Et essay om julebord Kristin Buvik, forsker, Folkehelseinstituttet, avdeling rusmidler og tobakk (2018)

Transkript

1 Et essay om julebord Kristin Buvik, forsker, Folkehelseinstituttet, avdeling rusmidler og tobakk (2018) November og desember er høysesong for alkoholforskere. Det kimer i klokker når julen ringes inn fra journalister som vil ha siste forskning om julebord. Det går knapt en dag i desember der vi ikke kan lese om «ti tabber du bør unngå på julebordet» (for eksempel ikke holde en spontan tale til sjefen i fylla) eller «Skal du på julebord med jobben i år? Pass deg så du ikke får sparken». Julebordet er for mange årets sosiale happening i jobbsammenheng. En anledning til å slippe seg løs. Og en anledning til å angre dagen derpå. Journalistene lurer på hva forskningen sier om julebordet. For vi som er alkoholforskere må vel ha forsket på dette? Ja, det kunne selvsagt vært moro å reise rundt fra julebord til julebord med penn og papir, men så langt har vi ikke kommet enda. Men noe vet vi likevel, om jobbrelatert drikking for eksempel. Norske arbeidstakere oppgir at de drikker relativt ofte, halvparten sier at de drikker ukentlig. Vi drikker ikke i arbeidstiden, det hører i hvert fall til sjeldenhetene. Men vi liker å drikke med dem vi jobber med, og det er jo nesten ironisk. Etter å ha tilbragt åtte timer hver dag med kollegaer på jobben hele uka, så går vi ut sammen med dem etter jobb og drikker fredagspils. For mange er jobben en viktig sosial arena. Selv om det ikke nødvendigvis skjer så ofte, har tre av fire norske arbeidstakere drukket alkohol med kollegaer det siste året. Det mangler ikke på anledninger - den nevnte fredagspilsen - men også samlinger i forbindelser med seminarer eller konferanser, julebord, sommerfester, kundemøter, lønningspils, reiser, feiringer og så videre. Disse situasjonene foregår i gråsonen mellom arbeidsliv og fritid. Enkelte bransjer har mange slike anledninger, mens andre har få. Ledere deltar på flere slike settinger enn oss vanlige ansatte. Og ledere er viktige rollemodeller. En ansatt jeg intervjuet fortalte: Jeg har hatt ledere som har sluknet under middagen, holdt jeg på å si, og detter oppi asjetten. Og det tar seg veldig lite godt ut. Du skal lede og du skal ha den autoriteten senere, og da må du i og for seg vise at du behersker også festlige anledninger uten at du havner utpå. Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor vil vi drikke med kollegaer når vi heller kan gå hjem og spise taco? Hvis vi spør norske arbeidstakere, svarer omtrent én av tre at det styrker arbeidsmiljøet og er bra for nettverksbygging. Like mange sier at de har fått et bedre forhold til kollegaene sine på grunn av alkohol. Det er noe rituelt over disse samlingene. Den sure kaffen fra trakteren blir byttet ut med et glass knusktørr hvitvin. Eller en duggfrisk øl. Det er ikke bare beruselsen vi søker, men også den sosiale og symbolske betydningen av alkohol når vi drikker sammen. En øl eller et glass vin blir en 1

2 viktig ingrediens i ritualet. De fleste situasjonene er veldig hyggelige. Vi senker skuldrene og kan vise nye sider av oss selv. Vi skaper gode minner og gode forbindelser. En ansatt jeg intervjuet oppsummerte det slik: Når vi drikker sammen, blir vi mer interessert i hverandre. Og flinkere til å inkludere folk. Så jeg synes at det er et bidrag til å senke skuldrene og være mer interessert og, ja, få det bedre sosialt med hverandre. Det er inkluderende og sosialt for dem som deltar. Å drikke med kollegaer på julebord, eller etter arbeidstid, kan skape mulighet for nye sosiale relasjoner. Individers posisjoner på jobben kan endres i positiv eller negativ forstand, og dette kan få betydning for hva som skjer på arbeidsplassen senere. Hvem vil sjefen søke råd hos neste gang en viktig avgjørelse skal tas? Han som gikk med slipset rundt hodet og kastet opp før riskremen ble servert? Hva hvis det ikke går bra? En av tre norske arbeidstakere oppgir at kollegaer har vært plagsomme fordi de har drukket, mens 1 av 5 sier at de har vært bekymret for en kollega på grunn av alkoholbruk. Det siste året har det vært mye fokus på #MeToo. Kvinner i en rekke ulike bransjer, fra politikken til restaurantbransjen og helsevesenet, tok et oppgjør med ukulturen i norsk arbeidsliv og ville vise hvor gjennomgripende kulturen for seksuell trakassering og maktmisbruk er på arbeidsplassene, og i det sosiale miljøet rundt. Alkohol var en viktig ingrediens i #MeToo. Jonas Gahr Støre uttalte i etterkant: Alkohol er elefanten i rommet. Den visker ut grenser og fører til at folk gjør ting de ikke burde gjøre. Sånn vil vi jo ikke ha det. AKAN kompetansesenter jobber for å skape gode holdninger på arbeidsplassen når det gjelder alkohol. De oppfordrer ledere og ansatte til å snakke sammen om retningslinjer for god folkeskikk i gråsonen. Samtidig er AKAN opptatt av at ingen skal ekskluderes. For vi vet jo det. At det forventes at vi drikker. Kanskje særlig på julebordet. Det har vi jo fortjent. Jobbet og slitt hele høsten nesten uten en fridag. Klart vi skal la sjefen spandere noen glass på oss. Men hva med dem som ikke vil drikke? Det går bra! Så lenge de oppgir en sosialt akseptabel grunn. Norske arbeidstakere forteller at det finnes to gode grunner til å ikke drikke. Det er at du er gravid eller kjører bil. Eller forresten, det å kjøre bil er ikke en god grunn. Folk har jo visst om datoen for julebordet i mange måneder, så det er fullt mulig å sørge for alternativ transport. Så da er det bare å helle nedpå. Dette er selvsagt ekskluderende for ansatte som uavhengig av hvilken grunn ikke vil drikke alkohol. 1 av 10 norske arbeidstakere har uteblitt fra, eller følt seg utenfor i sosiale sammenkomster i jobbsammenhenger på grunn av alkoholbruk. Dessuten er det sånn at noen ansatte ikke kan eller ikke vil delta på aktiviteter som er lagt utenom arbeidstid. Å drikke sammen handler ofte om forventninger. Forventninger til selve drikkesituasjonen, men også forventninger til hva alkoholen skal gjøre med deg. På en arbeidsplass hadde de lenge hatt samme direktør. Julebordene hadde fri flyt av øl og akevitt, mens det ble servert lunken julemat på 2

3 tallerkener av papp fra en lokal cateringleverandør. Julebordet ble av mange oppfattet som et utdrikningslag. Skandalene kom på løpende bånd, og festen varte så lenge det var mer å drikke. Og det var nok å drikke! Ordningen ble endret da bedriften fikk ny leder. I desember inviterte hun ansatte ut på en fancy restaurant, det var hvite duker og glass med stett. Det ble servert tre glass vin til maten og arrangementet var ferdig klokka elleve. Julebordbudsjettet var omtrent det samme, de ansatte følte seg verdsatt og skandalene uteble. Slik kan deler av drikkekulturen på arbeidsplassen endres med enkle grep ved å bevege seg fra papp til pynt. November og desember er også høysesong for utelivsbransjen. Mange skjenkesteder kan leve lenge på inntjeningen fra julebordsesongen. For alle skal på julebord. Det er julebord med jobben og med ledergruppa, med kunder, med samarbeidspartnere, med de som sitter i sjette etasje, med strategigruppa, med arbeidsgruppa og så videre. Eller så er det guttas julebord, vennegjengen, venners venner, naboene, håndballaget, foreldrene til bandylaget til guttungen. Jeg har selv jobbet i utelivsbransjen. Vi rev oss i håret over alle gjestene som ikke visste hvor mye akevitt de tålte. De satt stille og ble skjenket og så smalt det når de skulle reise seg fra bordet. De kunne ikke oppføre seg. I alkoholloven står det at gjester som er åpenbart påvirket av alkohol ikke skal få mer servering. I følge Helsedirektoratet betyr åpenbart påvirket at gjesten snakker utydelig, er høyrøstet eller slepphendt, og har problemer med å gå rett. Er du åpenbart påvirket skal du nektes inngang og alkoholservering. Men hva skal bartendere gjøre når alle gjestene er åpenbart påvirket av alkohol? For det er vi i desember. Vi vet at det er en sammenheng mellom alkohol og vold. Mesteparten av volden i Oslo skjer i tilknytning til serveringssteder, og en svært høy andel av volden knyttes til ruspåvirkning både hos offer og gjerningsperson. Man er mer tilbøyelig til å utøve vold, og blir lettere offer for vold når man er alkoholpåvirket enn når man er edru. Det er også en sammenheng mellom beruselsesnivå og aggresjonsnivå på utestedene. Gjester skal ikke overskjenkes, da kan det bli trøbbel. Hvordan reagerer vi dersom bartenderen sier at vi ikke kan få en øl til? Utpå natta, når utestedene stenger, skal alle menneskene hjem samtidig. De skal stå i samme taxi-kø, men først skal de innom og få seg en kebab (for vi har vel slutta med bakt potet?). Hvis du er en edru voksen og går nedover Karl Johans gate natt til søndag i julebordsesongen (for eksempel som alkoholforsker), er det lett å miste trua på menneskeheten. Ordensforstyrrelser, vold, forsøpling er viktige stikkord. Folk urinerer i gata, det er spy i rennesteinen, folk har mista jakka si eller dama si, de finner ikke nattbussen, de skriker og skråler og snubler seg videre. Politiet og Natteravnene gjør så godt de kan for å hjelpe. Politibetjenter jeg har intervjuet kaller dette skiftet for «å lempe fyll», og noen sier at de føler at de jobber i en barnehage. Det er kø i arresten og lang ventetid på legevakta. 3

4 Til tross for alt dette sier politiet i Oslo at det er bedre nå enn før. Det er mindre flatfyll i julebordsesongen. Hvis vi leser aviser får vi samme inntrykk. Det serveres mindre brunt brennevin på julebordene. I følge Bryggeriforeningen har salget av alkoholfritt øl økt med 20 prosent de siste fem årene. Når vi intervjuer ansatte i norske virksomheter er det flere som forteller at arbeidslivet har endret seg. Julebord med fri flyt har blitt til julelunsj. Bedrifter gir penger til veldedige formål i stedet for å fylle opp sine medarbeidere. Gi en geit til Røde Kors eller gled noen som gruer seg til jul. En ansatt i en norsk bedrift forteller om julebordet: Det er helt forskjellig fra hvordan jeg husker at det var før. Da var det alltid noen som drakk lenger, satt lenger og drakk mer, og så gikk de kanskje ut på byen etterpå. Det er liksom helt slutt på det nå. Folk har blitt mye mer, kall det streite. Jeg vet ikke helt hvilket ord jeg skal bruke. Flere har opplevd denne endringen. Det er kuttet ned på fri flyt av brennevin. Jeg har samme opplevelser i min egen fartstid i arbeidslivet. Det var litt mer sving over julebordet på jobben for 15 år siden. Nå går det meget roligere for seg. Og vi får ikke servert et eneste glass fra arbeidsgiver. Men vi vil vel ikke slutte med julebordet av den grunn? Det er jo så hyggelig! En professor ved Handelshøyskolen BI har nylig utarbeidet ti råd som sikrer at julebordet blir vellykket både for ledere og medarbeidere. Man trenger ikke å være professor eller alkoholforsker for å vite at vi ikke skal ta medarbeidersamtalen med sjefen etter fire glass musserende, eller at vi skal være forsiktige med spontane taler i beruset tilstand. Vi vet jo hvor grensa går, både når det gjelder akevitt og tafsing. Nå er snart julebordsesongen over og vi alkoholforskere får en liten pust i bakken før journalistene ringer og spør om hvor mange barn som gruer seg til jul på grunn av de voksnes drikking. Det skal jeg la ligge her. Vinteren er en rolig periode før vi skal snakke om utepils og russetid. Den tid den sorg. Godt julebord! 4

5 Litteratur: Buvik, K. (2011). Manda`morra blues. I: K. Buvik, K. Dahlgren, K. Frøyland, I. Kahlbom, & J. Wangen (red.), Manda`morra rus. Om alkoholkultur og gambling i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Edvardsen, H. M., Moan, I. S., Christophersen, A. S., Gjerde, H. (2016). Bruk av rusmidler, sløvende legemidler og tobakk blant arbeidstakere i utvalgte bransjer i Norge. Folkehelseinstituttet. Rapport desember 2016 Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2016). Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere. Oslo: Folkehelseinstituttet. Rapport juni Rossow, I. (2011). Rusmidler og vold. 5