Rapport om Forskning og utvikling innen e-læring. Fagforum for FoU ved Nettverksuniversitetet

Transkript

1 Rapport om Forskning og utvikling innen e-læring. Fagforum for FoU ved Nettverksuniversitetet Utviklet av: Hugo Nordseth, Høgskolen i Nord-Trøndelag (leder) Arne Breistein og Morten Lindeland, Høgskolen i Agder Tore Berg Hansen, Høgskolen i Sør-Trøndelag Kristin Hinna, Høgskolen i Bergen Karsten Tillerli, Universitetet i Stavanger Mars 2005

2 Forord Nettverksuniversitetet (NVU) har som mål å være initiativtaker og pådriver for å fremme kunnskapsog kompetanseutvikling innen fleksibel og nettstøttet læring for sine medlemmer. Strategien er å igangsette prosesser som fører til fellesprosjekter innen fleksibel og nettstøttet læring. Forum for forskning og utvikling innen e-læring i Nettverksuniversitetet er ett av flere tiltak i den nye strategien. Arbeidet i dette forumet ble startet i forrige studieår, og resulterte i en første rapport om FoU innen e-læring. Denne finnes tilgjengelig på nettstedet til Nettverksuniversitetet, se og faggrupper Forum for FoU. Arbeidet er nå videreført med delvis nye deltakere i studieåret Vi har forsøkt å komplettere og oppdatere informasjon om aktivitetsnivå og muligheter for FoU innen e-læring ved alle våre medlemsinstitusjoner. Videre har vi kartlagt muligheter for å gjøre dette bedre tilgjengelig på NVU s nettsted for interesserte personer. Formålet med arbeidet i forumet er å gi et bedre grunnlag for å initiere fellessøknader om FoUprosjekter blant to eller flere medlemsinstitusjoner og danne grunnlaget for erfaringsoverføring i å utforme søknader til prosjektmidler. NVU har bidratt med kr for å koordinere arbeidet med denne rapporten, og rapporten er et resultat av inspirerende samarbeid mellom ressurspersoner innen e-læring ved fem medlemsinstitusjoner. Hugo Nordseth Høgskolen i Nord-Trøndelag (leder) Arne Breistein/Morten Lindeland Høgskolen i Agder Tore Berg Hansen Høgskolen i Sør-Trøndelag Kristin Hinna Høgskolen i Bergen Karsten Tillerli Universitetet i Stavanger NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 2

3 Sammendrag Forum for forskning og utvikling innen e-læring for har deltakelse fra fem av de seks medlemsinstitusjonene i Nettverksuniversitetet. Årets fagforumet for FoU viderefører det arbeidet som ble utført i fjor. Ved de seks medlemsorganisasjonene er det i tidsrommet registrert ca 150 prosjekter med relevans for e-læring. Disse prosjektene har involvert 127 prosjektledere eller prosjektmedarbeidere fra medlemsinstitusjonene. Mange av prosjektene involverer nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og dokumenterer at medlemsorganisasjonene samlet har et betydelig faglig nettverk innen e-læring. Forumet har også utviklet en enkel regnearkbasert prosjektoversikt slik at prosjektoversikten kan gjøres søkbar og enklere å oppdatere. Denne prosjektoversikten er gjort tilgjengelig på NVUs nettside. Forumet har også laget en enkel kravspesifikasjon for en databasebasert prosjektoversikt. Utviklingstida for et mer funksjonelt system er estimert til et ukeverk, og utgjør kr i kostnader. I tillegg kommer arbeidet med å legge inn alle prosjektene i systemet. Innen høyere utdanning er det i de senere år satset betydelig på e-læringsteknologi gjennom innføring av studiestøttesystem (SSS). Fra å være et tema for noen få ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger er e-læringteknologi nå blitt et daglig redskap i de fleste undervisningssituasjoner. Forumet har kartlagt hvilke strategier og handlingsplaner som medlemsinstitusjonene har for e-læring og bruk av e-læringsteknologi. Alle institusjonene har eller er i ferd med å utarbeide nye strategiplaner på området. Det er nå innført SSS ved alle utdanningsstedene. Det kan synes som om det er første omgang er et administrativt verktøy for å legge ut dokumenter, gi meldinger og til en viss grad evaluering. Forumet har dokumentert to nye mulige kilder for FoU-finansiering innen e-læring. Det er mer informasjon om programmet for digital kompetanse og det nye e-læringsprogrammet i EU. De registrerte kildene i 2004 er i hovedsak også søkbar i inneværende år, men beløp, tema og søknadsfrister kan være endret. Forumet har også utarbeidet en oversikt over noen relevante konferanser hvor e-læring er tema, og hvor forskere kan presentere sine forskningsresultater. Utfordringer videre er: Å lage en oversikt over akkrediterte tidsskrifter som teller ved forskningsfinansiering innen e- læring, og gjøre denne synlig på NVUs nettsted Å måle bruksfrekvens av prosjektoversikten som ligger på NVUs nettsted i resten av året. Det kan gi relevant grunnlagsdata for vedtak om eventuell utvikling og oppdatering av en bedre teknisk løsning for prosjektoversikten. Å kartlegge bruken av SSS på ulike områder ved medlemsinstitusjonene. Hensikten er å vise fram god praksis ved medlemsinstitusjonene og kunnskap som bidrar til at medlemsinstitusjonene klarer å utnytte SSS til vellykket e-læring. NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 3

4 Innhold: 1. Bakgrunn...5 Arbeidet i FoU-forumet for Metode Gjennomført forskning og utvikling innen e-læring i NVU-samarbeidet Utvikling av e-læringsressurser ved NVU Utvikling av nettsider for FoU-aktivitene i NVU-samarbeidet Enkel versjon: regneark med søkefunksjoner Kostnadsoverslag for søkbar FoU-database på NVU-aktørenes strategier for e-læring Høgskolen i Agder Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør Trøndelag Høgskolen i Nord Trøndelag Universitetet i Stavanger Avslutning Aktuelle kilder for FoU-finansiering innen e-læring Oversikt over kilder fra fjorårets kartlegging Programmet for digital kompetanse EU s e-læringsprogram Om konferanser og nettverk innen e-læring Videre arbeid Konklusjon Kilder...27 NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 4

5 1. Bakgrunn Nettverkuniversitetet har som strategi å sette i gang prosesser som fører til både eksternt og internt finansierte fellesprosjekter innen fleksible og nettstøttet læring. Flere arbeidsgrupper (forum) er nedsatt for at dette arbeidet skal få forventet omfang og framdrift. Medlemsorganisasjonene er Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet i Stavanger. Forum for forskning og utvikling gjennomførte høsten 2003 og vinteren 2004 et grunnleggende kartleggingsarbeid for status og muligheter innen e-læring. Resultatet av dette arbeidet ble publisert i mars 2004, og rapporten er tilgjengelig på NVUs nettsted: og videre lenken Forum for forskning og utvikling. Rapporten gir en oversikt over: - Gjennomført forskning og utvikling innen e-læring ved fire av de seks medlemsinstitusjonene. - En rekke aktuelle kilder for forskning og e-læring. - En oversikt over aktuelle nasjonale og internasjonale konferanse, nettverk og publiseringsmuligheter innen e-læring. I rapporten foreslås også flere tiltak ved videreføring av dette utvalget: - Oversikten over e-læringsprosjekter hos medlemsorganisasjonene i NVU bør kompletteres med oversikter over e-læringsprosjekter fra HiAgder og UiStavanger, samt at oversikten fra de fire andre institusjonene må ajourholdes. - Ressurser (aktører ved institusjonene, kilder til prosjektstøtte) må gjøres enkelt tilgjengelig, søkbart og oppdaterbart på NVUs nettsted. - Stimulere til samarbeid mellom personer/institusjoner i NVU-samarbeidet for å utvikle felles prosjekter og søknader med ekstern finansiering. Styret i NVU besluttet å videreføre arbeidet i dette forumet ut fra følgende mandat: Gruppa skal kartleggja kjelder og prosjekt som kan være aktuelle å søkja deltaking og støtte til i samband med e-læring. Gruppa skal kartleggja forskings- og utviklingstiltak innan e-læring ved dei høgskulane som ikkje vart kartlagde i fjor. I FoU-forumet for har følgende personer deltatt: Førstelektor Hugo Nordseth, HiNT gruppeleder (fortsetter). Hugo Nordseth har hovedfag fra Høgskolen i Buskerud med fordypning i informasjonssystemer og fjernundervisning. Han er lokal administrator for HiNTs NVU-aktivitet, og har deltatt i flere Interreg-prosjekter. På FoU-feltet følger han forskningsområdet Computers in education og teleteaching, og har også interesser innen e- pedagogikk samt organisering og administrasjon av nettundervisning. Førstekonsulent Arne Breistein og førstekonsulent Morten Lindeland, HiA (ny). Morten Lindeland er programingeniør (media) av utdanning. Han har jobbet 8 år ved Universitetet i Oslo, ved Inst. for spesialpedagogikk og deretter InterMedia. Han har jobbet med IKT- og videobaserte læringsomgivelser og forskningsformidling gjennom digitale medier. Har de siste årene vært leder for IKT ressurssenter ved Høyskolen i Agder. IKT ressursenter skal støtte HiAs engasjement på området IT i læring og undervisning. NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 5

6 Førstelektor Tore Berg Hansen, HiST (fortsetter). Tore Berg Hansen er sivilingeniør av utdanning og har undervist over nettet i mange år. Han har for tiden tre IT-fag på nettet: Programmering, Objektorientert systemutvikling og Kvalitet i programvaresystemer. Innenfor forskning deltar han i EU-prosjektet E-LEN. Innen FoU-området er han interessert i e-læring generelt, datamaskinstøttet læring og fjernundervisning. Høgskolelektor Kristin Hinna, HiB (ny). Kristin Hinna har hovedfag fra Høgskolen i Agder i matematikkdidaktikk. Per i dag jobber hun som seksjonsledere ved seksjon for matematikk fagdidaktikk og har 25% stilling som superbruker i IKT. Har de siste årene vært tett knyttet til ulike IKT prosjekter ved HiB, blant annet PLUTO-prosjektet (Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling) initiert av ITU. Førstekonsulent Karsten Tillerli, UiS (ny). Karsten Tillerli har Cand.Mag.grad i økonomi/ administrasjon (med bl.a. mellomfag i IT) fra AVH (nå NTNU). Per i dag jobber han ved FLEKS - Senter for fleksibel læring og kompetanseutvikling, der en av mange arbeidsoppgaver er å delta i utviklingen av e-læring ved UiS. Er for tiden prosjektleder for det NVU-støttede prosjektet "Det digitale våtrom", der UiS samarbeider med NITO Takst AS. Arbeidet i FoU-forumet for Det nye FoU-forumet hadde et oppstartsmøte i Stavanger Tre av medlemmene deltok på Online EDUCA i Berlin og en deltok på Bett-konferansen i London I tillegg har gruppen hatt ett videokonferansemøte og mailkontakt. På bakgrunn av forslagene om tiltak fra fjorårets fagforum og vårt mandat valgte vi å arbeide med følgende aktiviteter: 1. Komplettere oversikten over FoU-prosjekter innen e-læring ved de 6 medlemsinstitusjonene for årene (med unntak av HiSH). 2. Utrede muligheter for å gjøre oversikten over FoU-prosjekter mer funksjonell og tilgjengelig på NVU s nettsider. 3. Oppdatere oversikten over FoU-muligheter og finansieringskilder. 4. Oppdatere oversikten over aktuelle faglige konferanser med tema innen e-læring for Bidra til søkeseminar på NVU-konferansen 2005 for å stimulere til faglig kobling mellom forskere innen e-læring. 6. En kartlegging av NVU-aktørenes strategi for e-læring. Om studiestøttesystemer Alle medlemsinstitusjoner har i de senere år tatt i bruk et studiestøttesystem (SSS). To slike systemer dominerer: ClassFronter og IT s learning. Begge systemene har funksjonalitet som gir muligheter og begrensninger for god e-læring. Hovedfunksjonene i dag er koblingen mellom det studieadministrative systemet og studiestøttesystemet for studentdata og oppfølging. Systemene har også funksjonalitet for studiestøtte gjennom meldingssystem, diskusjonsgrupper og andre muligheter for e-kommunikasjon mellom student student og student lærer; distribusjon av lærerstoff og informasjon i ulike formater; evalueringer samt administrasjon av innleveringer, obligatoriske oppgaver og eksamen. Gjennom NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 6

7 innføring av SSS må altså de fleste undervisere og studenter forholde seg til e-læringskonsepter ved høgskolene og universitetene i dag. Begrepet SSS regner vi som synonymt med det engelske begrepet Learning Management System (LMS). 2. Metode Vi har fulgt opp kartlegging av FoU-prosjekter innen e-læring som gjennomføres eller er gjennomført ved medlemsorganisasjonene ved NVU i tidsrommet Vi har også forsøkt å supplere oversikten over mulige finansieringskilder for nye forskningsprosjekter. Nedenfor gjøres rede for metodiske tilnærminger og begrensninger i dette kartleggingsarbeidet. a. FoU-prosjekter innen e-læring som gjennomføres eller er gjennomført ved de deltakende medlemsorganisasjonene etter Hver representant fra de deltakende høgskolene har gjennomført kartleggingen ved egen institusjon. Kartleggingen er gjennomført med grunnlag i registreringsarbeidet for fjorårets fagforum. Ved HiA, UiS og HiB er registrering og oppdatering foretatt av nye medlemmer i fagforumet. Ved HiNT og HiST er det de samme personene som har oppdatert oversikten. Tilsvarende som i fjor er det i dette kartleggingsarbeidet benyttet: 1. Litteraturstudier fra interne og eksterne rapporter om FoU-arbeidet. 2. Intervju/samtaler med ressurspersoner på området. 3. Samtaler med prosjektledere. 4. Internettsøk på aktuelle prosjekter. Metodemessig har denne kartleggingen flere svakheter: - Det er ingen entydige kriterier for hva som kan regnes som FoU-prosjekt innen e-læring i denne sammenhengen. Innsamleren av prosjektdata ved de enkelte institusjonene har derved stor påvirking på hvilke prosjekter som taes med i oversikten, og hvilke som utelates. Oversikten er en indikator på stor aktivitet, men kan ikke brukes til å vurdere aktivitetsnivået institusjonene mellom. - Registreringen dekker kun valgte områder for e-læring, og har også et metodisk opplegg som gjør at noen relevante FoU-prosjekter kan bli oversett. - Samarbeidsprosjekter hvor flere medlemsinstitusjoner deltar er vanligvis registrert ved alle de involverte institusjonene. Totaltallet er ikke justert ned for disse samarbeidsprosjektene. b. Kartlegging av mulige finansieringskilder og konferanser med e-læringstema. Arbeidsgruppen hadde fjorårets kartlegging av aktuelle finansieringskilder å bygge på. Deltakerne har også i år i hovedsak forsøkt å kartlegge egne interessefelt for e-læring. Det er derfor meget sannsynlig at relevante FoU-programmer/kilder ikke er blitt kartlagt. Det er mange tilbudet om konferanser hvor e-læring er hovedsak eller deltema. Det flere store internasjonale organisasjoner som hver arrangerer en serie konferanser, og som i stor grad opptrer som egne forskersamfunn. Noen konferanser går årlig, mens andre arrangeres annet hvert år eller sjeldnere. Oversikten i denne rapporten er ikke ment å gi en komplett oversikt over konferanser med e-læring som tema, men vise et utvalg med relevante konferanser som kan være aktuelle for å presentere eget forskningsmateriell eller komme i kontakt med beslutningstakere for aktuelle finansieringskilder. NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 7

8 Alle medlemmene i årets arbeidsgrupper har deltatt på relevante konferanser med tema e-læring: Søkeseminar om EU s e-læringsprogram i Brussel, ED-Media 2004 i Lugano, Online EDUCA 2004 i Berlin og BETT 2005 i London. 3. Gjennomført forskning og utvikling innen e-læring i NVUsamarbeidet I registrerte vi e-læringsprosjekter ved fire av de seks medlemsinstitusjonene i tidsrommet Vi har nå fulgt opp dette registreringsarbeidet gjennom: - Registrering av prosjekter innen forskning av utvikling innen e-læring for de to øvrige medlemsinstitusjonene for tidsrommet Det vil si Høgskolen i Agder og Universitetet i Stavanger. - Oppdatering av de tidligere registreringer fram til dags dato. Høgskolen Stord / Haugesund hadde ikke medlem i fagforumet i år, og dere oversikt er derfor ikke oppdatert. Det er også registrert små endringer på oversikten fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Gruppen valgte å kartlegge e-læringsprosjektene ut fra de samme kriteriene som tidligere. Det vil si: Prosjektansvarlig og i noen tilfeller også andre prosjektmedarbeidere som er tilsatt ved våre høgskoler. Prosjekttittel. Status i forhold til årstall (start, slutt, varighet). Type prosjekt: Aktuelle typer er grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsprosjekt, doktorgradsprosjekt og/eller prosjekter med internasjonalt samarbeid. Finansiering: De fleste FoU-prosjekter har intern finansiering fra institusjonen i større eller mindre grad. Finansiering fra andre eksterne kilder er viktig å oppgi her. Partnere: Feltet viser hvilke eksterne samarbeidspartnere vi har i de ulike prosjektene. Omfang: Feltet viser prosjektets omfang og ofte også budsjett eller eksterne økonomiske bidrag i prosjektet. Lenker: Feltet viser lenker til prosjektets nettsted eller nettsteder som har relevans for prosjektet. En oversikt over registrerte e-læringsprosjekter ved medlemsinstitusjonene er gitt i vedlegg 1 i rapporten. Kartleggingen av relevante FoU-prosjekter inne e-læring ved våre seks institusjoner viser et betydelig volum: Institusjon Antall prosjekter Involverte personer Høgskolen i Agder Høgskolen i Bergen Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen Stord/Haugesund 7 ( ) 8 Høgskolen i Sør-Trøndelag Universitetet i Stavanger SUM NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 8

9 Oversikten viser at det i tidsrommet er gjennomført eller startet ca 150 FoU-prosjekter, og med involvering fra totalt 127 angitte prosjektledere og prosjektmedarbeidere ved de seks institusjonene. Dette er personer med erfaring fra søkerprosesser og gjennomføring av prosjekter opp mot de ulike finansieringskildene, og disse personene blir nøkkelpersoner i nye søkeprosesser og i arbeidet med å definere og finansiere nye prosjekter opp mot relevante finansieringskilder for forskning innen e-læring. Kartleggingsarbeidet viser også at vi har registrert prosjekter mot en rekke eksterne finansieringskilder. EU-prosjekter: Medlemsinstitusjonene har betydelig erfaring med EU-prosjekter gjennom prosjekter som: - QUIS (HiST) det nye e-læringsprogrammet i EU - Menu (HiST, HSH, HiA) - E-LEN (HiST, HSH, HiA) - Sokratesprogrammet, f. eks. EuroCompetence (HiST, HiA) og IDEELS (HiNT) - Leonardo (HiA, HIST) - Erasmus (UiS) - Minerva (HiST) - Interreg-programmer (HiNT, HiST, UiS) Av andre finansieringskilder kan nevnes: - Nordplus (HiB) - SOFF/Norgesuniversitetet (HiA, HiB, HiNT, HiST, HSH, UiS) - Skattefunn (HiA) - Norges Forskningsråd (HiA) - Norges Forskningsråd TEFT (HiNT) - Læringssenteret/utdanningsdirektoratet (HiA) - Utdannings- og forskingsdepartementet (HiA, HiB, HiNT, HSH) - Høykom (HiB, HiNT) - Norsk Kulturråd (UiS) Det er også registrert e-læringsprosjekter med finansiering fra Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunalt nivå. Flere av prosjektene har også medfinansiering fra kommuner og skoler. Mange av prosjektene er finansiert fra egen høgskole. Mye forskning på e-læring kan gjøres i egen arbeidstid som tilsatt i forsknings/undervisningsstilling ved institusjonene og uten ekstern finansiell støtte. Doktorgradsprosjekter innen e-læring og IKT-bruk. Høgskolen i Agder har fire stipendiater innen IKT-bruk. De startet i Ved Høgskolen i Bergen er det registrert to stipendiater med doktorgradsprosjekter som har relevans for e-læring. Høgskolen i Nord-Trøndelag har en doktorgradsstudent innen komponentbasert distribuerte læringsmiljø. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har både lærerutdanning og ingeniørmiljøet (AITeL) aktuelle doktorgradsstudenter innen e-læring og bruk av internett. AITeL har i 2004 etablert et miljø med to stipendiater innen e-læring. NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 9

10 4. Utvikling av e-læringsressurser ved NVU Fjorårets rapport viste en betydelig forsknings- og utviklingsaktivitet ved medlemsorganisasjonene i NVU. Denne aktiviteten og relevant ressurser i form av aktører og søkerkilder bør gjøres tilgjengelig, søkbart og oppdaterbart på NVUs nettsted. Formålet er at interesserte aktører i vårt nettverk kan finne aktuelle samarbeidspartner og finansieringskilder for framtidige prosjektideer. Når studiestøtteystemer (SSS) innføres som et e-læringsverktøy for alle lærere og studenter er dette et strategisk valg ved institusjonene, og det bør da iverksettes opplæringstiltak slik at kvaliteten i bruken av dette verktøyet blir optimal. På denne bakgrunn er det av interesse å kartlegge hvilke strategier som NVU-medlemmene har innen e-læring og bruk av SSS. 4.1 Utvikling av nettsider for FoU-aktivitene i NVU-samarbeidet Enkel versjon: regneark med søkefunksjoner Av Karsten Tillerli Gruppen har hatt et sterkt ønske om å tilgjengeliggjøre den innsamlede FoU-oversikten (vedlegg 1) i større grad enn det som var tilfellet i den første FoU-rapporten, som riktignok hele tiden har ligget tilgjengelig på NVU s hjemmeside. Gruppen mener at det bør opprettes en ressursside lett tilgjengelig på NVU s nettsted. Her kan FoU-oversikten og annen informasjon av interesse samles. Skal FoU-oversikten publiseres og gjøres søkbar på internett, må dette gjøres på en tilfredsstillende måte. Dette krever økonomiske ressurser som eventuelt må bevilges utenom til de begrensede midler gruppen har fått tildelt. Et forslag til hvordan en slik løsning kan se ut finner du i kravspesifikasjonen nedenfor. Som en midlertidig løsning har gruppen valgt å publisere innholdet i form av et Microsoft Excel regneark, med bruk av såkalt filtreringsfunksjon. Ved hjelp av denne kan man raskt og enkelt søke etter og arbeide med et delsett med data i en liste. Gruppens tanke er at man ved hjelp av såkalte rullegardinmenyer kan hente ut spesifikk informasjon ved å velge en eller flere verdier fra regnearkets kolonner. Et eksempel på et slikt informasjonssøk kan være å velge SOFF i rullegardinmenyen fra kolonnen med informasjon om finansiering (kolonne F). En får da fram alle forsknings- og utviklingstiltak, fra alle institusjoner, som er finansiert med SOFF-midler. Hvis en i tillegg for eksempel velger HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) i rullegardinmenyen fra kolonnen som angir institusjon (kolonne A), får en fram alle SOFF prosjekter fra HiNT. For å fjerne alle filtre for å begynne på et nytt søk, trykker man Ctrl+F. En kan også benytte den generelle søkefunksjonen i Microsoft Excel (trykk Ctrl+B) for å finne spesifikk informasjon i hele eller deler av regnearket. NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 10

11 Denne løsningen er ikke tilfredsstillende på lengre sikt og er altså ment som et provisorium. I tillegg til at man må finne en annen og mer framtidsrettet teknisk løsning, bør datasettet gjennomgås og struktureres i større grad for å bli mer konsistent Kostnadsoverslag for søkbar FoU-database på Av Svend Andreas Horgen og Tore Berg Hansen Forslag til arbeidsoppgaver slik at resultatet av arbeidet til faggruppen Forum for forskning og utvikling best mulig kan offentliggjøres på NVU-weben. 1. Design og implementer database 2. Overføre informasjon til database, en del manuell jobb pga ikke-normalisert informasjon i utgangspunktet 3. Webbasert grensesnitt for utlisting og presentasjon av alle prosjekter 4. Søkbart grensesnitt Integereres med NVU-sidene Mulighet for fritekstsøk Søk basert på valg, for eksempel: velg prosjekttype EU, velg status ikke ferdig, trykk Søk, og få ut alle relevante prosjekter. Mulighet for å sortere resultatsettet på ulik måte Utfordring her er å lage grensesnitt og formulere korrekte SQL-spørringer. 5. Statistikk over antall prosjekter per institusjon etc, presentert grafisk. Visuelt tiltalende og brukervennlig, tar noen få timer å lage. 6. Grensesnitt for å legge inn nye prosjekter Skal Hvermannsen ha mulighet for å registrere sine prosjekter? Kan bli komplekst, kommer an på hvordan informasjonen skal lagres i databasen. Eksempel: Skal du registere et nytt prosjekt, og du samtidig må opprette en ny prosjekttype, må du først registrere typen. Dermed har du to skjema som må lages. Dette er ikke vanskelig å lage, men tar litt tid. Her er en oversikt over estimert timetall og kostnad. 500 kroner er taksten som brukes for det øvrige arbeidet på NVU-weben: Oppgave Estimert timetall Timepris Kostnad , , , , , ,- Totalt ,- 4.2 NVU-aktørenes strategier for e-læring Av Kristin Hinna NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 11

12 Det viser seg at det er store forskjeller mellom de ulike institusjonen som er med i NVU (jeg velger å ikke se på HiSH da det ikke er noen i arbeidsgruppa fra denne institusjonen). Universitetet i Stavanger reviderer for tiden sin strategiske IKT-plan og de nye formuleringer om strategi for e-læring er derfor under utvikling. HiST hadde alt i 2000 utarbeidet en plan som varer frem til Ved HiB ble det i 2001 utarbeidet en egne strategisk IKT plan for Avdeling for lærerutdanningen. I 2003 kom planen for hele HiB. HiNT har laget ny strategisk plan i 2004, og HiA har en plan for tidsrommet Jeg har her sette på de ulike planen som finnes ved de ulike institusjonen. Det er normative dokument, og slik sett er det vanskelig å si med sikkerhet hvordan det implementeres i den daglige driften. Da måtte jeg ha hatt en annen innfalsvinkel enn et litteraturstudie Høgskolen i Agder I strategiplanen til HiA Mot år ( ) finner man en hovedstrategi: Gjennom oppbygging av sterke fagmiljøer og et stadig bedre læringsmiljø skal Høgskolen i Agder bli et anerkjent høyere lærested med regional forankring og samvirke nasjonalt og internasjonalt. I planen finner man igjen deler av IKT satsing som under pkt 2 endring og utfordringer. I punktet om Den digitale utviklingen påpeker man at det er viktig at den rette teknologien er tilgjengelig på lærestedene. Under pkt 4 studier, står det et underpunkt om satsing på nye studentgrupper. Her står det blant annet at høgskolen må tilby kurs og studier basert på fleksible læringsformer som IKT, selvstudier, sommersemester, weekendsamlinger m.m. Høgskolen må legge vekt på å utvikle nettbaserte studietilbud enten som nye studier eller ved omarbeiding av eksisterende. Man må være fleksibel overfor kravet om mer tverrfaglige utdanninger med nye studier og/eller nye fagsammensetninger. Det skal utarbeides en samlet plan for fjernundervisning og bruk av IKT i undervisningen. Videre under forskning (pkt 5) listes det opp punktet som høgskoleledelsens har ansvar for. Et av disse punktene er å sørge for at bibliotek, laboratorier, teknisk utstyr, IT m.m. Under det siste punktet administrasjon, støttefunksjoner og infrastruktur (pkt 7) signaliseres det at bibliotektjenesten ved høgskolen skal være en integrert del av høgskolens læringsmiljø, og skal tjene til å styrke høgskolens profil som et sentrum for utdanning og forskning i Agder. Den skal blant annet dekke studentenes og fagpersonalets behov for litteratur og informasjonstjenester til studier, faglig utvikling og vitenskapelig arbeid, skal være i forkant i bruk av elektroniske informasjonskilder, og skal tilrettelegge for og bidra aktivt i opplæring, slik at brukerne effektivt kan søke etter relevant informasjon og få erfaring i å foreta kildekritiske vurderinger. IT-tjenesten/IKT har et operativt ansvar for at høgskolen har en teknologisk infrastruktur som er framtidsrettet, og som gjør det mulig at relevant teknologi kan tas i bruk i de ulike brukermiljøene. Brukermiljøene har selv hovedansvaret for å utvikle kompetanse i bruk av IKT innenfor de ulike fagområdene. Men det påpekes at det er høgskolen som helhet har en viktig koordineringsoppgave her. Det er i den forbindelse blitt opprettet et resurssenter i felles-administrasjonen for opplæring og brukerstøtte i IKT. 1 NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 12

13 Det har blitt holdt en del IKT kurs, som man vil fortsette å gi tilbud for alle interesserte. Høgskolen satser på å få etablert et ressurssenter. Personalseksjonen vil bære en rimelig del av kostnadene til ITkurs, og deltakerne vil ikke selv få noen utgifter. Selv om dette er i gjenge påpekes det at det er viktig og tilrettelegg for systematisk kollegaveiledning. I planen står det at det betyr at de administrative ledere må finne frem til egnede "superbrukere" innenfor sin enhet som kan gi IT-veiledning til kolleger. Disse bør normalt få dette som en oppgave nedfelt i stillingsbeskrivelsen, slik at opplegget virkelig blir å stole på. De respektive ledere må sørge for at superbrukerne gis anledning til jevnlig oppdatering. HiA brukes SSS 2 ClassFronter. Det er gjort en integrasjon mot FS slik at data fra FS automatisk overføres til ClassFronter. Strukturen fra FS genererer strukturen i ClassFronter. All evalueringen av emner og studieprogram gjennomført ved hjelp av ClassFronter Høgskolen i Bergen I 2003 vedtok Høgskolen i Bergen en ny IKT strategiplan som skulle være frem til Visjonen høgskolen har landet på er IKT et virkemiddel. IKT skal bidra til at høgskolen når sine mål og er et foretrukket valg blant studenter, ansatte og oppdragsgivere. Planen har fem punkter, IKT i læring (pkt 2.1), IKT i forskning og formidling (pkt 2.2), IKT i profilering og markedsføring (pkt 2.3), IKT i administrasjon (pkt 2.4) og kompetanseheving (pkt 2.5). Som et institutt med fokus på helse og sosialfaglig forsking (HESOF), er det særlig IKT planens punkt 2.2, IKT i forskning, utvikling og formidling og punkt 2.3, IKT i profilering og markedsføring som er aktuell for HESOF. Men vi tar hensyn til relevante underpunkt under 2.1 i alle våre kurs- og seminartilbud. I forforhold til kompetanseheving har de faglige tilsatte hatt tilbud om å gå på ulike typer IKT kurser for å lære kunne utnytte ulike typer programvare. Ved Avdeling for lærerutdanning (AL) utarbeidet man tidlig en egen IKT plan 4. Siden studieåret har man ved AL gitt kurs i innføring av data ved studiestart. Dette for å synliggjøre at IKT skal være en naturlig del av studentenes hverdag. Det siste året har man gitt flere typer kurs i bruk av It s Learning (det SSS som er valgt brukt ved HiB) som ble innført fra studieåret Det gies også regelmessige kurs, ved enkelte avdelinger, i bruk av IKT. Videre er det gitt midler sentralt (ca et årsverk) slik at alle avdelingene har superbruker som gir support til de faglige tilsatte. Disser møtes på tvers av avdelingen for erfaringsutveksling. Man søker å utvikle kurs i pedagogisk bruk av IKT, men det er fortsatt et stykke vei å gå her. It s Learning har blitt aktivt bruket til evaluering og oppfølging av studenter. Det er på denne arenaen studentene finne informasjon fra faglærere og administrasjon. Med kvalitetsreformens krav om tettere 2 I litteraturen og i dagligtale brues begrepet SSS systen. Ved HiB har man valgt å bruke begrepet et studiestøttesysten (SSS) da man mener dette er mer beskrivende for hva et slikt system er Rapporten IKTiAL er et resultat av et arbeid initiert av avdelingsstyret for Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen etter pålegg fra KUF i henhold til departementets (KUFs) handlingsplanen "IKT i norsk utdanning - Plan for ". NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 13

14 oppfølging av studentene har man på denne måten imøtekommet det. Det har også blitt en tettere oppfølging av studenter som er ute i praksisfeltet enn det man har hatt tidligere. I noen kurs har man bruket It s Learning som et redskap for innlevering av obligatoriske innleveringer. Man har også prøvd ut bruken av It s Learning ved eksamen. Selv om man har fått en bedre bruk av SSS er det langt igjen. Kontakten med praksisfeltet, mellom studenter og faglærer og ikke minst refleksjonen om e-lærings-prinsipper/metodikk er ønskelig at var tidligere blant de faglige tilsatte ved høgskolen. Ved AI (avdeling for ingeniørutdanning) blir IKT ikke problematisert. IKT er verktøy som brukes i studiet. Det har vært et samarbeid mellom ledelsen og It:solution slik at man kan automatisk overføre studenter som er registrert i FS til It's Learning Høgskolen i Sør Trøndelag Den strategiske planen for HiST har en virketid på 10 år (2010) 5. E-læring er ikke spesielt nevnt i planen, men implisitt ligger det der da det flere plasser nevnes nye læringsformer og bruk av teknologi. HiST s virksomhet og visjon sier at høgskolen skal ha en stekt posisjon i utdanningsmarkedet gjennom målrettet satsing på kvalitet og nyskaping i studier og læringsformer, gjennom relevant forsknings- og utviklingsarbeid, og gjennom alliansebygging med andre læresteder. Høgskolen i Sør-Trøndelag vil også drive fram nye læringsformer i takt med samfunnets og studentens tarv. Man skal prøve ut og vurdere nye teknologier og nye læringsprosesser, og studentene skal få samhørighet i fag- og studiemiljøet. Man ønsker å være innovativ ved å ha en kultur for utprøving og evaluering av nye læringsformer og nye måter å organisere undervisningen på. En av strategiene ved å ta i bruke nye læringsformer i høgskolen er å få god effekt læringsmessig, ressursmessig og sosialt. SSS som HiST har landet på er It's Learning. Det er i en tidlig fase, så fullskalabruk er enda ikke innført over alt ved HiST. Man regner med at It's Learning vil bli tatt i bruk for alle fag fra høsten Det har vært et samarbeid mellom ledelsen og It:solution slik at man kan automatisk overføre studenter som er registrert i FS til It's Learning Høgskolen i Nord Trøndelag HiNT har i sin nye strategiske plan for brukt balansert målstyring som planleggingsverktøy. Dette innebærer at HiNT ut fra visjoner, hovedmål og programerklæringer fokuserer strategiarbeidet og planprosessen om fem elementer eller fokusområder: studier marked, studenter og kvalitetsreformen, ansatte, organisasjon og økonomi. Her har HiNT følgende konkrete strategi for e-læring, pkt 5.1.8: Utvikling av E-læring og nettbasert fjernundervisning skal prioriteres slik at markedsandelen på dette området kan opprettholdes og også øke. Andre relaterte strategier er: Den nye strategiplanen er fra NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 14

15 Pkt 5.2.1: HiNT skal arbeide for å videreutvikle den pedagogiske plattformen basert på det beste innen profesjonsutdanningene med tilpasning til kvalitetsreformens krav og forventninger. Pkt : Det skal satses videre på å utvikle høgskolepedagogikk basert på gode tradisjoner innen profesjonsutdanningene og som er tilpasset kvalitetsreformens krav og forventninger. HiNT innførte fra studeåret ClassFronter som SSS. Det er et virkemiddel i de aller fleste fagene til e-støtte for alle studentene i form av beskjeder, distribusjon av informasjon og oppgaver. Man bruker også ClassFronter til innleveringer av ulike oppgaver, og ved eksamensavvikling. Det har vært en målsetning å kunne oppfylle kvalitetsreformens krav om en mer kontinuerlig oppfølging av studentene gjennom innleveringer og arbeidsoppgaver i studieperioden. Dette har man klart ved blant annet innføringen av ClassFronter som SSS. Ved innføringen av ClassFronter har man også tatt i bruk e-lærings-prinsipper/metodikk i stadig større grad i undervisningen blant de faglige tilsatte ved høgskolen. Slik har E-læring i løpet av noen få år utviklet seg fra å være et særområde for spesielt interessert til å omfatte de fleste av de faglige tilsatte ved høgskolen. Slik sett er det nå en forutsetning at e-læring inngår som begrep og metode i gjeldende pedagogiske plattform Universitetet i Stavanger Ved universitetet i Stavanger holder man på i disse dager å sluttbehandle en strategisk IKT plan. Det er derfor ikke mulig inne frist for rapporten å komme med noe i forhold til hvordan man ved det nye Universitetet i Stavanger følger opp den strategiske planen med tanke på bruk/integrering av IKT. Det som blir presentert her blir tiltak som er satt i drift i forkant en et endelig vedtak på strategisk IKT plan. Universitetet i Stavanger har imidlertid gjort flere strategiske valg i forhold til satsing på utvikling av e-læring. En av disse var opprettelsen av NettOp HiS (nå NettOp UiS) i NettOp UiS har som oppgave å utvikle og demonstrere ulike typer innholdsløsninger for nettbasert læring. Senteret har høy kompetanse innen tekningisk ekspertise, utvikling og pedagogisk tilrettelegging. I 2002 ble Senter for fleksibel læring og kompetanseutvikling (FLEKS) opprettet. Det skal blant annet være bindeleddet mellom fagmiljøene og NettOp UiS når det gjelder utvikling av e-læring. UiS vedtok i 2003 å ta i bruk It s Learning som SSS. Man startet implementeringen høsten 2003, og ble tatt i bruk for hele organisasjonen høsten It s Learning brukes også overfor campusstudenter. Våren 2005 ble det startet et nettportralprosjekt ved Universitetet i Stavanger. Formålet med dette prosjektet er å dekke behovet for restrukturering, forbedring og innføring av ny funksjonalitet i UiS nettløsninger Avslutning. Ved de fem institusjonene er det enten ClassFronter eller It s Learning som er tatt i bruk som SSS. I første rekke synes det brukes som et verktøy for informasjon og meldinger. Ved noen av institusjonen har man prøvd ut noen e-lærings-prinsipper/metoder, men fortsatt er det et stykke vei å gå før denne biten er godt på plass. NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 15

16 Spørsmål som kan være av interesse å gå mer i dybden på, kan være Implementering av SSS SSS inn mot praksisfeltet SSS som adm. verktøy, samkjøring mellom FS og SSS IKT i evalueringsarbeid (underveis og sluttevaluering) Kursing i pedagogisk bruk av IKT 5. Aktuelle kilder for FoU-finansiering innen e-læring Arbeidsgruppen har fulgt opp arbeidet med å kartlegge aktuelle kilder for FoU-finansiering innen e- læring, og har funnet to nye muligheter siden forrige kartlegging. Det er Programmet for digital kompetanse og EUs program for e-læring. I tillegg tar vi med en tabellarisk oversikt over aktuelle kilder etter fjorårets kartlegging. 5.1 Oversikt over kilder fra fjorårets kartlegging Fjorårets kartlegging av mulige finansieringskilder for FoU-finansiering viste en rekke kilder som fremdeles er aktuelle kilder, men søknadsfrister og tilgjengelige midler kan variere. Her tar vi med bare en kort oversikt over kildene og med tilhørende nettsteder for mer informasjon: Finansieringskilde EU s 6. rammeprogram Interreg III a/c og b Sokrates (EU s rammeprogram for utdanning) Norges Forskningsråd og e-læring Nordplus Nabo Skattefunn Norgesuniversitetet (tidligere SOFF) HØYKOM og HØYKOM skole VOX/kompetansehevingsprogrammet Nettadresse for informasjon Programmet for digital kompetanse Ved Kristin Hinna Begrepet digital kompetanse, eller digital literacy, ble jeg bevist første gang i I Norge har man lagt til digital kompetanse i tillegg til de tre basisferdighetene vi tradisjonelt har hatt (kompetanse i lese, skrive og matematikk) NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 16

17 Basisferdigheter innen lese, skrive og matematikk har blitt omtalt som de grunnleggende ferdighetene man må ha for å kunne fungere i det samfunnet vi har i dag. Det finnes ikke en entydig forståelse av begrepet digital kompetanse, men skal man prøve seg på en begrepsavklaring kan det deles i tre ulike oppfatninger 8 : Grunnleggende ferdigheter i IKT, det vil si tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram og Internettsøk. Den fjerde basisferdighet og fjerde kulturteknikk, det vil si grunnleggende IKT ferdigheter som grunnlag for faglig bruk. Dannelsesbegrepet med fokus mot en bredere digital dannelse og kompetanse. I program for digital kompetanse står det at: Digital kompetanse er den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og skal være en bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne. Man nevner også begrepet digital dannelse. I problemnotatet 10 til Morten Søby, nevnes de to begrepene, digital- kompetanse og dannelse. Dette er nøkkelbegreper i en ny ambisiøs nasjonal satsning innen IKT i utdanningen. Visjonen og satsningsområdet digital dannelse vil si at alle utdanningsinstitusjoner skal tilstrebe et tilbud der elever og studenter (alle lærende) får mulighet til å bruke IKT på en fortrolig og innovativt måte for å utvikle ferdigheter. Denne kunnskapen og kompetanse trenger de for å oppnå personlige mål, og for å kunne være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn. Skal man kunne nå målet om digital dannelse, må dette gjenspeile seg i rammeplaner og ikke minst i de lokale fagplanen som blir utviklet. En konsekvens av dette er at læreplaner som er utviklet for å utdanne studenter for informasjonssamfunnet vil innbefatte blant annet en omlegging mot mer relevante eksamensformer (digitale vurderingsformer), bruk av digitale mapper, omfattende utbygging av en stabil og driftsikker IKT-infrastruktur med bredband, utvikling av digitale læringsressurser i et nasjonalt læringsnett, systematisk skoleutvikling og langsiktig satsning på FoU. I kjølvannet av dette har det blitt igangsatt mange nasjonale og internasjonale prosjekter for å kompetanseheve dette området innen IKT. Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) lanserer i 2004 Program for digital kompetanse Programmet er en videreutvikling av UFDs tidligere handlingsplaner for IKT i utdanningen, og for 2004 ble det brukes rundt 140 millioner kroner på de ulike tiltakene. Hvor mye som vil bli gitt de kommende år er enda ikke offentliggjort. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet understreker at "Program for digital kompetanse" skal styrke og formidle innsikten i hvordan IKT påvirker utdanningens kvalitet, elevers og studenters NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 17

18 læringsstrategier og læringsutbyttet. Hun sier videre at i morgendagens utdanning må digital kompetanse inngå som en naturlig og hverdagslig del av læringsarbeidet på alle nivåer i utdanningen. Programmet trekker opp hovedmål og delmål knyttet til fire satsingsområder: - infrastruktur - kompetanseutvikling - digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer - forskning og utvikling Man kan les mer om "Program for digital kompetanse" på UFDs hjemmside 12 eller på ITU s 13 hjemmesider. Under vil jeg presentere noen programmer/prosjekter som er satt i gang under Program for digital kompetanse. 14 Kompetanseutvikling Lærende nettverk Lærende nettverk er et nytt prosjekt som starter i 2004 med skoler/skoleledere, lærerutdanningene og skoleeiere som målgrupper. Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal disse aktørene bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. Lærende nettverk bygger videre på og kopler erfaringer fra satsinger som PLUTO (Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling) og PILOT (Prosjekt for Innovasjon i Læring, Organisering og Teknologi). Skolene som inviteres skal være en blanding av innovative IKT-skoler som for eksempel har deltatt i PILOT, PLUTO, ENIS eller andre nettverk, praksisskoler knyttet til lærerutdanningen samt skoler som ikke har deltatt i IKT-nettverk av noe slag og som er motiverte for IKT-satsing. Lærerutdanningen skal lede nettverkene. Tidsramme: Medspillere: Lærerutdanningen, skoler, skoleledere, Fylkesmennenes utdanningsavdelinger, skoleeiere kommuner og fylkeskommuner samt private skoleeiere, andre UH/FoU-miljøer, Vox, aktuelle voksenopplæringsaktører, Fylkeskommunens næringsavdelinger Operatør: Læringssenteret/Utdanningsdirektoratet Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer Digitale læremidler / Utvikling av digitale læringsressurser Det er utviklet en rekke digitale læremidler i regi av Læringssenteret innenfor prioriterte fagområder som matematikk, naturfag, norsk, engelsk og samfunnslære. Disse læremidlene er produsert av forskjellige profesjonelle aktører innenfor dette markedet. Det er i tillegg satt i gang to FoU-prosjekter som skal se på modeller for utvikling av digitale læringsressurser, samt utviklet en multimediebase bestående av gratis, opphavsrettsklarert innhold (bilder, lyd, video og animasjoner) til bruk i elever og læreres læringsarbeid. En strategi for digitale læringsressurser er under utarbeidelse og vil være avgjørende for hvordan arbeidet med digitale læremidler vil være i 2004 og framover. Tidsramme: NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 18

19 Medspillere: Private og offentlige innholdsprodusenter, forlag, skoler med flere Operatør: Læringssenteret/Utdanningsdirektoratet Internett: Prosjektet Den digitale skole 15 Innen 2008 skal det være en infrastruktur, en organisering og en kultur som gjør vårt skolesystem til et av de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring. Strategi for kompetanseutvikling skal sikre at personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag. Mål er å etablere faste ordninger som effektiviserer eksamensgjennomføringen både ved den enkelte skole og i hele det nasjonale eksamenssystemet. Prosjektet vil også avklare kompetansebehovet knyttet til undervisning og vurdering basert på bruk av digitale verktøy. Erfaringene fra gjennomføringen av digitale eksamener i 2005 vil være grunnlag for tiltakene som skal dekke behovene for kompetanseheving før eksamen Tidsrammen: Medspillere: Dyktige ressurspersoner fra ungdomsskoler, videregående skoler, universiteter og høyskoler deltar i prosjektet. Operatør: Informasjon om prosjektet vil jevnlig bli publisert på og Spørsmål om prosjektet kan rettes til: Prosjektleder Turid R. Østensvig: turid.ring.ostensvig@utdanningsdirektoratet.no tel Prosjektkoordinator Ivar Alsvik:alsvik@tangosteps.no tel Informasjonsansvarlig Johs Totland: johs.totland@utdanningsdirektoratet.no tel estandard estandard prosjektet ble igangsatt i januar Målet for prosjekter er å etablere et nettverk av aktører innenfor utdanningssektoren for å fremme arbeidet med standarder i utvikling av teknologistøttede læringsaktiviteter. Prosjektet skal sette standardisering av elæring på dagsorden for relevante utdanningsmiljøer i Norge. Internasjonalt standardiseringsarbeid på området skal formidles til et nettverk av interessenter som bygges opp både innen offentlig og privat virksomhet. Prosjektet skal ha særlig fokus på standardiseringsforslag som kan bidra til å realisere målsettingene for nettportalen Utdanning.no. Prosjektet retter oppmerksomheten mot læringsteknologi, pedagogikk og tilrettelegging for ulike brukerkulturer. Tidsramme: Medspillere: Læringssenteret/Utdanningsdirektoratet, ITU, Universiteter og høgskoler, :0:54,1704:1:0:0:4459;::0:0:0&LeftPage_4460=4479:24821::1:4486:7:4459;4460;::10:0:0&kwid=54,2982,2986,1701;54,1704 NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 19

20 Norgesuniversitetet, International Organization for Standatization (ISO) med flere Operatør: Høgskolen i Oslo Internett: Et forum for samarbeid mellom det offentlige og det private næringsliv UFD vil i 2004 opprette et samarbeidsforum mellom det offentlige og det private næringsliv for å drøfte aktuelle kommersielle tema og utfordringer knyttet til Program for digital kompetanse og de ulike satsingsområdene. Forumet skal fungerer som en diskusjonsarena med tanke på å konkretisere samarbeid mellom offentlige og private aktører. Tidsramme: Mulige medspillere: bedrifter, interesseorganisasjoner, Læringssenteret/ Utdanningsdirektoratet, skoleeiere, KS, Norges forskningsråd, UH-miljøer m.fl. Operatør: UFD Internasjonalt samarbeid Midler avsatt til internasjonalt samarbeid er hovedsakelig ment å dekke medlemsavgift og norsk støtte til kontoret i Brussel for European Schoolnet EUN. Norge deltar også i samarbeidet omkring Nordisk skolenett 16. I tillegg er det satt av noen midler til norsk operatør for EUs nye elæringsprogram. Det europeiske skolenettet er en sammenslutning av utdanningsmyndigheter i 26 europeiske land. Læringssenteret møter fast i styringsorganer for EUN Consortium og EUN Partnership, og i Policy Innovation Committee. Norge deltar i følgende EUN-tilknyttede prosjekter: ENIS: European Network of Innovative Schools nasjonalt og Europeisk nettverk for kunnskapsbygging og erfaringsdeling omkring IKT og læring. Valnet: European Schoolnet Validation Networks of Excellence er et prosjekt innenfor EUs ISTprogram. Valnet skal bidra til kunnskapsdannelse omkring innovasjon og forutsetninger for morgendagens skole. ENIS-nettverket fungerer som testskoler. Spring Day: Prosjekt for å stimulere til økt bevissthet blant elever omkring europeiske spørsmål, spesielt relatert til demokrati, utviklingen av en europeisk grunnlov og utvidelsen av EU. ALOHA et delvis EU-finansiert prosjekt i forlengelsen av Celebrate. Hovedfokus i prosjektet er på modifisering, integrering og gjenbruk av læringsobjekter med utgangspunkt i et konstruktivistisk læringssyn. Prosjektkoordinator er EUN. Av andre partnere kan nevnes; Finland, Ungarn, Italia og Israel. Prosjektet har et budsjett på ca Euro hvorav ca. 55% dekkes av EU. Prosjektstart er september elearning Awards: Årlig europeisk konkurranse for digitale læringsressurser. EUN har dessuten signalisert videreføring av siste års nettkampanjer for erfaringutveksling og synliggjøring av lokalt utviklede læringsressurser NVU-rapport om forskning og utvikling innen e-læring 2005 side 20