Fritt grunnlag: Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Transkript

1 Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Klage på vedtak av Støodden - tillatelse til utfylling av inntil m3 rene masser over et sjøbunnsareal på ca m2 ved gnr. 55 bnr. 4, 9, 36, 41 og 43 i Kristiansand kommune, og tillatelse til mudring i ett av delområdene. Innledende merknader: Naturvernforbundet vil presiserer at strandarealer for bebyggelse er en svært begrenset ressurs i denne delen av landet, og har en særlig beskyttelse i lovverket. Behovene for å gjøre bruk av arealer i den utstrekning som planene for Støodden innebærer, må derfor være av vesentlig samfunnsinteresse. Bakgrunnen for reguleringsplanen for Støodden var mellom annet det økte arealbehovet som National Oilwell Varco Norway hadde for kontorplass og areal til parkering til ca 1700 arbeidsplasser og 800 parkeringsplasser, (Fædrelandsvennen ). Selskapets arealbehov skulle dekkes gjennom utfyllingen i sjøen, nærmere 5 dekar. Dette var planer som snart viste seg å være helt urealistiske. Fylkesmannen sier i sitt vedtak dette: Forurensningsmyndigheten behovsprøver likevel ikke tiltak. Det er kommunen som vurderer dette etter plan- og bygningsloven. Den slår Miljødirektoratet fast dette i klagesaken om utfylling av m3 ved Knarrevik til småbåthavn: I denne saken innebærer det en vektlegging av samfunnsmessige forhold ved å legge til rette for en småbåthavn som kommunen trenger opp mot de forurensingsmessige ulempene et slikt tiltak vil medfører. Naturvernforbundet registrerer at statlige myndigheter her viser en ulik praksis vedrørende synliggjøring av behov for tiltak i sjø etter forurensingsloven. Verken i søknaden fra Støodden Utvikling AS eller i fylkesmannens tillatelse foreligger opplysninger om behovet for det arealet som søkes opparbeidet. Naturvernforbundet mener det må være av vesentlig allmenne interesser og et argument i behandlingen av søknaden til Støodden Utvikling AS, å vite hva slags næringsvirksomhet som planlegges på arealet. Vi finner det naturlig at det bør være virksomhet som er sjørelatert. I avveiningen mellom et vesentlig irreversibelt inngrep, både nedsprengning av svaberg og utfylling i sjø, må samfunnsnytten synliggjøres og bli en del av helhetsvurderingen, slik også Miljødirektoratet klart uttrykker i ovenfornevnte sak i samme område av Korsvikfjorden. Fritt grunnlag: Adresse: Miljøhuset Mariboes gate 8, 0183 Oslo Telefon: Faks: E-post: naturvern@naturvernforbundet.no Internett: Bank: Org nr:

2 Naturvernforbundet vil peke på at søknaden må vurderes på fritt grunnlag, uavhengig av at tiltaket er avklart i reguleringsplanen for Støodden. Reguleringsplanen kan ikke legge føringer for søknaden om utfyllingen etter annet lovverk, lov om forurensing. Naturvernforbundet viser i denne forbindelse til sak om tiltak i sjø i Søgne ( reguleringsplan for Kileneset, Fylkesmannen uttalt senere etter stadfesting av reguleringsplanen at sitat: tiltaket ikke var avklart etter forurensingsforskriften kap. 22.(Et evt. Nei etter forskriftens 22 vil kunne føre til tiltaket ikke kan gjennomføres, selv om det foreligger planvedtak om at det kan bygges). Mudring i delområdet Østre Havn: Naturvernforbundet mener det er svært gledelig at det blir foretatt opprydding av svært forurensede sedimenter i Østre Havn. De utgjør i våre øyne en fare for negativ påvirkning på omkringliggende marine områder / biologisk mangfold. Vi har imidlertid disse merknadene til de spesielle vilkårene for opprydding: Etter mudring skal det foretas sedimentprøver for å se om nødvendig forurensede sedimenter er fjernet før utfylling med sprengstein. Naturvernforbundet mener disse prøvene må foretas av en uavhengig part. Vi mener videre at det må påføres membran før utfylling med sprengstein slik antydet med et 20 cm tykt sand- / skjellsandlag. Naturvernforbundet mener at begrepet rene masser må presiseres nærmere. Vi krever at all sprengstein før utfylling må spyles og avfallsvann samles opp slik at ikke finkornet partikler og sprengstoffrester tilføres sjøen. Masseuttak Støodden: Fylkesmannens tillatelsen avgrenser utfyllingen ved Støodden til m3 fordelt på østre og vestre område. Det er imidlertid all mulig grunn til å stille spørsmål ved masseuttaket og anbringelsen av de utsprengte massene i denne, aller innerste delen av Korsvikfjorden. Vi siterer her fra SWECOs kommentarer til søknad datert til Kristiansand kommune for dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsene for reguleringsområdet: Oppsummering Nå som det er vedtatt utbygget småbåthavn og det samtidig er en tomt i nærheten som har denne massen tilgjengelig vil det være merkelig å ikke benytte seg av muligheten til kortreiste m3. Det som i søknaden her oppsummeres, er et masseuttak på m3 fra Støodden som kortreist masse til opparbeidelse av Knarrvik småbåthavn, i kort avstand fra Støodden. For det prosjektet foreligger utfyllingstillatelse fra Miljødirektoratet, datert på m3. Da det for tiden pågår masseuttak på land ved den planlagte småbåthavnen ved Knarrevik med påfølgende utfylling i sjø, virker det som om belastningen på det marine miljøet i denne innerste delen av Korsvikfjorden kan bli større enn forutsatt. Det foreligger under alle omstendigheter en åpenbart uklarhet om hvor store masseuttak som skal taes ut på disse to stedene, ved Knarrevik og Støodden og om utfyllingen kan være vesentlig større enn forutsatt. Det vil i så fall ha betydning for naturmangfoldlovens bestemmelser om kunnskapsgrunnlaget og samlet belastning.

3 Det marine naturmiljøet: Vi siterer fra fylkesmannens vedtak: I flere høringsuttalelser anføres det at søker ikke har redegjort for kjente marine naturverdier i sin søknad og ber om at søker blir pålagt nye undersøkelser før søknaden behandles. Her vises det spesielt til manglende henvisning til rapporten Kartlegging av verdifulle marine naturtyper i indre Korsvikfjorden utarbeidet av Naturvernforbundet i Krav om innhenting av ny kunnskap er underlagt en rimelighetsvurdering knyttet til størrelsen på kostnadene ved å skaffe fram kunnskap, sakens karakter og mulig miljøpåvirkning. Myndigheten kan avslå tiltak dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger tiltaket har for naturmiljøet, jf. naturmangfoldlovens 9. Både Naturvernforbundet, RBB og Korsvikfjorden Velforening har orientert Fylkesmannen om Naturvernforbundets rapport om naturverdier i Korsvikfjorden, og vi legger denne til grunn ved vurdering av søknaden. Søker har bidratt med kunnskap om mulige påvirkninger av tiltaket på naturmiljøet i sin søknad og foreslått avbøtende tiltak. Naturvernforbundet kartla naturverdiene ved Støodden i 2013 og vi anser det derfor ikke som rimelig å pålegge søker nye undersøkelser av samme karakter. Dette fordi det er tvilsomt om ny kartlegging vil fremskaffe ny, relevant informasjon om området. Vi vil her trekke fram 3 forhold. 1) Fylkesmannen vil ikke pålegge søker undersøkelser av det marine miljøet - biologisk mangfold, og en av grunnene, slik vi leser begrunnelsen, er at det vil påføre søker kostnader. Det innebærer at en frivillig organisasjon som baserer sitt arbeide på frivillig, ubetalt arbeid, utfører den kunnskapsinnhentingen som søker er pålagt å framskaffe for søknaden! Naturvernforbundet finner dette oppsiktsvekkende og uakseptabelt at vårt arbeide anvendes på den måten. Vi er selvfølgelig fornøyd med at våre undersøkelser får denne betydningen, men vi kan ikke akseptere at fylkesmannen fraviker den plikt søker har til å fremskaffe kunnskap jfr naturmangfoldlovens 8. Det innebærer også å gi søker en vesentlig kostnadsbesparelse. Om Naturvernforbundet hadde fått dette som et bestilt oppdrag, ville undersøkelsene og rapporten vært vesentlig annerledes og fyldigere enn det som foreligger. Våre undersøkelser og rapporten hadde sin bakgrunn i henvendelser til oss fordi dette ikke forelå eller ville bli utført. Intensjonen var derfor å synliggjøre om det var vesentlige marine verdier i den innerste delen av Korsvikfjorden, men ikke å gi en altomfattende undersøkelse og rapport. Konklusjonen vår synliggjør at det er vesentlige biologiske verdier tilstede. 2) Fylkesmannen skriver at det er tvilsomt om ny kartlegging vil framskaffe ny kunnskap. Eller sagt på en annen måte. Det kan vise seg at nettopp nye undersøkelser vil fremskaffe ny kunnskap. Det kan dreie seg om enkeltarters utbredelse, vegetasjon,

4 3) bunndyrsfauna og betydningen dette livsmangfoldet har for ulike fiskearters vandringsmønstre / næringssøk i området. Det foreligger berettiget tvil om saken er så godt opplyst for de nevnte forhold som mulig før vedtak fattes. I høringsuttalelsen til Randesund bydelsutvalg og Korsvik velforening hevdes det at utfyllingen vil komme i konflikt med den ruten som torsk, sjøørret og laks følger inn fjorden mot gyteplassen på vestsiden, mellom Knarrevik og Støodden. Det er her lokal kunnskap foreligger om gyteområde for torsk. Fylkesmannen uttaler, sitat: Uttalelsen er basert på lokal ekspertise. Vi kan ikke se at denne påstanden er godt nok dokumentert. Naturvernforbundet mener disse opplysningene må avklares nærmere gjennom en ny miljøundersøkelse. Samlet belastning, naturmangfoldloven 10: Miljødirektoratet skriver i sitt vedtak av om Knarrevik båthavn følgende: En utvidelse fra 122 til 392 båtplasser vil medføre et arealbeslag som vil kunne medføre negativ belastning på de kartlagte naturtypene. I fylkesmannens vedtak for Støodden foreligger ikke en vurdering av hva en utvidelse av Knarrevik småbåthavn vil bidra til med øket miljøbelastning i denne innerste delen av Korsvikfjorden (båttrafikk, oppankring i båthavn med manglende lysinnstråling til vannmassene, utslipp av eksos, olje m.m.). På samme måte må en vurdering foretas på motsatt side der avstanden fra kommende Knarrevik småbåthavn til kai er ca 50 meter. Her ligger store offshorefartøyer i opplag. Det medfører store utslipp fra dieselaggregater til strømforsyningen. Her drev Sjuve Ship As på tallet en omfattende virksomhet med opphugging av utrangerte fartøyer. Vi har grunn til å tro at forurensing fra denne virksomheten er alvorlig, både når det gjelder farenivå og utbredelse på sjøbunnen. På samme side, noe lenger inne på et område som Aker MHWirth eier, ble det for få år tilbake gitt tillatelse til en omfattende utfylling i sjø. Naturvernforbundet har informasjon om at leveområder for fisk og bunndyrsfauna samt ålegressbiotop da ble ødelagt. I følge informanter førte denne opparbeidelsen til omfattende synlig forurensing av vannmiljøet med utlekking av misfarget vann i tilstøtende sjøarealer. Naturvernforbundet nevner disse eksemplene for å synliggjøre den svært omfattende miljøbelastningen denne delen av Korsvikfjorden har vært og er utsatt for, noe som etter vår mening klart har forringet det biologiske mangfoldet og derved også redusert kvaliteten på friluftsliv. Konklusjon: Naturvernforbundet ber om at fylkesmannens tillatelse til utfylling ved Støodden av oppheves.

5 Det gjennomføres en biologisk kartlegging av den indre delen av Korsvikfjorden og en miljøundersøkelse av bunnsedimenter i områder ved og i tilstøtende sjøbunn ved Kristiansand Havnevesens kaianlegg. Disse undersøkelsene kan så gi en indikasjon på om sjømiljøet i det hele tatt bør tilføres ytterligere belastning gjennom utfylling og opparbeidelse som omsøkt fra Støodden Utvikling AS. I denne sammenhengen vil formålet med utbyggingen på det ca 4,6 dekar store utfyllingsområdet ved Støodden være nødvendig å få bragt på det rene. Naturvernforbundet i Vest- Agder Postboks Kristiansand Med hilsen Peder Johan Pedersen, fylkesleder