Det nye markedet i bedrifter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det nye markedet i bedrifter"

Transkript

1

2

3 Det nye markedet i bedrifter Ovemasj onalt eierbytte, finansspekulasjon og fusjonskontroll Ivar Hippe FAFO-rapport nr. 103

4 Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon opplag 1991 ISBN ()41-2 Omslagsillustrasjon: Omslag og trykk: Karl Rikard Nygaard c. Falch Hurtigrrykk, Oslo

5 FAFOs rapportserie: Fagbevegelsen og Europa Denne rapporten inngår i en serie FAFO utgir med utgangspunkt i forskningsprogra.m.met Fagbevegelsen og Europa. Den felles problemstillingen er hvilke utfordringer internasjonalisering og europeisk integrasjon reiser for fagbevegelsen og det norske samfunn på ulike felter. Siktemålet er å bidra til en åpen og nyansert debatt både i fagbevegelsen og norsk offentlighet. Programmet løper over flere år, spenner over et bredt spekter av prosjekter og problemstillinger, og har ulike oppdragsgivere og samarbeidspartnere: Internasjonalisering og europeisk integrasjon - utfordringer for fagbevegelsen. OppdragSgiver: LO. Medarbeidere: Jon Erik Dølvik (prosjektleder), Dag Stokland og Dag Olberg. I tillegg har Knut N. Kjær, ECON, Andreas Gaarder og Ivar Hippe levert rapport.er. Et åpnere europeisk marked - utfordringer for Næringsmiddelindustrien. Oppdragsgiver Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og NHO. Medarbeidere: Arild H. Steen (prosjektleder) og Torunn Olsen. EF-tilpasning og harmonisering av skatter og avgifter - virkninger for offentlig sektor. OppdragSgivere: Norsk Kommuneforbund og Statstjenestemannskartellet. Medarbeidere: Axel Pedersen (prosjektleder) og Espen Paus. Europeisk integrasjon, velferdsstaten og den sosiale dimensjon. Oppdragsgiver: NORAS. Prosjektleder Kåre Hagen koordinerer arbeidet innenfor FAFOs velferdsstatsgruppe. Sosialpolitikk og minstesikring i Europa. Oppdragsgiver: NORAS. Prosjektleder: Ivar Lødemel. Flere av FAFOs øvrige prosjekt berører også problemstillinger knyttet til europeisk integrasjon. Ove Langeland arbeider med temaet Overskuddsdeling og økonomisk demokrati i et sammenliknende europeisk perspektiv. Jon M. Hippe og Axel Pedersen sammenlikner Velferdsordninger på arbeidsplassen og sosiale arbeidskraftskostnader i flere europeiske land. Begge prosjektene har NORAS som oppdragsgiver. I flere av prosjektene samarbeider FAFO med andre norske og internasjonale forskningsinstitusjoner. Rapporter og arbeidsnotater fra prosjektene publiseres i en felles serie med tittelen "Fagbevegelsen og Europa". Publikasjonene har ulike

6 analytiske utgangspunkt og de enkelte forfatterne står ansvarlige for vurderingene. Jon Erik Dølvik (programkoordinator) Bestilling av rapporter fra serien Rapporter kan bestilles direkte fra FAFO, tlf , eller ved å skrive til vår adresse: FAFO, Fossveien 19, 0551 Oslo 5. Følgende rapporter publiseres sommeren 1990: Jon Erik Dølvik, Dag Olberg og Dag Stokland Fagbevegelsen og Europa Internasjonalisering og europeisk integrasjon - utfordringer for lagbevegelsen Kåre Hagen Nasjonalstat, velferdspolitikk og europeisk integrasjon Ivar Hippe Det nye markedet i bedrifter Overnasjonalt eierbytte, finansspekulasjon og fusjonskontroll Andreas Gaarder 1992 og harmoniseringen av indirekter skatter Konsekvenser og utfordringer for fagbevegelsen Knut N. Kjær Fagbevegelsen og offentlig innkjøpspolitikk i Europa Ivar Lødemel Nyfattigdom og sosialpolitikk i Europa Dag Olberg m.fl. Standardisering - arbeidsmiljø i omforming? Rapporter fra prosjektene omtalt på forrige side vil foreligge etter hvert.

7 Innhold Forord 7 Sammendrag 9 1 Innledning 13 2 Global omstrukturering: fusjonsbølgen som sikrer forbrukervelstand for mange eller imperier for de få? Fusjoner - et mangesidig verktøy Fusjonsbølger som historisk fenomen tallsbølgen: fusjonseksplosjon ute og hjemme - nye holdninger, nye metoder Den aggressive bedriftsovertakelse Norske oppkjøpskriger - forsvarsverkene reises Nye finansielle instrumenter som skaper av et marked LBO-markedet i Norden Lånefinansierte oppkjøp - bankenes hodepine på 90-tallet? Hvem kjøper hvem? Overnasjonale oppkjøp og fusjoner - Norge, Europa, USA og Japan Kontroll over nasjonale verdier - et ulikt bytte EF - mellom barken og veden Internasjonaliseringen av Norge Nasjonal kontroll og global omstrukturering - oppsummering kapittel to 66 5

8 3 Fusjonsbølger: mote, imperiebygging eller effektivisering? 3.1 Komplekse motiver, sprikende resultater "Stor og effektiv" - bedriftservervet som svar på nye krav "Nye" bedrifter - få "empiriske" suksesser Drivkrefter og virkninger - oppsummering fusjonsforskning Fusjoner og politisk styring - mer offentlig regulering Fusjons- og konkurransepolitikk i USA og Storbritannia - en uforutsigbar kontroll som snevres inn USA: radikale endringer i fusjonspolitikken Storbritannia: mer marked på bekostning av politisk skjønn Norsk fusjonskontroll - konkurransens vokter Efs nye fusjons- og budkontrollet sjumilssteg mot felles fusjonsprakis Fagbevegelsen på defensiven - forslag uten politisk gjennomslagskraft? Fusjonskontroller på frammarsj - oppsummering kapittel fire Snever eller vid fusjonskontroll? Mot konkurransestyrt fusjonskontroll og mer markedsmakt for de store? Sentrale utfordringer for fagbevegelsen 115 Noter 119 Litteratur 137 6

9 Forord Hvor går grensene for nasjonal kontroll med utviklingen i en verden som internasjonaliseres i stort tempo? Denne problemstillingen aktualiseres nå på de fleste samfunnsområder. EF-EFTA harmoniseringen er en åpenbar årsak til dette, bedrifts sammenslåingene over landegrensene en annen. Hindringene mot økonomisk og politisk inkorporasjon bygges altså systematisk og hurtig ned. Men denne prosessen skjer ikke samtidig og på lik måte i ulike regioner eller land. Spesielt når det gjelder overnasjonalt eierbytte, er det store forskjeller mellom landene: Tempoet i konsentrasjonen av eierskap, hvilke hindringer som vedvarer på bedriftsnivå og i lovverket, og i hvilken grad myndighetene i enkelte land gjør bruk av sine muligheter til å bremse utviklingen, varierer mellom USA og Storbritannia, Norge og EF. Denne rapporten beskriver det internasjonale markedet i bedrifter i dag. Omfanget, de nye og spekulative oppkjøpsmetodene, forsvarssrrategiene og eierbyttet over landegrensene settes opp mot reaksjonene på faglig og politisk plan. l denne sammenheng blir drøftingen av de nasjonale og regionale fusjonskontrollene et sentralt felt i rapporten. Bør den norske fusjonskontrollen, som ble opprettet i 1988, ta stilling til fusjoner utfra næringspolitiske hensyn og ikke hovedsakelig vurdere en sak utfra konkurransemessige forhold? Skal myndighetene ta stilling til bedriftssammenslåinger på grunnlag av virkninger på sysselsetting, distriktspolitikk og et begrep om nasjonale interesser? Og bør bedriftsoppkjøp som er spesielt spekulative, stoppes utfra et kriterium om finansiell usunnhet? Hensikten med dette arbeidet er ikke å sette fram og teste hypoteser om utviklingen i tradisjonell samfunnsvitenskapelig forstand. Snarere dreier det seg om et essay som gir et øye- 7

10 blikksbilde av en meget komplisert prosess på internasjonalt plan. Mer enn å skaffe fram "ny viten" dreier det seg om å kaste nytt lys over prosessen mot sterkere og mer geografisk konsentrert eiermakt. Denne utviklingen involverer mange aktører som ofte har motstridende interesser. Her står regjeringer mot regjeringer, eiere mot eiere, bedriftsledelser mot bedriftsledelser, ansatte mot ansatte, i tillegg til de åpenbare konfliktene på tvers av disse kategoriene. Samtidig står det mye på spill; arbeidsplasser, store penger, nasjonal kontroll, personlig prestisje. Det er derfor grunn til å tro at spørsmålene som reises i denne rapporten, kommer til å stå høyt på den politiske dagsorden etter som 90-tallet skrider fram. Takk til FAFO som har sett det viktige i å satse på et prosjekt som bør kunne bidra til å fremme debatten om eierskap over landegrensene. Kommentarer fra personer i LO og Prisdirektoratet har vært særlig velkonme på et område som er så mangslungent at det er vanskelig å få oversikten. En spesiell takk til Jon Erik Dølvik for kritisk gjennomgang av rapporten og gode råd til endringer. Det endelige produkt har undertegnede det fulle ansvar for. FAFO april 1990 Ivar Hippe 8

11 Sammendrag I siste halvdel av BO-tallet har vestverdenen opplevd en fusjonsog oppkjøpsbølge uten sidestykke. Både innen enkeltland og overnasjonalt har eierkonsentrasjonen akselerert. Nye oppkjøpsmetoder har gjort finansspekulasjon til en viktig drivkraft i utviklingen. Det meste tyder på at restruktureringen av næringslivet ute og hjemme vil fortsette med uforminsket styrke på 90-tallet. Mot denne bakgrunnen blir det viktig å kartlegge hvordan politiske myndigheter kan regulere - og fagbevegelsen øve innflytelse på - konkurranseforholdene og strukturendringene. Her legges det vekt på å se på disse mulighetene i et internasjonalt perspektiv. Den sentrale problemstillingen i rapporten er hvordan nasjonale og regionale fusjonskontroller fungerer i en verden i rask politisk og økonomisk integrasjon. Kapittel to beskriver fusjonsbølgen. Statistisk materiale fra mange kilder settes sammen for å gi et bilde av omfanget ved begynnelsen av 90-tallet. Det legges vekt på å få fram ulike teknikker for overtakeiser av bedrifter, hvordan de forsvares og ulike synspunkter på hva som bør tillates på dette området. Rapporten berører også måten regjeringene i enkelte land søker å påvirke utviklingen på, gjennom rammebetingelser. Særlig gjennomgås en ny metode for bedriftsovertakelse, kalt lånefinansierte oppkjøp (leveraged buy-outs), som ble unnfanget i USA og seinere er tatt i bruk i Europa. Det er denne LBOmetoden som har gitt markedet for bedriftsoppkjøp et stadig mer spekulativt preg. Metoden kan være på rask frammarsj i Norden. Kapittel tre går igjennom foreliggende forskning om fusjonsfenomenet. Litteraturen er hovedsakelig hentet fra USA og Storbritannia - de to landene som er ledende på fusjoner nasjonalt og overnasjonalt. Gjennomgangen er konsentrert om motivene for 9

12 ..'. fusjoner og konsekvensene bedriftssammensmeltinger har effektivitet, avkastning, de ansattes situasjon og bedriftens langsiktige muligheter.. Kapittel fire ser på myndighetene og fagbevegelsens tiltak for å påvirke strukturendringene i næringslivet. Framveksten av fusjonskontroller i Storbritannia og USA brukes sammen med EFs nye kontroll til å sette den norske konkurranse- for og fusjonspolitikken i relieff. Den internasjonale sammenlikningen fastholdes når ulike faglige reaksjoner trekkes fram. Kapittel fem oppsummerer og konkluderer. Under følger de mest sentrale konklusjonene av denne rapporten om dagens internasjonale marked i bedrifter: It It It Å rlig skifter bedrifter eiere i Vest-Europa og USA. De fem mest aktive landene (USA, Storbritannia, Japan, Vest-Tyskland og Frankrike) eier 75 prosent av verdens direkte investeringer (i aksjer) i utlandet, mens disse landene står for 42 prosent av verdenshandelen. Prognoser fram mot midten av 90- tallet varsler en fortsatt økning i antallet fusjoner med EF som mest aktive direkte investor i utlandet. Restruktureringen av næringslivet på BO-tallet skjedde gjennom en fusjons- og oppkjøpsbølge som skiller seg fra de tre tidligere bølgene: Oppkjøpene er større, flere ganger fiendtlige, hyppigere overnasjonale, mange ganger unnfanget av "finansielle artister" og de involverer oftere oppsplitting eller nedlegging av deler av virksomheten. Disse kjennetegnene gjelder også for Norge, som avgir mer eierskap enn vi erverver - særlig i forhold til Sverige. Bytteforholdet til flere EF-land er derimot positivt. Lånefinansierte oppkjøp er særtrekket som klarest skiller dagens fusjonsbølge fra tidligere. Metoden er unnfanget i finansmiljøet og er eksplisitt rettet mot investorer som aksepterer høyere risiko enn markedet ellers. LBO-er involverer som regel oppsplitting av selskapet som overtas. Det spås at flere banker 10

13 vil få store problemer på grunn av sine utlån til lånefinansierte oppkjøp. Metoden er anvendt flere ganger i de nordiske landene, og det spås at den vil bli brukt hyppigere i åra som kommer. I Norge vurderer et eget utvalg ulike sider ved LBOfenomenet. Det ulike byttet av eierandeler mellom nasjonene og skepsisen mot dette i befolkningen (særlig USA) har bidratt til at gamle og nye forsvarsverk mot utenlandske overtakeiser reises. Dette skjer samtidig som liberale tendenser har slått gjennom i konkurransepolitikken. Norske myndigheter har ført en meget liberal politikk og i liten grad benyttet seg av rammebetingelser og lovverk til å holde utenlandske interesser ute. Forskning på fusjoner gjennomført på 60-, 70- og det tidlige SO-tall viser at en i liten grad klarte å nyttiggjøre seg mulige fordeler ved sammenslåingen. De nye bedriftene ble i gjennomsnitt ikke mer effektive eller lønnsomme, men de oppnådde heller ikke monopolsituasjon. Dagens fusjoner skjer innenfor klart forskjellige rammer, men det vil fortsatt være vanskelig å gjennomføre vellykte fusjoner i bedriftsøkonomisk forstand. Mange av dem, antakelig halvparten, vil være feilslåtte, anslår eksperter. Antitrustpolitikken er rullet tilbake i USA og Storbritannia på SO-tallet. Endret oppfatning av hva som er et relevant marked (del av et land, et land, EF etc.), og betydningen av muligheten for å etablere ny produksjon har gitt en mer liberal konkurransepolitikk. Terskelen for hva som er skadelig markedsmakt, er hevet betydelig i kjølvannet av en mer liberal politikk. Samtidig vedtok imidlertid delstaten Pennsylvania i USA i april 1990 en meget restriktiv "Anti-Takeover"-lov. 40 av USAs delstater har nå skjerpet denne lovgivningen for å legge hindringer i veien for utenlandske (fiendtlige) oppkjøp. Flere land, blant dem Norge, fikk fusjonskontroll i løpet av SO-tallet. Det samme fikk EF for storfusjoner i Tendensen er at fusjonskontrollene klargjør eller nedlegger veto mot 11

14 .... sammenslåinger hovedsakelig utfra hvilke virkninger den kan få for konkurransen i et gitt marked. Men ikke-konkurransemessige faktorer som sysselsetting, distriktspolitikk, nasjonale interesser (sikkerhet) og finansiell sunnhet trekkes fortsatt med i vurderingen. I Norge er fusjonskontrollen nesten bare basert på hensyn til effektiv konkurranse, men myndighetene kan påvirke via konsesjonslovene og andre deler av lovverket. Dette systemet er i dag lite oversiktlig, og beslutninger som er truffet utfra ulike forhold, når sjelden ut til publikum. De ansatte har fått mindre innflytelse som følge av de mange raske eierskiftene. Bare i liten grad har en ivaretatt de ansattes interesser ved fusjoner og oppkjøp gjennom endringer i lov- og avtaleverket. Dette gjelder i Norge og andre vestlige land, men skyldes ikke mangel på forslag fra fagbevegelsen: Forslagene om innsyns-, drøftings- og konsultasjonsrett har alle falt sammen med forslag som sikter på å begrense mulighetene for særlig spekulative oppkjøp. Hannoniseringen til EF fører trolig til at flere av skrankene mot utenlandske oppkjøp bygges ned, f.eks. konsesjonslovgivningen som diskriminerer utlendinger (industrikonsesjonsloven). I Norge vil en samordning (og forenkling) av eksisterende lovverk og en utvidelse av fusjonskontrollen kunne føre til større klarhet om norske myndigheters syn på den nasjonaleog overnasjonale fusjonsbølgen. Betydningen av ikke-konkurransemessige forhold som hensyn til sysselsetting, distriktspolitikk, finansiell sunnhet og nasjonale interesser bør kunne innpasses i noen generelle retningslinjer for fusjonspolitikken, slik tilfellet er i USA og Storbritannia. 12

15 1 Innledning I midten av oktober 1989 opplevde Norge ringvirkningene av en stor internasjonal hendelse. Men det ble knapt påaktet at Nora gjennom datterselskapet Idun kjøpte 100 prosent av aksjene i Oxford Progress AlS (snacks-produsenten med 70 ansatte på Aurskog). Nora-konsernet kunne bekrefte at handelen som plasserte konsernet på annenplass i snacks-produksjon her til lands (etter Maarud), hadde skjedd raskt. Den hurtige bedriftsovertakelsen skyldtes antakelig at det her dreide seg om en bitte liten bit av verdens dyreste oppkjøp noensinne. Nora kjøpte nemlig en del av RJR Nabisco, et konsern med tyngdepunkt i tobakk og nærings- og nytelses sektoren, som i 1987 ble tatt over av Kohlberg Kravis Roberts (KKR) for 25 milliarder dollar. KKR som har 50 ansatte, er spesialist på lånefinansierte oppkjøp, såkalte LBOs (leveraged buy-outs; oppkjøp av et selskap med lånte penger sikret i selskapet som tas over), og salget av det lille norske selskapet var bare ett av mange for å redusere gjelda (de danske snacks-enhetene i Nabisco ble solgt til ledelsen for disse selskapene, prisen var 20 millioner dollar, ifølge Business Week). KKRs verdensrekord i bedriftsoppkjøp var i noen år i en klasse for seg. Men James Goldsmith kjempet over et år for å ta over British American Tobacco (BAT). Hadde han ikke måttet gi seg i mai 1990, ville han nærmet seg gigantsummen som ble betalt for RJR Nabisco. Begge disse fiendtlige oppkjøpene ville vært utenkelig for noen få år siden, av en rekke grunner: Så mye penger ville ikke blitt stilt til rådighet, så fiendtlige oppkjøp ville blitt stoppet, så spekulative finansielle grep fantes ikke (og ville ikke blitt akseptert), og endelig ville overtakelser som forutsetter så harde omstillinger (oppsplitting etc.), vært vanskelig å gjennomføre før det vokste fram et effektivt marked i bedrifter på BO-tallet. 13

16 '.. Og virkningene? Ingen har oversikt over hva som skjer fordi det er en historisk unik omstruktureringsprosess vi er midt oppe i når det gjelder omfang, geografisk utbredelse og metoder. Vi vet den skjer i internasjonaliseringens og effektiviseringens navn, men det står igjen å se om tidligere forskningskonklusjoner kan gjendrives: Resultatene er oftere negative enn positive. Imens stiger finansverdenens satsing (eksponering) i verdipapirer med skyhøy risiko knyttet til lånefinansierte oppkjøp. Rykter rundt "junk bonds" har allerede provosert kraftige dollarfau, et minikrakk på børse:l, og konkurspåstander mot amerikanske banker. Flere hevder bankenes "sure" lån til den 3. verden på BO-tallet vil bli for en liten hodepine å regne, i forhold til migrenen som venter på 90-tallet når bankene må takle en ny portefølje misligholdte lån. Hva med de ansatte? Den siste fusjonsbølgen har uten tvil ført til en sterk reduksjon i antallet ansatte i mange bedrifter og bransjer, mens prosessen mot utvidelse av bedriftsdemokratiet er gått i lås. Likevel har den faglige motstanden fått liten tyngde, kanskje fordi fusjons- og effektiviseringsargumentet jo bygger på en antakelse om at de arbeidsplassene som blir tilbake, blir sikrere enn tidligere. Dessuten har den økte (internasjonale) konkurransen og alle de andre fusjonene ført til en utbredt holdning om at-det-ikke-ernoen-vei-utenom. Resultatet var på BO-tallet en tiltakende "laissez faire"-politikk i spørsmål om strukturendringer på eiersida. Ved tiårsskiftet er vi antakelig bare midtveis i en oppkjøpsog fusjonsbølge som vil revolusjonere eierskapet i de fleste bransjer, nasjonalt og globalt. For i tillegg til de sterkt omdiskuterte bedriftsoppkjøpene vi har nevnt så langt, skjer det en forvandling av næringslivet gjennom mange typer sammenslåinger'; i Norge, i Norden, i Vest-Europa, i Amerika. Det haster med å gripe fatt i det som skjer for den som gjør seg forhåpninger om å påvirke 14

17 maktkonsentrasjonen. Omfanget forteller at store deler av arbeidsstyrken i løpet av sitt yrkesaktive liv vil oppleve en oppkjøpseller sammenslåingssituasjon. Dagens fusjons- og oppkjøpsideologi henter sin energi hovedsakelig fra en kilde; internasjonaliseringen av økonomien som på kort sikt heter Det Indre Marked. Likevel er også andre drivkrefter viktige, og særlig i Norge har det vært lite oppmerksomhet rundt en av dem: De finansielle miljøene på Wall Street i særdeleshet, men også i London og i mindre grad Oslo, har vært arnestedene for den nye og aggressive oppkjøpstankegangen. Sammen med de mest kjente "raiderne" har nye strategier for både angrep på og forsvar av bedrifter blitt utviklet. Det er derfor interessant å kartlegge hvordan disse miljøene sjøl opplever dagens situasjon, i tillegg til å få fram hva bedriftsledere, regjeringer, kontrollmyndigheter og tillitsvalgte mener om 80- og 90-tallets raske vekst i antallet bedriftssammenslutninger. Denne rapporten risser opp det nye landskapet der restruktureringen av næringslivet skjer, med fokus på lovendringer, ny politisk praksis og utviklingen i finanshovedstedene (også i forhold til Skandinavia). Hovedvekten vil bli lagt på å beskrive hva som skjer, og hvordan dette er blitt gjort mulig. På begge disse områdene er vi inne i en rivende utvikling. Her forsøkes det "å ta pulsen" på aktørene på et gitt tidspunkt i prosessen. Dette "øyeblikksbildet" gir ett bilde av metoder, målsettinger og konflikter, slik noen tunge spillere oppfatter situasjonen. Hensikten er å kaste lys over nye trender i de finansielle og politiske miljøene i utlandet som vil påvirke oss på 90-tallet. Hovedsiktepunktet med rapporten blir tosidig; å gi en relativt nøyaktig beskrivelse av særtrekkene ved fusjonsbølgen på 80- og 90-tallet, samtidig som myndighetenes beslutninger / ikke-beslutninger drøftes utfra følgende, sentrale spørsmål: Vil dagens fusjonsoffensiv ledet av store bedrifter, godt sekundert av finansmiljøene, stange mot en mur i form av en politisk-fagligforbrukerorientert allianse pti 90-tallet? Eller med andre ord: Vil 15

18 .. virkningene av fusjonene føre til en holdningsendring som mobiliserer en reaksjon tuftet på både nasjonale, sosiale og antimonopolistiske hensyn? Arenaen for denne debatten blir den offentlig fusjonskontrollen (i Norge fra 1988). Skal den bygges utelukkende på hensyn til hva som fremmer konkurransen, og i så tilfelle, hva er det relevante marked; deler av Norge, hele landet eller Nord-Europa, ja kanskje EF? Eller skal myndighetene ta hensyn til sysselsetting, nasjonal næringspolitikk, eller om en foreslått fusjon virker finansielt sunn? Rapporten ønsker å bidra til en diskusjon om hvordan en nasjonal politikk kan bygges opp på et område som er like viktig som debatten til nå har vært sparsom. Og for å ha det sagt: Globalisering og EF-harmonisering gjør det naturligvis ikke mindre viktig å ha en nasjonal politikk. Ett forhold skal understrekes før de siste praktiske leserveiledninger gis: Målsettingen er ikke å gi noen entydige svar på spørsmålene om hva norsk fusjonspolitikk bør være. Snarere er ønsket å få lagt noen viktige kort utover bordet samtidig som internasjonaliseringens utfordringer forsøkes tatt på alvor ved at rapporten hele tida tar opp utviklingen i utlandet. På denne måten skulle rapporten fungere som et argumentarsenal for de som ønsker å delta i debatten om hvem som skal eie norsk næringsliv, hvor stor markedsmakt som skal aksepteres innen hver bransje, og hvordan myndigheter og ansatte skal påvirke utviklingen. Å rsakene til oppkjøpsbølgen drøftes i kapittel tre, men framstillingen begrenses til å referere noen hovedpunkter i foreliggende økonomisk- og samfunnsvitenskapelig litteratur. Virkningene for ansatte, ledelse, aksjonærer, bankvesen og (lokal) samfunn vil bli behandlet på samme måte. Mens kapittel to beskriver hva som har skjedd og skjer i fusjonsteatret ute og hjemme både når det gjelder omfang og aktørenes virkemidler og motiver, ser kapittel fire på de faglige og politiske reaksjoner samtidig som lovgivning og praksis på fusjons- og konkurranse- 16

19 området gjennomgås i "foregangslandene" USA og Storbritannia samt i Norge. Den nye fusjons- og budkontrollen i EF skisseres til slutt i dette kapitlet. Kapittel fem drøfter noen handlingsmuligheter for særlig fagbevegelsen på grunnlag av rapportens oppsummering av kjennetegnene ved dagens fusjonsbølge. I tillegg antydes det i dette avslutningskapitlet noen framtidige utviklingsbaner og handlingsmuligheter for ulike aktører. 17

20 2 Global omstrukturering: fusjonsbølgen som sikrer forbrukervelstand for mange eller imperier for de få? 2.1 Fusjoner - et mangesidig verktøy Kravis, Kohlberg and Roberts (KKR) heter et 15 år gammel firma med 50 ansatte som nå kontrollerer selskaper som omsetter for milliarder årlig - nesten like mye som mm med ansatte. Juvelen i imperiet er RJR Nabisco, selskapet som ble tatt over etter en seks uker lang auksjon for 25 milliarder dollar i Kjøpet ble finansiert med store lån som enten var sikret i selskapet som ble overtatt eller ikke hadde noen sikkerhet i det hele tatt; såkalte junk bonds med høye renter og ditto risiko. Verdensrekorden i bedriftsoppkjøp har på en dramatisk måte endret oppfatningen av hva dagens børsraidere kan få til. I prinsippet kan nå enhver bedrift bli lagt på kjøttvekta av "finansgenier" som har byttet ut hensyn til lojalitet og sikre arbeidsplasser med et altoverskyggende mål om maksimal kortsiktig profitt. Slike spekulative oppkjøp har lenge vært en daglig hendelse i USA, og har etter hvert gjort sitt inntog i Europa og Norge. Bedrifter er blitt nok en vare i markedet, og dette markedet er et av de mest globale av alle, men på ingen måte uten handelshindringer. Dagens fusjonsbølge er imidlertid også noe langt mer enn finansiell arroganse og maktbrynde. Markedet i bedriftsovertakelser gir også spillerom for de som legger stein på stein i pakt med en langsiktige strategi for eksempel i forhold til EFs indre marked: ABB tar over EB, Kværner kjøper Govan-verftet, Aker overtar Castle Cement (og Valenciana?). Dette er to sider ved samme fenomen, og skyldes at bedriftssammenslåinger er et mangesidig verktøy: Fusjonene kan være 18

21 fiendtlige eller avtalte, handle om vide børsnoterte konglomerater eller små familie-eide bedrifter, medføre sterkere satsing på forskning og utvikling eller innebære drastisk oppsplitting etc. Og om man kan ha mer til overs for fusjoner av den langsiktige strategiske typen, er det ikke sikkert at de vil bli mer vellykte i praksis enn de mer spekulative verken for ansatte eller aksjonærer. Og bedriftsdemokratiet settes til en viss grad til side i begge tilfeller. Det er mao. vanskelig å skille klinten fra hveten når vi snakker om bedriftssammenslutninger og -overtakeiser. Sjøl om fenomenet er like gammelt som kapitalismen sjøl. Eierskifter og eierkonsentrasjon skjer som et bølgefenom, med stor forskjell på topp- og bunnpunkt. Så om 80- og 90-tallets fusjonsbølge er unik, har den samtidig sine historiske forløpere. Kjennetegn ved de tre tidligere bølgene gir et illustrerende bakgrunnsteppe når dagens "merger mania" skal saumfares Fusjonsbølger som historisk fenomen Fusjonsbølgen ved århundreskiftet var meget sterk og samtidig konsentrert om USA og Storbritannia. I USA toppet bølgen seg i 1898 med fusjoner, tilsvarende erverv av 13 prosent av de totale verdier på ett år2. Nydanneisene erstattet ofte ineffektive kartelldannelser og var starten på flere av de multinasjonale USAselskapene. I Norge var perioden preget av industriell nyreising og debatt om vi overhodet burde bli en industrinasjon. Diskusjon om konsesjonslover gikk hånd i hånd med sterk skepsis til utenlandske økonomiske interesser. Rasjonalisering og masseproduksjon var drivkreftene også neste gang en kan snakke om en erversbølge i Storbritannia og USA, på 1920-tallet. Konsentrasjonen blir sterkere i de fleste bransjer, og i Storbritannia aksellererte flere av dagens storselskaper (lci, Unilever) sin vekst gjennom store oppkjøp3. USA hadde fått sin antitrustiovgivningen i 1914 (The Clayton Act) og innledet en prosess mot en mer restriktiv konkurransepolitikk. I Storbritannia 19

22 var myndighetene avventende, mens den første finansielle fusjonsdrivkraften etableres (Bankers Industrial Development Company). Det norske 20-tallet var mer preget av at noen sentrale industriselskaper styrket seg gjennom markedsekspansjon, enn av vekst gjennom overtakeiser. Men også i Norge så en sterkere tendenser til vertikal og horisontal integrasjon: "Kartelldannelser, fusjoner og produksjons- og salgsavtaler ble mer utbredt."4 (Wasberg & Svendsen, 1969) Utenlandske direkte investeringer økte betydelig, og i 1928 utgjorde den 18 prosent av samlet aksjekapital (ibid.). Som i utlandet var ikke resultatene av fusjoner særlig gode. Eksempelvis ble storsatsingen Norsk Maskinindustri Aktieselskap, et samarbeid mellom de største jernstøperiene, slått konkurs bare ti år etter starten. Flere andre storbedrifter gikk også konkurs på 20-tallet. Den vanskelige situasjonen i norsk næringsliv og utfordringen om større satsing på forskning fikk presidenten i Industriforbundet til å be om ytterligere konsentrasjon på eiersida: "Vi må ikke bekjempe sammenslutninger, vi må framelske dem," sa H.B. Peterson på generalforsamlingen i 1928 med direkte henvendelse til trustloven av 1926 (ibid.). En ny fusjonsbølge på 60-tallet hadde ikke det samme omfang som sine forløpere, men kjennetegnes i Storbritannia av flere fiendtlige oppkjøpskriger (det fiendtlige oppkjøpsbudet kommer først til USA langt ut på 70-tallet). De første vi-trodde-aldri-noeslikt-kunne-skje kom fra overrumplete bedriftsledere og fikk regjeringssjefer til å kaste seg inn i kampenes. I fraværet av flaggingsregler bygde raiderne opp store aksjeposter i hemmelighet. Gjerne over lang tid og gjennom en stedfortreder sikret 20

23 en seg store deler av aksjepostene til en kurs vesentlig under den endelige bud-prisen. Reaksjonene kom på to plan. For det første ulike grep for å sikre en bedriftsledelse ble unnfanget, for eksempel utvanning av et selskaps verdier gjennom overflytting til andre selskap som styremedlemmene også kontrolleret. For det andre ble det innført flagging ved fem prosent av aksjekapitalen (i Norge innført for 10% + hver 5.prosent i 1985) og en fikk de første utkastene til det sjøl regulerende systemet for kjøreregler i overtakelsessituasjoner som fikk dagens form i 1967: The City Code on Takeovers and Mergers7 Like interessant var britiske myndigheters bevisste satsing på fusjonsmekanismen som metode for å styrke landets industri. Det Industrielle Reorganiseringsselskapet ble satt opp av Labour med den uttrykte målsettingen å effektivisere britisk industri. I tillegg til flere andre kjempefusjoner i siste halvdel av 60-tallet førte den offentlige fusjonspådriverens aktivitet til en kraftig konsentrasjon i mange bransjer, men resultatene var som hovedregel lite positive og ofte klart negative, kfr. British Leyland8 Ikke overraskende er det påvist at økningen i markedsandel for enkeltselskaper mellom 1954 og 1965 hovedsakelig kan skrives tilbake til fusjonef'l. Som i Storbritannia ble " norske myndigheter på 60-tallet mer opptatt av å drive fram tyngre og mer konkurransedyktige enheter. Dette har sammenheng med liknende eierkonsentrasjoner i utlandet og også utenlandske satsinger i Norge, blant annet viser tall fra Norges Bank at utlendinger oppretter eller overtar flere produksjonsbedrifter i Norge enn vi gjør ute (Wasberg & Svendsen, 1969). Ingen norsk regjering fulgte likevel det britiske eksempel og inntok en aktiv og fusjonspådrivende rolle10 Statens aktive rolle i industrireisingsepoken på 40- og 50-tallet ble ikke ført videre, og statens engasjement i industrien nådde sitt toppunkt i med en aksjekapital på 586 millioner kroner og i bergverk med vel 40 millionerll. Fra 60-tallet av ble den statlige industripolitikken gradvis mer indirekte, med støtte til infra- 21

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0103 Oslo. 14. mai 1999. Høring NOU 1999:3 Organisering av børsvirksomhet m.m.

Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0103 Oslo. 14. mai 1999. Høring NOU 1999:3 Organisering av børsvirksomhet m.m. Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0103 Oslo 14. mai 1999 Høring NOU 1999:3 Organisering av børsvirksomhet m.m. Generelt Norges Fondsmeglerforbund er stort sett enig i lovutvalgets

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA

UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA 30.06.00 UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA 1 Tilbudet og dets bakgrunn 1.1 Tele Danmark A/S Tilbudsplikt 16.05.00 ervervet Tele Danmark

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014 London Opportunities AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen?

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Tone Lunde Bakker Country Manager Danske Bank Gardermoen14. november 2013 Innhold Norsk forvaltningsindustri

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Mergers and Acquisitions

Mergers and Acquisitions Mergers and Acquisitions Overview 1. Short outline of Merger and Acquisition Theory 2. European Integration and the Norwegian M&A study 3. Cross Sectional Regression Model for Characteristics 4. Merger

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014

BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014 KONFERANSER BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014 Birger Magnus Styreleder NRK, Storebrand Tore Bråthen Professor Handelshøyskolen BI Berit Kjeldsberg Styremedlem og deleier R. Kjeldsberg Øyvind

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA HALVÅRSRAPPORT 2003 100 år A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2003 Fremgang for Alpharma Inc. i et utfordrende marked Alpharma-aksjen opp fra USD 11,91 til USD 20,45 (+71%) i første halvår

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009. Pressekonferanse 10. november 2009

Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009. Pressekonferanse 10. november 2009 1 Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009 Pressekonferanse 10. november 2009 Fondets markedsverdi Milliarder kroner 3 000 2 500 2 549 3 000 2 500 2 000 2 000 1 500 1 500 1 000 1 000

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

Samvirke, trenger vi det?

Samvirke, trenger vi det? Samvirke, trenger vi det? Politikkens maktesløshest 1980 2008: Frikobling og sammenbrudd Den globale økonomiens voldsomme ekspansjon Ny global arbeidsdeling (Kina, ) Frikobling, spekulasjon og sammenbrudd

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. April 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. April 2012 VEK

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Obligo RE Secondaries Invest II AS 2. kvartal 2014

Obligo RE Secondaries Invest II AS 2. kvartal 2014 12.05.10 24.06.2010 16.09.2010 28.10.2010 31.12.2010 31.03.2011 30.06.2011 30.09.2011 31.12.2011 31.03.2012 30.06.2012 30.09.2012 31.12.2012 31.03.2013 30.06.2013 30.09.2013 31.12.2013 31.03.2014 30.06.2014

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Norge Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 105 0,00 % 100 95-5,00 % 90-10,00 % 85 80-15,00 % 75 70-20,00 % 65-25,00 % siden 28.2.11-1M FORTE Norge -20,14 % -4,92 % OSEFX -19,92 % -2,19 %

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i Ementor ASA Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 27. april 2006 kl.16.30 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Industrisammensetningen av Oslo Børs

Industrisammensetningen av Oslo Børs Industrisammensetningen av Oslo Børs Randi Næs, Johannes A Skjeltorp og Bernt Arne Ødegaard Mai 2008 Sammendrag Vi beskriver utviklingen i industrisammensetning og lønnsomhet på Oslo Børs over perioden

Detaljer

Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag

Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var organisert av Epsilon Capital.

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Strategiutvikling EDB Business Partner

Strategiutvikling EDB Business Partner Strategiutvikling EDB Business Partner Vårt utgangspunkt omgivelsene Vi planlegger ut fra at IT-sektoren generelt de neste tre år vil preges høy usikkerhet og fravær av vekst. Offentlig sektor vil fortsatt

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Eiermøte i Agder Energi

Eiermøte i Agder Energi Eiermøte i Agder Energi 26. september 2014 Styreleder Lars Erik Torjussen Perspektiver på bransjen Et hovedinntrykk fra gårsdagens konferanse, er dette: I et lengre perspektiv vil fornybar energi styrke

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Katrine Stabell 15.11.2006 16.02.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/3804 SL RH/rla 2006/510426 /RR-NB/ KST/ 008 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Familien hjalp gjennom krisen PwC Family Business Survey 2010

Familien hjalp gjennom krisen PwC Family Business Survey 2010 www.pwc.no Familien hjalp gjennom krisen PwC Family Business Survey Global og norsk undersøkelse av familiebedrifter, med vekt på utfordringer og anbefalinger knyttet til finanskrisen, strategisk fokus,

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer