SKISSEPROSJEKT Greverudlia barnehage. SG arkitektur as og COWI as. Ole Alexander Heen:

Transkript

1 SG arkitektur as og COWI as SKISSEPROSJEKT 2014 Greverudlia barnehage Ole Alexander Heen: Revisjoner: Ole Alexander Heen Ole Alexander Heen 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Oppgaven Arealbehov romprogram utearealer... 3 Romprogram og arealkrav Regulering og eiendomsforhold Høyspent og stråling Veg, parkering og infrastruktur... 5 Kommunal infrastruktur- VA og elektrisitet... 5 Veg og parkering Eksisterende bygningsmasse Ny bygningsmasse Arkitektonisk utforming/hovedstruktur... 6 Planløsning... 6 Passivhus/konstruksjoner... 7 Materialbruk... 8 VVS... 8 Elektro... 8 Brann... 9 Akustikk... 9 Uteboder... 9 Rom for velforeningen Utomhusanlegg Kalkyle Vedlegg

3 1 Oppgaven SG arkitektur AS lagde i 2013 et skisseprosjekt for ny barnehage i Greverudlia som underlag for regulering av tomten. Reguleringsprosessen har medført en noe strengere begrensning på tomten enn skisseprosjektet forutsatte. SG arkitektur ble derfor spurt om å lage et revidert skisseforslag for Greverudlia barnehage som tilpasser seg forslag til reguleringsplan. Oppdragsgiver og arkitekt er enige om at Hareveien barnehage legges til grunn. Hareveien barnehage vil passe fint på tomten samtidig som den har vist seg å fungere tilfredsstillende. SG arkitektur samarbeider med landskapsarkitekter fra COWI om skisseforlaget. 2 Arealbehov romprogram utearealer. Romprogram og arealkrav Romprogrammet er utarbeidet på grunnlag av romprogrammet i Hareveien barnehage med mindre korrigeringer som har kommet frem under brukermøtene vi har gjennomført perioden november - desember Arealene er i hovedsak gitt av kravene til lekeareal, samt arbeidstilsynets krav til personalrom. Garderobene må videre være store nok for å håndtere antall barn i hver avdeling. Oppegård kommune har, med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets anbefalte arealnormer til barnehageplasser, vedtatt et leke- og oppholdsareal i barnehagebygg på 4m2 for barn over 3 år og 6m2 for barn under 3 år. Alle avdelingene er planlagt for minimum 20 barn over 3 år og tilrettelagt fysisk for barn 0 til og med 6 år. Med dette vil alle avdelinger kunne brukes fleksibelt til alle aldersgrupper. Samlet sett gir dette et arealbehov på 432 m2 netto leke- og oppholdsareal. Utearealet bør være omkring 6 ganger leke- og oppholdsarealet inne. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveier og lignende. I Greverudlia er det nå følgende arealer pr avdeling: LOA (leke og oppholdsareal) i lekerom pr avdeling: 65 m2. Fingarderobe medregnes med ca 80% av sitt areal: 15 m2 Sum pr avdeling: 80 m2 I tillegg kommer fellesrom med ca 80 m2 lekeareal. Totalt har Greverudlia barnehage ca 560 m2 LOA. Totalt inngjerdet areal 6700 Parkeringsareal 1700 Ny barnehage 1000 Boder til avfall, vogner og leker 100 Sum lekeareal 3900 Barnehagen har både innendørs og utendørs leke og oppholdsareal for minst 100 barn jevnt fordelt i aldersgruppen 0-6 år som er barnehageadministrasjonens antydning av antall barn i Greverudlia barnehage. 3

4 Romprogram Antall enheter 108 Antall avdelinger 6 LOA pr enhet 4 Sum LOA (leke & opph.areal) 432 Utrelekeareal pr enhet 24 Utelekeareal totalt 2592 Funksjon LOA Annet areal Sum areal Merknad Avdeling 3-6 år x Lekerom 38 Lek gruppe 15 Hvilerom 12 Grovgard m/wc 11 Fingard 15 4 fast innredn. ikke medregnet. WC 4 Stellerom 14 Lager 3 Fellesfunksjoner Fellesrom med kjøkken 1. etg Fellesrom med kjøkken 2. etg 25 Kjølerom 4 Felleslager 0 Evt under trapp Felles formingslager 8 HCWC 6 Teknisk rom 90 Rengjøringssentral 11 Administrasjon Personalrom 29 Lederkontor 12 Møterom 0 Del av arbeidsrom Arbeidsrom m/ møtebord 47 Personalgarderober 23 Inkl dusj og WC Nettoareal Brutto/nettofaktor 1,45 Bruttoareal 1304 Velforeningsrom 20 Miljøstasjon 20 Bod uteleker 40 Barnevognparkering 40 Temperert, nattparkering SUM kalde arealer 120 4

5 Barnehage er planlagt med følgende bruksareal (BRA): BRA 1. etg barnehagebygg 783 m2 BRA 2. etg barnehagebygg 408 m2 SUM BRA barnehagebygg 1191 m2 BRA avfall ca 20 m2 BRA barnevogner ca 35 m2 BRA lekebod ca 20 m2 BRA sykkelparkering ca 15 m2 BRA frittstående uteboder ca 90 m2 BRA totalt 1281 m2. 3 Regulering og eiendomsforhold Barnehagen planlegges bygd på tomten til eksisterende Greverudlia barnehage. Tomten er regulert til offentlig bygg forsamlingslokale med avsatt areal til parkering, gnr 43 bnr 565. Eksisterende barnehage er regulert til offentlig bygg barnehage, gnr 43 bnr 564. Begge tomter vil bli benyttet til den nye barnehagen. Det er igangsatt en reguleringsprosess for å få samlet tomtene til ett reguleringsformål; barnehage, og å få tilpasset byggegrenser til den nye barnehagen. Ny reguleringsplan er tegnet, men reguleringsbestemmelser vil bli utarbeidet bla.a. på grunnlag av dette skisseprosjekt. Oppegård kommune står som hjemmelshaver av eiendommene. 4 Høyspent og stråling Det går en høyspentlinje over den nord-østre delen av tomten. Det etableres en hensynssone under høyspenten som ikke tillates benyttet til lek og opphold. Dvs. at barnehagens bygning og lekeområde må ligge utenfor hensynssonen, mens parkering og boder/avfallshus kan plasseres i hensynssonen. 5 Veg, parkering og infrastruktur Kommunal infrastruktur- VA og elektrisitet Eksisterende utvendige ledninger har for dårlig kapasitet for den nye barnehage. Nytt vanninnlegg og sprinkelinnlegg, samt nye uttrekksledninger for spillvann og overvann fra nybygg til nye påkoblingspunkter på offentlige hovedledninger må påregnes skiftet. Overvannet skal gå via sandfangkummer til ny uttrekksledning for overvann. Alt overvann som ikke går til terreng skal føres via fordrøyningsbasseng til nye uttrekksledninger. Kapasiteten på strømnettet og eventuelt behov for ny trafo er ikke vurdert. Veg og parkering LARK 5

6 Krav til parkering kan være vanskelig å vurdere i barnehagesammenheng, men erfaringen tilsier at parkeringsbehovet er forholdsvis stort. Vi antar at de aller fleste barna blir kjørt til barnehagen, og at de aller fleste hentes og leveres innenfor et intervall på omkring 1 time. Kommunen har fremmet ønske om parkeringsplasser. På det disponible området har vi plassert 24 p-plasser. Av disse regner man at går til henting og bringing, og er parkering for de ansatte. 6 Eksisterende bygningsmasse Eksisterende bygningsmasse er fra slutten av 1970-tallet, og er forutsatt revet. Prosjekteringsgruppen har ikke gjort vurderinger av eksisterende barnehage. 7 Ny bygningsmasse. Arkitektonisk utforming/hovedstruktur Den nye barnehagen er plassert på tomten nord for eksisterende barnehage. Barnehagen legges over to plan med planfri inngang fra begge nivåer. Bygget legger seg naturlig inn i terrenget og benytter seg av tomtens skrånende terreng. Videre beslaglegger vi mindre grunnareal når vi bygger over to plan som isteden kan benyttes til utendørs leke og oppholdsareal. Energimessig er en slik kompakt bygningsmasse gunstig. Forrige skisseprosjekt la til grunn passivhus, og den etterfølgende beskrivelsen baserer seg på de samme forutsetningene. Planløsning Barnehagen er planlagt for 6 avdelinger med tilhørende fellesrom og administrasjon. Barnehagen består av to hovedvolumer. I fremkant mot sør en enetasjes bygningskropp med pulttak som rommer to avdelinger. I bakkant mot nord et toetasjes volum med pulttak som følger tomtens stigning. Volumet i nord inneholder to avdelinger samt fellesrom i 1. etg, mens 2. etg inneholder to avdelinger og administrasjon. Alle avdelinger har utgang direkte til terreng. Avdelingene er forsøkt planlagt med følgende viktige prinsipper: - Men kan fra hovedrommet ha direkte innsyn i alle oppholdsrom slik at avdelingen kan betjenes av en ansatt ved behov. - Alle avdelinger er tilrettelagt for alle aldersgrupper. - Alle avdelinger skal kunne nå fellesrom innendørs uten å forstyrre andre avdelinger. - Alle oppholdsrom skal ha direkte dagslys. - Rasjonelle og funksjonelle grov- og fingarderober er tillagt vekt. Plan 1. etasje 6

7 Plan 2. etasje Passivhus/konstruksjoner Barnehagen planlegges oppført som passivhus. Dette medfører spesielle løsninger som blant annet omfatter: Bygningsmassen er laget kompakt for å minimere klimaskillende konstruksjoner. Vegger, tak og gulv med ekstra isolasjonstykkelse. Vinduer og dører med lav U-verdi Solskjerming Ventilasjon med kortest mulige føringsveier og store kanaler for å minimere energi til luftdistribusjon. God virkningsgrad på ventilasjonsanlegg Vannbåren oppvarming med varmepumpe/geovarme som oppvarmingskilde. Utstyr med lavt energibruk LED-belysning. 7

8 Fokus på automatikk for styring av teknisk utstyr. Konstruktivt tenkes bygget oppført med plate på mark, plasstøpt betong i vegger mot terreng. Øvrige vegger oppføres som trevegger. Bæresystem av stål og dekke av prefabrikkerte betongelementer. Tak tenkes utført med sperrer type Kerto/Ranti eller tilsvarende, evt Lett-tak. Tekniske løsninger vil bli vurdert nærmere i neste fase spesielt med tanke på byggbarhet og stor fokus på å unngå innbygging av fukt i byggeperioden. Bygging under telt vil bli vurdert. Materialbruk Vi har som utgangspunkt ønske om å bruke solide naturvennlige materialer med lang levetid og lave vedlikeholdskostnader. Materialbruk tilsvarer materialbruk benyttet i Hareveien og Grønliåsen barnehager. Utvendig er følgende lagt til grunn: Vegger forblendes med tegl. Noen vegger får platemateriale eller ferdigbehandlet treverk Royalimpregnert eller tilsvarende. På taket legges sedumtak som i tillegg til sitt flotte utseende i praksis reduserer behovet for håndtering av takvann. Nye regler krever at fordrøyningsbasseng må prosjekteres uten hensyn til bruk av sedumtak. Vinduer planlegges som trevinduer med utvendig aluminiumsbekledning. Dører planlegges som aluminiumsdører. Innvendig er følgende lagt til grunn: Gulvbelegg av vinyl (Linoleum bør vurderes) med unntak av trapperom som får flis og teknisk rom som får epoxybelegg. Innvendige vegger i oppholdsrom får en kombinasjon av malte flater og lakkert løvtrepanel. Fingarderober får løvtrepanel som tåler stor slitasje på alle vegger. Grovgarderober og stellerom får baderomspanel som er fuktbestandig og vaskbar. Toaletter får flis på vegg. Administrasjon og gangarealer får i all vesentlighet malte vegger. Malte vegger tenkes utført som gipsvegger med maleduk og vaskbar maling med god kvalitet. Himlinger blir i all vesentlighet systemhimlinger med mineralullplater for å ivareta akustiske forhold. I rom med spesielle behov som kjøkken og våtrom legges henholdsvis hygienehimling og malt gips. Innvendige dører utføres som klemfrie kompaktdører med overflate av høytrykkslaminat. Utforinger og listverk med malt overflate. VVS Det er lagt opp til normal standard på alt sanitærutstyr. Bygningen varmes ved hjelp av vann til vann varmpumpe med elektrokjel som spisslast.. Varmeanlegget skal forsyne radiatoranlegg, ventilasjonsanlegg og varmt tappevann. Borrehull brukes som energikilde. Bygningen fullsprinkles. Brannskap legges opp slik at alle arealer dekkes med min. 25 m slange. Utvendig må brannkonsulent vurdere om det er tilstrekkelig med brannkummer i området. Det legges opp til et ventilasjonsanlegg som plasseres i 1. etasje. Inntak og avkast over tak. Avtrekk fra kjøkkenhetter legges opp over tak. Det er medtatt et VAV anlegg. Kjøling legges opp som frikjøling fra borrehull. Dette for å lade hull slik at virkningsgrad på varmesystemet kan økes. Det er tenkt et fordrøyningsbasseng. Elektro Det legges opp til normal standard på elektrisk anlegg tilpasset passivhusstandard. Dette innebærer at det benyttes utstyr med lavt energiforbruk så som LED-belysning og AA-merkede apparater. Det legges også opp til intelligent styring av teknisk anlegg for optimal utnyttelse av energi. Det installeres heis tilfredsstillende kravene til universell utforming. Det er ikke behov for båreheis da det er utgang til terreng fra begge plan. 8

9 Utvendig belysning ivaretas primært med belysning på bygninger, og suppleres med frittstående belysning etter behov. Kapasitet på dagens trafo er ikke sjekket men en antar at den nye barnehagen som bygges med passivhusstandard ikke vil få vesentlig høyere energibruk til tross for større areal enn dagens totale bygningsmasse. Siden eksisterende barnehage skal være i drift samtidig med ny barnehage er det grunn til å tro at strømbehovet i denne perioden vil bli større enn dagens tilførsel. Forholdet vil bli kontrollert i neste fase. Brann Prosjektet er ikke vurdert av brannrådgiver. Prosjektet har en tilfredsstillende utforming med tanke på brannsikkerhet. Det vil bli utarbeidet eget brannotat i neste fase. Akustikk Prosjektet er ikke vurdert av akustiker. Vår vurdering er at planlagte prosjekt har en god utforming med tanke på akustikk og lydtransmisjon. Uteboder Det planlegges 4 uteboder. Dette blir en bod for avfall, en for barnevognparkering ved inngang, en for sykkelparkering samt en for lager for uteleker. Barnevognparkeringen blir isolert med mulighet for oppvarming hvis senere behov. Boder planlegges som enklere konstruksjoner med plate på mark og vegger og tak av tre. Kledning med vedlikeholdsfrie platematerialer, evt Royalimpregnert tre eller tilsvarende. Boder tekkes med takpapp med trekantlekter under papp hver 600 mm. ( Lektepapptekking ) Det er også planlagt en utebod ved søndre inngang i 1. etg, integrert i hovedbygget. Planlagt areal for frittstående boder. BRA avfall ca 20 m2 BRA barnevogner ca 35 m2 BRA lekebod ca 20 m2 BRA sykkelparkering ca 15 m2 BRA frittstående uteboder totalt ca 90 m2 Rom for velforeningen Velforeningen skal som erstatning for dagens velhus få et møterom på m2 i det nye anlegget. Dette planlegges plassert sammen med boder og barnevognparkering. Plasseringen virker hensiktsmessig både med tanke på tilgang og utnyttelse av lekearealet innenfor gjerdet. 8 Utomhusanlegg Landskapsarkitekt har laget beskrivelse av utomhusarealet i eget notat. Se eget vedlegg. 9

10 9 Kalkyle Greverudlia barnehage er ikke kalkulert, men den bygger på samme forutsetninger som Grønliåsen barnehage og har tilnærmet likt areal. Tomten, og parkering spesielt er også noe vanskeligere arrondert, men vi har ikke amfi her som er en kostnadsdriver. På dette nivået kan vi forutsette at en pris på 44 MKR som tilsvarer kr pr m2 kan legges till grunn. Utomhus boder og riving er da inklusive i prisen på pr m2 på barnehagebygget. 10 Vedlegg Tegninger: A1.1 Plan 1. etg 1:200 A3 A1.2 Plan 2. etg 1:200 A3 A2.1 Snitt 1:200 A3 A3.1 Fasader nord og øst 1:200 A3 10

11 A3.2 Fasader syd og vest 1:200 A3 LA 100 Illustrasjonsplan 1:200 A1 (A3 = 1:400) Landskapsplanbeskrivelse 2 datert