Studieplan for videreutdanning i computertomografi

Transkript

1 Studieplan for videreutdanning i computertomografi Advanced Course in Computed Tomography 30 studiepoeng Kull Institutt for radiografi og tannteknikk Fakultet for helsefag Vedtatt av styret ved Høgskolen i Oslo Siste endring vedtatt av studieutvalget for Fakultet for helsefag

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 4 Faginnhold i studiet... 8 Organisering av studiet... 8 Arbeidsformer... 9 Vurdering Evaluering av studiet Pensum

3 Innledning Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av Computertomografi, heretter forkortet CT, er kontinuerlig gjenstand for en rivende teknologisk utvikling fra aksiale skannere på 1980-tallet til dagens multisliceskannere. Dette har gitt ulike nye muligheter innenfor diagnostikken, noe som har ført til en sterk økning i bruken av CT. I henhold til tall fra Statens strålevern ble det i 2008 utført omkring undersøkelser årlig i Norge 2. Modaliteten CT er et uvurderlig verktøy i helsevesenet, men fører også til relativt høyere stråledoser til pasient sammenlignet med vanlig planar røntgenavbildning. I følge Statens strålevern bidro CT i 2008 totalt sett til over 80 % av samlet befolkningsdose fra røntgendiagnostikk. 3 Det er derfor viktig å kunne utnytte røntgenstrålene optimalt, slik at pasientene får en lavest mulig dose samtidig som bildekvaliteten sikres. Videreutdanningen i CT er organisert som et 1-årig nettbasert deltidsstudium tilsvarende ½-årig fulltidsstudium. Fokus for videreutdanningen er lagt til områdene CT-teknikk og strålevern. Formålet er å utdanne yrkesutøvere med høy faglig kompetanse på anvendelsen av modaliteten CT og som kan gå inn i et tverrfaglig optimaliseringsteam med radiograf, lege og medisinsk fysiker for å sikre nødvendig bildekvalitet ved lavest mulig dose til pasienten. Målgruppe Målgruppen er personer som arbeider med modaliteten CT eller som tidligere har gjort det. Opptakskrav Søkere må ha relevant 3-årig utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Dette kan være radiografutdanning, stråleterapiutdanning, medisinutdanning, utdanning i medisinsk fysikk eller tilsvarende. I tillegg må følgende krav være dekket: Søker må kunne dokumentere minst ett års erfaring i bruk av modaliteten CT Søker må ha en radiologisk avdelings/røntgeninstitutts tillatelse til å benytte CT med tilhørende arbeidsstasjon i studietiden Søker må vise til kunnskap om strålevern Rangering Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Tilleggspoeng for relevant yrkespraksis gis til søkere med yrkespraksis som radiograf, medisinsk fysiker eller liknende. Tilleggspoeng for relevant utdanning gis til søkere med annen utdanning innen radiografi, medisinsk fysikk eller tilsvarende. Det kan i tillegg gis inntil 10 tilleggspoeng før søkere som har stilling som fagradiograf, dvs. som ved søknadsfristens utløp har fagansvar for CT på sin arbeidsplass. Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus for nærmere bestemmelser om opptakskrav, rangering og poengberegning. 1 Fra og med høsten 2012 vil ny forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjøres gjeldende for studiets studenter. 2 Kilde: StrålevernRapport 2010:12, s Kilde: StrålevernRapport 2010:12, s

4 Læringsutbytte Studiet skal utfordre studentenes evne til å utnytte og utvikle sin profesjonelle kunnskap og stimulere til kritisk tenkning og til ansvarsfull utførelse av de ulike sider ved optimalisering og anvendelse av modaliteten CT. s kvalifikasjoner etter fullført utdanning defineres som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (2009): - har bred kunnskap om CT-teknologi, herunder dens historie og utvikling - har bred kunnskap om kvalitetskontrollrutiner ved CT - har bred kunnskap om bruk av kontrastmidler og CT-teknikk - har bred kunnskap om arbeidsstasjon, bildebehandling og lagringsmedier - har bred kunnskap om strålevern og CT-teknikk - kan vurdere ulike tekniske løsninger i CT-utstyr, arbeidsstasjon og lagringsmedier - kan utføre enkel kvalitetskontroll og vurdere måleresultater ved CT - kan utføre bildebehandling og vurdere bildekvalitet - kan optimalisere CT-protokoller, med spesielt fokus på tilpasset bildekvalitet og stråledose til undersøkelsen Generell kompetanse - kan organisere, kritisk vurdere og kvalitetssikre alle sider ved sitt arbeid ved modaliteten CT - kan utøve ansvarsfull praksis ved modaliteten CT - kan formidle fagstoff, både internt på egen avdeling/institutt og eksternt i større fagfora - kan delta i og initiere fagdiskusjoner, både innad på eget arbeidssted og utad i større fora - kan veilede og undervise kollegaer s kvalifikasjoner er operasjonalisert gjennom læringsutbytter for hver av studiets 5 deler: Læringsutbytte i del 1 - CT-teknologi Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: - har bred kunnskap om eget CT utstyr og den teknologiske utviklingen innen CT - har kunnskap om CT i kombinasjon med ekstrautstyr og andre modaliteter - har kunnskap om prinsipper for opptak, rekonstruksjon og bildefremvisning 4

5 - har kunnskap om stråledose til pasient ved CT og risiko for senskader - har kunnskap om stråledose til foster ved ulike CT protokoller med hensyn til eksponering av gravide og risiko for senskader - har oversikt over CT skannere på markedet i dag - har kunnskap om Dual Source CT - har kjennskap til andre anvendelser av CT, herunder CT-screening, CT-gjennomlysning, CTveiledet intervensjon, CT kombinert med andre modaliteter som PET (Positron Emission Tomography), SPECT og MR, CT i stråleterapi, Micro-CT, Dyna-CT og Cone beam CT - kan vurdere tekniske spesifikasjoner ved ulike CT-modaliteter med tanke på innkjøpsprosedyre Generell kompetanse - kan delta i og initiere faglige diskusjoner vedrørende strålevern ved bruk av CT - har kunnskap om strålevern i forhold til lov- og regelverk Læringsutbytte i del 2 - kvalitetskontroll og måleteknikk Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: - har kunnskap om måleutstyr og sentrale bildekvalitetsfantomer - kan gjøre rede for ulike faktorer som innvirker på CT doseindex (CTDI) - kan gjøre rede for anbefalinger om kvalitetskontroll i CT - har kunnskap om utstyr for beregning og måling av CT doseindex - kan vurdere ulike typer av kvalitetskontrollresultater - kan anvende eget/egne fantom og utvikle protokoller for kvalitetssikring av CT-utstyr - kan delta ved mottakskontroll og statuskontroll - kan utføre målinger ved hjelp av utstyr og bilder - kan vurdere bildekvalitet basert på Catphan-fantomet Generell kompetanse - har forståelse for personalets rolle i kvalitetskontrollarbeidet - har innsikt i oppbygging av rutiner for kvalitetskontroll på radiologisk avdeling 5

6 Læringsutbytte i del 3 - CT og kontrastmidler Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: - har kunnskap om kontrastmiddelundersøkelser på CT - har bred kunnskap om kontrastmidlers toksisitet og kjemiske egenskaper - har bred kunnskap om bivirkninger generelt, allergilignende bivirkninger og senbivirkninger - har bred kunnskap om forsiktighetsregler og kontraindikasjoner - har kunnskap om hvordan anatomi og fysiologi innvirker på bildeframstillingen ved kontrastmiddelundersøkelser på CT - har kunnskap om ulike typer trykksprøyter: apparaturmessige forutsetninger, økonomi og pasientsikkerhet - har kunnskap om CT-teknologiske forutsetninger for kontrastutnyttelse - har kunnskap om per orale, rektale og andre kontrastmidler - har kunnskap om CT-undersøkelser av barn og perfusjonsundersøkelser - kan måle kontrastoppladning på CT-bilder - kan vurdere om kontrastmidler er effektivt utnyttet: bolus geometri, kontrastopptak i vev og CTundersøkelse i flere faser - kan vurdere egen trykksprøyte opp mot ulike fabrikanters trykksprøyter - kan vurdere injeksjonshastighet, forsinkelse og innstillinger for auto start ved bruk av trykksprøyter - kan vurdere individuelle pasienttilpasninger i forhold til valg av protokoll - kan vurdere valg av undersøkelsesområde og snittføring - kan vurdere oppladningsmønster ved patologiske tilstander - kan vurdere valg av punksjonssted og valg av venekateter - kan gjøre rede for CT-tall for organer og vev, uten og med kontrastoppladning Generell kompetanse - kan bidra til prosedyreutvikling og kvalitetssikring av prosedyrer - har kjennskap til lovverk og prosedyrer for administrering av intravenøse kontrastmidler - har kjennskap til perivaskulær injeksjon av kontrastmiddel (ekstravasjon) - har kjennskap til dokumentasjon av kontrastmiddelbruk i forhold til nye journalforskrifter - har kjennskap til prosedyrer for bivirkningsregistrering ved kontrastmiddelreaksjoner 6

7 Læringsutbytte i del 4 arbeidsstasjonen og bildebehandling Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: - har kunnskap om arbeidsstasjonens oppbygging og virkemåte - har kunnskap om ulike bildebehandling- og rekonstruksjonsteknikker - har kunnskap om forskjellige typer lagringsmedier, herunder PACS (Picture, Archiving and Communication Systems) - kan vurdere kvaliteten på arbeidsplassens arbeidsstasjon(er) - kan utføre de vanligste bildebehandlinger og rekonstruksjoner - bør kjenne godt til hvilke bildebehandlingsmetoder som er best egnet ved forskjellige spørsmålsstillinger Læringsutbytte i del 5 - pasientdose, strålevern og protokollutvikling Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: - har kunnskap om dosimetri og dosestørrelser som brukes i CT - har kunnskap om CTDI og DLP (Dose Lengde Produkt) - har kunnskap om hvordan ulike skanparametre og dosemodulering påvirker stråledosen og bildekvalitet - har kunnskap om dosefordeling i et CT snitt - kan gjøre rede for dosebegreper som brukes i CT - kan utvikle egne protokoller og forbedre eksisterende protokoller i et tverrfaglig samarbeid - kan utføre beregning av CTDI vol og DLP for gitte protokoller, herunder beregning av CTDI w og CTDI vol samt DLP ved varierende skanparametre basert på tekniske spesifikasjoner - kan utføre beregninger av organdose og effektiv dose - kan utføre doseberegninger for gitte protokoller ved varierende skanparametre Generell kompetanse - har innsikt i EUs kvalitetskriterier for evaluering av kliniske bilder - har kjennskap til metoder for utvikling av CT-protokoller i et tverrfaglig samarbeid med spesielt fokus på strålevern ved CT- undersøkelser 7

8 - har innsikt i EUs kvalitetskriterier og nasjonale referanseverdier for stråledoser ved CT og bruk av disse for evaluering av egne protokoller Nedenfor gis en beskrivelse av faginnhold, organisering, arbeidsformer og vurdering som gjelder alle studiets deler. Faginnhold i studiet Studiet består av 5 deler, med et omfang på 6 studiepoeng for hver del. De ulike delene tar for seg grunnleggende og spesiell kunnskap om CT-teknologi, kvalitetskontroll og måleteknikk, bruk av kontrastmidler, arbeidsstasjon og bildebehandling, pasientdose, strålevern og protokollutvikling. CT-teknologi Den første delen tar for seg kunnskap innenfor dagens CT-teknologi og hvordan bruken av denne påvirker stråledose til pasient. Da det for tiden foregår en rivende teknologisk utvikling innen fagområdet skisseres mulige fremtidstrekk, blant annet økt anvendelse av CT i tilknytning til andre modaliteter og anvendelse av CT innen områder som multitraume og intervensjon/behandling. Kvalitetskontroll og måleteknikk I denne delen gis en innføring i internasjonalt anbefalte kvalitetskontrollrutiner ved CT, og nødvendig utstyr for gjennomføring av målinger. Det vil spesielt bli tatt utgangspunkt i bildekvalitetsfantomet Catphan (Phantom Laboratory, NY) siden den internasjonale elektrotekniske komité (IEC) baserer sine anbefalinger på dette fantomet. Ervervet kunnskap vil kunne anvendes også på andre typer av CTfantomer. CT og kontrastmidler Mange CT-undersøkelser krever bruk av kontrastmidler for å kunne framstille anatomi og patologi i bildet. Bruk av kontrast i samspill med moderne skannere og hvordan dette påvirker bildeframstillingen står sentralt. Videre vil det i denne delen være en gjennomgang av protokoller som benyttes på enkelte sykehus ved spesielle kontrastmiddelundersøkelser på CT. Arbeidsstasjonen og bildebehandling Det fokuseres på bildebehandling på operatørkonsoll og arbeidsstasjon samt kvaliteten av disse. Pasientdose, strålevern og protokollutvikling Et sentralt prinsipp innen strålevern er å holde pasientdosen på et så lavt nivå som mulig, samtidig som bildekvaliteten skal være adekvat i forhold til den medisinske spørsmålsstillingen. I praksis utføres CT-undersøkelser ved hjelp av protokoller. Sentralt i denne delen står utvikling og utarbeiding av protokoller med henblikk på strålevern og optimalisering. Organisering av studiet Videreutdanning i CT er et nettbasert studium, noe som gir studentene et fleksibelt læringsmiljø i tid og rom. Utdanningen har et eget nettsted med adressen: Som et supplement til nettstudiene arrangeres det en frivillig fellessamling i forbindelse med del 2 "Kvalitetskontroll og måleteknikk", se "Arbeidsformer" under. Studiet er delt mellom teoretiske og praktiske nettstudier samt teoretiske og praktiske studier knyttet opp mot egen CT-modalitet. Delene er av 6-10 ukers varighet og tar opp ulike temaer som bygger på hverandre, slik at studentene får en jevn teoretisk og praktisk progresjon gjennom året. Studiet stiller store krav til egenaktivitet hos studentene. Forventet samlet studieinnsats er gjennomsnittlig 20 timer per uke i 40 uker. 8

9 Studiets deler bygger på hverandre slik at det blir en faglig progresjon med stigende krav til kunnskap og forståelse av modaliteten CT i forskjellige anvendelser. Studiet avsluttes med eksamen. Arbeidsformer e vil i stor grad selv kunne disponere sin tid innen den tidsramme som er gitt for hver enkelt del av studiet. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer for å fremme studentenes læring og utvikling av kunnskap og ferdighet. Intensjonen er å tilrettelegge for pedagogiske situasjoner som er tilpasset studiets innhold og læringsutbytter samtidig som de er relevante for studentenes virke ved et CT-laboratorium. Kommunikasjonen mellom studenter og faglærere skjer via høgskolens elektroniske læringsstøttesystem, Fronter. Forelesninger De tradisjonelle forelesninger er i denne nettbaserte videreutdanningen erstattet med tekst/bilde, lyd, videoer, videoklipp, real-slide-show, powerpointpresentasjoner etc., som er nøye tilpasset den enkelte læringssituasjon. Forelesningene finnes enten allment tilgjengelig på internett eller de er spesiallaget for utdanningen. Ferdighetstrening Ferdighetstrening er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstreningen vil bestå av arbeid på egen avdelings CT-modalitet og arbeid på utdanningens eget nettsted. skal også trene på å delta i fagdiskusjoner både innad på eget arbeidssted og utad i større fora, samt i å veilede og undervise. Fellessamling Som innledning til del 2 arrangeres en fellessamling over ca. 2 dager. Samlingen består av forelesninger, demonstrasjon og diskusjoner. Fremmøte på samlingen er frivillig. Arbeidsoppgaver e får skriftlige og praktiske arbeidsoppgaver gjennom studiet. Arbeidet med oppgavene forventes å ta ca. halvparten av arbeidet med delene, som vil si gjennomsnittlig 10 timer per uke. Oppgaver som leveres innen de oppsatte fristene, får veiledning av faglærer. Innleveringen skjer på Fronter. Oppgaver med tilhørende veiledning og eventuelle kommentarer fra studenten selv og medstudenter, utgjør kandidatens digitale mappe. Veiledning gis individuelt. Dette sikrer at studentene får kontinuerlig tilbakemelding på sin læreprosess av faglærer og/eller medstudenter. Alle studentene har tilgang til hverandres mapper. Et utvalg av oppgavene i den digitale mappen skal ved avslutningen av studiet utgjøre studentens vurderingsmappe, jfr. "Vurdering" nedenfor. Innenfor hver del er det gitt forslag til kilder studentene med fordel kan benytte. En del av dette er pensum, mens resten er å betrakte som en ressursliste. Det står for øvrig opp til hver enkelt student å finne annen aktuell litteratur. Innen enkelte deler kan dette også være en av de arbeidsoppgaver studentene skal ha. Det er utviklet tester til hver av studiets deler hvor studentene selv kan teste sitt eget kunnskapsnivå. 9

10 Vurdering e får avsluttende vurdering i form av eksamen. Eksamen - 30 studiepoeng Eksamensform: Individuell skriftlig mappe bestående av 5 oppgaver Eksamensinnhold: Læringsutbyttene for studiet Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått Tidspunkt: Slutten av 2. semester Det foretas et uttrekk fra studentens digitale mappe 1 oppgave fra hver del, til sammen 5 oppgaver. Disse oppgavene vil utgjøre studentenes vurderingsmappe. Alle de 5 oppgavene må være vurdert til bestått for å bestå eksamen. Sensur Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av oppgaver og fastsetter vurderingskriterier. Alle studentene vurderes av to interne sensorer. Evaluering av studiet Evaluering skal bidra til at studiet har høy kvalitet, at studentene har et godt studie- og læringsmiljø og at de gjennomfører studiet med gode resultater innenfor normert tid. Studenter og eksterne sensorer blir trukket inn i evaluering av studiet som helhet og i de enkelte delene i overensstemmelse med høgskolens kvalitetssikringssystem. Kjernen i systemet er løpende dialog mellom studenter og lærere, slik at eventuelle svakheter kan rettes opp underveis. Pensum Godkjent av instituttleder Det tas forbehold om endringer, se Fronter. Omfanget av litteratur er på ca sider. I tillegg skal studentene velge ca. 100 sider som selvvalgt pensum ut fra interesse og tema for egne oppgaver. Pensum består av både papir og digitale ressurser. I en nettbasert videreutdanning brukes en god del kilder på internett. Her kan det forekomme både endringer i adresser og endringer i tekst som utdanningen ikke har kontroll over. e må derfor selv sørge for å skrive ut de nettartikler de bruker eller legger til grunn i sine arbeidsoppgaver. Det er lagt ned et betydelig arbeid for at studenten skal ha tilgang til det meste av pensumlisten via den passordbelagte delen av studiets nettsted. Dette kan være artikler, videoer eller lignende spesielt laget for videreutdanningen, men også artikler, kapitler i bøker, videoer, bilder og annet som eierne har gitt tillatelse til å legge ut på utdanningens nettsted under passord. Med tanke på at studentene bør utvikle kompetanse til fortsatt læring og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff knyttet opp mot studentenes arbeidsoppgaver. For å hjelpe studentene på vei er det til studiet utviklet en ressursliste på det faglige nettstedet. Dette er lister studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Det er en forventning om at studentene i arbeidsoppgavene benytter kildemateriale utover oppsatt pensum og gitte ressurslister. Bøker Goodenough, D. J. (2000) Tomographic imaging. In: J. Bentel, J. Kundel, R. Van Metter (eds.). Chapter Handbook of Medical Imaging, Volume 1: Progress in Medical Physics and Psychophysics SPIE Optical Engineering Society. Washington: Bellengham. Side Tilgjengelig via utdanningens nettsted (44 sider). Inglar, T. (1997) Lærer og veileder. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 1-6 og 9-11 (136 sider). 10

11 Kalender, W. A. (2011) Computed Tomography, Fundamentals, System Technology, Image Quality Applications. 3 rd ed. Publicis MCD Verlag. (220 sider pluss CD). Prokop, M. & Galanski, M. (2003) Computed Tomography of the Body. Thieme (1051 sider). Seeram, E. (2009) Computed Tomography: physical principles, clinical applications, and quality control. 3 rd ed. Philadelphia: W.B. Saunders (536 sider). Lover, forskrifter og veiledning Bongartz, S. J. et al. (2004) European Guidelines for Multislice Computed Tomography. European Commission. Tilgjengelig på Forskrift om pasientjournal ICRP, Managing Patient Dose in Multi-Detector Computed Tomography (MDCT). ICRP Publication 102. Ann. ICRP 37 (1). Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) Lov om strålevern og bruk av stråling, Lov nr 36 Strålevernforskriften, Forskrift 29. oktober 2010 nr om strålevern og bruk av stråling Statens strålevern, "Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning" Artikler, nettsider og andre kilder Kunngjøres på Fronter. 11