Hvordan jobbe systematisk med kvalitetsutvikling i tjenester for barn og unge. Inspirasjonskonferanse

Transkript

1 Hvordan jobbe systematisk med kvalitetsutvikling i tjenester for barn og unge Inspirasjonskonferanse

2 Hva jeg er særlig opptatt av Tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene Kvalitetsutvikling og felles kompetanseheving på tvers av fag og profesjoner

3 Norges viktigste ressurs

4 Syv av ti barnevernsbarn klarer seg ikke bra som voksne Photo by Lance Neilson Flickr.com

5 8-9 % våkner og gruer seg pga. (ukentlig) mobbing (i 7. klasse)

6 3 av 10 fullfører aldri videregående skole

7 Ett av ti barn lever med en forelder som enten har et alvorlig psykisk problem eller et alvorlig rusproblem Photo by left-hand, flickr.com

8 Halvparten av alle 15-årige jenter misliker kroppen sin Photo by Julien Haler Flickr.com

9 5-10% av unge med anoreksi dør i løpet av ti år

10 15-20 % av alle unge sliter psykisk i hverdagen

11 8% av dagens unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse

12 Kultur Lokalsamfunn Tjenester

13 Angår mange Store konsekvenser Koster mye

14

15 Alle barn og familier Barn og familier med utfordringer Alvorlig syke barn

16 Kvalitetsforbedring har som mål at tjenestene skal:: Være trygge og sikre Være virkningsfulle Være samordnet og koordinert Involvere brukerne og gi dem innflytelse Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelige og rettferdig fordelt (Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten )

17 Erkjennelsen av behovet for å forbedre tjenestene kan for eksempel komme som resultat av: enkeltbrukere, brukerråd og brukerorganisasjoner Innspill fra ledere/medarbeidere Ny kunnskap og teknologisk utvikling Ytre krav eller forventninger; lover, politiske krav, media Evaluering av tjenestene Avvik, uheldige hendelser og klager Revisjon av virksomhetens kvalitetssystem Nye faglige retningslinjer Endringer i brukernes behov Endrede økonomiske rammer

18 Kvalitet i tjenestene Den enkelte virksomhet har ansvar for å sikre god kvalitet på tjenestene til brukerne Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring stiller krav til kvalitet som skal oppfylles Forskriften stiller blant annet krav om at man systematisk innhenter brukernes erfaringer og bruker dette til å forbedre tjenestene Lovverket kan dermed brukes som et hjelpemiddel i forbedringsarbeidet Forskriften understreker at kvaliteten på tjenestene er et lederansvar

19 Forankre og organisere forbedringsarbeidet Forankring i ledelsen, fagmiljøet, brukerne, samt andre involverte parter, er avgjørende for å lykkes med forbedringsarbeid. Det er viktig at arbeidet er i tråd med organisasjonens visjon og mål og synliggjøres i organisasjonens virksomhetsplan For å sikre forankringen kan det også være nyttig å diskutere følgende spørsmål: Henger virksomhetsplan og forbedringsarbeid sammen? Er pasienter/pårørende og medarbeidere trukket aktivt inn i diskusjonene om hvilke områder det er viktig å prioritere? Hvilke samarbeidspartnere berøres av forbedringsarbeidet, og er det laget en plan for å involvere disse på en systematisk måte?

20 Forankre og organisere forbedringsarbeidet Ledere har en avgjørende rolle i å starte opp og legge til rette for forbedringsarbeid. Aktiv støtte og engasjement fra ledernes side har stor betydning, samt at lederne skaper en sosial prosess hvor alle som berøres involveres Det er spesielt viktig å legge til rette for at brukerrepresentanter blir inkludert på en likeverdig måte.

21 Få tak i utfordringsbildet og velg innsatsområder Hva er visjonen og målet for kommunens barn, unge og familier? Hvilke utfordringer har barn og ung i kommunen? o (Ungdata, Kostra, Folkehelseprofilen fra FHI, SSB, egne brukerundersøkelser, kommunale nøkkeltall, annen statistikk rapporter fra tjenestene og fagfolk i barnehage og skole mv) Hvilke målgrupper, arenaer, problemområder skal prioriteres? Hva er målsetningen med et nytt tiltak/ tilbud?

22 Få tak i utfordringsbildet og velg innsatsområder Fortolke og forstå, belyse utfordringsbildet Avklare mulighetsrommet hva kan tjenesten legge inn av ressurser og tid og hva kan andre bistå med?

23 Metodikk i prosessarbeid Demings sirkel, PDSA: Plan, Do, Study, Act eller PUKK: Planlegge, Utføre, Korrigere, Kontrollere + Følge opp (kvalitetssirkelen) Result based accountability, Turning the curve exercise CMM Coordinated Management of Meaning HKH hurtigkartlegging og handling (KoRus Bergen har hovedansvar), metodikk (rusmisbruk, radikalisering, andre temaer vi trenger å finne litt mer ut av). Bygger på Rapid Assessment and Response, RAR, WHO AI - Appreciative Inquiry

24

25 10 faktorer for å oppnå varige endringer av forbedringer Prosess 1. Måle utvikling 2. Bedret prosess er tilpasningsdyktig 3. Troverdige resultater 4. Forenkling, i tillegg til nytte for bruker Ansatte og ledere 5. Opplæring og involvering 6. Holdninger til endringer 7. Toppledelsens engasjement 8. Fagledelsens engasjement Organisasjon 9.Endringer er tilpasset mål og kultur i organisasjonen 10 Infrastruktur støtter endring

26 Hvordan vet vi at det går bedre? Hvordan evaluere at endringer (organisatoriske/system/regelverk/n ye metoder og tiltak) har den ønskede effekten? Hvordan komme fram til indikatorer som er relevante, legitime, praktiske, reliable og valide.

27 En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. Hva er en kvalitetsindikator? Det er vanlig å dele inn i tre typer indikatorer: Strukturindikatorer (rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m.) Prosessindikatorer (aktiviteter i pasientforløpet f. eks. diagnostikk, behandling) Resultatindikatorer (overlevelse, helsegevinst, tilfredshet m.m.) Ref: Helsedirektoratet ( m-kvalitet-i-helsetjenesten.aspx)

28 Helsedirektoratets forslag til kvalitetsindikatorer på tjenester som retter seg mot barn og unges psykiske helse i de kommunale helse og omsorgstjenestene; Effekt av behandling på ulike utfallsmål, som f. eks mindre symptomer osv. Det er ønskelig å kunne måle resultatet av ulike tiltak for å kartlegge hvilke tiltak som gir gode resultat over tid Dette for å kunne øke bruk av kunnskapsbasert behandling og bidra til kompetanseheving samt stimulere og understøtte gode tiltak (R) I hvilken grad evner tjenestene å tilrettelegge for et sammenhengende tjenestetilbud i tilbudet til barn og unge på tvers av tjenester og forvaltningsnivå? (Sammenhengende tilbud øker mulighet for mestring) (P) I hvilken grad kan man vise til samarbeid og samhandling mellom tjenestetilbudene og tjenestenivåene (P)

29 Viktige hensyn En god indikator må reflektere det de involverte parter finner mening ved at måles (konsensus) En god indikator må ta vare på hensynet til at ny kunnskap skal utvikles, og at tjenesteyterne opptrer kunnskapssøkende i møtet med det som ikke lar seg løse med kjente midler (innovasjon)

30 Evaluering Hvilke måleindikatorer finnes og hvor sikre er de? Avveie ressursbruk for evalueringer, forskning eller enklere intervensjonsprogrammer Brukerundersøkelser Erfaringsseminarer ( ikke alt kan telles og måles)

31 Kunnskapsbasert praksis en beslutningsmodell Kunnskapsbasert praksis innebærer at fagutøvere bruker ulike kunnskapskilder i praksis. Ved å bruke forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens kunnskap og behov bedrer vi kvaliteten på tjenestene våre. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfarings basert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

32

33

34 Ungsinn.no

35 Cochrane

36 KS FOU-PROSJEKT NR Trygg oppvekst helhetlig organisering av tjenester for barn og unge Guri Kaurstad, Kari Bachmann, Helge Bremnes og Gøril Groven Publisert Det er opp til kommunene å velge hvordan tjenestene skal organiseres og samordnes. Møreforskning har på oppdrag fra KS undersøkt hva som er typisk for kommuner som gir gode og effektive tjenester for barn og unge. Prosjektet har bestått av en spørreundersøkelse blant alle kommunene, analyse av KOSTRA-data, casestudier i syv kommuner, og utarbeidelse av indikatorverktøy.

37 Funn fra rapporten «God samhandling kommer ikke av seg selv» - God og effektiv tjenesteytelse gjennom tverrfaglig- og tverretatlig samhandling og samarbeid som sikrer kontinuitet - Robust samhandlingskultur - Felles verdier blant ledere og ansatte - Forankring i toppledelsen er avgjørende - Grunnlaget må legges av kommunens toppledelse. - Det må etableres infrastruktur og budsjettløsninger som legger til rette for samarbeid på tvers - Overgripende mål i kommunens strategi- og planverk - Organisasjonsform tilpasset kommunens utfordringsbilde- og dens forutsetninger - Felles kompetansesatsing legger grunnlaget for samhandling

38 De ansatte er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til barn, unge og deres familier Nødvendig kompetanse Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å nå målsetningen Strategisk kompetanseutvikling er et lederansvar!

39 Strategisk ledelse av kompetanse (deling) Strategiske kompetansemål: Hvilken kunnskap og kompetanse? Obligatorisk versus frivillig kompetanseutvikling? Hvordan kunnskap/ kompetanse skal utvikles og deles? Hva skal bli bedre i tjenestene? For barn, unge og familien? Fra individuell kompetanse til organisatorisk kompetanse Fra individuell læring til organisasjonslæring Forutsetter kunnskapsdeling

40 Hvordan få med barnehager og skoler? Felles definisjon av tidlig innsats, ikke bare felles møter, Hva gjør de samlede tjenestene i kommunen for å nå dette målet? Hver for seg og sammen? Felles teorigrunnlag Erfaringsdeling på tvers fra praksisfeltet Samhandlingskompetanse- øve-øveøve

41 Asker kommune - et eksempel Rapport%20asker.pdf Link til rapporten

42 Har kvaliteten på tilbudet til barn og unge endret seg det siste året? Fem svaralternativ Andel som har angitt bedring eller betydelig bedring: T1: Bedring eller betydelig bedring = 27% T2: Bedring eller betydelig bedring = 48% T3: Bedring eller betydelig bedring = 62%

43 Samhandlingens tre prinsipper Barns stemme skal bli hørt (barnekonvensjonen i praksis) Sikre et likeverdig tilbud, de som trenger det mest Tverrfaglig drøfting og ansvarliggjøring (ingen kan velge seg ut av et tverrfaglig samarbeid da dette er avgjørende for kvaliteten på tjenesten som ytes) «Vi må skape gode relasjoner til innbyggerne og være synlige og tilgjengelige for våre samarbeidspartnere»

44 To hovednivåer for samhandling Nivå 1 - Tverrfaglig samarbeidssystem på barnets/ ungdommens arene (TFS) - Lokale møteplasser i barnehage og skole for TFS-møtene - Forpliktende samarbeid med innbyggeren i sentrum - PPT, helse, barneverntjeneste, psykolog, fastlege/skolelege Nivå 2 - Tiltak i Barne- og familieenheten - Mottak og inntaksteam - Når det er behov for ytterligere bistand

45 Mottaket i Barne- og familieenheten

46 Oppsummering/konklusjon Ulike fagpersoner og annet personale utgjør en viktig ressurs i psykiske helsearbeid for barn, unge og deres familier. Hvordan man blir møtt spiller nok en stor rolle for det videre forløpet, både om man tar imot mer hjelp og får motivasjon til å arbeide med de utfordringer og problemer som familien eller en selv måtte ha.

47 Tverrfaglig samarbeidssystem TFS

48 TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem)- hva er det? TFS er et samarbeid mellom barnehage/skole, helsetjenesten, barneverntjenesten, PPT, andre fagpersoner og foresatte. Møtet er et drøftingsforum der det fattes beslutninger. Møtet gjennomføres etter fastsatte rammer og prosedyrer

49 Har kvaliteten på tilbudet til barn og unge endret seg som en følge av TFS? Svar i % BETYDELIG BEDRING 12,4 BEDRING 74,2 UFORANDRET FORVERRING BETYDELIG FORVERRING 0 0 3,1 Svar i %

50 Statistikk for barnehagene i Asker kommune antall møter foreldredeltagelse

51 Suksessfaktorer for tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) i Asker kommune forankret politisk og administrativt tfs-koordinator bruker-med- virkning opplæring for nyansatte møteledere er ledelsen i bh. og skoler metodebok,loggføring og rapportering inspirasjonsseminar og erfaringskonferanse bms-mål: andel saker i tverrfaglige samarbeidsmøter der foreldre har deltatt evaluering av Universitetet i Tromsø

52

53 Viktigst: dine løsninger for egen organisasjon

54 Hva kan RBUP bidra med?

55 Vi skal bidra til kvalitetsutvikling av alle tjenester som arbeider med barn og unges psykiske helse, og barnevern

56 Hva kan RBUP bidra med? Veilede i arbeidet med kommunens kvalitetsarbeid Bistå i arbeidet med å finne gode måleparametere som sier noe om kvaliteten og effekten på sikt Bidra med å systematisere utfordringsbildet å hjelpe kommunen til å jobbe strategisk med utviklingen av egne tjenester og foreta nødvendige prioriteringer på tvers av sektorer og tjenester Praksisnær forskning som følges opp og evalueres Bygge bro mellom kunnskapssentrene og tjenesten - sammen om forskning, utvikling og evaluering av tjenestene. Partnerskapstenkning

57 Fortell oss hvordan det går...