Autisme og mat/spising

Transkript

1

2 Autisme og mat/spising Søkeord: autism eating treff Søkeord: autism food treff 2

3 Spiseforstyrrelser hos barn med ASD Selektiv spising og ekstreme dietter er vanlig ved Asperger syndrom. Ingen alders- eller IQ-messig forskjell når det gjelder berøring, lukt/smak, smerte eller auditive stimuli Ungdom og voksne: Over 50% av svaktfung. og 40% av høytfung. viste avvikende reaksjoner på lukt og/eller smak (Leekam et al 2007) 3 Maria Råstam, Universitetet i Lund Meeting of Minds, Herning, februar 2009

4 Vanlig? Tony Attwood: Den kompletta guiden till Aspergers syndrom. Cura 2008: Over 50% av barna med Asperger syndrom er overfølsomme for lukter og smaker (Bromley et al. 2004, Smith Myles et al. 2000). 4

5 Sensoriske annerledesheter I selvbiografisk materiale, foreldreberetninger, forskningsresultater og faglitteratur er det mye omtale av fenomener som hører inn under temaet persepsjon 5

6 AUTISME og PERSEPSJON Foto: Ellen Ekevik 6

7 Persepsjon er den prosessen som foregår når en organisme samler, tolker og forstår informasjon fra den ytre verden ved hjelp av sanser. 7

8 Jim Sinclair: Må du huske på å kople til øynene dine for å forstå hva du ser? Må du finne beina dine før du kan gå? Autistiske barn kan bli født uten å vite hvordan de skal spise. Bridging the Gaps: An Inside-Out View of Autism (Or, Do You Know What I Don`t Know?) Fra boka: High-Functioning Individuals with Autism (ed: Schopler & Mesibov, Plenum Press 1992) 8

9 Olga Bogdashina: 9 Jessica Kingsley 2003 Spiss 2008

10 Diagnosekriteriene Lorna Wings triade: Kvalitativt nedsatt evne til Sosial gjensidighet Verbal og ikke-verbal kommunikasjon Begrensete interesser (kvalitativt nedsatt evne når det gjelder fantasi eller forestillingsevne) 10

11 VANLIGE, MEN IKKE NØDVENDIGE TREKK Forsinket motorisk utvikling Motorisk klønethet Spesielle evner, eller sterke særinteresser Perseptuelle særtrekk 11

12 Har persepsjon og autisme noe med hverandre å gjøre? Selvbiografiske utsagn Forskning 12

13 Hans Asperger (1944): Når det gjelder smaksopplevelser finner vi så godt som unntaksvis uttalte kontraster mellom det barnet liker, henholdsvis har aversjon mot. I Tony Attwood: Den kompletta guiden till Aspergers syndrom, Cura

14 Oversiktsartikler: Forskning: Pedro L. Nieto del Rincón: Autism: Alterations in Auditory Perception. Reviews in the Neurosciensces, 19, (2008) Steven Dakin & Uta Frith: Vagaries of Visual Perception in Autism. Neuron, vol 48, , November 3,

15 Kategorisering ut fra selvbiografisk informasjon De ulike kategoriene (med eksempler) viser at selv om sansene fungerer som de skal går meningen tapt 15

16 Rita Jordan, Autisme i dag nr En del spesiell atferd kan ses på som symptomer på underliggende (perseptuelle) særtrekk. Symptomene er ikke statiske. Den enkelte med autisme tilpasser seg disse symptomene og utvikler måter å greie seg på som kompenserer for vanskene og som er spesielt tilpasset deres egen måte å fungere på. Noen ganger kan denne kompensatoriske væremåten være lite funksjonell og kan føre til andre problemer, men det er viktig å godta den for å kunne forstå barnet og hans/hennes atferd, selv om det kan være nødvendig å endre denne væremåten senere. 16

17 Fjernsanser: Syn Hørsel Lukt Sansemodalitetene Nærsanser: Smak Taktilsystemet Berøring Trykk Haptisk sans: Vestibulærsystemet Bevegelse og endringer i hodets posisjon Smerte Temperatur Det proprioseptive systemet (kinestetisk sans) Hjernens bevissthet om kroppen, også endringer 17 inne i kroppen

18 Perseptuelle prosesser Lavnivåpersepsjon Høynivåpersepsjon 18

19 Lavnivå-persepsjon Lysintensitet Kontrast Sider Hjørner Lokalisering 19

20 Høynivå-persepsjon Begreper begynner å spille viktig rolle Fra objektgjenkjenning til forståelse av hele situasjoner 20

21 Persepsjon hos personer med autisme: Alle sanser kan være berørt Systemet er ustabilt og ikke konsekvent, dvs kan variere med tid og situasjon 21

22 Bokstavelig persepsjon Å se (høre, kjenne) ting uten tolkning og forståelse, uten innblanding fra hjernen 22

23 Gestalt-persepsjon Manglende evne til å skille mellom forgrunnsog bakgrunnsinformasjon Flommen av sensorisk informasjon som ikke kan bli filtrert og/eller prosessert simultant kan forårsake forstyrrelser i persepsjonen Gestalt-persepsjon kan resultere i ulike sensoriske erfaringer og kompenserende strategier (frivillige eller ufrivillige) som personen tilegner seg for å kunne håndtere overbelastning av sensorisk informasjon. 23

24 Gestaltpersepsjon Se etter: Blir ikke lurt av optiske illusjoner Legger merke til hver minste forandring i omgivelsene Kjenner ikke igjen kjente omgivelser når han/hun nærmer seg fra en annen retning Blir lett frustrert når han/hun prøver å gjøre noe i støyende, folksomme omgivelser Synes ikke å forstå instruksjoner når mer enn en person snakker Er ikke i stand til å skjelne mellom taktile stimuli av forskjellig intensitet (det vil si lett og hard berøring). Er ikke i stand til å skjelne mellom svake og sterke lukter Klønete, beveger seg stivt Motsetter seg endringer av hodeposisjon, hodebevegelse. 24

25 De vanligst rapporterte sensoriske erfaringene i autisme er: Bokstavelig persepsjon Gestalt-persepsjon 1. Hypersensitivitet og/eller hyposensitivitet 2. Fluktuering 3. Fragmentert persepsjon 4. Forstyrret persepsjon 5. Sensorisk agnosi (vansker med å tolke en sans) 6. Forsinket persepsjon 7. Sensorisk overbelastning 25

26 1. Hypersensitivitet/hyposensitivitet Hypersensitivitet = Forhøyet/økt sensitivitet for visse sansestimuli Hyposensitivitet = lavere sensitivitet for sansestimuli enn normalt 26

27 2. Fluktuering = inkonsistent persepsjon Upålitelig persepsjon 27

28 3. Fragmentert persepsjon Persepsjon i biter Stimulusoverselektivitet 28

29 4. Forstyrret persepsjon Endringer (forstyrrelser) i persepsjonen av form, rom, lyd 29

30 5. Sensorisk agnosi Vansker med å tolke en sans Gjenkjenningsvansker 30

31 Donna Williams (1994,1998): Den blinde får mening uten å se, mens den menings-blinde ser uten å få mening. Den døvblinde har tapt sanser, mens den menings-blinde/menings-døve har tapt meningen. 31

32 5. Sensorisk agnosi Prosopagnosi Manglende evne til å kjenne igjen kjente ansikter 32

33 6. Forsinket persepsjon Forsinkete responser på stimuli Persepsjonen kan ligge lenge på vent før den prosesseres Prosesseringen tar lenger tid fordi den er ikkeautomatisk Avbrudd kan bety at man må starte helt på nytt igjen 33

34 7. Overbelastning og frakopling Årsaker til informasjonsoverbelastning kan være: Dårlig evne til å filtrere ut irrelevant informasjon eller overskuddsinformasjon Forsinket prosessering Hvis personen arbeider i mono men blir tvunget til å følge med på informasjon fra flere kanaler Forstyrret eller fragmentert persepsjon, som resulterer i angst, forvirring, frustrasjon og stress som i sin tur kan føre til hypersensitivitet 34

35 7. Overbelastning og frakopling Se etter: Plutselige utbrudd av selvskading, raserianfall, vanskelig atferd Tilbaketrekking Blir lett sliten, spesielt når man er i støyende, veldig opplyste omgivelser, eller når man står oppreist Blir kvalm eller kaster opp ved voldsomme bevegelser (husker, karuseller, biler etc) 35

36 Synestesi Kryssmodal persepsjon (stimulering via en sans oppleves i en annen sans) 36

37 Perseptuell stil Mono-prosessering Perifer persepsjon System-avstengninger Kompensering for upålitelige sanser med andre sanser Resonans Dagdrømming 37

38 Kartlegging av persepsjon 38

39 SPCR Kartleggingsskjema 39

40 SPCR 20 kategorier Syn Hørsel Taktil Lukt Smak Propr. Vestib. 40

41 Gutt, 10 år, Asperger syndrom Gutt, 9 år, ingen diagnose 41

42 Den Sensoriske perseptuelle Profilen for hvert barn er til hjelp for å :

43 Tiltak 43 Sensorisk kartlegging (SPCR) Analyse vha pluss/minusskjemaer Kartlegg spisevaner og let etter mønstre Vær oppmerksom på sensoriske forstyrrelser på andre kanaler enn de som er opplagte ved spising (f eks lyd) Lag en plan for å utvide repertoaret Gradvis tilnærming

44 Tiltak Forklar: Hvor ofte man skal spise Hvor mye skal man spise Hvor mye av hver ting skal man ta Hvordan skal man forsyne seg Hvor skal man legge maten Bruken av bestikk etc 44

45 Metode Visualisering tegne og fortelle om kroppen om næringsstoffer om hva som er bra/dårlig for kroppen Sosiale historier Bruk selvforståelsesmateriell (arbeidsbøker) Kat-kasse-materiell 45

46 46

47 47

48 48

49 METODER Tegneserier +/- skjemaer Sosiale historier Kat-kasse 49 Cand.ed. Ellen Ekevik

50 TEGNESERIER/SNAKKEBOBLER 50 Cand.ed. Ellen Ekevik

51 Hefte nr 6: Sosiale historier - inkludert CD med 40 redigerbare historier Dette heftet handler om metoden Sosiale Historier, skapt av den amerikanske pedagogen Carol Gray. Heftet beskriver hvordan Sosiale Historier lages og benyttes. Inkludert følger en CD med 50 Sosiale Historier,i Word- format, som kan redigeres og benyttes fritt. Sosiale Historier er en metode som benyttes med stort hell med barn, unge og voksne med sosiale forståelsesvansker. Metoden er enkel å sette seg inn i og kan gi overraskende gode resultater! Historiene på CD platen dekker tema som passer både for skole og hjem. SPISS arrangerer også workshops i metoden 51

52 KAT-kasse Kognitiv, Affektiv Trening Visuell støtte til kognitiv trening og sosial ferdighetstrening Mål: Gi støtte til samtaler med mennesker med vansker med å uttrykke seg konkret om følelser, tanker og opplevelser 52 Cand.ed. Ellen Ekevik

53 53 Cand.ed. Ellen Ekevik

54 KATkassen: Kroppen Sammenhengen mellom tanker, følelser, kropp og handling Kroppsuttrykk Kroppsbevissthet 54 Cand.ed. Ellen Ekevik

55 Kroppen Hvordan ser kroppen ut utenpå? Hvordan ser kroppen ut inni? Kroppsdeler Hva gjør de ulike organene? Hva skjer med maten i kroppen? Hvordan kjenner du sult? Hvordan kjenner du tørst? Hvordan kjenner du at du må tisse 55

56 KAT-kassen: Følelses- barometer Måle styrken i følelser Brukes med ansiktsmerker og følelsesord 56 Cand.ed. Ellen Ekevik

57 SPISS Følg med på SPISS.no E-post: 57

58 Foto: Ellen Ekevik 58