Jevnaker skole- Ny administrasjonsfløy Skisseprosjekt juni JEVNAKER SKOLE- NYTT ADMINISTRASJONSBYGG SKISSEPROSJEKT JUNI 2011

Transkript

1 JEVNAKER SKOLE- NYTT ADMINISTRASJONSBYGG SKISSEPROSJEKT JUNI

2 PROSJEKTORIENTERING 3 1. Innledning Oppsummering 3 2. Tomt og bygningsmasse Generelt Tomtedisponering og formspråk 3 3. Reguleringsmessige forhold Reguleringsendringer Veg og parkering 4 4. Program og hovedorganisering Organisering Byggeprosess og fasedeling 4 5. Arealer, funksjon og utforming Arealer Funksjonsbeskrivelse Kontorer Personalrom Møterom Teknisk areal Universell utforming Generelt Allergikere Bevegelseshemmede Syns- og hørselshemmede Brann Akustikk Generelt Akustisk demping Ventilasjons- og teknisk rom Trafikkstøy 7 6. Tilnærming til passivhus Passivhus Tilnærming til passivhus Hva oppnår vi 8 2

3 PROSJEKTORIENTERING 1. Innledning 1.1 Oppsummering Administrasjonen på Jevnaker skole har behov for nye lokaler. Eksisterende bygg er generelt utdatert, og rombehovene er endret.. Det er vurdert som lite hensiktsmessig å rehabilitere eksisterende bygg, og nytt bygg er vedtatt oppført etter prinsippene som gjelder for passivhus. Alternativ plassering av bygget er vurdert, men det er konkludert med at eksisterende plassering er den mest hensiktsmessige. 2. Tomt og bygningsmasse 2.1 Generelt Tomten til jevnaker skole ligger på et høydedrag nordvest for sentrum. Her ligger også kommunens idrettsanlegg med hall og flere utendørsbaner. 2.2 Tomtedisponering og formspråk Dagens bygningsmasse er omkring 8300m² brutto. Av dette er omkring 5700 m² skolebygg, og resterende areal er idrettsbygg og svømmehall. Bygningsmassen har et tydelig sentrum, der klassromsfløyene, administrasjonsbygget og spesialromsfløy og idrettsbygg møtes i felles vestibyle, kalt Svartgangen. De to klasseromsfløyene strekker seg mot nord-øst og sør-vest, administrasjonsbygget ligger i sør-øst og spesialromsfløy og idrettbygg ligger i nord-vest. Svartgangen har imidlertid ikke en slik størrelse og utforming at den fremstår som et naturlig midtpunkt, og til spesialromsfløy og idrettsbygg er det etablert egne inngangspartier. Bygningsmassens utforming gir en naturlig oppdeling av uteområdet. Skolen har i dag et noe sammensatt formsråk. De to klasseromsfløyene er høye, langstrakte bygg med saltak og enkel detaljering. Byggene er i tre etasjer inklusive underetasje som ligger delvis under terreng. Spesialromsfløy er av nyere dato, er i to etasjer og har i hovedsak flatt tak. Idrettsbygget har en mer klassisk hallutforming. Dagens administrasjonsbygg er en etasje og har saltak. Samlet fremstår skolen som uensartet, med bygg fra ulike tidsepoker. Detaljeringen er enkel, og det er generelt valgt rimelige og enkle løsninger. Det er vurdert ulike plasseringer for et nytt administrasjonsbygg, men vi har valgt å legge nybygget på samme sted som i dag. Med dette opprettholdes oppdelingen av utearealet, og administrasjonsfløyen ligger svært sentralt i forhold til adkomst og resten av bygningene. Det er også vurdert tre ulike prinsipper for nytt bygningsvolum. Alternativ 1 var plassering på eksisterende fundamenter. Dette ga imidlertid en bredde som gjorde rasjonell planløsning vanskelig, og formen var heller ikke gunstig med tanke på passivhus. Alternativ 2 var et bygg i to etasjer. Dette ga et kompakt bygg som er gunstig for å oppnå passivhusstandard. Samlet areal ble imidlertid større på grunn av behov for trapp og rampe over til klasseromsfløyene, brannkravene ble mer krevende og samlet kostnad ble større. Vi endte derfor opp med alternativ tre, som er et bygg i en etasje, men med noe større bredde enn dagens bygg. Dette gir en rasjonell planløsning og gi stort innvendig volum i forhold til ytterveggsareal. Vi har valgt å gi bygget en form og detaljering som gjenspeiler at huset bygges etter de grunnleggende prinsippene for passivhus. Samlet vindusarealene begrenses, det benyttes få men store vinduer, og vinduene sitter dypt inne i veggen. Det velges en enkel form som gir få kuldebroer, og det benyttes enkel detaljering og tradisjonelle materialer. Dette mener vi gir et riktig signal for et bygg med fokus på lav energibruk. 3

4 Vi har valgt å gi nybygget saltak. Dette er samme takform som på de bakenforliggende klasseromsfløyene. Takformen gir også bygget større volum. Med flatt tak ville det blir svært lavt sammenlignet med byggene som ligger bak. Ny vestibyle vil erstatte dagens Svartgang, men blir liggende på samme sted. Vestibylen blir imidlertid noe større og får bedre takhøyde. Bygget får flatt tak og glassfasader. Dette skiller bygget fra resterende, og gir et markant og tydelig inngangsparti. 3. Reguleringsmessige forhold 3.1 Reguleringsendringer Området er regulert til skoleformål, og det er ikke behov for omregulering. Nytt administrasjonsbygg vil også bidra til at skolens samlede areal reduseres. Bygget har heller ikke en høyde eller form som bryter med eksisterende bygg. 3.2 Veg og parkering Jevnaker skole ligger Nord-øst for RV245, og er hovedvegen langs østsiden av Randsfjorden. Adkomsten opp til skolen går via boligveier. Prosjektet gir ikke endrede parkerings- eller adkomstforhold. 4. Program og hovedorganisering 4.1 Organisering Administrasjonsbygget er i prinsippet et rent kontorbygg, og har en klassisk organisering basert på to korridorer. Arealene som har begrenset lysbehov legges i midten. Resepsjon legges nær inngang fra vestibyle. Personalrom legges lengst fra vestibyle, men kontorene som skal når av elever og besøkende legges nærmest. 4.2 Byggeprosess og fasedeling Det vil bli satt opp modulbygg som skal huse administrasjonen i rive- og byggeperioden. 4

5 5. Arealer, funksjon og utforming 5.1 Arealer Arealene gitt i romprogrammet er bearbeidet med bakgrunn i erfaringer fra lignende prosjekter og i nært samarbeid med brukerne. Nybygget har et bruttoareal på 455m², mens det gamle administrasjonsbygget hadde et bruttoareal på 506 m² 5.2 Funksjonsbeskrivelse Kontorer Det er tre kontorer på omkring 16 m². Disse er tiltenkt rektor og fagleder/inspektør 1 og 2. Kontorenes areal er tilpasset muligheten for møtebord for fire personer. Øvrige kontorer er omkring 10 m². Dette gir plass for å kunne ha møte med inntil 2 personer Personalrom Personalrommet er omkring 50 m², men med mulighet for å åpne opp mot møterom på 20 m². Dette gir rikelig areal til å samle alle ansatte. Persnalrommet har enkel kjøkkeninnredning. Nybygget vil også få personalgarderober og dusj i kombinasjon med HC toalett Møterom Det er tre møterom. Møterom for inntil personer er lagt inntil personalrom. Mellom disse rommene er det foldedør. Ett møterom for inntil 8-10 personer ligger nær inngagn og nær kontoret til helsesøster, rådgiver og sosiallærer. Dette møterommet er naturlig å benytte i samtale med elever osv. Det siste møterommet ligger midt i bygget, nær administrasjonen. Dette møterommet har en noe mer diskret plassering Teknisk areal Teknisk rom er lagt midt i bygget. Dette er en løsning som er svært vedlikeholdsvennlig sammenlignet med en plassering på taket. Vi får også korte avstander for alle kanalføringer. Ventilasjon og øvrige tekniske løsninger er viktig for å oppfylle kravene til passivhus, og ventilasjonsrådgiver har vært inne fra starten. 5.3 Universell utforming Generelt Bygget blir prosjektert ihht. Plan og bygningslovens bestemmelser, samt de krav som har kommet fra byggherre. Brukere og byggherre har ikke stilt krav til universell utforming ut over kravene i Plan og bygningsloven Allergikere Det vil bli benyttet lavemitterende materialer, i hovedsak malte plater eller paneler på vegg og belegg av vinyl på gulv. Som himling benyttes i hovedsak systemhimling av mineralull med forseglede kanter. Snittflater ved kapping og tilpassing på plassen forsegles med maling. Alle rom får tilfredsstillende ventilasjon. Det blir stilt krav til rent tørt bygg i byggeperioden. 5

6 5.3.3 Bevegelseshemmede Det blir tilgang fra parkering og atkomst med rullestol til alle innganger, og rundt hele bygget. I forbindelse med innganger løftes terrenget eller det lages ramper slik at vi får planfri atkomst. Til hovedinnganger vil det bli benyttet dører med automatisk åpning. Innvendig vil alle dører med unntak av toalettdører være 10M dører med minimum fri tilpasset rullestolbrukere.. Der det er lydkrav benyttes terskel med høyde maks 2,5 cm og avfaset kant. Handikaptoalett, snuplass for rullestol og gangbredder er utformet ihht. NBI blad Syns- og hørselshemmede Det er ikke tenkt teleslynge. Omfang av tiltak for hørselshemmede rettes mot den enkelte ved behov. Himling får akustisk demping slik at romakustikk ivaretas. For synshemmede må det tas hensyn til fargevalg. Dører gis kontrastfarger, og utsatte hjørner markeres med hjørnebeslag. Det etterstrebes å få en jevn belysning som ikke gir blending. De aller fleste arealer har gode dagslysforhold. Utvendige persienner vil gi jevn belysning uten blending, og uten at man får uønsket demping av dagslys i den mørke årstiden og mørk tid på dagen. 5.4 Brann Brannkonsulent ble konsultert tidlig i prosessen. Det ble avklart at nybygget ikke må seksjoneres fra resterende bygg. Den nye vestibylen skilles imidlertid med et EI60 krav mot klasseromsfløyene og mot administrasjonsbygget. Det legges flatt, ubrennbart tak over vestibylen for å unngå brannsmitte mellom byggene. Det har tidligere vært rømning fra klasseromsfløyene via Svartgangen. I forbindelse med dette prosjektet vil det imidlertid bli etablert ny rømningsvei fra gangarealet utenfor heisen. Denne utgangen benyttes i dag til vareinngang, men er med enkel ombygging svært godt egnet til rømningsveg. Samlet vil prosjektet være et løft for skolen, og en videreføring av den brannsikringen som er gjennomført de senere årene. 5.5 Akustikk Generelt Nybygget oppføres ihht NS 8175 lydklasse C. Barnehager er krevende med tanke på lyd. Høyt støynivå med høye frekvenser skal kombineres med krav til stillhet og hvile. Samtidig ønskes gjerne stor åpenhet og klemfrie dører. Barnehagebygg oppføres gjerne i lette konstruksjoner, noe som gjør det til en større utfordring å dempe støy fra tekniske installasjoner, spesielt ventilasjonsaggregat. Etter vår erfaring gjøres det en del feil i utførelsen med tanke på å oppfylle forskriftenes krav til lydforhold. Dette gjelder spesielt tekniske gjennomføringer i vegger og oppbygging av tekniske rom. Vi oppfordrer derfor byggherre til å ha spesiell fokus på lyd både i detaljprosjektfasen og i byggefasen. Det bør vurderes bruk av akustiker i detaljprosjektfasen og krav til lydprøver før overtagelse av bygget Akustisk demping Alle himlinger dekkes av akustiske plater av mineralull. I nybygg blir disse nedhengt i T-profiler. I eksisterende bygg må de direktemonteres i taket på grunn av den lave takhøyden. 6

7 5.5.3 Ventilasjons- og teknisk rom Tekniske rom med støyømfindtlige naborom skal ha gode lydisolerende vegger. I tillegg må ventilasjonsteknisk utstyr (for eksempel aggregat) i rommene ikke monteres nærmere enn og 500mm for lette flater (gipsplater og lignende) for å unngå akustisk kobling mellom flaten og utstyret. Ventilasjonsanlegget må utstyres med tilstrekkelige gode lydfeller, og ventiler må velges slik at forskriftskravene. Minst en flate, vegg eller tak, skal være lydabsorberende. Det er svært viktig med tilstrekkelig vibrasjonsisolering med hensyn til strukturlyd. Vi har derfor valgt og ikke å legge ventilasjonsanlegget på loftet, og mener forholdene ligger godt til rette for å ivareta lyden Trafikkstøy Trafikkstøy anses og ikke å være et problem. 6. Tilnærming til passivhus 6.1 Passivhus Begrepet passivhus oppstod i Tyskland, og her finnes klare kriterier for sertifisering av passivhus. En slik sertifiseringsordning er foreløpig ikke innført i Norge. På grunn av et kaldere klima kan ikke nødvendigvis tyske krav og erfaringer overføres direkte til norske forhold. Generelt gjelder følgende overordnede kriterier for passivhus (kontorbygg): Årlig oppvarminsbehov skal være under 15kWh/m²/år Årlig kjølebehov skal være under 10kWh/ m²/år Varmetapstallet skal være under 0,15 (bygningskropp, luftlekkasjer og ventilasjon) Årlig CO₂-utslipp skal være lavere enn 25kg/ m²/år Hovedtanken bak passivhus er at energibehovet reduseres gjennom passive tiltak. I hovedsak ekstra varmeisolasjon, god tetthet og varmegjenvinning. Utnyttelse av solenergien, energieffektiv belysning og elektrisk utstyr og lav motstand i ventilasjonsanlegg er også viktige faktorer for å oppnå kravene til passivhus. 6.2 Tilnærming til passivhus Kompakt utforming av bygningskroppen er et viktig utgangspunkt for å redusere energibehovet. Kompakt bygningskropp gir lavest mulig ytterveggsareal i forhold til innvendig volum. For det nye administrasjonsbygget på Jevnaker skole valgte vi derfor å se bort fra eksisterende grunnmur. Videre er det valgt en enkel utforming av bygget. Dette gir få overganger mellom ulike materialer, og reduserer kuldebroene. Vindusarealet er også begrenset, men ikke i en slik grad at de innvendige arealene blir mørke. Ventilasjonen er også viet spesiell oppmerksomhet. Ventilasjonsrommet er lagt sentralt slik at føringsveiene blir så korte som mulig, og alle kanaler er lagt under dampsperresjiktet. Dette gir bygget omkring 400mm ekstra høyde sammenlignet med kanaler lagt på loftet. For varmeisolering av yttervegger ønsker vi å bruke et isolasjonssystem utviklet for å redusere kuldebroene i veggen. Systemet benytter kompakt isolasjon, med liten grad av gjennomgående treverk. Ytterkledningen forankres i topp og bunn. For ytterveggene blir samlet isolasjonstykkelse 400mm, taket isoleres med mm isolasjon, og gulvet med 300mm. Beregningene viser at det oppnås forholdsvis lite ved å øke isolasjonstykkelsene utover dette, og kostnadene blir vesentlig større enn innsparingspotensialet. 7

8 6.3 Hva oppnår vi Beregningene viser at vi ikke oppnår fullverdig passivhusstandard. Hovedårsaken er at dette er et forholdsvis lite bygg i en etasje. Varmetapet gjennom ytterflater fordelt på oppvarmet areal blir derfor forholdsvis stort. Sammenlignet med dagens forskriftskrav er energibehovet likevel halvert. De valgte løsningene er beregnet å gi et årlig energibehov som kun er ca 4% høyere enn Passivhusnivå. Ytterligere tiltak for å redusere energibehovet vil etter vår vurdering øke byggekostnaden langt ut over innsparingspotensialet. Vedlegg: Tegninger Premissnotat Passivhus Romskjema Kalkyle 8