Olga Bogdashina: Sensory Perceptual Issues in Autism and Asperger Syndrome. cand.ed.ellen Ekevik 2009

Transkript

1

2 Olga Bogdashina: Sensory Perceptual Issues in Autism and Asperger Syndrome 2 Jessica Kingsley 2003

3 Jim Sinclair Må du huske på å kople til øynene dine for å forstå hva du ser? Må du finne beina dine før du kan gå? Bridging the Gaps: An Inside-Out View of Autism (Or, Do You Know What I Don`t Know?) Fra boka: High-Functioning Individuals with Autism (ed: Schopler & Mesibov, Plenum Press 1992) 3

4 Persepsjon er den prosessen som foregår når en organisme samler, tolker og forstår informasjon fra den ytre verden ved hjelp av sanser. 4

5 Dagens program Den autistiske triaden Hva har autisme og persepsjon med hverandre å gjøre? Sansning og persepsjon Persepsjon hos personer med autisme Kartlegging/perseptuelle profiler 5

6 Diagnosekriteriene Lorna Wings triade: Kvalitativt nedsatt evne til Sosial gjensidighet Verbal og ikke-verbal kommunikasjon Begrensete interesser (kvalitativt nedsatt evne når det gjelder fantasi eller forestillingsevne) 6 Cand.ed. Ellen Ekevik

7 VANLIGE, MEN IKKE NØDVENDIGE TREKK Forsinket motorisk utvikling Motorisk klønethet Spesielle evner, eller sterke særinteresser Perseptuelle særtrekk 7 Cand.ed. Ellen Ekevik

8 Har persepsjon og autisme noe med hverandre å gjøre? Selvbiografiske utsagn Forskning 8

9 Oversiktsartikler: Forskning: Pedro L. Nieto del Rincón: Autism: Alterations in Auditory Perception. Reviews in the Neurosciensces, 19, (2008) Steven Dakin & Uta Frith: Vagaries of Visual Perception in Autism. Neuron, vol 48, , November 3,

10 Kategorisering ut fra selvbiografisk informasjon De ulike kategoriene (med eksempler) viser at selv om sansene fungerer som de skal går meningen tapt 10

11 Rita Jordan, Autisme i dag nr En del spesiell atferd kan ses på som symptomer på underliggende (perseptuelle) særtrekk. Symptomene er ikke statiske. Den enkelte med autisme tilpasser seg disse symptomene og utvikler måter å greie seg på som kompenserer for vanskene og som er spesielt tilpasset deres egen måte å fungere på. Noen ganger kan denne kompensatoriske væremåten være lite funksjonell og kan føre til andre problemer, men det er viktig å godta den for å kunne forstå barnet og hans/hennes atferd, selv om det kan være nødvendig å endre denne væremåten senere. 11

12 Fjernsanser: Syn Hørsel Lukt Sansemodalitetene Nærsanser: Smak Taktilsystemet Berøring Trykk Haptisk sans: Vestibulærsystemet Bevegelse og endringer i hodets posisjon Smerte Temperatur Det proprioseptive systemet (kinestetisk sans) Hjernens bevissthet om kroppen, også endringer 12 inne i kroppen

13 Perseptuelle prosesser Lavnivåpersepsjon Høynivåpersepsjon 13

14 Lavnivå-persepsjon Lysintensitet Kontrast Sider Hjørner Lokalisering 14

15 Høynivå-persepsjon Begreper begynner å spille viktig rolle Fra objektgjenkjenning til forståelse av hele situasjoner 15

16 Persepsjon hos personer med autisme: Alle sanser kan være berørt Systemet er ustabilt og ikke konsekvent, dvs kan variere med tid og situasjon 16

17 De vanligst rapporterte sensoriske erfaringene i autisme er: Bokstavelig persepsjon Gestalt-persepsjon 1. Hypersensitivitet og/eller hyposensitivitet 2. Fluktuering 3. Fragmentert persepsjon 4. Forstyrret persepsjon 5. Sensorisk agnosi (vansker med å tolke en sans) 6. Forsinket persepsjon 7. Sensorisk overbelastning 17

18 Bokstavelig persepsjon Å se (høre, kjenne) ting uten tolkning og forståelse, uten innblanding fra hjernen 18

19 Gestalt-persepsjon Manglende evne til å skille mellom forgrunnsog bakgrunnsinformasjon Flommen av sensorisk informasjon som ikke kan bli filtrert og/eller prosessert simultant kan forårsake forstyrrelser i persepsjonen Gestalt-persepsjon kan resultere i ulike sensoriske erfaringer og kompenserende strategier (frivillige eller ufrivillige) som personen tilegner seg for å kunne håndtere overbelastning av sensorisk informasjon. 19

20 Gestaltpersepsjon Se etter: Blir ikke lurt av optiske illusjoner Legger merke til hver minste forandring i omgivelsene Kjenner ikke igjen kjente omgivelser når han/hun nærmer seg fra en annen retning Blir lett frustrert når han/hun prøver å gjøre noe i støyende, folksomme omgivelser Synes ikke åforståinstruksjoner når mer enn en person snakker Er ikke i stand til å skjelne mellom taktile stimuli av forskjellig intensitet (det vil si lett og hard berøring). Er ikke i stand til å skjelne mellom svake og sterke lukter Klønete, beveger seg stivt Motsetter seg endringer av hodeposisjon, hodebevegelse. 20

21 1. Hypersensitivitet/hyposensitivitet Hypersensitivitet = Forhøyet/økt sensitivitet for visse sansestimuli Hyposensitivitet = lavere sensitivitet for sansestimuli enn normalt 21

22 2. Fluktuering = inkonsistent persepsjon Upålitelig persepsjon 22

23 3. Fragmentert persepsjon Persepsjon i biter Stimulusoverselektivitet 23

24 4. Forstyrret persepsjon Endringer (forstyrrelser) i persepsjonen av form, rom, lyd 24

25 5. Sensorisk agnosi Vansker med å tolke en sans Gjenkjenningsvansker 25

26 Donna Williams (1994,1998): Den blinde får mening uten å se, mens den menings-blinde ser uten å få mening. Den døvblinde har tapt sanser, mens den menings-blinde/menings-døve har tapt meningen. 26

27 5. Sensorisk agnosi Prosopagnosi Manglende evne til å kjenne igjen kjente mennesker 27

28 6. Forsinket persepsjon Forsinkete responser på stimuli Persepsjonen kan ligge lenge på vent før den prosesseres Prosesseringen tar lenger tid fordi den er ikkeautomatisk Avbrudd kan bety at man må starte helt på nytt igjen 28

29 7. Overbelastning og frakopling Årsaker til informasjonsoverbelastning kan være: Dårlig evne til å filtrere ut irrelevant informasjon eller overskuddsinformasjon Forsinket prosessering Hvis personen arbeider i mono men blir tvunget til å følge med på informasjon fra flere kanaler Forstyrret eller fragmentert persepsjon, som resulterer i angst, forvirring, frustrasjon og stress som i sin tur kan føre til hypersensitivitet 29

30 7. Overbelastning og frakopling Se etter: Plutselige utbrudd av selvskading, raserianfall, vanskelig atferd Tilbaketrekking Blir lett sliten, spesielt når man er i støyende, veldig opplyste omgivelser, eller når man står oppreist Blir kvalm eller kaster opp ved voldsomme bevegelser (husker, karuseller, biler etc) 30

31 Synestesi Kryssmodal persepsjon (stimulering via en sans oppleves i en annen sans) 31

32 Perseptuell stil Mono-prosessering Perifer persepsjon System-avstengninger Kompensering for upålitelige sanser med andre sanser Resonans Dagdrømming 32

33 Rykende fersk empiri: Koh, Pascalis, Buckley & Mine: Electrophysiological Investigation of Low-level Visual Form Perception in Autism Spectrum Disorders University of Sheffield Presentert som poster på autismekongressen på Lillestrøm høsten

34 1.ordensmønster, parallell 1.ordensmønster, hyperbol 342.ordensmønster, parallell 2.ordensmønster, hyperbol

35 Koh et al. Konklusjon: Tidlig perseptuell prosessering i det visuelle systemet er sannsynligvis annerledes hos mennesker med autismespekterdiagnoser 35

36 Kartlegging av persepsjon 36

37 SPCR Kartleggingsskjema 37

38 38 SPCR Kodetabell

39 Sans SPCR Skåringsark 39

40 SPCR 20 kategorier Syn Hørsel Taktil Lukt Smak Propr. Vestib. 40

41 Gutt, 10 år, Asperger syndrom Gutt, 9 år, ingen diagnose 41

42 Den Sensoriske perseptuelle Profilen for hvert barn er til hjelp for å:

43 Mulige tolkninger Gestalt Vansker med å filtrere forgrunns-bakgrunnsinformasjon. Fører til rigiditet i tenkningen. Kan ikke utføre dersom noe i omgivelsene, rutinene eller instruksjonene er blitt det minste endret. Når noe ikke er likt. Endrer hele situasjonen seg, dvs en helt ny situasjon. Da vet man ikke hva man skal gjøre, eller hva som er forventningene fra omgivelsene. På sensorisk nivå kan det gi overbelastning. Finn ut hvilken kanal som ikke filtrerer informasjon, og gjør omgivelsene enkle. Lære opp personen til å dele opp bildet i meningsfulle enheter. 43

44 Hyper-/hyposensitiviteter Utred hver av sansene for å finn ut om barnet er hyper eller hyposensitivt på den enkelte kanal. Selvskading, aggresjon, sinneanfall kan håndteres mer effektivt ved å endre omgivelsene (slik at ikke overbelastning inntrer). Desensitiviser barnets evne til å tåle stimuliene (dvs gradvis tilvenning under kontrollerte betingelser) (= øke toleransen) Gi hjelp til å håndtere offensive stimuli (fargete brilleglass, ørepropper etc). Vurder nivået av sensorisk forurensing. Beskytt mot smertefulle stimuli. 44

45 Sensitivitet for enkelte stimuli Finn ut hvilke sensoriske stimuli som påvirker barnets evne til å mestre, og reduser eller fjern dem. F eks slå av lys Sørg for sensoriske hjelpemidler (briller, propper). Vær oppmerksom på farger og mønstre på f eks klær. Let etter opphavet til angst for stimuli som gjør vondt (og som ikke er forutsigbart for barnet, potensielle framtidige farer). Gi forvarsel om mulige stimuli barnet er redd for. 45

46 Fascinasjon for visse stimuli Lag liste over behagelige stimuli som kan brukes i nødstilfeller, for å roe ned barnet etter smertefull/stressende opplevelse. Dersom denne ikke er passende, finn ut hvilken funksjon den har og finn en erstatning (som gjør samme nytte). 46

47 Fluktuering Fluktuering gjør at de samme omgivelsesmessige forholdene kan gi ulikt resultat til ulike tider, dersom barnet har fluktuering. 47

48 Fragmentert persepsjon Rutiner og ritualer hjelper forståelsen av hva som skjer og kommer til å skje. Innfør endringer langsomt. Forklar i forkant av endinger. Legg vekt på strukturer og rutiner. 48

49 Forsinket persepsjon Autister trenger tid til å flytte oppmerksomheten mellom ulike modaliteter. Gi tid til å ta inn spørsmålet og komme med et svar. Ikke avbryt. 49

50 Sårbarhet for sensorisk overbelastning 50 De trenger å ha kontroll over sine omgivelse. Lær deg å kjenne igjen tegnene på kommende sensorisk overbelastning. Prøv å forhindre. Gi tilbud om en rolig øy Førstehjelpssett for overbelastning: briller, øreplugger, spesielle leker, jeg-trengerhjelpkort etc.

51 Mono-prosessering Vansker med multiple stimuli. De kan bytte kanal. Hvilken kanal er åpen? Presenter informasjon på barnets foretrukne kanal. 51

52 Perifer persepsjon Tving aldri fram øyekontakt. Bruk indirekte konfronterende tilnærming, særlig når det gjelder hypersensitive kanaler. 52

53 SPISS Følg med på SPISS.no E-post: 53

54 Foto: Ellen Ekevik 54