Forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest- Spitsbergen, samt fuglereservatene

Transkript

1 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Melding om oppstart lagt ut på Forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest- Spitsbergen, samt fuglereservatene Sysselmannen starter nå arbeidet med å lage forvaltningsplan for de tre nasjonalparkene på vestsiden av Spitsbergen, samt alle fuglereservatene på Svalbard. Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør- Spitsbergen nasjonalparker og dekker ca. 18 % av Svalbards land- og sjøareal innenfor territorialgrensa, se kartet neste side. Disse nasjonalparkene, samt fuglereservatene ble opprettet i 1973, og forvaltningsplanen skal dekke alle disse verneområdene. Forvaltningsplanen skal gi myndighetene et verktøy til å sikre at verneformålet blir ivaretatt i den daglige forvaltningen. I planarbeidet skal det gjøres en grundig vurdering av verneverdiene og brukerinteressene og hvordan verneformålet best kan ivaretas. Kunnskapen om forholdene i området skal samles, og arbeidet skal blant annet bidra til en mer kunnskapsbasert forvaltning. Arbeidet skal søke å samkjøre nasjonale mål og interesser med aktiviteter innen forskning, reiseliv og lokal bruk innenfor rammene av vernebestemmelsene. Rammene for arbeidet er gitt i oppdragsbrev fra Miljøverndepartementet. Brevet kan leses på våre prosjektsider Planen vil legge føringer for forvaltningen av nasjonalparkene framover. Vi ønsker derfor aktiv deltakelse fra lokale interesser, for å kartlegge all bruk og fremtidige behov. Vi ønsker begrunnete og konkrete innspill til denne oppstartmeldingen innen til firmapost@sysselmannen.no, på: - nærings-, bruks- og miljøverdier i området i dag, og behov fremover - problemstillinger som bør belyses i forvaltningsplanen. Velkommen til å delta! Odd Olsen Ingerø sysselmann Forsidebilde: Turister kikker på hvalross ved Poolepynten, Forlandet. Foto: Elin M. Lien / Sysselmannen Side 1 av 12

2 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Kart naturvernområder på Svalbard Figur 1. Den nye forvaltningsplanen skal gjelde Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør-Spitsbergen nasjonalparker, samt alle fuglereservatene på Svalbard. Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt Side 2 av 12

3 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Innledning Dette dokumentet har informasjon om arbeidet med forvaltningsplanen som nå starter. Først kan du lese om bakgrunn og rammer for arbeidet, hvordan det er tenkt organisert og hvordan du kan gi dine innspill. Etter dette er lovverket, myndighet og oppsynsansvar kort beskrevet før en kort og overordnet kunnskapsstatus på verneverdiene og brukerinteressene i nasjonalparkene. Den endelige forvaltningsplanen vil være mer detaljert, og en del av arbeidet er å få frem dette. Arbeidet skal fremover sammenstille og presentere mest mulig av brukerinteressene og omfanget og utstrekningen av dagens bruk, og i tillegg gi en oversikt over planer og behov som de ulike interessene har fremover. På bakgrunn av de gode erfaringene vi fikk gjennom arbeidet med forvaltningsplan for Øst-Svalbard, vil vi i stor grad legge opp til den samme arbeidsmåten. Vi kommer til å invitere til å bidra i arbeidsgrupper for lokal bruk, reiseliv og forskning/utdanning. Vi ser for oss at for både arbeidsgruppene lokal bruk og forskning/utdanning, vil det være flere aktører/sammenslutninger som ønsker å bidra i arbeidsgruppene. Vi ønsker at næringer og sammenslutninger finner gode måter å organisere deltakelsen på og avklarer kontaktpersoner og ressurspersoner som kan bidra i arbeidet. Les mer om prosjektet på Forslag til forvaltningsplan med ev. justeringer i bestemmelsene vil bli sendt på høring når et utkast er klart. Dette blir etter planen våren Se framdriftsplanen på siste side. Du er velkommen til å komme med innspill i saken gjennom hele arbeidet. 1 Hvorfor lage en forvaltningsplan? Forvaltning av verneområdene i Norge skal være forutsigbar, fremme formålet med vernet og opprettholde verneverdiene. En forvaltningsplan trekker opp hovedlinjer i Sysselmannens forvaltningspraksis. Planarbeidet skal få fram natur-, kultur- og bruksverdiene i de berørte områdene. Brukerinteressene i nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen knytter seg i hovedsak til reiseliv, friluftslivsbruk, forskning og fiskeriaktivitet. Myndigheter og beredskapsapparat holder oppsyn i områdene, håndhever regelverket og overvåker miljøet. Bevaring av områdets særegne villmarksnatur er et av hovedmålene i norsk svalbardpolitikk, jf. St.meld. nr. 22 ( ). Regjeringen sier videre at det er en hovedmålsetting for miljøvernet at det skal finnes store, og i det vesentlige urørte naturområder på Svalbard som dekker behovet for referanseområder for klima- og miljøforskning. Dette gjelder også for nasjonalparkene på Vest- Spitsbergen. Til forskjell fra naturreservatene på Øst-Svalbard, er også opplevelse nevnt som et av formålene for vernet av nasjonalparkene. Forvaltningsplanen skal ta hensyn til begge disse brukerinteressene, for eksempel gjennom å etablere ulike retningslinjer for praktiseringen av vernebestemmelsene i ulike områder. Det er ikke en del av oppdraget å se på andre verneformer. En forvaltningsplan skal generelt: presisere og utdype verneforskriften, både verneformålet og enkeltbestemmelser dokumentere tilstand for natur, kulturminner og brukerinteresser definere forvaltningsmål, herunder bevaringsmål, ut fra punktene over definere nødvendige eller ønskede tiltak gi en oversikt over oppgaver med ansvarsfordeling og myndighet gi retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området gi rutiner for behandling av saker etter verneforskriften En forvaltningsplan kan også inneholde en plan for overvåking og/eller forskning. Forskriften for nasjonalparkene og fuglereservatene er juridisk bindende. Forvaltningsplanen er bare juridisk bindende dersom forskriften henviser til den, ellers er den retningsgivende. Side 3 av 12

4 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Oppdraget fra Miljøverndepartementet Sysselmannen har fått et detaljert oppdrag fra Miljøverndepartementet for arbeidet med de ulike forvaltningsplanene for verneområdene på Svalbard. Departementet har også gitt en rekkefølge for utarbeidelsen av planene, der forvaltningsplanen for Øst-Svalbard hadde høyest prioritet, og forvaltningsplanen for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen var prioritert som nummer to. Til slutt ønsker departementet at Sysselmannen skal utarbeide en forvaltningsplan for områdene på det sentrale Spitsbergen. Departementet legger vekt på (se også brevet fra 2009 på prosjektets nettsider for en mer utfyllende beskrivelse): Forutsetninger: - planen skal bygge på verneforskriftene, svalbardmiljøloven, svalbardloven og St.meld. nr. 22 ( ) om Svalbard - oppdraget innebærer å foreslå nødvendige endringer i verneforskriften - føre-var prinsippet skal legges til grunn for forvaltningen av verneområdene - prinsippet om samlet belastning tilsier at all virksomhet skal vurderes ut fra den samlede belastningen som naturmiljøet og kulturminnene blir utsatt for - verneområdene skal forvaltes på en måte som tar høyde for at de miljøbelastninger som følger av at klima og miljøforhold endres, og at hva som er akseptabel belastning og risiko som følge av lokal virksomhet vurderes i lys av dette - mulige konsekvenser for sjøsikkerheten vurderes og tas hensyn til i forvaltningsplanarbeidet Forvaltningsplanene skal: - sikre helhetlig styring av ferdsel og aktivitet som begrenser samlet belastning - ta hensyn til at belastningen på mange arter og økosystemer trolig vil øke, og sikre at ferdsel og annen lokal virksomhet tilpasses disse endringene - legge til rette for bruk av verneområdene som referanseområder for forskning - være et hjelpemiddel for å utdype og realisere formålet med verneområdet og gi retningslinjer for en helhetlig forvaltning innenfor disse rammene - være et redskap når det gjelder å avveie hensynene til ulike brukergrupper som forskning og reiseliv, og legge til rette for at aktiviteten er i samsvar med verneformålet - bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget, og sikre at forvaltningen har et godt faglig fundament - gi en god balanse mellom reiselivets og forskningens behov, og avklarer kryssende brukerinteresser innenfor rammen av verneformålet. 2 Organisering av arbeidet Gjennom prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen for naturreservatene på Øst-Svalbard fikk vi nyttig erfaring om hvordan arbeidet bør organiseres. Vi legger opp til en liknende arbeidsmodell for den nye forvaltningsplanprosessen, for å sikre at vi får frem både brukerinteressene og verneverdiene på best mulig måte. Figur 1 på neste side viser planen for organiseringen av arbeidet. Referansegruppa med de viktigste interessene representert skal følge prosessen og gi innspill til utformingen av planforslaget. Fagmyndigheter blir også invitert til å delta som observatører for å være orientert og kunne svare på spørsmål som kommer opp. Arbeidsgruppene skal bidra med kunnskap og kjennskap om brukerinteressene i området og gi både faglige innspill til utforming av planen. De skal også sikre at de som er berørt skal få fram sine innspill. Arbeidsgruppene skal også bidra med kunnskap om dagens bruk av områdene og viktige behov fremover. Det er derfor behov for detaljkunnskaper hos representanter i arbeidsgruppene. Prosjektgruppa består av saksbehandlerne hos Sysselmannen. Denne vil trekke på ressurspersoner i forvaltningen og fagmiljøet, i tillegg til å samordne arbeidet og delta aktivt sammen med brukerinteressene. Side 4 av 12

5 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Figur 2. Organisering av arbeidet med forvaltningsplanen for Vest-Spitsbergen. Disse inviteres til å delta: Deltakere i referansegruppa: 1. Sysselmannen (leder og sekretær) 2. Longyearbyen lokalstyre 3. Svalbard reiselivsråd 4. Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) 5. Norges forskningsråd 6. Svalbard Science Forum (SSF) 7. Norsk Polarinstitutt 8. Polish Academy of Science (Polish Polar Station Hornsund) 9. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) 10. Fiskebåtredernes forbund 11. Statens Kartverk Sjø 12. WWF-Norge Observatører i referansegruppa: 13. Miljødirektoratet 14. Riksantikvaren 15. Kystverket 16. Fiskeridirektoratet Forslag til sammensetning av arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Lokal bruk: Forskning/utdanning: 1. Longyearbyen lokalstyre (LL) 1. Svalbard Science Forum (SSF) 2. Longyearbyen Feltbiologisk 2. Norsk Polarinstitutt Forening 3. UNIS 3. Longyearbyen Jeger- og 4. Norges forskningsråd (og Fiskerforening SIOS) 4. Longyearbyen havn (LL, 5. Longyearbyen Science and Bydrift) Education Forum (LySEF) 5. Totakteren 6. Ny-Ålesund Science Managers 6. Velferden, Ny-Ålesund Committee (NySmac) 7. Longyearbyen Røde Kors Arbeidsgruppe Reiseliv mm: 1. Svalbards reiselivsråd 2. AECO 3. Pole Position Spitsbergen 4. Arctica Expeditions 5. Jason Roberts Production 6. Sysselmannen (sekretær) 7. Andre? Side 5 av 12

6 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen oktober Havforskningsinstituttet 8. Universitetet i Tromsø 9. Akvaplan-niva AS 10. Norges geologiske undersøkelse (NGU) 11. Polish Academy of Science (Polish Polar Station Hornsund) 12. Sysselmannen (sekretær) 13. Andre? Hjelpekorps 8. Sysselmannen (sekretær) 9. Andre? Deltakere i prosjektgruppa hos Sysselmannen: Elin M. Lien elin@sysselmannen.no leder prosjektgruppa Margrete Keyser mnk@sysselmannen.no temaansvarlig reiseliv Henrik Rotneberg henrik@sysselmannen.no temaansvarlig lokal bruk Eigil Movik eigil@sysselmannen.no temaansvarlig forskning/utd. Arbeidsform og medvirkning Arbeidet vil følge oppsettet i fremdriftsplanen vist bakerst i dokumentet. Planarbeidet avsluttes med at forvaltningsplanen blir godkjent av Miljødirektoratet. Forvaltning av vernebestemmelser og prioritering mellom bruk og vern og ulike brukerinteresser kan være konfliktfylt. Gjennom planarbeidet ønsker Sysselmannen å skape gode møteplasser. Her skal interesserte få bidra i utformingen av forvaltningsplanen. Organiseringen av arbeidet skal gi størst mulig lokal innflytelse innenfor rammen av mandatet for arbeidet og Stortingets føringer. Slike møteplasser vil være åpne møter, møter i arbeidsgruppene og god kontakt med aktuelle virksomheter, organisasjoner og etater. Sysselmannen setter også pris på at interesserte tar direkte kontakt. 3 Lovverk og myndighet Nasjonalt er det et mål å sikre truede arter og naturtyper, og å ta vare på et representativt utvalg av norsk natur for ettertida. Det er også Norges plikt å fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og om nødvendig gjenopprettelsen av dyre- og plantelivet innen de områder eller deres territoriale farvann (Svalbardtraktaten). Svalbardmiljøloven Svalbard har en streng miljøvernlovgivning (svalbardmiljøloven) som regulerer det meste av aktiviteten på øygruppa. Nasjonalparker er den nest strengeste formen for områdevern, og reservatene representerer den strengeste. Verneforskriften for Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør-Spitsbergen nasjonalparker og fuglereservatene ble fastsatt i 1973 og er i dag hjemlet i svalbardmiljøloven 17. Verneforskriften for nasjonalparkene og fuglereservatene Forskriften for hvert verneområde setter rammer for hvilke aktiviteter og tiltak som er tillatt. De to viktigste delene av forskriften er formålet med vernet og bestemmelsene. Formålet med vernet av de tre nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen er å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt naturområde på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer, kulturminner og kulturmiljøer som referanseområde for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv. De tre nasjonalparkene har til sammen mange ulike miljøverdier som er spesielt fremhevet i de ulike verneformålene: Storslagent landskap, geologiske formasjoner og fenomener, unik botanikk (ved de Side 6 av 12

7 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 varme kildene i Bockfjorden), hekkelokaliteter fugl (sjøfugl), overvintringsområde for ender (ærfugl), kjerneområde for steinkobbe, leveområder isbjørn og viktige kulturminner fra mange epoker. Dette er hovedtrekkene i bestemmelsene for de tre nasjonalparkene: - landskapet er fredet ved forbud mot alle tekniske inngrep og anlegg - havbunnen er fredet (fangst, innhøsting, dykking og tråling) - reketråling er tillatt dypere enn 100 m - ellers gjelder fiskerilovgivning (ikke kvoteregulert i territorialfarvannet) - planter, dyr og fossiler er fredet - kjøretøy på land og landing med helikopter er forbudt - oppsyn, politi og redning er unntatt - tungoljeforbud (unntak for seiling til Svea, og til Ny-Ålesund og Magdalenefjorden frem til ) - ferdsel på sjøen kan reguleres (for å ivareta kulturminner og naturverdier) - ferdselsforbud på fire steder med spesielle kulturminner (gjelder fra 2010) - en begrenset mulighet til å gi dispensasjon i samråd med departementet Det er i alt 15 fuglereservater på Svalbard, alle befinner seg på vestkysten av Spitsbergen og i Isfjorden. Åtte av disse ligger helt eller delvis innenfor en av de tre nasjonalparkene. Fuglereservatene omfatter havet omkring øyene ut til 300 meter fra land. Det er ferdselsforbud i perioden 15. mai til 15. august i fuglereservatene. Forvaltningsansvar og oppsyn Sysselmannen har ansvaret for den daglige og praktiske forvaltningen av verneområdene på Svalbard. Sysselmannen utfører dette arbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Norsk Polarinstitutt har ingen forvaltningsmyndighet på Svalbard, men har viktige oppgaver som kartlegging og overvåkning, rådgivning og forskning. Sysselmannen gjennomfører oppsyn med båt, snøskuter og helikopter med utgangspunkt i Longyearbyen. Kystvakten har også oppsyn med fiskeriaktiviteten i sjøområdene. 4 Beskrivelse av verneverdier og dagens bruk Landskap og naturmiljø Nordvesthjørnet Vestkysten av Spitsbergen har et relativt sett mildere klima, påvirket av varmere havstrømmer fra sør. Det var på nordvesthjørnet av Spitsbergen hvor Willem Barentsz først satte foten i land i 1596 etter å ha først vært innom Bjørnøya. Det er de karakteristiske spisse (alpine) fjellformasjonene i dette området som er opphavet til navnet Spitsbergen. Beveger man seg østover mot Bockfjorden skifter derimot landskapet karakter, og fjellene får avrundet form og rødlig farge. Nordvesthjørnet, og spesielt Magdalenefjorden, er et av de mest besøkte stedene på Svalbard utenom bosetningene. Både oversjøiske cruisskip og andre cruisebåter er innom her. De siste årene har det gjennomsnittlig vært mer enn personer i land på Gravneset i Magdalenefjorden i løpet av den korte sommersesongen, og vegetasjonen bærer også preg av den store ferdselen. Nasjonalparken på nordvesthjørnet av Spitsbergen har et variert dyreliv. Her finnes det mye rev og rein, og flere røyevassdrag. Naturreservatet Moffen ligger innenfor nasjonalparken, og er en viktig liggeplass for hvalross. Det finnes i tillegg mange fuglefjell og tre fuglereservater i nasjonalparken. I Liefdefjorden finnes det mange øyer uten rev, og her har mange sjøfugl sine hekkeområder. De varme kildene i Bockfjorden, som er rester etter kvartære vulkaner, skaper en unik botanisk lokalitet. Her vokser blant annet fjelløyentrøst, trefingerurt, fjellmarinøkkel og marinøkkel. Side 7 av 12

8 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Prins Karls Forland Forlandet nasjonalpark lenger sør består av en langstrakt øy med spisse fjell, øya er nærmest delt i to av den lange, lave Forlandssletta. Vestsiden har til dels store sammenhengende strandflater, mens østsiden har bratte isbreer og en strandlinje brutt opp av brefronter. I fjellsidene finnes det en rekke steinbreer. En steinbre er en breformet masse av stein, grus og sand med en kjerne av is. Det er en del skipstrafikk forbi Prins Karls Forland, siden alle som seiler nordover langs vestkysten må forbi øya. Kun relativt små båter kan seile i Forlandssundet, ettersom det kun er fire meter dypt på det grunneste. Det er lite ferdsel på land, kun to steder besøkes jevnlig av cruisebåtene. Poolepynten besøkes (gjennomsnitt turister per år siste fem år) på grunn av hvalrossliggeplassen på dette stedet, og ved Fuglehuken på nordspissen av Forlandet er det både fuglefjell med krykkje og polarlomvi, samt at man ofte kan se steinkobbe her. Nasjonalparken er kjerneområde for verdens nordligste bestand av steinkobbe og er et av de få stedene hvor det hekker lomvi på Spitsbergen. Det er flere større og mindre fuglefjell i nasjonalparken, og to fuglereservater med store hekkebestander av våtmarksfugl. Forlandsletta er et viktig hekkeområde for blant annet smålom, havelle og polarsvømmesnipe. Vestsiden av Forlandet er et viktig vintertilholdssted for sjøfugl. Sør-Spitsbergen Også vestsiden av Sør-Spitsbergen nasjonalpark er karakterisert av spisse, alpine fjell, dannet da Spitsbergen støtte sammen med østsiden av Grønland i tertiærtiden, for 65 1,8 millioner år siden. Østover er det foldede og sedimentære bergarter, med lavere og rundere fjell. I innlandsområdene dominerer store bresystemer, blant annet Brepollen innerst i Hornsund. Den polske forskningsstasjonen i Hornsund har helårsbemanning, og om lag ni forskere overvintrer hvert år. Om sommeren er det mye forskningsvirksomhet i nasjonalparken, både med utgangspunkt i Hornsund, men også i Calypsobyen i Recherchefjorden. Cruisebåtene besøker nasjonalparken om sommeren, den mest besøkte lokaliteten er Gnålodden i Hornsund, hvor det i snitt har vært turister innom hver sommer de siste fem årene. Hornsund er et svært viktig område for isbjørn, her går det viktigste trekket mellom Storfjorden og vestkysten av Spitsbergen. Det er flere større og mindre fuglefjell og viktige hekkeområder for ærfugl i nasjonalparken. Områdene ved Sørkappøya er svært viktig rasteområde for trekkende fugl. Nærheten til sentrale deler av Barentshavet gjør at området også har noen av de største sjøfuglkoloniene på Svalbard. Det ligger fire fuglereservat i nasjonalparken, og det finnes også flere røyevassdrag. Kulturhistorie og kulturminner Nordvest-Spitsbergen Nordvestre del av Spitsbergen er ett av hovedområdene for 1600-tallets hvalfangst, og er det området med flest registrerte kulturminner knyttet til denne fangsten. Rundt Smeerenburgfjorden ligger store anlegg i nærheten av hverandre. Både hvalfangststasjonene og gravfeltene er større enn andre steder på Svalbard. Det var nederlenderne som var enerådende i området, selv om danske og norske hvalfangere midlertidig fikk etablere landstasjoner i et begrenset omfang. Mange lokaliteter er mye besøkt og det er fare for skader på grunn av slitasje flere steder og en økt ferdsel vil kunne bidra til dette. Flere av lokalitetene knyttet til tidlig hvalfangst er tidligere undersøkt av arkeologer, slik som Smeerenburg og graver både på Ytre Norskeøya og ved Smeerenburg. Russiske og norske fangstfolk har overvintret og brukt området mye og etterlatt seg et betydelig antall kulturminner. De russiske fangstlokalitetene ligger imidlertid mer spredt her enn lengre sør og området ble trolig tatt i bruk relativt seint. Den norske fangsten kom i gang for alvor vinteren 1906/07 og noe senere i Krossfjorden (1911/12). En av de eldste norske overvintringene på Svalbard skal ha skjedd i Ebeltofhamna. Det ble drevet overvintringsfangst fram til krigen. Ut over fangsten har det vært liten virksomhet i området. Andrée og Wellman har imidlertid gjort Side 8 av 12

9 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Virgohamna berømt som utgangspunkt for sine forsøk på å nå Nordpolen. Mye utstyr fra ekspedisjonene finnes fortsatt på stedet (Roll 1994). Det er tre kjente tyske værstasjoner fra 2. verdenskrig i området, «Knospe» og «Nussbaum» i Signehamna og «Kreuzritter» i Sørdalsbukta. Disse består av en vinterleir, sommerleir og diverse depoter og utkikksposter. Ferdselsforbud ved utvalgte kulturminner Det ble i 2012 innført ferdselsforbud på Likneset og på sørsiden av Ebeltofthamna. I Virgohamna er det ferdselsforbud, men der Sysselmannen kan gi tillatelse etter søknad. På Gravneset er gravfeltet og spekkovner gjerdet inn med hjemmel i svalbardmiljølovens 45 annet ledd. Forlandet Kulturminnene på Forlandet knytter seg hovedsakelig til fangstvirksomhet, hvalfangst, russisk og norsk overvintringsfangst. Det er ikke påvist landstasjoner fra hvalfangsten, men i følge eldre kilder skal det ha vært spekkovner og tufter på nordvestsiden. Det er flere graver som trolig er fra hvalfangsttiden, blant annet det store gravfeltet like sørøst for Fuglehuken. Det er tre områder med rester etter russisk fangst på Forlandet; Fuglehuken, Kinghamna og Richardlaguna. Norsk overvintringsfangst er drevet siden 1907 og framover til Her var noe aktivitet i etterkrigstida, blant annet bygde Wilhelm Håkstad Inchholmhytta i Forlandet med småøyene utenfor utgjorde gjerne ett fangstfelt. Småøyene var viktige plasser for dunsanking. Den skotske oseanografen og polarforskeren William Speirs Bruce begynte kartleggingen av Forlandet i Samtidig okkuperte han hele øya. Han oppførte flere hytter som senere ble benyttet av fangstmenn, blant annet Brucehytta på Dawespynten fra Okkupasjonene ble i 1909 overført til The Scottish Spitsbergen Syndicate Ltd. Det ble aldri satt i gang noen gruvevirksomhet på Forlandet. Sør-Spitsbergen To områder i Sør-Spitsbergen nasjonalpark er spesielt rike på kulturminner. Disse områdene har kulturminner fra den eldste aktiviteten på Svalbard og frem til i dag: - Hornsund. Området har rester etter store anlegg fra hvalfangertiden, russisk og norsk overvintringsfangst. Dessuten rester etter en russisk forskningsstasjon fra 1899 som del av det svensk/russiske gradmålingsprosjektet. - Bellsund, Recherchefjorden og Van Keulenfjorden. Området har betydelige rester etter hvalfangst, noen mindre russetufter og et stort anlegg etter en russisk ekspedisjon (sporene på Tomtodden etter den russiske Chicagovekspedisjonen er tidligere undersøkt av russiske arkeologer). Dessuten flere gruveanlegg fra forrige århundre, Svalbards eneste bevarte kvitfiskstasjon og et sommerhus. Den tidlig vesteuropeiske hvalfangsten er primært lokalisert til Bellsund og Hornsund. Hele vestkysten av Sør-Spitsbergen har vært benyttet til russisk og norsk overvintringsfangst, selv på steder med dårlige havneforhold. Sørkapp og Hornsund var spesielt gode bjørneterreng. Dunsanking har vært en viktig del av fangstfolkets næringsgrunnlag. Flere av de russiske fangststasjonene er undersøkt av arkeologer. De bevarte anleggene med tilknytning til mineralutvinning ligger konsentrert i nordre del av området langs Bellsund og Recherchefjorden. Det finnes anlegg for utvinning av kull, jern og asbest. De fleste anleggene er etablert for prøveutvinning av mineralene, og dette resulterte ikke i ordinær drift. Northern Exploration Company Ltd er det dominerende selskapet. De anleggene som i dag er bevart stammer stort sett fra tiden etter første verdenskrig. I Stormbukta ligger restene etter den tyske værstasjonen «Landvik» fra 2. verdenskrig og på Sørkappland skal det ha vært landingsplasser for fly og en automatisk værstasjon kalt «Kröte». Side 9 av 12

10 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Brukerinteresser og naturressurser Turisme og friluftsliv Cruiseturisme har lang historie langs vestkysten av Spitsbergen, allerede på andre halvdel av 1800-tallet begynte opplevelseslystne rikfolk å reise til Svalbard for jakt og opplevelser. Turisme i et større omfang har gradvis utviklet seg, der åpningen av flyplassen i 1975, med etablering av ordinære flyruter, bygging av hoteller og annen infrastruktur har lagt forholdene til rette for en utvikling og økning i turistnæringen. Myndighetene har fremmet reiseliv som en ønsket aktivitet på Svalbard siden Stortingsmeldingen om næringstiltak på Svalbard (nr 50) fra Dette er blitt fulgt opp videre i senere Stortingsmeldinger om Svalbard, senest i St.meld nr 22 ( ). I meldingene blir det lagt til grunn at utviklingen i reiselivsnæringen fortsatt skal skje innen de rammene som de høye miljømålene og miljølovgivningen for Svalbard setter. Turismen i nasjonalparkene er skipsbasert, med skip i ulike størrelser. De store oversjøiske cruisebåtene besøker ofte Magdalenefjorden, Ny-Ålesund og/eller Longyearbyen. Disse skipene ferdes da i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, samt at noen vil også passere Forlandet nasjonalpark på vei til Ny- Ålesund. De mellomstore ekspedisjonscruisebåtene har fra så lite som fire, og opp til 500 passasjerer. Disse cruisebåtene reiser på 4 til 14 dager lange turer, enten bare langs vestkysten av Spitsbergen, eller rundt hele Svalbard (disse båtene kan da ha maks 200 passasjerer). Undervegs settes turistgrupper med guide i land med småbåt flere ganger om dagen for å besøke historiske lokaliteter eller steder med mulighet for å oppleve dyreliv, eller naturfenomener. I 2012 gjorde cruiseturister til sammen ilandstigninger fordelt på 64 ulike lokaliteter innenfor de tre nasjonalparkene i løpet av sommeren. Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark er den mest besøkte nasjonalparken, i 2012 skjedde tre av fire ilandstigninger i dette området. Hvert år kommer det opp til 50 grupper i private seilbåter, som reiser på tur langs vestkysten av Spitsbergen. Mange har nordvesthjørnet av Spitsbergen som sitt nordlige mål, mens noen seiler rundt hele øygruppa. Det er i tillegg noen grupper hvert år, de fleste private, som legger ut på langtur på ski og har Spitsbergen på langs som mål. Ruta går da gjennom Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Lokal bruk (ekspedisjoner og friluftsliv) Også lokalbefolkningen i Longyearbyen og Ny-Ålesund besøker nasjonalparkene i fritiden, både i sommerhalvåret med småbåter, og om vinteren med snøskuter. Det gis tillatelse til snøskuterkjøring for fastboende i de tre nasjonalparkene etter søknad. De overvintrende forskerne i Hornsund benytter sine nærområder i Sør-Spitsbergen nasjonalpark også til rekreasjon og friluftsliv. Velferden i Ny-Ålesund har avtale med Sysselmannen om lån av de automatisk fredede hyttene Laksebu og Haugenhytta innenfor Nordvest-spitsbergen nasjonalpark. Stasjonsbesetningen i Hornsund har tilsvarende avtale om lån av de automatisk fredede hyttene i Hyttevika, Gnålodden, Wilczekodden og Calypsobyen i Sør- Spitsbergen nasjonalpark. Avtalene går ut i 2013, og skal evalueres og eventuelt fornyes. Forskning I 2012 behandlet Sysselmannen til sammen 18 søknader om forskningsprosjekter som skulle finne sted innenfor de tre nasjonalparkene. De fleste prosjektene er innen fagfeltene biologi, glasiologi og geologi. Det var flest søknader om prosjekter i Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Oversikten er ikke fullstendig, siden prosjekter som ikke krever annen tillatelse fra Sysselmannen enn meldeskjema, ikke er inkludert. Generelt er inntrykket at selv om mange forskningsprosjekter har Ny-Ålesund som utgangspunkt, benytter disse stort sett Kongsfjorden, Brøggerhalvøya og bresystemene sørøstover som sitt feltområde, mens et fåtall benytter seg av områdene innenfor nasjonalparkene, som Krossfjorden og Prins Karls Forland. Mesteparten av prosjektene foregår sommerstid, men det er også noen som foregår i vinter/vårsesongen. Fiskeri Det er stor fiskeriaktivitet i Barentshavet, og aktiviteten er også betydelig innenfor Svalbards territorialfarvann. Nasjonalparkene strekker seg ut til terrritorialgrensa på 12 nm. Reketråling på større dyp enn 100 meter er tillatt i nasjonalparkene, men øvrig bunntråling er forbudt. Det foregår reketråling særlig i Forlandet nasjonalpark og den sørlige delen av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Side 10 av 12

11 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 En rapport fra nordisk ministerråd fra 2006 påpeker at reketråling og annen bunntråling kan ha negativ effekt på for eksempel svampsamfunn og maërlforekomster på havbunnen i arktiske områder. Maërl er løstliggende koralliske rødalger, og deres tredimensjonale struktur kan være habitat for ulike bunnlevende virvelløse dyr. Det er funnet enkelte områder med maërl på Svalbard, men havbunnen rundt Svalbard er lite kartlagt. I forbindelse med undersøkelser av traséen der man skal legge fiberkabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund så man at det var omfattende merker av bunntrål på havbunnen i Forlandet nasjonalpark. Figur 3. Bilde av havbunnen på et punkt nord i Forlandet nasjonalpark. Stripene er merker som tråldørene har laget i havbunnen. Bildet viser havbunnen i 140 meters bredde. Foto: Dag Nævestad, Norsk marint museum Kilder - Verneforskrift Vest-Spitsbergen: - Informasjonshefte om verneområdene på Svalbard: - Beskrivelser av verneområdene: - Stortingsmelding nr. 22 ( ) Svalbard: stmeld/ /stmeld-nr html?id= Stortingsmelding nr. 50 ( ) Næringstiltak for Svalbard - Arlov, T. B.: Svalbards historie. H. Aschehoug & Co, Garcia, E. G. (red.): Bottom Trawling and Scallop Dredging in the Arctic - Impacts of fishing on non-target species, vulnerable habitats and cultural heritage. TemaNord 2006:529, Nordisk ministerråd Sandodden, I.S. m.fl.: Kulturminneplan for Svalbard Sysselmannen på Svalbard rapportserie 1/ nepl_2013_web.pdf - Roll, L.: Kulturminneplan for Svalbard Sysselmannen på Svalbard, 1993 Side 11 av 12

12 Oppstartmelding - forvaltningsplan for nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen oktober 2013 Formell saksgang Melding om oppstart. Sysselmannen sender ut informasjon om arbeidet som starter. Åpent møte i Longyearbyen 5. nov. Periode for første innspill til planen frem til 4. des okt des 2013 Din påvirkning Kom med synspunkt tidlig i arbeidet! Få fram kunnskap om området og det! dere mener er viktig å få utredet. Kunnskapsgrunnlag. Sammenstillinger av kunnskap om verneverdier blir levert fra Norsk polarinstitutt 31. okt 2013, og blir presentert på det åpne møtet 5. nov. Innspill fra høringen om oppstartmeldingen om evt.ytterligere tema som bør belyses blir vurdert, og egne oppdrag blir satt ut til enten arbeidsgruppene eller eksterne kunnskapsleverandører. Innhenting av kunnskap om bruksverdier fra arbeidsgruppene. Kunnskapsinnhenting i felt sommeren Bred deltakelse. De som har interesser er invitert inn i arbeidet gjennom egne arbeidsgrupper på reiseliv, forskning/utd. og lokal bruk. Sysselmannen ønsker å skape gode møteplasser. Arbeidsgruppene og referansegruppa gir innspill underveis Kom med den kunnskapen dere har om området. Si hva dere mener det er viktig å ta hensyn til. Kom med innspill og vær nøye med å begrunne.! Forslag til plan. Forslag til forvaltningsplan blir laget på grunnlag av kunnskapen om miljøverdier og brukerinnspill, blant annet kart med forslag til bruk av områdene i framtida. Faglig gjennomgang. Sysselmannen sender forslaget til plan og ev. endringer i forskriften til en faglig gjennomgang hos Miljødirektoratet. Des 2014 Er det ting dere mener bør endres før høring, så ta kontakt med miljødirektoratet. Høring av utkastet. Høringsdokument sendes alle berørte og de som har gitt innspill. Sysselmannen holder åpent møte om høringsforslaget. vår 2015 Viktige innspill bør komme før høring. Høringa er en sjekk på at tidligere innspill er vurdert. Det er selvsagt rom for å komme med nye innspill.! Oppsummering etter høringa. Høringsuttalelsene blir vurdert. Sysselmannen lager et revidert forslag på bakgrunn av innspillene og vår vurdering. Sysselmannen lager tilrådning. Sysselmannen lager sitt endelige forslag til forvaltningsplan. Dette sendes til Miljødirektoratet for sluttbehandling. Mai 2015 De berørte vil få tilsendt kopi av tilrådinga. Er det viktige ting dere mener det ikke er tatt hensyn til, kan dere kontakte miljødirektoratet. Forvaltningsplanen blir behandlet i Miljødirektoratet. Miljødirektoratet godkjenner forvaltningsplanen. De går gjennom forslaget på nytt og godkjenner den endelige planen.?! = Her er det viktig å komme med innspill og delta aktivt. Side 12 av 12