Spesifikasjon av scenarioer for skogsektormodell-analyser i Klimatre

Transkript

1 Hanne K. Sjølie Per Kristian Rørstad Birger Solberg Spesifikasjon av scenarioer for skogsektormodell-analyser i Klimatre 1. Innledning DP2 i Klimatre er delt inn i tre arbeidspakker, innbefattet AP2-1: Spesifikasjon av scenarioer som ønskes analysert. I dette notatet legger vi frem scenarioene vi foreslår å analysere i DP2. Den norske skogsektoren (dvs. skogbruk og skogindustrien i Norge) konkurrerer i et internasjonalt marked, og det er viktig i scenario-analysene i Klimatre å ta hensyn til "tunge" globale utviklingstrekk. Vi har derfor tatt utgangspunkt i sentrale internasjonale analyser som IPCCs scenarioer for analyse av klimagassutslipp og FAO/FNs scenarioanalyser for den europeiske skogsektoren. Disse scenarioene har vi "skalert" ned til sektornivå og relevant geografisk område, og supplert med faktorer som sannsynligvis kan få stor betydning for den norske skogsektoren. Notatet begynner med en beskrivelse av skogsektormodellene vi vil benytte i Klimatre. Deretter presenteres scenarioene til IPCC og FAO/FN, og til slutt legger vi frem forslag til konkrete spesifikasjoner av scenarioene som foreslås benyttet i Klimatre. 2. Skogsektormodellene NTM og NorFor Ved INA/UMB har vi for tiden to økonomiske modeller som er godt egnet for å studere hvordan ytre endringer kan påvirke den norske skogsektoren, NTM (Trømborg & Solberg 1995; Bolkesjø 2004) og NorFor (Sjølie et al. in prep). I disse modellene beregnes avvirkning og salg av tømmer, prosessering og produksjon i skogindustrien og etterspørsel etter skogindustri-produktene. Dessuten modelleres handel og transport av tømmer og produkter mellom fylker og til/fra utlandet. En hovedforskjell mellom de to modellene er at i NTM er skogskjøtselen eksogent gitt og kan ikke endres i modellen, mens i NorFor modelleres også valg av skogskjøtsel. NTM har en tidsramme på cirka år, mens NorFor brukes i større grad for analyser med lengre tidshorisont (så lang at endringer i skogskjøtsel har effekt), men kan også brukes for kortere tidsrom. Formålet med modellene er å analysere effektene på skogsektoren av ulike endringer i politiske eller økonomiske rammebetingelser, og hvordan sektoren kan utvikle seg gitt ulike scenarioer. Ikke bare den samlete effekten på sektoren analyseres, men også fordelingsvirkningene innad i sektoren. Konkurranseforholdene mellom ulike industrier og den romlige/regionale fordelingen er viktige aspekter her. NTM har blitt benyttet til en rekke analyser av den norske skogsektoren, bl.a. til å analysere effekter av økt bioenergisatsing (Bolkesjø et al. 2006) og konsekvenser i ulike regioner av kapasitetsendringer i P&P-industrien (Bolkesjø 2005). NorFor er utviklet helt nylig. I tilleg til at skogskjøtsel direkte inngår i NorFor, har denne modellen også et karbonregnskap som dekker alle hoveddelene i skogsektoren: tilvekst og nedbrytning i skog, hogst, prosessering i industrien og bruk av produktene, samt transport av råvarer og produkter. Den er derfor godt egnet til å belyse klimagasseffekter av ulike tiltak. Begge modellene blir i løpet av høsten -

2 vinteren utstyrt med nye data for industri, priser og produksjon, samt noen mindre endringer på bioenergisiden. Både NTM og NorFor er optimeringsmodeller i den betydning at de finner optimal fordeling av råvarer og produkter gitt en målfunksjon. Den mest brukte målfunksjonen er maksimering av velferd i skogsektoren, det vil si maksimering av produsentoverskudd + konsumentoverskudd - kostnader til transport og investeringer. Denne målfunksjonen sikrer at modellen simulerer adferden i et velfungerende marked der produsentene (her skogeierne og industrien) er profittmaksimerende, og forbrukerne (her brukerne av skogindustriproduktene) maksimerer sin nytte. Nytte er et abstrakt, uobserverbart begrep som brukes mye i økonomi for å beskrive grad av tilfredshet/nytte forbrukere får av å konsumere goder eller varer. I økonomi er det grunnleggende at produsenter antas å maksimere sin profitt, og forbrukere på tilsvarende måte maksimere sin nytte. Vi skal ikke gå mer inn på teorien her, men bare slå fast at denne målfunksjonen benyttes fordi vi mener den reflekterer godt observert adferd i den norske skogsektoren, og også i stor grad blir benyttet i lignende analyser av andre sektorer. NTM og NorFor kalles likevektsmodeller,fordi materialflyten i dem må være i balanse slik at totalt tilbud av tømmer er lik etterspørselen av råvarer inn til industrien, og totalt tilbud av ferdige produkter produsert av industrien er lik etterspørselen. Samtidig må tilbud og etterspørsel i hver region være i likevekt for hvert produkt. Dette oppnås ved at prisene bestemmes slik at etterspørsel er lik tilbud for alle produktene i alle markedene som modellen omfatter. Modellene brukes til å analysere utviklingen i Norge, men eksport og import av alle råvarer og produkter er inkludert for å balansere markedene. Hver region tilsvarer om lag et fylke. Papir-, masseog plateindustrien er modellert på fabrikknivå, mens trelastindustrien er representert på fylkesnivå. Industrien kan øke kapasiteten til en gitt pris hvis det er optimalt. Figur 1 viser hovedstrømmene som inngår i modellen. Trelast, papir, plater, varme og strøm kalles sluttprodukter i modellen selv om de ikke i alle tilfeller etterspørres av forbrukere, men går inn i annen produksjon. Modellene er såkalt partielle, i den betydning at de er konsentrert om skogsektoren og tar alle andre deler av økonomien som eksogent gitt. Begrunnelsen for dette er at aktiviteten i skogsektoren antas å ikke ha noen innvirkning på økonomiske parametre som rente, lønnsnivå og BNP-vekst. Dette virker rimelig i og med at skogsektoren kun utgjør cirka 0,6 % av Norges BNP (SSB, 2010). De sistnevnte parametrene legges eksogent inn i modellene, og er altså drivere for utviklingen i sektoren. Andre sentrale eksogene parametre er etterspørselselastisitet (hvordan etterspørselen endres ved endringer i pris og inntekt), transportkostnader, energipris, arbeidskraftkostnader og teknologisk utvikling.

3 Sagtømmer Trelast Sagflis Bark Plater Sponplate Papir Massevirke Masse Fyringsved Varme og strøm GROT Flis Pellets Figur 1: Hovedstrømmene i skogsektormodellene NTM og NorFor. Grønn ring indikerer råvarer, blå ring mellomprodukter og rød ring sluttprodukter. Linjene indikerer prosessering, stiplete linjer indikerer biprodukter.

4 3. Scenarioer 3.1 Hva er scenarioer? Betegnelsen "scenario" benyttes på ulike måter. Vi har tatt utgangspunkt i IPCC sin definisjon: "Scenarioer er forestillinger eller bilder av fremtiden, eller alternative fremtider. De er verken predikasjoner eller prognoser. I stedet er hvert scenario en alternativ forestilling av hvordan fremtiden kan utvikle seg. Et sett av scenarioer hjelper i forståelsen av mulige fremtidige utviklinger av komplekse systemer" [vår oversettelse] (IPCC 2000: kap. 1.2). Noen systemer, typiske sosiale systemer, er ikke forstått i tilstrekkelig grad til at vi kan predikere utviklingen med rimelig grad av sikkerhet. I slike tilfeller kan det beste være å bruke scenarioer for å formidle hvordan systemet kan komme til å utvikle seg, i stedet for å kun prøve å predikere et "beste gjetning"-scenario. Scenarioene bør derfor ikke tolkes som politiske anbefalinger, men kun som mulige tilstander i et fremtidig samfunn hvor noen bestemte utviklingstrekk utfolder seg. Uansett kan fremstilling av ulike scenarioer være nyttig for å "kartlegge" framtidig usikkerhet når det gjelder betydningen av trender og viktige drivkrefter (IPCC, 2000 kap. 1.2 og kap. 4). Et sett av scenarioer skal oppfylle flere kriterier spesielt viktig er relevans, konsistens, betydning og dekning. For det første skal scenarioene være relevante, dvs. de må antas å ha en viss sannsynlighet for å inntreffe. De bør også være konsistente, slik at de ulike faktorene som utgjør scenarioet ikke virker selvmotsigende. Deretter bør disse faktorene forventes å ha en viss påvirkning på skogsektoren slik at de samlete påvirkningene av et scenario har betydning for sektoren. Videre bør scenarioene samlet favne relativt bredt slik at det framtidige utfallsrommet for sektoren dekkes godt. 3.2 Nærmere beskrivelse av scenarioer i IPCC IPCC har som kjent flere scenarioer som utgangspunkt for analyser av framtidig klimagassutslipp og global oppvarming. Totalt er det fire scenariofamilier, A1, A2, B1 og B2 1, hvor økonomiske og miljømessige hensyn samt grad av globalisering er som vist i Figur 2. For A1- familiene ble det laget sensitivitetsanalyser, kalt scenariogrupper. Hver av de fire handlingene eller scenariofamiliene ble tolket og kvantifisert for å muliggjøre modellkjøringer. Flere modeller ble også brukt til scenariokjøringene, og totalt er det 40 IPCC-scenarioer. Ett scenario i hver familie ble tatt ut som et indikatorscenario for å representere denne familien (IPCC, 2000). IPCC-scenarioene ser ut til å kunne være et godt utgangspunkt for våre scenarioer i Klimatre fordi de simulerer utviklingen i hele verden for de neste tiårene og har et konsistent grunnlag mht. mulig økonomisk, sosial og teknologisk utvikling. Vi foreslår derfor å bruke disse som utgangspunkt, og at de konkretiseres og tillegges faktorer som en mener er spesielt interessante og relevante for utviklingen av den norske skogsektoren. Vi bruker indikatorscenarioene (A1B-AIM, A2-ASF, B1- IMAGE, B2-MESSAGE) som utgangspunkt. Som IPCC beskriver vi en handling rundt hvert scenario. Disse scenarioene er nå ti år gamle, men ble sist benyttet for IPCCs fjerde evalueringsrapport som ble utgitt i 2007, sammen med to andre scenarioer, slik at IPCC nå opererer med seks scenarioer. Kombinasjon av indikatorscenarioene med andre faktorer gjør at vi mener at disse fire scenarioene i utgangspunktet er tilstrekkelig i Klimatre. Det arbeides nå med scenarioer for IPCCs femte evalueringsrapport, men dette arbeidet vil sannsynligvis komme for sent for Klimatre-prosjektet.. 1 A betegner økonomi, B betegner miljø, 1 betegner globalisering, 2 betegner regionalisering

5 Figur 2: IPCC-scenarioer. De fire grenene viser vektleggingen av de to dimensjonene økonomiske hensyn - miljøhensyn og regional - global utvikling. Fra IPCC (2000). I Special Report on Emissions Scenarios (SRES) opererer IPCC med følgende seks drivkrefter: Befolkningsutvikling Økonomisk og sosial utvikling Energi og teknologi Jordbruk og klimagassutslipp fra arealbruk Utslipp av andre klimagasser Politikk Styrken på disse drivkreftene varierer mellom scenarioene som vist i Tabell 1.

6 Tabell 1: SRES scenariokarakteristikker. Fra tabell 4-2 i IPCC (2000). Scenario Befolkningsvekst Økonomisk Energi- Endringer i vekst bruk arealbruk Bruk av kull, olje og gass Hastighet og retning av teknologiske endringer A1 Lav Meget høy Meget høy Lite Middels Rask - balansert A2 Høy Lav Høy Middels -høy Olje og kull: Høy, Gass: Lav B1 Lav Høy Lav Høy Olje og kull: Lav. Gass: Høy Sakte - regional Middels - effektivitet og redusert materialisme B2 Middels Middels Middels Middels Middels "Dynamikk som i dag" Scenario A1 kjennetegnes av rask og vellykket økonomisk vekst, hvor inntekt per innbygger i ulike deler av verden konvergerer. Videre vil verdens befolkning nå en topp i midten av århundret, for deretter å synke. Nye, effektive teknologiske løsninger er en viktig del av scenarioet. Andre underliggende drivere er økt kulturelt og sosialt samspill og gjensidig påvirkning over landegrensene. I scenario A1B (som vi vil bruke her) oppnås det en balanse mellom ulike energikilder (fossile og ikkefossile), slik at samfunnet ikke er for avhengig av enkelte energikilder. Oppsummert er de viktigste driverne: Sterk tro på markedsløsninger Husholdninger har høy sparerate og sterk tro på utdannelse Høye investeringsrater og innovasjon i utdannelse, teknologi og institusjoner på nasjonalt og internasjonalt nivå Internasjonal mobilitet av mennesker, ideer og teknologi Balanse mellom energikilder - veldig mye tilgjengelig biomasse Scenario A2 beskriver en meget heterogen verden, hvor de lokale samfunnene i stor grad er selvhjulpne, den lokale identiteten bevares, og den økonomiske og teknologiske utviklingen er geografisk mer fragmentert. Befolkningen øker mye, spesielt i u-land. Økonomisk vekst per innbygger varierer mer mellom regioner, men er i helhet lavere enn i A1. Mengden tilgjengelig biomasse er middels høy. B1-fortellingen beskriver en verden som blir mer integrert, med samme befolkningsutvikling som i A1. Den økonomiske utvikling er derimot en annen, med rask omlegging til en service- og informasjonsøkonomi, med reduksjoner i materiell intensitet og med introduksjon av rene og

7 ressurseffektive teknologier. Globale løsninger på økonomiske, sosiale og miljømessig bærekraft vektlegges, men uten ekstra klimainitiativer. Mengden tilgjengelig biomasse er middels høy. Økonomisk vekst per innbygger er høyest i dette scenarioet, drevet frem av høy økonomisk vekst og en lav befolkningsvekst, faktisk negativ etter midten av århundret. I B2 beskrives en verden hvor lokale løsninger benyttes for å skape økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Det er en verden med middels befolkningsvekst, middels økonomisk vekst og saktere og mer diversifiserte teknologiske endringer enn i B1 og A1. I dette scenarioet er det også fokus på miljøvern og sosial likhet, men på mer lokalt og regionalt nivå (IPCC, 2007). Mengden tilgjengelig biomasse er middels høy. Befolkningsveksten er middels høy, det samme er urbaniseringsgraden. Selv om ikke IPCC vil utrykke det eksplisitt, er B2 i natur et middels ("dynamics as usual") scenario (Riahi et al. 2007). 3.3 EFSOS-scenarioer EFSOS (European Forest Outlook Study) utgis med jevne mellomrom av UNECE (FNs økonomiske kommisjon for Europa)/FAO (FNs mat- or jordbruksorganisasjon). I den siste publiserte studien (UNECE/FAO, 2005) ble tre fremtidsscenarioer frem til år 2020 skissert: Basis Vern, med økt fokus på miljø og bevaring av skogressursene kombinert med lavere økonomisk vekst enn i Basis Økonomisk integrasjon, med økt markedsliberalisme over hele Europa som resulterer i høyere økonomisk vekst enn i Basis I den neste EFSOS, som ventes utgitt i 2011, er flere scenarioer inkludert, og det er tatt utgangspunkt i IPCC-scenarioene A1 og B2. I tillegg til "rene" A1- og B2-scenarioer, er biodiversitet, skogbasert bioenergi, og maksimal karbonbinding i europeiske skoger lagt til, slik at totalt er det fem alternativscenarioer i tillegg til BAU (Business As Usual). 4. Forslag til scenarioer i Klimatre Vår oppfatning er at IPCC-scenarioene er et godt utgangspunkt for scenarioanalysene i Klimatre, men de må suppleres med andre drivere som er rettet spesifikt mot skogsektoren eller andre nærliggende sektorer, og som har relevans for den norske skogsektoren. Ingen av IPCC-scenarioene inkluderer spesifikke tiltak for å begrense global oppvarming siden det er hva scenarioene skal danne grunnlaget for å analysere. I Klimatre er det imidlertidig nødvendig å studere hvordan eventuelle klimatiltak vil påvirke skogsektoren. For å unngå at et IPCC-scenario blir oppfattet som mer sannsynlig enn de andre, opererer IPCC heller ikke med noe referansescenario/ BAU. Vi mener at i Klimatre er bruk av referansescenario fornuftig, dels fordi de fleste har tendens til å tenke at verden fortsetter fremover i stor grad på samme måte som den er "i dag", og dels fordi forskjellene mellom et BAU og alternativscenarioer vil vise hvorfor og i hvor stor grad endringer i antagelser og forventninger påvirker sektoren. Vårt forslag er derfor å implementere både klimatiltak og et referansescenario. Det er også mulig å operere med flere enn ett BAU, men vi vil i første omgang ikke gjøre det. I og med at B2 er et slags referansescenario i IPCCs analyser, bruker vi B2

8 som utgangspunkt for vårt referansescenario. Hovedbegrunnelsen for dette er at et BAU vil måtte bli meget lik B2, og vi kan forholdsvis enkelt finne data for BAU som er konsistente med de andre scenarioene. Energipris er ikke en driver i IPCCs scenarioer, men bestemmes i klimamodellene av andre drivere. I Klimatre finner vi det imidlertidig hensiktsmessig å inkludere en forventet energipris (Riahi et al. 2007). Basert på IPCC- og EFSOS-scenarioene, kjennskap til skogsektoren og sentrale økonomiske og politiske rammebetingelser som påvirker den, samt diskusjonen på møtet med referansegruppa 15. desember 2010, foreslår vi totalt fem scenarioer for videre analyser. Vi tror disse fem fanger opp en stor del av bredden i "mulighetsområdet" av fremtidige hendelser, med både positive og negative effekter for sektoren som helhet, og med ulike fordelingseffekter. Vi presenterer en "historie" rundt hvert scenario for å gi et bedre inntrykk av samfunnet de representerer og sentrale parametre, men først lister vi opp de ulike faktorene som varierer mellom scenarioene: A. Samfunnsutviklingen generelt i. Grad av globalisering (globale eller regionale markeder) ii. Økonomisk vekst iii. Teknologisk utvikling iv. Reduksjon av klimagassutslipp v. Fokus på miljøverdier (annet enn klima) vi. Energipriser og -politikk B. Skogsektoren: Internasjonal konkurranse, kostnader i. Restriksjoner på internasjonal handel av tømmer ii. EU-standardisering på trelast iii. Teknologisk utvikling skogsektoren (nye og utvidete bruksområder trelast, bioraffineri, 2G biodrivstoff) iv. Produktivitetsvekst skogindustri (tremekanisk, treforedling) og bioenergiindustri v. Kostnadsreduksjon skogindustri C. Skogsektoren: Image og etterspørsel i. Miljøimage/etterspørsel trelast ("Tre er bra" "Tre er dårlig") ii. Etterspørsel avis- og magasinpapir iii. Etterspørsel tissue og emballasjepapir iv. Etterspørsel bioenergi (strøm, varme, 2G) v. Etterspørsel nye produkter (bioraffineri) Vi kan da beskrive scenarioene som følger. Scenario 0. BAU Samfunnsutviklingen i dette scenarioet fortsetter i stor grad som de siste 10 år (med antagelse om at finanskrisen ikke medfører varige endringer i ovennevnte faktorer), med middels høy økonomisk vekst, gradvis økende globalisering og teknologisk utvikling. Verdenssamfunnet klarer ikke å bli enige om bindende avtaler for reduksjon av klimagassutslipp, og ingen land vil ta ansvar alene i frykt for redusert internasjonal konkurranseevne. Høy teknologisk utvikling gjør mer olje og gass tilgjengelig, slik at selv om etterspørselen etter fossile brennstoff stiger, øker prisene bare moderat, og holder seg på et nivå mellom 50 og 80 $/fatet. Fossile brennstoff fortsetter å være bærebjelken i energiforsyningen, men bruken av fornybare energibærere (bioenergi og andre) øker, spesielt i Europa. EUs nye standarder for fornybar energi gjør at etterspørselen etter bioenergi øker til nesten det dobbelte i 2020 (Ossenbrink, s.a.).

9 Den internasjonale handelen av tømmer og treprodukter holder seg omtrent på dagens nivå, med omfattende restriksjoner på internasjonal handel av tømmer pga. skoghygieniske årsaker, barrierer for internasjonal handel av trelast innenfor Europa og ulike standarder mellom land. Produktivitetsveksten i skog- og bioenergiindustrien er satt til 0,5%/år. Etterspørselen etter treprodukter er antatt å følge dagens trend. Etterspørsel etter bioenergi antas å øke noe i Norge, men målet om 14 nye TWh innen 2020 antas ikke å bli nådd. Det er ingen gjennombrudd for andregenerasjonsdrivstoff og ingen slike fabrikker etableres i Norge. Tabell 2: Sentrale parametre forutsatt i BAU. Økonomisk vekst og kostnadsvekst 2 Produktivitetsvekst Europeiske markedspriser Økonomisk vekst Norge og Europa 1,3 frem til 2020; 0,8 etter 2020 Energipris (kr/kwh) Transportkostnad (årlig %vis endring) Treforedling Tremekanisk Bioenergi Gran massevirke Gran sagtømmer Gran trelast (newsprint) (kr/t) 0,60 0 0,5 0,5 0, Tabell 3: Etterspørselselastisiteter i BAU. Trelast (gran, furu, bjørk) Sponplater Fiberplater (newsprint) Ubestrøket Bestrøket Emballasjepapir Annet papir pris BNP -0, ,5-0,8-0, ,7 1,0 1,2 0,6 0,6 0,6 0,8 0,8 Scenario 1. "A1 Sterk økonomisk vekst høyteknologi" Dette scenarioet bygger på IPCCs A1-scenario, som kjennetegnes av høy økonomisk vekst og globalisering. Arbeidet for å løse klima- og miljøproblemer er nedprioritert til fordel for vedvarende økonomisk vekst. Høy grad av internasjonal handel og utveksling øker hastigheten på den teknologiske utviklingen, noe som bidrar til lavere priser og utvikling av nye produkter, i skogsektoren som ellers. Det kan forekomme teknologiske paradigmeskifter i dette scenarioet. Økt kjøpekraft gir høyt konsum, men den norske skogsektoren må konkurrere med både internasjonale aktører og andre industrier. Høy teknologisk utvikling og lite miljøbekymringer gjør at fossile brennstoff brukes i større grad enn i BAU, og energiprisene er relativt lave. 2 Alle parametre for økonomisk vekst og prisvekst er i reelle størrelser.

10 Mindre restriksjoner gjør at internasjonal handel av tømmer øker, noe som reduserer prisene inn til Norge. Teknologisk utvikling kommer også skogsektoren til gagn i form av utvikling av bioraffinerier og nye og utvidete bruksområder for trelastprodukter. Hele sektoren har en produktivitetsøkning på 1%/år, i tillegg til gjennombrudd for bioraffinerier. Disse er antatt å produsere ulike kjemiske produkter basert på massevirke, i stor grad som Borregaard gjør i dag. Etterspørselen etter bioenergi faller på grunn av lave energipriser, og tross teknologiske fremskritt investeres det ikke i en 2G fabrikk i Norge på grunn av lave oljepriser (30-50 $/fatet). Etterspørselen etter avis- og magasinpapir reduseres drastisk i både Norge og i Europa, grunnet raskere overgang til datateknologi. Etterspørselen etter avis- og magasinpapir i utviklingsland øker, men kapasiteten der øker i samme takt, og dette antas derfor ikke å ha store virkninger på markedet i Norge. Etterspørselen etter tissue og emballasje øker, det siste på grunn av økt varekonsum og handel. Tabell 4: Sentrale parametre forutsatt i Scenario 1 (Økonomi - høyteknologi). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) Økonomisk vekst og kostnadsvekst Produktivitetsvekst Europeiske markedspriser Økonomisk vekst Norge og Europa 1,9 frem til 2020; 1,9-2,1 etter 2020 Energipris (kr/kwh) Transportkostnad (årlig %vis endring) Treforedling Tremekanisk Bioenergi Gran massevirke Gran sagtømmer Gran trelast (newsprint) (kr/t) 0,40-1,2 1,2 1, Tabell 5: Etterspørselselastisiteter i Scenario 1 (Økonomi - høyteknologi). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) pris BNP Trelast (gran, furu, bjørk) Sponplater Fiberplater (newsprint) Ubestrøket Bestrøket Emballasjepapir Annet papir -0, ,5-0,8-0, ,7 1,0 1,2-0,2 0,0 0,0 1,3 1,3 Scenario 2. "B2 Miljø - klimagassreduksjon" Dette scenarioet bygger på IPCC-scenario B2, men det antas i tillegg at samfunnet reduserer klimagassutslippene. Lavere grad av globalisering og mer fokus på miljø- og klimaproblemer reduserer den økonomiske veksten. Den teknologisk utviklingen er betydelig, men har mer fokus på miljø og er saktere enn i scenario 1. Fossile brennstoff og klimagassintensive materialer som stål og betong avgiftsbelegges relativt hardt, for å øke konkurranseevnen til alternative energikilder og materialer.

11 Skogsektoren opplever en økning i etterspørsel etter bioenergi og trelast, drevet frem av dyrere substitutter og treproduktenes gode miljøimage. Den mer langsomme teknologiske utviklingen tilsier at det blir færre nye produkter i skogsektoren, og det blir ingen teknologiske gjennombrudd for bioraffinerier. Takket være satsing på FoU og høye bensinavgifter er likevel 2G biodrivstoff så vidt konkurransedyktig, og én slik fabrikk er etablert i Norge. Lav økonomisk vekst gir noe redusert etterspørsel etter alle typer papir, sammenlignet med BAU. Produktivitetsveksten er noe lavere enn i BAU. Etterspørselen etter alle typer papir er som i BAU. Tabell 6: Sentrale parametre forutsatt i Scenario 2 (Miljø - klimagassreduksjon). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) Økonomisk vekst og kostnadsvekst Produktivitetsvekst Europeisk tømmermarked Økonomisk vekst Norge og Europa 1,3 frem til 2020; 0,8 etter 2020 Energipris (kr/kwh) Transportkostnad (årlig %vis endring) Treforedling Tremekanisk Bioenergi Gran massevirke Gran sagtømmer Gran trelast (newsprint) (kr/t) 0,90 0,5 0, Tabell 7: Etterspørselselastisiteter i Scenario 2 (Miljø - klimagassreduksjon). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) pris BNP Trelast (gran, furu, bjørk) Sponplater Fiberplater (newsprint) Ubestrøket Bestrøket Emballasjepapir Annet papir -0, ,5-0,8-0, ,7 1,0 1,2 0,6 0,6 0,6 0,8 0,8 Scenario 3. "A2-Trelastmarked og bioenergi" Dette scenarioet bygger på IPCC-scenario A2, med middels økonomisk vekst, middels teknologisk utvikling og regionalisering i stedet for globalisering. Importrestriksjonene inn til Europa øker, men mer enhetlige standarder øker handel av tømmer og trelast innenfor Europa. Miljøhensynene vektlegges ikke i dette scenarioet. Vekst i etterspørsel og produktivitet ligner BAU. Synkroniserte EUstandarder for trelast øker handelsmulighetene mellom europeiske land, mens reduserte trelastpriser øker eksportmulighetene til Norge. Importprisene på trelast til Norge er 10% lavere enn i BAU. Selv om reduksjon av klimagassutslipp ikke har høy prioritet, anses forsyningssikkerhet å være et viktig mål i energipolitikken. For å slippe upopulære avgiftsøkninger bruker myndighetene i stor grad subsidier til bioenergi for å vri etterspørselen. I Norge gir dette seg utslag i investeringsstøtte til

12 bioenergiinstallasjoner tilsvarende 30% av investeringskostnaden. 2G biodrivstoff er allikevel fortsatt for dyrt til at det blir etablert en slik fabrikk i Norge. Tabell 8: Sentrale parametre forutsatt i Scenario 3 (Trelastmarked - bioenergi). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) Økonomisk vekst og kostnadsvekst Produktivitetsvekst Europeiske markedspriser Økonomisk vekst Norge og Europa Energipris (kr/kwh) Transportkostnad (årlig %vis endring) Treforedling Tremekanisk Bioenergi Gran massevirke Gran sagtømmer Gran trelast (newsprint) (kr/t) 1,3 frem til 2020; 0,8 etter ,60 0 0,5 0,5 0, Tabell 9: Etterspørselselastisiteter i Scenario 3 (Trelastmarked - bioenergi). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) pris BNP Trelast (gran, furu, bjørk) Sponplater Fiberplater (newsprint) Ubestrøket Bestrøket Emballasjepapir Annet papir -0, ,5-0,8-0, ,7 1,0 1,2 0,6 0,6 0,6 0,8 0,8 Scenario 4. "Høy CO 2-pris" Dette scenarioet har lik økonomisk vekst og etterspørsel som BAU, men skiller seg fra BAU på to meget vesentlige områder: I dette scenarioet er det bindende forpliktelser for å redusere klimagassutslippene, og myndighetene designer et avgifts-/subsidiesystem for klimagasser som medfører at alle utslipp og opptak av klimagasser skal debiteres/krediteres i henhold til størrelsen på gassenes oppvarmingspotensial (som sier hvor kraftige ulike klimagasser er). Dette antas å få dyptgripende konsekvenser for skogsektoren, ved at skogeiere får betalt for alle tonn CO 2 som netto tas opp i skogen (og dermed tilsvarende må betale for reduksjon av karbonmengden bundet i skogen). Videre vil aktørene som brenner bioenergi, måtte betale en avgift for utslippene. Samtidig ilegges samme type avgift for alle konkurrerende industrier, slik at ved forbrenning av fossile brennstoff og ved produksjon av stål og betong pålegges det en klimagassavgift like stor som i skogsektoren. Dette antas å gi økt etterspørsel etter energiekstensive produkter som t.eks. trelast.prisene i tabellene er ikke justert for CO 2-avgifter.

13 Tabell 10: Sentrale parametre forutsatt i Scenario 4: CO2-pris. (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) Økonomisk vekst og kostnadsvekst Produktivitetsvekst Europeiske markedspriser Økonomisk vekst Norge Økonomisk vekst Europa 1,3 frem til 2020; 0,8 etter 2020 Energipris (kr/kwh) Transportkostnad er (årlig %vis endring) Treforedling Tremekanisk Bioenergi Gran massevirke Gran sagtømmer Gran trelast (newsprint) kr/t 0,60 0 0,5 0,5 0, Tabell 11: Etterspørselselastisiteter i Scenario 4: CO2-pris. (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) pris BNP Trelast (gran, furu, bjørk) Sponplater Fiberplater (newsprint) Ubestrøket Bestrøket Emballasjepapir Annet papir -0, ,5-0,8-0, ,7 1,0 1,2 0,6 0,6 0,6 0,8 0,8

14 Referanser Bolkesjø, T.F Modelling supply, demand and trade in the Norwegian forest sector. Agricultural University of Norway (Norwegian University of Life Sciences) Dr. Scient. thesis 2004:10. Bolkesjø, T.F Projecting Pulpwood Prices under Different Assumptions on Future Capacities in the Pulp and Paper Industry. Silva Fennica 39 (1), Bolkesjø, T.F., Trømborg, E. & Solberg, B Bioenergy from the forest sector: Economic potential and interactions with timber and forest products markets in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research, 21:2, IPCC Summary for Policymakers. In: Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Solomon, S., D. Qin, M. Manning, Z. Chen, M. Marquis, K.B. Averyt, M.Tignor and H.L. Miller (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA. IPCC Special Report on Emissions Scenarios. Online version. GRID-Arendal. Ossenbrink, H. (s.a.). Renewable Energy Photovoltaic Solar Electricity Biofuels. JRC European Commission. Riahi, K., Grübler & A., Nakicenovic, N., Scenarioes of long-term socio-economic and environmental development under climate stabilization. Technological Forecast & Social Change 74: Sjølie, H. K., Latta, G. S., Gobakken, T. & Solberg, B.( in prep.). NorFor - a forest sector model of Norway. Model overview and structure. INA fagrapport. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning SSB, Tema: Skog. Side besøkt Sist oppdatert Trømborg, E. & Solberg, B Beskrivelse av en partiell likevektsmodell anvendt i prosjektet "Modellanalyse av norsk skogsektor". Rapport 14/96. Skogforsk, Ås. 34 s. UNECE/FAO, European Forest Sector Outlook Study. Main report. Geneva Timber and Forest Study Paper 20. ECE/TIM/SP/20. FN, Genève. 234 s.