Trygge familier, tryggere barn - med et hensiktsmessig nettverk av hjelpere. Barne- og familieenheten Asker kommune Kaja Kierulf, virksomhetsleder

Transkript

1 Trygge familier, tryggere barn - med et hensiktsmessig nettverk av hjelpere Barne- og familieenheten Asker kommune Kaja Kierulf, virksomhetsleder

2 Barne- og familieenheten Intensjonen: Samordne tjenestene Helhetlig tiltakskjede Nær tjenestemottaker Målsetning: Riktig hjelp og bistand til rett tid og rett sted Visjonen: Sammen på vei

3 Der hvor helheten er mer....enn summen av delene

4 Hva var problemet? Rapport fra brukerne (Sitter 2008): Fornøyde med enkelttjenester Misfornøyde med samhandling, informasjonsutvekslingen ansvarsavklaringer Rapport fra tjenesten (Andersson og Steihaug 2008): For få møtepunkter Uenighet om tiltak Ansvarsforskyvning for barn og unge med psykiske problemer Tilsynsrapporten (Helsetilsynet 5/2009/): Det er stor risiko for at barn og unge med sammensatte behov fanges opp for sent

5 Sektoriseringsutfordringen nasjonalt Følelser, angst, depresjon, somatiske sykdommer = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID)

6 Sektoriseringsutfordringen nasjonalt Tanker? Det er PPT det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er barnevern og BLID! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFetat! Jeg går i barnehagen, det er Udir! 6 6

7 Sektoriseringsutfordring kommunalt 177 ansatte 18 tjenester 7 virksomheter 3 sektorer 7 ulike fagsystemer Samorganisert

8 Nasjonale føringer Lover og forskrifter NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt NOU 2009: 18 Rett til læring St.meld.nr. 47 Samhandlingsreformen Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn-ungdom og familier/ks

9 Arne Holte: 10 prinsipper for et psykisk friskere folk 1. Velg mental kapital som mål 2. Prioriter helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende 3. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsevesenet 4. Prioriter kommunens nivå av helse/trivsel før telle diagnoser 5. Prioriter befolkningsrettete tiltak fremfor høyrisikogrupper 6. Prioriter de aller minste foran alle andre 7. Prioriter kostnads-effektive tiltak fremfor fiffige idéer 8. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor lidelsestrykk 9. Prioriter ut fra sykdomsbyrde fremfor alvorlighetsgrad 10. Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, , juli, 2012

10 skolene. Kommunestyrevedtak 16. februar 2010 Kommunestyret ønsker at det allerede fra 2010 stilles krav til, og ikke bare forventning om, at Barnevern, PPT og Helsetjenestene for barn og unge inngår i et forpliktende samarbeid med Barne- og familieenheten, barnehagene og

11 Sektorovergripende tidlig innsats Politisk og administrativ forankring Samle alle tjenester for barn og unge i sektor oppvekst En direktør for; barnehage, skole, barnevern og Barne- og familieenheten

12 NOU 22 og 18/ 2009: Hva fremmer samarbeid? Samordning og samorganisering av tjenester Gode systemer for deling av informasjon Sterk ledelse Felles fagmetodikk

13 TFS-koordinator og koordinator for barn som pårørende SLT- koordinator BARNE- OG FAMILIEENHETEN VIRKSOMHETSLEDER Økonomikonsulent Mellomleder Administrativ støtte Rådgivning flerkultur Vedtaks- og fordelingsteamet MOTTAK OG INNTAKS TEAM Koordinator Forebygging bekymringsfullt fravær Avdeling Forebygging barn Avdeling Forebygging ungdom Avdeling Tiltak Avdeling Pedagogikk Mellomleder Mellomleder Mellomleder Mellomleder Svangerskap Helsestasjon barn Fysio-/Ergoterapi Home Start Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom/gutter Utekontaktene Miljøarbeider Selvmordsforebyggende team Psykologisk forebyggingsteam Familiekonsulenter Familieveiledere Ambulerende team psykisk helse Askerbasen PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) SPFT (spesialpedagogisk førskoleteam) Logopedene Blakstadbukta Vernepleier/veileder autisme

14 Tverrfaglig Kulturbygging Lederskap Medarbeiderskap

15 Tre gjeldende prinsipper Brukermedvirkning og brukeransvar Sikre et likeverdig tilbud Tverrfaglig drøfting og ansvarliggjøring Vi må skape gode relasjoner til innbyggerne og være synlige og tilgjengelige for våre samarbeidspartnere

16 To hovednivåer for samhandling Nivå 1 - Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) Lokale møteplasser for TFS-møtene Forpliktende samarbeid med brukeren i sentrum Psykolog, fastlege/skolelege Samarbeidet på barnets/ungdommens arena Nivå 2 - Tiltak i Barne- og familieenheten Mottak og inntaksteam Når det er behov for ytterligere bistand

17 Fra tiltakskjede til tiltaksnettverk

18 Mottaket- en dør inn til felles tjenester Brukermedvirkning Tilgjengelighet Likebehandling Tverrfaglig fokus Hvem kan kontakte mottak? Alle som har behov for veiledning eller drøfting vedrørende bekymring rundt et barn, ungdom eller en familie Alle ansatte bærer døren på ryggen!

19 Inntaksteamet Tverrfaglig sammensatt leder+mellomledere fra de 4 avdelingene kommuneoverlege psykolog koordinator i mottaket BUP deltar hver 14.dag andre faggrupper vurderes inn ut fra sakenes innhold Ut fra prinsippet om: Brukermedvirkning-samtykke likebehandling tverrfaglig drøfting

20 BRUKER MED VIRKNING Foreldrene er: likeverdige hovedaktører ressurs for sitt barn i forgrunns posisjon Vi er: likeverdige tilbyr vår kunnskap og våre tjenester støttende backstagearbeidere samhandlene

21 Hvordan få med skoler og barnehager? Felles definisjon, ikke bare felles møter «Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig.» «Tidlig innsats skal skje så tidlig som mulig i barnets utvikling, men også så tidlig som mulig når hendelser/ problemer oppstår uavhengig av alder.» «Tidlig innsats innebærer forebyggende arbeid i tjenestetilbudene, og at adekvat hjelp gis før problemer blir komplekse og fastlåste.»

22 Grunnpakke for tidlig innsats i oppvekst..som vil hjelpe alle barn og som kan hindre at vansker oppstår..som hindrer at noen barn i risiko utvikler et problem slik at færrest mulig får vansker

23 Suksessfaktorer for tverrfaglig samarbeidssystem (tfs) forankret politisk og administrativt tfs-koordinator bruker-med- virkning opplæring for nyansatte møteledere er ledelsen i bh. og skoler metodebok,loggføring og rapportering inspirasjonsseminar og erfaringskonferanse bms-mål: andel saker i tverrfaglige samarbeidsmøter der foreldre har deltatt evalueres av Universitetet i Tromsø

24 BARNEHAGENE antall møter foreldredeltagelse

25 Våre erfaringer etter fire år: Hjelpetjenestene er mere synlige og tilgjengelige for familien, barnehagene og skolene 32 av 36 ledere i barnehager og skoler har TFS på topp 3 listen over ting de er mest fornøyd med i 2014 Tidlig fokus og tverrfaglig drøfting gir tidlig innsats og tiltak settes inn der hvor barn og unge tilbringer sin hverdag

26 våre erfaringer etter fire år forts. Kompetanseformidling til foreldre, barnehage og skole Flere bekymringsmeldinger til barneverntjenesten fra helsestasjonene og barnehagene Færre bekymringsmeldinger til barneverntjenesten i saker med høyt konfliktnivå mellom foreldre Færre tilmeldinger til PP-tjenesten på individnivå, økt systemarbeid

27 Hvordan oppleves samhandling, kvalitet og arbeidsdagen blant ansatte i Barne- og familieenheten i Asker kommune: Resultater fra siste oppfølging- T3 Monica Martinussen og Frode Adolfsen RKBU-Nord, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø

28 Har kvaliteten på tilbudet til barn og unge endret seg det siste året? Fem svaralternativ: Andel som har angitt bedring eller betydelig bedring: >T1: Bedring eller betydelig bedring = 27% >T2: Bedring eller betydelig bedring = 48% >T3: Bedring eller betydelig bedring = 62%

29 Jobbkonflikt og konflikt mellom jobb-hjem på T1, T2 og T3 (gj.snittstall basert på flere spørsmål som besvares på en skala fra 1 (ikke i det hele tatt til) til 7 (I svært stor grad) 29

30 Utfordringsbildet Tørre å ha fokus - på få områder - over tid - stø kurs Omgjøring av stillinger og innhold i tjenesten med fokus på tidlig intervensjon og økt samhandling IKT-verktøy og felles dokumentasjonssystem Samarbeid med forskningsmiljøene Barn og unge tydeligere plass i Samhandlingsreformen Sektoriseringsutfordringen Finne gode måleparametere

31 Fremtidens tjenester til barn og unge Kommunen, fastlegene og 2.linjetjenesten i et likeverdig samarbeid Se helse og opplæring i en større sammenheng faglig og juridisk Styrke samarbeidet mellom kunnskapssentrene og Statped om metodeutvikling, kunnskapsformidling, videreutdanning og anbefalinger til kommunene med en partnerskapstenkning. Tydeligere anbefalinger på effektive tiltak ved tidlig innsats, et mylder av anbefalinger. (EPDS, ASQ, ASQSE, MI, ICDP, PFS, DUÅ, PALS, BTI.)

32 Fremtidens tjenester til barn og unge Partnerskapstenkning om foreldrerollen Prioritere strategiske satsninger og mål for tidlig innsats og forebyggende arbeidet i alle kommunens sektorer for å øke sosial tilhørighet og utjevne forskjeller En nasjonal ansvarsavklaring for barn og unge som havner i krysspunktet mellom barnevern, psykiatri og vedtakskontor

33