Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: , kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 28/ Christin Kristoffersen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 21/14 Referatsaker PS 22/14 Godkjenning av protokoll fra møte PS 23/14 Strategisk næringsplan for Svalbard Rapport datert 10. april 2014 PS 24/14 Bærekraftig reisemål - handlingsplan fra Svalbard Reiselivsråd PS 25/14 Deltakelse i arbeidsgruppe og referansegruppe - Forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen PS 26/14 Eventuell deltakelse - Charterfond Nord-Norge PS 27/14 Høring - tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard PS 28/14 Søknad om statstilskudd 2015 med anslag på bevilgning for PS 29/14 Deltakelse i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret PS 30/14 Reglement for godtgjørelse til Longyearbyen lokalstyres folkevalgte PS 31/14 Suppleringsvalg til kontrollutvalget Side 2

3 PS 21/14 Referatsaker RS 6/14 Endring av fast bostedsadresse/uttreden av verv PS 22/14 Godkjenning av protokoll fra møte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ Turid Telebond Strategisk næringsplan for Svalbard Rapport datert 10. april 2014 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 23/ Lokalstyret Anbefaling: Strategisk næringsplan for Svalbard, datert 10. april 2014, fra Svalbard Næringsforening, tas til orientering. Longyearbyen lokalstyre støtter det videre arbeidet med planen, og ber om at lokalstyreleder påtar seg oppgaven med å promotere planen både lokalt, regionalt og sentralt. Saksopplysninger: Den første næringsplan for Svalbard forelå som utkast i 1989, og dannet grunnlaget for St.meld. nr. 50 Næringstiltak for Svalbard ( ). I løpet av høsten 2013/våren 2014 er det utarbeidet en ny strategisk næringsplan for Svalbard. Arbeidet har vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Svalbard Næringsforening og Longyearbyen lokalstyre, med Svalbard Næringsforening som prosjekteier. Målsetting I henhold til prosjektbeskrivelsen ble prosjektmålet definert slik: «Hensikten er å utarbeide en næringsanalyse for Svalbard med hovedvekt på utviklingen i Longyearbyen. Analysen skal bidra til at det fattes gode beslutninger, og en av forutsetningene i prosjektet er at videreutviklingen av et robust familiesamfunn i Longyearbyen ivaretas». Organisering og gjennomføring av prosjektet Styringsgruppen for prosjektet ble satt sammen av styret i Svalbard Næringsforening samt en representant fra Longyearbyen lokalstyres næringskomité. I mars 2013 ble lokalstyreleder og leder for næringskomitéen, Christin Kristoffersen, valgt av næringskomitéen til å representere Longyearbyen lokalstyre i dette arbeidet. I desember 2012 ga lokalstyret (PS 109/12) sin støtte til å «fortsette prosessen med å utarbeide en strategisk næringsanalyse/-plan for Svalbard». Næringsforeningen utarbeidet en prosjektbeskrivelse, og denne dannet grunnlaget for innhenting av anbud. Etter anbudsrunden ble Multiconsult/Anupa valgt som konsulenter for å bistå i prosessen. I henhold til utkast til næringsplan ble det, som en del av prosjektet, opprettet flere ressursgrupper, der lokale og eksterne aktører ble invitert med i arbeidet. Oversikt over deltakerne framgår av vedlagte næringsplanutkast. I løpet av prosessen har det vært gjennomført to samlinger for ressursgruppene; en i november 2013 og en i februar Side 4

5 2012/ Side 2 av 3 På bakgrunn av innspill, hovedsakelig i forbindelse med de to samlingene i ressursgruppene, er rapporten «Strategisk næringsplan for Svalbard», datert 10.april 2014, utarbeidet. Finansiering Budsjettet for prosjektet var på kroner. Dette ble finansiert som et spleiselag med bidrag fra Innovasjon Norge, Justisdepartementet og Næringsdepartementet, i tillegg til Svalbard Næringsforening og Longyearbyen lokalstyre. I Longyearbyen lokalstyres «Handlingsprogram og økonomiplan », vedtatt i lokalstyret , under delmål 2: «Vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av lokalsamfunnet», presiseres det under tiltak at Longyearbyen lokalstyre skal «Understøtte arbeidet som gjøres med strategisk næringsplan og støtte næringslivet». I vedtak i lokalstyremøte (PS 33/13) framgår også at Longyearbyen lokalstyre har muligheten til å bidra noe om finansieringen av næringsplanarbeidet ikke skulle vise seg å være tilstrekkelig til å få sluttført prosjektet. Havneutvikling og reiselivsutvikling Parallelt med arbeidet med strategisk næringsplan har det, i Longyearbyen lokalstyre og Svalbard Reiseliv, pågått prosesser for å få fram planer for henholdsvis havneutviklingen i Longyearbyen og en ny reiselivsplan, Masterplan Strategisk havneplan for Longyearbyen ble vedtatt i lokalstyre , sak 3/14. Masterplan 2025 planlegges framlagt våren Næringsutvikling de siste 20 årene I St.meld. nr. 50 ( ) ble følgende satsingsområder trukket fram: fortsatt kulldrift, forskning og høyere undervisning samt reiseliv. Dette var de tre pilarene næringslivet hovedsakelig skulle utvikles på, i tillegg til samfunnsutviklingen. Slik nåsituasjonen er beskrevet i Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard, 2013, viser denne at næringsutviklingen på Svalbard i all hovedsak har utviklet seg med bakgrunn i disse pilarene. I tillegg er det blant annet bygd opp og utviklet en betydelig virksomhet rundt SvalSat, Kongsberggruppens nedlesestasjon av data fra satellitter i polare baner. De siste årene har det dessuten vært en betydelig satsing på arktisk logistikk, basert på den rundt 100-årige erfaringen Svalbard har innen dette området. Virksomhetsområder framtidig satsing I arbeidet med planen har det vært fokusert på sektorer som reiseliv, bergverk og mineraler, FoU og undervisning, bygg og anlegg, maritim sektor, privat og offentlig tjenesteytende sektor (inkl. kompetansebedrifter) samt nye næringer. Videre har det i henhold til planutkastet vært drøftet muligheter og målsettinger og ressursgruppene har spilt inn problemstillinger rundt drivkrefter og rammebetingelser, potensial for vekst og synergi. I planen er følgende virksomhetsområder omtalt med målsettinger, strategier og tiltak: Gruvedrift og industri Andre mineraler, bygg- og anleggsnæringen og det industrielle næringsmiljøet Transport, logistikk og infrastruktur Maritim sektor Handel og forretningsmessig tjenesteyting Reiselivsnæringen og kulturnæringer Offentlig sektor, samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Søk og redningstjeneste, grense og ressurskontroll Undervisning Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Nye næringer: Støttefunksjoner til olje og gassnæringen Side 5

6 2012/ Side 3 av 3 Maritime ressurser inkl. fiskeri og fangst Annen virksomhet Bakerst i planutkastet er det lagt ved en oversikt som viser vekstanslag i årsverk for de fleste av de ovenstående virksomhetsområdene, i tillegg til en handlingsplan med tiltak med ansvarsfordeling og fremdriftsplan. Vurdering: Etter administrasjonssjefens vurdering gir det framlagte utkastet til strategisk næringsutvikling på Svalbard en grundig gjennomgang av næringslivet og gode forslag til framtidig satsing. Administrasjonssjefen er også av den mening at den måten arbeidet har vært organisert og gjennomført på har fungert godt, og at sammensetningen av arbeidsgruppene har resultert i at forslagene og vurderingene er blitt belyst med godt og bredt fokus på den framtidige næringsutviklingen. På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at utkastet til Strategisk næringsplan for Svalbard tas til orientering. Administrasjonssjefen anbefaler også at Longyearbyen lokalstyre støtter det videre arbeidet med planen, og anbefaler samtidig at lokalstyret ber om at lokalstyreleder påtar seg oppgaven med å promotere planen både lokalt, regionalt og sentralt. Vedlegg: 1 Utkast - Strategisk næringsplan Andre vedlegg (ikke vedlagt): 1 Prosjektbeskrivelse 2 Annonse Side 6

7 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/987-3-U64 Turid Telebond Bærekraftig reisemål - handlingsplan fra Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 24/ Lokalstyret Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre tar Svalbard Reiselivsråds handlingsplan i forbindelse med prosjektet «Bærekraftig reisemål» til etterretning. Saksopplysninger: I epost fra Svalbard Reiseliv av 3. april 2014, vedlagt oversendelsesbrev av 3. april 2014 og forslag til «bærekraftig handlingsplan», inviteres Longyearbyen lokalstyre til å komme med innspill og kommentarer til denne handlingsplanen. Høringsfrist er satt til onsdag 16. april I løpet av 2013/2014 har Svalbard Reiselivsråd arbeidet med en egen reiselivsplan for Svalbard, Masterplan Som et delprosjekt under Masterplanen gjennomføres prosjektet «Bærekraftig reisemål». Dette innebærer en ny merkeordning for Longyearbyen, etter krav og retningslinjer fra Innovasjon Norge. Målet med delprosjektet er at Longyearbyen, etter at tiltakene er satt ut i livet, skal oppnå status som «Bærekraftig destinasjon». Arbeidet med delprosjektet startet høsten 2013 og planlegges ferdigstilt våren Etter Innovasjon Norges krav innebærer ordningen at reisemålene må måle og dokumentere status innenfor fem områder: A. Forankring og implementering polisk B. Forankring og implementering på reisemålet C. Bevaring av natur, kultur og miljø D. Styrking av sosiale verdier E. Styrking av økonomisk levedyktighet Som et ledd i arbeidet med delprosjektet ble det gjennomført en «Bærekraftdugnad» i januar 2014, der blant annet Longyearbyen lokalstyre var invitert til å delta. I henhold Svalbard Reiseliv reflekterer tiltaksplanen oppgaver og prosjekt som må gjennomføres før reisemålet kan kvalifiseres for merket som bærekraftig reisemål. Tiltakene har fremkommet på flere måter med bakgrunn i statuskartlegging i henhold til Innovasjon Norges 45 kriterier og 108 indikatorer på temaområdene natur, miljø og kultur, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Tiltak ble også foreslått på «Bærekraftdugnaden» i januar Dessuten er det tiltak hentet fra allerede igangsatte prosjekt. Sammen med representanter fra Sysselmannen på Svalbard, Svalbard Museum og Svalbard Reiseliv har Longyearbyen lokalstyre vært representert i en arbeidsgruppe som har gått gjennom indikatorene fra Innovasjon Norge for å avklare om noen av disse eventuelt allerede var på plass i Longyearbyen. Side 67

8 2013/987-3 Side 2 av 2 Representantene fra Longyearbyen lokalstyre hadde fokus på de områdene som Longyearbyen lokalstyre har ansvar for/berøres av. I forslag til «bærekraftig handlingsplan» framgår at av de 41 indikatorene som nevnes i utkastet er Longyearbyen lokalstyre alene, eller sammen med andre, forslått som ansvarlig for 16 av indikatorene. Disse 16 fordeler seg på tiltak innen hovedgruppene «Lokal mat», «Arealdisponering», «Miljøsertifisering», «Rent miljø», «Energiforbruk», «Avfall», «Kommunikasjon» og «Miljøledelse». I Longyearbyen lokalstyres «Handlingsprogram og økonomiplan », vedtatt i LS , står det under delmål 2 at vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av lokalsamfunnet. Under tiltak presiseres det at Longyearbyen lokalstyre skal «Understøtte arbeidet som gjøres med Masterplan 2025 og støtte reiselivet». Forslag til «bærekraftig handlingsplan» vil bli presentert av Svalbard Reiseliv for LS i møtet 13. mai For oppsummering av foreslåtte tiltak med blant annet beskrivelse, frist og ansvar, vises til vedlegg 1). Vurdering: Administrasjonssjefen vil trekke fram at når det gjelder indikator «miljøsertifisering», så forsøkte Longyearbyen lokalstyre, i 2009, å dra i gang prosjektet «Longyearbyen et miljøsertifisert lokalsamfunn». Grunnet svak oppslutning fra det private næringslivet ble prosjektet skrinlagt. AU vedtok imidlertid den gangen at Longyearbyen lokalstyre skulle igangsette arbeidet med å få på plass en Miljøfyrtårnansvarlig og sertifisør for Miljøfyrtårn i plan- og utviklingsavdelingen. Likedan ble det vedtatt at Longyearbyen lokalstyre skulle støtte de 10 første bedriftene som ble godkjente Miljøfyrtårnbedrifter med inntil kroner per foretak til dekning av kostnader. Så langt har et par bedrifter benyttet seg av dette tilbudet. Administrasjonssjefen er enig i de tidligere politiske vedtakene i forbindelse med bærekraftig satsing, både i forbindelse med handlingsprogrammet og satsingen på et miljøsertifisert lokalsamfunn Samtidig ser administrasjonssjefen at enkelte av tiltakene kan medføre kostnader for Longyearbyen lokalstyre. Eventuelle tiltak fra handlingsplanen for «Bærekraftig destinasjon» som Longyearbyen lokalstyre ønsker å påta seg ansvar for, mener administrasjonssjefen bør behandles i forbindelse med strategikonferansen i juni Administrasjonssjefen er av den oppfatning at arbeidet med å få merket Longyearbyen som et «bærekraftig reisemål» er positivt for Longyearbyen, og på bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Svalbard Reiselivsråds handlingsplan i forbindelse med prosjektet «Bærekraftig reisemål» tas til etterretning. Vedlegg: 1 Følgebrev: Høring "bærekraftig handlingsplan" 2 Handlingsplan bærekraft SRR høring 3 Oppsummering av høringsuttalelser og anbefaling til styringsgruppa - Bærekraftig reisemål Andre vedlegg (ikke vedlagt): 3 Epost av fra Svalbard Reiseliv, vedlagt tiltaksliste fra Bærekraftdugnaden Brosjyre fra Innovasjon Norge, Hva, Hvorfor og Hvordan, Merket for bærekraftig reisemål. 5 Epost av fra Svalbard Reiseliv, vedlagt oppsummering av høringsuttalelser Side 68

9 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ K12 Turid Telebond Deltakelse i arbeidsgruppe og referansegruppe - Forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 25/ Anbefaling: I prosessen som Sysselmannen på Svalbard gjennomfører i forbindelse med arbeidet med Forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen, ønsker Longyearbyen lokalstyre å delta med følgende representanter: Arbeidsgruppe «lokal bruk»: Henning Kjøs Lien, ungdomsmedarbeider Referansegruppen: Geir Hekne, nestleder lokalstyret Saksopplysninger: I brev av 3. oktober 2013 kunngjorde Sysselmannen på Svalbard at arbeidet med ny forvaltningsplan for Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark, Sør-Spitsbergen nasjonalpark, samt 15 fuglereservater formelt var satt i gang. Brevet ble sendt til lokale aktører (inklusive Longyearbyen lokalstyre), lag og foreninger, departementer, fagmyndigheter, forskningsinstitusjoner, næringsinteresser, miljøorganisasjoner og andre. I henhold til forvaltningsplanen av , skal den gi myndighetene et verktøy for å sikre at verneformålet blir ivaretatt i den daglige forvaltningen. Videre skal det i planarbeidet gjøres en grundig vurdering av verneverdiene og brukerinteressene og hvordan verneformålet best kan ivaretas. Sysselmannen informerer også om at kunnskapen om forholdene i området skal samles, og at arbeidet blant annet skal bidra til en mer kunnskapsbasert forvaltning. Likedan skal man søke å samkjøre nasjonale mål og interesser med aktiviteter innen forskning, reiseliv og lokal bruk innen rammene av vernebestemmelsene. Sysselmannen informerer også om at planen vil legge føringer for forvaltningen av nasjonalparkene framover. Organisering av arbeidet I Melding om oppstart trekker Sysselmannen fram at prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen for naturreservatene på Øst-Svalbard ga nyttig erfaring, og Sysselmannen ønsker derfor en liknende arbeidsmodell for den nye forvaltningsplanprosessen. Dette for å sikre både brukerinteressene og verneverdiene på best mulig måte. På bakgrunn av dette er følgende organisasjonsmodell valgt: Miljøverndepartementet er oppdragsgiver med Miljødirektoratet som faglig myndighet Sysselmannen er så ansvarlig for gjennomføringen av prosessen og har nedsatt en Prosjektgruppe samt en Referansegruppe, der brukerinteressene er representert Under Prosjektgruppen ligger tre arbeidsgrupper: Side 87

10 2013/ Side 2 av 2 1) «lokal bruk» 2) «reiseliv» 3) «forskning/utdanning» Longyearbyen lokalstyre er invitert til å delta i arbeidsgruppen «lokal bruk», samt i referansegruppen. Tidsplan Prosessen er allerede i gang, og arbeidsgruppen «lokal bruk» har hatt to møter. Frist for arbeidsgruppene til å levere sine innspill/rapporter er satt til 1. juni Forslag til forvaltningsplan med eventuelle justeringer i bestemmelsene vil bli sendt på høring når et utkast er klart. Etter planen blir dette våren For mer detaljert informasjon om framdriftsplanen, se siste side i vedlagte «Forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen, samt fuglereservatene». Vurdering: Longyearbyen lokalstyres ansvarsområde begrenser seg til arealplanområdet for Longyearbyen. Longyearbyens lokalbefolkning benytter seg imidlertid av store områder utenfor arealplanområdet gjennom sine fritidsaktiviteter. Likedan benytter også Longyearbyen lokalstyre områdene utenfor arealplanområdet blant annet til sine ungdomsaktiviteter. Administrasjonssjefen ser det derfor som viktig at Longyearbyen lokalstyre deltar i prosessen som Sysselmannen har satt i gang i forbindelse med den nye forvaltningsplanen for Vest-Spitsbergen nasjonalparker. Administrasjonssjefen syns også det er naturlig at Longyearbyen lokalstyres representant til arbeidsgruppen «lokal bruk» blant annet har kompetanse på ungdommens bruk av arealene, i tillegg til den øvrige befolkningens bruk av områdene. Etter administrasjonssjefens vurdering var prosessen som ble benyttet i forbindelse med forvaltningsplan Øst-Spitsbergen meget vellykket, og ser det som positivt at Sysselmannen benytter samme arbeidsmetode i forbindelse med gjennomgangen av den nye forvaltningsplanen for Vest- Spitsbergen. Vedlegg: 1 Melding om oppstart forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen, samt fuglereservatene (pr ) Andre vedlegg (ikke vedlagt): 1 Brev fra Sysselmannen på Svalbard, av , Melding om oppstart forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen, samt fuglereservatene Side 88

11 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Melding om oppstart lagt ut på Forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest- Spitsbergen, samt fuglereservatene Sysselmannen starter nå arbeidet med å lage forvaltningsplan for de tre nasjonalparkene på vestsiden av Spitsbergen, samt alle fuglereservatene på Svalbard. Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør- Spitsbergen nasjonalparker og dekker ca. 18 % av Svalbards land- og sjøareal innenfor territorialgrensa, se kartet neste side. Disse nasjonalparkene, samt fuglereservatene ble opprettet i 1973, og forvaltningsplanen skal dekke alle disse verneområdene. Forvaltningsplanen skal gi myndighetene et verktøy til å sikre at verneformålet blir ivaretatt i den daglige forvaltningen. I planarbeidet skal det gjøres en grundig vurdering av verneverdiene og brukerinteressene og hvordan verneformålet best kan ivaretas. Kunnskapen om forholdene i området skal samles, og arbeidet skal blant annet bidra til en mer kunnskapsbasert forvaltning. Arbeidet skal søke å samkjøre nasjonale mål og interesser med aktiviteter innen forskning, reiseliv og lokal bruk innenfor rammene av vernebestemmelsene. Rammene for arbeidet er gitt i oppdragsbrev fra Miljøverndepartementet. Brevet kan leses på våre prosjektsider Planen vil legge føringer for forvaltningen av nasjonalparkene framover. Vi ønsker derfor aktiv deltakelse fra lokale interesser, for å kartlegge all bruk og fremtidige behov. Vi ønsker begrunnete og konkrete innspill til denne oppstartmeldingen innen til firmapost@sysselmannen.no, på: - nærings-, bruks- og miljøverdier i området i dag, og behov fremover - problemstillinger som bør belyses i forvaltningsplanen. Velkommen til å delta! Odd Olsen Ingerø sysselmann Forsidebilde: Turister kikker på hvalross ved Poolepynten, Forlandet. Foto: Elin M. Lien / Sysselmannen Side 1 av 12 Side 89

12 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Kart naturvernområder på Svalbard Figur 1. Den nye forvaltningsplanen skal gjelde Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør-Spitsbergen nasjonalparker, samt alle fuglereservatene på Svalbard. Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt Side 2 av 12 Side 90

13 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Innledning Dette dokumentet har informasjon om arbeidet med forvaltningsplanen som nå starter. Først kan du lese om bakgrunn og rammer for arbeidet, hvordan det er tenkt organisert og hvordan du kan gi dine innspill. Etter dette er lovverket, myndighet og oppsynsansvar kort beskrevet før en kort og overordnet kunnskapsstatus på verneverdiene og brukerinteressene i nasjonalparkene. Den endelige forvaltningsplanen vil være mer detaljert, og en del av arbeidet er å få frem dette. Arbeidet skal fremover sammenstille og presentere mest mulig av brukerinteressene og omfanget og utstrekningen av dagens bruk, og i tillegg gi en oversikt over planer og behov som de ulike interessene har fremover. På bakgrunn av de gode erfaringene vi fikk gjennom arbeidet med forvaltningsplan for Øst-Svalbard, vil vi i stor grad legge opp til den samme arbeidsmåten. Vi kommer til å invitere til å bidra i arbeidsgrupper for lokal bruk, reiseliv og forskning/utdanning. Vi ser for oss at for både arbeidsgruppene lokal bruk og forskning/utdanning, vil det være flere aktører/sammenslutninger som ønsker å bidra i arbeidsgruppene. Vi ønsker at næringer og sammenslutninger finner gode måter å organisere deltakelsen på og avklarer kontaktpersoner og ressurspersoner som kan bidra i arbeidet. Les mer om prosjektet på Forslag til forvaltningsplan med ev. justeringer i bestemmelsene vil bli sendt på høring når et utkast er klart. Dette blir etter planen våren Se framdriftsplanen på siste side. Du er velkommen til å komme med innspill i saken gjennom hele arbeidet. 1 Hvorfor lage en forvaltningsplan? Forvaltning av verneområdene i Norge skal være forutsigbar, fremme formålet med vernet og opprettholde verneverdiene. En forvaltningsplan trekker opp hovedlinjer i Sysselmannens forvaltningspraksis. Planarbeidet skal få fram natur-, kultur- og bruksverdiene i de berørte områdene. Brukerinteressene i nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen knytter seg i hovedsak til reiseliv, friluftslivsbruk, forskning og fiskeriaktivitet. Myndigheter og beredskapsapparat holder oppsyn i områdene, håndhever regelverket og overvåker miljøet. Bevaring av områdets særegne villmarksnatur er et av hovedmålene i norsk svalbardpolitikk, jf. St.meld. nr. 22 ( ). Regjeringen sier videre at det er en hovedmålsetting for miljøvernet at det skal finnes store, og i det vesentlige urørte naturområder på Svalbard som dekker behovet for referanseområder for klima- og miljøforskning. Dette gjelder også for nasjonalparkene på Vest- Spitsbergen. Til forskjell fra naturreservatene på Øst-Svalbard, er også opplevelse nevnt som et av formålene for vernet av nasjonalparkene. Forvaltningsplanen skal ta hensyn til begge disse brukerinteressene, for eksempel gjennom å etablere ulike retningslinjer for praktiseringen av vernebestemmelsene i ulike områder. Det er ikke en del av oppdraget å se på andre verneformer. En forvaltningsplan skal generelt: presisere og utdype verneforskriften, både verneformålet og enkeltbestemmelser dokumentere tilstand for natur, kulturminner og brukerinteresser definere forvaltningsmål, herunder bevaringsmål, ut fra punktene over definere nødvendige eller ønskede tiltak gi en oversikt over oppgaver med ansvarsfordeling og myndighet gi retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området gi rutiner for behandling av saker etter verneforskriften En forvaltningsplan kan også inneholde en plan for overvåking og/eller forskning. Forskriften for nasjonalparkene og fuglereservatene er juridisk bindende. Forvaltningsplanen er bare juridisk bindende dersom forskriften henviser til den, ellers er den retningsgivende. Side 3 av 12 Side 91

14 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Oppdraget fra Miljøverndepartementet Sysselmannen har fått et detaljert oppdrag fra Miljøverndepartementet for arbeidet med de ulike forvaltningsplanene for verneområdene på Svalbard. Departementet har også gitt en rekkefølge for utarbeidelsen av planene, der forvaltningsplanen for Øst-Svalbard hadde høyest prioritet, og forvaltningsplanen for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen var prioritert som nummer to. Til slutt ønsker departementet at Sysselmannen skal utarbeide en forvaltningsplan for områdene på det sentrale Spitsbergen. Departementet legger vekt på (se også brevet fra 2009 på prosjektets nettsider for en mer utfyllende beskrivelse): Forutsetninger: - planen skal bygge på verneforskriftene, svalbardmiljøloven, svalbardloven og St.meld. nr. 22 ( ) om Svalbard - oppdraget innebærer å foreslå nødvendige endringer i verneforskriften - føre-var prinsippet skal legges til grunn for forvaltningen av verneområdene - prinsippet om samlet belastning tilsier at all virksomhet skal vurderes ut fra den samlede belastningen som naturmiljøet og kulturminnene blir utsatt for - verneområdene skal forvaltes på en måte som tar høyde for at de miljøbelastninger som følger av at klima og miljøforhold endres, og at hva som er akseptabel belastning og risiko som følge av lokal virksomhet vurderes i lys av dette - mulige konsekvenser for sjøsikkerheten vurderes og tas hensyn til i forvaltningsplanarbeidet Forvaltningsplanene skal: - sikre helhetlig styring av ferdsel og aktivitet som begrenser samlet belastning - ta hensyn til at belastningen på mange arter og økosystemer trolig vil øke, og sikre at ferdsel og annen lokal virksomhet tilpasses disse endringene - legge til rette for bruk av verneområdene som referanseområder for forskning - være et hjelpemiddel for å utdype og realisere formålet med verneområdet og gi retningslinjer for en helhetlig forvaltning innenfor disse rammene - være et redskap når det gjelder å avveie hensynene til ulike brukergrupper som forskning og reiseliv, og legge til rette for at aktiviteten er i samsvar med verneformålet - bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget, og sikre at forvaltningen har et godt faglig fundament - gi en god balanse mellom reiselivets og forskningens behov, og avklarer kryssende brukerinteresser innenfor rammen av verneformålet. 2 Organisering av arbeidet Gjennom prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen for naturreservatene på Øst-Svalbard fikk vi nyttig erfaring om hvordan arbeidet bør organiseres. Vi legger opp til en liknende arbeidsmodell for den nye forvaltningsplanprosessen, for å sikre at vi får frem både brukerinteressene og verneverdiene på best mulig måte. Figur 1 på neste side viser planen for organiseringen av arbeidet. Referansegruppa med de viktigste interessene representert skal følge prosessen og gi innspill til utformingen av planforslaget. Fagmyndigheter blir også invitert til å delta som observatører for å være orientert og kunne svare på spørsmål som kommer opp. Arbeidsgruppene skal bidra med kunnskap og kjennskap om brukerinteressene i området og gi både faglige innspill til utforming av planen. De skal også sikre at de som er berørt skal få fram sine innspill. Arbeidsgruppene skal også bidra med kunnskap om dagens bruk av områdene og viktige behov fremover. Det er derfor behov for detaljkunnskaper hos representanter i arbeidsgruppene. Prosjektgruppa består av saksbehandlerne hos Sysselmannen. Denne vil trekke på ressurspersoner i forvaltningen og fagmiljøet, i tillegg til å samordne arbeidet og delta aktivt sammen med brukerinteressene. Side 4 av 12 Side 92

15 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Figur 2. Organisering av arbeidet med forvaltningsplanen for Vest-Spitsbergen. Disse inviteres til å delta: Deltakere i referansegruppa: 1. Sysselmannen (leder og sekretær) 2. Longyearbyen lokalstyre 3. Svalbard reiselivsråd 4. Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) 5. Norges forskningsråd 6. Svalbard Science Forum (SSF) 7. Norsk Polarinstitutt 8. Polish Academy of Science (Polish Polar Station Hornsund) 9. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) 10. Fiskebåtredernes forbund 11. Statens Kartverk Sjø 12. WWF-Norge Observatører i referansegruppa: 13. Miljødirektoratet 14. Riksantikvaren 15. Kystverket 16. Fiskeridirektoratet Forslag til sammensetning av arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Lokal bruk: Forskning/utdanning: 1. Longyearbyen lokalstyre (LL) 1. Svalbard Science Forum (SSF) 2. Longyearbyen Feltbiologisk 2. Norsk Polarinstitutt Forening 3. UNIS 3. Longyearbyen Jeger- og 4. Norges forskningsråd (og Fiskerforening SIOS) 4. Longyearbyen havn (LL, 5. Longyearbyen Science and Bydrift) Education Forum (LySEF) 5. Totakteren 6. Ny-Ålesund Science Managers 6. Velferden, Ny-Ålesund Committee (NySmac) 7. Longyearbyen Røde Kors Arbeidsgruppe Reiseliv mm: 1. Svalbards reiselivsråd 2. AECO 3. Pole Position Spitsbergen 4. Arctica Expeditions 5. Jason Roberts Production 6. Sysselmannen (sekretær) 7. Andre? Side 5 av 12 Side 93

16 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober Havforskningsinstituttet 8. Universitetet i Tromsø 9. Akvaplan-niva AS 10. Norges geologiske undersøkelse (NGU) 11. Polish Academy of Science (Polish Polar Station Hornsund) 12. Sysselmannen (sekretær) 13. Andre? Hjelpekorps 8. Sysselmannen (sekretær) 9. Andre? Deltakere i prosjektgruppa hos Sysselmannen: Elin M. Lien elin@sysselmannen.no leder prosjektgruppa Margrete Keyser mnk@sysselmannen.no temaansvarlig reiseliv Henrik Rotneberg henrik@sysselmannen.no temaansvarlig lokal bruk Eigil Movik eigil@sysselmannen.no temaansvarlig forskning/utd. Arbeidsform og medvirkning Arbeidet vil følge oppsettet i fremdriftsplanen vist bakerst i dokumentet. Planarbeidet avsluttes med at forvaltningsplanen blir godkjent av Miljødirektoratet. Forvaltning av vernebestemmelser og prioritering mellom bruk og vern og ulike brukerinteresser kan være konfliktfylt. Gjennom planarbeidet ønsker Sysselmannen å skape gode møteplasser. Her skal interesserte få bidra i utformingen av forvaltningsplanen. Organiseringen av arbeidet skal gi størst mulig lokal innflytelse innenfor rammen av mandatet for arbeidet og Stortingets føringer. Slike møteplasser vil være åpne møter, møter i arbeidsgruppene og god kontakt med aktuelle virksomheter, organisasjoner og etater. Sysselmannen setter også pris på at interesserte tar direkte kontakt. 3 Lovverk og myndighet Nasjonalt er det et mål å sikre truede arter og naturtyper, og å ta vare på et representativt utvalg av norsk natur for ettertida. Det er også Norges plikt å fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og om nødvendig gjenopprettelsen av dyre- og plantelivet innen de områder eller deres territoriale farvann (Svalbardtraktaten). Svalbardmiljøloven Svalbard har en streng miljøvernlovgivning (svalbardmiljøloven) som regulerer det meste av aktiviteten på øygruppa. Nasjonalparker er den nest strengeste formen for områdevern, og reservatene representerer den strengeste. Verneforskriften for Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør-Spitsbergen nasjonalparker og fuglereservatene ble fastsatt i 1973 og er i dag hjemlet i svalbardmiljøloven 17. Verneforskriften for nasjonalparkene og fuglereservatene Forskriften for hvert verneområde setter rammer for hvilke aktiviteter og tiltak som er tillatt. De to viktigste delene av forskriften er formålet med vernet og bestemmelsene. Formålet med vernet av de tre nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen er å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt naturområde på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer, kulturminner og kulturmiljøer som referanseområde for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv. De tre nasjonalparkene har til sammen mange ulike miljøverdier som er spesielt fremhevet i de ulike verneformålene: Storslagent landskap, geologiske formasjoner og fenomener, unik botanikk (ved de Side 6 av 12 Side 94

17 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 varme kildene i Bockfjorden), hekkelokaliteter fugl (sjøfugl), overvintringsområde for ender (ærfugl), kjerneområde for steinkobbe, leveområder isbjørn og viktige kulturminner fra mange epoker. Dette er hovedtrekkene i bestemmelsene for de tre nasjonalparkene: - landskapet er fredet ved forbud mot alle tekniske inngrep og anlegg - havbunnen er fredet (fangst, innhøsting, dykking og tråling) - reketråling er tillatt dypere enn 100 m - ellers gjelder fiskerilovgivning (ikke kvoteregulert i territorialfarvannet) - planter, dyr og fossiler er fredet - kjøretøy på land og landing med helikopter er forbudt - oppsyn, politi og redning er unntatt - tungoljeforbud (unntak for seiling til Svea, og til Ny-Ålesund og Magdalenefjorden frem til ) - ferdsel på sjøen kan reguleres (for å ivareta kulturminner og naturverdier) - ferdselsforbud på fire steder med spesielle kulturminner (gjelder fra 2010) - en begrenset mulighet til å gi dispensasjon i samråd med departementet Det er i alt 15 fuglereservater på Svalbard, alle befinner seg på vestkysten av Spitsbergen og i Isfjorden. Åtte av disse ligger helt eller delvis innenfor en av de tre nasjonalparkene. Fuglereservatene omfatter havet omkring øyene ut til 300 meter fra land. Det er ferdselsforbud i perioden 15. mai til 15. august i fuglereservatene. Forvaltningsansvar og oppsyn Sysselmannen har ansvaret for den daglige og praktiske forvaltningen av verneområdene på Svalbard. Sysselmannen utfører dette arbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Norsk Polarinstitutt har ingen forvaltningsmyndighet på Svalbard, men har viktige oppgaver som kartlegging og overvåkning, rådgivning og forskning. Sysselmannen gjennomfører oppsyn med båt, snøskuter og helikopter med utgangspunkt i Longyearbyen. Kystvakten har også oppsyn med fiskeriaktiviteten i sjøområdene. 4 Beskrivelse av verneverdier og dagens bruk Landskap og naturmiljø Nordvesthjørnet Vestkysten av Spitsbergen har et relativt sett mildere klima, påvirket av varmere havstrømmer fra sør. Det var på nordvesthjørnet av Spitsbergen hvor Willem Barentsz først satte foten i land i 1596 etter å ha først vært innom Bjørnøya. Det er de karakteristiske spisse (alpine) fjellformasjonene i dette området som er opphavet til navnet Spitsbergen. Beveger man seg østover mot Bockfjorden skifter derimot landskapet karakter, og fjellene får avrundet form og rødlig farge. Nordvesthjørnet, og spesielt Magdalenefjorden, er et av de mest besøkte stedene på Svalbard utenom bosetningene. Både oversjøiske cruisskip og andre cruisebåter er innom her. De siste årene har det gjennomsnittlig vært mer enn personer i land på Gravneset i Magdalenefjorden i løpet av den korte sommersesongen, og vegetasjonen bærer også preg av den store ferdselen. Nasjonalparken på nordvesthjørnet av Spitsbergen har et variert dyreliv. Her finnes det mye rev og rein, og flere røyevassdrag. Naturreservatet Moffen ligger innenfor nasjonalparken, og er en viktig liggeplass for hvalross. Det finnes i tillegg mange fuglefjell og tre fuglereservater i nasjonalparken. I Liefdefjorden finnes det mange øyer uten rev, og her har mange sjøfugl sine hekkeområder. De varme kildene i Bockfjorden, som er rester etter kvartære vulkaner, skaper en unik botanisk lokalitet. Her vokser blant annet fjelløyentrøst, trefingerurt, fjellmarinøkkel og marinøkkel. Side 7 av 12 Side 95

18 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Prins Karls Forland Forlandet nasjonalpark lenger sør består av en langstrakt øy med spisse fjell, øya er nærmest delt i to av den lange, lave Forlandssletta. Vestsiden har til dels store sammenhengende strandflater, mens østsiden har bratte isbreer og en strandlinje brutt opp av brefronter. I fjellsidene finnes det en rekke steinbreer. En steinbre er en breformet masse av stein, grus og sand med en kjerne av is. Det er en del skipstrafikk forbi Prins Karls Forland, siden alle som seiler nordover langs vestkysten må forbi øya. Kun relativt små båter kan seile i Forlandssundet, ettersom det kun er fire meter dypt på det grunneste. Det er lite ferdsel på land, kun to steder besøkes jevnlig av cruisebåtene. Poolepynten besøkes (gjennomsnitt turister per år siste fem år) på grunn av hvalrossliggeplassen på dette stedet, og ved Fuglehuken på nordspissen av Forlandet er det både fuglefjell med krykkje og polarlomvi, samt at man ofte kan se steinkobbe her. Nasjonalparken er kjerneområde for verdens nordligste bestand av steinkobbe og er et av de få stedene hvor det hekker lomvi på Spitsbergen. Det er flere større og mindre fuglefjell i nasjonalparken, og to fuglereservater med store hekkebestander av våtmarksfugl. Forlandsletta er et viktig hekkeområde for blant annet smålom, havelle og polarsvømmesnipe. Vestsiden av Forlandet er et viktig vintertilholdssted for sjøfugl. Sør-Spitsbergen Også vestsiden av Sør-Spitsbergen nasjonalpark er karakterisert av spisse, alpine fjell, dannet da Spitsbergen støtte sammen med østsiden av Grønland i tertiærtiden, for 65 1,8 millioner år siden. Østover er det foldede og sedimentære bergarter, med lavere og rundere fjell. I innlandsområdene dominerer store bresystemer, blant annet Brepollen innerst i Hornsund. Den polske forskningsstasjonen i Hornsund har helårsbemanning, og om lag ni forskere overvintrer hvert år. Om sommeren er det mye forskningsvirksomhet i nasjonalparken, både med utgangspunkt i Hornsund, men også i Calypsobyen i Recherchefjorden. Cruisebåtene besøker nasjonalparken om sommeren, den mest besøkte lokaliteten er Gnålodden i Hornsund, hvor det i snitt har vært turister innom hver sommer de siste fem årene. Hornsund er et svært viktig område for isbjørn, her går det viktigste trekket mellom Storfjorden og vestkysten av Spitsbergen. Det er flere større og mindre fuglefjell og viktige hekkeområder for ærfugl i nasjonalparken. Områdene ved Sørkappøya er svært viktig rasteområde for trekkende fugl. Nærheten til sentrale deler av Barentshavet gjør at området også har noen av de største sjøfuglkoloniene på Svalbard. Det ligger fire fuglereservat i nasjonalparken, og det finnes også flere røyevassdrag. Kulturhistorie og kulturminner Nordvest-Spitsbergen Nordvestre del av Spitsbergen er ett av hovedområdene for 1600-tallets hvalfangst, og er det området med flest registrerte kulturminner knyttet til denne fangsten. Rundt Smeerenburgfjorden ligger store anlegg i nærheten av hverandre. Både hvalfangststasjonene og gravfeltene er større enn andre steder på Svalbard. Det var nederlenderne som var enerådende i området, selv om danske og norske hvalfangere midlertidig fikk etablere landstasjoner i et begrenset omfang. Mange lokaliteter er mye besøkt og det er fare for skader på grunn av slitasje flere steder og en økt ferdsel vil kunne bidra til dette. Flere av lokalitetene knyttet til tidlig hvalfangst er tidligere undersøkt av arkeologer, slik som Smeerenburg og graver både på Ytre Norskeøya og ved Smeerenburg. Russiske og norske fangstfolk har overvintret og brukt området mye og etterlatt seg et betydelig antall kulturminner. De russiske fangstlokalitetene ligger imidlertid mer spredt her enn lengre sør og området ble trolig tatt i bruk relativt seint. Den norske fangsten kom i gang for alvor vinteren 1906/07 og noe senere i Krossfjorden (1911/12). En av de eldste norske overvintringene på Svalbard skal ha skjedd i Ebeltofhamna. Det ble drevet overvintringsfangst fram til krigen. Ut over fangsten har det vært liten virksomhet i området. Andrée og Wellman har imidlertid gjort Side 8 av 12 Side 96

19 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Virgohamna berømt som utgangspunkt for sine forsøk på å nå Nordpolen. Mye utstyr fra ekspedisjonene finnes fortsatt på stedet (Roll 1994). Det er tre kjente tyske værstasjoner fra 2. verdenskrig i området, «Knospe» og «Nussbaum» i Signehamna og «Kreuzritter» i Sørdalsbukta. Disse består av en vinterleir, sommerleir og diverse depoter og utkikksposter. Ferdselsforbud ved utvalgte kulturminner Det ble i 2012 innført ferdselsforbud på Likneset og på sørsiden av Ebeltofthamna. I Virgohamna er det ferdselsforbud, men der Sysselmannen kan gi tillatelse etter søknad. På Gravneset er gravfeltet og spekkovner gjerdet inn med hjemmel i svalbardmiljølovens 45 annet ledd. Forlandet Kulturminnene på Forlandet knytter seg hovedsakelig til fangstvirksomhet, hvalfangst, russisk og norsk overvintringsfangst. Det er ikke påvist landstasjoner fra hvalfangsten, men i følge eldre kilder skal det ha vært spekkovner og tufter på nordvestsiden. Det er flere graver som trolig er fra hvalfangsttiden, blant annet det store gravfeltet like sørøst for Fuglehuken. Det er tre områder med rester etter russisk fangst på Forlandet; Fuglehuken, Kinghamna og Richardlaguna. Norsk overvintringsfangst er drevet siden 1907 og framover til Her var noe aktivitet i etterkrigstida, blant annet bygde Wilhelm Håkstad Inchholmhytta i Forlandet med småøyene utenfor utgjorde gjerne ett fangstfelt. Småøyene var viktige plasser for dunsanking. Den skotske oseanografen og polarforskeren William Speirs Bruce begynte kartleggingen av Forlandet i Samtidig okkuperte han hele øya. Han oppførte flere hytter som senere ble benyttet av fangstmenn, blant annet Brucehytta på Dawespynten fra Okkupasjonene ble i 1909 overført til The Scottish Spitsbergen Syndicate Ltd. Det ble aldri satt i gang noen gruvevirksomhet på Forlandet. Sør-Spitsbergen To områder i Sør-Spitsbergen nasjonalpark er spesielt rike på kulturminner. Disse områdene har kulturminner fra den eldste aktiviteten på Svalbard og frem til i dag: - Hornsund. Området har rester etter store anlegg fra hvalfangertiden, russisk og norsk overvintringsfangst. Dessuten rester etter en russisk forskningsstasjon fra 1899 som del av det svensk/russiske gradmålingsprosjektet. - Bellsund, Recherchefjorden og Van Keulenfjorden. Området har betydelige rester etter hvalfangst, noen mindre russetufter og et stort anlegg etter en russisk ekspedisjon (sporene på Tomtodden etter den russiske Chicagovekspedisjonen er tidligere undersøkt av russiske arkeologer). Dessuten flere gruveanlegg fra forrige århundre, Svalbards eneste bevarte kvitfiskstasjon og et sommerhus. Den tidlig vesteuropeiske hvalfangsten er primært lokalisert til Bellsund og Hornsund. Hele vestkysten av Sør-Spitsbergen har vært benyttet til russisk og norsk overvintringsfangst, selv på steder med dårlige havneforhold. Sørkapp og Hornsund var spesielt gode bjørneterreng. Dunsanking har vært en viktig del av fangstfolkets næringsgrunnlag. Flere av de russiske fangststasjonene er undersøkt av arkeologer. De bevarte anleggene med tilknytning til mineralutvinning ligger konsentrert i nordre del av området langs Bellsund og Recherchefjorden. Det finnes anlegg for utvinning av kull, jern og asbest. De fleste anleggene er etablert for prøveutvinning av mineralene, og dette resulterte ikke i ordinær drift. Northern Exploration Company Ltd er det dominerende selskapet. De anleggene som i dag er bevart stammer stort sett fra tiden etter første verdenskrig. I Stormbukta ligger restene etter den tyske værstasjonen «Landvik» fra 2. verdenskrig og på Sørkappland skal det ha vært landingsplasser for fly og en automatisk værstasjon kalt «Kröte». Side 9 av 12 Side 97

20 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Brukerinteresser og naturressurser Turisme og friluftsliv Cruiseturisme har lang historie langs vestkysten av Spitsbergen, allerede på andre halvdel av 1800-tallet begynte opplevelseslystne rikfolk å reise til Svalbard for jakt og opplevelser. Turisme i et større omfang har gradvis utviklet seg, der åpningen av flyplassen i 1975, med etablering av ordinære flyruter, bygging av hoteller og annen infrastruktur har lagt forholdene til rette for en utvikling og økning i turistnæringen. Myndighetene har fremmet reiseliv som en ønsket aktivitet på Svalbard siden Stortingsmeldingen om næringstiltak på Svalbard (nr 50) fra Dette er blitt fulgt opp videre i senere Stortingsmeldinger om Svalbard, senest i St.meld nr 22 ( ). I meldingene blir det lagt til grunn at utviklingen i reiselivsnæringen fortsatt skal skje innen de rammene som de høye miljømålene og miljølovgivningen for Svalbard setter. Turismen i nasjonalparkene er skipsbasert, med skip i ulike størrelser. De store oversjøiske cruisebåtene besøker ofte Magdalenefjorden, Ny-Ålesund og/eller Longyearbyen. Disse skipene ferdes da i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, samt at noen vil også passere Forlandet nasjonalpark på vei til Ny- Ålesund. De mellomstore ekspedisjonscruisebåtene har fra så lite som fire, og opp til 500 passasjerer. Disse cruisebåtene reiser på 4 til 14 dager lange turer, enten bare langs vestkysten av Spitsbergen, eller rundt hele Svalbard (disse båtene kan da ha maks 200 passasjerer). Undervegs settes turistgrupper med guide i land med småbåt flere ganger om dagen for å besøke historiske lokaliteter eller steder med mulighet for å oppleve dyreliv, eller naturfenomener. I 2012 gjorde cruiseturister til sammen ilandstigninger fordelt på 64 ulike lokaliteter innenfor de tre nasjonalparkene i løpet av sommeren. Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark er den mest besøkte nasjonalparken, i 2012 skjedde tre av fire ilandstigninger i dette området. Hvert år kommer det opp til 50 grupper i private seilbåter, som reiser på tur langs vestkysten av Spitsbergen. Mange har nordvesthjørnet av Spitsbergen som sitt nordlige mål, mens noen seiler rundt hele øygruppa. Det er i tillegg noen grupper hvert år, de fleste private, som legger ut på langtur på ski og har Spitsbergen på langs som mål. Ruta går da gjennom Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Lokal bruk (ekspedisjoner og friluftsliv) Også lokalbefolkningen i Longyearbyen og Ny-Ålesund besøker nasjonalparkene i fritiden, både i sommerhalvåret med småbåter, og om vinteren med snøskuter. Det gis tillatelse til snøskuterkjøring for fastboende i de tre nasjonalparkene etter søknad. De overvintrende forskerne i Hornsund benytter sine nærområder i Sør-Spitsbergen nasjonalpark også til rekreasjon og friluftsliv. Velferden i Ny-Ålesund har avtale med Sysselmannen om lån av de automatisk fredede hyttene Laksebu og Haugenhytta innenfor Nordvest-spitsbergen nasjonalpark. Stasjonsbesetningen i Hornsund har tilsvarende avtale om lån av de automatisk fredede hyttene i Hyttevika, Gnålodden, Wilczekodden og Calypsobyen i Sør- Spitsbergen nasjonalpark. Avtalene går ut i 2013, og skal evalueres og eventuelt fornyes. Forskning I 2012 behandlet Sysselmannen til sammen 18 søknader om forskningsprosjekter som skulle finne sted innenfor de tre nasjonalparkene. De fleste prosjektene er innen fagfeltene biologi, glasiologi og geologi. Det var flest søknader om prosjekter i Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Oversikten er ikke fullstendig, siden prosjekter som ikke krever annen tillatelse fra Sysselmannen enn meldeskjema, ikke er inkludert. Generelt er inntrykket at selv om mange forskningsprosjekter har Ny-Ålesund som utgangspunkt, benytter disse stort sett Kongsfjorden, Brøggerhalvøya og bresystemene sørøstover som sitt feltområde, mens et fåtall benytter seg av områdene innenfor nasjonalparkene, som Krossfjorden og Prins Karls Forland. Mesteparten av prosjektene foregår sommerstid, men det er også noen som foregår i vinter/vårsesongen. Fiskeri Det er stor fiskeriaktivitet i Barentshavet, og aktiviteten er også betydelig innenfor Svalbards territorialfarvann. Nasjonalparkene strekker seg ut til terrritorialgrensa på 12 nm. Reketråling på større dyp enn 100 meter er tillatt i nasjonalparkene, men øvrig bunntråling er forbudt. Det foregår reketråling særlig i Forlandet nasjonalpark og den sørlige delen av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Side 10 av 12 Side 98

21 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 En rapport fra nordisk ministerråd fra 2006 påpeker at reketråling og annen bunntråling kan ha negativ effekt på for eksempel svampsamfunn og maërlforekomster på havbunnen i arktiske områder. Maërl er løstliggende koralliske rødalger, og deres tredimensjonale struktur kan være habitat for ulike bunnlevende virvelløse dyr. Det er funnet enkelte områder med maërl på Svalbard, men havbunnen rundt Svalbard er lite kartlagt. I forbindelse med undersøkelser av traséen der man skal legge fiberkabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund så man at det var omfattende merker av bunntrål på havbunnen i Forlandet nasjonalpark. Figur 3. Bilde av havbunnen på et punkt nord i Forlandet nasjonalpark. Stripene er merker som tråldørene har laget i havbunnen. Bildet viser havbunnen i 140 meters bredde. Foto: Dag Nævestad, Norsk marint museum Kilder - Verneforskrift Vest-Spitsbergen: - Informasjonshefte om verneområdene på Svalbard: - Beskrivelser av verneområdene: - Stortingsmelding nr. 22 ( ) Svalbard: stmeld/ /stmeld-nr html?id= Stortingsmelding nr. 50 ( ) Næringstiltak for Svalbard - Arlov, T. B.: Svalbards historie. H. Aschehoug & Co, Garcia, E. G. (red.): Bottom Trawling and Scallop Dredging in the Arctic - Impacts of fishing on non-target species, vulnerable habitats and cultural heritage. TemaNord 2006:529, Nordisk ministerråd Sandodden, I.S. m.fl.: Kulturminneplan for Svalbard Sysselmannen på Svalbard rapportserie 1/ nepl_2013_web.pdf - Roll, L.: Kulturminneplan for Svalbard Sysselmannen på Svalbard, 1993 Side 11 av 12 Side 99

22 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Formell saksgang Melding om oppstart. Sysselmannen sender ut informasjon om arbeidet som starter. Åpent møte i Longyearbyen 5. nov. Periode for første innspill til planen frem til 4. des okt des 2013 Din påvirkning Kom med synspunkt tidlig i arbeidet! Få fram kunnskap om området og det! dere mener er viktig å få utredet. Kunnskapsgrunnlag. Sammenstillinger av kunnskap om verneverdier blir levert fra Norsk polarinstitutt 31. okt 2013, og blir presentert på det åpne møtet 5. nov. Innspill fra høringen om oppstartmeldingen om evt.ytterligere tema som bør belyses blir vurdert, og egne oppdrag blir satt ut til enten arbeidsgruppene eller eksterne kunnskapsleverandører. Innhenting av kunnskap om bruksverdier fra arbeidsgruppene. Kunnskapsinnhenting i felt sommeren Bred deltakelse. De som har interesser er invitert inn i arbeidet gjennom egne arbeidsgrupper på reiseliv, forskning/utd. og lokal bruk. Sysselmannen ønsker å skape gode møteplasser. Arbeidsgruppene og referansegruppa gir innspill underveis Kom med den kunnskapen dere har om området. Si hva dere mener det er viktig å ta hensyn til. Kom med innspill og vær nøye med å begrunne.! Forslag til plan. Forslag til forvaltningsplan blir laget på grunnlag av kunnskapen om miljøverdier og brukerinnspill, blant annet kart med forslag til bruk av områdene i framtida. Faglig gjennomgang. Sysselmannen sender forslaget til plan og ev. endringer i forskriften til en faglig gjennomgang hos Miljødirektoratet. Des 2014 Er det ting dere mener bør endres før høring, så ta kontakt med miljødirektoratet. Høring av utkastet. Høringsdokument sendes alle berørte og de som har gitt innspill. Sysselmannen holder åpent møte om høringsforslaget. vår 2015 Viktige innspill bør komme før høring. Høringa er en sjekk på at tidligere innspill er vurdert. Det er selvsagt rom for å komme med nye innspill.! Oppsummering etter høringa. Høringsuttalelsene blir vurdert. Sysselmannen lager et revidert forslag på bakgrunn av innspillene og vår vurdering. Sysselmannen lager tilrådning. Sysselmannen lager sitt endelige forslag til forvaltningsplan. Dette sendes til Miljødirektoratet for sluttbehandling. Mai 2015 De berørte vil få tilsendt kopi av tilrådinga. Er det viktige ting dere mener det ikke er tatt hensyn til, kan dere kontakte miljødirektoratet. Forvaltningsplanen blir behandlet i Miljødirektoratet. Miljødirektoratet godkjenner forvaltningsplanen. De går gjennom forslaget på nytt og godkjenner den endelige planen.?! = Her er det viktig å komme med innspill og delta aktivt. Side 12 av 12 Side 100

23 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/310-5-U64 Turid Telebond Eventuell deltakelse - Charterfond Nord-Norge Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 26/ Lokalstyret Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre søker om eierskap i Charterfond Nord-Norge. Eierskap og deltakelse forutsettes å være kostnadsfritt for Longyearbyen lokalstyre. Deltakelse fra Longyearbyen lokalstyres eierskap forutsetter også at fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark blir eiere av fondet. Saksopplysninger: Nordnorsk reiseliv ønsker å trekke til seg flere utenlandske turister, blant annet ved at det settes opp egne charterfly direkte fra det europeiske markedet til de største flyplassene i Nord-Norge. Ordningen skal ikke konkurrere med innenlands rutetrafikk. For å gjennomføre dette planlegger de tre fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark å opprette et eget charterfond for Nord-Norge, som skal organiseres med eget styre og eget tildelingsutvalg. Eiere av ordningen blir de tre fylkeskommune, og eventuelt Longyearbyen lokalstyre. Charterfondet vil fungere som en garantist for å redusere den kommersielle risikoen som turoperatørene tar ved å benytte charterfly. Fylkesrådet i Troms har gjort positivt vedtak i saken 3. september Fylkesrådet/Fylkestinget i Nordland og Fylkestinget i Finnmark vil etter planen behandle saken i løpet av våren Styre Fylkeskommunene ønsker at øverste organ i charterfondet skal være et styre, bestående av en representant fra hver av de tre fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark; i tillegg til en eventuell representant fra Longyearbyen lokalstyre. Tildelingsutvalg Planen er at det også skal opprettes et eget tildelingsutvalg bestående av en representant fra hver av følgende bedrifter/organisasjoner: NordNorsk Reiseliv AS, Avinor, NHO Reiseliv Nord-Norge. I tillegg er planen å hente inn både juridisk kompetanse og charterfaglig kompetanse, fra NordNorsk Reiseliv AS. Tildelingsutvalget vil behandle garantisøknader for bestilling av charterfly, og følge opp innvilgede garantier i henhold til kriterier godkjent av styret. Finansiering Planen er at fondet skal ha en garantiramme på 10 MNOK per år, og at hver av fylkeskommunene i utgangspunktet garanterer for 1/3 av dette beløpet. Ordningen skal gå over tre år, og totalt blir dermed kapitalbehovet på 30 MNOK. Side 101

24 2014/310-5 Side 2 av 2 Det vil også bli søkt om statlig støtte, med bakgrunn i at virkemiddelet anses å ha en positiv effekt på næringslivet i Nord-Norge og på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre har ingen garantiforpliktelser i forhold til fondet. EFTA-godkjenning av fondet Gjennomføringen av charterfondet forutsetter godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Svalbard dekkes ikke av EØS-avtalen og spørsmålet om Svalbard kan defineres inn i charterfondet måtte derfor avklares før eventuell deltakelse. Til å avklare dette ble ALT advokatfirma engasjert. ESA ble kontaktet, og i notat av , skriver ALT blant annet, med henvisning til behandlingen i ESA, at advokatfirmaets konklusjon er «at charterflyvninger til Svalbard kan omfattes av ordningen uten at dette vil være i strid med statsstøttereglene». EFTAs overvåkingsorgan ESA, har, i henhold til pressemelding av fra charterfondets interimsstyre, «godkjent etablering av et Charterfond for utenlandstrafikk inn til de største flyplassene i Nord-Norge. Ordningen er godkjent for en varighet på tre år». Lokal forankring Reiselivet på Svalbard gir sin tilslutning til ordningen gjennom beslutning i Svalbard Reiselivsråd, som har behandlet saken om charterfond i sitt styremøte , og fattet følgende vedtak: «Styret ser ingen betenkeligheter med at man jobber for å innlemme Svalbard i samarbeidet». Vurdering: Når det gjelder gjestedøgnene ved Longyearbyens hoteller og pensjonat i 2013 ble 77% av disse produsert av nordmenn, mens utenlandske turister sto for 23%, eller gjestedøgn. Andelen utenlandske turister har de siste årene gått noe ned, fra 2008, da denne andelen var på 35%, eller gjestedøgn. På bakgrunn av dette mener administrasjonssjefen at det er positivt at reiselivsnæringen ønsker å høyne antall utenlandske gjestedøgn, og at ett av tiltakene for å få til dette kan være deltakelse i det nordnorske charterfondet. Administrasjonssjefen er opptatt av at den ordinære rutetrafikken ikke forringes i forhold til dagens nivå. Det forutsettes derfor at et slikt charteropplegg, med direktefly fra de største flyplassene i Europa til Longyearbyen, ikke vil påvirke den ordinære rutetrafikken mellom Longyearbyen og fastlandsnorge. På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Longyearbyen lokalstyre søker om eierskap i Charterfond Nord-Norge, forutsatt at dette ikke medfører kostnader for Longyearbyen lokalstyre. Vedlegg: 1 Pressemelding fra NHO ESA sier ja til Charterfond for Nord-Norge Andre vedlegg (ikke vedlagt): 2 Brev fra Fornying- administrasjons og kirkedept, datert : «Oversendelse av ESAs beslutning charterfond Nord-Norge» samt brev av fra EFTA Surveillance Authority i forbindelse med ovennevnte fond. 3 Utkast av : Charter Fund Northern Norway, Application for aid. 4 Utkast per : charterfond Nord-Norge, eierskap og organisering 5 Epost av fra NHO Reiseliv, vedlagt notat fra advokatfirmaet ALT, Side 102

25 Side 103

26 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/176-2-U31 Turid Telebond Høring - tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 27/ Lokalstyret Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre anbefaler at Forslag til ny forskrift om alkoholordningen på Svalbard, sendt på høring fra Helse- og omsorgsdepartementet i brev av , vedtas. Saksopplysninger: Helse- og omsorgsdepartementet inviterer i brev av Longyearbyen lokalstyre til å avgi høring i forbindelse med bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Høringsfrist er 19. mai I henhold til brevet fra departementet tilsvarer den bevillingsordningen som foreslås på Svalbard, bevillingsordningen for tilvirkning på fastlandet etter alkoholloven. Dagens alkohollovgivning på Svalbard I henhold til «Lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard», av 1928, 1, er det et totalforbud mot «Tilvirkning av brennevin, øl, vin, fruktvin og mjød» på Svalbard. Dagens forskrift om alkoholordningen for Svalbard bruker alkoholholdig drikk ( 1-2) som fellesbetegnelse på «drikker som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol», og definerer øl som «gjæret, udestillert drikk som er laget med tørket eller ristet malt som hovedsakelig ekstragivende emne». Denne samme forskriften sier også ( 1-8) at «salg og skjenking av øl som inneholder mer enn 7 volumprosent alkohol er forbudt». Bakgrunnen for ønsket om lovendring I 2010 sendte Robert Johansen brev til Helse- og omsorgsdepartementet med forslag om at loven av 1928 ble endret, slik at det ble tillat å produsere øl på Svalbard. Samtidig kontaktet han Longyearbyen lokalstyre for å få støtte i lovendringsprosessen. I oktober 2010 behandlet administrasjonsutvalget denne saken, og følgende vedtak ble fattet: «Longyearbyen lokalstyre ved administrasjonssjefen vil arbeide for en revidering av lovverk og/eller forskrifter for Svalbard, med tanke på at det kan bli mulig med en stedlig produksjon i Longyearbyen av alkoholholdig drikke med høyst 22 volumprosent alkohol». På bakgrunn av dette sendt LL et brev til departementet om denne saken i november Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet I dette regelverket framgår blant annet at for å tilvirke alkoholholdig drikk som næringsvirksomhet, kreves det bevilling, som også gir rett til å innføre alkoholholdig drikk, og å utføre alkoholholdig drikk i næringsvirksomhet. For å få slik bevilling stilles en del vilkår som for eksempel uklanderlig vandel og tilfredsstillende sikring av varelageret. Dersom regelverkets vilkår for tildeling av bevilling er oppfylt, skal bevilling gis, og det er Helsedirektoratet som er bevillingsmyndighet. Til dekning av kostnader betaler tilvirker et søknadsgebyr og et årlig omsetningsgebyr. Dette siste fastsettes på grunnlag av hvor stor mengde tilvirket alkoholholdig drikk som er omsatt. Side 104

27 2014/176-2 Side 2 av 3 Forslag om ny lov-/forskriftsendring I høringsnotat av mars 2013 om helselovningens anvendelse på Svalbard, foreslo departementet å oppheve tilvirkningsloven av 1928 i sin helhet, med sikte på å erstatte denne med nye forskriftsbestemmelser om en tilvirkningsordning på Svalbard. Ingen av høringsinstansene, inklusive Longyearbyen lokalstyre, gikk imot dette. På bakgrunn av høringsforslaget og tilbakemeldingene, mener departementet at det er grunnlag for å oppheve forbudet og fremme et forslag om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholdig drikk på Svalbard. Departementet tar derfor sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget der dagens tilvirkningslov oppheves i sin helhet. Samtidig legges det opp til at tilvirkning reguleres av en bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet så langt det passer, men med tilpasninger siden Svalbard er et toll- og avgiftsfritt område. Dette betyr at det ikke er krav om alkoholavgift eller merverdiavgift på Svalbard. Departementet ser også at et hovedformål med bevillingsordningen, og dermed ved de vilkårene som stilles, er å sikre at den alkoholholdige drikken er underlagt god kontroll slik at den omsettes i lovlige kanaler og ikke er på avveie. Dessuten foreslås også å innføre krav om vandelsattest, blant annet for å forhindre useriøse aktører, og for å hindre at Svalbard blir et «fristed» for de som ikke får bevilling på fastlandet fordi de ikke oppfyller vandelskravet. I forslaget til ny forskrift foreslår departementet at de nye forskriftsbestemmelsene tas inn i eksisterende forskrift i stedet for å lage en egen forskrift om dette. Etter departementets syn er det mest brukervennlig å samle alle bestemmelsene knyttet til omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard i en forskrift. Departementet ser også behov for å se på flere sider av alkoholregelverket på Svalbard, ikke bare på regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk, og har også varslet at en slik gjennomgang skal gjennomføres. For ikke å forsinke arbeidet med oppheving av tilvirkningsforbudet, tas imidlertid denne endringen for seg. For at produsenter av alkoholholdig drikk skal kunne selge det de produserer, foreslår departementet at det tas inn en bestemmelse om at tilvirkningsbevilling også gir rett til innførsel av alkoholholdig drikk til bruk i tilvirkningen, utførsel som i næringsvirksomhet samt engrossalg av den drikken som tilvirkes i medhold av bevillingen. Godkjenning, tilsyn og økonomiske konsekvenser På fastlandet er det Helsedirektoratet som har ansvaret for tilvirkningsordningen, og dermed også kompetanse og et system for behandling av tilvirkningssøknader og for å føre tilsyn med ordningen. Det foreslås at Helsedirektoratet også skal være godkjennings- og tilsynsmyndighet for tilvirkning av alkohol på Svalbard. Som på fastlandet foreslås det videre at virksomheter som søker om og har tilvirkningsbevilling, må betale gebyr som tilsvare kostnadene knyttet til søknadsbehandling og kontroll. Vurdering: Departementets foreslåtte endring i lov og forskrift om alkoholimport og produksjon på Svalbard medfører en forenkling av lovverket. Samtidig legges det opp til at tilvirkning reguleres av en bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet, men med tilpasninger for Svalbard. At lovverket på dette området både blir fornyet og forenklet gjennom disse endringene, mener administrasjonssjefen både er hensiktsmessig og fornuftig. Etter administrasjonssjefens vurdering kan produksjon av alkoholholdig drikk på Svalbard være et element i markedsføringen av Svalbard overfor besøkende, Arktisk Øl, på lik linje med det for eksempel mikrobryggeriene gjør på fastlandet. Side 105

28 2014/176-2 Side 3 av 3 En av hovedingrediensene i øl er vann. Gjennom lokal produksjon slipper vi å frakte store mengder vann fra fastlandet til Svalbard. Administrasjonssjefen ser derfor at lokal produksjon kan medføre en miljømessig gevinst ved at transportbehovet av varer til Longyearbyen blir noe redusert. På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Longyearbyen lokalstyre går inn for den foreslåtte endringen i lov/forskrift om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard. Vedlegg: 1 Høring - Forslag til bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard 2 Høringsnotat Andre vedlegg (ikke vedlagt): 1 Lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard, dato Forskrift om alkoholordningen for Svalbard, dato , siste endret i Vedtak i AU, vedtakssak 59/10, Stedlig produksjon av alkoholholdig drikke ønsket revidering av lovverk/forskrifter 4 Brev av , sak 2010/959, fra LL til Helse- og omsorgsdepartementet Side 106

29 Side 107

30 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 17. februar 2014 Forskrift om endring av forskrift om alkoholordningen for Svalbard Bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Høringsfrist: 19. mai Side 108

31 1 Innledning Bakgrunn for forslaget Gjeldende rett Regelverket om tilvirkning av alkohol på Svalbard Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet Suverenitet og folkerettslige avtaler Forslag om å oppheve forbudet mot tilvirkning og erstatte det med et bevillingssystem Høringsforslaget om oppheving av tilvirkningsforbudet Høringsinstansenes tilbakemelding Departementets vurdering og forslag Utforming av regelverket om tilvirkning på Svalbard Nærmere om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Rettslig grunnlag og utgangspunkt Bevillingsordning Vilkår for bevilling Søknadsbehandlingen Gebyr Register Opplysninger til statistiske formål Alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte og salg til egne ansatte Hjemmetilvirkning til eget bruk Omsetning, innførsel og utførsel av tilvirket alkohol Godkjenningsmyndighet og tilsyn Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til forskriftsforslaget Forskriftsforslaget Side 109

32 1 Innledning I dette høringsnotatet foreslås at den bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk som gjelder på fastlandet, også skal gjelde på Svalbard med noen nødvendige tilpasninger. Ordningen skal erstatte det forbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard som gjelder i dag. Det foreslås også bestemmelser for omsetning av den tilvirkede alkoholen, dvs. engrossalg, næringsmessig utførsel og innførsel av alkohol til bruk i tilvirkningen av alkoholholdig drikk. Bestemmelsene som gjør ordningen med tilvirkningsbevilling også gjeldende på Svalbard, foreslås tatt inn i et nytt kapittel i forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen på Svalbard. Forslaget sendes på høring med det forbehold at lovforbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard oppheves av Stortinget, jf. omtalen i kapittel 4. 2 Bakgrunn for forslaget Tilvirkning av alkoholholdig drikk er ikke tillatt på Svalbard i dag. Helse- og omsorgsdepartementet har de senere år mottatt et par søknader om brygging av øl på øygruppen. En søknad dreier seg om produksjon i Longyearbyen, og en dreier seg om produksjon i Barentsburg. Disse søknadene har reist spørsmålet om dagens tilvirkningsforbud burde oppheves. Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i høringsnotat av 20. mars 2013 om helselovgivningens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, at forbudet burde oppheves og erstattes med et bevillingssystem tilsvarende ordningen på fastlandet. Høringsfristen var 23. august På bakgrunn av høringsuttalelsene, som støtter en opphevelse av forbudet, har departementet utarbeidet et forslag til regelverk om tilvirkning av alkohol på Svalbard. Det er behov for å se på flere sider av alkoholregelverket på Svalbard, ikke bare regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk, og det har også vært varslet at en slik gjennomgang skal gjennomføres. Det hadde vært ønskelig å se på hele alkoholregelverket på Svalbard under ett, men det er departementets vurdering at det vil forsinke arbeidet med å oppheve tilvirkningsforbudet så mye at det er mest hensiktsmessig å behandle tilvirkningsforbudet for seg og sende ut et eget høringsnotat om regelverket for tilvirkning nå. 3 Gjeldende rett 3.1 Regelverket om tilvirkning av alkohol på Svalbard Tilvirkning av alkoholholdig drikk (brennevin, øl, fruktvin og mjød) er ikke tillatt på Svalbard. Dette følger av lov 29. mai 1928 nr. 7 om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard 1 første ledd. Etter lovens 1 annet ledd, kan Kongen gi unntak fra forbudet. Ifølge Ot.prp. nr. 51 (1927) ble unntaksbestemmelsen tatt inn i tilfelle uforutsette forhold skulle gjøre unntak 3 Side 110

33 fra forbudet ønskelig. Det er ikke gitt noen unntak, og det er derfor ingen lovlig tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard i dag. 3.2 Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet Tilvirkning av alkoholholdig drikk er regulert i lov 2. juni 1989 nr. 27 om alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) kapittel 6 og forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirking av alkoholholdig drikk mv. del I og III (engrosforskriften). For å tilvirke alkoholholdig drikk som næringsvirksomhet, kreves det bevilling. For å drive engrossalg, må man være registrert som avgiftspliktig virksomhet hos toll- og avgiftsetaten. Dersom man har en tilvirkningsbevilling, er slik separat rett til engrossalg ikke nødvendig. En tilvirkningsbevilling gir også rett til å drive engrossalg med den typen alkoholholdig drikk bevillingen gjelder for, jf. engrosforskriften 5-2. Tilvirkningsbevilling gir også rett til å innføre alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven 2-1, og til å utføre alkoholholdig drikk i næringsvirksomhet, jf. alkoholloven 2-2. Det er et grunnleggende krav for å drive tilvirkning av alkoholholdig drikk, at tilvirkningsanlegget er innrettet på tilfredsstillende måte, jf. alkoholloven 6-1. Alkoholloven 6-2 stiller følgende vilkår for å få tilvirkningsbevilling: uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten utøves, tilfredsstillende sikkerhet for betaling av alkoholavgift, tilfredsstillende sikring av varelageret (lagerkontroll, fysisk sikring, internkontrollrutiner, adgangskontroll mv.,) og at bevillingshaver ikke driver virksomhet som er uforenelig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. Dersom regelverkets vilkår for tildeling av bevilling er oppfylt, skal bevilling gis. Det skal m.a.o. ikke foretas en skjønnsmessig vurdering av om bevilling bør gis slik som ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet. Før en bevilling tas i bruk skal det sendes melding om dette til direktoratet. En tilvirkningsbevilling må hele tiden utøves i tråd med de vilkår som er gitt i bevillingen, i alkoholloven og dens forskrifter og ellers på en forsvarlig måte, jf. alkoholloven 6-6. Den som har tilvirkningsbevilling, har også ansvaret for at distribusjonen av varene skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av alkoholloven, fra produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankommer til landet og til de er levert annen bevillingshaver. Dette gjelder selv om distribusjonen er overlatt til andre. For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk, skal hver tilvirker betale søknadsgebyr og et årlig omsetningsgebyr. Omsetningsgebyret fastsettes på grunnlag av hvor stor mengde tilvirket alkoholholdig drikk som er omsatt. Helsedirektoratet har også fått delegert ansvaret for å utøve tilsyn med at bevillingen utøves på en slik måte at vilkårene for å inneha bevilling til enhver tid er oppfylt. Bevillingshavere 4 Side 111

34 må gi melding til Helsedirektoratet om endringer som er av betydning for utøvelse av og tilsyn med den bevillingspliktige virksomheten. Bevillingshaver plikter på anmodning fra Helsedirektoratet å gi opplysninger knyttet til import, omsetning og tilvirkning av alkoholholdig drikk (omfang, type, kjøpere/selgere mv.). Disse oppgavene er et sentralt verktøy for direktoratets kontroll og overvåking av vareflyten. Helsedirektoratet har også et godt samarbeid med toll- og avgiftsetaten som fører kontroll med tilvirkerne etter sitt regelverk. Toll- og avgiftsetaten melder fra til Helsedirektoratet dersom de oppdager forhold som ikke er i tråd med kravene for å ha tilvirkningsbevilling. Dersom vilkårene for bevillingen brytes, kan Helsedirektoratet inndra bevillingen for kortere eller lengre tid. Bevillingen skal inndras dersom den ikke lenger benyttes, jf. alkoholloven Adgangen for innehaver av tilvirkningsbevilling til å gi alkohol som gave, lønn eller utbytte samt å selge alkohol til ansatte er begrenset i engrosforskriften kapittel 9. Antallet tilvirkningsbevillinger var 76 stykker per januar I tillegg lå det 6 søknader til behandling i Helsedirektoratet på samme tid. Der har vært en stor økning i antall søknader om tilvirkningsbevillinger i den siste tiden. De fleste søknadene dreier seg om brygging av øl. Helsedirektoratet mottok 27 nye søknader om tilvirkningsbevilling i Det foretas få inndragninger av bevillinger, men det er noen få tilfeller hvor bevillingene har blitt inndratt fordi tilvirkningen har stoppet opp pga. konkurser. 3.3 Suverenitet og folkerettslige avtaler Svalbard er en del av Kongeriket Norge, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard. Norges suverenitet over Svalbard er blant annet anerkjent i Svalbardtraktaten. I kraft av suvereniteten har Norge enerett til å utøve myndighet på Svalbard, herunder å fastsette regelverk som gjelder for alle som oppholder seg på øygruppen og å håndheve dette regelverket. Svalbard er unntatt fra virkeområdet for EØS-avtalen. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere om krav som stilles for å kunne tilvirke alkohol på Svalbard, faller inn under eller er i tråd med avtalen. 4 Forslag om å oppheve forbudet mot tilvirkning og erstatte det med et bevillingssystem 4.1 Høringsforslaget om oppheving av tilvirkningsforbudet Departementet foreslo i høringsnotat av 20. mars 2013 om helselovgivningens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig drikk og erstatte det med en bevillingsordning. Det ble foreslått å oppheve tilvirkningsloven i sin helhet med sikte på å erstatte den med nye forskriftsbestemmelser om en tilvirkningsordning på Svalbard i medhold av alkoholloven 1-2 annet ledd. Departementet uttalte at det i utgangspunktet ikke kunne se noen tungtveiende grunner for at det ikke skal åpnes for slik tilvirkning på Svalbard, på samme måte som på fastlandet. 5 Side 112

35 Departementet ba i høringsnotatet særlig om høringsinstansenes syn på følgende: Om det er forhold som tilsier at det generelle tilvirkningsforbudet bør opprettholdes. Om det er særlige regler som bør gjelde for tilvirkingstillatelser på Svalbard, eller om det vil være hensiktsmessig og tilstrekkelig å gi tilsvarende regler som gjelder på fastlandet. Om det er visse typer alkoholholdig drikk som ikke bør kunne tilvirkes på Svalbard, eller som bør reguleres særskilt. 4.2 Høringsinstansenes tilbakemelding Ingen høringsinstanser har gått i mot oppheving av forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard. De som har uttalt seg om saken (Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannen på Svalbard, Justis- og beredskapsdepartementet, Legeforeningen, Friskliv Longyearbyen og overlege Kari Schrøder Hansen ved Svalbard sykehus), er positive eller har ingen innvendinger mot å åpne opp for tilvirkning på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre uttaler at det er viktig å arbeide for et bredt og utviklende næringsliv, og at det ønskelig å komme i gang med mikrobryggerivirksomhet både i Longyearbyen og Barentsburg. De ber om at tilvirkningsforbudet oppheves og at det etableres en bevillingsordning, tilsvarende fastlandet, som gjør denne næringsveien mulig. Kari Schrøder Hansen mener at tilvirkingsloven fra et medisinsk synspunkt kan fjernes, da tilvirking sannsynligvis vil ha liten betydning med tanke på økt alkoholbruk. I likhet med Friskliv Longyearbyen peker hun imidlertid på alkohol som et folkehelseproblem på Svalbard da alkohol både er lett tilgjengelig og billig. Legeforeningen uttaler at det er behov for en gjennomgang av reguleringen av alkoholområdet på Svalbard da prisene er lave og lave priser kan påvirke forbruket. Ingen høringsinstanser har påpekt behov for særlige regler for tilvirkning på Svalbard, og både Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannen på Svalbard og Justis- og beredskapsdepartementet henviser til tilvirkningsordningen på fastlandet. Det er videre ingen høringsinstanser som har uttrykt noe behov for særskilt regulering av eller krav til visse typer alkoholholdig drikk. 4.3 Departementets vurdering og forslag På bakgrunn av høringsforslaget om å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard og høringsinstansene tilbakemelding, mener departementet at det er grunnlag for å oppheve forbudet og fremme et forslag om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholdig drikk på Svalbard. Dersom tilvirkningsforbudet vedtas opphevet av Stortinget gjennom en opphevelse av hele tilvirkningsloven, vil det etter departementets syn være nødvendig å ha et slikt system på plass i det forbudet oppheves. Når det gjelder utformingen av bevillingssystemet, vises det særlig til kapittel 6 der hvilke krav som skal stilles, vurderes nærmere. 6 Side 113

36 5 Utforming av regelverket om tilvirkning på Svalbard I medhold av alkoholloven 1-2 annet ledd, er forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen på Svalbard (svalbardforskriften) fastsatt. Forskriften regulerer innførsel til og omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Forskriften inneholder bl.a. bestemmelser om aldersgrenser, salg og skjenking av alkohol og reklameforbud. Departementet foreslår at nye forskriftsbestemmelser om en bevillingsordning for tilvirkning på Svalbard tas inn i et nytt kapittel 3a i den eksisterende forskriften i stedet for å lage en egen forskrift om dette. Det er etter departementets syn mest brukervennlig at alle bestemmelsene knyttet til omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard er samlet i en forskrift. Bestemmelsene om tilvirkning i alkoholloven og engrosforskriften er relativt omfattende. Det kunne derfor vært en løsning å fastsette en bestemmelse i svalbardforskriften som kun henviser til hvilke bestemmelser i disse regelverkene som også gjelder på Svalbard, og med hvilke særlige tilpasninger. Det som taler for en slik løsning er at det omfattende regelverket ikke passer inn i svalbardforskriften slik den er utformet i dag, og at det er uheldig å ha de samme detaljreglene gjentatt i flere regelverk. I og med at det allerede foreligger en generell forskrift om alkoholordningen på Svalbard, kan det på en annen side argumenteres med at alle krav som gjelder på Svalbard av brukerhensyn bør gå fram av forskriften, også kravene for å drive tilvirkning av alkohol. Departementets vurdering er at det ikke er hensiktsmessig å ta inn alle detaljbestemmelser i sin helhet i forskriften, men at de grunnleggende kravene bør framgå av den. Dvs. at de grunnleggende bestemmelsene om hvilke krav som gjelder for tilvirkning på Svalbard framgår av svalbardforskriften nytt kapittel 3a og at det for øvrig i dette kapitlet henvises til de relevante bestemmelsene i alkoholregelverket som skal gjelde. Departementet har søkt å finne en balanse mellom hva som må anses å være grunnleggende krav som bør gå fram av svalbardforskriften, og hvilke bestemmelser det bør være tilstrekkelig å henvise til. I hovedsak er bestemmelser fra loven presisert i forskriften, mens kravene i engrosforskriften kun er henvist til. Dette gjelder for eksempel engrosforskriftens mer detaljerte krav til sikring av varelager, bestemmelsene om betaling av gebyrer og bestemmelsene om register. Den løsningen som departementet foreslår nå, er basert på den måten regelverket om alkohol på Svalbard er bygget opp i dag. Som nevnt innledningsvis i dette høringsnotatet, er det behov for å se på hele alkoholregelverket på Svalbard på sikt. Dette vil også innebære å se nærmere på hvordan regelverket teknisk skal utformes. 7 Side 114

37 6 Nærmere om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard 6.1 Rettslig grunnlag og utgangspunkt Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget hvor det foreslås å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard gjennom å oppheve tilvirkningsloven i sin helhet. I den utstrekning det er mulig, bør det være tilsvarende bestemmelser på Svalbard og fastlandet. Når vi nå legger opp til å oppheve forbudet, bør tilvirkning reguleres av en bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet så langt det passer. Dette vil sikre at alle behandles likt, og at Svalbard ikke blir et fristed for de som ikke oppfyller kravene til å drive tilvirkning på fastlandet. For at alkohollovens bestemmelser skal gjelde på Svalbard, må det foreligge særlige bestemmelser om dette. De kravene til tilvirkning av alkohol på Svalbard som foreslås i dette høringsnotatet, vil være hjemlet i alkoholloven 1-2 annet ledd. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, og til å fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. 6.2 Bevillingsordning Som det går fram over, er det etter departementets syn nødvendig med en bevillingsordning for tilvirking av alkohol på Svalbard på samme måte som på fastlandet. Det forslås derfor en bestemmelse om krav til bevilling i ny 3a-1 etter mønster av 6-1 første ledd i alkoholloven. Bevillingsordningen, herunder de vilkårene som stilles for å få bevilling til tilvirkning på Svalbard, bør legges så tett opp til den ordningen som gjelder på fastlandet som mulig. Det må gjøres tilpasninger fordi Svalbard er et toll- og avgiftfritt område, dvs. at det ikke er krav om alkoholavgift eller merverdiavgift på øygruppen. 6.3 Vilkår for bevilling De vilkårene som gjelder for å få tilvirkningsbevilling på fastlandet og for å utøve bevillingen, bør danne utgangspunkt for de vilkårene som stilles på Svalbard. Det vises til kapittel 3.2 hvor kravene etter alkoholloven er beskrevet. Et hovedformål med bevillingsordningen og dermed de vilkårene som stilles, er å sikre at den alkoholholdige drikken er underlagt god kontroll slik at den omsettes i lovlige kanaler og ikke kommer på avveie. På denne bakgrunn stilles det krav til at tilvirkningsanlegget skal være tilfredsstillende innrettet, krav til sikring av varelageret, distribusjon og tapping. Bestemmelsene om dette i alkoholloven og engrosforskriften foreslås derfor også å gjøres gjeldende på Svalbard, jf. nye 3a-2 og 3a-4. For å få tilvirkningsbevilling er det, i tillegg til krav til tilfredsstillende sikring av varelageret, krav om uklanderlig vandel i forhold til relevant regelverk, sikkerhet for betaling av alkoholavgift og at det ikke må drives virksomhet som er uforenlig med 8 Side 115

38 tilvirkning av alkoholholdig drikk. I tillegg til kravet om sikring av varelageret, anses kravet om at det ikke må drives virksomhet som ikke er forenelig med tilvirkning, like relevant på Svalbard som på fastlandet og foreslås derfor å skulle gjelde også på Svalbard. Når det gjelder kravet om at bevillingshaver må stille tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelse av krav på alkoholavgift, er dette et krav som ikke er relevant for tilvirkning på Svalbard. Grunnen til dette er at det ikke skal betales norske alkoholavgifter eller andre avgifter på Svalbard. Dette vilkåret for å få tilvirkningsbevilling vil derfor ikke gjøres gjeldende på Svalbard. Vandelskravet bør derimot etter departementets syn også gjelde på Svalbard. Dette gjelder også kravet om etterlevelse av lovgivning som ikke er direkte relevant for tilvirkningsvirksomheten på Svalbard, for eksempel avgiftslovgivningen. Det er flere grunner til dette. For det første er formålet med vandelskravet å forhindre useriøse aktører. Vandelen sier noe om i hvilken grad den som søker om å få tilvirke, kan forventes å opptre i tråd med regelverket, og dette er like relevant på Svalbard som på fastlandet. For det andre vil et vandelskrav hindre at Svalbard blir et fristed for de som ikke får bevilling på fastlandet fordi de ikke oppfyller vandelskravet. Vandelskravet i alkoholloven 6-2 foreslås derfor tilsvarende tatt inn i svalbardforskriften ny 3a-2. I likhet med det som gjelder for tilvirkning på fastlandet, foreslår departementet at bevilling gis dersom vilkårene for å få bevilling er oppfylt, jf. ny 3a-2. Dvs. at det ikke åpnes for en skjønnsmessig vurdering av om bevilling skal gis dersom vilkårene er oppfylt, slik det er for salgs- og skjenkebevillinger. Reglene om inndragning av bevillinger bør også gjelde tilvarende på Svalbard, jf. forskriften ny 3a Søknadsbehandlingen I tillegg til krav for å få og ha bevilling, fastsetter alkoholloven bestemmelser om søknadsbehandlingen, herunder krav til søknaden og om innhenting av uttalelser. Dette er bestemmelser som derfor også må gjøres gjeldende på Svalbard. Se forslag til ny 3a-3 om søknadsbehandlingen som tilsvarer de relevante bestemmelsene i alkoholloven. Som en følge av at det foreslås å stille krav til vandel, foreslås også at bestemmelsen i alkoholloven 6-4 om hvem det skal innhentes opplysninger fra ved behandling av søknaden, også skal gjelde på Svalbard, jf. ny 3a-3. Det skal bl.a. innhentes opplysninger hos politiet. Sysselmannen er politimyndighet på Svalbard, jf. Svalbardloven 5 annet ledd, og skal dermed innhentes uttalelse fra. 6.5 Gebyr I alkoholloven 6-3 og 6-9 og i engrosforskriften kapittel 3 og 4 er det bestemmelser om søknadsgebyr og bevillingsgebyr. Gebyrene tilfaller staten og er ment å tilsvare statens kostnader ved å behandle søknadene og føre tilsyn med dem. Kostnadene ved behandling av søknader om tilvirkningsbevilling og tilsyn med virksomheten bør på samme måte som på fastlandet dekkes av bevillingshaver. Det foreslås at de grunnleggende krav til betaling 9 Side 116

39 av gebyr i alkoholloven tas inn i svalbardforskriften, se nye 3a-3 og 3a-7, og at det for øvrig henvises til bestemmelsene i engrosforskriften kapittel 3 og Register I engrosforskriften kapittel 7 og 8 er det bestemmelser om henholdsvis register for behandling av saker om tilvirkningsbevilling og register med opplysninger om innehavere av tilvirkningsbevilling. Det bør være like bestemmelser om dette på Svalbard og fastlandet. Bestemmelsene regulerer Helsedirektoratets behandling og oppbevaring av opplysninger, og de er relativt omfattende og detaljerte. Bl.a. reguleres hvilke opplysninger som kan oppbevares og hvordan de skal behandles. Det er derfor lite hensiktsmessig å ta inn bestemmelsene i sin helhet i svalbardforskriften. Departementet foreslår derfor at det tas inn en bestemmelse i svalbardforskriften ny 3a-9 om at bestemmelsene i engrosforskriften kapittel 7 og 8 også gjelder for tilvirkningstillatelser på Svalbard. 6.7 Opplysninger til statistiske formål Engrosforskriften kapittel 6 har bestemmelser om opplysninger til statistiske formål. Kapitlet har bestemmelser om hvilken informasjon som etter anmodning skal gis til Helsedirektoratet, og hvordan Helsedirektoratet skal innhente og bearbeide opplysningene. På bakgrunn av at ordningen på fastlandet bør gjøres tilsvarende gjeldende på Svalbard, forelås det en henvisning i svalbardforskriften ny 3a-9 som gjør disse bestemmelsene gjeldende på Svalbard. 6.8 Alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte og salg til egne ansatte Engrosforskriften kapittel 9 inneholder bestemmelser om adgangen til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte samt salg av alkoholdig drikk til de ansatte. Disse bestemmelsene bør tilsvarende gjøres gjeldene på Svalbard. Departementet mener at det ikke er behov for å ta inn disse bestemmelsene i sin helhet i svalbardforskriften, men at det er tilstrekkelig å henvise til at disse bestemmelsene også gjelder på Svalbard, jf. forslag til ny 3a-9 i forskriften. 7 Hjemmetilvirkning til eget bruk I og med at tilvirking av alkoholholdig drikk har vært forbudt på Svalbard, har det heller ikke vært tillatt å brygge øl eller annen alkoholholdig drikk til eget bruk. Når forbudet nå foreslås opphevet og erstattet med en bevillingsordning, vil også tilvirkning til eget bruk omfattes av bevillingsordningen med mindre det unntas fra bevillingsplikt. På fastlandet følger det av alkoholloven 6-1 at bevillingsplikten ikke gjelder for tilvirkning til eget bruk for alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Departementet ser ikke noen grunn til at noe annet bør gjelde på Svalbard. Det foreslås derfor en unntaksbestemmelse i 10 Side 117

40 forskriften ny 3a-1 første ledd tredje punktum som tilsvarer unntaksbestemmelsen i alkoholloven Omsetning, innførsel og utførsel av tilvirket alkohol Når produksjon av alkoholholdig drikk tillates, må det også på plass bestemmelser som åpner for omsetning av den alkoholholdige drikken som produseres. Etter svalbardforskriften 1-4 kan engrossalg på Svalbard bare skje på grunnlag av bevilling eller tillatelse etter denne forskriften. Etter svalbardforskriften 2-1 gir bevilling til salg også rett til engrossalg. Det er bare Nordpolet, Vinmonopolets datterselskap, som har salgsbevilling som gir rett til engrossalg på Svalbard. For at produsenter av alkoholholdig drikk skal kunne selge det de produserer, må det fastsettes regler som tillater omsetning av produktene. På samme måte er det nødvendig å gi de som tilvirker mulighet for å innføre alkoholholdig drikk til bruk i produksjonen og til å føre den produserte alkoholholdige drikken ut av Svalbard dersom det skulle bli aktuelt. Det foreslås derfor at det i svalbardforskriften ny 3a-1 annet ledd tas inn en bestemmelse om at tilvirkningsbevilling også gir rett til innførsel av alkoholdig drikk til bruk i tilvirkningen, utførsel som ledd i næringsvirksomhet samt engrossalg av den drikken som tilvirkes i medhold av bevillingen. Det presiseres også at engrossalg av alkoholholdig drikk som ikke skjer til kjøper i utlandet, bare kan skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. Dette vil da gjelde ved salg av alkohol innad på Svalbard og til det norske fastlandet. 9 Godkjenningsmyndighet og tilsyn Det må fastsettes hvem som skal være bevillingsmyndighet for tilvirkningsbevillinger. Helsedirektoratet har ansvar for tilvirkningsordningen på fastlandet. Direktoratet har derfor kompetanse og et system for behandling av tilvirkningssøknader og for å føre tilsyn med ordningen. Dersom andre, for eksempel Sysselmannen, skal ha disse oppgavene, krever det at det opparbeides parallell kompetanse på området. Dette er etter departementets syn ikke hensiktsmessig. En slik løsning er heller ikke i samsvar med det generelle utgangspunktet for normalisering av samfunnsfunksjonene på Svalbard som innebærer at fagmyndigheten på øygruppen legges til samme instans som har myndigheten på fastlandet. Dette er noe både Justis- og beredskapsdepartementet og Sysselmannen har påpekt på generelt grunnlag i sine høringsuttalelser. Det foreslås derfor at Helsedirektoratet skal være godkjennings- og tilsynsmyndighet for tilvirkning av alkohol også på Svalbard, jf. nye 3a-1 og 3a-6. Som det framgår av kapittel 8 ovenfor, vil det også måtte fastsettes bestemmelser for omsetning av den tilvirkede alkoholholdige drikken, innførsel av alkoholholdig drikk til bruk i tilvirkningen og utførsel. Kontroll med utøvelsen av engrossalg, innførsel og utførsel utføres av Tollvesenet på fastlandet. Tollvesenet vil ikke ha noen slik rolle på 11 Side 118

41 Svalbard. Når innførsel, utførsel og engrossalg skjer i medhold av tilvirkningsbevillingen, vil Helsedirektoratet være tilsynsmyndighet også for dette på Svalbard, jf. ny 3a-6. Selv om Helsedirektoratet er ansvarlig myndighet for tilvirkningsbevillinger, må virksomheter som tilvirker alkoholholdig drikk også måtte forholde seg til andre myndigheters tilsyn etter annet regelverk. Bl.a. føres det tilsyn med næringsmidler også på Svalbard, se nærmere om dette i kapittel 10 under. 10 Økonomiske og administrative konsekvenser På fastlandet fører Tollvesenet, i tillegg til Helsedirektoratet, tilsyn med virksomheter som driver tilvirkning av alkohol. Tollvesenet fører tilsyn i medhold av toll- og avgiftsregelverket. Dette gir en synergieffekt i form av at Helsedirektoratet ikke trenger å føre like mye tilsyn som de måtte gjort uten Tollvesenets kontroller. I og med at Tollvesenet ikke vil føre denne kontrollen på Svalbard, vil dette innebære at Helsedirektoratet vil kunne måtte føre litt mer kontroll enn på fastlandet. På den annen side antas det å bli begrenset med søknader om tilvirkning av alkohol på Svalbard og dermed begrensede kostnader til søknadsbehandling og tilsyn med virksomhetene. Per i dag er det to virksomheter som har ytret ønske om ølbrygging. Virksomheter som søker om og har tilvirkningsbevilling, må også betale gebyr som skal tilsvare kostnadene knyttet til søknadsbehandling og kontroll. Helsedirektoratets driftsbudsjett inkluderer midler som er ment å dekke de kostnadene som er knyttet til tilvirkningsbevillingsordningen. Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen har tilsynsmyndighet på matområdet henholdsvis innenfor og utenfor Longyearbyen arealplanområde. Mattilsynets distriktskontor i Tromsø og Longyearbyen sykehus bistår i tilsynet. Forslag til alternativer for det fremtidige tilsynet etter matloven på Svalbard er hørt, jf. forslag i høringsnotatet om helselovgivningens anvendelse på Svalbard. Bl.a. er det et alternativ at Mattilsynet skal overta tilsynsansvar fra Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen. Om det skal gjøres endringer i hvem som er tilsynsmyndighet og om matloven skal gjøres gjeldende på Svalbard, er ikke endelig avklart. Uansett kan et samarbeid mellom tilsynsmyndighetene på matområdet og Helsedirektoratet, slik som det er mellom Tolletaten og Helsedirektoratet på fastlandet, bidra til å redusere tilsynskostnadene. Netto-overskuddet fra Nordpolets salg, som skal gå til velferdsformål (de såkalte korkpengene), jf. svalbardforskriften 2-2, vil ikke bli berørt av at det åpnes for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Grunnen til dette er at tilvirkere av alkoholholdig drikk ikke vil kunne selge produktene sine direkte til forbruker. Alkoholholdig drikk tilvirket på Svalbard må på samme måte som importert alkoholholdig drikk selges på Nordpolet, jf. svalbardforskriften Salg av alkoholholdig drikk vil 1 Det er et unntak fra dette kravet når det gjelder handel med ansatte under Bergverksordningen, jf. svalbardforskriften Side 119

42 derfor ikke bli flyttet fra Nordpolet som følge av den nye ordningen, selv om salg av lokalproduserte drikker skulle erstatte noe av salget av de importerte drikkene. 11 Merknader til forskriftsforslaget Som det går fram av dette høringsnotatet, er bestemmelsene som foreslås, med noen få unntak, tilsvarende de bestemmelsene som er fastsatt i alkoholloven og engrosforskriften. Merknadene til de tilsvarende bestemmelsene i Helsedirektoratets Rundskriv IS-5/2008 Håndbok i alkoholloven vil derfor være et nyttig hjelpemiddel for den som skal forholde seg til regelverket. Håndboken er tilgjengelig på direktoratets nettsider. Direktoratet har også lagt ut en veiledning om utfylling, krav til opplysninger og dokumentasjon ved søknad om tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk på sine nettsider. Denne gir også nyttig informasjon om regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk. 12 Forskriftsforslaget Forskrift om endring av forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen på Svalbard (Fastsatt xx.xx.2014 av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 1-2 annet ledd) I forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen på Svalbard gjøres følgende endringer: 1-1skal lyde: Forskriften får anvendelse på innførsel til, utførsel fra, tilvirkning av og omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard med tilhørende territorialfarvann. 1-4 skal lyde: Innførsel, utførsel som ledd i næringsvirksomhet, tilvirkning, engrossalg, salg og skjenking av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling eller tillatelse etter denne forskrift. Bevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives. Nytt kapittel 3a skal lyde: Tilvirkning av alkoholholdig drikk 3a-1 Tilvirkning av alkoholholdig drikk Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av Helsedirektoratet. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, brennevin eller all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Bevilling til tilvirkning omfatter rett til innførsel av alkoholholdig drikk til bruk i tilvirkningen, utførsel som ledd i næringsvirksomhet og engrossalg av den alkoholholdige drikken som tilvirkes i medhold av bevillingen. Engrossalg av alkoholholdig drikk som 13 Side 120

43 ikke skjer til kjøper i utlandet kan bare skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. 3a-2 Vilkår for tilvirkningsbevilling Tilvirkningsbevilling gis dersom følgende vilkår er oppfylt: 1. Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, har utvist uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten skal utøves, herunder alkohollovgivningen, tollovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskaps- og selskapslovgivningen og næringsmiddellovgivningen. 2. Varelageret er tilfredsstillende sikret. Bestemmelsene om sikring av varelager i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 2 gjelder tilsvarende. 3. Bevillingshaver ikke driver annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. 3a-3 Søknadsbehandlingen Søknaden skal være skriftlig og være ledsaget av et søknadsgebyr i henhold til bestemmelsene om søknadsgebyr i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 3. Søkeren skal i søknaden uoppfordret fremlegge de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene for å tildele bevilling er oppfylt. Den skal også inneholde opplysninger om annen virksomhet søkeren driver. Før søknaden avgjøres skal det innhentes uttalelse fra myndighetene angitt i alkoholloven 6-4. Opplysningsplikten i alkoholloven 6-5 gjelder tilsvarende. 3a-4 Utøvelse av tilvirkningsbevilling Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne forskriften og i bestemmelser som gjelder i henhold til denne forskriften, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på forsvarlig måte. Helsedirektoratet kan stille nye vilkår dersom dette er nødvendig for å sikre gjennomføringen av forskriften. Den som har tilvirkningsbevilling har ansvaret for at distribusjonen av varene skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i denne forskriften eller som gjelder i henhold til denne forskriften, fra produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankommer til landet og til de er levert annen bevillingshaver. Dette gjelder selv om distribusjonen er overlatt til andre. Dersom tapping eller andre deler av virksomheten er overlatt til andre, har bevillingshaver ansvar for at det skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i denne forskriften. 3a-5 Melding og godkjenning 14 Side 121

44 Før bevilling tas i bruk skal melding om dette sendes Helsedirektoratet. Videre skal det gis melding før virksomheten nedlegges eller avbrytes. Det skal gis melding om etablering eller nedleggelse av lager, om endringer i ledelsen av virksomheten og om overdragelse av vesentlige deler av aksjene eller selskapsandeler. Videre skal det også gis melding dersom virksomhetens omfang endres vesentlig og om andre forhold som har betydning for kontrollen med virksomheten. Nytt lager eller endring av et lagers innretning må godkjennes av bevillingsmyndigheten før endringen iverksettes. Tilsvarende gjelder dersom nytt tapperi tas i bruk, eller et tapperis innretning endres. 3a-6 Kontroll med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen Kontrollen med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen, herunder de rettigheter som følger av 3a-1 annet ledd, tilligger Helsedirektoratet. Helsedirektoratet kan når som helst kreve tilgang til virksomhetens lokaler og til dens regnskaper. Bevillingshaver plikter å gi de nødvendige opplysninger om regnskap og drift for at kontrollen kan gjennomføres. Bevillingshaver plikter uten erstatning å utlevere nødvendige vareprøver. 3a-7 Bevillingsgebyr For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig gebyr som beregnes på grunnlag av omsatt mengde av alkoholholdig drikk. Departementet fastsetter et minstegebyr som skal innbetales før bevillingen utøves og ikke senere enn 1. februar i de påfølgende år. Bestemmelsene om betaling av bevillingsgebyr i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 4 gjelder tilsvarende for tilvirkning på Svalbard. 3a-8 Inndragning av bevilling Helsedirektoratet kan inndra bevillingen dersom vilkårene som nevnt i 3a-2 ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne forskriften eller ved overtredelse av annen lovgivning som står i sammenheng med denne forskriftens formål. Bevillingen skal inndras hvis den ikke lenger utøves. 3a-9 Øvrige bestemmelser som gjelder ved tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Følgende bestemmelser i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 kapittel 6 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. gjelder tilsvarende ved tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard: Kapittel 6 om statistiske formål, herunder plikten til å avgi opplysninger til dette formålet Kapittel 7 og 8 om register 15 Side 122

45 Kapittel 9 om adgang til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte eller å selge alkohol til egne ansatte 16 Side 123

46 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Elin Dolmseth Søknad om statstilskudd 2015 med anslag på bevilgning for Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 28/ Anbefaling: Vedlagte søknad om statstilskudd 2015 med anslag på bevilgninger for oversendes Justis- og beredskapsdepartementet. Saksopplysninger: Vedlagt følger forslag til søknad om statstilskudd for 2015, med anslag på bevilgninger for Justis- og beredskapsdepartementet har satt 2. mai 2014 som frist for søknaden. Søknad om tilskudd for 2015 bygger på vårt brev datert til Justis- og politidepartementet: Utfordringer ved drift at et arktisk familiesamfunn, regjeringens svalbardpolitikk gitt i Svalbardmeldingen, de forutsetninger Stortinget og Regjeringen har lagt til grunn ved innføringen av et utvidet lokalt folkestyre i Longyearbyen, samt Svalbardbudsjettet for 2014, der bl.a. hovedmål og delmål for Justisdepartementet er beskrevet. Det søkes om følgende tilskudd for 2015, med grovt anslag på bevilgninger for (alle beløp er i 2014-kroner): Videreføring av bevilgning fra 2014: Generelt tilskudd kr Tilskudd til videre drift og oppgradering av kullkraftverket kr Tilskudd til vedlikehold av veier kr Tiltak innen skole og barnehage kr Sum søknad kr I tillegg forutsettes det at avsetningen på 200 mill kr i Nasjonal transportplan til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen Havn kommer til utbetaling i løpet av Vedlegg: 1 Svalbardbudsjettet Forslag til bevilgning 2 Utkast: Søknad om statstilskudd 2015 Side 124

47 DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT ii Longyearbyen lokalstyre Postboks LONGYEARBYEN Deres ref. Vår ref. Dato 13/5474-NAA Svalbardbudsjettet Forslag til bevilgning Vi ber Longyearbyen lokalstyre om forslag til bevilgning på følgende kapitler på Svalbardbudsj ettet for 2015: Kapittel 3 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre post 70 Tilskot til Longyearbyen lokalstvre Forslagene skal ta utgangspunkt i bevilgningen for Det må gjøres grundig rede for forslag som innebærer vesentlige endringer i forhold til regnskapstallene for 2013 og bevilgningen for Ved forslag til flere nye tiltak må det angis prioritetsrekkefølge. Bevilgningene over svalbardbudsjettet fordeles i sin helhet ved årets begynnelse. Det er derfor svært viktig at virksomheten gir en fullstendig oversikt over faste utgifter som vil påløpe i budsjettåret. Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten fastslår at alle virksomheter skal fastsette mål og resultatkrav som skal realiseres innenfor rammen av de gitte bevilgninger. De mål og resultater som søkes oppnådd skal beskrives i budsjettforslaget. Vi ber videre om at det gis et grovt anslag for nødvendige bevilgninger i langtidsperioden Her må det gjøres rede for nye tiltak som planlegges og budsjettmessige konsekvenser av disse. Budsjettforslaget bes sendt Justis- og beredskapsdepartementets polaravdeling senest innen 2. Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Polaravdelingen Saksbehandler Postboks 8005 Dep Gullhaug Torg 4a Telefaks Nils Kristian Sandland Aasbø 0030Oslo 0484 Oslo Org.nr.: nils.aasbo@jd.dep.no Side 125

48 mai Med vennlig hilsen (M CLJV Kjerstin Askholt h. fpag ekspedisjonssjef 'å må, 1s 's lan Sandland Aasbø seniorrådgiver 2/2 Side 126

49 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Elin Dolmseth Utkast: Søknad om statstilskudd 2015 SAMMENDRAG Longyearbyen lokalstyres søknad om tilskudd for 2015 bygger på vårt brev datert til Justis- og politidepartementet: Utfordringer ved drift at et arktisk familiesamfunn, regjeringens svalbardpolitikk gitt i Svalbardmeldingen, de forutsetninger Stortinget og Regjeringen har lagt til grunn ved innføringen av et utvidet lokalt folkestyre i Longyearbyen, samt Svalbardbudsjettet for 2014, der bl.a. hovedmål og delmål for Justisdepartementet er beskrevet. Som følge av at Justis- og beredskapsdepartementet har fagansvar i norske polarområder har departementet bl.a. som delmål i dette arbeidet å «Leggje til rette for at lokaldemokratiet fungerer og at det framleis er eit robust lokalsamfunn i Longyearbyen» (Svalbardbudsjettet 2014, del 1 kapittel 2). Longyearbyen lokalstyre er ett av statens virkemiddel for at Justis- og beredskapsdepartementet skal nå dette delmålet, og Longyearbyen lokalstyre bidrar ved å tilby godt skole- og barnehagetilbud godt kulturtilbud god infrastruktur Et robust familiesamfunn krever godt tilrettelagt arktisk infrastruktur- samt skole-, barnehageog kulturtilbud. Lokalstyret ser at brukerbetaling og lånebyrde ikke kan fortsette å øke i takt med kostnadene til vedlikehold og oppgradering av arktisk infrastruktur. Det søkes om økt tilskudd for å kunne videreføre kvalitet, soliditet og forutsigbarhet i dagens tjenestetilbud. Her vil vi spesielt gjøre oppmerksom på kostnadene som er knyttet til drift og investering i energiverket og at energiverket har begrensninger knyttet til hvor mye elektrisk kraft det er mulig å produsere (jfr brev datert ) Lokalstyret vil ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud til et stadig voksende familiesamfunn uten at statstilskuddet øker. Longyearbyen lokalstyre har i stor grad fått samme funksjon som kommuner på fastlandet, med unntak av helse- og omsorgstjenester. Det er en hovedmålsetting at tillagte samfunnsoppgaver utføres på en slik måte at de sikrer en fornuftig og god samfunnsutvikling i Longyearbyen, samt ivaretakelse av Longyearbyens infrastruktur. Side 127

50 2013/895-4 Side 2 av 15 Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for de fleste samfunnsoppgaver i Longyearbyen: produksjon, distribusjon, drift og vedlikehold av arktisk infrastruktur (elektrisk energi, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, vei, bygninger), brannberedskap og forebygging, havnedrift, arealplanlegging, oppmålingstjenester, byggesaksbehandling, barnevern, helseråd, skjenkebevillinger, transportløyver, fordeling av overskuddet fra Nordpolet AS, grunnskole, videregående skole, skolefritidsordning, kulturskole, voksenopplæring for fremmedspråklige, barnehager og kulturtilbud, herunder ungdomsklubb, kulturtilbud, kino, bibliotek, galleri og idrettshall. Det søkes om følgende tilskudd for 2015, med grovt anslag på bevilgninger for (alle beløp er i 2015-kroner): Videreføring av bevilgning fra 2014: Generelt tilskudd kr Tilskudd til videre drift og oppgradering av kullkraftverket kr Tilskudd til vedlikehold av veier kr Tiltak innen skole og barnehage kr Sum søknad kr I tillegg forutsettes det at avsetningen på 200 mill kr i Nasjonal transportplan til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen Havn kommer til utbetaling i løpet av Ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv har Longyearbyen lokalstyre i økonomiplan besluttet å iverksette omfattende tiltak ved energiverket for å sikre at energiverket kan driftes videre i 25 år fra Beslutningen innebærer at nødvendige vedlikeholds- og oppgraderingstiltak iverksettes. Vedlikeholdstiltakene har en anslått kostnadsramme for ut over løpende driftsbudsjett på ca 29 mill kr (i 2013-kroner), oppgraderingstiltakene har en anslått brutto kostnadsramme på ca 69 mill kr (i 2013-kroner). Tiltakene finansieres ved bruk av lokalstyrets oppsparte midler (fond). Lokalstyrets fondsmidler vil være oppbrukt ved utgangen av Uten statlig støtte vil gjennomføring av tiltakene ved energiverket bli styrende for all annen tjenesteproduksjon til familiesamfunnet Longyearbyen. God kommunal økonomistyring tilsier at vi årlig bør ha 3,5 % netto driftsresultat for å bygge økonomiske buffere. I budsjettet for 2014 er netto driftsresultat minus 2 %, dvs langt lavere enn hva god kommunal økonomistyring tilsier. Årsaken er at vi i budsjett 2014 har budsjettert med bruk av fond for å finansiere vedlikeholdstiltak ved energiverket. Følgene av at Longyearbyen lokalstyre har et negativt driftsresultat er at vi ikke klarer å bygge nye fond, ei heller å ta tak i etterslep på øvrig arktisk infrastruktur eller å håndtere uforutsette hendelser i driften på en økonomisk smidig måte. Prosjektet SNU 1 vil sannsynligvis frigjøre noen midler, men vil ikke være nok til å bygge opp en robust buffer for å håndtere uforutsette hendelser og etterslep på arktisk infrastruktur. Side 128

51 2013/895-4 Side 3 av 15 SAMFUNNSUTVIKLINGEN Lokalsamfunnet Longyearbyen. Vi registrerer at følgende endringer har skjedd i Longyearbyen i løpet av en 10-årsperiode: Befolkningen i Longyearbyen er økt fra 1823 personer i 2004 til 2043 personer i 2013, dvs en økning på 12 %. I 2004 (som er det første året vi har nasjonstall for) var 232 utenlandske statsborgere fra 25 land bosatt i Longyearbyen, i 2013 var tilsvarende tall 480 utenlandske statsborgere fra 43 land økning i % Norge % Thailand % Sverige % Danmark % Tyskland % Russland/ (Ukraina) % Øvrige Europa % Øvrige utenom Europa % Totalt % Befolkningsvekst totalt i fht året før 6 % 3 % 4 % 2 % 1 % -1 % -3 % 5 % 2 % -3 % Fra 2012 til 2013 var det en reduksjon på 73 nordmenn, mens utenlandske statsborgere økte med 22 personer. I tillegg til Norge, hadde 43 nasjoner borgere i Longyearbyen pr I 2002 (da Longyearbyen lokalstyre ble etablert) utgjorde de utenlandske innbyggerne om lag 10 % av befolkningen. I 2013 er denne andelen økt til om lag 24 %. På fastlandet utgjør andelen utenlandske statsborgere 9,5 % av befolkningen i hele landet. I 2012 ble det utført årsverk i Longyearbyen og Svea, inklusive studentårsverkene. I 2002 var tilsvarende tall årsverk. Fra 2002 til 2012 har antall årsverk økt med 434, dvs 32 %. Longyearbyen har utviklet seg fra å være et samfunn basert på kullvirksomhet, til å være et samfunn med et variert næringsliv der reiseliv og forskningsog utviklingsvirksomhet (FoU), sammen med kulldrift, utgjør grunnpilarene. I Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard 2012 og 2013 er det anslått at sysselsettingen i Longyearbyen og Svea, inklusive studentene, vil få en liten vekst i årene framover, fra 1773 årsverk i 2012 til 1859 årsverk i Side 129

52 2013/895-4 Side 4 av 15 Etterspørsel etter barnehageplasser: Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser 0 år år år år år år Totalt Longyearbyen lokalstyre klarer å imøtekomme etterspørselen etter barnehageplasser. Barn under 3 år krever 2 barnehageplasser. Antall barnehageplasser påvirker bemannings- og arealbehov. Flere barn i barnehagen har behov for stor grad av tilrettelegging, fra 50 % til 100 % ekstraressurs. Det er to hovedopptak i barnehagen. Antall barn i grunnskolen og på videregående har økt. Antallet minoritetsspråklige elever i grunnskolen har en stigning, selv om en ser en viss variasjon fra år til år: 2008/ / / / / /2014 Grunnskole Videregående Kulturskole SFO Minoritetsspråklige i grunnskole Det har også over tid vært en økning i antall barn / elever med stort behov for særskilt tilrettelegging. Rundt 23 % av barn/unge er ikke-norske, og flere kommer til Longyearbyen uten å forstå eller snakke norsk. Antallet minoritetsspråklige barn gjør at behovet for tolketjenester øker både i barnehage, skole og barnevern. Det må også gis tilbud om særskilt opplæring i norsk i grunnskolen for flere elevgrupper enn før. Side 130

53 2013/895-4 Side 5 av 15 Oversikt over antall innbyggere i Longyearbyen fordelt på aldersgrupper viser at antall innbyggere i aldersgruppen 0 19 år har økt med 28 % fra 2004 til 2013: år år år år år år 70 + år Det har skjedd en betydelig boligbygging i Longyearbyen fra 1997 til Flere boenheter gir bl.a. økt etterspørsel etter infrastrukturtjenester. En delplan for område D3 i Gruvedalen med 109 boenheter er nå til behandling. Det er også 77 studenthybler under bygging, og det planlegges bygging av ytterligere 170 studenthybler. 80 Ferdigstilte boenheter. Longyearbyen For en nærmere beskrivelse av samfunnsutviklingen vises det til Samfunns- og næringsanalysen 2012 og Side 131

54 2013/895-4 Side 6 av 15 Utviklingen i statlige overføringer til Longyearbyen lokalstyre. Utviklingen i årlige tilskudd fra staten til Longyearbyen lokalstyre: STATSTILSKUDD TIL LOKALFORVALTNINGEN - LØPENDE PRISER Økningen i tilskuddet fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsak at øremerket statstilskudd til drift av barnehager, 11,2 mill kroner, ble overført fra Kunnskapsdepartementet til svalbardbudsjettet og innlemmet i det generelle tilskuddet til drift av Longyearbyen lokalstyre. Økningen er altså ikke en reell økning av tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre. Tildelt engangstilskudd på 20 mill kr i 2007 øremerket til reservekraftverk og tilskudd på 14,6 mill kr i 2012, 29,6 mill kr i 2013 og 71,5 mill kr i 2014 til avgassrensing ved energiverket er ikke tatt med i grafen. Finansiering av Longyearbyen lokalstyres virksomhet Lokalstyret har to hovedinntektskilder: Statstilskudd For 2014 mottok Longyearbyen lokalstyre 192,9 mill kr i tilskudd fra staten. Beløpet er disponert slik i budsjettet for 2014: Netto utgifter til: Politisk virksomhet og fellesadministrative tjenester % Kultur, idrett, barn og unge % Grunnskole og vg opplæring % Barnehager % Tekniske tjenester, brann/redning % Finans: Renter, avdrag og avsetninger % Sum, til drift av Longyearbyen lokalstyre % Til bygging av renseanlegg ved energiverket Til driftsutgifter til renseanlegget Sum statstilskudd Om lag 41 % av statstilskuddet brukes til finansiering av skole- og barnehagetjenester. Da er ikke skole- og barnehagetjenestenes andel av utgifter til fellesadministrative tjenester regnet med. Side 132

55 2013/895-4 Side 7 av 15 Gebyrinntekter. For 2014 er det budsjettert med om lag 135 mill kr. i gebyrinntekter. Gebyrene gjelder i hovedsak kommunaltekniske tjenester (vann, avløp, renovasjon), fjernvarme, strøm, veigebyr, husleie og havn, samt foreldrebetaling for barnehage, SFO og kulturskole. Det er etablert selvkost innen fjernvarme, vann, avløp, renovasjon og havn. Selvkost innebærer at brukerbetaling (dvs gebyrer) dekker alle driftskostnader Longyearbyen lokalstyre har ved å produsere tjenesten. Lokalstyret har i hht Svalbardloven ikke anledning til å kreve inn gebyrer som er høyere enn utgiftene med å produsere den gitte tjenesten. For strøm har det de siste årene også vært selvkost, men for perioden har lokalstyret forutsatt at lokalstyret via fond skal finansiere deler av kostnadene ved energiverket. Dette gjelder deler av kostnadene til vedlikeholdstiltak (29 mill kr i perioden ) og kostnadene med betjening av lån til oppgraderingstiltak for å sikre at energiverket har en levetid på ytterligere 25 år (15 mill kr i perioden ). Det er ikke politisk ønskelig å øke strømprisen ut over prisstigning for å finansiere disse kostnadene ved energiverket. Når det gjelder finansiering av utbygging av infrastruktur i nye områder pågår det et arbeid med å klargjøre hvordan tilknytningsgebyret skal fastsettes. Dette kan få konsekvenser for utviklingen av Longyearbyen som by og Longyearbyen lokalstyres økonomi. Prisutviklingen på kommunaltekniske tjenester, fjernvarme og energi. Årlige kommunaltekniske gebyrer og energikostnader i en familiebolig på 120 m 2 : Snitt kommuner 2013* Vann Avløp Renovasjon Sum kommunalteknikk Fjernvarme Strøm ( kwh) Sum energi Sum kommunalteknikk og energi Stigning i % pr år 4,5 3,4 9,1 5,1 3,0 Husstander som selv drifter undersentral kan komme noe billigere ut på fjernvarme enn det tabellen viser. *: tall fra Huseiernes landsforbund, Rapport nr , juli Beløp inkl mva. Prisene på kommunaltekniske tjenester og energi er i perioden økt mer enn den generelle prisutviklingen, i hovedsak for å oppnå balanse mellom inntekter og kostnader på de forskjellige tjenestene (dvs selvkost). Tabellen viser at gebyrene på vann og renovasjon i Longyearbyen ligger over gjennomsnittet for kommunene på fastlandet. Energipris er noe vanskeligere å sammenligne. Vår strømpris er på kr. 1,59 pr kwh i Snitt for husholdninger på fastlandet i 2013 er i følge SSB 88,3 øre / kwh, inkl. avgifter. I tillegg må hensynet til fjernvarme tas inn i beregning av energipris. Side 133

56 2013/895-4 Side 8 av 15 Longyearbyen lokalstyre krever inn et veigebyr for privatbiler og busser på kr og for lastebiler på kr i Selv med så høyt gebyr er det ikke mulig å ivareta veivedlikeholdet på et tilfredsstillende nivå. På fastlandet er årsavgiften for bil under 7,5 tonn kr Utviklingen i konsumprisindeksen (KPI) Konsumprisindeksen på Svalbard og på fastlandet har hatt følgende utvikling: Svalbard Fastlandet Fastlandet (Okt okt) (Okt okt) kalenderår ,1 3,5 2, ,0 1,4 0, ,2 1,8 1, ,1 2,7 2, ,5-0,2 0, ,6 5,5 3, ,7 0,6 2, ,1 2,0 2, ,3 1,4 1, ,4 1,1 0, ,4 2,4 2,1 På Svalbard måles KPI fra oktober til oktober. I følge SSB er den viktigste årsakene til oppgangen utviklingen i konsumgruppen bolig, lys og brensel. I motsatt retning trakk prisene på transport. Prisnivåindeksen på Svalbard er på 86,1 i Dette viser en prisnivåforskjell der Svalbard ligger 13,9 % under fastlands-norge i I 2010 var prisnivåindeksen på Svalbard på 83,4. Side 134

57 2013/895-4 Side 9 av 15 SØKNAD OM TILSKUDD FOR Longyearbyen lokalstyre kan dokumentere at Befolkningen i Longyearbyen har økt, og det antas økning i årene framover Andel utenlandske statsborgere øker Andel barn øker Det er bygd mange nye og større boligenheter de siste årene, noe som igjen har krevd en utbygging av teknisk infrastruktur. Flere boliger er under planlegging, også større studentboliger. Antall årsverk i Longyearbyen og Svea øker Tilstandsvurderinger gjennomført på teknisk infrastruktur viser at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep og et investeringsbehov knyttet til infrastrukturen, i hovedsak som følge av byens samfunns- og næringsutvikling Utviklingen i Longyearbyen gjør at Longyearbyen lokalstyre har behov for økt statstilskudd i årene framover for å kunne bidra til oppfylling av statens målsetting om et robust familiesamfunn. I investeringsbudsjettet for 2014 tar lokalstyret ansvar for å gjennomføre flere tiltak innen arktisk infrastruktur: Investeringstiltak: 2014 Energiverket: Tiltak etter tilstandsanalysen: Utskifting panelvegger Fjerne murverk på nedre drum Ny kondensatveksler Installere nytt system for måling av vannkvalitet Ny sjøvannsledning Komplett elektrisk koblingsanlegg mellom hovedtransformator og linjeavgang Varsle og slukkeanlegg for hele bygget Sjøvannsfilter etter pumper Fjernvarmevekslere Sperredamp-/elektrokjøler for turbin Generatorluftkjøler til begge generatorer Kondensatforvarmer med kjøler til turbin Trykkholdestasjon for fjernvarme Reguleringsventiler for vannbehandling Smøreoljekjøler Oppgradere styresystem nødlastgeneratorer Silo for dagbunkring Sum tiltak etter tilstandsanalyse Lån Renseanlegg energiverket Statstilskudd / ovf. Fra driftsbudsjettet Slagg- og askedeponi Side 135

58 2013/895-4 Side 10 av 15 Fjernavlesing EL Lån Brann: Brannbil / høyderedskap Bruk av fond Vei og nærmiljø: Bru over Museumsveien Asfaltering av veier (utførelse) Nærmiljøanlegg: Belysning i sentrum Lån Hovedplan vann: HP vann - Dosing elveløp (1-dalen) mv HP vann - inspeksjon / nylegging av inntaksledning (utvidelse av tiltaket) HP vann - Manganfilter inkl utvidelse av bygg: Gjennomføring HP vann - Ledningsoppgraderinger mot Haugen. HP vann - Vannledning til Bykaia Lån Avfall: HP Avfall: restavfallscontainere Lån Fjernvarme: Rehabilitering undersentraler og rørkasser Bruk av fond Utbedringer i hht tilstandsvurdering: prosjektering og gjennomføring Lån Havn: Fendring Bykaia Kaidekke og kulvert Lån Eiendom: Utbedring fundamenter Lån Også i årene framover er det behov for å gjennomføre tiltak innen arktisk infrastruktur, både som følge av tilstandsvurderingene av arktisk infrastruktur og som følge av samfunns- og næringsutviklingen i Longyearbyen. Energiverket har et stort investerings- og vedlikeholdsbehov, samtidig som energiverket er på grensen av hva energiverket kan levere av strøm. Innen vann ser vi bl.a. at på grunn av krav gitt i plan- og bygningsloven til sprinkling av bygg, viser det seg ved testing at vannledningsdimensjonene ikke klarer å - Side 136

59 2013/895-4 Side 11 av 15 dekke dette behovet over alt i byen. Det er heller ikke over alt i byen hvor ønsket brannvannsdekning blir nådd. Avfallsanlegget ble etablert rundt 1990 da det var ca innbyggere i Longyearbyen og antall gjestedøgn lå rundt hvert år. Samfunnsstrukturen i Longyearbyen er vesentlig endret i forhold til 1990-tallet: familiesamfunnet er godt etablert og antall gjestedøgn har i perioden vært på ca pr år. Statistikken for 2013 viser ca gjestedøgn. Eksisterende avfallsanlegg er kapasitetsmessig ikke tilpasset dagens avfallshåndtering. Avfallsanlegget må utvides, alternativt må det bygges et forbrenningsanlegg. Lokalstyret vil i løpet av 2014 ta stilling til valg av løsning, som vil medføre behov for betydelige investeringer. Det er allerede gjort tiltak for å redusere avfallsmengden ved å installere matavfallskværner i hver boenhet. Lokalstyret har gjennomført følgende tiltak for å imøtekomme situasjonen: Det er etablert selvkost innen fjernvarme, vann, avløp, renovasjon og havn. Selvkost innebærer at brukerbetaling (dvs gebyrer) dekker kostnadene (inkl kapitalkostnader) som Longyearbyen lokalstyre har ved å produsere tjenestene. Longyearbyen lokalstyre kan ikke kreve inn gebyrer som er høyere enn kostnadene med å produsere tjenestene. Det betyr at Longyearbyen lokalstyre ikke kan bruke gebyrer fra disse tjenestene til å finansiere andre tjenester. For strøm har det vært selvkost til og med Fra 2014 har lokalstyret valgt å finansiere deler av kostnadene ved energiverket ved bruk av fond. Dette gjelder deler av kostnadene til vedlikeholdstiltak (29 mill kr i perioden ) og kostnadene med betjening av lån til oppgraderingstiltak for å sikre at energiverket har en levetid på ytterligere 25 år (15 mill kr i perioden ). Det er ikke politisk ønskelig å øke strømprisen ut over prisstigning for å finansiere disse kostnadene ved energiverket. Veigebyret er fra 2012 differensiert mellom busser/personbiler Innført egenbetaling for norskundervisning for fremmedspråklige voksne En betydelig økning av SFO-satsene fra Husleien for ansatte som leier bolig av Longyearbyen lokalstyre er økt fra 28 kr pr kvm til kr. 45 pr kvm fra Ny kvm-pris dekker forvaltning-, drifts- og vedlikeholdskostnadene. Boligbygg som ikke lenger er hensiktsmessige er solgt. Strammere budsjettering Enøk-tiltak, spesielt på gatelys, men også i en barnehage. Longyearbyen lokalstyre er omorganisert fra i den hensikt å oppnå en mer effektiv organisasjon I tillegg jobber lokalstyret med følgende tiltak: Ferdigstille tilstandsvurderinger av arktisk infrastruktur Vurdering av de tjenester som lokalstyret yter, både lovpålagte og ikke lovpålagte, i fht kvalitet og omfang, i den hensikt å peke på hvor organisasjonen kan ha et effektiviseringspotensiale (SNU-prosjektet). Arbeidet vil bl.a. ta utgangspunkt i en økonomianalyserapport som beskriver ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i tjenesteproduksjonen til Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre har intensivert arbeidet med egen organisering og egen økonomi gjennom økning av gebyrer, strammere budsjettrammer, kartlegging av infrastrukturutfordringer og infrastrukturens potensiale. Dette for ytterligere å styrke lokal kontroll og sikre samfunnets behov, nå og i framtiden. Side 137

60 2013/895-4 Side 12 av 15 Lokalstyrets inntektskilder er statstilskudd og brukerbetaling (gebyrinntekter). Det er etablert selvkost for kommunaltekniske tjenester. Husleia for ansatte er økt. Lokalstyret har dermed begrensede muligheter for å øke egne inntekter. Vi er økonomisk sårbare for økning i barnetall, og vi bør ha en buffer som kan håndtere utgiftsvekst som følge av endringer i barnetallet, både i skole og barnehage. Ved stadig strammere budsjetter blir en slik buffer enda viktigere. Søknad om tilskudd 2015 med anslag på bevilgninger for Tilskudd til drifts- og investeringstiltak Statens tilskudd til Longyearbyen lokalstyre for 2014 til drift og investeringer forutsettes videreført i 2015 med en økning tilsvarende lønns- og prisstigning. Søknadsbeløpet er inklusiv en anslått lønns- og prisstigning på 3 %. Beløpet er beregnet slik: Mottatt tilskudd 2014 kr Til bygging av renseanlegg ved kullkraftverket -kr Beløp til drift og investeringer i 2014 kr % lønns- og prisstigning kr Søknadsbeløp 2015 kr Tilskudd til videre drift og investering i kullkraftverket: Beløpet framkommer slik: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Vedlikeholdsutgifter ved drift av renseanlegget, årlig anslått til 4,6 mill kr (beløpet er inkl 3 % prisjustering fra 2014 til 2015). Mottatt tilskudd i 2014, 1,8 mill kr, forutsettes videreført i årene framover. Vedlikeholdsutgiftene har halvårsvirkning i Tilskudd på 69,4 mill kr til oppgraderinger for å drive energiverket videre i 25 år fra 2013 (jfr. oversikt fra OEC Consulting). (prisjustert med 3 % fra 2014 til 2015) Økte vedlikeholdsutgifter i hht vedlikeholdsplan for videre drift i 25 år fra 2013* (prisjustert med 3 % fra 2014 til 2015) * I tillegg til beløpene som er budsjettert til økte vedlikeholdsutgifter i , har lokalstyret i 2014 budsjettert med 11 mill kr fra fond for å finansiere nødvendige vedlikeholdstiltak for å ivareta strømproduksjonen. Det vises til brev datert vedr tilstandsvurdering / levetidsvurdering av energiverket som viser at det er et stort investeringsbehov for å kunne opprettholde drift i ytterligere 25 år fra Uten disse investeringene vil energiverket ha en levetid på 5 år fra Side 138

61 2013/895-4 Side 13 av 15 Vi vet at vi i dag er på grensen av hva energiverket kan levere av strøm. Hvis vi, for å legge til rette for forventet utvikling av lokalsamfunnet, skal øke produksjonen ved å fyre med to kjeler parallelt, vil risikoen knyttet til leveringssikkerhet øke betydelig. Det vises til risikoanalyse som er vedlagt brev datert Ved bruk av to kjeler til strømproduksjon vil kostnaden med å produsere strøm øke, fordi vi må bruke mer kull og fordi vedlikeholdstakten på kjelene øker. Videreutvikling av Longyearbyen er avhengig av både kapasitet og pris på energi. Prosjektet Renseanlegg på kullkraftverket har vært ute på anbud. Det er forhandlet med to mulige leverandører. Kontrakt er undertegnet med det franske firmaet LAB pr Prosjektet holder planlagt fremdrift og planlegges ferdigstilt innen utgangen av Miljødirektoratet har forlenget fristen for å iverksette krav til utslipp til luft til Miljødirektoratet forutsetter at lokalstyret gjennomfører de anbefalte tiltakene (i tilstandsvurderingen) for å sikre at anlegget drives best mulig og i samsvar med prinsipp om best tilgjengelig teknikker (BAT). Brevet fra miljødirektoratet er oversendt polaravdelingen. Tilskudd til tiltak innen arktisk infrastruktur: De senere årene er følgende rapporter / tilstandsvurderinger utarbeidet: Tilstandsvurdering av bygninger Tilstandsvurdering fjernvarmenettet Hovedplan vann Avfallsplan Relokalisering / utvidelse av avfallsanlegget Tilstandsvurderinger for veier og avløp er under utarbeidelse Rapportene / tilstandsvurderingene viser at det er behov for å gjennomføre betydelig vedlikeholds- og investeringstiltak innenfor de enkelte områdene. Flere tiltak er igangsatt, bl.a. for å ivareta samfunnssikkerheten. Lokalstyrets beslutning om å iverksette nødvendige vedlikeholds- og investeringstiltak ved energiverket vil ut fra Longyearbyen lokalstyres økonomiske situasjon gjøre det vanskelig å sikre andre samfunnskritiske funksjoner, og lokalstyret har behov for tilskudd til ivaretakelse av realverdiene som den arktiske infrastrukturen representerer. Vi ser at klimaendringer påvirker infrastrukturen. Sommeren 2013 forsvant den ene broen over Longyearelven i løpet av ett døgn som følge av unormalt høy nedbørsmengde i arktis. Det koster ca 5 mill kr å etablere ny bro. Det var en viktig samfunnssikkerhetsbeslutning å iverksette bygging av ny bro. Sikkerheten i Longyearbyen blir svært sårbar om enda en av elvekryssingene skulle bli berørt av en uforutsett hendelse. Grunnet gjennomførte tilstandsvurderinger var vi klar over at dette kunne skje, vi har flere tilsvarende veikrysninger hvor vi kan forvente at det samme vil skje. Teleskader og rørgjennomføringer gjennom vei gir dårlig kvalitet på veiene i et arktisk klima. I tillegg må veigrus og asfalt fraktes fra fastlandet på grunn av dårlige stedlige masser i Longyearbyen og mangel på tilgjengelig asfaltverk. Dett er svært kostbart. Stikkrenner, kulverter og lignende har snart nådd sin tekniske levealder. Det er årlig behov for ca 5 mill kr til vedlikehold av veier. Side 139

62 2013/895-4 Side 14 av 15 Havneutvikling I Nasjonal transportplan er det satt av inntil 200 mill kr i statlige midler til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Strategisk havneplan er ferdigstilt og vedtatt av lokalstyret i februar Denne danner grunnlaget for utviklingsbehovet knyttet til arktisk havneinfrastruktur. Det er nå behov for å få realisert avsetningen på 200 mill kr i Nasjonal transportplan , med utbetaling i løpet av I Nasjonal transportplan punkt uttales bl.a.: «..I lys av en større kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet, vil Longyearbyen måtte påregne å få økt betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap, og som base for tilbud av maritime tjenester. I den sammenheng vil eksisterende kunnskap og kompetanse om arktisk teknologi og logistikk som finnes i ulike miljøer i Longyearbyen, kunne være en ressurs som kan videreutvikles. En økende maritim aktivitet i området vil også stille krav til en styrking av rednings- og beredskapsarbeidet på øygruppen og i tilstøtende havområder.» «.På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av inntil 200 mill. kr i statlige midler i planperioden til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Det legges derfor til grunn at lokalstyret planlegger videre med sikte på bygging av nye havneanlegg i Longyearbyen, og at prosjektene ev. realiseres med bidrag fra lokale aktører og privat næringsvirksomhet.» Longyearbyen lokalstyre merker seg at samarbeidet med staten er meget godt og konstruktivt og ser fram til videre samarbeid i arbeidet med å utvikle Longyearbyen. Lokalstyret vedtok i februar Strategisk havneplan. Dokumentet er overlevert polaravdelingen. Longyearbyen lokalstyre er i ferd med å inngå avtale med grunneier om sikring av areal til fremtidig havneutvikling. Til tiltak innen skole og barnehage: Longyearbyen er et samfunn preget av stor uforutsigbarhet knyttet til barnetall, med svingninger fra halvår til halvår. Trenden over tid er at barnetallet øker, jfr grafen tidligere i dette dokumentet som viser at antall innbyggere i aldersgruppen 0 19 år har økt med 28 % fra 2004 til Dette har bl.a. ført til at det har vært nødvendig å gjennomføre tiltak innen sektoren uten at statstilskuddet er økt tilsvarende. Tiltakene er finansiert ved strammere budsjettering, omfordeling mellom lokalstyrets tjenesteområder og bruk av egenkapital. Den ene av barnehagene våre (Longyearbyen barnehage) ligger i rasutsatt område, og er i tillegg ca. 40 år gammel. På sikt må det vurderes å etablere denne barnehagen et annet sted. Longyearbyen lokalstyre har målsetting om full barnehagedekning. Dette er spesielt viktig i samfunnet vårt hvor yrkesaktiviteten er ekstra høy. Pga den store uforutsigbarheten knyttet til barnetall må vi til enhver tid ha tilgjengelige arealer for å oppnå denne målsettingen. Dersom eksisterende buffer (Formannshuset) ikke skulle strekke til, kan det bli nødvendig å bygge nye avdelinger knyttet til eksisterende barnehager. Vi er økonomisk sårbare for økning i barnetall, og vi bør ha en buffer som kan håndtere utgiftsvekst som følge av endringer i barnetallet, både i skole og barnehage. Ved stadig strammere budsjetter blir en slik buffer enda viktigere. Longyearbyen lokalstyre bør derfor ha en buffer på 4 mill kr. for å håndtere skole og barnehage på en trygg og sikker måte. Side 140

63 2013/895-4 Side 15 av 15 Med vennlig hilsen Lars Ole Saugnes administrasjonssjef Elin Dolmseth økonomisjef Side 141

64 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/ Svein Olav Ween Deltakelse i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 29/ Lokalstyret Anbefaling: Under forutsetning av at ungdomsrådet er positive, ønsker lokalstyret at det gjennomføres forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år ved lokalstyrevalget Lokalstyreleder bes innen 1. juni 2014 om å sende en søknad om dette til Justisdepartementet, med kopi til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Følgende argumenter skal vektlegges i søknaden, jf. kriterier gjengitt i Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev av 24. mars 2014: a) Ungdomsrådet er positiv til ordningen. b) Svalbards geografiske beliggenhet. c) Det er viktig å stimulere ungdom til mer aktiv politisk bevissthet. Dette vil føre til større engasjement opp mot politiske saker som opptar ungdom. Videre er det viktig å gi et opplæringstilbud om demokrati og politiske systemer i samarbeid med skolen og lokalstyret. Et slikt opplegg vil skape mer politikertiltro/tillit og dermed også på sikt føre til økt ung nyrekruttering i Longyearbyen lokalstyre. Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev datert kommet med invitasjon til landets kommuner om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år i forbindelse med kommunestyrevalget i Invitasjonen er også sendt til Longyearbyen lokalstyre, noe som betyr at vi kan søke om å delta i forsøket i forbindelse med lokalstyrevalget neste år. Longyearbyen lokalstyre deltok i tilsvarende forsøk ved lokalstyrevalget i Ungdomsrådet er bedt om å uttale seg til om de ønsker at forsøket skal gjennomføres i Longyearbyen også ved dette valget. Fristen for å søke er 1. juni Vurdering: Hjemmel for å delta i slike forsøk finnes i 13-1 i Forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen, som er identisk med valglovens 15-1, som benyttes som hjemmelsgrunnlag for forsøk med stemmerett for 16 og 17 åringer på fastlandet. Selve spørsmålet om det skal gjennomføres forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer ved lokalstyrevalget i 2015 er et politisk spørsmål som lokalstyret må ta stilling til, og eventuelt Side 142

65 2014/300-2 Side 2 av 2 argumenteres for i forhold til de kriterier Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt for slike valg. Administrasjonssjefen vil gjøre oppmerksom på at en deltakelse i forsøksordningen også vil innebære en del ekstraarbeider og kostnader i forbindelse med forberedelser, tilrettelegging og oppfølging. Det vil også være nødvendig å involvere både skolen, enhet for barn og unge og ungdomsrådet for å få lagt forholdene best mulig til rette for at forsøket skal kunne gjennomføres på en god måte. Valgforskriften for lokalstyrevalget administreres av Justisdepartementet, mens valgloven administreres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. En eventuell søknad om å delta i forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer sendes derfor til Justisdepartementet, med kopi til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Da lokalstyret behandlet spørsmålet om deltakelse i tilsvarende forsøk ved lokalstyrevalget i 2011 ble det fattet slikt vedtak: Lokalstyret ønsker at det gjennomføres forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år ved lokalstyrevalget Lokalstyreleder bes innen 1. juli 2009 om å sende en søknad om dette til Justisdepartementet, med kopi til Kommunal- og regionaldepartementet. Følgende argumenter skal vektlegges i søknaden, jf. kriterier gjengitt i Kommunal- og regionaldepartementets brev av 14. april 2009.: d) Ungdomsrådet er positiv til ordningen med stemmerett for 16 åringer. e) Svalbards geografiske beliggenhet. f) Det er viktig å stimulere ungdom til mer aktiv politisk bevissthet. Dette vil føre til større engasjement opp mot politiske saker som opptar ungdom. Videre er det viktig å gi et opplæringstilbud om demokrati og politiske systemer i samarbeid med skolen og lokalstyret. Et slikt opplegg vil skape mer politikertiltro/tillit og dermed også på sikt føre til økt ung nyrekruttering i Longyearbyen lokalstyre. Vedlegg: 1 Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 Side 143

66 Statsråden Kommunene Deres ref Vår ref Dato 14/ Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette invitere kommunene til å søke om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Også de kommunene som deltok ved tilsvarende forsøk i 2011 bes om å søke, dersom de ønsker å delta i nytt forsøk. Bakgrunn Ved kommunestyrevalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Etter invitasjon til alle kommunene hvor 143 sendte inn søknad, ble 20 kommuner samt Longyearbyen lokalstyre valgt ut til å delta. Til sammen ca og 17-åringer fikk anledning til å stemme. Forsøket ble evaluert av Institutt for samfunnsforskning sammen med Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. Resultater fra evalueringen foreligger i egen rapport Stemmerett for 16-åringer redigert av Johannes Bergh. Forsøket gav mange interessante erfaringer. Samtidig ønsker departementet å ha et bredere erfaringsgrunnlag. Hjemmelsgrunnlaget Forsøket hjemles i valgloven 15-1 som åpner for forsøk med å holde valg på andre måter enn det som går frem av loven ellers. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Side 144