Side 6. Side 4. Side 3. Ella Miljøbil. Side 3. Vår-rydde dager. Side 5. Det handler om holdninger. Side 12. Side 8

Transkript

1 ALTA KAUTOKE INO HASVIK LOPPA VEST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP IKS NR Side 6 Side 4 Side 3 Side 8 Ella Miljøbil Side 3 Vår-rydde dager Side 5 Det handler om holdninger Side 12

2 Der avfall oppstår... LEDER KJETIL ROMSDAL Så er vi igjen klare med et nytt nummer av Vefas-posten. Vi som jobber daglig med gjenvinning og kilde-sortering mener at informasjon til dere abonnenter er noe av det viktigste vi kan bidra med i forhold til å bedre sorteringen. Selv om vi har tatt i bruk det siste av både teknologi og moderne anlegg, er det fortsatt vi abonnenter som må gjøre den viktigste jobben hjemme. Kildesortering betyr sortering ved kilden, «der avfallet oppstår». Kilden vil for de aller fleste av oss bety kjøkkenbenken. Mange fargede poser og mye forskjellig emballasje kan nok gi utfordringer for noen og hver. For å klargjøre noe av dette skal Vefasposten ha sortering som tema i de neste utgavene. I dette nummeret er det den oransje posen vi setter i fokus på. Hva hører hjemme i den, og hva skjer med dette råstoffet. Lokalt jobber Vefas med reduksjon av egne utslipp på flere måter. Det viktigste vi kan gjøre i den forbindelse er å redusere avfallsmengden til deponi. Det vil si bedre sortering, og mer avfall til gjenvinning. Vi har også under bygging et anlegg for oppsamling og avfakling av deponigass fra våre deponier. Anlegget settes i gang til sommeren, og vil suge metan ut av avfallsfyllingen. Metan er samme gass som vi finner i bondens fraukjeller, og er over 20 ganger så skadelig for klimaet som CO 2. Vi brenner derfor av Metangassen, og omgjør den til CO 2. I den prosessen får vi mye energi som vi vil benytte til oppvarming av egne bygg på Stengelsmoen. Vi er også med på et prosjekt lokalt som skal utrede mulighetene for produksjon av energi til oppvarming av bygg på Alta Sentrum, med fliset trevirke som råstoff. Vi er også i tenkeboksen i forhold til vår strategi i forhold til en evt. etablering av avfallsforbrenningsanlegg i Alta. I 2009 kommer det et deponiforbud som vil medføre store endringer for oss i forhold til dagens ordning. For å unngå fremtidige store økninger av renovasjonsavgiften, er det kun en vei å gå: FLERE BLÅ, RØDE OG ORANSJE POSER I AVFALLSDUNKEN. Vennlig hilsen Vefas IKS Kjetil Romsdal Daglig leder De fas lea oππa Vefasposten. Mii geat bargat doabbariiguin, sirret ja oππasitatnui lágidit, atnit hui dehálaωωan muitalit di gojeddjiide ságaid doapparsirremis. Vaikko vel leatge doapparsirremii oππaseamos teknologiija ja oππamállet rusttegat, de a kke fertejit olbmot ieωa ruovttuin bargat dan buot deháleamos oasi barggus. Doapparsirren máksá dan ahte sirret doabbariid doppe gos vulget, gos doabbarat ohkkojit. Dábáleamos lea ahte doabbarat gártet gievkkanbea kka guoras. Má ggat ivnnit bussiin ja juohkelágan olggoωat maid sisa gálvvut páhkkejuvvojit, lea má gii hástalussan juohke oktii. Danne mii hálidit muitalit dán bláπis ja boahtte diehtobláπiin doapparbussiid ja sirrema birra. Dán bláπis mis lea sáhka oránªa busse birra. Maid galgá bidjat oránªa bussii ja gosa dat mannet. Oafir dahje Vefas geah ala má ggaid doaimmaid maiguin unnidiv ii ieωas nuoskkideami. Dat bargu mii buoremusat váikkuha dan oktavuoπas lea geahpedit doapparmeari mii manná depoái. Dat máksá ahte dárkileappot sirret ja oa uhit eambbo doabbariid oππasitatnui. Mii leat hukseme rusttega masa sáhttá oaggit ja jávkadit depoágása mii depoáin oggo. Rusttet váldo atnui geassái, ja dat galgá njammat metána doapparduvnnis. Metán lea seamma gása go dat mii lea muhkkegealláris, ja mii lea 20 geardde várála at dálkkádahkii go CO2. Dan dihte mii boaldit Metángása ja nu dat nuppástuvvá ja ªaddá CO2:in. Dan boaldimis luovvana olu energiija mainna beassat ligget visttiid Stengelsmoenis. Báikkála at mii leat searvan proªektii mii guorahallá sáhtáªii go energiija buvttadit ja ligget huksehusaid Alttá GuovddáΩis, mas vuoππoávnnaªin liv e vuolahasat. Mii maiddái smiehttat ovddasguvlui jus mahká hukseªii doapparboaldinrusttega Altái. Jagis 2009 gildet buot depoáid. Dat daguha olu rievdamiid dálá doappar orgema ektui. Hehtten dihte doappardivvadiid lassáneami, de lea beare okta geaidnu: EAMBBO ALIT, RUKSES JA ORÁN A BUSSET DOAPPARLIHTIS. Dearvuoπaiguin Vefas IKS Kjetil Romsdal Beaivválaª joπiheaddji

3 Sorteringen går bedre og bedre Vefas folk som sorterer avfallet på Stengelsmoen kan konstantere at det nytter å informere. Kundene blir stadig flinkere. Nå er det langt færre som sorterer feil enn for bare et par år siden. Og selv i oransje poser er innholdet stort sett etter oppskriften. Miljøuka og Ella Miljøbil Vefas har vært så heldig og fått Ella Miljøbil til åpningen av miljøuka i Alta 9. juni. Ella kommer for å være en del av finalen i konkurransen for trinn. Og det er også satt av tid til besøk rundt om til skoler som er interessert i besøk av Ella. På Stengelsmoen sorterer optibaganlegget etter farge på posene. Noen feilslag blir det, men det meste går i riktig container. Posene går på samlebånd for kontroll hvor man også henter ut melkekubbene fra de oransje posene hver gang det er trekning. Det øvrige innhold i posene blir også kontrollert før det hele sendes til gjenvinning. Distriktene best For bare fire, fem år siden var det mange som ikke tok sorteringen så nøye. Vi fikk råtten fisk og det som verre var i pappkartongposene. I dag er situasjonen en helt annen. Det hender nok at det kommer poser med galt innhold, men ikke i samme grad som tidligere, mener Iver Sara og Torfinn Romsdal som tar seg av sorteringen. Begge mener at det går den riktige veien. Det finnes likevel folk som tar for lettvint på saken. Og det er bemerkelsesverdig at det også er distriktsvise forskjeller. På Nyvoll, i Lerresfjord og Korsfjord er man svært nøye med sorteringen. Det kan skyldes at befolkningen i distriktet har en annen alderssammensetning enn i sentrum av kommunen. Ungdommen tar kanskje noe lettere på tingene selv om de unge familiene også tar miljøet på alvor. Slurver med navn Vi ser forskjeller uten at vi har funnet noen bestemt årsakssammenheng. Det går imidlertid bedre over alt, sier Romsdal som ber kundene bruke oransje poser til lettkartong, ikke de store røde. Dessuten bør alle som kubber drikkekartongene være mer nøye med påføringen av navn, adresse og telefonnummer. Ofte vinnere Vi må ofte lete en stund før vi finner kubber hvor det er påført tydelige navn med adresse og telefonnummer. Når man tar seg tid til å kubbe, putte seks kartonger i den syvende, bør man også påføre kubben navn osv. for å bli med i trekningen om og kroners gevinstene. Det tar ikke så lang tid å merke kubbene, og fra Vefas sendes det to kubber til den store trekningen hvert eneste kvartal. Vi har jo også ofte vinnere, fastslår Romsdal. Han vil ikke konkludere med å hevde at alle tar sorteringen på det største alvor. Men det går den riktige veien hele tiden. Vefas har i samarbeid med skolekontoret satt i gang et prøveprosjekt som vi kaller for skoleprosjektet. I korte trekk går dette ut på at barnehager og trinn får besøk av Vefas som forteller om hvordan kildesorteringen skal foregå. For trinn er det laget en konkurranse. Det blir meldt på lag fra skolene, og de går inn på loop.no og spiller et miljøspill. De 3 lagene som får høyest poengsum kommer da til finalen i miljøuka, og førstepremien er en bærbar datamaskin trinn har tilbud om omvisning på Stengelsmoen avfallsanlegg. Hva er Ella Miljøbil? Ella tilbyr «miljøskole» til skoler på dagtid. Deres pedagogiske opplegg fokuserer på miljøfarlig avfall (EE-avfall og Farlig avfall) Elevene får et innblikk i hva dette er og hvordan dette skal håndteres på riktig måte. Og som en del av dette opplegget er det laget egne elev og studiehefter. I forbindelse med at Ella er ute på forskjellige lokaliteter med bilen, arrangerer Ella mottak av miljøfarlige avfall på ettermiddagen. Dette vil bli annonsert gjennom egne husstandinfoer. Og da kan husstandene levere små elektronikk og farlig avfall til Ella Miljøbil. Ikke bare melkekartonger, men også pizzaesker hører hjemme i den oransje posen, fastslår Iver Sara. Torfinn Romsdal med posen er tilfreds med at folk stadig sorterer bedre. 3

4 Storm eller stille, snø eller regn. Det som er helt sikkert; renovasjonsbilen kommer til fastsatt tid. Sjåfør Rolf Inge Paulsen mener at det finnes dem som stiller klokka i forhold til bilens ankomst. Det ringes dersom bilen ligger etter «ruta». Stiller klokka etter tømmebilen lite vi kan gjøre, fastslår Rolf Inge som har kjørt renovasjonsbilen i fire år. Tidligere var han fisker. Da hendte det at han måtte være borte fra hjemmet i uker og måneder. Nå er det på jobb klokken 0800 og hjem til vanlig tid. Noen ganger blir det overtid, men ikke svært ofte. Nå kan vel denne jobben fortone seg noe ensformig både for sjåføren og renovatørene. Det får vi bare leve med. Fordelen er at vi holder oss ved husdøra. 4 Renovatørenes hverdag er ikke som andres. De må ut enten det snør, regner eller stormer. Kommer tømmebilen en halv time «etter ruta» hender det at abonnenten ringer og spør hvor tømmebilen befinner seg. Renovatørene har ingen lett hverdag. Vinteren er verst. Mange som leter etter et slankeprogram anbefales en måned eller to som renovatør. Kiloene forsvinner etter hvert som dunkene finner veien til lasterommet. Paulsen vet ikke sikkert hvor mange dunker som tømmes hver eneste dag, men Alta er by og avfallet skal fjernes hver 14. dag. Jobben er ikke lett verken for sjåfør eller renovatører. Stort sett går alt greit. Det er bare få som ikke har gjort klart for tømming når vi kommer. Selvsagt hender det at folk glemmer å sette frem dunkene, og det kan vel hende at også vi glemmer å tømme alle. Men når slikt skjer kjører vi tilbake. Vi må yte service så langt det lar seg gjøre. Det kan vel skje at vi blir litt sur dersom vi får en gal tilbakemelding, men det er jo alltid kundene som har rett, sier Rolf Inge Paulsen. Ned snødde dunker At det store snøfallet for noen uker siden skapte betydelige problemer også for renovatørene sier seg selv. Paulsen og hans kolleger møtte ned snødde dunker, dunker som ikke var kjørt frem. Og i noen tilfeller var veiene helt ufremkommelige. Det ble en seig kamp mot naturkreftene. Renovatørene kom også fra disse prøvelsene uten for store forsinkelser. Dårlig brøyting Det var noen som ikke fikk tømt dunkene sine på grunn av forskjellige problemer. Enkelte dunker fant vi faktisk ikke. Noen hadde latt være å bringe de frem fra huset, mens noen sideveier ikke var fremkommelig. Dette tok abonnentene med godt humør og så fort alt var klargjort var vi tilbake og gjorde jobben vår. Verre er det når man unnlater å rydde veien eller kjører frem dunken. Da er det Busker over veien Renovasjonsbilene trafikkerer ikke bare hovedveiene. Bilen må inn alle sideveier noe som ofte kan by på besværlige prøvelser. Sideveiene er trangbrøytet, hekker og busker henger mot og over veien. Avfallsbilen er høy og det hender ikke så sjeldent at buskene pisker mot ruta og karosseriet. Senk farten Det som kan være mest nervepirrende er trafikkfaren. Det er to renovatører som opererer på begge sider av veien. De og jeg må jo selvsagt hele tiden påse at vi ikke hindrer trafikken. Og når personbilene kjører forbi uten å senke farten samtidig som renovatørene skal bringe dunkene til og fra tømmebilen, kan det lett oppstå farlige situasjoner. Bilene som passerer oss bør senke farten noe, og sjåførene påse at ingen er i veibanen selv om det er vår sak å holde oss klar av annen trafikk. Men alle kan ha en dårlig dag, sier Paulsen. Det har faktisk vært en episode hvor renovatøren ble påkjørt, men heldigvis gikk det bra uten de store skadene. På landsbasis har det ikke gått like bra. Renovatørene bruker refleksvester og er godt synlige. Likevel kan et uhell fort skje.

5 Sjåfør Rolf Inge Paulsen har ikke den letteste sjåførjobben i Alta. Så blir han i det minste ekspert på rygging med tung transportbil. Alltid i rute Jeg sitter nå trygt inne i bilen.. Verre er det for dem som jobber ute. De må trosse kulde, regn, storm, snø og trafikkfaren. Rolf Inge Paulsen ber alle ta hensyn til tømmebilen og bilens mannskap når de er i nærområdet. Bilen er på besøk hver 14. dag i nødvendig ærend. Og det er viktig å være i rute. Det er kanskje ingen overdrivelse at noen stiller klokka i forhold til bilens ankomst. Må surre dunkene Dunkene kan snø ned i Alta. I Loppa og Hasvik blåser dunkene til havs dersom de ikke surres. Abonnentene binder dunkene, og når vi har tømt må vi passe på å surre dunkene fast igjen ellers kan det skje at de blir borte rett og slett, fastslår John Andre Johnsen. John Andre renoverer Øksfjord, Sandland, Sør-Tverrfjord, Bergsfjord, Nuvsvåg, Tverrfjord, Hasvik, Breivikbotn og Sørvær. To ganger i uka er han i Alta og tømmer avfallet. Det blir mange fergereiser. Tømmebilen kan bli stående bak en veisperring uten å rekke en ferge. Annerledes hverdag Det er ofte abonnentene som forteller oss at vi nok ikke kommer frem. Man har lært seg å leve med naturkreftene og tar det hele med ro. Hverdagen er litt forskjellig i Ytre Loppa og på Sørøya enn i Alta hvor det største problemet er litt snø rundt dunkene. Ute mot storhavet kan dunkene fort blåse bort dersom de ikke er surret, sier Johnsen. I Øksfjord og Hasvik har han en hjelpesmann med bilen, men kjører ellers alene. Det blir inn og ut av bilen hele tiden. Tidlig opp Siden jeg kjører fra Alta på mandagene, er det nødvendig å være tidlig ute for å rekke ferga. Bilen må på veien før Det kan skje ting under veis som stengt vei eller jeg møter dårlig vært som sinker kjøringen. Alt blir en vanesak, sier John Andre Johnsen. Han har jobbet på tømmebilen i syv år og kan ruta i sitt område. Jobben er bra den. Folk vet når vi kommer og forholder seg til det, og når været hindrer oss å komme så tar alle også det med fatning. John Andre Johnsen kommer til Alta med tømmebilen to ganger ukentlig. Mandagene må han ut på veien før fire for å holde ruteplanen. Ofte værhindret I vinterhalvåret er det ikke alltid så lett å holde ruteplanen i Loppa og Hasvik. Veiene fyker igjen. Dårlig vær gjør at fergene må innstille. 5

6 Rusken ingen «bodtømm Vefas-posten Da daværende kommuneingeniør Arne Myklevoll satte i gang med aksjon Rusken var det først og fremst med sikte på å fjerne vinterens etterlatenskaper langs veiene i bygda. Myklevoll ønsket at Alta skulle være mest mulig presentabel for så vel innbyggerne som turistene. Nå har mye utviklet seg i negativ retning, mener han. Rusken like viktig i dag som tidligere, men ikke for å rydde garasjer og kjellerboder, mener Ruskens far, pensjonert kommuneingeniør Arne Myklevoll. 6 Vi sa temmelig klart i fra at vi ikke ønsket at folk skulle rydde garasjer og kjellere. Rusken var for å fjerne alt som dukket frem når snøen forsvant. Vi delte byen inn i roder og svært mange lot seg engasjere til å delta i ryddingen. Men det må vel også innrømmes at ikke alle hadde den samme entusiasmen i prosjektet, sier Arne Myklevoll som nyter pensjonisttilværelsen i sin bolig i Talviksvingen. Herfra kan han følge med når Rusken er i gang etter snøtiningen. Han er ikke like sikker på at aksjonen i dag er i pakt med ideen som lå til grunn for tiltaket. Ikke garasjerydding Meningen var at man ikke skulle tømme garasjene i forbindelse med Rusken. Nå ser vi hauger med gamle bildekk, ødelagte møbler osv. som legges ut for å kjøres til Stengelsen i forbindelse med Rusken. Og det var nettopp dette som vi advarte mot, sier Myklevoll som mener at VEFAS sine vårryddedager nettopp er kommet i stand for å ivareta den del av ryddesjauen. Dersom Rusken blir en dag for fullstendig fjerning av alt skrot, har aksjonen tapt sin rett. Da må hele konseptet få en annen vri, sier den pensjonerte kommuneingeniøren som fikk mange godord, men også sinte stemmer på telefonen etter en Rusken-dag. Berettiget aksjon Det var noen som ringte og klaget over manglende deltakelse i eget område. Og selvsagt var det irriterende for den som vandret alene langs veigrøfta, mens alle de andre fulgte med fra sine vinduer. Vi fikk etter hvert opp entusiasmen, og vi ser jo klart i dag at ryddeaksjo-

7 Nå er snart våren her og Vefas tilbyr gratis levering fra husholdning Vår-rydde dager Alta Stengelsmoen avfallsanlegg: Det vil bli satt ut containerer på følgende steder: Lille Lerretsfjord v/skolen Komagfjord v/kirka Nyvoll v/skolen Storekorsnes v/prakeringsplass Kviby v/kirka Langfjord og Tappeluft Talvik v/havna Isnestoften Mandag 14. mai og tirsdag 15. mai kl april april april april april 30. april 4. mai 4. 7 mai mai Kautokeino Hannomaras omlastestasjon: Det vil bli satt ut containerer på følgende steder: Maze v/kirka Lahpoluoppal v/skolen Soudnju Tirsdag 29. mai og torsdag 31. mai kl mai mai mai medag» Loppa Ystnes omlastestasjon: Det vil bli satt ut containerer på følgende steder: Sandland Sør Tverrfjord Bergsfjord Nuvsvåg Tverrfjord Tirsdag 15. mai og torsdag 24. mai kl mai 10. mai 7. mai 10. mai 21. mai 24. mai 29. mai 1. juni 29. mai 1. juni nen hadde sin berettigelse. Det er nok også mulig å registrere at vi ikke er blitt flinkere til å ta vare på avfallet i vintermånedene. Det kastes flasker, emballasje fra gatekjøkken osv. i veigrøfta og nedover jordene. Sånn kan vi ikke ha det. Det må ryddes og uten offentlig innsats blir det meste liggende, mener Ruskens far, Arne Myklevoll. Hasvik Omlastestasjonen på Hasvik: Tirsdag 31. mai og torsdag 7. juni kl Han kan bare henlede oppmerksomheten mot VEFAS sine vårryddedager da det er gratis tømming på Stengelsmoen. Bruk disse dagene, sier han. 7

8 I mange år har hun brettet og stappet drikkekartonger. Det startet lenge før Vefas kom i gang med kildesorteringen. For Kirsten Daniloff kom det likevel som en gledelig overraskelse at hun ble trukket ut som en av de heldige kroners vinnerne i det store returkartonglotteriet. Brettet seg til Du fortjener i høy grad premien, sa førstesekretær Siw Line Thomassen som kunne overrekke Kirsten Daniloff kroner. Daniloff startet med å lage kubber av drikkekartongene lenge før Vefas kom i gang med kildesortering. 8 Jeg har faktisk ikke tenkt på muligheten av å hente inn premie for «jobben». Det har vært en naturlig ting å minimere avfallet mest mulig. Derfor er det ikke bare drikkekartongene jeg bretter for at det skal bli minst mulig avfall til bortfrakting. Det ene er at vi kan spare samfunnet for store utgifter dersom vi er bevisst de mange mulighetene som finnes for å gjøre avfallsdungen mindre. Det andre er miljøgevinsten, sier Kirsten Daniloff som tar kildesorteringen på alvor. Hun bretter kartonger, komposterer og har i det hele tatt svært lite restavfall til bilen når de kommer på sin runde til Kåfjord. Ingen miljøaktivist Jeg er kanskje ingen miljøaktivist, men forsøker som en hverdagsøvelse å håndtere husholdningsavfallet på beste måte. Det er noe jeg har gjort i alle år. Etter at Vefas startet kildesorteringen er denne del av dagen blitt atskillig lettere. Tenk at avfallsbilen kommer helt opp til huset og henter innholdet i dunken. Vi vet hvordan det var i gamle dager, sier Daniloff som bare kan rose dagens renovasjonsordning. Likevel er hun opptatt av at det fortsatt er ting å gjøre for å minske fraktutgiftene og øke gjenvinningen, ikke minst i forhold til plastavfallet. Glad for ros Det er faktisk ikke hver dag vi blir skamrost for den jobben vi gjør, sier førstesekretær Siw Line Thomassen. Siw Line hadde gleden av å overrekke Kirsten premien på kroner. I sommer kunne Vefas berømme Tverrelvdalen skole og Solvang ungdomsssenter med kroner hver for å ha skylt, tørket, brettet og stappet drikkekartonger samt påført kubbene navn og telefonnummer. En av hovedgevinstene på kroner har også blitt delt ut i Alta. Det kan altså lønne seg å delta i kartonglotteriet. Verdifull råvare Det er mange som er flinke til å ta vare på drikkekartongene, men noen brenner de eller lar de gå i restavfallsposen. Det er synd fordi utsorterte drikkekartonger utgjør en svært verdifull råvare som blir gjenvunnet og brukes i produksjonen av papir, kartong og papp, sier Siw Line. Hun antar at svært mye av kartongene blir brent i vinterhalvåret. Noe som igjen fører til mye røyk og dårlig luft.

9 Martin, til venstre, og Thomas har ingen problemer med å treffe riktig pose når pizzakartongen skal bort. Alle kan delta og vinne i returkartonglotteriet. Hvert år deles det ut premier for til sammen 2 millioner kroner fordelt på 160 premier à kroner og 4 premier på kroner hver. Vefas deltar med to kubber i hver trekning. Svært viktig innsamling I Alta hadde vi i fjor sommer to vinnere av kr , og en har vunnet hovedpremien på ,. Sjansen for å vinne blant dem som legger kubbene ned i den oransje posen er absolutt tilstede, sier førstesekretær Siw Line Thomassen. Thomassen understreker at det ikke bare er drikkekartonger som skal ned i oransje posen. Posen tar også i mot lettkartonger som esker for pizza, frokostblandinger, sko, egg, makaroni og lignende som ikke er bølgepapp. Utenom melkekartonger skal engangsemballasje for juice og drikkeyoghurt, samt kartonger for sauser, puddinger, flytende skylle- og vaskemidler også ned i den oransje posen. Akkurat her er det mange som tar feil. Høy miljøavgift Innsamlingsmålet for drikkekartonger er så høy gjenvinningsgrad som mulig for på denne måten å redusere miljøavgiften. Alle kartonger er ilagt en miljøavgift på kroner 1,13 pr. kartong. Miljøavgiften beregnes ut fra godkjent returandel på drikkekartonger. Derfor blir miljøavgiften lavere jo mer det samles inn av kartonger. Skolemelka klar vinner Skolemelk kartonger beregnes separat, og godkjent returandel for 2006/2007 er 90%. Dermed er miljøavgiften redusert til 11 øre pr. skolemelkskartong. For alle andre drikkekartonger er returandelen satt til 65%. Det vil altså si at miljøavgiften i dag er i underkant av 40 øre. Det hjelper altså å levere inn kartonger. Dersom 95% av alle drikkekartonger blir samlet inn, vil miljøavgiften falle bort i sin helhet. Frivilling medlemsordning Virksomheten finansieres gjennom en frivillig medlemsordning. Vareprodusenter og importører som bruker kartong som emballasje betaler et vederlag for hver kartong de sender ut på markedet. Virksomheten drives på non-profit basis. Åtte kubber i året Kubbene trekkes på 74 forskjellige sorteringsanlegg spredd over hele landet. I Vefas sitt område blir det trukket ut to kubber hvert kvartal, og disse kubbene går videre til den nasjonale trekningen. Nytt papir Kartongene gjenvinnes og blir til nytt papir. Hvert år forbrukes ca 730 millioner drikkekartonger i Norge. Det betyr at vi kaster fra oss nesten 160 kartonger hver hvert eneste år. Heldigvis leveres stadig flere av disse kartongene til gjenvinning. Ren kartong er en verdifull råvare som det betales godt betalt for. Med god kildesortering bidrar abonnenten med å holde renovasjonsavgiften nede. Til Hurum De oransje posene med lettkartong og drikkekartong som blir sortert på sorteringsanlegget sendes til Hurum der kartongene gjenvinnes. Av de innsamlede kartongene blir det laget tegneblokker, konvolutter og annet kontormateriell. Plastposene og plasten som finnes i kartongene går til energigjenvinning i et anlegg som ligger vegg i vegg med returfabrikken. 9

10 10 Birasvahkku Oafir lea oωωon Ella Miljøbiilla boahtit rahpat birasvahku Alttás geassemánu 9.beaivvi. Ella boahtá vai lea mielde finálas gilvvus mii lea mánáidskuvlla 5.-7-luohkáin. Biila finada maid skuvllain geat bovdejit birasbiilla boahtit. Oafir lea searvan skuvlakantuvrrain álggahit geah aladdanproªeavtta skuvllain ja mánáidgárddiin. Oaneha at dadjat de bargojuvvo dainna lágiin ahte muhtin Oafira bargiin finada mánáidgárddiin ja mánáidskuvllas luohkáin ja muitala doapparsirrema birra. Ja fas luohkáhasaide lea gilvu masa servet dat skuvllat mat dieπihit gilvvohallanjoavkkuid. Gilvvus galget speallat birasspealu interneahtas. Poe alogut sáddejuvvojit Oafirii. Giππa orgen Miessemánu mánnodaga 14. beaivvi ja disdaga 15.beaivvi sáhttá nuvttá gurret doabbariid Stengelsmoenis. Dat gullá giππa orgemii. Mii bidjat konteidnáriid juohke guovlluide ja Hánnomaras gurrensadjái miessemánu disdaga 29.beaivvi ja duorastaga 31.beaivvi. Boaresbiillat Oafir ii galgga ªat váldit boaresbiillaid. Oππajagimánu 1.beaivvis lea biilaimportevrraid ovddasvástádus boaresbiillaid hálddaªit. Stengelsmoenis jávkaduvvojit daπistaga buot boaresbiillat. Mii eat dieπe vuos mainna lágiin biilasuorgádat áigu lágidit ortnega. Duhtavaª doapparsirremiin Britt Inga Vars Guovdageainnus ii lean álggos veaháªge mielas doapparsirremii. Nu movt earátge, de son nai jurddaªii ahte ii dáidde ªaddat mihkkege doabbariid sirremis. Dál son lea mihá eambbo mielas sirremii. Doapparsirren ii leat mihkkege váddásit. Dat lea beare sáhka maid olmmoª jurddaªa ᪪i birra. Mun dajan njuolga ahte álgu ii mannan nu bures. Ii lean álki ipmirdit ahte galgat jur nu dárkilit sirret biebmoloahpaid sierra bussii ja dienna lágiin bargat. Ii leat imaª go olbmot imaªtalle, dadjá Britt Inga Vars. Dál sus eai leat váttisvuoπat sirret. Sus leat busset golmma ieªguπet ivnnis gievkkanbea kaskábes, ja eará busset lanjaωis das gievkkana lahka. Dan muitala Britt Inga jearahallamis. Diimmu bidjat doapparbiilla mielde Garra biegga dahje goalki, borga dahje arvi. Aibbas vissis lea goit: doapparbiila boahtá áigges áigái. Vuoddji Rolf Inge Paulsen gurre doabbariid Alttás, ja John Andre Johnsen gurre Láhpis ja Ák oluovttas. Áknoluovttas ja Láhpis galget buohkat atnat doapparlihti gitta murrii dahje vásedin lihttedoalanii dalle go lihtti lea gurrejuvvon. Alttás ja Guovdageainnus leat fas eará hástalusat. Dálvet go Alttás lei olu muohta, borgojedje doapparlihtit muohttaga vuollái. Muhto olbmot leat eanas áiggiid eahpit bidjat doapparlihti luodda gurrii go doapparbiila boahtá. Má ggas leat dadjan ahte doapparbiilla mielde sii sáhttet diimmu stillet, dadjá Rolf Inge Paulsen. Johnsen buktá Altái guovtte geardde doabbariid sin guovllus. Dán dálvvi bártideimmet veahá go luottat ledje gitta ja fearggat eai mannan. Aiddo nu leage dávjá mearabeale suohkaniin dáid áiggiid leamaª. Máhcui :ii Kirsten Daniloff lea máhccon mielkedoasaid. Son lea ovdal juo máhccon go Oafir ásahii doapparsirrema. Liikká lei somá go juste son vuittii kr stuora lotteriijas dan dihte go máhcodoasaid lágidii ruovttoluotta. In lean oba jurddaªange ahte dáinna bargguin sáhttá vuoitit. Munnje lea álohii leamaª lunddolaª máhccut doasaid vai leat áhkkedat. Dan dihte máhcun maid eará go duªªe mielkedoasaid vai doabbarat eai ªatta nu goatnjadat go galgá doalvut, dadjá Kirsten Daniloff. Sutnje geigii vuoittu Oafira vuosttaª álli Siw Line Thomassen. Kirsten ii loga ieωas gal birasaktivistan, vaikko geah ala doabbariid rájadit nu ahte eanas oassi sáhttá oππasitatnui lágiduvvot. Dehálaª oaggin Buohkat sáhttet searvat jugusdoasaid ruovttoluotta lágideapmái. Njeallje gearddi jagis gesset vuoittuid 2 miljovnna ruvnno ovddas. Vuoitu lea ruvdno ja dat juhkkojuvvo 160 vuoitui. 4 vuoittu leat kr guhtege. Juohke geassimis Oafir searvá ja beassá addit guvttiid máhcodoasaid. Alttás vuite guovttis geasset ruvnno. Okta olmmoª suohkanis lea vuoitán ruvnno. Buohkat geat ogget mielkedoasaid ja ráhkadit máhcodoasaid oránªa bussii, sáhttet vuoitit. Ja oránªa bussii han galget eará di ggat maid, eai duªªe jugusdoasat. Oránªa bussii bijat maid pizzadoasaid, frokostblá etdoasaid, skuovvadoasaid, monnedoasaid, makaronidoasaid ja eará dakkáriid, muhto ii gal bárrobáhpira. Ja dieπusge bijat juicedoasaid, yoghurtadoasaid ja sevsadoasaid, puddingadoasaid ja bassanbulvvardoasaid ja doidinávnnasdoasaid.

11 Bilvrakordningen i regi av Vefas ble avsluttet 1. januar i år. Da ble ansvaret for behandlingen av kasserte kjøretøy overlatt bilimportørene. Vefas ute av bilvrakordningen Nå er det opp til bilbransjen selv å ta vare på bilvrakene. Om kort tid vil alle kasserte kjøretøy forsvinne fra Stengelsmoen. På Stengelsmoen vil alle bilvrak forsvinne etter hvert. Hvordan bilbransjen vil organisere innsamlingen i vårt område er fortsatt uklart. Det statlige biloppsamlingssystemet i Norge ble etablert i 1978, og har siden tatt hånd om millioner av bilvrak. Systemet skal sikre at kasserte kjøretøy ikke fører til forsøpling og at miljøfarlige komponenter blir behandlet forsvarlig. Vefas har hatt hånd om bilvrakordningen for Alta, Hasvik og Loppa. Denne tjenesten er borte og nå påligger det bilbransjen å etablere tjenelige ordninger for sine kunder. Vefas IKS har takket nei til å fortsette som mottaksplass for bilvrak. Dette med bakgrunn i at vilkårene i den avtalen Vefas ble tilbudt var for dårlig. I de 10 årene Vefas har hatt mottak av bilvrak har det vært utallige innbrudd og hærverk på våre anlegg. Dette som en direkte konsekvens av at bilvrak trekker til seg uønskede gjester, spesielt i helger og på nattetider. Kostnader til vakthold, overvåkning, reparasjon av gjerder, bygninger etc. har ikke vært mulig å få dekket inn gjennom bilvrakordningen. Et underskudd på bilvrakordningen må derfor dekkes inn via renovasjonsgebyret, og det er verken ønskelig eller lovlig ut fra prinsippet om at det er forurenser eller avfallsbesitter som skal betale. Mange av Vefas IKS sine abonnenter har aldri hatt bil, og har heller ikke tenkt å skaffe seg en slik. I et slikt perspektiv vil det være feil å belaste kostnader fra en slik ordning over på renovasjonsgebyret. Med disse forutsetningene i bunn har Vefas derfor valgt å avslutte mottak av bilvrak, men Vefas vil selvsagt følge den nye ordningen opp i forhold til om den skaper uønsket forsøpling i våre kommuner. 11

12 Britt Inga Vars i Kautokeino møtte kildesorteringen med atskillig skepsis. Hun som mange andre så heller mørkt på mulighetene for å innarbeide en skikkelig sorteringsrutine. I dag ser hun annerledes på det. Sorteringen byr ikke på problemer. Det handler om holdning. Skikkelig sortering et holdningsspørsmål Jeg kan gjerne innrømme at starten ikke var den beste. At vi skulle sortere matavfallet i egen pose var nå i grunnen ikke det som skapte størst bry. Verre var det å forstå at det hadde noe for seg å sortere papiret og avisene i en pose og pappkartong i en annen. Det er lett å skjønne at mange stusset, sier Britt Inga. Hun har ingen problemer i dag med å sortere etter farge på posene. Og med tre poser i kjøkkenbenken og de andre i bodrommet ved siden av kjøkkenet, byr heller ikke sorteringen på spesielle praktiske problemer. Utsikt til Bealljas` De aller fleste har et bodrom i tilknytning til kjøkkenet. Akkurat det letter jobben. Nå er det i grunnen ikke så vanskelig å håndtere avfallet. Det blir tilslutt et spørsmål om holdning, og en vanesak, sier Britt Inga i Goalsiluodda 10. Fra boligen har hun utsikt mot vidda og det hellige fjellet Bealljas` hvor man i gammel tid ofret til Sieidi. I dag er det ikke så mange som tar turen til de to fjellørene. 12 Konfirmasjon Er det ikke vakkert når sola forgyller snøen, spør Britt Inga, Beaivvas organisasjonssekretær som i øyeblikket er mest opptatt av konfirmasjonsforberedelsene. I vår skal datteren Marianne konfirmeres og på dagen ventes 60 gjester. Det er mye som skal ordnes. I kjøkken og bod De aller fleste har vel etter hvert kommet inn i en skikkelig sorteringsmodus. Det er ikke så vanskelig som mange mente i starten. Vi behøver ikke å fylle kjøkkenbenken med poser, men bruke bodrom til Skikkelig sortering er et holdningsspørsmål, sier Britt Inga Vars som innrømmer at hun møtte ordningen med skespsis. Nå har alt gått seg til. papp, kartonger og plast. Hvit og grønn pose passer i benken, fastslår Britt Inga som også bretter melkekartongene. Det samme har hun oppfordret leieboreren til å gjøre. Dunken unna solveggen Når sola skinner som best i sommerhalvåret kunne vi kanskje ønsket tømming hver uke. Matavfallet kan lukte og om vi ikke passer på å holde dunken ren og godt lukket vil også flueplagen irritere. I alle fall er det nødvendig å holde dunken unna solveggen. Å tømme hver uke blir for kostbart. Vi ønsker jo en billigst mulig renovasjon selv om vi nok må finne oss i å betale for å ha det rent og pent rundt oss. Alle husker hvordan det var i gamle dager da hver enkelt av oss tok seg avfallet. Den tiden ønsker vi ikke tilbake, sier Britt Inga Vars i Goalsiluodda hvor hun skuer mot Bealljas`, de to majestetiske fjellørene som strekker seg mot en blå himmel i øst. Grafisk produksjon: Fagtrykk Alta as