Studieplan for videreutdanning i CT

Transkript

1 Studieplan for videreutdanning i CT Advanced Course in Computed Tomography 30 Studiepoeng KULL Fakultet for helsefag Godkjent av Styret ved Høgskolen i Oslo 29. august 2002 med siste endring vedtatt av studieleder

2 1 Innledning Computertomografi, heretter forkortet CT, er kontinuerlig gjenstand for en rivende teknologisk utvikling fra aksiale skannere på 1980-tallet til dagens multisliceskannere. Dette har gitt ulike nye muligheter innenfor diagnostikken, noe som har ført til en sterk økning i bruken av CT. I henhold til tall fra Statens strålevern utføres det i dag omkring undersøkelser årlig i Norge. Fokus for videreutdanningen er lagt til områdene CT-teknikk og strålevern. Modaliteten CT er et uvurderlig verktøy i helsevesenet, men fører også til relativt høyere stråledoser til pasient sammenlignet med vanlig planar røntgenavbildning. I følge Statens strålevern bidrar CT i dag totalt sett bidrar til over 60 % av samlet befolkningsdose fra røntgendiagnostikk. Det er derfor viktig å kunne utnytte røntgenstrålene optimalt, slik at pasientene får en lavest mulig dose samtidig som at bildekvaliteten sikres. Videreutdanningen i CT, heretter forkortet til VICT, er organisert som et ett-årig nettbasert deltidsstudium. Formålet er å utdanne yrkesutøvere med høy faglig kompetanse på anvendelsen av modaliteten CT og som kan gå inn i et tverrfaglig optimaliseringsteam med radiograf, lege og medisinfysiker for å sikre nødvendig bildekvalitet ved lavest mulig dose til pasienten. Studentene vil i stor grad selv kunne disponere sin tid innen den tidsramme som er gitt for det enkelte emne. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer for å fremme studentenes læring og utvikling av kunnskap og ferdighet. Kommunikasjonen mellom studenter og faglærere skjer via høyskolens elektroniske læringsstøttesystem, Fronter. Fokus for studiet er lagt til områdene CT-teknikk og strålevern. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen er personer som arbeider med modaliteten CT eller som tidligere har gjort det. Opptakskrav Søkere må ha relevant 3-årig utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Dette kan være radiografutdanning, stråleterapiutdanning, medisinutdanning, utdanning i medisinsk fysikk eller tilsvarende. I tillegg må følgende krav være dekket: Søker må ha minst ett års erfaring i bruk av modaliteten CT Søker må ha en radiologisk avdelings/røntgeninstitutts tillatelse til å benytte CT med tilhørende arbeidsstasjon og annet perifert utstyr i studietiden Søker må dokumentere kunnskap om strålevern Søkere fordeles på tre kvoter. Kvote 1 - Kvoten består av alle søkere som har stilling som fagradiograf, dvs. som ved søknadsfristens utløp har ansvar for CT på sin arbeidsplass. Søkere i kvote 1 prioriteres ved opptak. Søkere som ikke får plass innenfor kvoten, overføres til kvote 2 eller kvote 3. Kvote 2 Kvoten omfatter 30 % av de resterende studieplassene og er forbeholdt søkere som har bachelorgrad i radiografi eller annen godkjent 3-årig utdanning som ikke er eldre enn 5 år det året man søker opptak. Søkere som ikke får studieplass innenfor kvoten, overføres til kvote 3. Kvote 3- Kvoten består av øvrige søkere. Hvis det ikke er nok søkere i en kvote, overføres studieplassene til de øvrige kvotene.

3 Søkere rangeres på grunnlag av relevant praksis etter fullført utdanning. Det gis inntil 10 poeng for praksis. 1 års heltidsarbeid gir 1 poeng, og 6 måneders heltidsarbeid gir 0,5 poeng. For å få poeng må stillingstørrelsen være minimum 50 % og arbeidsperioden minimum 6 måneder hos samme arbeidsgiver. Permisjoner regnes uansett årsak ikke som relevant praksis. Søkere får godskrevet praksis frem til 1. august når studiet starter i høsthalvåret. Ved start i januar godskrives praksis frem til 1. januar. Søkere med lik poengsum rangeres ved loddtrekning. Læringsutbytte Formålet med studiet er å utdanne kandidater som skal dekke behovet for spisskompetanse som følge av den faglige og teknologiske utviklingen innenfor CT og kravene til strålevern og kvalitetssikring. Det overordnete målet er at kandidatene, ut fra sitt fag og sin funksjon, skal videreutvikle sin faglige kompetanse om modaliteten CT. Studiet skal utfordre studentenes evne til å utnytte og utvikle sin profesjonelle kunnskap og stimulere til kritisk tenkning og til ansvarsfull utførelse av de ulike sider ved anvendelse av modaliteten CT. Kandidaten skal etter endt utdanning - kunne diskutere strålevern og CT-teknikk - vise et reflektert syn på ulike tekniske løsninger i CT-utstyr - som medlem av et tverrfaglig team utvikle og kvalitetssikre prosedyrer/protokoller - vise kunnskap om og anvende fantomer på egen CT-modalitet - redegjøre for bearbeidelsen av bilder og vurdere bildekvalitet - redegjøre for og vurdere bruken av kontrastmidler 2 Innhold Emne 1 CT-teknologi Målsetningen i det første emnet er at studentene tilegner seg oppdatert kunnskap innenfor dagens CT-teknologi og i hvordan bruken av denne påvirker stråledose til pasient. For tiden foregår det en rivende teknologisk utvikling innen fagområdet. Trenden går mot økt anvendelse av CT innen områder som multitraume og intervensjon/behandling. I emnet skisseres mulige fremtidstrekk, blant annet anvendelse av CT i tilknytning til andre modaliteter. - redegjøre for eget CT utstyr opp mot den teknologiske utviklingen innen CT - vurdere tekniske spesifikasjoner ved ulike fabrikanters utstyr - delta i faglige diskusjoner vedrørende strålevern ved bruk av CT - vise kunnskap om CT i kombinasjon med ekstrautstyr og andre modaliteter 1.1 Historikk /CT-utvikling - Ulike generasjoner av CT - Hovedprinsipper for opptak, rekonstruksjon og bildeframvisning

4 1.2 Status for dagens CT-teknologi - Gjennomgang av CT skannere på markedet i dag 1.3 Strålevern ved CT laboratorier - Stråledose til pasient ved CT sammenlignet med andre røntgenundersøkelser - Stråledose til foster ved ulike CT prosedyrer med hensyn til eksponering av gravide og risiko for senskader - Bygningsmessig skjerming og andre beskyttelsestiltak for å verne ansatte og 3. person i tilknytning til CT installasjoner, dosegrenser og ny strålevernlovgivning - Strålevern i forhold til Lov om helsepersonell m.v. 1.4 CT i andre anvendelser - CT-screening - CT gjennomlysning - CT veiledet intervensjon - CT kombinert med andre modaliteter som PET (Positron Emission Tomography) - CT i stråleterapi - Micro-CT - Dyna-CT 3 Emne 2 - Kvalitetskontroll og måleteknikk I dette emnet gis en innføring i internasjonalt anbefalte kvalitetskontrollrutiner ved CT, og nødvendig utstyr for gjennomføring av målinger. Det vil spesielt bli tatt utgangspunkt i bildekvalitetsfantomet Catphan (Phantom Laboratory, NY) siden den internasjonale elektrotekniske komité (IEC) baserer sine anbefalinger på dette fantomet. Ervervede kunnskaper vil kunne anvendes også på andre typer av CT fantomer. - vurdere parametere oppgitt i leverandørenes datablad for CT skannere og ulike typer av kvalitetskontrollresultater - anvende eget/egne fantom og ha utviklet protokoller for kvalitetssikring av CT-utstyr - vise kunnskap om bruk av bildekvalitetsfantomet Catphan - utføre og vurdere målinger ved hjelp av utstyr og bilder - redegjøre for ulike faktorer som innvirker på CT doseindex - redegjøre for internasjonalt publiserte anbefalinger om kvalitetskontroll i CT og anvende disse i forhold til mottakskontroll og statuskontroll Kvalitetskontroll i CT - Introduksjon til internasjonalt publiserte anbefalinger om kvalitetskontroll i CT - Tekniske målinger som gjøres i tilknytning til mottakskontroll og statuskontroll - Oversikt over nødvendig måleutstyr - Diskusjon om personalets rolle i kvalitetskontrollarbeid Catphan og bildekvalitetsmålinger - Vurdering av bildekvalitet basert på Catphan-fantomet - Måling av følsomhetsprofil (snittykkelse) og demonstrasjon av hvordan denne avhenger av pitch - Måling i region of interest (ROI) inneholdende et lite objekt ved økende snittykkelse for demonstrasjon av partiell volumeffekt - Måling av høykontrast oppløsningsevne (lp/mm) og lavkontrastdetekterbarhet ved ulike rekonstruksjonsfiltere (standard, lungefilter, bone, høy kontrast) - Måling av homogenitet og støy

5 4 - Forholdet mellom dose (mas), snittykkelse og støy i CT bildet 2.3 Kvalitetskontroll lokalt - Oppbygging av rutiner for kvalitetskontroll på radiologisk avdeling (mottakskontroll og konstanskontroll) - Presentasjon av måleutstyr og bildekvalitetsfantomer - Demonstrasjon av utstyr for måling av CT doseindex og måling av slike i fantom. Emne 3 - CT og kontrastmidler Mange CT-undersøkelser krever bruk av kontrastmidler for å kunne framstille anatomi og patologi i bildet. Bruk av kontrast i samspill med moderne skannere og hvordan dette påvirker bildeframstillingen står sentralt i dette emnet. Videre skal deltagerne få kjennskap til spesielle kontrastmiddelundersøkelser på CT som benyttes på enkelte sykehus. - vurdere hvordan anatomi og fysiologi innvirker på bildeframstillingen ved kontrastmiddelundersøkelser på CT - måle kontrastoppladningsmønster på CT-bilder - analysere om kontrastmidler er effektivt utnyttet - vurdere egen trykksprøyte opp mot ulike fabrikanters trykksprøyter - bidra til prosedyreutvikling og kvalitetssikring av disse - redegjøre for lovverk og prosedyrer ved administrering av intravenøse kontrastmidler - vise kunnskap om ulike spesielle kontrastmiddelundersøkelser på CT 3.1 Forsiktighetsregler og kontraindikasjoner - Prosedyrer sett i relasjon til kontrastmiddelreaksjoner (kvalitetssikring) - Bivirkningsregistrering og generell dokumentasjon av kontrastmiddelbruk i forhold til nye journalforskrifter - Toksisitet og kjemiske egenskaper - Bivirkninger generelt, allergilignende bivirkninger, senbivirkninger - Forbehandling og beredskap, for eksempel: allergi, diabetes (metformin), hyperthyreose og kreatinnivå - Ekstravasjon (perivaskulær injeksjon av kontrastmiddel) - Valg av perifert venekateter, ulike fabrikater og størrelser Trykksprøyter og CT - apparaturmessige forutsetninger - Ulike typer trykksprøyte: økonomi og pasientsikkerhet - Injeksjonshastighet, forsinkelse og innstillinger for autostart 3.3 Individuelle pasienttilpasninger i forhold til valg av undersøkelsesmetode - Valg av undersøkelsesområde snittføring - Skanningfaser og bolusgeometri. Kontrastopptak i vev og CT-undersøkelse i flere faser - Oppladningsmønster ved patologiske tilstander - CT- tall for organer og vev - CT-teknologiske forutsetninger for kontrastutnyttelse - Per orale, rectale og andre kontrastmidler - Valg av punksjonssted og valg av venekateter 3.4 Spesielle kontrastmiddelundersøkelser på CT - Choleangiografi, CT-angiografier, aortastentinger og perfusjons-ct - CT av barn

6 5 Emne 4 Arbeidsstasjonen og bildebehandling I dette emnet står bildebehandling i fokus. Det er nå vanlig at de fleste har en arbeidsstasjon koblet opp i mot de digitale modalitetene. I tillegg kan det utføres bildebehandling av noe mer begrenset omfang på operatørkonsollen til hver enkelt modalitet. Kvaliteten på arbeidsstasjoner og skjermer må holdes på samme nivå. - redegjøre for oppbygging og virkemåte for en arbeidsstasjon - vurdere kvaliteten på arbeidsplassens arbeidsstasjon(er) - redegjøre for ulike bildebehandling- og rekonstruksjonsteknikker - utføre de vanligste bildebehandlinger og rekonstruksjoner - redegjøre for forskjellige typer lagringsmedier 4.1 Arbeidsstasjonens oppbygning og virkemåte - Skjerm-, CPU- (Central Processing Unit)og programvarespesifikasjoner 4.2 Ulike typer lagringsmedia - PACS (Picture, Archiving and Communication Systems), delene som omhandler lagring og fremhenting av bilder ( retrieve og store ) Bildebearbeiding og fremstilling av objekter - Averaging og MPR (Multi Planar Reformation) - Cine, 3D visning, VR (Volume Rendering), MIP (Maximum Intensity Projection), MPVR (Multi Projection Volume Reformation), CTA (CT angio) Emne 5 - Pasientdose, strålevern og protokollutvikling Et prinsipp innen strålevern er å holde pasientdosen på et så lavt nivå som mulig, samtidig som at bildekvaliteten er adekvat i forhold til den medisinske spørsmålsstillingen. I praksis utføres CTundersøkelser ved hjelp av protokoller. Sentralt i dette emnet står utvikling og utarbeiding av protokoller med henblikk på strålevern og optimalisering. - redegjøre for og anvende dosebegreper som brukes i CT - vise kunnskap om EU s kvalitetskriterier for evaluering av kliniske bilder - utvikle egne protokoller og utvikle eksisterende protokoller i en tverrfaglig sammenheng og redegjøre for fordeler og ulemper etter utvikling/endring 5.1 Dosimetri og dosestørrelser som brukes i CT - Teori og instrumentering for måling av dose (dosimetri) - Programvare for beregning av organdoser og effektiv dose - CTDI (CT Dose Index) og DLP (Dose Lengde Produkt) som definert av IEC (International Electrotechnical Commision), og som oppgitt på CT konsoll ved bestilling av nye pasientundersøkelser 5.2 Beregning av CTDIvol og DLP for gitte protokoller - Beregning av CTDI w og CTDI vol, samt DLP ved varierende skanparametere, basert på data en kan finne i datablad fra CT leverandør 5.3 EU s kvalitetskriterier og nasjonale referanseverdier for stråledoser ved CT

7 - EU s kvalitetskriterier og nasjonale referanseverdier for stråledoser ved CT og bruk av disse for evaluering av egne protokoller 5.4 Protokollutvikling - Metoder for utvikling av CT-protokoller i en tverrfaglig sammenheng og fokus på strålevern ved CT- undersøkelser av barn. 6 Organisering og arbeidsmåter Videreutdanningen er et 1-årig deltidsstudium tilsvarende ½-årig fulltidsstudium. Studiet er nettbasert, noe som gir studentene et fleksibelt læringsmiljø i tid og rom. Utdanningen har eget vevsted med adressen: Som et supplement til nettstudiene arrangeres det fellessamling, jfr. studieinformasjonen. Studiet er delt mellom teoretiske og praktiske nettstudier, og teoretiske og praktiske studier knyttet opp mot egen CT-modalitet. Hvert av emnene er av 6-10 ukers varighet og tar opp ulike temaer som bygger på hverandre, slik at studentene får mulighet for en jevn teoretisk og praktisk progresjon gjennom året. Intensjonen er å tilrettelegge pedagogiske situasjoner som er tilpasset utdanningens mål og innhold samtidig som de er relevante i forhold til studentenes virke ved et CT-laboratorium. Det veksles mellom selvstudier, forelesninger og ferdighetstreninger. Det legges vekt på arbeidsformer som i størst mulig grad stiller krav til egenaktivitet hos studentene. Forventet samlet studieinnsats er gjennomsnittlig 20 timer per uke i 40 uker. Studentene får en rekke ulike typer skriftlige og praktiske arbeidsoppgaver gjennom studiet. Arbeidet med oppgavene forventes å ta ca. halvparten av arbeidet med delemnene, som vil si gjennomsnittlig 10 timer per uke. Oppgaver som leveres innen de oppsatte fristene, får veiledning av faglærer. Innleveringen skjer på Fronter. Oppgaver med tilhørende veiledning og eventuelle kommentarer fra studenten selv og medstudenter, utgjør studentens digitale mappe. Veiledning gis både individuelt og til gruppen som helhet. Dette sikrer at studentene får kontinuerlig tilbakemelding på sin læreprosess av ansatte og/eller medstudenter. Alle studentene har tilgang til hverandres mapper. Et utvalg av oppgavene i den digitale mappen skal ved avslutningen av studiet utgjøre studentens vurderingsmappe, jfr. "Vurdering". Selvstudier Innenfor hvert delemne i hvert emne er det gitt forslag til kilder studentene med fordel kan benytte. En del av dette er pensum, mens resten er å betrakte som en ressursliste. Det står for øvrig opp til hver enkelt student å finne annen aktuell litteratur. Innen enkelte emner kan dette også være en del av de arbeidsoppgaver studentene skal ha. Til alle delemnene er det utviklet tester hvor studentene selv kan teste sitt eget kunnskapsnivå. Forelesninger De tradisjonelle forelesninger er i denne nettbaserte videreutdanningen erstattet med tekst/bilde, lyd, videoer, videoklipp, real-slide-show, powerpointpresentasjoner etc., som er nøye tilpasset den enkelte læringssituasjon. Forelesningene finnes enten allment tilgjengelig på verdensveven eller de er spesiallaget for utdanningen.

8 7 Ferdighetstrening Ferdighetstrening er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstreningen vil bestå av arbeid på egen avdelings CT-modalitet og arbeid ved radiografutdanningens egne vevtjenere. Studenten skal også trene på å delta i fagdiskusjoner både innad på eget arbeidssted og utad i større fora, samt i å veilede og undervise. Fellessamling Som innledning til emne 2 arrangeres en fellessamling over ca. 2 dager. Samlingen består av forelesninger, demonstrasjon og diskusjoner. Fremmøte på samlingen er frivillig. Vurdering Eksamen Eksamensform: Individuell skriftlig mappe bestående av ca 17 oppgaver Eksamensinnhold: Studiets læringsmål Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: Slutten av 2. semester Ekstern sensor og intern sensor vurderer 20 % av studentene, mens to interne sensorer vurderer de øvrige 80 %. Evaluering av studiet Evaluering skal bidra til at studiet har høy kvalitet, at studentene har et godt studie- og læringsmiljø og at de gjennomfører studiet med gode resultater innenfor normert tid. Studenter og eksterne sensorer blir trukket inn i evaluering av studiet som helhet og i de enkelte delene i overensstemmelse med Kvalitetssikringssystemet for Avdeling for helsefag. Kjernen i systemet er løpende dialog mellom studenter og lærere, slik at eventuelle svakheter kan rettes opp underveis. Pensum Pensum består av både papir og digitale ressurser. I en nettbasert videreutdanning brukes en god del kilder på verdensveven. Her kan det forekomme både endringer i adresser og endringer i tekst som utdanningen ikke har kontroll over. Studentene må derfor selv sørge for å skrive ut de nettartikler de bruker eller legger til grunn i sine studiekrav. Det er lagt ned et betydelig arbeid for at studenten skal ha tilgang til det meste av pensumlisten via den passordbelagte delen av vevstedet. Disse er merket (tilgjengelig via ViCT-veven). Dette kan være artikler, videoer eller lignende spesielt laget for ViCT, men også artikler, kapitler i bøker, videoer, bilder og annet som eierne har gitt tillatelse til å legge ut på ViCT-stedet under passord. Med tanke på at studentene bør utvikle kompetanse til fortsatt læring og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff knyttet opp mot studentenes arbeidsoppgaver. For å hjelpe studentene på vei er det til det enkelte delemne utviklet en ressursliste på det faglige vevstedet. Dette er lister studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Det er en forventning om at studentene i arbeidsoppgavene benytter kildemateriale utover oppsatt pensum og gitte ressurslister.

9 8 Bøker Goodenough, D. J. (2000) Tomographic imaging. In: J. Bentel, J. Kundel, R. Van Metter (eds.). Chapter Handbook of Medical Imaging, Volume 1: Progress in Medical Physics and Psychophysics SPIE Optical Engineering Society. Washington: Bellengham. Side sider. (Tilgjengelig via ViCT-veven). Kalender, W. A. (2011) Computed Tomography, Fundamentals, System Technology, Image Quality Applications. 3 rd ed. Publicis MCD Verlag. 220 sider pluss CD. Seeram, E. (2009) Computed Tomography: physical principles, clinical applications, and quality control. 3 rd ed. Philadelphia: W.B. Saunders. 536 sider Anbefalt tilleggslitteratur Prokop, M. & Galanski, M. (2003) Computed Tomography of the Body. Thieme (1051 sider) Lover, forskrifter og veiledning Forskrift om pasientjournal Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) Lov om strålevern og bruk av stråling, Lov nr 36 Statens strålevern, "Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning" Bongartz, S. J. et al. (2004) European Guidelines for Multislice Computed Tomography. European Commission. Tilgjengelig på hhtp:// ICRP (2007b) ISCP Publication 102 Managing Patient Dose in Multi-Detector Computed Tomography (MDCT). Orlando, Elsevier. Artikler, vevsteder og andre kilder Kunngjøres på Fronter.