Internasjonalt samarbeid i Hedmark: Vekst og utvikling, bærekraft og global solidaritet

Transkript

1 Internasjonalt samarbeid i Hedmark: Vekst og utvikling, bærekraft og global solidaritet

2 Innhold: Forord Internasjonalt samarbeid også til nytte for regionen Mulighetene starter ved svenskegrensen Interreg Sverige-Norge programmet Politikkutvikling over landegrensen Hedmark er med Det globale og det lokale Resultater gjennom prosjekter Klima, energi og miljø Naturinformasjon i Femundsmarka-Rogen Skidestinasjoner blir grønnere Skandinavisk samarbeid om energi- og miljøteknikk Innovasjon og vekstkraft Internasjonalt inkubator samarbeid styrker bedriftene Fra kluster til innovasjonssystem musikkbransje i vekst Byr på Indre Skandinavia Verdifull kompetanse inn i arbeidslivet Kunnskap og kompetanse Styrker kompetansen i industrien Lærlinger til Europa Læring for livet Høgskolen styrkes gjennom internasjonalisering Grensesprengende Ungt Entreprenørskap Lokalsamfunnsutvikling, kultur og kreativitet Institusjonelt samarbeid mellom Hedmark og Dalarna Politikk mot avfolking av fjellregioner En levende Finnskog Danser seg til publikumsrekord Vekstmotor i Fjellregionen Global bevisstgjøring og engasjement Det globale og det lokale på agendaen Lærer å skape seg en fremtid

3 Forord Hedmark fylkeskommune har i en årrekke hatt et bredt internasjonalt engasjement. Spesielt framtredende er Interreg Sverige-Norge samarbeidet, hvor Hedmark, Akershus, Østfold, Värmland og Dalarna er formelle partnere i utviklingen og gjennomføringen av regionalpolitikken. Hedmark samarbeider også med flere regioner og partnere i Europa. Utenfor Europa har fylket partnere i flere land i Afrika, blant annet gjennom de videregående skolene. Vi er involvert i internasjonalt samarbeid fordi det gir resultater. Vi ser at det internasjonale samarbeidet kommer Hedmarksamfunnet til gode og styrker politikkområdene fylkeskommunen har ansvaret for. Gjennom rollen som forvaltende myndighet i programmet Interreg Sverige-Norge og gjennom bruk av EUs andre regionale utviklingsprogrammer bidrar vi til å styrke Hedmark fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør. I tillegg er det viktig for oss å bidra til internasjonalisering av Hedmarkssamfunnet. Internasjonalisering er verdifullt. Det bringer kompetanse og impulser som er viktig for utvikling i fylket vårt. Hedmark fylke får til mye hjemme og hos våre internasjonale samarbeidspartnere gjennom prosjekter og aktiviteter. Vi er stolte av å presentere denne brosjyren som viser bredden og kvaliteten i fylkets internasjonale samarbeid. Svein Borkhus Fylkesrådsleder Foto: Hedmark fylkeskommune 3

4 Internasjonalt samarbeid også til nytte for regionen Hedmark fylkeskommune er engasjert i internasjonalt samarbeid fordi det kommer regionen til gode. Engasjementet skaper nettverk. Engasjementet bringer kompetanse og finansielle ressurser til fylket vårt og tar Hedmark ut i Europa og verden. Hedmark fylkeskommune har vært involvert i internasjonalt samarbeid i en årrekke. Samarbeidet foregår på områdene energi, klima og miljø, kultur, kompetanse, global bevisstgjøring, elevutveksling, lokalsamfunnsutvikling og regional utvikling. Vi arbeider gjennom prosjekter og programmer finansiert av nordiske og europeiske ordninger. Vi arbeider gjennom medlemskap i europeiske regionale organisasjoner og vi arbeider i samarbeid med lokale og regionale Hedmarksaktører. Målsettingene med Hedmark fylkeskommune sitt internasjonale samarbeid er å styrke fylkets konkurransekraft, kompetanse og medvirkningsevne. Samarbeidet skal styrke Hedmark fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør og understøtte fylkeskommunens andre oppgaver. I tillegg skal Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid bidra til global bevisstgjøring og at Hedmarks innbyggere og næringsliv tar et global samfunns- og solidaritetsansvar. Hedmark fylkeskommunens internasjonale engasjement setter fotavtrykk utenfor Norges grenser, og kommer også regionen og Hedmarkssamfunnet til gode. Hedmark fylkeskommune arbeider internasjonalt gjennom fire strategier: I. Hedmark fylkeskommune skal bruke EU/EØS-programmer i det regionale utviklingsarbeidet, gjennomføre nåværende Interreg Sverige-Norge og ta en førende rolle i utvikling og implementering av framtidige grenseoverskridende Interreg V programmer ( ). II. Hedmark fylkeskommune skal benytte og spre kunnskap om mulighetene for erfaringsutveksling, kompetanseheving og utveksling av kulturuttrykk som ligger i Interreg Sverige-Norge programmet, øvrige Interreg-programmer, EUs sektorprogrammer, EØS-ordningene og nordiske ordninger. III. Hedmark fylkeskommune skal medvirke i utforming av fylkets rammevilkår og yte bidrag i en globalisert verden. IV. Hedmark fylkeskommune skal bygge og opprettholde gode samarbeidsrelasjoner og partnerskap med internasjonale partnere. 4

5 Mulighetene starter ved svenskegrensen; Interreg Sverige-Norge programmet En 400 km lang grense med Sverige er det samme som 400 km med muligheter. Siden 1995 har djerve og kreative mennesker og kunnskapsmiljøer i Hedmark søkt samarbeid og utvikling på den andre siden av grensen. Samarbeidet over fylkesgrensene i Interreg gir unike muligheter for fagmiljøer til å søke nye allianser, nye løsninger og nye markeder på lag med de beste på det indre Østlandet og naboregionene Värmland og Dalarna. Med bidrag fra EU og den norske staten, kan hver krone investert i utvikling i Hedmark strekkes mye lenger: For hver krone Hedmark legger inn i felles aktiviteter får fylket en verdi på fire kroner tilbake. Hele det grenseoverskridende samarbeidet er drevet av utsiktene til betydelige gevinster for alle som deltar. Politikken gjøres levende Politikk utvikles og gjennomføres på mange nivåer; fra det kommunale til det internasjonale. I Interreg programmene meisles politiske mål fram i en kreativ dialog mellom forvaltningsnivåene. Dette sikrer at Interreg samarbeidet alltid er i første linje av den politiske utviklingen. Eksempelvis har Interreg Sverige-Norge allerede utviklet sterke bedriftsnettverk innen fornybar energi, energieffektivisering og miljø mens klimapolitikken fortsatt er ung og lovende. Favner bredt Gjennom Interreg Sverige Norge satser fylkesrådet på utvikling innen en rekke politikkområder. Investeringene gjøres ut fra politiske vurderinger og grundige faglige analyser av hvilke tiltak som best kan understøtte Hedmarks økonomiske vekst, innbyggernes livskvalitet, miljø og tilflytting. Kommunal- og regionaldepartementet har tillagt Hedmark fylkeskommune et overordnet ansvar for gjennomføringen av Interreg Sverige-Norge samarbeidet i Østfold, Akershus, Oslo og Oppland i årene Interreg i grenseregionene Indre Skandinavia. Investeringer pr. politikkområde for årene Millioner kroner. Folkehelse 10,5 Miljø 32,2 By/land 33,2 Kultur 33,7 Kompetanse 37,5 Klima 49,2 Innovasjon 116,5 5

6 Politikkutvikling over landegrensene Hedmark er med! Rammevilkår og premisser for Hedmark legges i stor grad utenfor Norge. Derfor er Hedmark fylkeskommune med på internasjonale arenaer der vi kan påvirke og delta i politikkutforming. Verden og Europa forandrer seg. Norge blir påvirket av globalisering, av EUs utvikling, av nye handelsog migrasjonsmønstre. Europa har de siste ti-årene blitt et mer integrert kontinent gjennom prosesser og traktater som binder medlemslandene i EU sammen. Norge er gjennom EØS-avtalen tett knyttet til utviklingen og trekk i EU. Et funksjonelt samarbeid med regioner i Europa er fruktbart og nødvendig. Sammen med Europas regioner Europeiske regioner er viktige aktører i politikkutforming i Europa. Europeiske regionale sammenslutninger og organisasjoner samler regioner med felles interesser. Hedmark fylkeskommune er medlem i Euromontana sammen med regioner og organisasjoner fra fjellregioner fra 18 europeiske land fordi fjellpolitikk og rammevilkår for fjellområdene i Europa er viktige for Hedmark. Hedmark fylkeskommune er medlem i organisasjonen AEBR, en organisasjon som samler Europas grenseregioner, fordi det for Hedmark som grenseregion er viktig å samarbeide med andre med samme muligheter og utfordringer. I Euromontana og AEBR har Hedmark fylkeskommune politiske representanter i styre og råd. I tillegg er Hedmark fylkeskommune medlem i AER (Association for European Regions) og BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation). Her samarbeides om et bredt spekter av politikkområder viktige for Hedmark. Lærer av de beste i Europa Interreg IVC gir regionale og lokale myndigheter i hele Europa muligheter til å lære av hverandre gjennom nettverksprosjekter. For å se våre egne muligheter og styrker som region er det nyttig å se hva andre får til. Hvordan andre utkantregioner finner gode tiltak mot avfolking. Hvordan andre regioner der opplevelse-og turistnæring er viktig, tar grep for å være konkurransedyktige og utvikle næringen på en bærekraftig måte. Hedmark fylkeskommune er partner i Interreg IVC prosjekter der vi sammen med europeiske regioner med samme utfordringer jobber for å styrke hverandre til beste for Hedmarks befolkning og næringsliv. Regionalt Europakontor i Brussel Hedmark fylkeskommune er sammen med de andre fylkene på Østlandet og enkelte kommuner medeier i Oslo-regionens Europakontor. Gjennom kontoret er veien til viktig kunnskap om prosesser og programmer kort. 6 Foto: Euromontana er en møteplass for representanter fra fjellregioner i hele Europa. Her fra European Mountain Convention 2010 som ble arrangert på Lillehammer. Foto: Olav Arne Bjerkelund

7 Det globale og det lokale Virkeligheten og hverdagen i Hedmark er veldig annerledes enn virkeligheten for en stor del av verdens befolkning. Både i Europa og andre deler av verden lever mennesker i nød og fattigdom. Gjennom målrettede tiltak kan vi gjøre en forskjell. Det er viktig med kunnskap om verden utenfor Europa. I de videregående skolene i fylket gjøres mye godt arbeid med fokus på global rettferdighet. Flere videregående skoler er FN-skoler og får gjennom rollespill kjennskap til kriger, katastrofer og det internasjonale samfunnets muligheter og begrensninger gjennom praktiske øvelser. Flere videregående skoler har utviklet godt samarbeid og har spennende prosjekter med land utenfor Europa. Dette engasjerer elevene. Namibia i fokus Hedmark fylkeskommune har i en årrekke samarbeidet med regionen Erongo i Namibia. Innsatsen har vært rettet mot samarbeid i skolesektoren og student- og elevutveksling. Samarbeidet åpner vår bevissthet og gjør at vi forstår mer. Om både oss selv og verden rundt oss. Bidrag til kapasitetsbygging Gjennom EØS-ordningene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Siden EUs utvidelser i 2004 og 2007 har EUs sørlige og østlige land mottatt 350 millioner Euro årlig gjennom EØS-ordningene. Noe av pengene kanaliseres gjennom prosjekter med norske aktører. Hedmark fylkeskommune har vært partner i mange EØSfinansierte prosjekter med partnere fra Slovenia, Tsjekkia, Litauen og Estland. Gjennom prospektene bidrar vi med kunnskap og kompetanse til kapasitetsbygging og får mye tilbake. 7

8 Resultater gjennom prosjekter Vi ønsker å se resultater av det internasjonale arbeidet. Det internasjonale arbeidet skal være til nytte også for regionen. Det internasjonale arbeidet Hedmark fylkeskommune er pådriver for og medvirker i, skal sette fotavtrykk. I vår egen organisasjon. Hos våre lokale og regionale samarbeidspartnere. Hos våre samarbeidspartnere i Europa og i nabolandet Sverige. Hos våre samarbeidsregioner i mindre utviklede deler av verden. Gjennom en rekke prosjekter innenfor temaene klima, miljø og energi, innovasjon og vekstkraft, kunnskap og kompetanse, lokalsamfunnsutvikling, kultur og kreativitet, global bevisstgjøring og engasjement, gjør vi nettopp det. 8

9 Foto: Femundløpets venner 97

10 Foto: Hedmark reiseliv 10

11 KLIMA, ENERGI og MILJØ Foto: Hedmark reiseliv Foto: Fylkesmannen i Sør Trøndelag Naturinformasjon i Femundsmarka-Rogen Mellom krokete furukjemper og bortgjemte sjøer lokker opplevelsene i Femundsmarka-Rogen. Nå har naturvernmyndighetene på begge sider av grensen gjennom Interreg Sverige-Norge programmet sørget for enhetlig informasjon om det norsk-svenske villmarksområdet. De tilgrensende verneområdene i Femundsmarka -Rogen er et av de største sammenhengende villmarksområdene i Sør-Skandinavia. Du kan padle i dagevis i de mange vassdragene og sjøene og tar du med fiskestanga kan du fange storørreten. Fylkesmennene har jobbet sammen om informasjon om hele ni verneområder i Hedmark og Sør- Trøndelag fylker i Norge og Jämtland og Dalarnas län i Sverige. Naturinformasjon i tre formater For å møte behovet for tilgjengelig informasjon til naturelskere, lages en felles norsk-svensk webside hvor anbefalte turer, muligheter for overnatting og verneverdier blir presentert. Ute i området, ved innfartene og andre utvalgte steder, blir det satt opp tavler med kart og annen nyttig informasjon. Det lages også fine brosjyrer for alle som liker å ha informasjonen i neven. To land ett naturområde Samarbeidet gir oppdatert informasjon om naturvernområdene både på norsk og svensk side og setter dette inn i en sammenheng som hvert land hittil ikke har klart alene. Alt av gammel informasjon tas ned og ny oppføres i et enhetlig uttrykk både når det gjelder informasjonstavler og informasjonsplakater. Slik får besøkende inntrykk av å komme til et område med en enhetlig forvaltning. Felles forvaltning og oppsyn Samarbeidet har ført forvaltningen av verneområdene på norsk og svensk side nærmere hverandre. Naturvernmyndighetene ser nå klare gevinster av samarbeid om forvaltning og oppsyn med verneområdene. Med en felles forvaltning gjøres også samordningen av verneinteresser og brukerinteresser mer smidig. 11

12 KLIMA, ENERGI og MILJØ Skidestinasjoner blir grønnere Foto: Klaas van Hoek, Trysil kommune Trysil og Sälen er av de største skidestinasjonene i Skandinavia og er således åsted for lek og rekreasjon for titusenvis av mennesker. Naturlig nok benyttes da også mye energi til drift av skiheiser, snøkanoner, hytter og hoteller. Nå arbeider destinasjonene på lag med vertskommunene som plan- og miljømyndighet for å investere i energismarte løsninger. Slik brukes energien mer effektivt og det produseres og brukes mer lokal og fornybar kraft. På jakt etter lønnsomme enøk-tiltak I Interreg Sverige-Norge prosjektet Grenseløst energisamarbeid (GREEN) arbeider både små og store skidestinasjoner i våre grenseområder med å ta i bruk nye løsninger for å bruke energi mer effektivt. På lag med kommunene er det gjort energimåling og løpende kartlegging og analyse av energibruk i driften av destinasjonene, både i deler og som en helhet. Ved hjelp av ledende internasjonale konsulentselskaper innen energiteknikk, søker deltakerne så å sortere ut de investeringsmulighetene med størst miljøeffekt og kortest inntjeningstid. Del av kommunens energi- og klimaplan Kommunestyret i Trysil var blant de tidligste i Hedmark til å vedta en egen energi- og klimaplan. Et ønske var å involvere skianlegget som en av de største næringsaktørene i kommunen i gjennomføringen av planen. Samarbeidet med Sälen har økt kompetansen om energibruk og energieffektivisering og nye nettverk og kontakter med skidestinasjoner i inn- og utland er etablert. På toppen av det hele er spennende pilotprosjekter innenfor energistyring, lyssetting og optimalisering av eksisterende og nye bygninger satt i gang. Framtida er lys! 12 Foto: Utefoto AS

13 KLIMA, ENERGI og MILJØ Foto: Hedmark fylkeskommune Skandinavisk samarbeid om energi- og miljøteknikk Norge og Sverige har begge en klimapolitikk som på sikt skal lede til en bærekraftig økonomi helt uten negativ påvirkning på jordas klima. Ledet av Kunnskapsbyen Lillestrøm arbeider kunnskapsmiljøer i Hedmark, Akershus, Värmland og Dalarna i fellesskap med å utvikle forretningsmuligheter innen fornybar energi, energieffektivisering og miljø i FEM-prosjektet. Partene arbeider med klimagassreduksjoner fra stasjonær forbrenning i bygg- og prosessindustri, økt produksjon av fornybar energi (sol, vind og biologisk) og med tiltak i transportsektoren med kjøretøy drevet av hydrogen, biogass eller elektrisitet. Energismart næringsutvikling Et viktig poeng i samarbeidet er at klimamålene skal nås gjennom investeringer i nye produkter og tjenester utviklet i et kommersielt marked. Så langt har over 500 bedrifter vært involvert og 15 bedriftssamarbeid er på plass over grensen. Erfaring og løsninger som utveksles har internasjonalt markedspotensial. I tillegg har fokus på vind- og solkraft skapt nye arbeidsplasser i partnerregionene. En KWh spart er en god krone tjent Ett av mange initiativ i FEM-samarbeidet er dannelsen av Energiligaen. Ligaen består av en eliteserie og en førstedivisjon hvor eiere og forvaltere av bygninger konkurrerer om å gjøre de største energisparingene og de mest lønnsomme investeringene. I energiligaen får eiendomsforvaltere, leverandører, serviceforetak og rådgivere et møtested hvor de kan utveksle erfaringer og drive grønn business. Partnersamarbeid gir merverdi Nøkkelpartnerne i prosjektet er Kunnskapsbyen Lillestrøm, Stål & Verkstad i Värmland, Tretorget i Hedmark og Stiftelsen Teknikdalen i Dalarna. Bak disse står et beredt partnerskap: Hedmark fylkeskommune, Region Dalarna, Region Varmland, Innovasjon Norge, Næringshagene i Odal, Åsnes, hedmark og Magnor, samt Høgskolene i Dalarna, Hedmark og Akershus og Universitetet i Karlstad. Samarbeidet gjør Hedmark til en del av en ledende klynge for energi- og miljøteknikk i Nord-Europa. Foto: Klaas van Hoek, Trysil kommune 13

14 INNOVASJON OG VEKSTKRAFT Internasjonalt inkubatorsamarbeid styrker bedriftene Foto: Kjell Vaagen Gjennom prosjektet IBI-Net deltar Hedmark kunnskapspark i et internasjonalt inkubatornettverk. Nettverket legger til rette for utveksling av informasjon, kunnskap og teknologi for å utvikle innovative eksportrettede bedrifter i partnerlandene. 14 Foto: Kunnskapsparken i Hedmark En del av Hedmark Kunnskapsparks virksomhet er inkubatordrift. Inkubator betyr dyrkningskammer og er et tilbud som gis til unge bedrifter i tidlig utviklingsfase. Målet er at etablering av egen virksomhet skal være enklere, rimeligere og mer effektiv. Bedriften får tilgang til rådgivning, hjelp med finansiering, nettverk, servicefunksjoner og kontorplass til lav kostnad. Inkubatorvirksomheten til Hedmark kunnskapspark er et ledd i å styrke vekst og utvikling i Hedmark. Gjennom prosjektet IBI-net får Hedmark kunnskapspark og bedriftene knyttet til inkubatoren ny kompetanse og nye internasjonale kontakter. Møte med andre inkubatorer Gjennom uteksling av erfaringer og informasjon i IBI-Net får Kunnskapsparken Hedmark godt innblikk i hvordan inkubatorer drives og utvikles i andre land i Østersjøområdet. Partnerne kommer fra Latvia, Sverige, Polen, Tyskland og Hvite- Russland. Spennet i hvordan en inkubator drives i de ulike landene er stor fra minimal involvering i inkubatorbedriftenes hverdag til den nordiske modellen hvor inkubatorene gir bedriftene en høy grad av oppfølging og veiledning innen alle sider av forretningsutvikling. Det er nyttig å se andre modeller og trekke gode erfaringer inn i driften av egen inkubator. Verktøy for å bedre inkubatortilbudet Ett av målene med IBI-Net er å forbedre inkubatortilbudet i Østersjøen og i partnerregionen. Gjennom prosjektet vil det bli utviklet felles IKT- verktøy for å sikre en bedre oppfølging av bedriftene i inkubatorene. I tillegg vil det stiftes en interesseorganisasjon. Denne skal jobbe med saker av interesse for inkubatorene og med å spre kunnskap og informasjon i og rundt nettverket. Verdifulle internasjonale kontakter Nettvertverket av internasjonale kontakter som kunnskapsparken har fått tilgang til gjennom prosjektet, gitt effekter inn til bedrifter som er med i inkubatoren til Kunnskapsparken. Internasjonale kontakter er første steg på veien mot utvidede markeder. Deltakelse i IBI-net har også gitt kunnskapsparken Hedmark nye kontakter som har vært nyttige i forbindelse med andre internasjonale prosjekt.

15 INNOVASJON OG VEKSTKRAFT Foto: Høgskolen i Hedmark, avd. Rena Foto: Høgskolen i Hedmark, avd. Rena Fra kluster til innovasjonssystem Musikkbransje i vekst Partnerne bak Innovation Music Network (IMN) har siden 2003 samarbeidet om utvikling og profesjonalisering av musikkbransjen i Hedmark og Indre Skandinavia. Samarbeidet er i stadig utvikling og når nye viktige milepæler takket være Interreg Sverige-Norge programmet. Utviklingsarbeidet innenfor musikkbransjen i Hedmark og Indre Skandinavia startet med kartlegginger og workshops i 2003 og har nå utviklet seg til aktiviteter som profesjonell deltakelse og promotering på internasjonale messer og events, forskningspubliseringer og etablering av en unik høgskoleutdanninger innenfor Music Management og musikkproduksjon på Rena. Kulturnæringer i endring Prosjekteierne Høgskolen i Hedmark og Studiefrämjandet Värmland/Bergslagen fokuserer gjennom Innovation Music Network på endringene i kulturnæringene, med spesielt fokus på musikk. Utdanningstilbud, prosjekteiernes erfaring og nettverk, samt en akademisk vinkling er samordnet i Innovation Music Network (IMN). Dette er viktig fordi behovet for entreprenørskap og internasjonale kontakter er avgjørende i musikkbransjen. Bransje er svært dynamisk og i stor grad basert på prosjektformen som kommersiell plattform. Den er i tillegg utsatt for sterke endringsimpulser som følge av omlegging til digitalisert distribusjon. Alle disse faktorene bidrar til at det er viktig med sterke nettverk. Grensekryssende merverdier Gjennom å samarbeide med miljøer i Värmland blir musikkmiljøene i Hedmark sterkere. Over 1000 personer har deltatt i IMN sine aktiviteter siden Kontaktene inn mot sentrale bedrifter og miljøer for internasjonalisering åpnes for deltakerne Oslo blir tilgjengelig for svenske aktører, mens Stockholm blir tilgjengeliggjort for nordmenn. To av partnerne, Høgskolen i Hedmark og Högskolan i Dalarna, har også utviklet to høgskoleutdanninger sammen og samarbeider om både utstyr og kompetanse. Utøvere og foretak innefor musikkindustrien er en viktig del av IMN. De deltakende utøverne og foretakene har kunnet nyttiggjøre seg av tilgang til en unik tilgang til kompetanse og utstyr, både som låtskrivere, artister, men også når det gjelder generell foretaksutvikling. Rundt 70 foretak har enten fått oppstartshjelp eller bistand til utvikling gjennom IMN. Kompetanseledende Med Interregsamarbeidet har Hedmark fått mulighet til å utvikle landets eneste utdanninger innen Music Management og Musikkproduksjon. Utdanningen og nettverket som knyttes opp mot den er populære. Partnerne i IMN vil fortsette å utnytte den streke kompetanseposisjonen som har blitt oppnådd gjennom IMN for videre utvikling av akademisk kompetanse, og forskning og ikke minst for utvikling av den kulturbaserte næringsvirksomheten i regionen. 15

16 INNOVASJON OG VEKSTKRAFT Byr på Indre Skandinavia Foto: Hedmark Reiseliv Naboene Visit Värmland og Hedmark Reiseliv har siden 2006 samarbeidet med støtte fra Interreg Sverige-Norge programmet. Et hundretalls små- og mellomstore bedrifter har bygget kompetanse om egen virksomhet og regionleddene har satset på innsalg i prioriterte markeder. Vekstnæring i distriktene Med en gradvis styrking av økonomiene i verden over tid, ser vi at konsum sakte men sikkert vris fra varer til tjenester. Med denne trenden i tankene har Hedmark Reiseliv og Visit Värmland jobbet som aldri før for å legge til rette for økt omsetningen og fortjeneste hos deres medlemsbedrifter. Systematisk produktutvikling Samarbeidet over grensen i temagrupper som vinter, kunst og håndverk og aktiv ferie har bygget kompetanse og frigjort kreativitet og skaperevne hos de deltakende bedriftene. En rekke kurs og samlinger er gjennomført innenfor emner som vertskap, digital markedsføring og online booking. Gjennomslag i prioriterte markeder Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland er felles dominerende markeder for naboregionene Hedmark og Värmland. Samarbeidet har frigjort ressurser til å gjøre innsalg på de aller største bransjemessene i Europa: ITB i Berlin og Vakantiebeurs Utrecht. Fra hva som tidligere var upløyd mark, har de to naboene i løpet av få år i fellesskap opptjent seg en solid kompetanse om forutsetningene for å lykkes i en stadig sterkere global konkurranse om turistene. For å fenge de store turoperatørenes interesse, må hver enkelt aktør gjøre seg større det er i korthet Skandinavia som selger. Høstetid følger såtid Og effekter av samarbeidet har begynt å bli synlige. Reiselivsorganisasjonene i seg selv har blitt omhyggelig styrket på personal og kompetansesiden. Naboene har dessuten etablert en rekke kommersielle og strategiske allianser i inn- og utland. Og sist, men ikke minst, reiselivsstatistikkene har vært påtakelig positive. Alltid videre Fra 1. april 2011 går Hedmark Reiseliv og Visit Värmland på lag med reiselivet i Akershus og Dalarna inn i en ny omdreining: Prosjektet Export 4 Seasons. Dette er også et Interreg Sverige-Norge prosjekt. Det overgripende målet er like enkelt som det er ambisiøst: Fortsatt vekst i bransjen og eksportandelen skal opp nye 5 %. 16

17 INNOVASJON OG VEKSTKRAFT Verdifull kompetanse inn i arbeidslivet Gjennom Interreg Sverige-Norge prosjektet Næringslivet som motor for inkludering, bidrar partnerne Hamarregionen utvikling og Karlstad kommune til å skape mangfold i arbeidslivet. Behov for arbeidskraft Det er et stort behov for arbeidskraft innenfor flere viktige områder i årene fremover. Frem til 2030 mangler Innlandet rundt hoder hvis regionen skal lykkes med å opprettholde det nivået på tjenestetilbudet som finnes i dag. Samtidig er det mange innvandrere med høy kompetanse, men som ikke lykkes i å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette ønsker Hamarregionen og Hedmark fylkeskommune å gjøre noe med, gjennom aktiviteter som mentorprogram og å sette inkludering på dagsorden sammen med næringslivet. Prosjektet har som mål å gjøre det lettere for arbeidsgivere å rekruttere innvandrere og for innvandrere å komme inn på arbeidsmarkedet. Inkluderingspris, rekrutteringshåndbok og mentorprogram Gjennom inkluderingsprisen settes inkludering i arbeidslivet på dagsorden. Prisen deles ut til en virksomhet som har utmerket seg når det gjelder etnisk mangfold på arbeidsplassen. Hensikten er å gjøre det attraktivt å tenke utradisjonelt, og samtidig inspirere gjennom å synliggjøre mulighetene for å rekruttere flerkulturelt. For å bistå virksomhetsledere og spesielt ledere med rekrutteringsansvar til å komme i kontakt med og vurdere personer med ikke-vestlig bakgrunn, utarbeider Hamarregionen og Karlstad kommune en håndbok på dette emnet. I mentorprogrammet er ambisjonen at 40 % av deltakerne skal være i lønnet arbeid i ettertid. Foto: Hedmark fylkeskommune 17

18 KUNNSKAP OG KOMPETANSE Styrker kompetansen i industrien Foto: Hedmark fylkeskommune IndustriCollege Indre Skandinavia (ICIS) er et nettverk av yrkeshøyskoler i Sverige og tekniske fagskole i Norge, som samarbeider for å sikre rekrutteringsgrunnlaget og kompetanseutviklingen for nåværende og fremtidige ansatte i industrien. Nettverket jobber på tvers av landegrensen og er finansiert gjennom Interreg-programmet Sverige-Norge. 18 Foto: Hedmark fylkeskommune Bredt geografisk nettverk Partnerne i nettverket kommer fra Dalarna, Värmland, Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold. Fra norsk side deltar Hedmark fylkeskommune sammen med Akershus fylkeskommune og Østfold fylkeskommune og skolene Norges Byggskole, Fagskolen Gjøvik, Østfold Fagskole og Høyskolestiftelsen i Kongsvinger. Et nødvendig krafttak I geografien definert som Indre Skandinavia ligger ca. 550 industribedrifter med mer enn 20 ansatte. Disse bedriftene representerer et stort rekrutteringsbehov blant annet på grunn av store pensjonsavganger de nærmeste årene. Samtidig har bedriftene et økende behov for å utvikle seg og sine medarbeidere gjennom kontinuerlig kompetanseutvikling. Rekrutteringen til industrirettet videreutdanning i skolene har imidlertid utviklet seg negativt i flere år. Dette representerer en risiko for nedleggelse og utflytting av industriell virksomhet i regionen. Nettverket samarbeider derfor for å sikre kvalitet og effektivitet i studiene gjennom felles studentrekruttering og organisert utnyttelse av de beste undervisningsressursene på begge sider av landegrensen. Dette skal snu den negative rekrutteringstrenden, og sikre et forutsigbart videreutdanningstilbud for nåværende og fremtidig ansatte i industrien. Mange spennende muligheter Nettverket tilbyr flere alternative utdanningsveier inn til industrien og mange utviklingsmuligheter for de som vil videreutvikle sin kompetanse på nye områder eller fordype seg på områder som allerede er kjent. ICIS jobber spesielt med nettbasert undervisning og utvikling av digitale undervisningsobjekter for bruk i skole, deltidsstudier og kurs. Dette har resultert i etableringen av en felles nettlærerskole for lærere og veiledere i yrkeshøyskolen/fagskolen. Gode resultater Partnerne har samarbeidet gjennom ICIS siden 2009 og har gode resultater å vise til. 220 personer har deltatt i utdanningen gjennom utvekslinger og praksis over landegrensen. Tre nye utdanninger tilpasset industriens behov har blitt utviklet og 35 nettskolelærere har blitt utdannet. ICIS bidrar til å styrke kompetansen i industrien og legger et viktig fundament for fremtidens industri i Hedmark og Indre Skandinavia.

19 KUNNSKAP OG KOMPETANSE Lærlinger til Europa Internasjonalt servicekontor (IS) er et samarbeid mellom Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Gjennom midler fra EU-programmet Leonardo da Vinci, tilrettelegger kontoret for at lærlinger kan få gjennomføre praksisperioder i et annet europeisk land i løpet av læretiden. Opplevelse for livet Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland har til en hver tid ansvaret for å sikre kvalitet i opplæringen til rundt 2500 lærlinger. Ca 60 av disse får årlig gjennom internasjonalt servicekontor mulighet til å arbeide i tre og en halv måned av læretiden i en fagrelevant bedrift i et annet europeisk land. Perioden betegnes ofte av lærlingene som en opplevelse for livet, sier Pål Tvete, kontaktperson for lærlinger ved Hedmark ved IS. Det gir både faglig, sosial og kulturell læring, og styrker CV en og jobbmulighetene senere. 10 land IS har gjennom årene etablert et svært godt samarbeid med partnere i 10 ulike land i Europa. Lærlingene kan får arbeidstrening i Danmark, Tyskland, Østerrike, Italia, Malta, Spania, Frankrike, England, Irland og Nederland. Lærlingene får selv ha et ord med i laget når det gjelder å bestemme destinasjon, men ikke alle får oppfylt førsteønsket. I prioriteringen mellom destinasjon og fagrelevant jobb kommer selvsagt jobben først! Må være selvstendige Det å bo og arbeide i et annet land med et annet språk og annen kultur er en utfordring. De som får muligheten til å ta deler av læretiden ute er selvstendige og lærevillige lærlinger. Dette legges stor vekt på forberedelser før avreise og IS har kontakt og følger opp lærlingene underveis i oppholdet. Vi ser ofte at lærlingene blir mer modne, reflekterte og selvstendige etter et slikt opphold, sider Tvete. Viktig for Innlandet I den tiden IS har eksistert har nærmere 500 lærlinger fra Innlandet vært utenlands. Dette betyr at arbeidslivet i Hedmark blir tilført internasjonale impulser, og at mobiliteten øker. Dette er viktig for Innlandet. I tillegg ser vi at oppholdet ofte fører til varige kontakter. De som har vært ute vil ofte besøke destinasjonen igjen, og noen har fått faste kontakter og til og med jobb etter endt utdanning. Tre og en halv måned av læretida i et annet land gir ringvirkninger. For den enkelte og for regionen. 19

20 KUNNSKAP OG KOMPETANSE Læring for livet Foto: Stine Jeppesen Utdanningsprogrammene til EU og Nordisk ministerråd gir gode muligheter for opplevelser, språk- og kulturutvikling. De videregående skolene i Hedmark benytter programmene aktivt og fremmer læring med Europa som klasserom. 20 Flere hundre elever i den videregående skolen i Hedmark får hvert år et møte med Europa gjennom tilbud om utveksling og studiebesøk gjennom skolenes satsninger på ulike prosjekter med europeiske partnerskoler og bedrifter. Dette er muligheter som er populære blant elevene og gir læring, opplevelser og minner for livet. Stor språkgevinst Elevene ved Trysil videregående skole har fått god kjennskap til skolehverdag i flere land i Europa. I tillegg har de fått prøve seg på både finsk og spansk, fransk og tysk. Mulighetene har de fått blant annet gjennom Comenius-prosjektet Young European Reporters, der Trysil videregående skole er partner sammen med skoler fra Litauen, Romania, Spania, Finland og Tyskland. I løpet av prosjektperioden har elevene deltatt på 6 samlinger mellom partnerskolene. Det blir lagt stor vekt på praktisering av flere språk, sier Stine Jeppesen, Internasjonal koordinator ved Trysil videregående skole. Ved siden av engelsk, får elevene prøve seg på både finsk, fransk, tysk og spansk. Jeppesen ser at elevene har enormt språklig og kulturelt utbytte av prosjektet. Faglig nyttig Ett av hovedfokusene i prosjektet Trysil videregående skole er med i er bruk av IKT og å øke elevens motivasjon i ulike fag gjennom bruk av IKT. Elevene ved partnerskolene har i fellesskap blant annet utviklet en IKT-plattform. I tillegg har det blant lærerne vært fokus på utveksling av erfaringer ved bruk av IKT i opplæringen. Erfaringsutvekslingen har resultert i en ICT best practice guide. Satser bredt internasjonalt Både elever og lærere fra Storhamar videregående skole får også med seg nyttige erfaringer gjennom skolens internasjonale prosjekter. Rektor Eva Arnseth sier at skolen bevisst satser på å tilby alle elver en mulighet til faglig utveksling og arbeidstrening i utlandet. Hvert år involveres ca. 15 % av elevene i ulike internasjonale prosjekter der skolen samarbeider med skoler og bedrifter i Tsjekkia, Spania, Hellas og Canada. Arnseth påpeker at det er viktig at skolen har dette tilbudet. Hun ser tydelig at elevene gjennom arbeidet med prosjektene og møte med andre kulturer, skole- og arbeidsforhold blir mer selvstendige og mer bevisste på å vise hensyn og ha omsorg for hverandre. Videre ser hun at disse prosjektene i trygge rammer ofte er en appetittvekker for at elevene ønsker å reise ut igjen, for eksempel på lengre opphold i løpet av læretida gjennom Internasjonalt Servicekontor. Alle elever ved skolen får i løpet av skoletida muligheten til å søke om å få delta i Storhamar videregående skole sine internasjonale prosjekter. Søknadskriterier er utarbeidet av elevene selv og godkjennes av elevrådet. Det er stor konkurranse, noe som gjør at vi kan velge ut interesserte og motiverte elever til å representere skolen i utlandet sier Arnseth. I tillegg er dokumentasjon og etterarbeid viktig. Elev- og lærerlogger og rapporter dokumenterer god kvalitet i de ulike prosjektene. Vi bruker mye tid i forberedelsesfasen, og elevene utarbeider selv læringsmål for utvekslingen og øker sin helhetlige kompetanse gjennom deltakelse i disse prosjektene. Øker motivasjonen Både Stine Jeppesen ved Trysil videregående skole og Eva Arnseth ved Storhamar er enige i at de internasjonale prosjektene bidrar til å øke elevenes motivasjon og at de internasjonale prosjektene har mange gevinster ved siden av språk- og kulturlæring. Vår erfaring med de internasjonale prosjektene er at elevene, gjennom de kriteriene som er satt for deltakelse i tilbudene, blir stimulert til å redusere fravær og bedre orden og atferd, sier Arnseth. I tillegg er opplevelsene verdifull for videre arbeidssituasjon. Dette gjelder både elever, som tar med seg kunnskapen inn i fremtidige yrker og våre lærere som bruker prosjektene aktivt i undervisningen. Vi har alle godt av å reise ut og møte andre kulturer og lære om verden utenfor Norge det øker motivasjonen og gir mye både til elever og lærere, avslutter de to. Foto: Stine Jeppesen

21 KUNNSKAP OG KOMPETANSE Høgskolen styrkes gjennom internasjonalisering Gjennom Interreg Sverige-Norge programmet har Høgskolen i Hedmark i samarbeid med Karlstad universitet utviklet et unikt masterprogram. Samarbeidet mellom institusjonene bidrar både til kompetansebygging og internasjonalisering av offentlig sektor og styrking av høgskolen. Interreg Sverige-Norge programmet har gitt Høgskolen i Hedmark og Karlstad Universitet en unik mulighet for faglig utviklingsarbeid. Dette har resultert i et bredere mastertilbud ved begge institusjonene, bedre samarbeid med offentlig forvaltning og felles steg mot videre internasjonalisering. Felles masterprogram og kompetanseutveksling Gjennom Masterprogrammet Master i offentlig styring og ledelse, får svenske og norske ledere og mellomledere i offentlig sektor en unik mulighet for kompetanseheving og faglig påfyll. Programmet tilbys i fellesskap gjennom HiHm og Karlstad Universitet og samlinger foregår ved begge lærestedene. De svenske og norske deltakerne følger samme opplegg og det foregår gjennom programmet nyttig kompetanseutveksling mellom norsk og svensk forvaltning. I løpet av våren 2011 avslutter ca. 45 deltakere sin masteravhandling. Studiet er populært både i Sverige og Norge og tiltrekker seg deltakere fra hele landet. Nytt program starter opp høsten Internasjonalisering gjennom Interreg Som en del av programmet har HiHm og Karlstad Universitet gjennomført sju konferanser på internasjonalt nivå, og avholdt 15 åpne forelesninger i Värmland og Hedmark. Det har også blitt arrangert årlige Internasjonale sommerskoler hvor fokus er sammenligning av offentlig forvaltning og velferd i Europa og USA. Partene deltar i et internasjonalt nettverk av Executive MPA programs hvor ledende europeiske universiteter inngår. Gjennom nettverket får HiHm og Karlstad Universitet delta i pedagogisk og faglig utviklingsarbeid som både stryker institusjonene og masterprogrammene de tilbyr. Veien mot Innlandsuniversitet Gjennom både styrking av fagtilbud og internasjonalisering blir Hihm sterkere som institusjon. I tillegg har støtten og tilretteleggingen fra Interreg bidratt til at høgskolen i Hedmark i desember 2008 fikk egen akkreditering som tilbyder av Master i offentlig ledelse og styring. Dette er igjen et viktig bidrag til etableringen av Universitetet i Innlandet. Foto: Høgskolen i Hedmark 21

22 KUNNSKAP OG KOMPETANSE Grensesprengende ungt entreprenørskap De elevene som begynte på skolen høsten 2010 blir pensjonister i ca Hvordan skal vi forberede dem på yrker som enda ikke finnes? 22 Ungt Entreprenørskap Hedmark og Ung Foretaksamhet Dalarna er fylkesforeninger i Norge og Sverige som arbeider for å fremme entreprenørskapsopplæringen i hele utdanningsløpet. Gjennom Interreg Sverige-Norge prosjektet Entreprenørskap i hele utdanningen samarbeider partnerne om å gjøre dagens unge klare for morgendagens arbeidsliv. Klar for framtidens utfordringer Dagens elever skal være med å forme et arbeidsmarked som i dag er ukjent. De skal bruke en teknologi som enda ikke er oppfunnet for å løse problemer vi enda ikke er blitt klar over. Hvordan kan man forberede elevene på dette? Gjennom arbeid med entreprenørskap i utdanningen blir barn og unge vant til å tenke nytt og kreativt. De blir bedre til å se muligheter og til å gjøre noe med dem. Gjennom Ungdomsbedrifter og andre entreprenørielle metoder får barn og unge mulighet til å bruke sine skapende evner, og de får omsatt teori i praksis. I interregprosjektet Entreprenørskap i hele utdanningen skjer dette i tillegg over landegrensen. Felles arenaer for samarbeid bidrar til internasjonalisering Gjennom prosjektet har samarbeid mellom de videregående skolene i Dalarna og Hedmark blitt opprettet. Å skape felles arenaer for lærere og elever fra Norge og Sverige bidrar til en bredere tilnærming til arbeidet med ungt entreprenørskap. I tillegg bringer prosjektet de unge gründerne og deres lærere ut i Europa. I februar 2011 deltok om lag 50 norske og svenske elever på Estonian Trade Fair i Tallin. Resultatet av dette besøket ble et trepartssamarbeid mellom Lugnet Gymnasium i Falun, School 21 i Tallin og Hamar Katedralskole i Norge. Samarbeidet vil innebære utveksling av elever og lærere involvert i Ungdomsbedriftsarbeid i årene som kommer. Samarbeidsavtaler mellom ungdomsbedrifter Kontakt over lendegrensen mellom elever involvert i entreprenørskapsarbeid gir tydelige resultater. Den første Joint Venture-avtalen i Hedmark ble undertegnet da svenske Ungdomsbedrifter besøkte skolemessa for Ungdomsbedrifter på Hamar Katedralskole i desember Green Earth UB (Hamar, Norge) og Berry Bag UF (Falun, Sverige) har siden desember markedsført og solgt hverandres produkter. I tillegg til samarbeid mellom ungdomsbedriftene om salg og markedsføring bidrar Interreg-prosjektet til inspirasjon og økt motivasjon gjennom kurs, konkurranser og innblikk i arbeidsliv over grensen. Dette er verdifull kunnskap de unge gründerne vil ta med seg i videre utvikling av sine virksomheter. Foto: Ungt entreprenørskap i Hedmark

23 LOKALSAMFUNNSUTVIKLING, KULTUR OG KREATIVITET Foto: Dalademokraten Institusjonelt samarbeid mellom Hedmark og Dalarna Hele Dalarnas Län ble med i Interreg Sverige-Norge programmet fra Dette har gitt spennende muligheter og for Hedmark fylkeskommune har det vært viktig å involvere de regionale myndighetene i Dalarna i samarbeid over nasjonsgrensen. Nordisk Ministerråd, en viktig støttespiller Nordisk Ministerråd har som oppgave å styrke det grenseregionale samarbeidet i Norden. Det nordiske samarbeidet er et av de eldste og mest omfattende samarbeider i hele verden, og grensekomiteene er viktige samarbeidsorganisasjoner for å fremme det gode naboskapet og hevde Nordens interesser i omverdenen. Nordisk Ministerråd satser nå mye på at regionalpolitikken skal få en mer framtredende plass i lokal og regional samfunnsutvikling. Ministerrådet legges spesiell vekt på fagområdene næringsutvikling, miljø, infrastruktur og grensehindre. TRUST Hedmark-Dalarna Dette ønsket har resultert i Interreg Sverige-Norge prosjektet TRUST (Tilvekst, Regional Utvikling i Skandinavia Tilsammen) Hedmark-Dalarna. TRUST er et strategisk samarbeidsprosjekt mellom de fire regionale utviklingsaktørene Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Region Dalarna og Länsstyrelsen i Dalarna. Partnerne samarbeider om å redusere faktorer som hindrer samarbeid mellom aktører over grensen og å stimulere til samarbeide mellom kommuner, næringsliv og regionale myndigheter i Hedmark og Dalarna. Prosjektet har en varighet fra høsten 2008 til høsten Fremmer samarbeid mellom kommuner I prosjektet har det vært gjennomført en rekke aktiviteter mot kommuner, næringsliv og regionale myndigheter. TRUST har spesielt satset på fremme samarbeid mellom de fire grensekommunene Engerdal, Trysil, Älvdalen og Malung/Sälen. Dette har resultert i konkrete samarbeidsprosjekter, blant annet for å se på utfordringer og muligheter knyttet til de 2500 gjestearbeiderne som er sysselsatt i de fire kommunene om vinteren. Utvider nettverk Gjennom TRUST har småbedrifter fra Hedmark og Dalarna både fått økt sin kompetanse gjennom seminarer og utvidet sine nettverk gjennom møte med potensielle nye samarbeidspartnere via kontaktmesse og andre nettverksbyggende aktiviteter i regi av prosjektet. For de regionale samarbeidsorganisasjonene og de andre målgruppene har det blitt gjennomført temaseminarer om kompetanseforsyning og E16, tenketanksseminarer og hospitering. Disse aktivitetene har alle hatt som målsetting å samle aktører fra begge land, og har bidratt til å redusere grensehindre og øke kompetansen om de to fylkenes utfordringer og muligheter. Internasjonale bonusprosjekter Samarbeidet i TRUST har også vært en døråpner for flere internasjonale prosjekter, der de to fylkene er partnere sammen med nære samarbeidspartnere. Hedmark og Dalarna er sammen i både Interreg IVB- og IVC-prosjekter (Padima og IBI-Net se egen omtale). I tillegg har TRUST og Hedmark- Dalarna samarbeidet fått anerkjennelse av Nordisk Ministerråd gjennom finansiell støtte. Nordisk Ministerråd ønsker med støtten å løfte grenseregionen Hedmark-Dalarna enda sterkere fram som en sentral aktør i det nordiske integrasjonsarbeidet og vurderer denne grenseregionen som en framtidsrettet samarbeidsregion. I september 2009 reviderte også Nordisk Ministerråd kartet over Nordiske grenseregioner der Hedmark og Dalarna kom med etter i alle år å ha vært hvit flekk på det grenseregionale samarbeidskartet. 23

24 LOKALSAMFUNNSUTVIKLING, KULTUR OG KREATIVITET Politikk mot avfolkning av fjellregioner Foto: Kjell Vaagen Europas fjellregioner sliter med avfolkning og Hedmark fylkeskommune er sammen med 7 andre partnere fra 5 europeiske land med i Interreg IVC-prosjektet Padima (Policy Against Depopulation in Mountain Areas) for å finne verktøy for å snu trenden. Mer attraktive fjellregioner Prosjektets målsetting er gjennom et europeisk samarbeid å bidra til økt forståelse av hva som er årsakene til befolkningsnedgangen og hva man kan gjøre for å motvirke fortsatt nedgang i folketallet i fjellregionene. Gjennom kartlegging av både den politikken som føres i dag og gode eksempler på tiltak som har økt fjellbygdenes attraktivitet, kan man bidra til å reformulere regionalpolitikken på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå. I Hedmark er fokusområdet Østerdalen (minus Elverum) og partnerskapet består av Euromontana og fjellregioner i Lombardia- og Torino i Italia, Teruel-regionen i Spania, Central Massif-regionen i Frankrike, Dalarna i Sverige og Buskerud i Norge. Idébank med gode tiltak Padima-prosjektet arbeider med tre viktige temaer for økt attraktivitet: utdanning og opplæring, regional markedsføring og næringsutvikling/ økonomisk mangfold. For hvert av disse temaene skal det lages en situasjonsbeskrivelse, mulighetsstudier og best practice kataloger der partnerskapets beste prosjekter innenfor temaene blir presentert. Hvert tema avsluttes med gjennomføring av en training session og et åpent temaseminar der man diskuterer muligheter for overføring av gode praktiske og politiske eksempler til egen fjellregion. De tre best practice -katalogene omfatter hver eksempler på vellykket politikk. De gode eksemplene fungerer som en idébank for implementering i egen fjellregion og vil bli et godt verktøy for både fylkeskommunen, regionrådene, kommunene og næringslivet. Den praktiske tilnærmingen i prosjektet bidrar til økt merverdi gjennom økning av både kunnskaps- og nettverkskapitalen. Samarbeid skaper optimisme Europeiske fjellregioner har mange av de sammen utfordringene som fjellregionene i Hedmark har. Gjennom felles synliggjøring av og økt bevissthet om dette og av politikk og tiltak som virker, kan man bidra til å snu den negative trenden og skape optimisme og framtidstro. Hedmarks 10 fjell-kommuner i Østerdalen kan lære av og bli inspirert av hvordan man arbeider med utfordringene i bl.a. Spania og Italia. Det skapes også økt bevissthet om egne fortrinn og egne prosjekter som ved synliggjøring skaper økt selvtillit og stolthet. Eksempler på gode prosjekter og gode historier fra Hedmark, som også er aktuelle å implementere i europeiske fjellregioner, er bl.a. Trysilakademiet som har jobbet aktivt med vertskap i mange år, Flytt hit -kampanjene i fjellregionen og satsingen på å få nederlendere til å bosette seg i Østerdalen. Den satsingen på omdømmebygging og livskvalitet som Østerdalskommunene har arbeidet med er gode eksempler på hvordan jobbe framover. Integrert tilnærming Utfordringene i fjellregionene er tverrsektorielle og i Padima arbeides det med utdanning, markedsføring og næringsutvikling som viktige fokusområder for å styrke fjellregionenes attraktivitet. Arbeidet med både en sektoriell tilnærming og utforming av en helhetlig og integrert politikk for fjellregionene der sektorene sees i sammenheng, vil også bidra til økt kunnskap og utvikling av fagfeltet innenfor dette utfordrende fagområdet. Foto: Kjell Vaagen 24

25 LOKALSAMFUNNSUTVIKLING, KULTUR OG KREATIVITET Foto: Hedmark Fylkeskommune En levende Finnskog På 1600-tallet etablerte skogfinske bosettere seg i områdene mellom Hedmark, Värmland og Dalarna i et tilnærmet grenseløst land. Hedmark fylkeskommune og Värmlands museum på lag med kommunene, Hedmarksmuseet, Riksantikvaren og andre, har nå løftet fram igjen den skogfinske kulturen i Interreg Sverige-Norge programmet og gjennomført en omfattende registrering av den skogfinske bebyggelsen på Finnskogen. En unik kulturhistorie I samsvar med finnekulturens grenseoverskridende kultur, er det nå etablert en svensknorsk felles plattform for registrering og dokumentasjon av skogfinsk bebyggelse. Mye registreringsarbeid har tidligere mangler, spesielt på den svenske siden av grensen. De registreringer av finnekulturen som er gjort vil være tilgjengelig hos museene i overskuelig framtid. Spørsmålene om hvor mye som er igjen av bebyggelsen og i hva slags stand den gjenværende er i, er nå for en stor del besvart. Finnskogen i fortid, nåtid og framtid Gjennom en utadvendt virksomhet er det skapt et engasjement omkring å ta vare på den skogfinske bebyggelsen blant håndverkere, grunneiere, skoler, antikvarer og politikere. Workshoper og åpne visninger av gårder har trukket opp mot hundre deltakere om gangen. Samarbeidet har medvirket til å starte opp et langsiktigt strategiarbeid for hvordan partene skal klare utfordringen med å ta vare på den skogfinske kulturarven og gjøre den til en ressurs. Slik at vi får en levende Finnskog. Foto: Hedmark Fylkeskommune Foto: Hedmark Fylkeskommune 25

26 LOKALSAMFUNNSUTVIKLING, KULTUR OG KREATIVITET Danser seg til publikumsrekord Foto: Teater Innlandet Gjennom Interreg Sverige-Norge programmet og med partnere fra Värmland setter Teater Innlandet Hedmark på dansekartet. Prosjektet Dansregion! har som mål å etablere Hedmark og Värmland som en region som kjennetegnes av profesjonelle danseforestillinger og danseaktiviteter rette mot ungdom. Dans løftes frem på en måte som tidligere har kjennetegnet kun de store byene i Norge og Sverige. Styrker bredde og kulturtilbud i Hedmark Dans har ikke opprinnelig vært en del av Hedmark Teaters ordinære virksomhet. Men prosjektet Dansregion! gjorde det mulig å inkludere dansen i teatrets scenekunst-tilbud. Dansregion!-prosjektet har vært sterkt medvirkende til at det nystiftede Teater Innlandet har produksjon og formidling av dans nedfelt i sine vedtekter, noe ingen andre norske regionteater har per i dag. Å inkludere dansen i scenekunst-tilbudet styrker bredden på scenekunsten og kulturtilbudet i Hedmark i sin helhet. I tillegg har samarbeid med svenske partnere brakt scenekunsten på tvers av fylkesog landegrenser. Samarbeid skaper større fagmiljøer og kompetanse og gjør institusjonene involvert i prosjektet mer attraktive. Slik blir Teater Innlandet en interessant og sterkere institusjon. Både for publikum og for dansere og andre utøvende aktører. Engasjerer de unge Dansen er en viktig del av ungdomskulturen, og interessen for dans er økende. Dans i Värmland og Hedmark Teater/Teater Innlandet har med lokale og regionale satsninger, bidratt til at flere unge har fått tilgang til ulike dansetilbud. Prosjektet engasjerer, og 5180 ungdommer har deltatt på ulike danseaktiviteter i prosjektets regi. Hedmark Teater, og senere Teater Innlandet, har gjennom prosjektet produsert danseforestillinger som har blitt vist for unge både i Norge og Sverige. Danseforestillinger og dansestunts som har blitt vist i løpet av prosjektet Dansregion! har et totalt publikumstall på over ! En av de mest sette var Hedmark Teaters egenproduserte Nothing on TV som spilte for nesten 7000 norske og 1250 svenske ungdommer. Det er ingen tvil om at dans engasjerer og at Hedmark settes på dansekartet gjennom prosjektet. 26 Foto: Teater Innlandet