Rapport Evaluering av Filmkraft. Oppdragsgiver: Rogaland fylkeskommune Stavanger, 24 september 2012

Transkript

1 Rapport Evaluering av Filmkraft Oppdragsgiver: Rogaland fylkeskommune Stavanger, 24 september 2012

2 Rapport: Evaluering av Filmkraft Innhold Innhold... 2 Oversikt over tabeller og figurer... 5 Sammendrag... 7 Anbefalinger: Innledning Tema og metode for evaluering Tema Metoder Utvikling i filmbransjen i Rogaland Filmbransjen i Rogaland før etablering av Filmkraft Utvikling i Filmbransjen Oppsummering Filmkraft: etablering, mandat og aktiviteter Etablering av Filmkraft Filmkraft- virksomhet fra 2006 til 2010 en organisasjon i rask vekst Filmkraft fra 2006 til Utfordringer med vekst Oversikt Filmkraft finansiering, støtte og investeringer, Midler til langfilm / spillefilm Midler til dokumentarfilm Midler til kortfilm Midler til utvikling og produksjon for TV Midler til bransjefremmende tiltak Oppsummering

3 5. Informasjon og Kommunikasjon bransje og Filmkraft på bølgelengde? informasjonskanaler og kommunikasjon Faste arrangementer og Bransjetreff Senteraktiviteter Manusutvikling Veiledning Produsentskolen Barne- og ungdomssatsing Oppsummering senteraktiviteter Location Støtteordninger tilbakemeldinger fra bransjen Effekter av støtten som er gitt Fondsaktiviteter saksbehandling ved investering og produksjonsstøtte til langfilm Skumringslandet og flukt debatt om strategi og prioritering Produksjon av langfilm - Ringvirkninger og lokalt innhold Filmkraft overordnede mål og bransjens tilbakemeldinger Regional forankring i filmbransjen Bransjens Vurderinger Bransjens anbefalinger til Filmkraft Anbefalinger fra spørreskjemaundersøkelsen anbefalinger fra intervjuene Oppsummering og anbefalinger Oppsummering Anbefalinger Vedlegg

4 Referanser Intervjuer Produksjonstilskudd til kortfilm Filmbransjen i Rogaland spørreundersøkelse og intervjuer A: mange Frilansere og små bedrifter B: Inntekt og økonomi C: Virksomheter som har vurdert å flytte ut av fylket Filmkraft vedtekter Oppropet

5 Oversikt over tabeller og figurer Figur 1 Svarprosent på spørreskjema Figur 2 Svarfordeling fra andre filmregioner, organisasjoner og offentlig sektor Figur 3 SWOT for Filmbransjen i Figur 4 Lokale ringvirkninger av to spillefilmer Figur 5 Antall virksomheter i filmbransjen i Rogaland Figur 6 Antall ansatte i filmbransjen Figur 7 Økonomiske nøkkeltall i hele 1000 kr filmbransjen Figur 8 Sammenlikning av prosentvis vekst i filmbransjen, regionale filmfond Figur 9 Filmkraft finansieringskilder, i hele Figur 10 Filmkraft: tildelt støtte av regionale midler, og midler fra senter og fond Figur 11 Utviklings- og produksjonstilskudd til langfilm/spillefilm Figur 12 Utviklings- og produksjonstilskudd til dokumentarfilm Figur 13 Utviklings- og produksjonstilskudd til kortfilm Figur 14 Utviklings- og produksjonstilsludd til TV produksjoner Figur 15 Midler til bransjefremmende tiltak Figur 16 Virksomhetenes kjennskap til Filmkraft Figur 17 Informasjonskanaler Figur 18 Tilfredshet med tilgang til informasjon Figur 19 Nytte av bransjetreff Figur 20 Deltagernes nytte av manuskurs Figur 21 Deltagernes nytte av rådgivning/veiledning Figur 22 Betydning av Filmkraft for å få flere produksjoner til Rogaland Figur 23 Filmkraft bidrag til høyere aktivitet for den enkelte virksomhet Figur 24 Type prosjekter respondentene har fått støtte til Figur 25 Beløp mottatt i støtte Figur 26 Betydning av støtte for enkeltpersonforetak Figur 27 Betydning av støtte for bedrift Figur 28 Regional stab på langfilm og novellefilmer Figur 29 Estimat av lokalt innhold, to eksterne produksjoner Figur 30 Filmkraft sin betydning for lokalisering av enkeltpersonforetak Figur 31 Filmkraft sin betydning for lokalisering av bedrifter Figur 32 Filmkraft sin betydning for utvikling av filmnæringen Figur 33 Filmkraft sine bidrag til å utvikle filmbransjen Figur 34 Bransjens anbefalinger til Filmkraft Figur 35 Respondentenes andel av arbeidstid innen filmbransjen Figur 36 Antall år med inntekt fra arbeid med film Figur 37 Erfaring fra ulike filmsjangre Figur 38 Fagfunksjoner siste tre år Figur 39 Antall årsverk i bedriftene Figur 40 Antall år siden bedriften ble etablert Figur 41 Bedriftenes virksomhet og filmsjanger Figur 42 Bedriftenes fagfunksjoner Figur 43 Inntekt enkeltpersonforetak

6 Figur 44 Omsetning bedrifter Figur 45 Andel av inntekt fra Rogaland, enkeltpersonforetak Figur 46 Andel av omsetning fra Rogaland, bedrift Figur 47 Endring i inntekt fra film, siste fem år, emkeltpersonforetak Figur 48 Endringer i omsetning siste fem år, bedrifter Figur 49 Enkeltpersonforetak som har vurdert å flytte ut av fylket Figur 50 Bedrifter som har vurdert å flytte ut av fylket

7 Sammendrag Filmkraft Rogaland er et regionalt filmsenter og filmfond som ble stiftet i I følge vedtektene er selskapets formål å arbeide for utvikling og finansiering av film og TV-produksjoner, samt utvikling av filmnæringen til å gi kontinuerlig virksomhet og økt verdiskaping i Rogaland samt alt som står i forbindelse med dette. Videre heter det at selskapets formål er av ikke ervervsmessig karakter. Etter fem års drift ønsket Filmkraft sine eiere å få en uavhengig evaluering av virksomheten. Evalueringen ble planlagt i forkant av det som skulle vise seg å bli en turbulent høst 2011 for Filmkraft og ble gjennomført i første halvår Hensikten med evalueringen er todelt. For det første så er det å se på i hvilken grad Filmkraft har nådd sine mål om å bidra til å profesjonalisere filmbransjen, utvikle en bærekraftig næring og øke antall produksjoner i Rogaland. Målene er langsiktige, og Filmkraft har bare vært i virksomhet i fem år. Evalueringen vil derfor først og fremst kunne si noe om hva som er oppnådd til nå, og foreslå noen justeringer framover. Filmkraft sine mål kan omsettes i ulike effekter for bransjen, og vi har valgt å fokusere på tre typer effekter: effekter for næringsutvikling, kulturell gjennomslagskraft, kompetanse og faglig tyngde. For det andre så har det på bakgrunn av henvendelse fra bransjen vært et ønske fra eiere å gå i dybden på forholdet mellom Filmkraft og bransjen. I evaluering av Filmkraft har vi benyttet spørreskjema og intervjuer, samt skriftlig materiale som årsmeldinger, websider og liknende. Spørreskjema er sendt til enkeltpersonforetak, bedrifter, andre filmfond, filmforbund og offentlig sektor. De tre gruppene med svar er behandlet hver for seg. Svarprosent for enkeltpersonforetak er 43%, for bedrifter er den 30%, for gruppen andre filmregioner, organisasjoner og offentlig sektor er den 40%. Rogalandsforskning fjorde en undersøkelse av audiovisuelle næringer i i Rogaland i 2005, og denne er brukt som utgangspunkt for en beskrivelse av filmnæringen før Filmkraft ble etablert. I 2005 var det produksjonen av dokumentarfilm og oppdragsfilm som betydde mest for den økonomiske verdiskapingen i filmbransjen. Spillefilmenes bidrag besto mer i å synliggjøre hva man faktisk kunne få til, markedsføre regionen og gi erfaring og kompetanse. I de to spillefilmprosjektene rapporten så på ringvirkninger av, var det liten forskjell på regionale ringvirkninger mellom en film som ble produsert av en ekstern produsent og produsent fra Rogaland. 7

8 Den største utfordringen for bransjen i 2005 var å få nok aktivitet og kontinuitet til å oppnå et tilstrekkelig profesjonelt nivå som også gav inntekter til å leve av. I 2006, det året Filmkraft ble etablert, var det registrert 45 bedrifter og 127 enkeltperson-foretak i filmbransjen i Rogaland. Med unntak av overgangen mellom 2010 og 2011 har det vært vekst i antall bedrifter i filmbransjen fra år til år de siste fem årene. Når det gjelder antall ansatte i bedrifter i filmbransjen, har dette økt med 60% gjennom perioden, fra totalt 50 i 2006, til 80 i Antall ansatte i bransjen har økt hvert år, med unntak av perioden Antall bedrifter er økt med 26%, antall ansatte i bedriftene har økt med 60 %, og antall enkeltpersonforetak (frilansere) har økt med 49,6% i løpet av de fem årene Filmkraft har eksistert. Bedriftene i filmbransjen i Rogaland har økt sine samlede inntekter i perioden Filmkraft har eksistert, men virksomhetene har likevel svak økonomi. Til tross for den sterke veksten i antall enkeltpersonforetak og bedrifter, har den samlede verdiskapingen i de regnskapspliktige virksomhetene bare økt med 10% i perioden. Gjennomgang av årsrapportene for Filmkraft viser en organisasjon i kraftig vekst og med høyt rapportert aktivitetsnivå. Antall årsverk har vokst fra 1,2 til 5. Årsmeldingene signaliserer en betydelig optimisme på bransjens og egne vegne. Årsmeldinger og Infoskriv viser videre at Filmkraft ikke har operert med et tydelig skille mellom senter og fond før i den senere tid. Filmkraft ble etablert på bakgrunn av regionale midler, og senter/fond skillet har vært sterkere knyttet til statlig politikk. I den perioden Filmkraft har eksistert, har organisasjonen vokst betydelig, og en har gjennomlevd utfordringer i forhold til dette. Ansatte har i stor grad hatt frihet til å utforme sine stillinger selv, noe som i perioder har medført for stor arbeidsmengde. Det har vært utfordringer knyttet til arbeidsmiljø, fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar. Disse ble tatt tak i ved at det ble hentet inn ekstern hjelp, og prosessen beskrives som bra. Med de grep som er tatt internt i Filmkraft i forhold til en klargjøring av organisasjon og ansvar og arbeide med å etablere fondet som egen enhet, legges det til rette for tydeligere linjer i organisering og oppgaver i fremtiden. Dette vil virke klargjørende, og kan bidra til en mer konstruktiv debatt om prioriteringer og politikk. Filmkraft sitt årlige budsjett har økt fra 4,2 mill i 2006 til 12,9 i Det representerer en tredobling på 6 år. I løpet av disse årene er det delt ut til sammen 38,1 mill kr til utvikling og produksjon av film i Rogaland. De senere år har andelen av budsjettet som er tildelt som støtte eller investering ligget på ca 2/3. 8

9 Type tilskudd Antall prosjekter Sum kr Utvikling spillefilm Produksjon spillefilm, investering og tilskudd Utvikling dokumentarfilm Produksjon dokumentarfilm Utvikling kortfilm Produksjon kortfilm, musikkvideo, novellefilm Utvikling TV Produksjon TV serie Bransjefremmende tiltak Ved tildeling av midler er det vårt inntrykk at Filmkraft har fulgt de statlige retningslinjene for senter- og fondsmidler. Mottakerne av støtte er imidlertid ikke gjort oppmerksomme på om det er senter-, fonds- eller regionale midler som er kilden til tilskudd. Filmkraft har en felles forskrift for tildeling av støtte, der det ikke skilles mellom senter- og fondsmidler. Fondsmidler er benyttet sammen med sentermidler når det ikke har vært tilgang på nok langfilmprosjekter. Mens midler til produksjon av langfilm i overveiende grad er tildelt produsenter utenfra regionen, er den regionale andelen til produksjon av film langt høyere innen dokumentar og kortfilm sjangerne. Når det gjelder tildeling av utviklingsmidler er det den regionale filmbransjen som dominerer. Ca en tredjedel av tilskuddene som er gitt til utvikling av langfilm har resultert i en filmproduksjon, en tredjedel er avsluttet, og en tredjedel er usikre. Ett av tilskuddene til TV produksjon har resultert i en TV serie som er vist på NRK. Intervjuene gir tilbakemelding om at brukerne stort sett er fornøyd med informasjon om, kurs, arrangementer, bransjetreff m.m. Bransjen er også selv aktive for å skaffe seg den informasjonen som trengs, for eksempel ved å ta kontakt. Bransjen opplever generelt Filmkraft som en relativt åpen organisasjon som er lett å komme i kontakt med, og en har hatt god tilgang til informasjon det har vært behov for til daglig. Når det gjelder informasjon om strategi, vedtekter og mer formelle forhold, er tilbakemeldingene mindre positive og det etterlyses mer helhetlig og ofattende informasjon. 9

10 Filmforbundet har mottatt noen negative tilbakemeldinger angående dialog mellom aktører i bransjen i Filmkraft, og noen aktører har opplevd det som vanskelig å komme til orde og få en god dialog i møter. Alt i alt er det gode tilbakemeldinger på nettverksbygging gjennom bransjetreff og sosiale samlinger. Det kommenteres at bransjen selv ikke alltid har vært så flinke til å stille opp. I noen grad oppleves kommunikasjonen på informasjonsmøter som envegs. Når det gjelder Filmkraft sine tilbud til kompetanseutvikling og veiledning av bransje, så er det tydelig at manusforfattere har hatt god nytte av og benyttet seg av ulike aktiviteter for manusutvikling. Bransjen har hatt nytte av individuell veiledning og av kurs og gruppeaktiviteter. Det er gode tilbakemeldinger på kurs, samlinger og individuell veiledning. Antakelig har satsingen på manuskonsulent i full stilling også gitt resultat i flere produserte kortfilmer, men foreløpig ikke i spillefilm. Det registreres noe bekymring over at en har valgt å gå redusere tilbudet fra full stilling til 20%. Tilbakemeldingene på rådgivningen om støtte ordninger og utvikling av virksomhet som gis er jevnt over gode, selv om enkelte har opplevd at de kan bli litt envegs. Satsing på barn og unge virker som den er mindre synlig for den profesjonelle delen av bransjen. Det kommenteres imidlertid at den kulturelle skolesekken gir verdifulle inntekter for profesjonell bransje. Samlet sett er det positive tilbakemeldinger på Location arbeidet. Arbeidet med å trekke eksterne produksjoner til regionen har resultert i verdifulle oppdrag og erfaringer for den regionale filmbransjen. Oppdrag for bransjen på eksterne produksjoner i Rogaland har bidratt til profesjonalisering og til å gi grunnlag for flere fagfunksjoner i verdikjeden. Imidlertid er det også erfringer for at Filmkraft gjennom Location ikke har klart nok definert sin rolle og i enkelttilfeller har opptrådt i konkurranse med bransjen. Det etterlyses også bedre informasjon om hvilke produksjoner som kommer, og når slik at bransjen kan ta kontakt og markedsføre sin kompetanse. Når det gjelder støtte, så viser spørreundersøkelsen noen forskjeller mellom enkeltpersonforetak og bedrifter. Blant enkeltpersonforetak er det flest respondenter som har mottatt støtte til kortfilm og langfilmprosjekter, mens blant bedriftene er det langfilm og dokumentar som har flest prosjekter. Mottakerne gir tilbakemelding om at støtten først og fremst har bidratt til bedre kvalitet og økt kompetanse. Støtte har i mindre grad vært utløsende for finansiering fra andre kilder. Under halvparten av mottakerne sier at prosjektene ville blitt gjennomført uansett, dette viser at støtten har hatt en viss utløsende betydning. Over 10

11 70% av mottakerne er uenige i påstand om at støtte ikke har hatt betydning for prosjektene. De lave støttebeløpene, særlig til kortfilm, har stilt virksomheter overfor vanskelige dilemmaer om å forsøke å gjennomføre et underfinansiert prosjekt, eller bruke mye tid og ressurser på å hente inn mer finansiering. Det er et klart ønske fra bransjen om at Filmkraft skal prioritere støtten sterkere, i form av færre prosjekter og økte tildelinger til hvert prosjekt. Inntrykket er at Filmkraft sin tildelingspolitikk har ført til mange underfinansierte prosjekter. Trang økonomi fører også til at virksomhetene ikke klarer å spesialisere seg i tilstrekkelig grad, og enkeltpersoner må dekke flere fagfunksjoner Evalueringen viser at det er brukt mer midler fra fondet regionalt enn det bransjen har vært klar over. Dette gjelder særlig støtte til utvikling, og skyldes at Filmkraft ikke har hatt som praksis å opplyse om kilde til mottakerne. I den offentlige debatten om støtte til produksjons av spillefilm har det vært mye fokus på regionale versus eksterne produksjoner. Imidlertid har det vært lite fokus på betydningen av profesjonell prosjektstyring, finansiering og kommersielle kriterier for spillefilmproduksjon. Når det gjelder produksjon av langfilmer har eksterne produsenter skapt oppdrag og gitt erfaring til lokal filmbransje, og andel gjenkjøp regionalt ligger på linje med andre regionale fond. Mens profesjonelle filmarbeidere vil dra nytte av flere oppdrag regionalt, kan regionale produsenter og regissører oppfatte en slik strategi som mindre gunstig blant annet fordi den kan føre til økt konkurranse om midler regionalt. Sett i lys av kritikken regionalt mot at fondet har engasjert seg i finansiering av eksterne filmproduksjoner, som etter vår har positive effekter på bransjen, er det grunn til å stille spørsmål ved om strategien til fondet er godt nok formidlet til den regionale filmbransjen. Det er utfordringer med å øke gjenkjøp og bruk av lokale leverandører. Filmkrafts egen vurdering og signaler fra eksterne produsenter oppgir delvis at de kunne brukt flere regionale filmarbeidere, men at det er mangel på kvalifiserte leverandører innen noen fagfunksjoner. Bransjen på sin side opplever at lokal kompetanse til dels blir undervurdert. Sannsynligvis er det et potensiale i å øke bruken av lokale coprodusenter. 11

12 Tilbakemeldinger gjennom spørreskjema og intervjuer viser at bransjen jevnt over oppfatter Filmkraft som en viktig aktør i utviklingen av filmnæringen i Rogaland de siste fem årene. Intervjuer viser at mange oppfatter at Filmkraft har virket samlende på bransjen, og at den delen av bransjen som fokuserer på spillefilm, kortfilm og dokumentar har vokst. Filmkraft harbidratt til at det produseres flere filmer med en klar Stavanger identitet, og til å få fram lokale skuespillere. Det er en kreativ kjerne av manusforfattere og regissører med tilhørighet i Stavanger som er kjent nasjonalt. Bransjen rangerer økt synlighet, økt kompetanse, bedre nettverk, og bedre tilgang på offentlig finansiering som de fire områdene der Filmkraft har hatt størst betydning. Filmkraft oppfattes imidlertid også som at de prøver å få til mye, men at de kanskje går for bredt ut og har for mange baller i luften på en gang. I bransjen oppfattes de til å gå litt for fort fram og favne litt for vidt. Kanskje har Filmkraft hatt urealistiske forventninger om å få til mye på kort tid. I spørreundersøkelsen er det anbefaling om å satse på å utvikle lokale produsenter og produsentselskap som rangeres høyest. Sterkere prioritering på grunnlag av kommersielle kriterier rangeres høyt av bedriftene, mens enkeltpersonforetak vil prioritere sterkere på grunnlag av kunstnerisk kvalitet. Talentutvikling og satsing på færre og større prosjekter rangeres også høyt. Bransjens anbefalinger til Filmkraft gjennom intervjuene kan oppsummeres slik: Definere virksomhet og målgrupper tydeligere Tydelige kriterier for støtte til prosjekter Satse på kvalitet Bidra til å styrke bransjestrukturen Etablere bransjeråd Anbefalinger: Gjennom evalueringen er vi kommet fram til følgende anbefalinger: Ser en på oppgaver og forventninger til senter og fond synes det fornuftig å skille disse tydeligere fra hverandre. Filmkraft anbefales å gjøre mer informasjon tilgjengelig på hjemmeside, for eksempel vedtekter, oppdaterte retningslinjer, organisasjonsplan og strategier, og eventuelle presentasjoner fra bransjemøter, slik at disse er lett tilgjengelige 12

13 for interesserte. Slik informasjon er i prinsippet åpen, vi anbefaler at Filmkraft gjør den lettere tilgjengelig. Filmkraft anbefales å oppgi hvilken støtteordning midler tildeles fra og opplyse søkere om hvilken vurdering som ligger til grunn for å benytte enten sentereller fondsmidler. Det anbefales at Filmkraft innfører retningslinjer for habilitet i forbindelse med saksbehandling og vurdering av prosjekter. Dette gjelder både økonomiske interesser og prosjekter der Filmkraft ansatte har bidratt med rådgivning i utviklingen av prosjekter. Filmkraft anbefales å ha et mål om at en større andel av prosjektene som støttes med utviklingsmidler skal resultere ferdig produsert og distribuert film. Det kan være en fordel om bransjen oppfordres til å komme med mer modne prosjekter enn det som i noen grad har vært tilfelle til nå. Filmkraft oppfordres til å be søkerne enda klarere om å ta utgangspunkt i faktiske kostnader når de søker. Dette er allerede formulert i forskriften, men det synes rimelig klart at dette ofte ikke har vært fulgt opp i praksis. Filmkraft vil kunne bidra bedre til profesjonalisering av bransjen ved å stille strengere krav til prosjekter, og til gjengjeld tildele en større andel av realistiske budsjett slik at prosjekter kan gjennomføres på en enda mer profesjonalisert måte. Strengere kvalitetskrav og tildelinger i forhold til et realistisk kostnadsnivå bør også gi høyere grad av gjennomføring. Samtidig kan en liten pott penger holdes av til nye talenter. Prosedyrer og saksbehandling for spillefilmprosjekter synes ikke å ha vært tydeliggjort for bransjen i tilstrekkelig grad, og Filmkraft oppfordres til å kommunisere dette bedre. Det anbefales at Filmkraft setter tydeligere krav om bruk av den regionale filmbransjen i forbindelse med investeringer og støtte fra filmfondet. Filmkraft anbefales å fortsette å prioritere rådgivning for kunstnerisk kvalitet og manusutvikling framover. Filmkraft anbefales å fortsatt tilby rådgivning for virksomheter som etterspør dette. Filmkraft bør sørge for informasjon i god tid om eksterne prosjekter med navn på produsent og eventuelle kontaktpersoner slik at profesjonelle filmarbeidere kan markedsføre seg overfor disse. Filmkraft bør ikke opptre i konkurranse med bransjen når det gjelder forespørsler om bistand fra eksterne produsenter. Det bør være en klar grenseoppgang mellom hva som er Filmkraft sine oppgaver og hva aktører i bransjen skal levere. Filmkraft bør arbeide for like konkurransevilkår i bransjen, for eksempel ved å vise til en tilgjengelig database eller bransjeoversikt. 13

14 Produsentleddet i Rogaland er fortsatt svakt, og Filmkraft bør arbeide med å identifisere måter å styrke dette leddet på, eksempelvis ved å ha tett kontakt med produsentforum som er under etablering. Videre bør Filmkraft vurdere å jobbe med produsentene enkeltvis, klarlegge nivå, ambisjoner for vekst og potensiale for samarbeid. Et eventuelt nytt program for utvikling av produsentleddet bør ha tydelig utgangspunkt i deltagernes nivå og behov, og opplegget bør la seg kombinere med å drive egen virksomhet. Filmkraft og eierne anbefales å drøfte målsettinger og strategi for Filmkraft og å involvere bransjen i dette. Bransje, eiere og Filmkraft må være åpne for at aktørene i bransjen har forskjellige mål og interesser. Bransjen må ha respekt for at eierne setter mål for Filmkraft. 14

15 1. Innledning Filmkraft Rogaland er et regionalt filmsenter og filmfond som ble stiftet i 2006 med formål å utvikle filmbransjen i Rogaland. Filmkraft sitt mål de første fem årene har vært å utvikle filmbransjen i Rogaland, «fra bølge til bransje». Å utvikle en bransje er et ambisiøst mål og krever god strategi og prioritering av innsats og tiltak. Filmbransjen består av mange ulike profesjoner og virksomheter, med en verdikjede som spenner fra ide, manus, finansiering til, produksjon, markedsføring og visning av det endelige produktet. Etter fem års drift ønsket Filmkraft sine eiere å få en uavhengig evaluering av virksomheten. Evalueringen ble planlagt i forkant av det som skulle vise seg å bli en turbulent høst 2011 for Filmkraft. Evalueringen ble gjennomført i første halvår Som bakgrunn for evalueringen har vi tatt utgangspunkt i en undersøkelse av de audiovisuelle næringene i Rogaland i Denne undersøkelsen er benyttet som en nullpunktbeskrivelse. Deretter gjennomgås etableringen av Filmkraft, hvilke mål som ble satt for virksomheten og det gis en oversikt over tiltak, virkemiddel- og ressursbruk til nå. Så presenteres resultatene fra spørreundersøkelse og intervjuer. Vi har valgt å organisere presentasjonen av resultater etter Filmkraft sine tre nåværende virksomhetsområder: senter, location og fond. I rapporten er det også tatt inn et kapittel om kommunikasjon mellom Filmkraft og bransjen. Et eget kapittel ser på tilbakemeldinger fra bransjen og drøfter disse i lys av målene som er satt for virksomheten i forhold til utvikling av kunstnerisk kvalitet, bransjeutvikling m.m. Endelig oppsummeres resultater og vi gir noen anbefalinger på bakgrunn av disse. Referansegruppen til prosjektet har bestått av: John Gunnar Johnsen og Jon Inge Zazzera, (Rogaland fylkeskommune), Cary Cranner, (Chezville), Vigdis Nielsen, (NFF Rogaland og Agder), og Trond Lie (Stavanger kommune). Prosjektleder har vært Anne Solheim, prosjektmedarbeider Andreas Heskestad, kvalitetssikrer Bjarte Dybvik, alle fra ipax. Forfatterne står ansvarlig for konklusjoner og vurderinger. Jostein Ryssevik, ideas2evidence har vært ekstern kvalitetssikrer. Vi takker alle som har bidratt med sin tid og tilbakemeldinger i evalueringen, både på skjema og ikke minst i intervjuer. Takk også til ansatte i Filmkraft som villig har bistått med å svare på spørsmål og grave fram forskjellige opplysninger! 15

16 2. Tema og metode for evaluering 2.1 Tema Hensikten med denne evalueringen er todelt. For det første så er det å se på i hvilken grad Filmkraft har nådd sine mål om å bidra til å profesjonalisere filmbransjen, utvikle en bærekraftig næring og øke antall produksjoner i Rogaland. Her må det føyes til at Filmkraft på tidspunktet for evaluering har eksistert i fem år, og at målene som er satt for vikrsomheten er av mer langsiktig karakter. Når det gjelder måloppnåelse, er derfor ambisjonen mer å se hvor langt en er kommet og eventuelt foreslå noen justeringer. I dette ligger også i noen grad å vurdere ressursbruk i forhold til resultater. Filmkraft sine mål kan omsettes i ulike effekter på utviklingen av bransjen. Vi har valgt å fokusere på tre typer effekter: Effekter for næringsutvikling, er knyttet til mål om å profesjonalisere filmbransjen og utvikle en bærekraftig næring. På hvilken måte har Filmkraft bidratt til å utvikle filmbransjen i Rogaland? Har antall virksomheter økt, er næringskjeden blitt mer komplett? Og videre hvor vellykkede har aktiviteter Filmkraft har gjennomført for å stimulere til næringsutvikling i filmbransjen vært? Hva er bransjens tilbakemeldinger? Kulturell gjennomslagskraft. Disse effektene er knyttet til Filmkraft sin målsetting om å bidra til bedre kvalitet og øke antall produksjoner i Rogaland. Har film fra Rogaland markert seg mer nasjonalt og internasjonalt enn tidligere? Er det mulig å si noe om faglig og kunstnerisk utvikling? Lages det flere filmer enn før, og er kvaliteten blitt bedre? Kompetanse og faglig tyngde. Disse effektene er knyttet til profesjonalisering og kvalitet. Hvilken nytte oppfatter de ulike målgruppene for Filmkrafts virksomhet at de har av Filmkraft? Hva er effektene av Filmkrafts satsing på utvikling av kompetanse i filmbransjen? For det andre så ble det høsten 2011 gitt en oppfordring til Filmkraft sitt styre og eierne av Filmkraft om å evaluere virksomheten, samtidig som det ble stilt en del spørsmål av filmpolitisk karakter. I kjølvannet av dette oppsto en debatt i media og en flom av rykter. Det har vært et ønske fra eiere å gå i dybden på forholdet mellom Filmkraft og bransjen, og bidra til en mer konstruktiv debatt fremover. På bakgrunn av dette er det tatt inn spørsmål som handler om kommunikasjon og filmbransjen sine anbefalinger til Filmkraft i spørreskjema. Disse problemstillingene er også inngående dekket gjennom intervju. 16

17 2.2 Metoder I gjennomføring av evalueringen har vi valgt å benytte både spørreundersøkelse og dybdeintervju. Målgruppen for spørreundersøkelsen er enkeltpersonforetak og bedrifter i filmbransjen i Rogaland som jobber med kortfilm, dokumentar, spillefilm, TV drama m.m., men ikke virksomheter som utelukkende jobber med oppdragsfilm som for eksempel reklame eller informasjonsfilmer. Videre er også virksomheter med forretningsadresse utenfor Rogaland, men som har mottatt støtte eller deltatt i Filmkraft aktiviteter på annen måte, tatt med. Respondentene til spørreskjema er valgt ut fra registrerte virksomheter innen produksjon av film og video i Ravn bedriftsinformasjon, som baserer seg på Brønnøysundregistrene. Imidlertid er det heller ikke alle registrerte virksomheter som er aktive. Listene fra Ravn er derfor sammenholdt med Filmkraft sine egne oversikter, og virksomheter som ikke er aktive eller ikke har vært i kontakt med Filmkraft er tatt ut. Endelig er en versjon av skjemaet utformet med tanke på andre aktører, som filminstitutt, andre regionale filmsentre, offentlig virksomhet m.fl. Spørreundersøkelsen er altså utformet i tre ulike skjema, ett til enkeltpersonforetak (frilansere), ett til bedrifter, og ett til andre aktører. Innledningen til skjemaet med bakgrunnsvariable er ulike, mens evalueringsspørsmålene er like. Spørreskjema finnes i vedlegg. Selve gjennomføringen av spørreundersøkelsen ble utsatt fra høsten 2011 på grunn av intens debatt i media som en antok kunne påvirke svarene. Det er mulig at debatt om Filmkraft og kritikk av måten spørreundersøkelsen var utformet på har bidratt til at noen har latt være å svare. 80 % av enkeltpersonforetakene som har svart er registrert i Rogaland, og denne gruppen respondenter må sies å være godt forankret i fylket. Skjemaet ble sendt 29 virksomheter med adresse i Rogaland, og 21 med adresse utenfor fylket. Av de 15 bedriftene som har svart på skjemaet, har 8 adresse i Rogaland, og 7 har adresse annet sted i landet. Svarprosenten for bedrifter er lavere enn for enkeltpersonforetak. Blant bedrifter i Rogaland er svarprosenten 27,5 %, mens den er 33 % for bedrifter utenfor fylket. Den lave svarprosenten blant bedrifter gir et svakere grunnlag for å trekke konklusjoner for denne gruppen respondenter. 17

18 Svar på skjemaene fordeler seg slik: Gruppe Skjema sendt Svar Svarprosent Enkeltpersonforetak % (frilansere) Bedrifter (as) % Andre filmregioner, organisasjoner og offentlig sektor % Figur 1 Svarprosent på spørreskjema Når det gjelder svar fra den trende respondengruppen, så vises fordelingen i figuren nedenfor. Det er 33 svar fra denne gruppen. Deres tilbakemeldinger er i hovedsak benyttet i kapittel om bransjens anbefalinger til Filmkraft. Når det gjelder evaluering av Filmkraft sine aktiviteter har vi valgt å konsentrere oss om brukernes tilbakemeldinger. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andre filmregioner, organisasjoner og offentlig sektor, N=33 Figur 2 Svarfordeling fra andra filmregioner, organisasjoner og offentlig sektor Skjemaene ble sendt ut våren 2012, i to runder og med til sammen fire purringer. Vi mener derfor at bransjen har hatt god mulighet til å delta i undersøkelsen. Svarprosenten er ligger mellom 30 % og 43 % fra de tre gruppene. Dette er noe lavt. Gjennom intervjuene som er foretatt har vi imidlertid hatt god anledning til å utdype svarene fra spørreundersøkelsen, slik at vi har kunnet danne oss et konsistent bilde. Dette bidrar til å øke påliteligheten av resultatene. Når det gjelder den lave svarprosenten fra bedrifter, så kan dette ha flere årsaker. En av bedriftene vi har vært i kontakt med oppga at de ikke ønsket å svare på skjema eller 18

19 intervju. Denne bedriften oppga at de var uenige i utformingen av undersøkelsen, og at de heller hadde ønsket en form for granskning. Av responentlisten ser vi at flere respondenter knyttet til den omtalte bedriften og dennes datterselskap har unnlatt å svare på skjema. Et par av virksomhetene gav tilbakemelding om at de var flyttet ut av fylket og derfor ikke ville svare. En daglig leder hadde skiftet jobb. Disse ulike tilbakemeldingene er antakelig en del av forklaringen på at svarprosent er noe lavere for bedrifter enn for enkeltpersonforetak. Høsten 2011 ble det formulert et opprop undertegnet av 42 personer med tilknytning til filmbransjen i Rogaland. Av disse har 32 fått tilsendt spørreskjema, og 16 har svart på skjemaet. Blant de ti som ikke mottok skjemaet er det flere som er ansatte i virksomheter der daglig leder har mottatt skjema, en er omkommet, en er registrert med virksomhet utenom filmbransjen, og et par er registrert med virksomhet et annet sted i landet. Svarprosenten blant undertegnerne av oppropet som mottok skjemaet er 50 %, altså noe høyere enn for undersøkelsen totalt. Det er gjennomført 20 dybdeintervjuer med bransje, filminstitutt, filmforbund og ansatte i Filmkraft. Ved utvalg av personer til intervju er det lagt vekt på bredde, både i erfaring, fagfunksjoner og i ståsted i debatt (i den grad disse har vært flagget på forhånd). 6 personer som undertegnet oppropet er intervjuet. Flere av de vi intervjuet hadde erfaringer med ulike fagfunksjoner og roller i filmbransjen. Vi har intervjuet regissører, produsenter, manusforfattere, fotografer og andre fagarbeidere. Vi har intervjuet nåværende og tidligere ansatte i Filmkraft. Vi har intervjuet Filmforbund lokalt og nasjonalt. Lengden på intervjuene var fra en time til fire og en halv time. De fleste varte rundt to timer. Det ble laget en semistrukturert intervjuguide på forhånd. I intervjuene hadde vi muligheten til å gå i dybden og få fram erfaringer og tilbakemeldinger som ikke lar seg formidle via et skjema, og som informantene mente var viktig å få fram. Intervjuene har gitt oss et rikt datatilfang om forhold i bransjen, erfaringer med Filmkraft, og debatt i bransjen. Intervjuguide og navn på de som er intervjuet finnes i vedlegg. Samtlige som er intervjuet har gitt sitt samtykke til at deres navn blir oppgitt. Vi mener at spørreundersøkelsen og intervjuene gir samlet sett et rikt og tilstrekkelig pålitelig materiale i bredde og dybde. I presentasjonen av resultatene har vi valgt å legge fram resultater fra spørreundersøkelse og intervjuer sammen. I gjennomgangen av resultatene fra spørreundersøkelse og intervjuer ser vi at resultatene støtter opp om og nyanserer hverandre. Når det gjelder temaer som ikke er berørt i spørreundersøkelsen, mener vi at bredden i intervjuene bidrar til å belyse bakgrunn, utfordringer, og problemstillinger og ikke minst gir innspill til hvordan Filmkraft og bransjen kan utvikle en bedre dialog i fremtiden. 19

20 3. Utvikling i filmbransjen i Rogaland For å kunne vurdere i hvilken grad Filmkraft har lykkes med å nå sine mål i løpet av de første fem driftsår er det viktig å vite noe om bransjens utgangspunkt på etableringstidspunktet. I dette kapitlet ser vi på status for filmbransjen i Rogaland som næring før Filmkraft ble etablert. Som datagrunnlag har vi benyttet en undersøkelse gjennomført av Rogalandsforskning på oppdrag av Rogaland fylkeskommune i Videre ser vi på økonomiske nøkkeltall for filmbransjen i Rogaland i perioden /11 for å gi et bilde av økonomiske utviklingstrekk i bransjen i den perioden Filmkraft har vært i virksomhet. Disse tallene forteller blant annet noe om bransjen vokser eller «krymper». Her sammenlikner vi også litt med andre regionale filmfond. Disse dataene er tilgjengelige gjennom rapporten «For en neve dollar mer», som ble utarbeidet av Ideas2evidence på oppdrag av Kulturdepartementet. Filmbransjen omfatter virksomheter som lager produkter som bruker audiovisuelle virkemidler for å formidle et budskap, for eksempel spillefilm, kortfilm, dokumentar, TV, dataspill, musikkvideo, (Jøsendal 2005). Filmbransjen omfatter hele verdikjeden, fra idefasen til produksjon, etterarbeid og distribusjon av disse produktene. 3.1 Filmbransjen i Rogaland før etablering av Filmkraft Kapitlet bygger i hovedsak på rapporten Utvikling av den audiovisuelle næring i Rogaland (RF 2005/257). Rapporten er en undersøkelse av filmbransjen i Rogaland, med vekt på innovasjonsevne, nettverk, konkurranseevne og ambisjoner om utvikling og vekst. Videre gir rapporten også noen tall for regionale ringvirkninger av to filminnspillinger i Rogaland, Alt for Egil og Monstertorsdag, og den kommer med anbefalinger for utvikling av et regionalt innovasjonssystem for film. Rapporten undersøkte filmbransjen i Rogaland i et næringsutviklingsperspektiv. I forbindelse med rapporten gjennomførte Rogalandsforskning 15 intervjuer med aktører i filmbransjen i 2005, fem drev enkeltpersonforetak, seks hadde aksjeselskap, og de øvrige fire var knyttet til andre virksomheter. I følge rapporten var om lag to tredjedeler av informantene fra Rogaland, mens resten var innflyttere. Rogalandsforskning mente dermed at filmmiljøet var godt forankret i regionen. Ti av de femten hadde utdanning som var relevant for audiovisuell produksjon, enten av teknisk eller kunstnerisk art, og god kompetanse innen sine felt. Flere av de som drev virksomhet uten ansatte oppga at det først var de siste to-tre årene de hadde hatt nok inntekt fra virksomhet innen film til at det hadde vært en hovedinntektskilde. 20

21 Filmbransjen i Rogaland vokste fram på grunnlag av flere drivere, for det første en etterspørsel etter oppdragsfilm i kjølvannet av etableringen av oljeindustrien, for det andre var det enkeltpersoner som dro i gang filmvirksomhet på 70 og 80 tallet, og den tredje viktige driveren var etableringen av et film og TV studio og studietilbud innen media og kommunikasjon ved det som nå er Universitetet i Stavanger (UiS). Ønsket om og behov for å fortelle historier sto sterkt hos flere av de som ble intervjuet den gang, og mange var drevet av en sterk indre motivasjon for arbeidet. Indre motivasjon som sterk drivkraft for arbeidet er et kjennetegn ved kreative mennesker. Filmene i det som er omtalt som Stavangerbølgen sies ofte å springe ut fra historiefortellere som på et eller annet tidspunkt her vært tilknyttet miljøet ved Universitetet i Stavanger. Rogalandsforskning undersøkte samhandlingsmønsteret mellom aktørene i filmbransjen og mellom filmbransjen og øvrig næringsliv og forsknings- og utviklingssektoren. I 2005 oppga aktører i bransjen at det var veldig hard konkurranse og at arbeidsmiljøet kunne oppleves som hardt. En forventning til kvalifiserte filmarbeidere om å bidra med arbeidskreditt i prosjekter var ikke uvanlig, og ble opplevd som urettferdig når andre fagfunksjoner fikk betalt. Filmbransjen var fragmentert i mindre grupper. Det var store forventninger til at SydvestFilm ville bidra til at de ulike små miljøene i filmbransjen kunne samles, og at dette produsentselskapet ville bidra til å synliggjøre bransjen. Filmbransjen hadde et ønske om å bygge relasjoner til andre næringer, men ikke et klart bilde av hvilke ressurser bransjen hadde som andre næringer kunne være interessert i. Kontakten med det offentlige ble beskrevet som basert på dialog, og at bransjen opplevde velvilje både når det gjaldt utvikling og støtte til prosjekter. Noen av virksomhetene hadde svært gode relasjoner inn mot UiS. Det var liten eller ingen kontakt mellom filmbransjen og andre FoU miljøer i regionen enn UiS. Det private investeringsselskapet Filmstory ble trukket fram som positivt, men rapporten gir også inntrykk av at bransjen hadde lite kunnskap om investorer. Nettverk og tilgang på ressurser er viktige for nyskaping og vekst. I RF rapporten trekkes Vestnorsk filmsenter fram. I 2005 forvaltet de 3,5 mill kr til kort- og dokumentarfilmer, noen av disse midlene ble også gitt til prosjekter i Rogaland. Filmforum sørvest var en medlemsorganisasjon som arrangerte workshop, seminarer og visninger og var viktig for utviklingen av filmmiljøet i fylket. Filmforbundet og produsentforeningen var begge representert i fylket. Uformelle nettverk hadde stor betydning for å få oppdrag. 21

22 Rogalandsforsking utfordret aktørene i den audiovisuelle bransjen på sterke og svake sider, muligheter og trusler for bransjen. Resultatet står oppført i tabellen nedenfor: Figur 3 SWOT for Filmbransjen i Kilde RF rapport 257/2005 Mange av disse punktene vil nok bransjen nikke gjenkjennende til også i dag. Når det gjelder punktene under muligheter, har flere av disse vært utgangspunktet for Filmkraft sin strategi. I rapporten ble det også pekt på at for å få en bærekraftig næring måtte en ha en strategi som gikk ut over fylkets grenser. Behovet for en lobbyorganisasjon som taler filmnæringen i Rogaland sin sak ble også fremhevet. Økonomiske ringvirkninger av filmbransjen for andre bransjer er et tema som ofte diskuteres. Det samme gjelder om en bør satse på egne prosjekter, eller om en også bør ha en strategi for å trekke til seg innspillinger utenfra (Location). I 2005 gjorde RF en beregning på to spillefilmprosjekter i regionen, en med opphav i Rogaland og en med opphav i Oslo. De to var Monstertorsdag og Alt for Egil. 22

23 Monstertorsdag (lokal) Alt for Egil (ekstern) Aktivitet Totalt Brukt Lokal Brukt Lokal Totalt lokalt lønn lokalt lønn Manus utvikling Prosj.utvikling Forarbeid Produksjon Regi Dekor Rekvisitt Kostyme Sminke Foto Lys Grip Opptakslyd Skuespillere Reise/transport Prod etterarbeid Klipp Lyd etterarbeid Musikk ?? Digitale effekter Lab Administrasjon Lansering Total (37,3%) (39,0%) Figur 4 Lokale ringvirkninger av to spillefilmer. Kilde: RF rapport 2005/257 I følge Rogalandsforskning hadde produsenten av Monstertorsdag den klarest uttrykte ambisjonen om å bruke lokale aktører og tjenester. En var bevisst på å bruke produksjonen for å utvikle erfaring og kompetanse i det lokale filmmiljøet. Produsenten av Alt for Egil var litt mer pragmatisk, og gav uttrykk for at de brukte lokale fagfolk dersom de kostet det samme eller var rimeligere enn eksterne og holdt tilstrekkelig høy kvalitet. Derfor er det kanskje litt overraskende at Alt for Egil faktisk kommer ut med en litt høyere andel lokal lønn enn Monstertorsdag, selv om forskjellen ikke var stor. Noe av forklaringen på dette kan være at begge filmene hadde tilgang på de samme lokale tjenestene, mens noen funksjoner, som filmlaboratorie og andre funksjoner knyttet til etterarbeid faktisk ikke var tilgjengelig i regionen. Dermed var forutsetningene for verdiskaping lokalt nokså like, og det ser ut til at begge prosjektene benyttet seg av dem. Videre legges det vekt på at produsentene var opptatt av å spare kostnader i 23

24 prosjektene, ved for eksempel å la eksterne filmarbeidere overnatte privat. Dette minket budsjettene men reduserte også den lokale verdiskapingen. I følge rapporten var det produksjonen av dokumentarfilm og oppdragsfilm som betydde mest for den økonomiske verdiskapingen i filmbransjen. Spillefilmenes bidrag besto mer i å synliggjøre hva man faktisk kunne få til, markedsføre regionen og gi erfaring og kompetanse. Den største utfordringen var å få nok aktivitet og kontinuitet i bransjen til å oppnå et tilstrekkelig profesjonelt nivå som også gav inntekter til å leve av. Spillefilmene, suksess på kortfilmfestivalen i Grimstad, Stavangerbølgen, organisering og lobbyvirksomhet gjennom Filmforum sørvest som ble møtt med en velvillig holdning fra lokale og regionale myndigheter, var med å legge grunnlaget for et regionalt filmfond i Rogaland. 3.2 Utvikling i Filmbransjen I 2006, det året Filmkraft ble etablert, var det registrert 45 bedrifter og 127 enkeltpersonforetak i filmbransjen i Rogaland. Med unntak av overgangen mellom 2010 og 2011 har det vær vekst i antall bedrifter i filmbransjen fra år til år de siste fem årene. Når det gjelder antall ansatte i bedrifter i filmbransjen, har dette økt med 60% gjennom perioden, fra 50 ansatte i 2006, til totalt 80 i Antall ansatte har økt hvert år, med unntak av perioden , som var en vanskelig periode innen mange næringer. Antall enkeltpersonforetak har økt fra 127 til 190, dette utgjør en økning på 49,6% i perioden. Antall bedrifter er økt fra 45, til 57, dette representerer en økning på 26%. Regnskapsår Antall bedrifter Antall ansatte 1 Antall enkeltpersonsforetak Figur 5 Antall virksomheter i filmbransjen i Rogaland. Datamateriale: Ideas2evidence Bedriftene i filmbransjen er jevnt over små, og de aller fleste må betegnes som mikrobedrifter. En mikrobedrift er en bedrift med fem ansatte eller færre. 1 Antall ansatte er basert på regnskapstall til Brønnøysundregistrene. Regnskapstall for 2011 forelå ikke på undersøkelsestidspunktet. 24

25 Oversikten viser antall ansatte i bedriftene i filmbransjen. I Rogaland har de to største bedriftene i filmbransjen hhv 13 og 12 ansatte. Disse to bedriftene opererer hovedsakelig mot oppdragsfilm, med vekt på olje og gass. 4 bedrifter har seks ansatte hver, av disse er to hovedsakelig innen oppdragsfilm og interaktiv opplæring, en driver produksjon for TV og en har spesialisert seg på lyssetting for film og TV produksjoner Filmbransjen i Rogaland Antall ansatte i bedrifter til Figur 6 Antall ansatte i filmbransjen Kilde: Ravn bedriftsinformasjon 16 bedrifter oppgir ingen ansatte. I denne kategorien er seks nystartede bedrifter som ikke har levert regnskap og rapportering til Brønnøysundregistrene ennå, og som derfor er ukjent. De øvrige har aktivitet, men ingen ansatte. Økonomiske nøkkeltall for bedriftene viser kraftige svingninger de siste fem årene. Samlet sett har de regnskapspliktige bedriftene hatt negative årsresultat tre år på rad, fra Utgifter til film og kommunikasjon for øvrig er blant de første næringslivet velger å kutte ned på i krisetider, og dette ser ut til å ha rammet bedrifter innen oppdragsfilm spesielt. Regnskapsår Totale inntekter Lønnskostnader Driftsresultat Årsresultat Figur 7 Økonomiske nøkkeltall i hele 1000 kr filmbransjen. Datamateriale: ideas2evidence Oversikten viser likevel også at bedriftene i filmbransjen i Rogaland har økt sine samlede inntekter i perioden Filmkraft har eksistert, men virksomhetene har likevel svak økonomi. Antall bedrifter er økt, og antall ansatte i bedriftene har økt med 60 %, og antall enkeltpersonforetak (frilansere) har økt med 49,6%. 25

26 I rapporten For en neve dollar mer har Ideas2evidence sammenliknet prosentvis vekst for ulike nøkkeltall for virksomheter i de forskjellige filmfondenes områder i perioden (11). Prosentvis vekst : Filmkraft Film3 Fuzz Midtnorsk FilmCamp Foretak totalt 43,6 53,8 39,7 52,4 57,1 Enkeltpersonforetak 49,6 57,9 47,7 71,8 52,8 Aksjeselskap 32,3 36,0 17,1 34,4 140,0 Selskap med 3+ ansatte 66,7 25,0-9,1 150,0 200,0 Selskap med 10+ ansatte 0,0 0,0 50,0 100,0 0,0 Ansatte i aksjeselskap 60,0 14,3 59,8 117,1 300,0 Sysselsatte estimert 50,2 33,5 47,0 71,6 84,7 Omsetning 18,9-8,7 17,7 143,8 139,2 Verdiskaping 10,1-9,6 67,6 148,3 153,1 Figur 8 Sammenlikning av prosentvis vekst i filmbransjen, regionale filmfond. Kilde: ideas2evidence, rapport 9/2011 De fem filmregionene som sammenliknes her har ulik størrelse og dermed også litt ulikt utgangspunkt. Film3 og Filmcamp har færrest antall aktører i filmbransjen, slik at små endringer i antall, gir relativt sterkere utslag i prosent. Videre er det forskjeller på hvor lenge filmfondene har eksistert. Når det gjelder vekst i antall foretak er det Film3, og Filmcamp som kan vise til den sterkeste prosentvise veksten, mens Midtnorsk og Filmcamp kan vise til den sterkeste veksten i verdiskaping. Sammenlikner en Filmkraft med Fuzz, som dekker Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, så har Filmkraft gjennomgående litt høyere tall å vise til, med unntak av økning i verdiskaping, der Filmkraft har hatt over 50% lavere vekst de siste årene enn Fuzz. Vi antar at noe av dette gapet skyldes at virksomhetene i Rogaland er mer avhengige av oppdragsfilm, mens virksomheter i Hordaland har en sterkere driver fra TV gjennom TV Oppsummering Før Filmkraft ble etablert var det produksjonen av dokumentarfilm og oppdragsfilm som betydde mest for den økonomiske verdiskapingen i filmbransjen. Spillefilmenes bidrag besto mer i å synliggjøre hva man faktisk kunne få til, markedsføre regionen og gi erfaring og kompetanse. I de to spillefilmprosjektene Rogalandsforskning undersøkte ringvirkninger av i 2005, var det liten forskjell på regionale ringvirkninger mellom en film som ble produsert av en ekstern produsent og produsent fra Rogaland. Den største utfordringen for bransjen var å få nok aktivitet og kontinuitet til å oppnå et tilstrekkelig profesjonelt nivå som også gav inntekter til å leve av. I 2006, det året Filmkraft ble etablert, var det registrert 45 bedrifter og 127 enkeltperson-foretak i filmbransjen i Rogaland. Med unntak av overgangen mellom 2010 og 2011 har det vært vekst i antall bedrifter i filmbransjen fra år til år de siste fem 26

27 årene. Når det gjelder antall ansatte i bedrifter i filmbransjen, har dette økt med 60% gjennom perioden, fra totalt 50 i 2006, til 80 i Antall ansatte har økt hvert år, med unntak av perioden , som var en vanskelig periode innen mange næringer. Antall bedrifter er økt med 26%, antall ansatte i bedriftene har økt med 60 %, og antall enkeltpersonforetak (frilansere) har økt med 49,6% i løpet av de fem årene Filmkraft har eksistert. Bedriftene i filmbransjen i Rogaland har økt sine samlede inntekter i perioden Filmkraft har eksistert, men virksomhetene har likevel svak økonomi. Til tross for den sterke veksten i antall enkeltpersonforetak og bedrifter, har den samlede verdiskapingen bare økt med 10% i perioden. Samnmenlikner en utviklingen i Filmkraft med Fuzz (som dekker tre vestlandsfylker), så har Filmkraft noe bedre resultater på alle områder unntatt utvikling i antall virksomheter med over 10 ansatte, og verdiskaping. 27

28 4. Filmkraft: etablering, mandat og aktiviteter 4.1 Etablering av Filmkraft Filmkraft ble stiftet 15.juni I følge vedtektene er selskapets formål å arbeide for utvikling og finansiering av film og TV-produksjoner, samt utvikling av filmnæringen til å gi kontinuerlig virksomhet og økt verdiskaping i Rogaland samt alt som står i forbindelse med dette. Videre heter det at selskapets formål er av ikke ervervsmessig karakter. Filmkrafts vedtekter finnes i vedlegg. Filmkraft ble stiftet med Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Randaberg og Haugesund kommuner som eiere. Selskapet har de samme eierne fortsatt. Disse fire eierne bidro med til sammen vel 4,1 mill i driftsmidler til selskapet i oppstartsåret. Rogaland fylkeskommune stilte kontorlokaler, IT og andre hjelpemidler til rådighet, og gjør det fortsatt. Fra eiernes side ble det lagt vekt på at Filmkraft Rogaland var ment å være et næringspolitisk verktøy for filmbransjen i Rogaland. Dette kommer klart fram av blant annet orienteringssak til kommunalstyret for kultur i Stavanger kommune. 2 Det ble presisert at å sikre nok filmprosjekter til kontinuerlig produksjon var en viktig prioritet, og eierne ønsket å legge vekt på manus og prosjektutvikling. Sammen med Filmkraft arbeidet eierne for å synliggjøre det nye regionale filmsenteret overfor statlige myndigheter ved Kultur og kirkedepartementet med mål om å bygge en regional filmprofil og få senteret inn på statsbudsjettet. 4.2 Filmkraft- virksomhet fra 2006 til 2010 en organisasjon i rask vekst Filmkraft sin virksomhet har utviklet seg fra år til år. I dette avsnittet ser vi på utviklingen av Filmkraft slik den framstår i årsrapportene. Det er tilgjengelig årsrapporter fra oppstart i 2006 og til og med Pr. juli 2012 er årsrapport for 2011 ikke klar. I årsrapportene har Filmkraft alltid lagt vekt på å profilere filmer som er støttet i inneværende år. Årsrapportene gir dermed også et inntrykk av prosjektene som er støttet. 2 Orienteringssak om Filmkraft Rogaland, Kommunalstyret for kultur, Stavanger kommune

29 4.2.1 Filmkraft fra 2006 til 2011 Årsmeldingen for Filmkraft i 2006 gir et bilde av en organisasjon som ble raskt etablert og fort kom i aktivitet. I oppstartsåret var Filmkraft sin strategi å: Intensivere utvikling av lokal kompetanse, øke satsing på kursing/seminarer, videreutvikle samarbeid med læreinstitusjoner Utvikle finansielle verktøy for spillefilm, TV-serier og spill Utvikle regional filmkommisjon. Filmkraft etablerte allerede i første driftsår en kommunikasjonsstrategi der synlighet i media var viktig. Det var stor aktivitet på kurs og bransjesamlinger, til sammen 9 samlinger og kurs rettet mot bransjen ble gjennomført i perioden mai til desember. Arbeid med barn og unge var et eget satsingsområde allerede fra første driftsår. Det ble gjennomført to søknadsrunder. Filmkraft hadde daglig leder i full stilling, og manuskonsulent i 20% stilling var første hele driftsår for Filmkraft, og årsrapporten viser at virksomheten hadde fått visjon, mål og strategi på plass (se tekstboks). Virksomheten ble organisert rundt fire kjerneområder: Akademi: legge til rette for kunnskapsbygging for å utvikle film/audiovisuell bransje i Rogaland. FILMKRAFT ROGALAND VISJON OG MÅL (FRA 2007): VISJON: Filmkraft Rogaland skal legge forholdene til rette for formidling av våre regionale historier, og sørge for at disse blir distribuert til et globalt publikum. HOVEDMÅL: Forvalte midler til utvikling av film og den audiovisuelle bransjen i Rogaland, og bidra til faglig og kunstnerisk utvikling innen dette området. Etablere en bærekraftig filmbransje Utvikle forutsetninger for filmproduksjon i Rogaland Etablere et næringskluster for audiovisuelle næringer Bidra til at regionen blir sentral for audiovisuell utvikling og produksjon Bransje: arbeide for en bærekraftig bransje, gjennom fokus på kunnskap innen historiefortelling, bærekraft og infrastruktur. Location: Etablere filmkommisjon, nasjonale og internasjonale nettverk for å profilere Rogaland som filmregion 29

30 Invest: Kunne tilby omfattende finansielle løsninger for audiovisuelle produksjoner, gjennom investeringsfond, offentlige insentivordninger og via bank. Årsmeldingen bærer preg av høy aktivitet og selvtillit. Det hevdes at regionen har det sterkeste spillefilmmiljøet utenfor Oslo, med høy kompetanse innen visualisering og digital kommunikasjon, blant annet. I tilegg til finansiering fra eierne, oppnådde Filmkraft tildeling fra Kulturdepartementet til filmfond og fra SR bank sitt gavefond dette året. Filmkraft hadde to ansatte på heltid og to på deltid. Årsrapporten for 2008 trekker fram at det ble det produsert to regionale spillefilmer dette året. Rottenetter (premiere 2009) og Mannen som elsket Yngve som fikk hele fire Amandapriser. I 2008 fikk Filmkraft for første gang tildeling fra Kulturdepartementet med midler til både filmsenter (2 mill) og filmfond (1 mill), dermed var målet om å bli anerkjent som et regionalt filmsenter og filmfond nådd. Filmkraft hadde to ansatte på heltid og to på deltid. I 2009 var det produsert to nye spillefilmer fra regionen, Nokas (premiere 2010) og Jernanger. Sistnevnte var en av de første norske spillefilmene som var finansiert med regionale midler i sin helhet. Videre ble Rogalands første fiksjonsserie for TV Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet, som gikk på NRK i 2011, presentert. Godt og vel halvparten av filmprosjektene som er støttet er omtalt i årsrapporten. Filmkraft sine aktiviteter har vokst i omfang, og presenteres nå mer i oppsummert form enn tidligere. Tilbud av kurs og informasjonsmøter er opprettholdt, og det signaliseres at det er et økende behov innen talentutvikling, kunnskapsheving og nettverksbyggende tiltak. Det er delt ut reisestøtte og stipend, og etablert en egen mentorordning. Filmtilbudet i den kulturelle skolesekken er doblet. Barn og unge er blitt et satsingsområde på senternivå, som en oppfølging av Film & kinos handlingsplan for filmsatsing på barn og unge. Disse aktivitetene er finansiert eksternt. Støtte fra eierne var om lag på samme nivå som tidligere år. Støtte fra kulturdepartementet var økt til fire mill kr, i tillegg kom nye prosjektmidler fra Innovasjon Norge og Regionalt utviklingsprogram for Rogaland (RUP). 30

31 Filmkraft hadde fem ansatte i 3,8 årsverk, samt en prosjektansatt. Organisasjonen hadde dermed vokst kraftig fra året før. I 2010 fremhever årsrapporten igjen at aktiviteten er større enn noen gang. Filmkraft har utdypet strategien fra 2007 til å utvikle tilbud til filmskapere på mange nivå, fra grunnskole/videregående til spisset satsing på filmskapere med internasjonalt potensial. Fondet presenteres med en egen prosjektportefølje i Fondet støttet og investerte i utvikling og produksjon av 8 langfilmer, 7 kortfilmer og 5 dokumentarfilmer. Det ble brukt både statlige og regionale fondsmidler til dette. Nokas, Age of heroes, Jeg reiser alene og Få meg på for faen er filmer som enten ble spilt inn eller hadde premiere i Av ferdige filmer med støtte fra Filmkraft ble det presentert 13 kortfilmer, 3 workshopfilmer, 5 musikkvideoer, 3 piloter (små filmer som presenterer større prosjekt i tidlig fase), 9 dokumentarfilmer, en TV serie og en spillefilm. Dette året hadde Filmkraft 6 ansatte. Pr. juli 2012 er årsrapporten for 2011 ikke klar. Dette avsnittet baserer seg derfor på informasjon fra skriv utarbeidet av Filmkraft i november 2011 med informasjon om selskapet. Filmkraft arbeider med ny visjon og strategi. Den nye visjonen er: Filmkraft Rogaland skal bidra til at Rogaland blir et kraftsenter i norsk film Nasjonalt, mot internasjonalt nivå Erfaren profesjonell Ny profesjonell Student Grunnskole/videregående Filmkraft modell for satsingsområder (årsmelding 2010) Filmkraft er organisert som regionalt Filmsenter, Filmfond og Filmkommisjon. Det oppgis at hensikten med å samle ressursene i ett selskap er å holde administrative kostnader så lave som mulig. Virksomheten er dermed organisert i tre avdelinger: senter, fond og location. Det er gitt nærmere beskrivelse av oppgaver og aktivitet i påfølgende kapitler. I tillegg kommer administrasjon. Antall ansatte oppgis til fem i 100% stilling. I tillegg kommer eventuell innleid prosjekthjelp. 31

32 Oppsummering: Gjennomgangen av årsrapportene viser en organisasjon i kraftig vekst og med høyt rapportert aktivitetsnivå. Det er brukt mye ressurser på å utvikle aktiviteter og tilbud som vil bidra til å bygge bransje og å etablere en organisasjon tilpasset dette. Budsjettet har vokst fra litt over fire mill kr første driftsår, til 12,9 mill kr i Det representerer en tredobling på 6 år. Antall årsverk har vokst fra 1,2 til 5. Årsmeldingene signaliserer en betydelig optimisme på bransjens og egne vegne. Årsmeldinger og Infoskriv viser videre at Filmkraft ikke har operert med et tydelig skille mellom senter og fond før i den senere tid. Filmkraft ble etablert på bakgrunn av regionale midler, og senter/fond skillet har vært sterkere knyttet til statlig politikk. Ser en på oppgaver og forventninger til senter og fond synes det imidlertid fornuftig å skille disse tydeligere fra hverandre Utfordringer med vekst Organisasjoner som vokser raskt stilles overfor mange utfordringer. Det må bygges systemer og rutiner, samtidig som arbeidspresset ofte er ganske stort. Det er en utfordring å bygge kompetanse og kapasitet for vekst. Det er kjent fra organisasjonsteorien at organisasjoner som vokser raskt også er sårbare. Rekruttering er ekstra kritisk i små organisasjoner, fordi det er så små muligheter til endring av arbeidsoppgaver eller omorganisering dersom personer ikke fungerer sammen eller i sine stillinger. I en høyt spesialisert organisasjon som Filmkraft der det stilles store forventninger til de ansatte om faglighet og profesjonalitet vil det være ekstra kritisk og lett synlig om en person eller teamet av ansatte ikke fungerer sammen. Et annet viktig element i organisasjonsbygging er nedfelling av læring i rutiner og systemer. Aktivitetsnivået i Filmkraft har hele tiden vært høyt. Mange har observert at ansatte i Filmkraft virket veldig travle. Dette bekreftes også av de selv. Intervjuer med ansatte og tidligere ansatte tyder på at det har vært en utfordring å etablere god struktur innad i organisasjonen, og at en kan ha undervurdert betydningen av å ha struktur på plass før en etablerte flere funksjoner og tok inn nye ansatte. Vi har inntrykk fra intervjuene av at en internt til tider har strukket seg lengre enn ressursene. Ansatte har i stor grad selv fått utforme sine stillinger, og det har vært en utfordring at enkelte jobbet for mye. En annen utfordring knyttet til vekst og nye stillinger har vært delegering av ansvar og myndighet. Internt i Filmkraft har ikke alltid delegering av ansvar vært 32

33 fulgt av myndighet til å ta avgjørelser. Intervjuene viser at dette i noen grad har forsinket avgjørelser, når den som hadde myndighet til å ta avgjørelser var svært travel eller ikke til stede. Imidlertid skal det være tatt skritt for å bedre på dette. Det ble arbeidet med å få struktur på plass etter hvert som organisasjonen vokste. Et av tiltakene som ble innført var faste mandagsmøter, der alle kunne melde saker, det ble satt opp saksliste og ført referat. Hensikten med møtene var å bedre koordinering og informasjonsflyt internt. Disse møtene ble også brukt blant annet til å behandle søknader om reisestipend. Det er lite som tyder på at utfordringer internt med vekst i organisasjonen har hatt negativ effekt på søknadsbehandling. I intervjuene vi har foretatt med bransjen er det lite kritikk av saksbehandling og rutiner. De fleste har oppfattet Filmkraft sin saksbehandling som rask og effektiv. Kun i ett tilfelle har en vi intervjuet opplevd at penger kommer seint. Et par stykker har ventet lenge på avklaring om arbeidsstipend, en mener det hang sammen med at organisasjonen var presset i fjor høst. Gjennom innsyn i Filmkraft sin database over tildeling og intervjuer er det vårt inntrykk at Filmkraft har et ryddig og oversiktlig system for saksbehandling, og oppfølging av støtte som er gitt. Intervjuer med ansatte, tidligere ansatte og med enkelte aktører i bransjen gir inntrykk av at det en periode utviklet seg en konflikt internt i Filmkraft som både handlet om oppgaver, ansvarslinjer og delegering, men også om filmpolitikk og prioriteringer. Når det gjelder senterdelen skal det ha vært flytende greser for hvem som hadde første møte med nye prosjekter som gjaldt manusutvikling. Slike møter hadde både manuskonsulent og daglig leder. Manuskonsulent hadde ansvar for veiledning i tidlig fase for manus og skal ha opplevd dette som problematisk. Manuskonsulent hadde også ansvar for å lese og vurdere prosjekter i forhold til senter, og tok stilling til alle prosjekter som kom inn i ordinære søknadsrunder. Manuskonsulent hadde også ansvar for å ta stilling til anmodninger om utbetaling, godkjenne rapporter og regnskap. Når det gjelder fordeling av oppgaver knyttet til saksbehandling for filmfondet, ble det opplevd som uklart hvilket ansvar manuskonsulent hadde. Manuskonsulent leste noe, men ikke alt. Noe av konflikten bunnet i manglende avklaring av ansvar og oppgaver mellom Filmkraft senteroppgaver og Filmkraft fondsoppgaver. Slik vi har fått det forklart er det utviklet egne rutiner for saksbehandling for investeringer og støtte til produksjon av spillefilm gjennom Filmkraft fond, med en annerledes vektig av kriterier enn senterets. Ved vurdering av prosjekter for fondet, og spesielt 33

34 investeringer, legges det i mye større grad vekt på kommersielle kriterier og profesjonalitet enn ved sentertildelingene. Ved behandling av søknader til senteret har Filmkraft brukt egen manuskonsulent til å vurdere kunstnerisk kvalitet, mens en ved vurdering av prosjekter for fondet ofte har hatt prosjekter som allerede er vurdert av NFI og dermed valgt å ikke alltid benytte egen kompetanse på området. Dette ser ut til å ha gitt grobunn for konflikt. Når det gjelder senterdelen er det en profesjonell utfordring å ha faglig veiledning og søknadsbehandling i en og samme person. Dette stiller store krav til profesjonalitet hos saksbehandler/veileder. Det skal også ha vært uenighet mellom daglig leder og manuskonsulent om det var riktig å gi støtte til personer som allerede hadde fått støtte 2-3 ganger uten at det ble film av prosjektene. Daglig leder skal ha hatt et ønske om å stille sterkere krav om leveranse. Det synes altså å ha vært en uenighet om forventning til resultat av manusutviklingsstøtte. Var det tilstrekkelig å levere i henhold til prosjekt, eller var det en forventning om at prosjektet skulle gå videre til neste fase og etter hvert bli en film. Uklare linjer kan være kilder til konflikt. Daglig leder og den ansatte vil ha ansvar for å avklare dette sammen, og få samarbeidet til å fungere Uenighet omkring saksbehandling og vurdering av prosjekter for filmfondet handlet om oppgavefordeling og myndighet internt, men også om filmpolitikk og strategi. Dette ble særlig synlig når et regionalt spillefilmprosjekt ble vurdert samtidig som et eksternt. Et aspekt ved denne diskusjonen som imidlertid ikke synes å ha vært kommunisert utad var i hvilken grad de to prosjektene faktisk tilfredsstilte de formelle kravene for støtte og investering fra fondet. Ansvarlig for filmfondet vurderte at det regionale prosjektet ikke var modent til å sette i gang, mens manuskonsulent sto hardt på for dette prosjektet. Dermed oppsto en kompetansestrid, som også ble tolket som en konflikt mellom Filmkraft senter sin oppgave med å fremme regional filmbransje versus filmfondets oppgave som næringsutvikler og investor. Det ser imidlertid ikke ut til å ha vært diskusjon om manuskonsulent sin habilitet i forhold til å vurdere et prosjekt hun selv hadde vært tungt involvert i utviklingen av. Vår forståelse er at denne konflikten dessverre ble lekket til filmbransjen, der den gav grobunn for rykter om at filmfondets penger ble prioritert til eksterne produsenter framfor regionale. Vi kommer tilbake til de prinsipielle sidene ved denne diskusjonen i kapittel om fond. Når det gjelder de organisasjonsmessige utfordringene som oppsto, ble det hentet inn ekstern hjelp fra HMS avdeling i Rogaland fylkeskommune samt organisasjonspsykolog og -konsulent. Konfliktene som oppsto internt mellom personer og i forholdt til ansvar og organisasjon ble dermed tatt tak i og arbeidet med. Prosessene som ble satt i gang beskrives som bra. I denne perioden er det 34

35 imidlertid klart at organisasjonen var utsatt for betydelig stress, noe som også vil ha påvirket måten Filmkraft har opptrådt i møtet med bransjen. Oppsummering I den perioden Filmkraft har eksistert, har organisasjonen vokst betydelig, og en har gjennomlevd utfordringer i forhold til dette. Ansatte har i stor grad hatt frihet til å utforme sine stillinger selv, noe som i perioder har medført for stor arbeidsmengde. Det har vært utfordringer knyttet til arbeidsmiljø, fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar. Disse ble grundig tatt tak i ved at det ble hentet inn ekstern hjelp, og prosessen beskrives som bra. Med de grep som er tatt internt i Filmkraft i forhold til en klargjøring av organisasjon og ansvar og arbeide med å etablere fondet som egen enhet, legges det til rette for tydeligere linjer i fremtiden. Vi mener dette også vil bidra til å redusere konflikt, slik at en kan legge til rette for en mer konstruktiv debatt om prioriteringer og politikk. 4.3 Oversikt Filmkraft finansiering, støtte og investeringer, I dette avsnittet gis en oversikt over Filmkraft sin økonomi og tildelinger av ulike former for støtte. Vi begynner med en oversikt over utviklingen i Filmkraft sitt budsjett og tilgjengelige midler fra år til år. Oversikten viser både midler til drift, til ulike former for tilskudd og støtte, og midler som er bundet opp til prosjekt eller bestemte formål. Deretter gis oversikter over tildelinger fra regionale midler, sentermidler, fondsmidler og til filmprosjekter i ulike sjangre. De største bidragsyterne i finansiering av Filmkraft har hele tiden vært eierne, det vil si Rogaland fylkeskommune, og Stavanger, Randaberg og Haugesund kommuner. Regionale midler fra eierne disponerer Filmkraft selv til drift, aktiviteter, prosjekter og som regionale midler for å matche statlige midler til filmfond. Andre midler er øremerket, som for eksempel bidrag fra SR-bank som skal gå til utvikling og produksjon av film. Disse midlene kan da inngå som regionale matchingsmidler i for eksempel Filmfond. Midler fra kulturdepartementet er øremerket enten senter eller fond. Midler til filmfond må matches med regionale midler, enten fra offentlige eller private bidragsytere. Statstilskudd og regionale matchingsmidler kan ikke nyttes til drift. 35

36 Tabellen viser oversikt over tilskudd til Filmkraft, fordelt på tilskuddsgiver, formål, år og beløp i hele kr. Finansiering fra: Eierne SR-BANK Innovasjon Norge Formål Drift, aktiviteter og støtte/ investering Utvikling og produksjon av film Fram Film, næringsutvikling RUP, Rfk kr 500 kr 4200 kr 4850 kr kr kr kr kr 800 kr 800 kr 800 kr 750 kr 750 kr 195 kr 300 kr 165 RUP, Rfk Filmkraft "Location" Forsand Filmkraft kommune "Location" Kulturdep. Filmkraft "Fond" Kulturdep. Filmkraft "Senter" Film&Kino "Senter Barn&Unge" Stavanger "Senter kommune Barn&Unge" Stavanger Phantomfilm kommune Kortfilmpakken "Fem" SUM, drift, støtte investeringsog prosjektmidler kr 550 kr 550 kr 550 kr 50 kr 1500 kr 2000 kr 2000 kr 2000 kr 2000 kr 1000 kr 2000 kr 3565 kr 3500 kr 450 kr 275 kr 100 kr 500 kr 4200 kr 7150 kr 9475 kr10875 kr13696 kr12943 Figur 9 Filmkraft finansieringskilder, i hele 1000 I følge det statlige tildelingsbrevet kan sentermidler nyttes til senteraktiviteter som kompetansehevende tiltak, og tiltak for barn og unge. Kompetansehevende tiltak er for eksempel kurs, seminarer, reisestipend, og hospitering. Videre kan statlige sentermidler nyttes til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm. Statlige tilskudd til regionale filmfond kan nyttes til utvikling av kinofilm og produksjon av kinofilm som ikke har mottatt produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt. Midlene fra 36

37 filmfond kan også nyttes til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentar, fjernsynsserier og interaktive produksjoner for barn og unge. Vi har fått opplyst at regionale midler er gradvis faset inn som matchingskapital for filmfondet eller de er tildelt under senterordningen, slik at de ikke lenger forvaltes som en egen ordning. Tildelinger fra sentermidler er høyere enn de statlige tildelingene til dette formålet. Location aktiviteter er i sin helhet eksternt finansiert av prosjektmidler. Rogaland fylkeskommune har bidratt med midler fra RUP (Regionalt utviklingsprogram) til Location aktiviteter. RUP-midler må som regel matches med egne midler eller arbeidsinnsats. Film og kino og Stavanger kommune bidratt med øremerkede midler til satsing på barn og unge. Totalt har Filmkraft hentet inn i overkant av kr til denne satsingen. Prosjektmidler kan brukes direkte på aktiviteter, men også til å finansiere prosjektleder. Stavanger kommune har dessuten bidratt med ekstra midler øremerket kortfilmpakken fem. I følge oversikten har Filmkraft sin tildeling av sentermidler til filmprosjekter vært større enn statstilskuddet til senteret hvert eneste år, unntatt Legger en sammen regionale midler og tildelte midler fra senteret dette året, er summen likevel over sentertilskuddet, slik at dette kan være regnskapsteknisk Oversikten nedenfor viser Filmkraft sitt totalbudsjett år for år. Videre viser den midler delt ut som regionale midler, statlige fondsmidler og statlige sentermidler. Tallene er hentet ut fra Filmkraft sitt eget tilsagnsregister. Oversikten viser brutto tildelinger, det vil si at den også inkluderer midler som er gitt, men seinere trukket tilbake. Vi har valgt å vise brutto tildelinger for å vise størrelse på midler gitt innenfor ett år. 37

38 Filmkraft totalbudsjett Tildelt regionale midler SUM Tildelt fond Tildelt senter Andel budsjett 82% 80% 54% 68% 55% 63% 64% brukt til støtte. Figur 10 Filmkraft: tildelt støtte av regionale midler, og midler fra senter og fond, i hele kr Totalt er det delt ut 38,1 mill kr i støtte fra 2006 til og med Samlet sett har midlene Filmkraft har delt ut i støtte og som investering økt fra år til år. Samtidig har andel av Filmkraft budsjett brukt til støtte og investeringer i film variert fra år til år. De første par årene var andelen oppe i over 80 %. De senere år har den variert fra 54 % til 68 %. Filmkraft har med andre ord klart å øke beløp til støtte og utvikling av film, samtidig som en har bygget opp organisasjonen med støtte- og veiledningsfunksjoner for bransjen Midler til langfilm / spillefilm Støtte til utvikling av langfilmprosjekter er gitt både fra senter- og fondsmidler og regionale midler. Midler til produksjon er imidlertid utelukkende hentet fra fond og regionale midler. Filmkraft opplyser at de ved tildeling av midler til utvikling ikke har opplyst mottakerne om midlene er tatt fra senter eller fond. Dette gjelder også for midler til produksjon av kortfilm og dokumentar. Det er altså kun ved støtte eller investering i langfilmer at det er opplyst at midlene er tatt fra fond. Oversikten viser langfilmprosjekter som har fått utviklingsstøtte fra Filmkraft ble startet opp i 2006 til og med Langfilm er film over 60 min lengde. På listen over utviklingstilskudd finnes derfor også noen dokumentarfilmer. Det er imidlertid ikke gitt produksjonstilskudd til langfilm i dokumentarsjangeren. 3 I tillegg kommer kr forhåndstildelt for

39 Langfilm/spillefilm : utvikling og produksjonstilskudd Antall Antall Antall Samlet tildeling tilskudd mottakere prosjekter Utviklingstilskudd kr langfilm: spillefilm og dokumentar Tilbaketrukne midler kr Produksjonstilskudd kr langfilm: spillefilm Hvorav investering: (2010/11) 4 Tilbaketrukne midler kr Figur 11 Utviklings- og produksjonstilskudd til langfilm/spillefilm Når det gjelder tilskudd til produksjon eller investering til spillefilm, så ser det ut til at disse prosjektene har en høy gjennomføringsgrad. Kun i to tilfeller er det trukket tilbake midler, og dette gjelder kun deler av midlene som er gitt. Ved tildeling av midler til utvikling av spillefilm har en lagt seg på en praksis med inndeling i faser. Begrunnelsen for dette var at en med maks tildeling på kr pr prosjekt bandt opp mye midler. Ved å dele inn i faser og la mottakerne søke på ny når en fase er levert, unngår en å holde av støtte i påvente av utbetaling, og kan i stedet prioritere flere prosjekter. Tilskudd til produksjon av spillefilm eller investering i spillefilm er finansiert via fondsmidler. Filmkraft har gitt tilskudd til produksjon av i alt 14 langfilmer, og investert i 7 av dem. Den første investeringen fondet gjorde, var i Det er 11 ulike mottakere av produksjonstilskudd og investeringer til spillefilm. Oversikt over produksjonsstøtte til langfilm er gitt i figur 11. En gjennomgang av produksjonstilskuddene viser at 8 er gått til produsenter med adresse i Oslo, tre har adresse i Bergen, en er svensk, en har adresse i Stavanger og en i Flekkefjord. Historiene har imidlertid lokal forankring, dette gjelder for eksempel Jernanger, Rottenetter, Nokas, og Motlys produksjoner. Faktisk står bare to lokale produsenter på listen over virksomheter som har fått produksjonstilskudd. Det ene av disse prosjektene er det ikke blitt langfilm av, det andre er i produksjon. 4 I tillegg kommer forhåndstildeling av midler over budsjett for 2012, på i alt til invsteringer, og i støtte til langfilm produksjon. 39

40 Produksjonstilskudd langfilm Priser Produsent Tittel Alligator NOKAS Kanonpris 2011, beste klipp og beste nyskaping. Amanda 2011 beste manus og beste regi. Atlas D Or 2011 Grand Prix du Jury Euromax Film Wide Blue Yonder Producion Fantefilm fiksjon Flukt Premiere 2012 Fredrik Hana Allfader Kongfilm Jernanger 2009 Publikumspris, Tromsø Filmfestival Mer Film Håligheter Premiere 2012 Moskus film Age of Heroes Motlys Mannen som elsket Yngve Amanda 2008: Årets beste film, best regi, beste klipp, beste barne og ungdomsfilm. Motlys Få meg på, for faen Amanda 2012: Beste kinofilm, beste foto Motlys Jeg reiser alene Motlys Kompani Orheim 2012 Amanda beste mannlige skuespiller, beste kvinnelige birolle Paradox spillefilm Rottenetter Amanda 2010 beste musikk Snurr film UMEÅ4ever Vidvinkel film Skumringslandet Premiere? I oversikten over spillefilmer har vi også tatt med priser filmene har fått, hovedsakelig Amanda. Flere av filmene har i tillegg vært nominert til andre kategorier, noen har også være nominert eller fått priser på andre festivaler som vi ikke har oversikt over. Ringvirkninger av spillefilmproduksjon for den lokale filmbransjen gjennomgås i kapittel om filmfondet. Når det gjelder utvikling av langfilm, har regionale virksomheter en høyere andel av utviklingstilskuddene enn tilskudd til produksjon, en opptelling på forretningsadresser viser at 39 av tilskuddene er gått til virksomheter med adresse i Stavanger, 6 til Haugesund, 5 til Sokndal, 3 til Sandnes og ett til Hjelmeland(?). Av virksomheter med adresse utenfor fylket har 19 tilskudd gått til virksomheter med adresse i Oslo, fire til en virksomhet registrert i Larvik, 4 til Bergen, to til Ullensaker, og to til Lillehammer De øvrige tilskuddsmottakerne har vi ikke klart å finne adressen til. Når det gjelder utviklingstilskuddene som er gitt til langfilm så har litt under en tredel ikke resultert i film, om lag en tredel av tilskuddene har resultert i film, og den siste tredjedelen består av prosjekter som er under utvikling eller er usikre (ett prosjekt kan støttes flere ganger). Denne tredelingen illustrerer noe av usikkerheten ved utviklingsstøtte til langfilm, det er altså en relativt høy andel av midler som er gitt til 40

41 utvikling der prosjektet ikke har resultert i produksjon av film. Imidlertid er dette ikke uvanlig, da det er store og til dels krevende prosjekter å løfte fram. Filmkraft bør antakelig se nærmere på kriterier for støtte til utvikling av langfilmprosjekter. Det bør være et mål at en større andel av prosjektene som støttes realiseres i film Midler til dokumentarfilm Midler til utvikling og produksjon av dokumentarfilm er gitt både fra senter-, fond og regionale midler. Dokumentar: utvikling og produksjonstilskudd Antall Antall Antall Samlet tildeling tilskudd mottakere prosjekter Utviklingstilskudd kr dokumentar Tilbaketrukne midler kr Produksjonstilskudd kr dokumentar Tilbaketrukne midler kr Figur 12 Utviklings- og produksjonstilskudd til dokumentarfilm Filmkraft har brukt litt under halvparten så mye på utviklingstilskudd til dokumentarfilm som på langfilmer. Videre utgjør omfanget av produksjonsstøtte til dokumentarfilmer ca 42 % av tilsvarende beløp som er gått til langfilm. Film om Fartein Valen er støttet to ganger, i 2006 og i 2009, med to forskjellige produsenter. De to produsentene som har flest titler, Piraya film og Sydvest film har/hadde begge regional tilknytning. Sydvest film er lagt ned. Andelen støtte som er gått til regionale produsenter er langt høyere enn for spillefilm. Oversikten på neste side viser produksjonstilskudd til dokumentarfilm. Flere av filmene er nominert til priser, både på norske og utenlandske fetivaler, og noen har også fått priser. Det finnes p.t ikke samlet oversikt over dette. 41

42 Produksjonstilskudd dokumentarfilm Produsent Tittel Agitator as Gunnar Goes God Alligator AS Familiebildet Catapult Film AS En plass for poesi Catapult Film AS John Aasen - fra freakshow til filmduk f(x) produksjoner AS Snøhulemannen Film & Foto Design AS Tandem Team Flimmer film Olav H. Hauge - den andre mannen Indie Film AS Pushwagner Jakob Rørvik My Friend Kills Time Del 2 KJP-Freelance Fartein Valen KJP-Freelance Det startet ved Nordvegen- en nasjon blir til Mediacircus TV as Fartein Valen Morten Gjerstad Entropy Original Film Fata Morgana Orvung Film AS Skuddene på Karl Marthinsen - Strengt hemmelig Piraya Film Yodok stories Piraya Film Belarusian Waltz Piraya Film Marionetttens opd/kaptein Alf & Matros Bjarte Piraya Film Traffickers Piraya Film Georgian Cross/Russian lessons Piraya Film The Gulabi Gang Piraya Film Back to the Square Piraya Film Love City Saft Film Eloquent Vandals Sketsj Media Viking Siddis Ishockey Spleis (Ewing Subklipp) Historien om Stargate SRS Video Skilnad Hulken SRS Video Skilnad Rallymisjonæren Sydvest Film AS High hopes Sydvest Film AS Himmel og hav Sydvest Film AS Diyarbekir - Mitt Hjem Sydvest Film AS The Chinese are coming Sølvberget KF Den nye generasjonen Velmont Film Dokumentering av KO i Rogaland 42

43 4.3.3 Midler til kortfilm I kategorien kortfilm har vi valgt også å ta med musikkvideoer og novellefilm, samt kortfilmanimasjoner. Det er gitt midler til utvikling og produksjon av kortfilm både fra senter, fond og regionale midler. Kortfilm: utvikling og produksjonstilskudd Antall tilskudd Antall mottakere Antall prosjekter Tilskudd Filmkraft Utviklingstilskudd kr kortfilm Tilbaketrukne midler kr Produksjonstilskudd kr kortfilm Tilbaketrukne midler kr Produksjonstilskudd musikkvideo Tilbaketrukne midler Utviklingstilskudd novellefilm kr kr kr Produksjonstilskudd Novellefilm Figur 13 Utviklings- og produksjonstilskudd til kortfilm kr Filmkraft har støttet flest prosjekter innen kortfilm. Innen kortfilm forventes det at produsent/manusforfatter dekker en større andel av utviklingskostnadene selv. Dette er nok en del av forklaringen på at utviklingsmidler utgjør rundt 15 % av midler gitt til produksjon av kortfilm. Det er gitt støtte til mange kortfilmprosjekter og til mange ulike produsenter. Dette bør ha gitt anledning for mange virksomheter til å produsere film og vise hva de kan. Oversikt over produksjonstilskudd til kortfilm er gitt i vedlegg. Flere av kortfilmene er vist på festivaler, for eksempel i Grimstad. Det finnes ingen samlet oversikt over nominasjoner og priser Midler til utvikling og produksjon for TV Det er gitt midler til utvikling av TV produksjoner fra senter, fond og regionale midler. Det er gitt midler til produksjon for TV fra regionale midler og fond. Midlene er gitt til TV drama, TV serier og animasjonsserier for TV. 43

44 TV: utvikling og produksjonstilskudd Antall Antall Antall Samlet tildeling tilskudd mottakere prosjekter Utviklingstilskudd TV kr Tilbaketrukne midler kr Produksjonstilskudd kr TV Tilbaketrukne midler 0 Figur 14 Utviklings- og produksjonstilsludd til TV produksjoner Innen TV produksjon er andelen midler til utvikling nesten lik midler som er gitt til produksjon av TV serier. Det er gitt tilskudd til utvikling av 19 forskjellige produksjoner for TV. Kun ett av prosjektene som har fått utviklingstilskudd har også fått produksjonstilskudd, og da med et mindre beløp. Den eneste TV serien som er produsert og er vist er Motlys produksjon Buzz Aldrin som er vist på NRK. Filmkraft anbefales å ha et mål om at en større andel av prosjektene som støttes for TV, resulterer i produksjon Midler til bransjefremmende tiltak Bransjefremmende tiltak omfatter arbeidsstipend, mentorprogram, reisestøtte, lanseringsstøtte, støtte til festivaler og workshop. Bransjefremmende tiltak i oversikten gjelder nesten utelukkende midler fra sentervirksomheten. I alt er det brukt 2,64 mill kr på bransjefremmende tiltak av sentermidler, i følge Filmkraft sine oversikter. I tillegg kommer Filmkraft arrangementer finansiert på annet vis, for eksempel gjennom prosjektmidler, eller egne aktiviteter. 44

45 Bransjefremmende tiltak Antall tilskudd Antall mottakere Antall prosjekter Samlet tildeling Arbeidsstipend (ca) kr Arrangementsstøtte kr Festivalstøtte kr Kopistøtte kr Lanseringsstøtte kr Mentorprogram kr Mentorprogram kr tilbaketrukket Reisestøtte kr Reisestøtte kr tilbaketrukket Workshop kr Aktiviteter Filmkraft kr Annet kr Figur 15 Midler til bransjefremmende tiltak Arbeidsstipend er tildelt lokale filmarbeidere for å opparbeide seg praksis på større filmproduksjoner i regionen, ofte med eksterne produsenter. Arbeidsstipend er også gitt for utenlandsopphold. Arrangementsstøtte er gitt til markedsføring og mottakelse. Festivalstøtte er blant annet gitt til co-produsentseminarer ved filmfestivaler, kortfilmfestivaler og Kapittel film. Det er gitt lanseringsstøtte til flere regionale filmer, og da særlig innen dokumentar. Reisestøtte er gitt for deltagelse på filmfestivaler, kurs og studieturer. Filmkraft har støttet workshop arrangert av regionale produsenter. Det er også brukt noe midler på arrangementer i Filmkrafts egen regi, som for eksempel kvinneforum, medialab og kurs for lærere. Bransjefremmende tiltak bidrar til nettverksbygging og oppbygging av kompetanse og markedsføring av filmbransjen i Rogaland. 4.4 Oppsummering Filmkraft ble etablert i 2006 med formål å arbeide for utvikling og finansiering av film og TV-produksjoner, filmnæringen og alt som står i forbindelse med dette. Selskapet fikk raskt på plass en strategi, og virksomheten ble organisert rundt fire områder: akademi, location, bransje og invest. Allerede første driftsår ble det gjennomført to utlysningsrunder. Filmkraft har siden hatt to til tre årlige utlysningsrunder. 45

46 Antall årsverk har variert gjennom perioden fra 1,2 til 5. Internt i Filmkraft har organisasjonen erfart noe voksesmerter ved at organisasjonsbyggingen ikke alltid har holdt tritt med nye funksjoner som kom på plass. Dette ble det arbeidet med, blant annet ved å nedfelle rutiner og ha faste møter. Organisasjonen bar en periode preg av en intern konflikt som etter det vi forstår handlet både om samarbeidsproblemer og uenighet om strategi og prioriteringer. Disse utfordringene ble tatt tak i, blant annet ved at det ble hentet inn ekstern hjelp, og prosessen beskrives som god. Deler av denne konflikten har vært kjent i filmbransjen. Filmkraft var opprinnelig organisert i en enhet, dette var i tråd med en regional filmpolitikk, der fokus var å bygge bransje. Etter hvert har en gradvis tilpasset seg en statlig filmpolitikk der senteroppgaver skal ivareta bredde og fond i større grad profesjonalitet og kommersiell satsing. Filmkraft er nå organisert i to avdelinger, senter og location. Filmkraft invest er under etablering som eget selskap og vil slik vi forstår det fungere som et regionalt filmfond og investeringsselskap for film. Med ny organisering vil det bli klarere oppgavdedeling og linjer fremover. Ved tildeling av midler er det vårt inntrykk at Filmkraft har fulgt de statlige retningslinjene for senter- og fondsmidler. Mottakerne av støtte er imidlertid ikke gjort oppmerksomme på om det er senter-, fonds- eller regionale midler som er kilden til tilskudd. Filmkraft har en felles forskrift om tildeling av støtte, der det ikke skilles mellom senter- og fondsmidler. Fondsmidler er benyttet sammen med sentermidler når det ikke har vært tilgang på nok langfilmprosjekter. Filmkraft anbefales å oppgi hvilken støtteordning midler tildeles fra og opplyse søkere om hvilken vurdering som ligger til grunn for å benytte enten senter- eller fondsmidler. I perioden har Filmkraft samlet disponert 59,3 mill kr, av dette er 38,1 mill kr tildelt som utviklings- produksjonsstøtte eller investeringsmidler til produksjon av film. Mens midler til produksjon av langfilm i overveiende grad er tildelt produsenter utenfra regionen, er den regionale andelen til produksjon av film langt høyere innen dokumentar og kortfilm sjangerne. Når det gjelder tildeling av utviklingsmidler er det den regionale filmbransjen som dominerer. 46

47 5. Informasjon og Kommunikasjon bransje og Filmkraft på bølgelengde? I arbeidet med utvikling av filmnæringen i Rogaland er god kontakt og dialog mellom Filmkraft og næringen avgjørende for å lykkes. Årsrapporter og aktivitetsoversikter viser at Filmkraft har holdt en rekke seminarer og informasjonsmøter, som for eksempel tett på Filmkraft. Det er etablert hjemmeside og web portal, foruten at aktørene i næringen har direkte kontakt med de ansatte. Spørsmålene vi forsøker å besvare i dette kapitlet er blant annet om aktørene i bransjen opplever at de får tilgang på den informasjonen det er behov for, om det er god dialog med Filmkraft og i hvor stor grad opplever aktørene i filmbransjen at de kjenner til Filmkraft sin virksomhet. I de neste avsnittene ser vi på tilbakemeldinger fra enkeltpersonforetak og bedrifter, samt på tilbakemeldinger som er gitt gjennom intervju, før vi oppsummerer og drøfter til slutt. 5.1 informasjonskanaler og kommunikasjon Når det gjelder kjennskap til Filmkraft sin virksomhet, svarer 73 % av enkeltpersonforetakene at de kjenner Filmkraft sin virksomhet godt, 25 % har noe kjennskap og bare 2 % svarer at de ikke kjenner til Filmkraft sin virksomhet. Blant 100% 80% 60% 40% 20% 0% Hvor godt kjenner du til Filmkraft sin virksomhet? Enkeltpersonforetak = 62, Bedrift=15 Kjenner godt Har noe kjennskap Kjenner ikke til Filmkraft sin virksomhet Enkeltpersonforetak Bedrift Figur 16 Virksomhetenes kjennskap til Filmkraft enkeltpersonforetakene, ser det ut til å være god kjennskap til Filmkraft sin virksomhet. Blant bedrifter lokalisert i Rogaland svarer halvparten at de kjenner Filmkraft sin virskomhet godt, mens tre av de sju som ligger utenfor fylket svarer det samme. 47

48 Andelen foretak som mener de har god kjennskap til Filmkraft sin virksomhet er dermed noe lavere blant bedrifter enn enkeltforetak. Filmkraft bruker ulike informasjonskanaler og medier for å nå ut til bransjen. Vi har spurt bransjen gjennom hvilke informasjonskanaler de får informasjon om Filmkraft. Det er tre kanaler som peker seg spesielt ut hvor aktørene mottar og utveksler informasjon med Filmkraft, egne møter, nettverk og webside. Facebook skårer også høyt og er spesielt hyppig brukt blant enkeltpersonforetakene. Hele 64,5 % av enkeltpersonforetakene har hatt egne møter med ansatte fra Filmkraft. Andelen er enda høyere for bedrifter, i overkant av 70 % har hatt egne møter med Filmkraft. Nettverk gjennom bransjen og websider er to andre sentrale områder for informasjonstilgang. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% På hvilken måte har du fått informasjon om Filmkraft sin virksomhet (merk av de tre viktigste) Enkeltpersonforetak Bedrift Figur 17 Informasjonskanaler Svarene viser at bransjen har hatt tilgang til informasjon om Filmkraft gjennom flere ulike kanaler og mange av de som har svart på undersøkelsen også har benyttet flere kanaler. Vi har også stilt spørsmål om hvor fornøyde brukerne er med tilgangen på informasjon om Filmkraft. 51 % av enkeltpersonforetakene i undersøkelsen svarer at de er tilfreds eller svært tilfreds med tilgang på informasjon om Filmkraft. 32 % av enkeltpersonforetakene svarer nøytralt på hvor tilfreds de er med informasjonen. 48

49 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Hvor tilfreds er du med tilgang på informasjonen du trenger om Filmkraft? Enkeltpersonforetak=57, Bedrift=15 Svært tilfreds Tilfreds Nøytral Lite tilfreds Svært lite tilfreds Enkeltpersonforetak Bedrift Figur 18 Tilfredshet med tilgang til informasjon Blant bedriftene er andelen som er svært tilfreds og tilfreds med informasjon nøyaktig 50 %, mens 29 % oppgir at de er nøytrale. Andelen lite tilfreds og svært lite tilfreds er på 18 % av enkeltpersonforetakene og 21 % blant bedriftene. Bedrifterne som har svart hhv. «lite tilfreds» og «svært lite tilfreds» er lokalisert i Rogaland. Samlet sett er det en klar overvekt av tilfredse brukere når det gjelder tilgang på informasjon. Spørreundersøkelsen gir kun grunnlag for å hevde at en mindre gruppe av Filmkraft sine brukere er lite eller svært lite tilfreds med tilgang på informasjon de har behov for om Filmkraft, de minst fornøyde bedriftene er lokalisert i Rogaland. Intervjuene støtter opp om inntrykk av at brukerne har hatt god tilgang på informasjon om Filmkraft. Gjennom intervjuene får vi inntrykk av at terkselen for å ta kontakt med Filmkraft og at det oppleves som lett å få et møte med ansatte. Filmkraft oppleves som mindre formalisert å få kontakt med enn andre regionale filmsentre. Fra brukere vi har intervjuet med erfaring fra flere sentre får Filmkraft derfor generelt godt skussmål. Dette gjelder brukere lokalisert både i og utenfor fylket. Imidlertid hevdes det også at noen opplever at Filmkraft har tett kontakt med deler av bransjen, mens andre ikke har opplevd den samme tilgjengeligheten. Ansatte har prioritert å møte bransjen, og forteller at de har jobbet bevisst med å senke terskelen for å ta kontakt. Denne prioriteringen får positive tilbakemeldinger. 49

50 Når det gjelder kommunikasjonen i møter med Filmkraft ansatte er det mer blandede tilbakemeldinger. Filmkraft har hele tiden vært en forholdsvis liten organisasjon og bransjen har et nært forhold til de som arbeider der. Det gis generelt gode tilbakemeldinger, men en tidligere daglig leder har til tider vært opplevd som vanskeligere tilgjengelig, og også mer krevende å få dialog med. Veldig ulikt alt etter hvem man snakket med. (Tidligere daglig leder) kunne både være oppbackende og pushy med å løfte folk, løfte fram visjoner og ha mange ideer, men også være aggressiv og lite lyttende (filmarbeider). Når det gjelder kommunikasjon mellom bransjen og en tidligere daglig leder er det viktig å presisere at det er både gode og mindre gode tilbakemeldinger på denne. Det er grunn til å anta at høyt tempo og arbeidspress, kombinert med en krevende personalsituasjon internt, også har gitt negative utslag i forhold til kommunikasjon utad, kanskje særlig når det gjelder daglig leder. Ambisjonsnivået og aktivitetsnivå i Filmkraft har vært høyt, dette er også faktorer som kan påvirke kommunikasjon, for eksempel med at en får mindre tålmodighet eller kan virke stresset i møter. Når det gjelder informasjon generelt gis det stort sett positive tilbakemeldinger gjennom intervjuene, særlig når det gjelder praktiske ting som arrangementer og møter. Mange enkeltpersonforetak (frilansere) bruker Filmkraft sin Facebook side til å holde seg oppdatert om arrangementer og aktiviteter. Imidlertid er det også en viss skepsis til denne blant profesjonelle, fordi materiale som lastes opp der blir Facebook sin eiendom. For en bransje som lever av bilder og intellektuell eiendomsrett, er Facebook kanskje praktisk som infokanal, men ikke ideelt fra et rettighetssynspunkt. Det etterlyses bedre informasjon om overordnede forhold som strategi, rammer, størrelse på bevilgninger, og organisering av virksomheten. De vi har intervjuet virker relativt samstemte i at det kan informeres bedre om Filmkraft sin virksomhet på disse områdene. Det er vårt inntrykk at debatten høsten 2011 har gjort bransjen mer oppmerksom på forhold det ikke har vært informert så mye om. Dette gjelder for eksempel skillet mellom filmsenter og filmfond, på hvilken måte det er prioritert mellom prosjekter, hvilke retningslinjer som gjelder. 50

51 Antall Oppsummering Intervjuene gir tilbakemelding om at brukerne stort sett er fornøyd med informasjon om, kurs, arrangementer, bransjetreff m.m. Bransjen er også selv aktive for å skaffe seg den informasjonen som trengs, for eksempel ved selv å ta kontakt. Inntrykket vi sitter igjen med er at bransjen generelt opplever Filmkraft som en relativt åpen organisasjon som er lett å komme i kontakt med, og at bransjen har hatt god tilgang til den informasjonen det har vært behov for til daglig. Filmforbundet har imidlertid mottatt noen negative tilbakemeldinger, og noen har opplevd det som vanskelig å komme til orde og få en god dialog i møter med tidligere daglig leder. Når det gjelder informasjon om strategi, vedtekter og mer formelle forhold, er tilbakemeldingene mindre positive og det etterlyses en mer helhetlig og overordnet informasjon. Sistnevnte er informasjon som en vanligvis ikke har behov for til daglig, men som fort blir etterlyst hvis noe er uklart eller en havner i en konfliktsituasjon. Slik informasjon er i prinsippet åpen, vi anbefaler at Filmkraft gjør den lettere tilgjengelig, for eksempel ved å legge den ut på hjemmesiden. 5.2 Faste arrangementer og Bransjetreff Bransjetreff er en måte for Filmkraft å møte bransjen samlet på, samtidig som en bidrar til å bygge nettverk mellom Hvor stor nytte har du hatt av å aktørene. Gode nettverk er viktig for delta på bransjetreff? nyskaping og god flyt av informasjon. Enkeltpersonforetak N=31 I undersøkelsen fra 2005 fant 14 Rogalandsforskning at filmbransjen i Rogaland var tuepreget og det var lite kommunikasjon mellom de ulike miljøene. Filmbransjen i Rogaland har derfor kanskje hatt ekstra behov for møteplasser og nettverksbygging. Filmbransjen er videre preget av mange frilansere som driver Liten Stor enkeltpersonforetak. Disse er spesielt nytte 1 nytte 6 avhengig av å ha gode nettverk og være synlige for blant annet produsenter og regissører for å få oppdrag. Figur 19 Nytte av bransjetreff 51

52 Filmkraft har jevnlig arrangert egne bransjetreff og informasjonsmøter, men også invitert til sommerfest, vinterfest, og filmpils. Tilbakemeldinger på opplevd nytte av å delta er gjengitt i figur av enkeltpersonforetakene har deltatt på bransjetreff. Av disse er det 21 som har gitt arrangementene en skår på 4 eller mer. To tredjedeler av frilanserne gir altså en positiv tilbakemelding på nytte. Det er kun 6 av bedriftene i undersøkelsen som har svart på spørsmålet, av disse 4 bedrifter en skår på 4, mens to har gitt svar som gir tilbakemelding om mindre nytte. Begge gruppene gir altså likevel overvekt av positive tilbakemeldinger på bransjetreff. Gjennom intervjuene har vi fått ytterligere tilbakemeldinger på arrangementene. Det skilles mellom sosiale samlinger, og mer faglige sammenkomster som bransjetreff og informasjonsmøter. Tildelingsrundene har vært markert med et åpent møte for bransjen og med pressen til stede. Disse møtene blir opplevd som nyttige, fordi de også har en nettverkseffekt, og det blir kjent hvem som har fått midler til prosjekter og det er lettere å ta kontakt etterpå. Det er litt varierende tilbakemeldinger på bransjesamlingene. Enkelte mener det har vært litt for mye envegskommunikasjon, selv om det også presiseres at Filmkraft alltid har bedt om tilbakemeldinger. Noen av de vi har intervjuet forteller at de har stilt opp på de møtene de har følt de har vært viktige. Enkelte forteller at de har stilt på ulike arrangementer ikke bare av egen nytte, men også fordi de ønsket å vise støtte til Filmkraft. Dette viser at deler av bransjen også har forståelse for utfordringene Filmkraft har stått overfor. Det kommenteres også at noen av de som har klaget høyest på mangel på informasjon, ikke har vært å se på møtene. Filmkraft arrangerer årlig sommerfest og en sosial samling til jul. Disse festene får bra tilbakemeldinger, og mange mener de har en samlende effekt for bransjen. 52

53 Oppsummering Alt i alt er det gode tilbakemeldinger på nettverksbygging gjennom bransjetreff og sosiale samlinger. Det kommenteres at bransjen selv ikke alltid har vært så flinke til å stille opp, og at enkelte av de skarpeste kritikerne ikke alltid har møtt opp på bransjetreff når informasjon blir gitt. I noen grad oppleves kommunikasjonen på informasjonsmøter som envegs. Filmkraft anbefales å gjøre mer informasjon tilgjengelig på hjemmeside, for eksempel vedtekter, oppdaterte retningslinjer, organisasjonsplan og strategier, og eventuelle presentasjoner fra bransjemøter, slik at disse er lett tilgjengelige for interesserte. 53

54 6. Senteraktiviteter Dette kapittelet omhandler senteraktivitetene. Filmkraft har hatt en omfattende portefølje av aktiviteter, men det er først i den senere tid at en del disse er tydeliggjort som senteroppgaver. I dette kapitlet ser vi på aktiviteter som manusutvikling og veiledning, produsentskole, barne- og ungdomssatsing og forvaltningen av støtteordninger. Dette er i hovedtrekk virksomhetsområder som ble definert i Filmkraft strategi fra 2007, da under overskriftene akademi og bransje. Ifølge Filmkraft infoskriv fra høsten 2011 har Filmkraft senter følgende arbeidsområder: Arbeid med barn og unge og den kulturelle skolesekken film Kompetansehevende tiltak for filmbransjen Manuskonsultasjon Søknadsrunder Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Næringsutvikling Ivareta medlemskap i Filmreg, norsk sammenslutning av regionale filmsentre og regionale filmfond. Dette er i samsvar med forventninger i tildelingsbrev fra Kulturdepartementet 5 til sentervirksomheten der det heter at De regionale filmsentrene skal utvikle en regional filmkultur gjennom å bygge opp talenter, utvikle filmbransjen og øke filmkompetansen blant barn og unge. Sentrene skal også bidra til økt likestilling i filmbransjen. Filmkraft mål som er satt for senteraktivitetene er blant annet å bidra til en faglig og kunstnerisk utvikling av bransjen, etablere en bærekraftig bransje utvikle forutsetningene for filmproduksjon i Rogaland forvalte midler til utvikling og produksjon Vi har vurdert resultatene fra undersøkelsen i forhold til målene slik de er gjengitt i Filmkraft sin strategi. Kapitlet bygger på resultater fra spørreundersøkelsen, dybdeintervjuene, Filmkraft sin egen hjemmeside, og årsmeldinger. 5 Tildelingsbrev fra Kulturdepartementet: Filmkraft Rogaland filmsentervirksomheten Statsbudsjett 2012, datert

55 6.1 Manusutvikling En god film starter med en god fortelling. Manusutvikling er en viktig del av Filmkraft sin satsing på kvalitet og kunstnerisk utvikling, og en har hele tiden hatt egen manuskonsulent. Første driftsår hadde Filmkraft manuskonsulent i 20 % stilling, men fra 2007 ble dette økt til 40 %. I 2009, 2010 og fram til sommeren 2011 hadde Filmkraft manuskonsulent i full stilling. I 2012 er dette redusert til 20 %. Tilgang til dramaturg eller manuskonsulent er en viktig funksjon for alle som arbeider med filmmanus. God veiledning og faglige tilbakemeldinger på manus under utvikling bidrar til å bedre kvaliteten på filmene som etter hvert skal produseres. Manuskonsulentene har jobbet med manusforfatterne, gitt råd og veiledning, og hatt ansvar for saksbehandling og innstilling på søknader om støtte til manusutvikling. Veiledning og innstilling om støtte er utført av samme person. Støtte til manusutvikling tildeles i Filmkraft sine ordinære søknadsrunder. 35% 30% 25% 20% 15% 10% Figur 20 Deltagernes nytte av manuskurs 5% 0% Hvor stor nytte har du hatt av å delta på manuskurs? Enkeltpersonforetak N=23 Liten nytte Stor Nytte 6 Når det gjelder aktiviteter overfor bransjen har Filmkraft arrangert flere manuskurs, av kortere og lengre varighet. Det har også vært samlinger og studietur, blant annet til Obrestad fyr og til London. Blant manusforfatterne er det mange frilansere, og disse har i stor grad benyttet seg av Filmkraft sine tjenester på manus. I undersøkelsen gis det veldig gode tilbakemeldinger på manuskurs og manusrelaterte aktiviteter fra enkeltpersonforetak, 86 % av deltakerne gir en skår på 4 eller mer, av disse gir hele 32 % topp skår. Av bedriftene i undersøkelsen er det to i Rogaland og en utenom Rogaland som har deltatt på manuskurs. Tilbakemeldingene fra de tre var positive, alle gir en skår på 4 eller bedre. I spørreundersøkelsen har vi kun spurt om nytte av manuskurs, intervjuene gav også tilbakemeldinger på andre manusaktiviteter, blant annet på manusgrupper. 55

56 Manusgruppen ble etablert for å gi folk som jobbet med manus mulighet til å lese høyt og få tilbakemeldinger. Det ble også invitert inn andre fagfunksjoner, en av produsentene vi intervjuet hadde for eksempel vært til stede på en samling og gitt tilbakemeldinger og kommet med forslag til samarbeid. Deltakerne opplevde gruppen som svært nyttig, både faglig og sosialt. Det er også gode tilbakemeldinger på studietur til London og samlinger på Obrestad fyr. Det er tydelig at mange har satt pris på disse tilbudene og hatt godt faglig utbytte av dem, i tillegg til at de har virket samlende. Det synes klart at de delene av filmbransjen som har jobbet med egne manus er fornøyde med denne tjenesten, spesielt i den perioden Filmkraft hadde tilsatt en manuskonsulent i full stilling. Det er også gode tilbakemeldinger på veiledning som er gitt, også i tilfeller der forfatterne har fått temmelig direkte tilbakemeldinger om forbedringsbehov. Det er tydelig at manusforfattere har hatt god nytte av og benyttet seg av ulike aktiviteter for manusutvikling i stor grad. Bransjen har hatt nytte av individuell veiledning og av kurs og gruppeaktiviteter. Det er gode tilbakemeldinger på kurs, samlinger og individuell veiledning. Antakelig har satsingen på manuskonsulent i full stilling også gitt resultat i flere produserte kortfilmer, men foreløpig ikke i spillefilm. Det registreres noe bekymring over at en har valgt å gå redusere tilbudet fra full stilling til 20%. Filmkraft anbefales å fortsette å prioritere manusutvikling framover. Filmkraft anbefales også å se på rutiner i forhold til søknadsbehandling på prosjekter der manuskonsulent/dramaturg har vært engasjert i manusutvikling, slik at en ivaretar mulige habilitetsspørsmål. 6.2 Veiledning I tillegg til veiledning i manusutvikling, tilbyr Filmkraft også veiledning og gir råd til bransjen om egne støtteordninger, prosjektutvikling og utvikling av virksomhet. 56

57 Av enkeltpersonforetakene i spørreundersøkelsen er det litt under en tredjedel som har benyttet seg av rådgivning/ veiledning de har hatt tilgang til gjennom Filmkraft. Tilbakemeldingene fra denne gruppen er meget positive, 22 enkeltpersonforetak gir veiledningen en skår på 4 eller mer, 8 gir topp skår. Dette er meget bra. Kun 5 gir en skår på 3 eller lavere. Av de femten bedriftene som har deltatt i undersøkelsen er det en tredjedel som har benyttet seg av råd og veileding fra Filmkraft. Av disse er det fire som gir god skår på 4 eller 5, og en som gir lav, skår 2. Tre av bedriftene ligger i Rogaland, bedriften som gir lavest skår er lokalisert i Rogaland. Intervjuene utdyper på hvilken måte filmbransjen nytter Filmkraft som rådgiver. Særlig mindre virksomheter ser ut til å bruke Filmkraft sine veiledningstjenester som ressurs, blant annet når det gjelder Hvor stor nytte har du hatt av rådgivning/veiledning? enkeltpersonforetak =27, bedrifter = 5 prosjektutvikling men også forretningsdrift. Tilbakemeldingene synes å vise at ansatte i Filmkraft er åpne og viser velvilje når det gjelder å informere og gi råd om ulike støtteordninger Liten Stor Figur nytte 21 Deltagernes 1 nytte av rådgivning/veiledning nytte 6 Enkeltpersonforetak Bedrifter dette. Tilbakemeldingene på rådgivningen som gis er jevnt over gode, selv om enkelte har opplevd at de kan bli litt envegs. Filmkraft anbefales å fortsatt tilby rådgivning for virksomheter som etterspør 6.3 Produsentskolen Filmkraft har som mål å bidra til utvikling av en bærekraftig bransje. En utfordring i forhold til dette er å få nok aktivitet og kontinuitet på produksjonen av film. Filmprodusentene engasjerer frilansere og fagarbeidere til produksjoner og står dermed for en viktig etterspørsel etter filmfaglig kompetanse. Filmkraft og aktører i filmbransjen synes å ha en felles oppfatning om at det er en flaskehals for utvikling av bransjen i Rogaland at det ikke har vært produsenter med økonomisk tyngde og kraft 57

58 til å være en motor for utvikling. Filmkraft har derfor prioritert aktiviteter for å bidra til å styrke dette leddet i bransjen. I 2009 tok Filmkraft initiativet til Produsentskolen. Produsentskolen var planlagt som et ett-årig seminar for 8 regionale filmprodusenter og ble arrangert i samarbeid mellom Filmkraft, Innovasjon Norge og ipark. Produsentskolen skulle bestå av 6 samlinger i Norge og 2 studieturer til internasjonale filmfestivaler (Berlin og Cannes). Opplegget var ressurskrevende for arrangør og deltakere, med 6 samlinger og to studieturer på ett år. Målet var å utvikle kompetanse for krevende produksjoner som spillefilm og TV serier. Produsentskolen skulle gi både filmfaglig og forretningsmessig påfyll til deltakerne. Filmkraft gikk bredt ut og inviterte alle produsenter i fylket med ambisjoner om å lage film på spillefilmnivå. Det ble rekruttert 8-10 deltakere, fra 8 produsenter i fylket. Deltakere som oppgis er: Genesis film, InCitus, Hollywood film, Theon film, Geir Netland, Phantom film og Saft film. En annen produsent, Piraya film, falt fra undervegs. I årsmeldingen for 2010 blir resultatene for produsentskolen presentert: 1) Samlinger med temaer innen forretningsutvikling og faglige samlinger. Det ble gjennomført fem samlinger, og disse ble lagt til steder med aktiviteter som har stor betydning for filmprodusenter. 2) Individuelle samtaler og rådgivning med deltakerbedriftene gjennom samlingene. Produsentskolen ble altså ikke gjennomført etter planen. Deltakere i produsentprogrammet som vi har snakket med forteller at de synes programmet var et bra initiativ som det var behov for. På forhånd var det forventninger om at produsentskolen skulle bidra til nettverksbygging, kompetanseheving og forretningsutvikling for deltakerne. Tilbakemeldingene fra deltagerne om gjennomføringen av produsentskolen er imidlertid blandet, og til dels nokså kritiske. Det sies at det begynte bra, men at det etter hvert var få forventninger som ble innfridd. Deltakerne var på forskjellig nivå, noen relativt nyetablerte andre med lang erfaring. I stedet for at dette ble sett på som en mulighet for å lære av hverandre, virker det som om deltakerne opplevde det som utfordrende. Deler av innholdet i programmet var vel kjent for de erfarne produsentene. Når det gjaldt forretningsutvikling var innholdet 58

59 nokså sammenfallende med bedriftsutviklingsprogrammet Fram Film som enkelte nylig hadde gjennomført, og gav dermed lite nytt for disse. Det er også tilbakemeldinger som tyder på at produsentskolen ikke var godt nok planlagt, og at opplegget ble for løst. Videre er det deltakere som mener det ble for mye oppmerksomhet om Filmkraft og for lite på utviklingen av virksomhetene. Forventninger om at produsentskolen skulle gi innspill til å utvikle egen virksomhet og utvikle nettverk i bransjen nasjonalt ble ikke innfridd. Produsentene i Rogaland har stort sett små og sårbare virksomheter. Å sette av ressurser til å delta i et utviklingsprogram som produsentskolen vil være krevende. En må veie nøye nytte mot tapt arbeidstid. Det er derfor viktig at kvaliteten på det som tilbys er god. Opplegget for produsentskolen var ambisiøst. Med ulikt nivå på deltakerne, har det vært en utfordring å treffe på riktig nivå i forhold til deltakernes kunnskap og ferdigheter, og flere har ikke vært fornøyd med gjennomføringen. Arrangøren gir også uttrykk for frustrasjon. En annen erfaring var at alle deltakerne ikke var like innstilt på å dele erfaringer. Det lyktes altså ikke å få til læring på tvers mellom produsentene i særlig grad. Evaluators vurdering er at seks samlinger og to studieturer i løpet av ett år virker noe ambisiøst å gjennomføre både for arrangør og deltakere. Det er mulig programmet hadde hatt større suksess om en hadde gitt seg selv bedre tid på gjennomføringen. Det er vårt inntrykk at opplegget ikke var godt nok gjennomtenkt og at innholdet ikke var nøye nok planlagt. Videre er det tydelig at det har vært utfordringer knyttet til kommunikasjonen mellom arrangør og deltakere, men også mellom deltakerne selv. Produsentleddet i Rogaland er fortsatt svakt, og Filmkraft bør arbeide med å identifisere måter å styrke dette leddet på. En anbefaling til Filmkraft er å jobbe med produsentleddet ved å ha tett kontakt med produsentforum som er under etablering. Videre bør Filmkraft vurdere å jobbe med produsentene enkeltvis, og klarlegge nivå, ambisjoner for vekst og potensiale for samarbeid. Et eventuelt nytt program for utvikling av produsentleddet bør ha tydelig utgangspunkt i deltagernes nivå og behov, og opplegget bør la seg kombinere med å drive egen virksomhet. Mentorprogram for produsentene, er også et tiltak som bør vurderes. 59

60 6.4 Barne- og ungdomssatsing Arbeid med barn og unge har vært et eget satsingsområde for Filmkraft allerede fra første driftsår, og er strategisk forankret mot satsingsområdet talentutvikling. Barn og unge er et satsingsområde på senternivå, og er en oppfølging av Film & kinos handlingsplan for barn og unge, og ligger inn i statlige prioriteringer for sentermidler. Aktiviteter for barn og unge er blant annet filmskole, lærerkurs og sommerkurs. Det finnes stipendordning og reisestøtte, og det er etablert en egen mentorordning for unge. Filmkraft har tidligere hatt produsentansvar i den kulturelle skolesekken for film, men er nå rådgiver. Filmtilbudet i den kulturelle skolesekken er doblet i løpet av få år. Satsing på barn og unge er første trinn i Filmkraft sin pyramide for talentutvikling, se avsnitt Satsing på barn og unge er finansiert gjennom eksterne prosjektmidler, og statlige sentermidler kan også nyttes til dette formålet. Filmkraft har blant annet mottatt midler fra Kulturbyfondet og fra Film & kinos handlingsplan for barn og unge til disse formålene. I likhet med andre virksomhetsområder har Filmkraft vært ambisiøse i sin satsing på barn og unge, og det har vært et mål å ha aktiviteter på alle satsingsområdene i Film & kinos handlingsplan. Barn- og ungesatsingen har også et internasjonalt fokus, blant annet deltar Filmkraft i et EU nettverk som jobber med unge filmtalenter, og et EU prosjekt Young film entrepreneurs. Det er bevissthet på å koble ressursene i denne satsingen mot den etablerte bransjen ved at man forsøker å bruke midlene på en slik måte at de også kommer de profesjonelle aktørene i bransjen til gode. Satsing på barn og unge gir også oppdrag for etablerte i bransjen gjennom den kulturelle skolesekken på film. Det er få tilbakemeldinger på denne satsingen gjennom spørreskjema, ingen av bedriftene som har svart har deltatt, og kun fem av enkeltpersonforetakene har erfaring fra den kulturelle skolesekken. På spørsmål om hvor stor nytte de har hatt av å delta i den, fordeler svarene seg mellom 3 og 5 (på en skala fra 1 til 6), altså litt positivt. De var liten oppmerksomhet på den kulturelle skolesekken i intervjuene, en tilbakemelding er at den gir verdifulle inntekter for de som blir engasjert der, en annen at det er nyttig erfaring dersom man arbeider med film for barn og unge. Rådgiveransvaret i forhold til den kulturelle skolesekken på film er positivt, da dette bidrar til erfaring, publikumskontakt og oppdrag for den profesjonaliserte delen av bransjen. 60

61 6.5 Oppsummering senteraktiviteter Senteraktivitetene representerer Filmkraft sine myke tiltak for bransjeutvikling. Disse aktivitetene omfatter blant annet manusutvikling, veiledning, satsing på barn og unge. I tillegg har vi sett på ett tiltak som ble etablert med fokus på bransjebygging, nemlig produsentskolen. Når det gjelder Filmkraft satsing på manusutvikling gis det generelt gode tilbakemeldinger på kurs, samlinger og individuell veiledning. Det er spesielt gode tilbakemeldinger på den perioden Filmkraft hadde dramaturg/manuskonsulent i full stilling. Det registreres en bekymring over kapasitet nå som dette tilbudet er redusert til en 20% stilling. Filmkraft ansatte gir veiledning om søknadsskriving og støtteordninger. Enkeltaktører har også benyttet Filmkraft for rådgiving om utvikling av egen karriere eller forretningsdrift. Det er generelt gode tilbakemeldinger på veiledningen som er gitt. Det synes som om ansatte i Filmkraft generelt har hatt en god kommunikasjon med aktører i næringen. Imidlertid er det også tilbakemeldinger på veiledning i noen tilfeller har hatt for stort preg av envegskommunikasjon. Når det gjelder produsentskolen er det evaluators vurdering er at opplegget virket noe ambisiøst å gjennomføre innen den tidsrammen som var gitt både for arrangør og deltakere. Det er mulig programmet hadde hatt større suksess om det var satt av bedre tid på gjennomføringen. Det er vårt inntrykk at opplegget kanskje ikke var godt nok gjennomtenkt og at innholdet ikke var nøye nok planlagt. Videre er det tydelig at det har vært utfordringer knyttet til kommunikasjonen mellom arrangør og deltakere, men også mellom deltakerne selv. Produsentleddet i Rogaland er fortsatt svakt, og Filmkraft bør arbeide med å identifisere måter å styrke dette leddet på. Det er flere aktuelle tiltak her. Vår anbefaling er at en begynner med å gjøre seg kjent med produsentene enkeltvis, men at en også holder tett kontakt med produsentforum. Filmkraft satsing på barn og unge inngår i satsing på talentutvikling og er samtidig et statlig satsingsområde. Den kulturelle skolesekken har gott verdifulle inntekter og erfaring med barn og unge til profesjonelle aktører i bransjen. 61

62 7. Location Filmkraft Location omfatter aktiviteter knyttet både til filmsenter og til fond, kanskje mest det siste. Bakgrunnen for Location satsingen er et mål om å skape mer aktivitet og bygge bransje. Enkelt sagt, handler location aktivitetene om å få eksterne produsenter til å velge Rogaland som innspillingssted. Dette gir økt oppdragsmengde for den regionale filmbransjen, erfaring, profilering av regionen og i noen grad økonomiske ringvirkninger. Det fokuseres mest nasjonalt, og i mindre grad internasjonalt. Virksomhetsområdet har vært prioritert fra starten og er i dag organisert som en egen avdeling med en person. I Filmkraft infoskriv oppsummeres Location med følgende arbeidsområder: Tilrettelegge for filmproduksjon i Rogaland Kartlegge og forvalte informasjon om leverandører til filmproduksjon og filmlokasjoner Promotere regionen som en filmdestinasjon Samarbeide med offentlig virksomhet, private aktører o.a. (sponsorarbeid) Bidra til utvikling av kompetanse og infrastruktur (for film) i regionen Nasjonale og internasjonale samarbeid, og ivareta medlemskap i internasjonale sammenslutninger av filmkommisjoner En vellykket satsing på location vil særlig ha positive ringvirkninger for lokale filmarbeidere, som dermed får tilgang på flere oppdrag. I noen grad kan det også komme produsentleddet til gode, dersom man oppnår å få lokale coprodusenter. I intervjuene vi har gjort er det særlig filmarbeiderne som er opptatt av location arbeidet. Filmarbeiderne er kanskje de som i størst grad har fordeler av location arbeidet, og de er opptatt av om Rogaland kan ha noen konkurransefordeler sammenliknet med andre filmregioner. Regioner som satser på film konkurrerer seg i mellom for å tiltrekke seg aktiviteter og oppdrag. Konkurransen er i noen grad også internasjonal, særlig med noen av de nyeste medlemslandene innenfor EU. Norske filmregioner har en ulempe i forhold til kostnadsnivå sammenliknet med locations i utlandet. For å trekke til seg eksterne innspillinger er det ofte en forutsetning å ha gode økonomiske insentiver. Location aktivitetene er derfor koblet tett mot aktiviteter i fondet (investering og støtte), men en har også bidratt med assistanse til å finne sponsorer. 62

63 En ekstern produsent vi har intervjuet opplever at Stavanger har noen fordeler som location på grunn av byens størrelse, en finner det meste man trenger og avstandene er kortere. Generelt er det lettere å få ting til i en mindre by enn i for eksempel Oslo. I spørreundersøkelsen har vi undersøkt hvor godt location arbeidet er kjent i bransjen og om respondentene har opplevd noen positive ringvirkninger fra denne satsingen. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Hvor viktig mener du Filmkraft har vært i forhold til - å få flere produksjoner til Rogaland? Enkeltpersonforetak =61 Bedrift=14 Ikke viktig Svært viktig 6 Enkeltpersonforetak Bedrift Figur 22 Betydning av Filmkraft for å få flere produksjoner til Rogaland Locations får gode tilbakemeldinger fra brukerne. Det kan synes som om bransjen har god kjennskap til de prosjektene Filmkraft har lykkes i å trekke til regionen. 73% av enkeltpersonforetakene og 72% av bedriftene gir Filmkraft en skår på 4 eller mer når det gjelder hvor viktige de har vært for å få flere produksjoner til Rogaland. I skjemaet har vi spurt om hvor mange som har hatt direkte nytte av Location satsingen for sin virksomhet. 63

64 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% I hvilken grad har Filmkraft bidratt til flere prosjekter, f.eks. locations i Rogaland, som har gitt høyere aktivitet for din virksomhet Enkeltpersonforetak =59, Bedrift = 14 Ikke bidratt Avgjørende betydning 6 Enkeltpersonforetak Bedrift Figur 23 Filmkraft bidrag til høyere aktivitet for den enkelte virksomhet Om lag halvparten av enkeltpersonforetakene og nesten 60 % av bedriftene svarer at Location aktiviteter ikke har bidratt til høyere aktivitet for dem. Av enkeltpersonforetakene er det 29 % som har gitt en skår fra 4 til 6. Av bedriftene i Rogaland er det 5 av 8 som sier Filmkraft aktiviteter ikke har bidratt til høyere aktivitet for dem, mens to bedrifter gir en skår på 5 på dette spørsmålet. Svarene fra eksterne bedrifter fordeler seg med 3 som sier de ikke har hatt betydning, og tre som svarer at de har hatt betydning. Svarene vil være avhengig av fagfunksjon innen filmbransjen for enkeltpersonforetak og av forretningside for bedriftene. Det er få manusforfattere som blir engasjert som følge av Filmkraft sine Location aktiviteter på dette området, men når det gjelder linjeprodusenter, kamera, lyd, lys og klippere viser intervjuene en oppfatning av at eksterne produksjoner har bidratt til økt aktivitetsnivå. Disse gruppene av aktører gir positive tilbakemeldinger på Filmkraft innsats for å trekke produksjoner til regionen. Intervjuene viser at aktører i bransjen mener det er potensial for større regionale ringvirkninger av Location aktivitetene, men at dette begrenses av tilgang på informasjon om kommende prosjekter og av tilgangen på kvalifiserte filmarbeidere. Det hevdes også at forespørsler om å ta oppdrag kommer på for kort varsel, noen ganger dagen før en innspilling skal starte. Dette gjør det problematisk å planlegge. Det er en utfordring at filmbransjen i stor grad rekrutterer gjennom uformelle kanaler. Produsenter benytter seg av egne lokale nettverk, eller av lokale samarbeidspartnere sine nettverk. Det benyttes i liten grad CV. Det gis inntrykk av at de som rekrutterer i 64

65 stor grad mener de kjenner til den enkeltes kvalifikasjoner. Dette innebærer at lokale filmarbeidere må være svært bevisste på å være synlige og markedsføre sine kvalifikasjoner overfor de rette personene. Enkelte filmarbeidere har erfart at lokale filmarbeidere får dårligere betalt eller brukes i posisjoner de er overkvalifiserte for. Til dette svarer en ekstern produsent at de forsøker å behandle alle likt, men at det kan være ulike oppfatninger av kvalifikasjoner. En av del av aktivitetene i Location arbeidet består i å kartlegge og forvalte informasjon om leverandører til filmproduksjon og filmlokasjoner. Dette er omfattende oppgaver, og særlig utfordrende er det kanskje å holde seg oppdatert på aktørene i bransjen. Videre er det viktig at Filmkraft, som en offentlig eid aktør som skal forvalte ressurser til beste for hele bransjen, oppfattes å forvalte sine oppgaver på en ryddig måte. I et av intervjuene vises det til erfaring med at Filmkraft videreformidler forespørsler på en selektiv måte til enkeltpersoner eller bedrifter. Et alternativ kunne vært å ha en tilgjengelig database eller liste som den som kommer med forespørselen kan arbeide ut i fra, slik at Filmkraft unngår å bli oppfattet som partisk. Filmkraft har tatt initiativ til å etablere en slik database, og aktørene i bransjen bør være aktive med å oppdatere «sine» opplysninger dr. Videre finnes flere databaser på web, som for esempel imdb. I det samme intervjuet fortelles det også at en har opplevd å gi et tilbud til en ekstern aktør, fått tilbakemelding om at en lå for høyt i pris, og så erfart at Filmkraft gjorde oppdraget uten vederlag. Om slike situasjoner oppstår så er det selvsagt uheldig. Filmkraft bør unngå å opptre i konkurranse med bransjen. Vi har for lite materiale til å vurdere i hvilken grad Location aktiviteter har bidratt til å promotere Rogaland som filmregion. Filmkraft har vært aktivt til stede på filmfestivaler i inn- og utland, og slik bidratt til å promotere regionens egne filmer i tilegg til location. Filmkraft er medlem i nasjonale og internasjonale nettverk av filmregioner og har bidratt til å få eksterne produksjoner lagt hit. Når det blir aktuelt at produksjoner kommer hit, er det gjerne på grunn av kombinasjonen av attraktive lokaliteter og finansiering. Vårt inntrykk gjennom de intervjuene vi har gjort med aktører lokalisert utenfor fylket er at Filmkraft har bidratt til å sette Rogaland på kartet nasjonalt, særlig gjennom arbeidet med spillefilmer. Vi har for lite materiale til å vurdere Locatin i forhold til generell omdømmebygging og attraktivitet for Rogaland som reisemål. 65

66 Oppsummering: Samlet sett er det positive tilbakemeldinger på Location arbeidet. Arbeidet med å trekke eksterne produksjoner til regionen har resultert i verdifulle oppdrag og erfaringer for den regionale filmbransjen. Evalueringen viser likevel noen punkter som bør forbedres. Våre anbefalinger angående Location arbeidet: Filmkraft bør ikke opptre i konkurranse med bransjen når det gjelder forespørsler om bistand fra eksterne produsenter. Det bør være en klar grenseoppgang mellom hva som er Filmkraft sine oppgaver og hva aktører i bransjen skal levere. Videre bør Filmkraft ikke forfordele enkeltaktører, men heller arbeide for like konkurransevilkår i bransjen, for eksempel ved å vise til en tilgjengelig database eller bransjeoversikt. Filmkraft bør sørge for informasjon i god tid om eksterne prosjekter med navn på produsent og eventuelle kontaktpersoner slik at profesjonelle filmarbeidere kan markedsføre seg overfor disse. 66

67 8. Støtteordninger tilbakemeldinger fra bransjen I dette avsnittet ser vi på tilbakemeldinger til Filmkraft når det gjelder støtte. Inntil 2011 har det ikke vært skilt klart overfor senterets brukere mellom senterstøtte, støtte fra regionale midler og støtte gitt av fondsmidler, med unntak av når det gjelder støtte eller investering til spillefilmer. Formålet med sentermidlene og fondsmidlene er delvis overlappende og delvis ulikt definert, og vi har valgt å omtale bruken av fondsmidlene i eget kapittel (kapittel 9). Filmsenterstøtten består av utviklingstøtte til alle typer film (unntatt oppdragsfilm) og produksjonsstøtte til kortfilm, dokumentar og i begrenset grad TV serier. Siden starten har Filmkraft tildelt støtte hovedsakelig til utvikling og produksjon av film, og i mindre grad også reisestipend, arbeidsstipend og stipender til kompetanseutvikling. Oversikt over tildelte midler fordelt på kilde (senter, regionale midler, fond) og formål (kortfilm, langfilm m.m.) er gitt i avsnitt 4.3. I evalueringen av støtteordningene har vi lagt vekt på i hvor stor grad brukerne kjenner til støtteordninger, om de har søkt, fått, hvilke typer prosjekter og ikke minst hvor stor betydning støtten har for gjennomføring av prosjektene. I spørreskjema er respondentene spurt om de har mottatt støtte og til hvilke formål. Det er med andre ord ikke skilt mellom de ulike støtteordningene (senter og fond). Hele 74,2 % av enkeltpersonforetakene i undersøkelsen har søkt om støtte fra Filmkraft, dette tilsvarer 46 enkeltpersonforetak. Av disse har hele 93,5 % fått innvilget støtte fra Filmkraft. Blant bedriftene i undersøkelsen er andelen som har søkt om støtte fra Filmkraft enda høyere, hele 86 %, det utgjør 10 bedrifter. Mange av foretakene oppgir at de både har fått støtte og at de har fått avslag. Virksomhetene har med andre ord søkt om støtte flere ganger og ofte til flere forskjellige prosjekter. Alt i alt antar vi at respondentene i spørreundersøkelsen har god kjennskap til Filmkraft sine støtteordninger. Videre i avsnittet har vi valgt å fokusere på virksomhetenes erfaringer med støtte fra Filmkraft og vi ser kun på de enkeltpersonforetakene og bedriftene som oppgir at de har mottatt støtte. Når det gjelder enkeltpersonforetakene så har over 50 % mottatt støtte til kortfilmprosjekter, og en noe lavere andel, 40 %, har mottatt støtte til langfilm. Langfilm er definert som en film over 60 min lengde, og kan være enten en spillefilm eller dokumentar, som oftest beregnet for kino. 67

68 60% Støtte til utvikling eller produksjon av film (42 enkeltpersonforetak og 10 bedrifter) 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kortfilm Langfilm Annet Dokumentar Barnefilm Animasjon TV drama Enkeltpersonforetak Bedrift Figur 24 Type prosjekter respondentene har fått støtte til Av prosjekter bedriftene har fått støtte til fra Filmkraft er det langfilm og dokumentar som er de to hyppigste kategoriene, mens andelen som har fått støtte til kortfilm er noe lavere. I kategorien annet inngår blant annet musikkvideo. Kortfilm er et noe mindre krevende format, og dette er kanskje noe av forklaringen på at frilansere har en høyere andel prosjekter innen denne typen film. 8.1 Effekter av støtten som er gitt Hvor mye et enkeltpersonforetak eller en bedrift har mottatt i støtte, sier noe om støttens økonomiske betydning, men gir også en pekepinn om ringvirkninger. Små tilsagn kommer som regel bare en person til gode (utviklingsstøtte), eller de brukes på leie av utstyr (produksjonsstøtte). På større prosjekter vil produsent og regissør være avhengig av å leie inn ulike fagfunksjoner (kamera, lys, lys, grip, skuespillere, m.m.) og de økonomiske ringvirkningene for bransjen blir større. Når det gjelder enkeltpersonforetak, så finner den klart høyeste andelen 13 stk (34 %) blant de som har fått de laveste støttebeløpene, under kr. 9 enkeltpersonforetak har mottatt fra til kr, og 10 foretak har mottatt mellom og Kun ett enkeltpersonforetak har mottatt over en million kr. 68

69 14 Omtrent hvor mye har din virksomhet mottatt samlet i støtte fra Filmkraft? 38 enkeltpersonforetak, 7 bedrifter Over Vet ikke Enkeltpersonforetak Bedrift Figur 25 Beløp mottatt i støtte I utgangspunktet ville en anta at bedrifter er i stand til å gjennomføre større prosjekter enn enkeltpersonforetakene, og derfor også vil ha en større andel som har mottatt høyere beløp. Det er kun 7 bedrifter som har svart på skjemaet, men ser en på andelene av de som har svart så ser dette ut til å stemme. Hvor viktig er Filmkraft sin støtte i forhold til gjennomføring av prosjekter? Hvis mottakerne gir tilbakemelding om at prosjektene hadde blitt gjennomført uansett, kan en gå ut fra at støtten i realiteten har liten betydning. Støtte kan imidlertid også ha betydning for andre forhold, for eksempel bidra til økt kompetanse, bedre kvalitet på produktet, eller være utløsende for finansiering fra andre kilder. Vi har bedt de som svarte på skjemaet si seg enig eller uenig i noen påstander angående betydningen av støtte. 69

70 Hvordan vurderer du betydningen av støtten du har mottatt fra Filmkraft? Enkeltpersonforetak N=42 Enig Uenig Vet ikke 79% 74% 60% 41% 31% 29% 24% 17% 10% 12% 36% 38% 26% 17% 10% A: Ikke gjennomført uten støtte B: Økt kompetanse C: Bedre kvalitet D: Økte inntekter fra andre kilder E: Ikke betydning Figur 26 Betydning av støtte for enkeltpersonforetak Spørsmålet omfatter alle typer støtte, og små og store beløp. 41 % av enkeltpersonforetakene sier at prosjektet ikke hadde blitt gjennomført uten støtte fra Filmkraft, mens nesten 1/3 (29%) ikke er sikre på om prosjektet ville blitt gjennomført uten støtten. Dette viser at støtte fra Filmkraft har hatt en viss utløsende effekt for enkeltpersonforetakene. En nyansering kan være at antakelig kunne mindre prosjekter ha vært gjennomført uten støtte, mens større prosjekter er avhengig av økonomisk støtte for gjennomføring. Påstandene respondentene har sagt seg enig eller uenige i: A: Prosjektet hadde ikke blitt gjennomført uten støtte fra Filmkraft B: Støtte har bidratt til økt kompetanse C: Støtten har bidratt til bedre kvalitet på det jeg skaper/leverer D: Støtten har bidratt til økte inntekter fra andre kilder E: Støtten har ikke hatt betydning for bedriften Når det gjelder påstand om at støtte har bidratt til økt kompetanse eller bedre kvalitet, så er svarene adskillig mer entydige. 60 % av enkeltpersonforetakene oppgir at støtte har bidratt til økt kompetanse. I denne gruppen er ikke bare mottakere av prosjektstøtte men også noen få mottakere av utdannings- og arbeidsstipend. 79 % sier at støtten har bidratt til bedre kvalitet på det de lager. Mottakerne vurderer det altså slik at støtte fra Filmkraft har bidratt til at de kan levere bedre kvalitet. Det er kun 36 % av enkeltpersonforetakene som er enig i en påstand om at støtte fra Filmkraft også har hatt en utløsende effekt fra andre kilder. Et eksempel på utløsende 70

71 effekt kan være om støtte til manusutvikling har ført til at en har oppnådd en kvalitet som er god nok til at prosjektet i neste omgang har oppnådd støtte fra Norsk filmfond. De regionale filmsentrene opererer stort sett gjensidig utelukkende geografisk, med mindre et prosjekt kan vise til ringvirkninger i den aktuelle regionen. Den relativt lave andelen som oppgir en utløsende effekt på støtten kan ha med størrelse på beløp og at Filmkraft ofte bidrar med toppfinansiering. Kontrollspørsmålet i listen av påstander var et utsagn om at støtte fra Filmkraft ikke har hatt betydning for bedriften. 74 % av enkeltpersonforetakene var uenige i dette. Når det gjelder bedriftene, så følger svarene samme mønster som for enkeltpersonforetak. Hvordan vurderer du betydningen av støtten du har mottatt fra Filmkraft? Bedrift N= Enig Uenig Vet ikke A: Ikke gjennomført uten støtte B: Økt kompetanse C: Bedre kvalitet D: Økte inntekter fra andre kilder E: Ikke betydning Figur 27 Betydning av støtte for bedrift Over halvparten av bedriftene svarer at de ikke hadde gjennomført prosjekter uten støtten fra Filmkraft. Når det gjelder effekt av Filmkraft støtte på økt kompetanse og bedre kvalitet, så svarer bedriftene i enda høyere grad enn enkeltpersonforetakene at Filmkraft støtte har bidratt positivt. Heller ikke for bedriftene har Filmkraft støtte hatt noen utløsende effekt på støtte fra andre kilder, og de er enda mer uenige i påstanden om at støtte fra Filmkraft ikke har hatt betydning for bedriften enn enkeltpersonforetakene. Gjennom intervjuene har vi utdypet betydningen av støtte fra Filmkraft for virksomhetene. Mange informanter var særlig opptatt av størrelsen på støttebeløp. I de første driftsårene har Filmkraft hatt en strategi der en bevisst har valgt å gi mindre beløp for å kunne støtte flere prosjekter. Hensikten har vært å bidra til at filmbransjen fikk bygget opp erfaringer og vist hva de kan. Strategien som er presentert fra Filmkraft 71

72 sin side, presenterer satsing på alle nivåer fra barne- og ungdom til profesjonell og en spisset satsing mot internasjonalt nivå. Gjennom intervjuene har vi fått inntrykk av at en del informanter opplever det som enklere å få støtte fra Filmkraft enn andre regionale filmsentre. Dette har blant annet gitt utslag i at enkelte oppgir at de har søkt støtte fra Filmkraft til prosjekter de kanskje ikke har følt var modne nok. Første gang jeg søkte, opplevde jeg det som veldig positivt. Tenkte at det kanskje var litt lett å få penger. Liker egentlig å ha kommet litt lengre i prosjektet før jeg søker. Fikk press fra kollegene til å søke tidlig. Fikk to prosjekter, som det så ikke ble film av. Men vi har levert det vi skulle levere.(produsent) Dersom bransjen opplever en relativt sett lavere terskel for å få penger fra Filmkraft enn andre fond, kan det være rom for å heve terskelen noe. At det oppfattes som «enklere» åfå støtte kan også medføre at det har vært gitt støtte til en høyere andel «umodne» prosjekter som det så viser seg at det ikke blir film av i neste omgang. Det er også en del usikkerhet rundt hvor mye som regnes som et akseptabelt søknadsbeløp, og når et prosjekt er søkeklart. Vi vil oppfordre Filmkraft til å be søkerne enda klarere om å ta utgangspunkt i faktiske kostnader når de søker. Dette er allerede formulert i forskriften, men det synes rimelig klart at dette ofte ikke har vært fulgt opp i praksis. Videre kan det være en fordel om bransjen oppfordres til å komme med mer modne prosjekter enn det som i noen grad har vært tilfelle til nå. Svært mange av informantene vi har snakket med var opptatt av støttebeløp i forhold til faktiske kostnader. Det hevdes at beløpene som tildeles ofte er for små i forhold til prosjektenes faktiske kostnader. Det virker som om produsentene opplever at støtten som har vært gitt ofte er så lav at prosjektene må gjennomføres på urealistisk lave budsjetter, noe som fører til overskridelser og tap. De gir til noe som koster Det må være realitet mellom det det faktisk koster og tilsagnene. Fører til at man trør i gang og taper penger. De bør gi flere nei, og når de sier ja må det være realitet mellom beløp og kostnader. (produsent) Informantene gir klare tilbakemeldinger om at de lave støttebeløpene har stilt virksomheter overfor vanskelige valg. Det er et klart ønske fra bransjen om at Filmkraft skal prioritere støtten sterkere, i form av færre prosjekter og økte tildelinger til hvert prosjekt. Dette vil igjen påvirke strukturen i bransjen med færre aktører, men til gjengjeld aktører med en mer solid økonomi i dag, og dermed også bedre grunnlag for utvikling og profesjonalisering av virksomhetene. 72

73 For å sikre bærekraft hadde jeg ønsket at de støttet færre, i stedet for å støtte alle. Det er ikke fantastisk med masse nye selskaper. Det blir for mange tuer, for mange med 1-2 ansatte.(produsent) Filmkraft sitt tilsvar til denne kritikken har vært at en har for lite midler i forhold til det prosjektene faktisk koster, med andre ord oppfordres bransjen til å finne andre finansieringskilder. Det er uklart hvor realistisk dette er for ikke-kommersielle prosjekter som kortfilm. Fra enkelte aktører etterlyses en bedre forståelse for at kortfilm og dokumentar er bransjens kjøtt og blod. Inntrykket er at Filmkraft sin tildelingspolitikk har ført til mange underfinansierte prosjekter. Dette fører til at virksomhetene ikke klarer å bygge seg opp økonomisk, slik at man for eksempel har en egenkapital å bidra med i prosjektene. Trang økonomi fører også til at virksomhetene ikke klarer å spesialisere seg i tilstrekkelig grad, enkeltpersoner må dekke flere fagfunksjoner. Kombinasjonen manusforfatter, regissør og produsent er for eksempel ganske krevende, og ikke ukjent. En annen løsning er at produsentene kutter ut funksjoner som ikke oppfattes som absolutt nødvendige, som for eksempel interiør og kostyme. Det er heller ikke uvanlig for profesjonelle filmarbeidere å bli bedt om å jobbe på dugnad. Særlig på kortfilmprosjekter er det en del dugnadsjobbing. Ved fordeling av midler vil det alltid være en utfordring å prioritere. Det er tydelig at informantene opplever at Filmkraft i valget mellom å satse på kvalitet eller kvantitet har valgt det siste. Filmkraft har valgt å stimulere til høyest mulig aktivitet ved å gi støtte til mange prosjekter. Ulempene ved en slik strategi vises ved mottakernes tilbakemelding om at prosjekter er underfinansiert, og dermed økonomisk risikable. Videre er det også interessant med tilbakemeldinger om at Filmkraft bør prioritere prosjekter som er kommet lengre, framfor tidlig fase. Dette viser at bransjen faktisk er villig til å ta større del av utviklingskostnadene selv, og er signaler Filmkraft kan ta med i videre diskusjon om prioriteringer. 73

74 Oppsummering Mottakerne gir tilbakemelding om at støtten først og fremst har bidratt til bedre kvalitet og økt kompetanse. Støtte har i mindre grad vært utløsende for finansiering fra andre kilder. Under halvparten av mottakerne sier at prosjektene ville blitt gjennomført uansett, dette viser at støtten har hatt en viss utløsende betydning. Over 70% av mottakerne er uenige i påstand om at støtte ikke har hatt betydning for prosjektene. På bakgrunn av intervjuene mener vi det er grunn til å stille spørsmål om Filmkraft har bidratt til et høyt aktivitetsnivå, men samtidig bidratt til underfinansierte virksomheter og unødvendig trang økonomi i bransjen. Dermed er også skillet mellom amatører og profesjonelle i mange tilfeller blitt visket ut. Dårlig økonomi fremmer kreative løsninger, men ikke nødvendigvis kvalitet, og kvalitet koster. Antakelig vil Filmkraft bedre kunne bidra bedre til profesjonalisering av bransjen ved å stille strengere krav til prosjekter, og til gjengjeld tildele en større andel av realistiske budsjett slik at prosjekter kan gjennomføres på en enda mer profesjonalisert måte. Strengere kvalitetskrav og tildelinger i forhold til et realistisk kostnadsnivå bør også gi høyere grad av gjennomføring. Samtidig kan en liten pott penger holdes av til nye talenter. 74

75 9. Fondsaktiviteter Filmkraft har hatt tilgjengelig midler fra Kulturdepartementet til filmfond siden Disse midlene er matchet med regionale midler og midler fra SR bank sitt gavefond. Fondets hovedoppgave er å investere i filmer som kan produseres i regionen eller prosjekter som kan bidra til å utvikle kompetanse og infrastruktur for den regionale filmbransjen. Filmkraft fond har følgende arbeidsområder: Innhente og vurdere filmprosjekter Investere midler i filmprosjekter Finansiere og hente inn offentlig og privat kapital Bidra til å utvikle regional kompetanse og infrastruktur (for film) Nasjonale og internasjonale samarbeid, og medlemskap i Cineregio og Filmreg Dette er i samsvar med forventninger i tildelingsbrev fra Kulturdepartementet til fondet 6 der det heter at de regionale filmfondene har som hovedformål å investere i audiovisuelle produksjoner, primært innen kommersielle formater som langfilm og fjernsynsproduksjoner. De regionale filmfondene skal bidra til økte midler til norsk film, sterke regionale filmmiljøer og større mangfold i uttrykksform og mål grupper i norsk filmproduksjon. De regionale filmfondene kan benytte statstilskuddet til Utvikling av kinofilm og produksjon av kinofilm som ikke har mottatt produksjonsstøtte fra Norsk Filminstitutt. Samproduksjon av kinofilm med utenlandsk hovedprodusent og norsk minoritetsprodusent. Utvikling og produksjon av kortfilm. Utvikling og produksjon av dokumentarfilmer Midlene skal gå til uavhengige produsentselskap. Statlige fondsmidler og regionale matchingsmidler kan ikke nyttes til drift av virksomheten. Statlige fondsmidler kan heller ikke brukes på prosjekter som allerede har fått produksjonsstøtte fra Norsk Filminstitutt. Dette gjelder imidlertid ikke for de regionale midlene som matcher de statlige. 6 Tildelingsbrev fra Kulturdepartementet: Filmkraft Rogaland fond- Statsbudsjett 2012, datert

76 Fondsmidlene har et annet formål enn sentermidlene. Der sentermidlene legger vekt på å utvikle en regional filmkultur, så er fondet orientert mot kommersielle formater som langfilm og TV serier. Med unntak av støtte og investeringer i langfilmproduksjon, har Filmkraft ikke hatt praksis i å opplyse mottakerne om hvilken finansieringsordning midler er gitt fra. I oversikt over tildelinger fra fondsmidler i avsnitt ser vi at det er tildelt 4,5 mill kr i fondsmidler i utviklingstilskudd, og i underkant av 12,7 mill i produksjonstilskudd og investeringer i langfilm over fondsmidlene. Det er altså gitt betydelige beløp i utviklingsmidler over filmfondet, noe bransjen antakelig ikke har vært bevisst. Overfor bransjen har det ikke vært kommunisert en tydelig grenseoppgang mellom senter- og fondsmidler. Dette samrøret har vært kritisert, og Filmkraft omorganiserte i 2011 slik at virksomheten fikk tre tydelige enheter, senter, location og fond. Filmkraft sine forskrifter for støtte ligger åpent tilgjengelig på hjemmesiden. I forskriften er det ikke skilt klart mellom støtte fra sentermidler og fondsmidler, men det er skilt mellom reglene for støtte og investering i ulike typer produksjoner. Når det gjelder støtte/investeringer i langfilm har Filmkraft sin forskrift krav for manuskriptstøtte, utviklingsstøtte, og ved investering i langfilm (Se egen tekstboks). Videre er det også utarbeidet egne krav til produksjonsselskap som mottar støtte eller investeringsmidler. Filmkraft: KRAV TIL DOKUMENTASJON VED INVESTERING I LANGFILM (litt forkortet) Søknad fremmes før opptaksstart og skal følges av: 1. Ferdig utarbeidet manuskript 2. Kalkyle utarbeidet på godkjent skjema fra med markedspriser lagt til grunn for beregningen. Redegjørelse for hvordan midlene skal brukes i Rogaland. 3. Produksjonsplan, format og antatt premieredato 4. Markedsstrategi 5. Intensjonsavtale med kinodistributør 6. Stab- og skuespillerliste så fullstendig som mulig. Oppgi særskilt deltakere med bopel i Rogaland. 7. Angi locations - prosentandel i Rogaland. 8. Finansieringsplan med inntektsprognose og spesifikasjon av samproduksjonsbidrag, offentlige tilskudd/lån og produksjonsselskapets egenfinansiering 9. Spesifikasjon av egenfinansiering, for eksempel: likvide midler, arbeidskreditter, produksjonsselskapets kreditter, andre kreditter, forhåndssalg, kontant innsats og kreditter fra utenlandske koprodusenter. 10. Likviditetsplan Krav om bruk av regionale leverandører og locations er definert, men ikke tallfestet. I neste avsnitt går vi nærmere inn på hvordan dette har vært forhandlet om og praktisert. 11. Navn på registrert eller statsautorisert revisor og regnskapsfører. I tillegg kommer krav til produsentselskapet, blant annet om prosjektrapportering og visningsrettigheter. Midler fra fondet har vært tildelt gjennom vanlige tildelingsrunder, i tillegg til at det har vært egen søknadsbehandling mellom utlysningsrunder for prosjekter som ble vurdert til at de av Kilde: 76

77 hensyn til framdrift ikke kunne vente til ordinær utlysning. Filmkraft opplyser at saker fra fondet har vært styrebehandlet. Intervjuene viser at det har vært en del forvirring i bransjen om fondsmidlene. Det gis inntrykk av at Filmkraft ikke har opplyst klart nok om midlenes formål og på hvilken måte de skiller seg fra sentermidler. Enkeltaktører har gitt uttrykk for at de ikke har vært klar over at de kunne søke på disse midlene. Inntrykket vi sitter igjen med er at midlene likevel har vært tilgjengelig for bransjen regionalt, og at de har vært benyttet til utviklingstilskudd til den regionale filmbransjens prosjekter. Når det gjelder produksjonstilskudd og investeringer gitt fra fondet er det imidlertid bare en produsent med adresse i Rogaland, og en i Flekkefjord (vest Agder) på listen over prosjekter til og med saksbehandling ved investering og produksjonsstøtte til langfilm I dette avsnittet ser vi på Filmkraft sin praksis i saksbehandling og beslutningsprosesser ved støtte til og investeringer i produksjon av langfilm. Av midler i Filmkraft fond har 12, 68 mill vært benyttet til produksjon av spillefilm. Filmkraft har bidratt til finansiering av i alt 13 langfilmer. En norsk spillefilm har vanligvis et budsjett på mill kr, og utviklingen av prosjektet skjer gjennom flere faser. De senere år har det imidlertid blitt større variasjon i spillefilmbudsjettene, fra under 10 mill til godt over 20 mill kr. Størrelsen på prosjektene, og den økonomiske risiko de innebærer, tilsier at det kreves en solid prosjektplanlegging, med god dokumentasjon på kvalitet, prosjektgjennomføring, plan og avtaler for distribusjon og salg i etterkant. Filmkraft sine dokumentasjonskrav for langfilmprosjekter er gjengitt i tekstboks i forrige avsnitt. En vanlig finansieringsmodell for en norsk spillefilm er at Norsk filminstitutt yter 50-60% av produksjonskostnadene, mao 7-10 mill kr. Videre investerer produsenten noe egenkapital. For den øvrige finansieringen henvender produsenten seg til private investorer og en forsøker også å selge filmen til TV kanaler, gjerne betalingskanaler som Canal+. Regionale fond stiller vanligvis med kr til en million kr, ofte som en blanding av tilskudd og investering. Den regionale andelen av finansieringen ligger ofte på 5-7% av totalbudsjettet, men kan også bli høyere for eksempel hvis en oppnår finansiering fra flere regionale fond. Prosessen med finansiering starter ofte med et møte der en ide eller et konsept legges fram. Deretter er det kontakt mellom produsent og fondet flere ganger. Det 77

78 forhandles om beløp, krav til bruk av lokale leverandører og innkjøp. Avtaler om distribusjon m.m. må også være på plass før fondet tar sin endelige beslutning. Den endelige søknaden til fondet består av dokumentasjon i forhold til de kravene som er stilt i forskriften. Undervegs blir investeringsgrunnlaget lagt fram for styret, som diskuterer betingelser og gir eventuell fullmakt til å forhandle med produsenten. I følge Filmkraft legges prosjektene fram for styret til beslutning når alle kravene er dokumentert. Store prosjekter vurderes tungt i forhold til kommersialisering, regionale ringvirkninger og mulighet for avkastning på investeringer. Når det gjelder krav til kunstnerisk kvalitet er det vanlig at de regionale filmfondene først blir kontaktet etter at Norsk filminstitutt har godkjent manuskriptet. Filmkraft har derfor i mindre grad brukt egne ressurser til å vurdere manus. Etter det vi forstår er dette en praksis som avviker noe fra andre regionale filmfond. Når det gjelder krav om bruk av lokale leverandører og gjenkjøp så er dette et punkt det forhandles om i prosessen. Filmkraft sin forskrift for investering og støtte i langfilm har ikke tallfestede krav til A- eller B funksjoner når det gjelder gjenkjøp av lokal filmkompetanse, slik andre regionale filmfond opererer med. I stedet har en valgt en fremgangsmåte der dette forhandles om, og der det i følge Filmkraft og ekstern produsent tas hensyn til hva som finnes av kompetanse lokalt. På dette punktet har Filmkraft en avvikende praksis i forhold til andre regionale filmfond. De regionale fondsmidlene utgjør toppfinansiering for produsentene, noe som gjør dem mer attraktive enn andelen av budsjettet kanskje skulle tilsi. Vanligvis har Filmkraft tildelt halvparten av midlene i støtte, og halvparten som investering med krav om tilbakebetaling. Det oppgis at kombinasjonen av støtte og investeringsmidler gjør midlene mer attraktive enn private investeringsmidler. Til gjengjeld bidrar produsenten med oppdrag til den regionale filmbransjen. Filmkraft har vært kritisert for å ha kommunisert utydelig og vagt om fondet. Bransjen ser ut til å ha vært oppmerksom på fondsmidler til investering og produksjon av langfilm, men ikke at disse også har vært tildelt til utviklingsprosjekter. Det har vært ytret kritikk om at det ikke har vært klare nok kriterier for fondet. Når det gjelder informasjon vil produsenter med potensielle prosjekter ha hatt tilgang til dette direkte gjennom møter med Filmkraft. Når det gjelder kriterier for vurdering av lokalt innhold, så har Filmkraft lagt seg på en linje der det har vært større rom for forhandlinger og færre absolutte krav enn andre regionale filmfond har operert med. Vi har imidlertid ikke oppfattet at kravene til profesjonalitet og kommersialitet i prosjektene skiller seg fra andre fond. 78

79 Filmkraft anbefales å kommunisere tydelig med bransjen om hvilke kriterier som ligger til grunn, og hvordan framgangsmåten er ved behandling av søknader til fondet. Dette kan også bidra til å utvikle den kommersielle forståelsen i bransjen. 9.2 Skumringslandet og flukt debatt om strategi og prioritering Skumringslandet og Flukt er to spillefilmprosjekter som var til vurdering hos Filmkraft samtidig i Begge filmene er lagt til perioden like etter Svartedauden. Flukt er en norsk action film og lages av en produsent fra Oslo. Skumringslandet er en regional produksjon, der manusforfatter og regissør er fra Rogaland, mens produsenten var fra Vest-Agder (Flekkefjord). Flukt er den hittil største investeringen fra Filmkraft fond, og hittil også den største tildelingen fra noe regionalt filmfond i Norge. Totalt har Filmkraft tildelt 3 mill kr i investering og støtte til dette prosjektet, fordelt over to år. Skumringslandet er et prosjekt Filmkraft har fulgt gjennom flere faser, med utviklingsmidler, manusveiledning og midler til produksjon. Skumringslandet ble tildelt kr 1 mill kr i støtte og investeringsmidler. Forskjellen i beløp, der filmen med regional produsent fikk minst, samt at filmene tilsynelatende vil konkurrere om det samme publikum, bidro til å skape debatt om regional filmpolitikk i Rogaland. I dette avsnittet vil vi fokusere på konfliktlinjene i denne debatten, samt å gå dypere inn i vurderingene som lå til grunn for at de to prosjektene ble vurdert så forskjellig av Filmkraft og deler av bransjen. Spillefilmen Skumringslandet er i sin helhet et regionalt prosjekt. Regissøren, Paul Magnus Lundø, har selv skrevet manus og gjort mye av forarbeidet. Skumringslandet er et av de regionale langfilmprosjektene der Filmkraft har bidratt med støtte og veiledning i manus- og utviklingsfase. Mye av forberedelsene og deler av innspillingen ble gjort på dugnad og med lokal sponsing. Produsenten var lokalisert i Flekkefjord og hadde ikke erfaring med spillefilm fra før. I prosjektbeskrivelsen til Filmkraft mener søker de vil kunne gjennomføre prosjektet for % av det en spillefilm vanligvis koster, men likevel levere kvalitet. Filmen var budsjettert til 5,3 mill kr, hvorav 4,25 mill i privat kapital. Skumringslandet ble spilt inn høsten I tillegg til at innspillingen ble rammet av en dødsulykke, er det kjent via pressen 7 at Skumringslandet er forsinket i klippefasen. I skrivende stund er det ennå uvisst når Skumringslandet vil være klar for visning. Produsenten av Flukt, Fantefilm, står bak flere norske kassasuksesser, deriblant Fritt vilt filmene. Flukt er markedsført som en actionthriller forankret i den norske ødemarken. Produsenten er en av de mest erfarne kommersielle aktørene i norsk film, Fantefilm. Flukt var budsjettert med to ulike alternativer, på hhv 15 og 19 mill kr. 7 Se artikkel i Stavanger Aftenblad 3.juli

80 Flukt er det hittil største engasjementet fra Filmkraft fond, med til sammen 3 mill kr. 1,5 mill av dette er 1.prioritets investering og resten er 2.prioritet. 2.prioritet vil ligge seinere i prioritetsrekkefølgen og vil kunne regnes som støtte, men vil utløse tilbakebetaling dersom filmen gjør det eksepsjonelt bra på kino. Filmen ble spilt inn høsten Flukt har premiere på kino 28. september Flukt er en investering i et prosjekt uten en regional tilknytning, men med ringvirkninger i form av oppdrag til lokale filmarbeidere og med mål om å bidra til å bygge opp Rogaland sitt rennomme som location blant filmprodusenter. Strategien bak Filmkraft sin investering i Flukt forklares med Filmkrafts nye visjon om å bli et kraftsenter for norsk film. I dette ligger også en ambisjon om å bygge opp et filmfond som er attraktivt for investorer utenfor regionen. Dette skal blant annet bidra til å trekke aktiviteter til Rogaland. Til nå er det kun Fuzz av de regionale filmfondene som har klart å trekke til seg privat kapital, og da kapital fra regionale investorer. Når vi starter opp fond må vi vise mulige investorer og produsenter at det er mulig å spille inn film her uten å ha tilknytning her. Vi måtte ta et stort strategisk valg. Flukt var en del av en større plan. (ledelse) I tilegg til å vise fram Rogaland som location for eksterne produsenter, var det et mål at en vellykket investering skulle bidra til å trekke flere investorer til fondet. Imidlertid har det tatt lengre tid å få etablert fondet som egen enhet enn forutsatt, og en får neppe den effekten av Flukt lanseringen for fondet som planlagt. I tillegg til økonomisk støtte har Flukt også hatt noe assistanse fra Location avdelingen i Filmkraft. Flukt tilfredsstilte de kommersielle kriteriene i Filmkraft sin forskrift for støtte og investeringer til langfilmer. Imidlertid var det uenighet internt i Filmkraft om manus holdt mål eller ikke. Som vi tidligere har sett har det vært diskusjon internt i Filmkraft om en skulle ha en egen kvalitetsvurdering av manus på prosjekter som allerede var støttet av Norsk filminstitutt, og Filmkraft har valgt en annen praksis på dette feltet enn andre regionale fond. I dette tilfellet valgte en å investere i Fantefilm sitt prosjekt før prosjektet hadde fått støtte av Norsk filminstitutt, og uten at prosjektet hadde fått en formell vurdering av egen kunstnerisk leder. Det er nærligende å anta at investeringen er foretatt på rene kommersielle kriterier, noe det også opplyses om. Investering i spillefilm er risikofylt, fordi en aldri helt vet hvordan filmen vil slå an før den har nådd publikum. Med investering i Flukt har Filmkraft fond tatt en betydelig risiko. Styret i Filmkraft vedtok investeringen før Norsk filminstitutt støttet prosjektet. I følge hjemmesiden til Norsk filminstitutt, har instituttet senere gått inn med ca en 80

81 tredjedel av beløpet Filmkraft har investert. Øvrig finansiering kommer fra andre kilder. Produsenten av Flukt har vist gjennom tidligere suksess at de er i stand til å gjennomføre og lage kommersielle filmer som selger godt på kino. Filmkraft fond regner med å få en stor del av pengene igjen. Fondet håper å kunne vise til en vellykket investering. Dersom filmen blir en suksess, vil investorene kunne få igjen ca 50 % av investeringer allerede første helgen den er på kino. Flukt representerer en forretningstransaksjon for Filmkraft fond. Teamet bak Skumringslandet opplevde at de måtte kjempe en hard kamp for å få finansiering til produksjon fra Filmkraft. Filmbransjen i Rogaland er relativt liten, og det er få regionale spillefilmprosjekter. De få som er, blir derfor godt kjent i bransjen. Det kom relativt fort ut i bransjen at prosjektet møtte utfordringer med å få finansiering fra Filmkraft. Gjennom intervjuene er det kommet sterke synspunkter på at Filmkraft burde ha prioritert det regionale prosjektet. Det er vår oppfatning at det er skapt et inntrykk av at Filmkraft gjennom fondet har prioritert en ekstern produsent framfor et lokalt prosjekt. Imidlertid synes det klart at de to prosjektene hadde nokså ulike forutsetninger. Når det gjelder Skumringslandet var dette et prosjekt Filmkraft hadde bidratt til utvikling av. Manus og grundige kunstneriske forberedelser ble vurdert å holde kvalitet. Jeg var fascinert av grundigheten i forberedelsene, skisser, storyboard, en middelalderlandsby regissøren har bygget. (ledelse) Imidlertid var det tvil om prosjektet holdt tilstrekkelig kvalitet på kommersielle kriterier som prosjektplanlegging og gjennomføring, lansering og salg. Etter visning av den første piloten ble teamet oppfordret til å lage ny pilotfilm, finne en mer erfaren produsent, skaffe mer finansiering, i det hele tatt forberede den kommersielle delen. Forslag om å skaffe en mer erfaren produsent skapte spesielt diskusjon. Filmkraft kom med flere oppfordringer til prosjektet om forbedringer, og ønsket også at de skulle utsette innspillingen til prosjektet tilfredsstilte de kommersielle kriteriene. I Filmkraft sin vurdering var det en utfordring om en skulle la prosjektet følge oppsatt plan eller forsøke å holde igjen. Ansatte i Filmkraft hadde kontakt med prosjektet i løpet av sommeren, og jobbet sammen med produsenten for å få de delene som manglet på plass for styrets vedtak om støtte. Imidlertid var det gjort avtaler på prosjektets vegne som innebar at en til slutt valgte å sette i gang likevel. Styret i Filmkraft vedtok støttte og investering til Skumringslandet i august

82 Det viste seg at det tok over dobbelt så lang tid å spille inn filmen som planlagt. Produsenten av Skumringslandet omkom i en ulykke under innspilling. Videre har det vært utfordringer med å få kvalitet på råklipp god nok til at distributører vil ta sjansen på å sende filmen ut på markedet. Filmkraft har bidratt til at filmen kan klippes på nytt hos Motlys, slik at det endelige produktet får tilstrekkelig kvalitet. 8 Filmkraft har også bidratt med ressurser og kompetanse på andre måter. I intervju med tidligere ledelse i Filmkraft er det lite som tyder på at Flukt og Skumringslandet ble prioritert opp mot hverandre. Investeringen i Flukt var en strategisk beslutning, for å bygge attraktivitet for fondsetableringen. Når det gjelder Skumringslandet var det først og fremst tvil om den kommersielle og praktiske gjennomføringsevnen som lå til grunn for at Filmkraft sin støtte til prosjektet ble utsatt. De vurderingene som ble gjort i forhold til manglende modenhet i prosjektet, viste seg dessverre å være berettiget, med store økonomiske konsekvenser for de involverte. Filmkraft har brukt ressurser på å bidra til at filmen kan ferdigstilles og bli vist. I den offentlige debatten har det vært lite fokus på betydningen av profesjonell prosjektstyring, finansiering og kommersielle kriterier for spillefilmproduksjon. For å lykkes i å etablere en mer robust produksjon av regionale historier, bør bransjens forutsetninger på dette området styrkes. Sett i lys av kritikken regionalt mot at fondet engasjerte seg såpass tungt i et eksternt filmprosjekt, er det grunn til å stille spørsmål ved om strategien til fondet er godt nok forankret og formidlet til den regionale filmbransjen. Mens profesjonelle filmarbeidere vil dra nytte av flere oppdrag regionalt, kan regionale produsenter og regissører oppfatte en slik strategi som mindre gunstig blant annet fordi den kan føre til økt konkurranse om midler regionalt. 9.3 Produksjon av langfilm - Ringvirkninger og lokalt innhold Produksjon av langfilm og TV serier er formater som forventes å gi mest tilbake i form av regionale ringvirkninger. Vi har tidligere vist til en beregning av økonomiske ringvirkninger av to langfilmprosjekter som ble gjennomført rett før Filmkraft ble etablert. I dette avsnittet ser vi på regionalt innhold i en langfilm og et TV prosjekt. Vi bruker to estimater fra Motlys som eksempel. Videre vil vi belyse den regionale filmbransjens erfaringer med eksterne produksjoner. 8 Se artikkel i Stavanger Aftenblad 3.juli

83 Filmkraft sin egen oversikt over regional stab på alle novelle- og langfilmer ble offentliggjort i selskapets informasjonsskriv høsten Oversikten viser både nasjonale og regionale produsenter: Figur 28 Regional stab på langfilm og novellefilmer Oversikten viser at andelen regional stab på produksjoner har variert fra 6 % til 75 %, i antall fra 3 til 30 personer. I følge Ryssevik (2011) er det kun to regionale filmfond som har eksplisitte krav om deltagelse fra regionale filmarbeidere, disse krever hhv 40 % og 50 % regionale filmarbeidere. I snitt har prosjektene i oversikten 40,7 % andel regional stab. Lavest andel har «Jeg reiser alene», hvor filmen hovedsakelig ble spilt inn i Bergen. I følge Filmkraft informasjonsskriv har det i perioder vært utfordringer med å finne nok lokal arbeidskraft, da enkelte prosjekter har overlappet hverandre i tid. Videre har en fanget opp en generell mangel på erfarne fagsjefer, da flere personer som har opparbeidet nok erfaring har flyttet eller gått over i annen type virksomhet. Filmkraft oppfordrer derfor til å få inn flest mulig assistenter i produksjonene, med tanke på kvalifisering for framtidige fagsjefoppgaver. 83

84 Når det gjelder andre typer gjenkjøp har vi fått tilgang til produsentens estimat av forbruk lokalt i forbindelse med to produksjoner fra Motlys: Budsjett/ Anskaffelse Beløp Kompani Orheim 2010 Buzz Aldrin, 2009 Totalbudsjett Filmkraft støtte og investering: Lønn filmarbeidere og stab: Lønn skuespillere og statister: Andre tjenester: Locationleie Skilting/parkering/annonsering Rengjøring Andre kostnader (lunsjsvg) Cateringutstyr Kjøp rekvisitter Brennstoff generator Reiseutgifter, taxi, flybuss Leie leiligheter/hotell Dagpenger/dietter Leiebil Taxi/budbil Frakt/spedisjon Til sammen % av totalbudsjett: Figur 29 Estimat av lokalt innhold, to eksterne produksjoner 23% 14% Filmkraft har gått inn med støtte/investeringsmidler i de to produksjonene på hhv. 1, 3 og 1,5 mill kr. Motlys beregner samlet gjenkjøp i regionen på hhv 4,790 mill kr og 4,001 mill kr for de to produksjonene. Av dette utgjør lønn filmarbeidere og stab hhv 1,9 mill kr og 2 mill kr, og lønn skuespillere hhv kr og litt over en mill kr. For begge prosjektene utgjør lokale gjenkjøp samlet litt i overkant av tre ganger støtte og investeringsmidler, hhv 23% og 14% av totalbudsjett for prosjektene. For hver krone Filmkraft har lagt inn i disse to prosjektene, er det altså brukt vel tre kroner regionalt. Filmregioner som har tallfestede krav om gjenkjøp krever fra 100% til 125 % av investert kapital til gjenkjøp i regional filmnæring. Av generelle krav om gjenkjøp ligger de på % til forbruk i alle næringer (Ryssevik 2011). Begge de aktuelle Motlysprosjektene ville med andre ord ha tilfredsstilt krav om regionale gjenkjøp i andre filmregioner. 84

85 Rogalandsforskning sin gjennomgang av prosjektregnskap fra Monstertorsdag og Alt for Egil i 2004 viste lokale kjøp av filmtjenester og annet på hhv 37 % ( 5,4 mill kr) og 39 % (6 mill kr), se avsnitt 2.2. Rogalandsforskning tok utgangspunkt i regnskapstall. Med forbehold om at Motlys har levert estimat over lokale kjøp og ikke fullstendige regnskapstall, så er de lokale ringvirkningene av disse to innspillingene betydelig lavere både i prosent og beløp enn for prosjektene fra Dette er overraskende. Intervjuene viser at det er diskusjon om de regionale ringvirkningene er så store som de kunne ha vært, og ikke minst om det er gode nok kriterier for gjenkjøp i bransjen. Det er også en del uklarheter om hvilke krav Filmkraft har stilt om gjenkjøp overfor eksterne produsenter i bytte for midler fra fondet. Flere av de vi har intervjuet ønsker at Filmkraft stiller sterkere krav om regionalt innhold for produksjoner som støttes. Det er tydelig at det er en oppfatning i bransjen at det kunne vært gjort større bruk av lokale leverandører til de eksterne produksjonene. Det hevdes også at lokale filmarbeidere brukes i posisjoner de egentlig er overkvalifiserte til på produksjoner fra eksterne selskaper. Produsentene på sin side vil ha et ønske om å bruke best mulig kvalifisert personell, slik at dette like gjerne kan være uttrykk for en interessekonflikt. Det er blandede tilbakemelinger på om kriterier for regionale gjenkjøp bør være tallfestede eller ikke. Blant regionale produsenter er det et ønske om føringer på bruk av lokale coprodusenter, og bidrag til å kvalifisere disse. Lokale produsenter har hatt oppdrag som linjeprodusenter på eksterne produksjoner, men etter det vi kjenner til, ikke hatt avtaler som coprodusenter. Styrkeforholdet mellom Filmkraft og eksterne produsenter debatteres også. Mens deler av bransjen har en oppfatning av at Filmkraft kunne ha stilt sterkere krav, erfarer Filmkraft på sin side at det til tider er konkurranse mellom de regionale filmfondene om å trekke prosjekter til seg. I denne konkurransen har Filmkraft valgt en strategi som gir mer forhandlingsrom og kanskje mer konkurransekraft i forhold til andre regionale fond som har fastere kriterier. (Vi) har jobbet med MidtNorsk filmsenter, med Filmcamp, Filmkraft og Fuzz i Bergen. Greit å ha kontakt med Filmkraft. Ikke firkanta regler som i Bergen, også mykere tilbakebetalingskrav. (produsent) I konkurranse med andre regionale filmfond kan det virke som om Filmkraft har klart å fremstå som en attraktiv finansiell samarbeidspartner. Filmkraft har til nå valgt å ha et større forhandlingsrom og i mindre grad ha tallfestede krav til lokalt innhold enn andre regionale filmfond. Det kan synes som om det er en oppfatning i bransjen lokalt at dette er en ulempe, særlig når det gjelder muligheter for kvalifisering av lokale ko- 85

86 produsenter. Når en sammenlikner våre tall og de som fremkommer i Ryssevikrapporten, kan Filmkraft vise til bedre resultater enn Filmcamp og Film3, men svakere enn Fuzz og Midtnorsk. En tidligere daglig leder i Filmkraft har sittet i styret for et privat investeringsfond for film siden oppstarten av Filmkraft. Dette skal være avklart i ansettelsesprosessen. Imidlertid kan en slik dobbeltrolle der en person engasjeres til å bygge opp et offentlig eid fond bygget på offentlig og privat kapital samtidig som han sitter i styret for et privat fond, gi grobunn for spørsmål om habilitet. Det skal visstnok ikke ha vært diskusjon om habilitet i prosjekter som har vært til vurdering i Filmkraft og det private fondet. Det anbefales at Filmkraft innfører retningslinjer for habilitet i forbindelse med saksbehandling og vurdering av prosjekter. Dette gjelder både økonomiske interesser og prosjekter der Filmkraft ansatte har bidratt med rådgivning i utviklingen av prosjekter. Oppsummering Evalueringen viser at det er brukt mer midler fra fondet regionalt enn det bransjen har vært klar over. Dette gjelder særlig støtte til utvikling, og skyldes at Filmkraft ikke har hatt som praksis å opplyse om kilde til mottakerne. Når det gjelder produksjon av langfilmer har eksterne produsenter skapt oppdrag og gitt erfaring til lokal filmbransje, og andel gjenkjøp regionalt ligger på linje med andre regionale fond. Det er utfordringer med å øke gjenkjøp og bruk av lokale leverandører. Filmkrafts egen vurdering og signaler fra eksterne produsenter oppgir delvis at de kunne brukt flere, men at det er mangel på kvalifiserte leverandører innen noen fagfunksjoner. Bransjen på sin side opplever at lokal kompetanse til dels blir undervurdert. Sannsynligvis er det et potensiale i å øke bruken av lokale coprodusenter. Det anbefales at Filmkraft setter tydeligere krav om bruk av den regionale filmbransjen i forbindelse med investeringer og støtte fra filmfondet. Det bør være tydeligere kommunikasjon om krav og kriterier for fondet. Forhandlingsrom gir manøvreringsdyktighet, men kan også bidra til forvirring i forhold til omverden. Det anbefales at Filmkraft innfører retningslinjer for habilitet i forbindelse med saksbehandling og vurdering av prosjekter. Dette gjelder både økonomiske interesser og prosjekter der Filmkraft ansatte har bidratt med rådgivning i utviklingen av prosjekter. 86

87 10. Filmkraft overordnede mål og bransjens tilbakemeldinger I tidligere kapitler har vi gått inn i ulike sider ved Filmkraft sin virksomhet og hentet inn egne opplysninger, tilbakemeldinger fra bransjen og vurdert disse. I dette kapitlet presenterer vi bransjens tilbakemeldinger på noen overordnede spørsmål, som hvor viktig Filmkraft er for at virksomheten blir i Rogaland, hvor viktig Filmkraft har vært for utviklingen i bransjen samlet sett, og på hvilken måte Filmkraft har bidratt til utviklingen av filmbransjen. Vi har også invitert bransjen til å gi sine innspill til utvikling av Filmkraft sin strategi og prioriteringer. Bakgrunnen for denne invitasjonen er blant annet det vi oppfatter som et sterkt ønske om bedre dialog og mulighet til å komme med synspunkter fra bransjens side. Avsnittet bygger på resultater fra spørreundersøkelsen og intervjuene Regional forankring i filmbransjen Filmkraft er etablert for å bidra til å utvikle en sterkere filmbransje regionalt. Hovedtyngden av norsk filmbransje befinner seg i Oslo området. Nasjonalt er det en sentraliseringens egendynamikk som bidrar til hjerneflukt fra de regionale sentrene (Ryssevik 2011). Et mål på i hvilken grad Filmkraft har lykkes med å bira til å utvikle en sterkere regional filmbransje, kan være å spørre om hvor viktig Filmkraft er for at virksomhetene blir i 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Hvor viktig er Filmkraft sitt nærvær for at din virksomhet blir i Rogaland? Enkeltpersonforetak =49 Ikke viktig Svært viktig 6 Enkeltpersonforetak fylket. Av enkeltpersonforetakene med registrert virksomhet i fylket er det 60 % som gir en skår på 4 eller mer på dette spørsmålet. Informantene forteller at Filmkraft fungerer som et knutepunkt for bransjen og bidrar til at de blir invitert med på flere prosjekter. Vissheten om at det finnes oppdrag gir en økt trygghet i bransjen. Figur 30 Filmkraft sin betydning for lokalisering av enkeltpersonforetak Filmkraft er veldig samlende for bransjen. Nettverket jeg har her i byen kommer av at jeg 87

88 har truffet folk gjennom dem. (regissør) Det er tydelig at Filmkraft gjennom sin nettverksbygging og formidling/informasjon om mulige oppdrag har en positiv rolle i forhold til enkeltpersonforetakene. Filmkraft ser ut til å bety mye for frilansernes følelse av tilhørighet i bransjen, og trygghet for at det går an å leve av film regionalt Hvor viktig er Filmkraft sitt nærvær for at din virksomhet blir i Rogaland? N=8 (Bedrift) Ikke viktig Svært viktig 6 Figur 31 Filmkraft sin betydning for lokalisering av bedrifter lav svarprosent i forhold til bransjens totale omfang i fylket. Av de 8 bedriftene som er registrert i Rogaland svarer halvparten at Filmkraft sitt nærvær ikke er viktig for om bedriften blir i Rogaland. For 2 av bedriftene er Filmkraft svært viktig for at de blir værende i fylket. Bedriftene er antakelig mindre avhengige av Filmkraft som nettverksbygger og for informasjon om mulige oppdrag enn enkeltpersonforetakene. Videre er de ofte etablert på et mer kommersielt grunnlag enn enkeltpersonforetakene. Her må det også tas i betraktning at det er Vi har også spurt virksomhetene om de har vurdert å flytte ut av fylket. Tilbakemeldinger på dette spørsmålet finnes i vedlegg om bransjen Bransjens Vurderinger I spørreundersøkelsen stilte vi et generelt spørsmål om hvor viktig Filmkraft har vært for utviklingen i filmnæringen i Rogaland de siste fem årene. Samtlige tre respondentgrupper, det vil si enkeltpersonforetak, bedrifter, og filmregioner/organisasjoner gir klare tilbakemeldinger. 88

89 50% 40% 30% 20% 10% 0% Hvor viktig har Filmkraft vært for utviklingen av filmnæringen i Rogaland de siste fem årene? Enkeltpersonforetak =60, Bedrift =14, Filmregioner, organisasjoner o.a. =33 Ikke viktig Svært viktig 6 Enkeltpersonforetak Bedrift Filmregioner, organisasjoner, o.a. Figur 32 Filmkraft sin betydning for utvikling av filmnæringen Av bedrifter lokalisert i Rogaland, gir 5 av 8 en skår på 4 eller høyere på dette spørsmålet, mens alle bedriftene utenfor Rogaland som har svart på undrsøkelsen gir en skår på 4 eller mer. Tilbakemeldingene viser at Filmkraft jevnt over oppfattes som en viktig aktør i utviklingen av filmnæringen i Rogaland de siste fem årene, mens en mindre andel mener Filmkraft ikke har hatt så stor betydning. Tilbakemeldingene om Filmkraft sin positive påvirkning styrkes gjennom intervjuene, der det ofte har vært fremhevet at Filmkraft har fått til mye på kort tid. Flere av de vi har intervjuet opplever også at Filmkraft har virket samlende på bransjen. Det pekes blant annet på at før Filmkraft kom var nesten all filmaktivitet rettet mot oppdragsfilm, med sporadiske kortfilmer og et par spillefilmer. Etter Filmkraft har den kulturelle delen av filmbransjen, med spillefilm, kortfilm og dokumentar vokst. Bransjen opplever et sprang både i kvalitet og mengde. Det pekes også på et noen av filmene har en klar Stavanger identitet, at en har fått fram lokale skuespillere. Det er en kreativ kjerne av manusforfattere og regissører med tilhørighet i Stavanger som er kjent nasjonalt. Alt dette har bidratt til større selvtillit i bransjen. 89

90 Vi har også bedt respondentene om å gi tilbakemelding på hvilken måte de mener Filmkraft har bidratt til utvikling av filmbransjen i Rogaland. Dette er den overordnede tilbakemeldingen fra bransjen til eierne av Filmkraft om hvor bransjen mener det er skapt resultater. Figur 33 Filmkraft sine bidrag til å utvikle filmbransjen Bransjen rangerer økt synlighet, økt kompetanse, bedre nettverk, og bedre tilgang på offentlig finansiering som de fire områdene der Filmkraft har hatt størst betydning. For enkeltpersonforetakene er det synlighet og kompetanse som skårer aller høyest, og disse to skårer også likt for bedriftene. Andre filmregioner, organisasjoner og offentlig sektor gir Filmkraft sitt bidrag til økt kompetanse i filmbransjen høyest skår. Når det gjelder finansiering, pekes det spesielt på at det er blitt enklere å søke penger. En må ikke lenger dra til Oslo og konkurrere nasjonalt og det er blitt mer aktivitet i fylket. Trenger Filmkraft. Mye har endret seg til det bedre. Svaralternativer: 1: Økt synlighet/markedsføring av filmnæringen 2: Økt kompetanse i filmnæringen 3: Økt tilgang på nettverk 4: Bedre tilgang på offentlig finansiering 5: Økt verdiskaping i filmnæringen 6: Økt antall enkeltpersonforetak 7: Mer avanserte produksjoner 8: Bedre tilgang på privat finansiering 9: Økt antall bedrifter 10: Mer økonomisk robuste virksomheter 11: Annet 90