Medlemsorgan for Norsk Langbuelag årgang. Toxofil

Transkript

1 Medlemsorgan for Norsk Langbuelag årgang Toxofil Fotomontasje - Artemis - Stian Green 2005

2 Leder Som du har sett har vi gitt vårt lille medlemsblad gresk tittel istedenfor norsk. Litt inspirert av bladet Autofil, bueskyting er uhyre internasjonalt må vite. Det er svært gledelig at det har kommet i gang en debatt om langbuer, tradbuer og historiske buer i det offisielle buenorge. Gledelig fordi den er meget avklarende for oss som er opptatt av historiske pilbuer. For å ivareta den økende interesse for enklere bueskyting, opprettet det internasjonale bueskytterforbund, FITA, for noen år siden en klasse som heter Longbow. Norsk bueskytterforbund har for tiden en klasse som er ute til høring: Trad-bow (tidligere langbueklasse). Begge klassene tillater plast, glassfiber og moderne buedesign som ikke fantes før Siden begrepet langbue og tradbue nå er brukt opp vil vi for fremtiden bruke Historisk pilbueklasse om våre aktiviteter. Truls Erik Dahl Leder av Norsk Langbuelag Toxofil Konkurranser I vinter arrangerer Norsk Langbuelag tre treff på Strømmen, utenfor Oslo (i fjellhallen bak Hydro-Texaco stasjonen). Søndagene 6. februar, 6. mars og avsluttende innendørs NM 3. april. De to første konkurransene blir uformelle og her kan man lære å skyte en 60pils FITA runde på 18 meter. Vi starter kl. 10 med prøvepiler og starter konkurransene kl Junior under 12 år og fullstendig uøvde kan skyte på 12 meter på de to første konkurransene. Avgift kr NM kr Ellers vil vi lage en kalender på vår hjemmeside der vi opplyser om konkurranser der historisk klasse er velkommen. Pr. dato vet vi om: Hvaler IL. Eget trad/hist- bue konk. lørdag 9. april,, kontaktperson Ingar Abrahamsen, Sverresborg, Tr.hjem: 27. feb., kontaktperson Are Onstad Borg vikingelag, Olsok 29. juli, kontaktperson Ingar Abrahamsen, Middelalderdagene på Hamar, juni: Kontaktperson Per Onsrud Sverresborg, Tr.hjem: juni, kontaktperson Are Onstad Ingen vikingekaupang og bueskyting på Borre ved Horten i år! NM utendørs, Norsk Langbuelag, er enda ikke bestemt. Se ellers WWW. BUEFORUM.NET for skytestevner. (Under Hva skjer ) Bueelskeren er Norsk Langbuelags medlemsblad Redigerer Stian Green 2005, 2. årgang Kontakt: Norsk Langbuelag ved leder Truls Erik Dahl Fr. Nansensvei 16 B., 1472 FJELLHAMAR, TLF: , FAX: kontonummer:

3 Toxofil -Jakt- Eg spenner bogen, strengen sin song susar gjennom skogen og morgonrøden bringer pila rett mot målet. Hjorten fell. Det kviler eit dyr i lyngen to pust, brostne auga, død. Pila står støtt i hjarta, stille blomar skogen. Skafti Helgason 3

4 Toxofil Pionertid I 1930 startet bueskytterklubben Oslo Bueskyttere opp, ikke lenge etter kom klubben Robin Hood i Førde. Først etter krigen, i 1948, ble NBF etablert. Det er ikke mange igjen som kan fortelle fra den aller første organiserte bueskytingen i Norge. Men Mathias Winsnes, født i 1922, kan fortelle en del: Jeg bodde på Ullern og hadde som de fleste unger lekt en masse med hjemmelaget pil og bue, av hassel og hyssing. En dag traff jeg noen hyggelige og hjelpsomme bueskytterne nede på Huseby- jordet og ble jeg straks ivrig og nysgjerrig. Det endte i medlemskap i Oslo Bueskyttere, 15 år gammel. Husker den lille plankebua vi brukte. Nå er det Makrellbekken bueskyttere som skyter på jordet, like ved Njårdhallen. Hvordan fikk du fatt på utstyr? På Gresvig sportshandel i Storgaten i Oslo kjøpte jeg min første enkle 25 punds langbue av lemonwood og piler av furu. Alt laget i England. 50 kroner husker jeg at buen kostet. Med 38 øre som timelønn var det en drøy pris den gang. Det var for øvrig mye mer pil og bueutstyr i butikkene den Mathias Winsens med sin aluminiumsbue. gangen enn nå. Så kom krigen og all organisert bueskyting stoppet vel opp? Ja, under krigen var en av gutta på skauen, Milorgmann og etter krigen dro jeg til 4

5 Toxofil Har du laget buer selv? Ja, jeg laget flotte buer etter boken Langbuen som utkom i 1938 på Tanum Grundt forlag. Hvor lenge siden er det du har skutt? Antrekk røyk og hatt. USA. Er ingeniør, all rounder og har hatt mange oppdrag for FN og UNESCO rundt om i verden. Det finnes forbausende mange ingeniører innen buesporten forresten. I USA traff jeg også min hustru, Selena, som også er bueskytter. Vi skjøt mye Bue-golf over there, husker jeg. Her har du buene våre, i aluminium, 35 og 55 pund. De hadde vært på markedet kun noen få år før stål og senere glassfiberbuer overtok. Jeg skulle hjelpe noen guttunger i nabolaget med å lage noen piler og så fant jeg på å selv finne frem mitt gamle utstyr. Skulle være artig å se om jeg mestrer den gamle kunst. Tja, det må nok nærme seg 50 år siden siste skudd. Så inviterer vi den spreke 82 åringen til Lillestrøms innendørs skytebane. Og Mathias Winsens fra Rælingen skyter sin første pil etter 50 år. Kuult og gult!! Velkommen som eldste aktive medlem i Norsk Langbuelag. Sjeldne buer vil jeg tro? Åja, men meget stabile. En periode var jo også stål-waier brukt som buestreng. Ganske brutalt, hva? Noen bilder av pionerer innen buesporten, 5

6 Skytemaskin Toxofil Er pilene dine like? Her ser du hvorledes du kan lage en enkel skytemaskin for å teste dine piler. Med litt prøving og feiling kostet den oss kr Vi bruker en moderne releaser for å få et rent slipp. Erfaringene med skytemaskinen viser oss hvor lite forskjell pilene skal ha før pilene skyter forskjellig. Skytemaskinen fikk selvsagt navnet Robin 6

7 Toxofil NM utendørs 2004 i bilder 7 Foto: Stian Green & Katinka Dahle Piene

8

9

10 Toxofil Lynkurs i bruk av skårkort/ konkurranser: Dine tre piler må være helt like og merket med dine initialer (husk reservepil). Det blir brukt FITAs internasjonale 60x60cm standard blink, med muligheter fra 1-2 (hvitt), 3-4 (svart), 5-6 (blått), 7-8 (rødt), til 9-10 (gult) score. Man skyter til sammen 60 piler. Høyest mulig score blir altså 600. Skyteavstand er 18 m. (Jr.12 m.) Det vil stå to blinker, ved siden av hverandre på hver skytematte, som får nummer 1, 2, 3, osv. Skytterne deles inn i grupper på fire personer, deretter blir du enten skytter (A eller B) eller (C eller D) i denne gruppen. Altså, 4 skyttere på en nummerert skytematte som har to blinker. 10 For å lede skytingen brukes fløytesignaler. Ved to støt i fløyten går A og B fram og du har et halvt minutt på å forberede deg, og ved ett støt kan skytingen begynne. Skyter du før signalet blir det å regne som bom (Miss). Etter et og et

11 halvt minutt kommer et nytt signal og det er et halvt minutt skytetid igjen. Total skytetid er altså to minutter. De fleste er gjerne ferdige i god tid før tiden er ute. Når man har skutt sine tre piler, trekker man seg tilbake. To nye støt lyder og nå er det samme seremoni for C-D. Når disse er ferdige, lyder tre støt og samtlige fire går fram til skyteskiva. Buene skal ligge igjen ved skytelinja. Nå må verken piler eller blinker røres før skårene (poengverdien) er skrevet opp. To av de fire (for kontroll) må skrive opp scorene for alle fire. Dersom en pil berører den svarte streken fra yttersiden, skal høyeste verdi gjelde. Derfor ingen berøring før skårene er notert. Før pilene trekkes ut skal treffene merkes med en strek på ca. 1 cm fra pilhullet. Dette for senere å kunne avgjøre hvor en eventuell pil som spretter tilbake har truffet. Ved tvil om pilen er innenfor streken kan hovedommer tilkalles. Pil skutt utenfor blinken er bom og skrives i skårkortet med M (Miss). Etter hvert registreres poengsummen din på et oppslag ved blinken. Navn, skivenr. og A, B, C eller D-skytter føres på skårkortet. Etter tre piler føres disse opp med høyeste verdi først, under piler Summer ut i rubrikk Total 3. Neste tre piler på samme måte. De to summene i Total 3 summeres og føres til høyre i Total 6 og Total dist. Samme seremoni med de neste seks pilene, men nå skal summen i Total 6 legges til forrige sum i Total dist og føres til høyre under Total dist. Slik kan den til en hver tid oppnådde totalsum leses i Total dist. Til slutt kan antall tiere og niere noteres for bruk ved eventuell lik poengsum hos to Toxofil 11 eller flere skyttere. Signatur av skytter og markør (poengskriver) er viktig, ellers kan skårkortet bli kjent ugyldig. Det skal alltid være to som skriver skårkort for at feil og eventuell juks ikke skal forekomme. Det ene settet skal til sekretariatet, det andre fordeles til de respektive skyttere. Se eksempel på skårkort på neste side. (Det er alltid noen som har gjort dette før og kan bistå de som er usikre.) Reidar Randen, Norsk Langbuelag. PS. Bruk korrekturlakk på eksemplene på midtsidene så kan du kopiere opp dine egne score-kort.

12 Toxofil Regelverk for Historisk pilbueklasse. (HK). (høringsutast-2005) Intensjonsbeskrivelse: Med Historisk pilbueklasse menes alle verdens buetyper som man kan finne beskrevet i historien tilbake før Man skal man ta hensyn til det historiske perspektiv i størst mulig grad, og de enkelte detaljer i krav til buer, piler og skyteteknikk skal forsøke å beskrive en konstruksjon og bruk som vi mener vil være i tråd med dette. Regelverket søker å tilfredstille to typer historisk bueskyting. Innendørs, ofte vinterstid, 18 m 60 pils FITA runde. Og konkurranser på historiske markeder og treff (ofte sommerstid). Sistnevnte regelverk vil det naturlig nok være strengere krav til historisk korrekthet. Men arrangøren kan åpne for dispensasjon under hvert enkelt stevne. Eksempler på hva som er ønskelig uansett: Fjær bør være naturfargede, f. eks svarte eller hvite. Naturmaterialer brukes i størst mulig grad slik at fokus på tradisjonelt pil og buemakeri styrkes. Historisk klasse skal søke å være så publikumsvennlig som mulig. Herre, Dame og juniorklasse (Har du fylt 15 år, skyter du i voksen klasse). Historisk bueskyting er vanskeligere enn skyting med moderne utstyr, således må arrangører av stevner ta rimelig hensyn til dette. 18 m for voksne og 12 m for juniorer vil være de vanligste skyteavstander. Gjerne enda kortere der det er mye publikum tilstede, pga sikkerhetsrissiko. Bue: En enkel bue i et stykke med enkel streng som går mellom de to lemmenes strengnokker. Buen skal være laget av naturmateriale med eller uten laminering. Buens konstruksjon og størrelse er valgfritt, også recurve. Ingen form for påmontert sikte eller andre merker som kan brukes til å sikte med tillates. Buen kan holdes loddrett eller skråstilt etter eget ønske Det tillates ikke brukt noen form for stabilisering eller kunstig tilført vekt på buen. Moderne lim kan benyttes. Fordi pilhyller på buer før 1940 tallet er ekstremt sjelden, tillates ingen innskåret pilhylle eller senterskutt bue med siktevindu, ei heller pålimt eller påskrudd pilhylle. Pilen skal hvile på neven, men mindre surringer av lær, markeringer for pilutgang (arrow pass) er lov. Buestreng: Man kan bruke hvilken som helst type strengmateriale til denne funksjonen. Midtsurring og nokkepunkt også i metall tillates brukt. Piler: Kun piler av tre tillates. Moderne maling tillates brukt til pynt og eventuell beskyttelse / impregnering. Fjær kan være av hvilken som helst type naturfjær - kunststoff eller plastnokker uansett type tillates ikke. Pilspiss kan være av hvilket som helst materiale - ingen vektbegren- 12

13 sing. Toxofil Fingerbeskytter: Man tillater brukt hvilken som helst type fingerbeskytter, dog aksepteres ingen metaller / legeringer / kunststoff som aktiv del. Tommelring og japansk skytehanske (yugake) tillates brukt. Skyteteknikk: Buen skal skytes med en hånd på midtstykkets grep og en hånd på strengen. Fingersetting på strengen skal være slik at mer enn en finger er i kontakt med pilens nokk. Man tillater således ikke det som populært kalles for streng - klatring. Det settes ingen krav til ankringspunkt som gjerne må være variabelt. Dommer: Ved eventuelle tvister skal stevnets arrangør ha alle fullmakter til å bestemme. Ved helt spesielle tilfeller kan det gis dispensasjoner av arrangør mht bruk av glassfiberbuer (f. eks japanske Kyodobuer eller tyrkiske rytterbuer) og plastnokker. 13

14 Toxofil ZEN i bueskytingens kunst En bokomtale av Irun Dahl Elverum, Norsk Langbuelag Boka er skrevet av den tyske filosofen Eugen Herrigel ( ), utgitt på norsk av forlaget Hilt & Hansteen Herrigel underviste i filosofi ved Det keiserlige universitet i Sendai, Japan, fra 1924 til I denne boka får vi fortellingen om hans seks år lange undervisning hos en mester i bueskytingens kunst. Bueskyting blir i Japan betraktet som en kunstart, - den kunstløse kunst. Dette gjelder bueskytingens kunst så vel som tusjmaleriet, skuespillerkunst, teseremoni, blomsterarrangement og fektekunst. Herrigel hevder at de japanske kunstarter henter sin indre form fra buddhismen som forutsetter en åndelig holdning, og at bueskyting for japaneren ikke er en sport, men et religiøst rituale. Det er altså ikke tale om en ytre aktivitet med pil og bue, men om noe man utretter i sitt indre. Pil og bue kan være redskaper for åndelig øvelse og utvikling. Hensikten med boka er å kaste lys over Zens vesen gjennom å beskrive den veien en elev i bueskyting må gå. At den kunstløse kunsts vei ikke er lett skulle Herrigel få erfare allerede under første leksjon. Etter at mesteren hadde 14 demonstrert sitt første skudd sa han: Nå gjør De det, men husk at hensikten med bueskyting ikke er å styrke musklene. De skal ikke bruke hele deres kroppsstyrke på å dra buestrengen, men lære å la hendene gjøre arbeidet mens arm- og skuldermusklene er avslappet, som om de var passive tilskuere.. Når pilen er på plass, løfter skytteren buen med nesten strake armer til han har armene over hodet. Så trekker han dem med en jevn bevegelse fra hverandre til høyre og venstre; idet de fjerner seg fra hverandre beskriver de hver sin synkende kurve, inntil venstre hånd som holder buen med strak arm kommer i høyde med øynene, mens høyre hånd som drar strengen med bøyd arm befinner seg over høyre skulder. (.) I denne stillingen skal skytteren bli stående en stund før han løsner skuddet. Herrigel øvet innbitt i flere uker på å spenne buen på den riktige måten. De får det ikke til, fordi de ikke puster riktig, forklarte mesteren etter en tid. Og nå gikk mesteren over til å kombinere pusteteknikk med bueskyting. Øvelsen ble oppdelt i stadier: gripe buen feste pilen - heve buen - stramme buen og holde den helt spent løsne skuddet. Herrigel erindrer hvor vanskelig det var å få åndedrettet til å fungere som det skulle: Det var ikke det at jeg ikke pustet riktig, men når jeg forsøkte å spenne buen med løse arm- og skuldermuskler, strammet musklene i beina desto voldsommere. Ofte slo mesteren ned på meg som et lyn og klemte en av

15 leggmusklene mine på et ømt sted så det gjorde vondt. Jeg unnskyldte meg med å si at jeg anstrengte meg for å være avslappet. Da svarte han: - Det er jo nettopp det som er problemet, at De anstrenger Dem for det, at De tenker på det! Det skulle ta ett år før Herrigel hadde lært å spenne buen åndelig, det vil si med kraft og samtidig uanstrengt. Neste trinn i bueskytingens kunst er å lære å løsne skuddet riktig. Nå står eleven overfor en ny øvelse i tålmodighet; å lære å vente med buen spent til skuddet faller av seg selv! ( ) på den måten kom slippet som et lyn og skuddet falt som sneen fra bambusbladet. På skytteren selv har et riktig skudd den virkningen at hun synes dagen først nå har begynt. Hun føler seg i stand til riktig handling, - det er en herlig tilstand! Først etter fire års øvelse i skyteteknikk og selvforglemmelse, var tiden inne for å skyte på skive. Hittil hadde en halmballe på et trestativ et par meter unna gjort tjeneste både som mål og pilfanger. Nå ble målskiven stilt opp ca. 60 meter borte. Og nå skulle Herrigel gå i enda en felle: å bli fanget i sin egen iver etter å treffe blink! For i følge mesteren: For den ærgjerrige som teller sine treff er skiven bare et elendig stykke papir som han skyter hull i. Bueskytingens store lære betrakter dette som rene barnestreker. Lydig fortsatte Herrigel å øve uten å sikte. Pilene Deres når ikke frem, fordi De åndelig ikke strekker til. ( ) Det er ikke buen det kommer an på, men Deres åndsnærvær og våkenhet når De skyter, sa mesteren. Hvordan blir ferdigheten Toxofil 15 åndelig, hvordan blir den suverene beherskelse av teknikken til mesterskap? Det kan bare skje, lyder svaret, ved at eleven blir hensiktsløs og jeg-løs. Han må lære å frigjøre seg, ikke bare fra motstanderen, men også fra seg selv. Han må passere det stadium han fremdeles befinner seg på og legge det definitivt bak seg! Lyder ikke dette like urimelig som kravet om at bueskytteren skal treffe uten å sikte, at han fullstendig skal glemme målet og viljen til å treffe det? Boka kan leses på forskjellige måter; som en innføring i Zen-buddhisme, eller bare som en innføring i bueskyteteknikk. Selv om denne fortellingen om bueskyting hviler på japansk kultur forankret i Zen-buddhisme, vil en hver bueskytter kjenne seg igjen i de utfordringer eleven her møter. De tekniske problemstillingene er skildret på en instruktiv måte. Ved å øve bueskyting møter vi oss selv i døra mange ganger; og de åndelige øvelsene som beskrives er kanskje ikke så fremmede likevel. Vil prestasjonsangsten forsvinne hvis vi fant en tilstand av hensiktløshet eller jeg-løshet? Bueskyttere vet at jo mer en anstrenger seg for å treffe målet, desto oftere havner pila utenfor. Begynner vi å telle hvor mange poeng vi trenger for å slå konkurrenten, er vi ille ute. Til syvende og sist handler boka om hvordan mental ledighet gir fysisk ledighet... Mennesket er et tenkende siv, men utretter sine største ting når det ikke beregner eller tenker.

16 Toxofil Ringenes Herrer (Fita-blinkens historie) Av Nils Torske for presisjonsskyting med tradisjonelle langbuer! I følge E. G. Heaths bok The grey Goose Wing (s.177ff) var det prinsen av Wales, den senere kong George IV ( ) som standardiserte de fargede ringene og ga dem verdi. Sentrum var gult (eller forgylt!), så fulgte rød, blå, svart og hvit, altså det samme som idag. Verdiene var imidlertid 9 for blink, 7 for rød, 5 for blå (denne kunne også være hvit), 3 for svart, og 1 for hvit, den såkalte The Prince s Reckoning Hvor gamle er ringene? De har vært i bruk minst så lenge som fra Da ble The Finsbury Archers gitt ordre om å... provide a target or square pasteboard, covered with cloth; round the centre of which should be drawn a circle, and about that circle four concentric rings, to be visible and exactly distiguished by colours. Ringene skulle være i de fargene som beskrevet ovenfor. Prinsen fastsatte også skyteavstandene, som ble satt til 100, 80 og 60 yards (1 yard = 0,9144 meter), som ble kjent som The Prince s Lengths. Ganske brukbare hold Kort sagt, en skive med en lang og ærerik historie! 16