 110 Simo Ørebekk: Forutsettes åpnet for trafikk i Rv 110 Undergang ved Rakkestadsvingen: Prosjektet er i byggeplanfase og siste anslag viser et totalt behov på 42 millioner kroner (2017 kroner). For å fullfinansiere prosjektet som er planlagt bygget fra våren 2018 er det foreslått å tilføre midler fra etablering av bomstasjoner og prosjekt Torpegata. Oppstart bygging våren 2018 er koordinert med nødvendig omlegging av fjernvarme i området. Rv 111 gang- og sykkelveg Torpegata: Prosjektet foreslås overført til Bypakke fase 2 ettersom regulering kreves for å få gjennomført tiltaket. Rv 111 Kollektivfelt/sambruksfelt Rakkestadsvingen - Fjellstad holdeplass: Prosjektet er ferdig våren 2017 finansiert med belønningsmidler. Frigjorte midler her foreslås overført til prosjekt Årum bru. Fv 110 gang- og sykkelveg Begbyveien Borge skole: Gang-/sykkelveg delen av prosjektet viser etter kostnadsvurdering i mars 2017 at det må bevilges mer enn de avsatte 27,5 millioner kronene for å fullfinansiere prosjektet. Merbehovet utgjør inntil 20 millioner kroner. Østfold fylkeskommune har vedtatt at det skal bygges ny fylkesveg utenom gravlunden ved Borge kirke samtidig med at Bypakke Nedre Glomma bygger ny gang- og sykkelveg mellom Begby og Borge skole, jf. samferdselskomiteens vedtak den i sak 2013/5034. Grunnet byggeplanlegging og avklaringer rundt vegomlegging av fv 110 samtidig vil det bli bygging først etter Restbehovet foreslås dekket med belønningsmidler. Fv 410 gang- og sykkelveg Møklegård - Øyenkilen: Det planlegges oppstart bygging av gang-/sykkelveg fra sommer Rv 111 Kollektivfelt Årum bru: Forventer reguleringsplanvedtak våren Ved bygging av kollektivløsning Årum bru vil det også bli gjennomført trafikksikkerhetstiltak for å redusere oppstuvningen av trafikk på E6 fra nord i perioder med mye trafikk. Totalkostnad for bygging er nå anslått til ca. 190 millioner kroner hvorav trafikksikkerhetstiltaket utgjør ca. 60 millioner kroner. Det jobbes for å sikre egne riksvegmidler til trafikksikkerhet i prosjektet. Fv 118 gang- og sykkelveg Sandbakken-Skjeberg: Prosjektet har nå et kostnadsanslag på ca. 70 mill. kr. Prosjektet foreslås prioritert innenfor offentlige statlige midler ved at restbehov i forhold til tidligere handlingsprogram dekkes av statlige midler fra prosjekt Nygårdshaugen-Holmegil. Det medfører at Nygårdshaugen-Holmegil fortsatt vil være uten fullfinansiering. Rv 111 gang- og sykkelveg Nygårdshaugen - Holmegil: For å starte bygging av prosjektet må det tilføres midler utover totalt disponible midler i fase 1 av bypakka. Det foreslås å dekke restbehovet med belønningsmidler. Bomstasjoner i Fredrikstad: Bomstasjonene skal etter nåværende plan for rv 110 Ørebekk - Simo stå ferdig våren Nytt overslag viser bomstasjonskostnader på ca. 15 millioner kroner. Differansen mellom tildelt beløp og nytt overslag foreslås disponert til prosjekt undergang Rakkestadsvingen. Det er i handlingsprogrammet også vist midler utover de 1,2 milliarder kronene som inngår i Bypakke fase 1. Dette er midler til øvrig forberedelse av fase 2 som byggeplanlegging og 15

16 grunnerverv fv 109 Torsbekkdalen Råbekken og reguleringsplanlegging for kollektivfelt- /sambruksfelt rv 111 Hafslund - Dondern. Rådmannens vurdering Det er et begrenset handlingsrom til å foreslå omprioriteringer ved utarbeidelse av budsjett I forslag til handlingsprogram er det imidlertid mulighet til å gi styringssignaler. Rådmannen er enig i at det kreves regulering av rv 111 gang- og sykkelveg Torpegata for å få gjennomført tiltaket. Rådmannen støtter forslaget om å omprioritere midler fra Torpegata til rv 110 gang og sykkelundergang ved Rakkestadsvingen. Når det gjelder fv 110 gang- og sykkelveg Begbyveien Borge skole og rv 111 gang- og sykkelveg Nygårdshaugen Holmegil vil rådmannen påpeke at prosjektene ikke er fullfinansiert innenfor rammen på 1,2 milliarder kroner (2014-kroner) i vedtatt Bypakke fase 1. Nåværende kostnadsvurdering for fv 110 gang- og sykkelveg Begbyveien Borge skole viser et merbehov på inntil 20 millioner kroner. Merbehovet er det ikke rom for å finansiere innenfor vedtatt økonomisk ramme for Bypakka på 1,2 milliarder kroner. For rv 111 gang- og sykkelveg Nygårdshaugen Holmegil var prosjektet i opprinnelig handlingsprogram forutsatt finansiert med statlige riksvegmidler. I Nasjonal transportplan er rammebetingelsene for finansiering av gang- og sykkeltiltak langs riksveg endret ved at det forutsettes at slike tiltak skal finansieres gjennom en belønningsavtale eller en byvekstavtale. Det innebærer at ved søknad om en ny fireårig belønningsavtale for Nedre Glomma fra 2018 må det inkluderes midler til disse to prosjektene. Det betyr også at det er en usikkerhet knyttet til om disse prosjektene kan startes opp som planlagt da det avhenger av at det er på plass en belønningsavtale med Samferdselsdepartementet først. Dette gjelder særlig rv 111 gang- og sykkelveg Nygårdshaugen Holmegil der handlingsprogrammet legger til grunn byggestart i Behandling i Bypakke Nedre Glomma Styringsgruppa i Bypakke Nedre Glomma behandlet saken og gjorde vedtak i tråd med innstillingen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: For Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har fase 1 ingen direkte økonomiske konsekvenser da denne fasen ikke inneholder kommunale midler. I det lokalpolitiske vedtaket for Bypakka er det forutsatt kommunale midler til Bypakka. For påfølgende faser av Bypakka vil det måtte tas høyde for kommunale midler i tråd med det lokal politiske vedtaket. Miljø: Bypakke Nedre Glomma viderefører nasjonale mål i klimaforliket om at veksten i persontransporten skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport. I det lokale vedtaket om Bypakke ble det forutsatt at utbygging av et sammenhengende hovednett for sykkel og tiltak som vil styrke kollektivtilbudet skal starte opp i en tidlig fase. En stor andel av midlene i fase 1 prioriteres for å starte utbygging av hovedvegnett for sykkel og for å bedre framkommeligheten for kollektivtransporten. Folkehelse: Utbygging av et sammenhengende hovednett for sykkel vil også være positivt for folkehelsen. 16

17 Sak 63/17 Innløsning av festetomt- gnr 1054 bnr 87 - Skjeberg Golfklubb Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Ellen Terese Bråtekas Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen (enhet økonomi), Tore Stensrud (enhet kultur), Svein M. Agnalt (enhet plan og samfunnsutvikling) Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune avslår Skjeberg golfklubb sin søknad om å innløse festetomten eller endre avtalevilkårene i festekontrakten. Vedlegg: 1. Brev fra Skjeberg golfklubb av Brev fra Skjeberg golfklubb av Festeavtale av Tidligere leieavtale av 1989 Sammendrag: Skjeberg golfklubb har søkt om å få kjøpe sin festetomt, subsidiært om at kommunen setter ned festeavgiften. Rådmannen innstiller på at kommunen avslår Skjeberg golfklubb sin søknad om å innløse festetomten eller endre avtalevilkårene i festekontrakten. Utredning: I brev av har Skjeberg golfklubb søkt om å få kjøpe sin festetomt til kr ,-. I brev av ber golfklubben subsidiært om at kommunen setter ned festeavgiften. I søknaden oppgis klubbens økonomi samt Sarpsborg bystyre sitt vedtak om å selge areal til Borg MC på Rudskogen som bakgrunn for søknaden. Vedtatte prinsipper og føringer for innløsning av kommunalt eide festetomter Sarpsborg bystyre vedtok i sak 7/17 betingelser for innløsning av kommunalt eide festetomter til bolig- og fritidsformål. Vilkår for innløsning av festekontrakter som kommunen har bortfestet til lag og foreninger ble ikke fastsatt i denne saken. Årsaken til dette var at disse kontraktene er ulike når det gjelder festeavgift og øvrige vilkår, og at bruken er forskjellig. Videre har enkelte lag og foreninger en drift som grenser mot næringsvirksomhet. Det ble derfor vedtatt at søknader om innløsning av festetomter bortfestet til lag og foreninger skal fremmes til politisk behandling. I Plattform for eiendomsforvaltning for Sarpsborg kommune (sak 5/17) er det vedtatt som et hovedmål og eiendomsstrategi at kommunen skal opptre på markedsmessige betingelser der annet ikke er politisk vedtatt eller lovpålagt. 17

18 Festekontrakten for gnr 1054 bnr 87 Eiendommen på m 2 ble opprinnelig festet bort til Skjeberg golfklubb gjennom avtale av (vedlegg 4) I tillegg til selve festearealet er golfklubben også gitt rett til benytte parkeringsplassen på nabogrunn. Øvrige betingelser er at veier/turstier i området skal holdes åpne for allmenn ferdsel og at baneanlegget er åpent for skigåing på vinterstid. I 2005 ble festeavtalen reforhandlet (vedlegg 3) og festeavgiften ble beregnet til kr pr.år. For året 2005 ble det imidlertid avtalt en festeavgift på kr ,-. Festekontrakten utløper i 2029 og det er forutsatt i avtalen at festeren ikke skal kunne innløse (kjøpe festetomten) i festeperioden eller ved utløpet av denne. Allmennhetens bruk av området samt drift og vedlikehold av arealene. Området er i tillegg til å være en golfbane et svært viktig område for turgåere og mosjonister hele året. Områdets beliggenhet og omgivelsene rundt ned mot Isesjø gjør også at dette er et attraktivt område for rekreasjon og utflukter. Boligutbyggingen i omkringliggende områder de senere år har også ført til at flere mennesker benytter seg av arealene. Festekontrakten forutsetter at Skjeberg golfklubb har drifts - og vedlikeholdsansvar for området og det veinett som er knyttet til golfbanens driftsfunksjoner. Gang og sykkelvei/lysløype og parkeringsplassen er kommunens ansvar å vedlikeholde. Skjeberg golfklubb har uten tvil nedlagt betydelig dugnadsinnsats utover de plikter de har gjennom festekontrakten, blant annet gjennom vegetasjonsskjøtsel langs gang/sykkelvei og lysløypa. Deres innsats på området gjennom årene som har kommet kommunen og allmennheten til gode. Parkeringsplassen ble betydelig rustet opp i 2014 av kommunen. Kommunen drifter og vedlikeholder i tillegg lyktene langs gang/sykkelvei og lysløypa gjennom sin rammeavtale for gatelys. Kommunale tilskudd til Skjeberg golfklubb de senere år Klubbens innsats med å ivareta tur- og lysløypetraséen ble i 2014, 2015 og 2016 honoert med til sammen kr ,- fra kommunen. Utover dette er Skjeberg golfklubb i årene innvilget tilskudd gjennom diverse tilskuddsordninger. Det er blant annet gitt driftstilskudd, tilskudd til «svingstudio», tilskudd opparbeidelse av nærmiljøanlegg golf og tilsagn fond kulturanlegg til opprusting av golfbane og vanningsanlegg. Vurdering av Skjeberg golfklubbs søknad Festekontrakten er klar på at fester ikke har et rettskrav på å få innløst tomten verken i festetiden eller ved festetidens utløp. Rådmannen legger til grunn at et slikt vilkår ble satt i kontrakten utfra overveid og saklig begrunnelse, basert på viktigheten av at kommunen beholder eierskapet til dette området. At innløsningsrett ikke er avtalt hindrer selvsagt ikke at partene i ettertid kan avtale annet. Rådmannen kan imidlertid ikke se at faktum er annerledes i dag enn det som gjaldt på avtaletidspunktet. Både eiendommen og områdene rundt ned mot Isesjø er attraktive og 18

19 hyppige benyttet som tur, -trenings- og rekreasjonsområde. Boligutviklingen i områdene rundt de senere år, har heller aktualisert at eiendommen er enda mer viktig for kommunen å beholde. Saken er i dette perspektivet ikke sammenlignbar med tomten på Rudskogen som ble solgt til Borg MC. Rudskogen-tomten har ikke en lignende offentlig interesse. Rådmannen kan heller ikke se at Skjeberg golfklubb har behov for å eie området. Gjennom et formalisert festeforhold, rår de som eiere av området slik at denne kan belånes. Vilkårene i festekontrakten kan ikke anses å redusere dette som panteobjekt utover det som er vanlig for slike eiendommer all den tid Skjeberg golfklubb allerede har belånt denne. Rådmannen kan heller ikke tilrå å sette ned festeavgiften for den inngåtte kontrakten. Den nylige vedtatte «Plattform for eiendomsforvaltning» gir rådmannen en klar føring for at kommunen skal opptre på markedsmessige betingelser der annet ikke er politisk vedtatt eller lovpålagt. Skjeberg golfklubb har disponert området på gunstige vilkår fra etableringen i 1989 til Betingelsene i avtalen fra 1989 må anses som kommunal drahjelp for en klubb. Etter 2005 har dessuten golfklubben også mottatt støtte fra kommunen gjennom diverse tilskuddsordninger. Rådmannen berømmer klubbens bidrag og dugnadsinnsats, men kan ikke se at Skjeberg golfklubbs økonomi er i noen særstilling i forhold til andre lag og foreninger. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen 19

20 Sak 64/17 Salg av eiendom - Ringgata 19 - gnr 1 bnr 1273 Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Ellen Terese Bråtekas Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Innstillingssak. Henrik Høst ( enhet eiendom), Bård Andersen ( enhet økonomi) Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å selge Ringgata 19 til prost Kari Mangrud Alvsvåg til takst. 2. Salgsinntekten inngår i budsjettert salgsinntekt for salg av kommunal eiendom. Vedlegg: 1. Henvendelse fra prost Kari Mangrud Alvsvåg 2. Takst 3. Rundskriv V-7B/ Rundskriv V-10B/2015 Sammendrag: Prestenes plikt til å bo i tjenestebolig ble opphevet 1.september Staten har lagt opp til en gradvis avvikling av ordningen med tjenesteboliger for prestene. For kommunens del innebærer dette at når en prest fraflytter boligen, vil denne gå tilbake i kommunens ordinære eiendomsportefølje. Ved ansettelse av nye prester vil det ikke lenger være adgang til å pålegge en kommune å holde tjenestebolig for prest. Prester som i dag har tjenestebolig som en del av sitt ansettelsesforhold, vil imidlertid ha rett til å fortsette å bo i boligene på samme vilkår som i dag. Prost Kari Mangrud Alvsvåg har forespurt Sarpsborg kommune om å få kjøpe boligen i Ringgata 19 som hun disponerer gjennom sitt ansettelsesforhold. Eiendommen er taksert til 4,2 mill. kr. Rådmannen vurderer at eiendommen ikke er hensiktsmessig å beholde for fremtidige kommunale behov eller på grunn av strategisk beliggenhet. I tråd med praksis fra blant annet Fredrikstad kommune og for enkelte tjenesteboliger eid av Opplysningsvesenets fond,anbefaler rådmannen at Sarpsborg kommune tilbyr prost Kari Mangrud Alvsvåg å kjøpe Ringgata 19 til takst. Utredning: Sarpsborg kommune eier i dag to boliger som er disponert som presteboliger i henholdsvis Ringgata 19 og Dronningens gate

21 Om ordningen med tjenesteboliger for prester I henhold til kirkeloven har kommunene vært pålagt å stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- eller tjenestemann. Fra 1.september 2015 ble det bestemt at prestene ikke lenger skal ha plikt til å bo i sine tjenesteboliger. Prestene er heller ikke forpliktet til å bo i det tjenestedistriktet de tjenestegjør i. Avvikling av boplikten innebærer at når en prest fraflytter boligen, vil det ikke lenger være adgang for bispedømmerådet til å pålegge en kommune å holde tjenestebolig for prest. Prester som i dag har tjenestebolig som en del av sitt ansettelsesforhold, vil imidlertid ha rett til å fortsette å bo i boligene på samme vilkår som i dag. Boretten varer helt til presten slutter i stillingen. Kommunen mottar ikke husleie fra prestene som bor i disse, men får en årlig refusjon fra staten som skal dekke deler av kapitalkostnadene samt drift og vedlikehold av alle presteboligene som disponeres av bispedømmerådet. Staten har lagt opp til en gradvis avviklingen av ordningen med tjenesteboliger for prestene jfr rundskriv V-7B/2015 fra kulturdepartementet. Etter hvert som presteboligene går ut av bruk som tjenesteboliger, vil de bli levert tilbake til Sarpsborg kommune. Hvor lang tid avviklingen vil ta, vil i stor grad være avhengig av hvor lenge de prestene som i dag har tjenestebolig som en del av sine arbeidsavtaler, velger å bli i stillingene sine og samtidig velger å bli boende i boligene. Etter opphevelse av boplikten for prester er situasjonen på enkelte steder i landet at prester ønsker å kjøpe den boligen de i dag har rett til å disponere gjennom sitt ansettelsesforhold. Prost Kari Mangrud Alvsvåg har forespurt Sarpsborg kommune om å få kjøpe boligen i Ringgata 19. I sin henvendelse viser hun til at prester i andre kommuner, herunder Fredrikstad kommune, har fått kjøpt boligene til takst. I rundskriv V-7B/2015 fra kulturdepartementet anbefales det at prester som bor i tjenestebolig eiet av Opplysningsvesenets fond, bør gis mulighet til å kjøpe boligen dersom det ikke foreligger hensyn mot et slikt salg. Boligen skal i slike tilfeller selges til markedspris. Kjøp av kommunalt eid tjenestebolig må presten eventuelt ta opp selv med kommunen. Presten som i dag bor i Dronningens gate 42 har ikke noe ønske om å kjøpe tjenesteboligen. Rådmannen vil vurdere salg av Dronningens gate 42 på det tidspunkt presten slutter eller velger å frasi seg tjenesteboligen. Retningslinjer for salg av kommunal eiendom Utvalg for eiendom og næring vedtok i sak 2/15 retningslinjer for salg av kommunal eiendom. Hovedregelen i disse retningslinjene er at kommunal eiendom skal selges til høystbydende etter offentlig kunngjøring (budrunde). I Plattform for eiendomsforvaltning for Sarpsborg kommune (sak 5/17) er det også vedtatt som et hovedmål og eiendomsstrategi at kommunen skal opptre på markedsmessige betingelser, der annet ikke er politisk vedtatt eller lovpålagt. Retningslinjene for salg åpner imidlertid for at det kan skje direkte salg til en aktør dersom dette «av økonomiske, samfunnsmessige, sosiale eller andre grunner vurderes som mer hensiktsmessig». Om Ringgata 19 og dagens planstatus Ringgata 19 er i sentrumsplanen disponert til nåværende boligbebyggelse. Eiendommen er regulert gjennom reguleringsplan for Grotterødløkka fra Denne reguleringsplanen er gammel, og var en av de reguleringsplanene kommunen vurderte å oppheve i Østfold fylkeskommune satte seg mot dette (hadde innsigelse) fordi reguleringsområdet inneholdt potensielt verneverdig bebyggelse og at sentrumsplanen 21

22 med en ny verneverdivurdering måtte foreligge først. Sentrumsplanen er under revidering, og det forventes at et forslag vil foreligge i år. Kommunalt behov for eiendommen i fremtiden Rådmannen har vurdert om eiendommen bør beholdes med tanke på fremtidige kommunale behov eller på grunn av strategisk beliggenhet. Eiendommen ligger nært Kruseløkka skole og Kruseløkka eldresenter, men ikke i direkte tilknytning til disse. I nord grenser eiendommen mot et større kommunalt grøntområde. Det foreligger pr. i dag ingen utvidelsesplaner for skolen eller eldresenteret som tilsier et behov for denne eiendommen. Tomten er dessuten i slik sammenheng relativt liten. Det er heller ingen konkrete utviklingsplaner for grøntområdet som taler for at eiendommen bør forbli i kommunal eie. Begrunnelse for direktesalg Både Fredrikstad kommune og Opplysningsvesenets fond har vedtatt å tilby prester som i dag bor i tjenesteboliger å kjøpe disse. Rådmannen er enig med staten i at det ikke bør være en kommunal oppgave å skaffe bolig til prester i Den norske kirke. Ut fra dette ønsker rådmannen at kommunen eierskap til presteboliger avvikles så snart som mulig. Et direktesalg av Ringgata 19 vil innebære at en av to kommunale presteboliger avvikles og utgår fra kommunens eiendomsportefølje. Dersom kommunen ikke gjennomfører et direktesalg av Ringgata 19, vil den være prestebolig fram til den dagen nåværende prost velger å fraflytte den eller trer ut av sin stilling. Et salg på det åpne markedet er ikke et alternativ nå. Rådmannen ber om fullmakt til å selge presteboligen i Ringgata 19 til prost Kari Mangrud Alvsvåg til takst. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Kommunen kjøpte eiendommen i september 2015 for 4,1 mill. kr inklusive offentlige avgifter. Et salg av eiendommen til takst vil gi kommunen 4,2 mill. kr i salgsinntekt. Inntekten vil inngå i budsjetterte salgsinntekter fra salg av kommunal eiendom i 2017 på totalt 15 mill. kr. For presteboliger som eies av kommunen, får kommunen dekket sine utgifter til boligen ved et årlig refusjonsbeløp fra staten. I refusjonsbeløpet inngår tre utgiftskomponenter: a) et kapitaltilskudd til forrentning av boligens anskaffelseskostnad, b) et vedlikeholdstilskudd og c) et tilskudd for dekning av kommunale avgifter. Ved salg av Ringgata 19 vil Sarpsborg kommune miste årlig refusjon fra staten på om lag kr. Kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold vil bortfalle. Miljø: Ingen. Folkehelse: Ingen. 22

23 Sak 65/17 Kjøp av gnr 1046 bnr 4 -Løkkebråten Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Trond Henning Klausen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen (Enhet økonomi) Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om kjøp av tomt gnr 1046 bnr 4 på ca 21 dekar til takst og videreselge ca. 5,8 dekar til privat utbygger på Navestad Berg til takst. 2. Investeringen finansieres innenfor eksisterende bevilgning til strategisk oppkjøp og utvikling av eiendom for Salgsinntekten inngår i eksisterende budsjettert salgsinntekt for salg av kommunal eiendom. Vedlegg: Kart Sammendrag: Den vedtok Utvalg for eiendom og næring oppstart av regulering på Navestad Berg (Piplund/Delås) i samarbeid med private. Eier av gnr 1046 bnr 4 (Willy Børjesson) har tilbudt å selge sitt areal på ca. 21 dekar i planområdet til Sarpsborg kommune til takst. Det har i forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeidet vært enighet om at Sarpsborg kommune skal videreselge et område for konsentrert bebyggelse til den private aktøren (Sarpsborg bygg og eiendomsutvikling AS) som naturlig tilfaller deres boligprosjekt til takst. Taksten på kjøp av tomt på 21 dekar er ca. 8,4 mill. kroner, mens videresalg av 5,8 dekar til Sarpsborg bygg og eiendomsutvikling AS er taksert til 3,2 mill. kroner. Nye oppdaterte takster vil bli foretatt når arealet er avklart i endelig reguleringsplan og salg skal finne sted. Utredning: Den vedtok Utvalg for eiendom og næring oppstart av regulering på Navestad Berg (Piplund/Delås) i samarbeid med private. Siden området er stort, ble det varslet oppstart av regulering på Navestad Berg, del av gnr 1045/36, 1044/42, 1041/161 med flere den Området er merket i vedlagt kart som felt 1. På Navestad Berg er det et større område på ca. 210 dekar som er avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Både private aktører og kommunen har eierinteresser i området. Det legges opp til en trinnvis regulering og utbyggelse av området. 23

24 I forbindelse med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet har eier av gnr 1046 bnr 4 tilbudt å selge sitt areal på ca. 21 dekar i planområdet til Sarpsborg kommune til takst. Arealet ble taksert til 400 kr/m2, totalt ca. 8,4 mill. kroner. Det har gjennom oppstart av reguleringsplanarbeidet vært enighet om at Sarpsborg kommune skal videreselge et område for konsentrert bebyggelse til de private (Sarpsborg bygg og eiendomsutvikling AS) som naturlig tilfaller deres boligprosjekt til takst. Arealet er stipulert til ca. 5,8 dekar og ble taksert vår 2017 til 3,2 mill. Ny oppdatert takst vil bli foretatt når arealet er avklart i endelig reguleringsplan og salg skal finne sted. Det er politisk vedtatt at Sarpsborg kommune skal tilby i snitt eneboligtomter i året over et 10 års perspektiv. Felt 1 på Navestad egner seg godt for eneboligtomter og boliger i konsentrert bebyggelse. Kommunen vil med det kjøpet og salget som er beskrevet ovenfor få økt sitt areal med rundt 15 dekar, og besitte et sammenhengende areal på rundt 85 dekar i planområdet. Dette vil være godt egnet for en helhetlig utbygging. Syd for felt 1 har kommunen ett felt til (felt 2), samt at private utbygger har et felt lengst syd (felt 3). Dette medfører at reguleringsplanen på felt 1 må ivareta de videre utbyggingsinteressene i området. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Frem til endelig reguleringsplan og prosjektering er foretatt vil det være usikkerhet rundt kommunal utbyggingsutgift og dertil inntekt. Selve kjøpet av eiendom vil imidlertid være med på å sikre en mer helhetlig kommunal eierstruktur i området, det vil derfor være rimelig å anta at verdien av kommunens andre arealer i området vil kunne stige i verdi som følge av kjøpet. Rådmannen anbefaler derfor at selve kjøpet av ca 21 dekar, samt videresalg av ca. 5,8 dekar til privat utbygger på Navestad Berg gjennomføres til takst. Kjøpet og videresalget gjøres innenfor eksisterende budsjettrammer gitt i budsjett og handlingsplan Rådmannen vil på et senere tidspunkt etter at reguleringsplanen er vedtatt ta stilling til hvordan kommunens eiendommer i området best mulig kan utbygges. Miljø: Etablering av et nytt boligfelt på Navestad Berg vil ta både skog og dyrket mark. Området er i kommuneplanen avsatt til fremtidig bebyggelse. Feltet ligger i nærhet til et allerede etablert bomiljø med skole og kollektivtilbud. En større boligutvikling vil være med på å gi området Navestad-Berg ett områdeløft. Området ligger sentralt til med nærhet til E6, Navestad skole og Navestad idrettsforening. Folkehelse: Gode bomiljøer er positivt for folkehelsen. Innenfor området vil det bli etablert lekeplasser og naturområde. Det etableres gang- og sykkelvei der det er naturlig. 24

25 Sak 66/17 Utredning av kirkens drift og struktur Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Jens-Otto Løkkevik Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen og Trond Klausen Rådmannens innstilling: Følgende tiltak legges til grunn for det videre arbeid med kirkens drift og struktur: 1. Driften av kirken må tilpasses kommunens økonomiske forutsetninger og nivået på andre kommunale tjenester. 2. En større andel av kirkens budsjett bør brukes til vedlikehold. 3. En nedgang i antall medlemmer i kirken vil måtte gjenspeiles i lavere overføringer fra kommunen, slik at kommunens samlede kostnader til trossamfunn ikke øker. 4. Kirkelig fellesråd bes vurdere å øke brukerbetalingene samt å innføre en kremasjonsavgift. Rådmannen innarbeider forslagene i budsjett 2018 og handlingsplanen Det igangsettes en prosess med sikte på å redusere antall kirkebygg og kirkegårder i Sarpsborg over tid. Prosessen innledes med at fellesrådet gjør en vurdering av framtidig kirke- og kirkegårdsstruktur. 6. Samarbeidet mellom kommunen og kirken bør i større grad formaliseres. 7. Ved rullering av kommunens arealdel bør rådmannen vurdere hva overflødig og ikke opparbeidede arealer kan brukes til. Vedlegg: Utredning av kirkens drift og struktur Sammendrag: Bystyret vedtar årlig overføring av driftsmidler til Den norske kirke og andre trossamfunn, samt vedtar investeringer i kirkelige formål. I 2017 blir det overført i overkant av 24 millioner kroner til kirken og i overkant av 3 millioner kroner til andre trossamfunn. Kommunens netto driftsutgifter til kirken og andre trossamfunn utgjør om lag 1,2 % av kommunens årlige totale netto driftsutgifter. Rådmannen har med bakgrunn i vedtak i formannskapet startet en gjennomgang av kirkens drift og struktur med sikte på å redusere kostnadene. Gjennomgangen av kirkens drift og struktur er gjennomført i dialog med Kirkelig Fellesråd og utredningen ligger vedlagt. Med basis i utredningen foreslår rådmannen følgende tiltak: Driften av kirken må tilpasses kommunens økonomiske forutsetninger og nivået på andre kommunale tjenester. Tall fra KOSTRA viser at kommunen nå ligger rundt snittet for sammenlignbare kommuner (gruppe 13) målt i kroner til kirkelige formål per 25

26 innbygger. Dette må sees opp mot andre tjenestene i kommune som ligger under gjennomsnittet, som for eksempel kultur, eiendomsdrift og administrasjon. En større andel av kirkens budsjett bør brukes til vedlikehold. Kirkelig fellesråd disponerer overføringen fra kommunen i sin helhet. Bystyret bør allikevel gi klare føringer for hvordan overføringen er ønsket benyttet. Føringene innarbeides i kommende budsjett og handlingsplan. En nedgang i antall medlemmer i kirken vil måtte gjenspeiles i lavere overføringer fra kommunen, slik at kommunens samlede kostnader til trossamfunn ikke øker. Kirkelig fellesråd bes vurdere å øke brukerbetalingene samt å innføre en kremasjonsavgift. Rådmannen innarbeider forslagene i budsjett 2018 og handlingsplanen Det igangsettes en prosess med sikte på å redusere antall kirkebygg og kirkegårder i Sarpsborg over tid. Prosessen innledes med at fellesrådet gjør en vurdering av framtidig kirke- og kirkegårdsstruktur. Samarbeidet mellom kommunen og kirken bør i større grad formaliseres. Ved rullering av kommunens arealdel bør rådmannen vurdere hva overflødig og ikke opparbeidede arealer kan brukes til. Utredning: Den vedtok formannskapet følgende: Rapport fra Kirkelig Fellesråd, datert 27. mai 2016 «Prosjekt gravkapasitet rapport fra Kirkelig Fellesråd» tas til orientering. 1. Det skal ikke gjennomføres flere utvidelser av kirkegårder i Sarpsborg. 2. Ved forslag om investeringer i kirkelige formål framover skal kommunen gjøre en selvstendig vurdering av behovet. 3. Ved investeringer i kirkelige formål framover skal kommunen være byggherre, herunder stå for kostnadsberegning. 4. Rådmannen tar initiativ til en gjennomgang av kirkens drift og struktur med sikte på å redusere kostnadene, og innleder dialog med Kirkelig Fellesråd om dette. Følgende oversendes administrasjonen for vurdering: Rådmannen bes vurdere muligheter for å benytte overflødig og ikke opparbeidede arealer til f.eks. utleie til hagelag, velforeninger ol med tanke på å opparbeide parseller hvor folk uten egne hager kan dyrke egne grønnsaker, blomster osv. Rådmannen bes vurdere muligheter for å benytte overflødig og ikke opparbeidede arealer til annen virksomhet/aktivitet. Rådmannen har i 2016/2017 tatt initiativ til en gjennomgang av Den norske kirkes drift og struktur med sikte på å redusere kostnadene. Leder av Kirkelig fellesråd og kirkevergen har deltatt i dette arbeidet. Rapporten «Utredning av kirkens drift og struktur» ligger vedlagt. I Sarpsborg er det 12 kirker og 10 gravplasser. Tabellen under viser kapasitet i antall sitteplasser i hver kirke og gravreservene på kirkegårdene: 26

27 Sarpsborg har meget stor gravplasskapasitet i forhold til folketallet. Videre har Sarpsborg flere kirker som få innbyggere sokner til. Kirkens ansvar er regulert av kirkeloven. Kirkens oppgaver i Sarpsborg består blant annet av å: Gjennomføre kirkelige handlinger som gudstjenester, dåp, trosopplæring, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Forvalte kirkebygg og kirkegårder Drifte gravleggingstjenesten Drifte krematorievirksomhet for hele Østfold Utføre diakonalt arbeid Tilby aktiviteter for barn og unge Formidle kultur i form av konserter, utstillinger og foredrag Ha dialog med andre religioner Kommunens økonomiske ansvar er regulert i Kirkeloven 15. Bystyret vedtar årlig driftsoverføringer til kirken, samt vedtar og finansierer investeringstiltak. Bystyret vedtar også priser på flere av kirkens tjenester etter forslag fra kirkelig fellesråd. Dette gjøres som hovedregel i behandlingen av budsjett og handlingsplan. Grunnlovens 16 sier at «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje» Som en konsekvens av dette, vil vedtatt overføring til kirken direkte påvirke kommunens overføringer til andre trossamfunn, slik som blant annet Human-Etisk forbund og Det islamske felleskap. Kommunens netto driftsutgifter til kirken og andre trossamfunn utgjør om lag 1,2 % av kommunens årlige totale netto driftsutgifter. Til budsjett 2017 har kommunen bevilget en driftsramme på 24,15 mill. kr. I tillegg kommer verdien av den kommunale tjenesteytingen på 2,48 mill. kr. Det er i kirkens budsjett avsatt kroner til generelt vedlikehold. Dette er et for lavt vedlikeholdsnivå for å opprettholde ønsket standard. En kartlegging av vedlikeholdsbehov på kirkebygg er igangsatt. Sammenlignet med 2010 er fellesrådets driftsramme blitt kuttet med til sammen 3,2 mill. kr. Det som ifølge kirken har gjort det mulig å få regnskapene for 2015 og 2016 til å balansere er svært nøktern drift og at det i disse 2 årene har vært uvanlig mange nye/fornyede festeavtaler på kirkegårdene. Rådmannen vil poengtere at Sarpsborg kommune som organisasjon har gjennomført svært omfattende effektivisering og omstilling siden 2010, og i årene i forkant. Dette har vært helt nødvendig for å håndtere et sterkt økende tjenestebehov. Rådmannen mener kirken må 27

28 gjennomføre en lignende omstilling, for både å kunne tilpasse seg lavere driftsrammer og frigjøre mer midler til vedlikehold. Tilskudd til andre tros- og livssyn i 2015 utgjorde 3,8 mill. kr. Det er kommunens opprinnelige budsjett som legges til grunn ved behandling av overføringer til andre trossamfunn. Den senere tids trend med nedgang i antall medlemmer i Den norske kirke, samt en økning av medlemmer i andre trossamfunn, har bidratt til at kommunens kostnader til andre trossamfunn har økt markant. Dette skjer til tross for at overføringer til kirken siden 2010 har blitt redusert. Det er over 200 trossamfunn som mottar tilskudd fra kommunen. Sarpsborg har i 2016 i underkant av 1,16 mill. kr mer i driftsutgifter enn gjennomsnittet av kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Regnskapstallene for Sarpsborg i 2016 inneholder en ekstraordinær kostnad på 0,5 mill. kr i forbindelse med utgifter til utredning av kirkegårdskapasitet. Vedtatt budsjett for 2017 innebar en årlig generell reduksjon av overføringer til kirken på 0,5 mill. kr. For året 2017 vil det være rimelig å anta at overføringene til kirken vil være på nivå med gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Mange av tjenestene i Sarpsborg kommune ligger under gjennomsnittet. I 2016 lå eksempelvis kultur på 89 prosent, eiendomsdrift på 94 prosent og administrasjon på 93 prosent. Rapporten inneholder flere konklusjoner og anbefalinger (side 22) om kirkens drift og struktur. Rådmannen slutter seg til flere av disse. Samtidig mener rådmannen det er nødvendig å forsterke kravene til kostnadseffektiv drift av kirken utover det rapporten legger opp til. Med basis i utredningen foreslår rådmannen følgende tiltak: Driften av kirken må tilpasses kommunens økonomiske forutsetninger og nivået på andre kommunale tjenester. Tall fra KOSTRA viser at kommunen nå ligger rundt snittet for sammenlignbare kommuner (gruppe 13) målt i kroner til kirkelige formål per innbygger. Dette må sees opp mot andre tjenestene i kommune som ligger under gjennomsnittet, som for eksempel kultur, eiendomsdrift og administrasjon. En større andel av kirkens budsjett bør brukes til vedlikehold. Kirkelig fellesråd disponerer overføringen fra kommunen i sin helhet. Bystyret bør allikevel gi klare 28