Spesifikasjon av scenarioer for skogsektormodell-analyser i Klimatre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spesifikasjon av scenarioer for skogsektormodell-analyser i Klimatre"

Transkript

1 Hanne K. Sjølie Per Kristian Rørstad Birger Solberg Spesifikasjon av scenarioer for skogsektormodell-analyser i Klimatre 1. Innledning DP2 i Klimatre er delt inn i tre arbeidspakker, innbefattet AP2-1: Spesifikasjon av scenarioer som ønskes analysert. I dette notatet legger vi frem scenarioene vi foreslår å analysere i DP2. Den norske skogsektoren (dvs. skogbruk og skogindustrien i Norge) konkurrerer i et internasjonalt marked, og det er viktig i scenario-analysene i Klimatre å ta hensyn til "tunge" globale utviklingstrekk. Vi har derfor tatt utgangspunkt i sentrale internasjonale analyser som IPCCs scenarioer for analyse av klimagassutslipp og FAO/FNs scenarioanalyser for den europeiske skogsektoren. Disse scenarioene har vi "skalert" ned til sektornivå og relevant geografisk område, og supplert med faktorer som sannsynligvis kan få stor betydning for den norske skogsektoren. Notatet begynner med en beskrivelse av skogsektormodellene vi vil benytte i Klimatre. Deretter presenteres scenarioene til IPCC og FAO/FN, og til slutt legger vi frem forslag til konkrete spesifikasjoner av scenarioene som foreslås benyttet i Klimatre. 2. Skogsektormodellene NTM og NorFor Ved INA/UMB har vi for tiden to økonomiske modeller som er godt egnet for å studere hvordan ytre endringer kan påvirke den norske skogsektoren, NTM (Trømborg & Solberg 1995; Bolkesjø 2004) og NorFor (Sjølie et al. in prep). I disse modellene beregnes avvirkning og salg av tømmer, prosessering og produksjon i skogindustrien og etterspørsel etter skogindustri-produktene. Dessuten modelleres handel og transport av tømmer og produkter mellom fylker og til/fra utlandet. En hovedforskjell mellom de to modellene er at i NTM er skogskjøtselen eksogent gitt og kan ikke endres i modellen, mens i NorFor modelleres også valg av skogskjøtsel. NTM har en tidsramme på cirka år, mens NorFor brukes i større grad for analyser med lengre tidshorisont (så lang at endringer i skogskjøtsel har effekt), men kan også brukes for kortere tidsrom. Formålet med modellene er å analysere effektene på skogsektoren av ulike endringer i politiske eller økonomiske rammebetingelser, og hvordan sektoren kan utvikle seg gitt ulike scenarioer. Ikke bare den samlete effekten på sektoren analyseres, men også fordelingsvirkningene innad i sektoren. Konkurranseforholdene mellom ulike industrier og den romlige/regionale fordelingen er viktige aspekter her. NTM har blitt benyttet til en rekke analyser av den norske skogsektoren, bl.a. til å analysere effekter av økt bioenergisatsing (Bolkesjø et al. 2006) og konsekvenser i ulike regioner av kapasitetsendringer i P&P-industrien (Bolkesjø 2005). NorFor er utviklet helt nylig. I tilleg til at skogskjøtsel direkte inngår i NorFor, har denne modellen også et karbonregnskap som dekker alle hoveddelene i skogsektoren: tilvekst og nedbrytning i skog, hogst, prosessering i industrien og bruk av produktene, samt transport av råvarer og produkter. Den er derfor godt egnet til å belyse klimagasseffekter av ulike tiltak. Begge modellene blir i løpet av høsten -

2 vinteren utstyrt med nye data for industri, priser og produksjon, samt noen mindre endringer på bioenergisiden. Både NTM og NorFor er optimeringsmodeller i den betydning at de finner optimal fordeling av råvarer og produkter gitt en målfunksjon. Den mest brukte målfunksjonen er maksimering av velferd i skogsektoren, det vil si maksimering av produsentoverskudd + konsumentoverskudd - kostnader til transport og investeringer. Denne målfunksjonen sikrer at modellen simulerer adferden i et velfungerende marked der produsentene (her skogeierne og industrien) er profittmaksimerende, og forbrukerne (her brukerne av skogindustriproduktene) maksimerer sin nytte. Nytte er et abstrakt, uobserverbart begrep som brukes mye i økonomi for å beskrive grad av tilfredshet/nytte forbrukere får av å konsumere goder eller varer. I økonomi er det grunnleggende at produsenter antas å maksimere sin profitt, og forbrukere på tilsvarende måte maksimere sin nytte. Vi skal ikke gå mer inn på teorien her, men bare slå fast at denne målfunksjonen benyttes fordi vi mener den reflekterer godt observert adferd i den norske skogsektoren, og også i stor grad blir benyttet i lignende analyser av andre sektorer. NTM og NorFor kalles likevektsmodeller,fordi materialflyten i dem må være i balanse slik at totalt tilbud av tømmer er lik etterspørselen av råvarer inn til industrien, og totalt tilbud av ferdige produkter produsert av industrien er lik etterspørselen. Samtidig må tilbud og etterspørsel i hver region være i likevekt for hvert produkt. Dette oppnås ved at prisene bestemmes slik at etterspørsel er lik tilbud for alle produktene i alle markedene som modellen omfatter. Modellene brukes til å analysere utviklingen i Norge, men eksport og import av alle råvarer og produkter er inkludert for å balansere markedene. Hver region tilsvarer om lag et fylke. Papir-, masseog plateindustrien er modellert på fabrikknivå, mens trelastindustrien er representert på fylkesnivå. Industrien kan øke kapasiteten til en gitt pris hvis det er optimalt. Figur 1 viser hovedstrømmene som inngår i modellen. Trelast, papir, plater, varme og strøm kalles sluttprodukter i modellen selv om de ikke i alle tilfeller etterspørres av forbrukere, men går inn i annen produksjon. Modellene er såkalt partielle, i den betydning at de er konsentrert om skogsektoren og tar alle andre deler av økonomien som eksogent gitt. Begrunnelsen for dette er at aktiviteten i skogsektoren antas å ikke ha noen innvirkning på økonomiske parametre som rente, lønnsnivå og BNP-vekst. Dette virker rimelig i og med at skogsektoren kun utgjør cirka 0,6 % av Norges BNP (SSB, 2010). De sistnevnte parametrene legges eksogent inn i modellene, og er altså drivere for utviklingen i sektoren. Andre sentrale eksogene parametre er etterspørselselastisitet (hvordan etterspørselen endres ved endringer i pris og inntekt), transportkostnader, energipris, arbeidskraftkostnader og teknologisk utvikling.

3 Sagtømmer Trelast Sagflis Bark Plater Sponplate Papir Massevirke Masse Fyringsved Varme og strøm GROT Flis Pellets Figur 1: Hovedstrømmene i skogsektormodellene NTM og NorFor. Grønn ring indikerer råvarer, blå ring mellomprodukter og rød ring sluttprodukter. Linjene indikerer prosessering, stiplete linjer indikerer biprodukter.

4 3. Scenarioer 3.1 Hva er scenarioer? Betegnelsen "scenario" benyttes på ulike måter. Vi har tatt utgangspunkt i IPCC sin definisjon: "Scenarioer er forestillinger eller bilder av fremtiden, eller alternative fremtider. De er verken predikasjoner eller prognoser. I stedet er hvert scenario en alternativ forestilling av hvordan fremtiden kan utvikle seg. Et sett av scenarioer hjelper i forståelsen av mulige fremtidige utviklinger av komplekse systemer" [vår oversettelse] (IPCC 2000: kap. 1.2). Noen systemer, typiske sosiale systemer, er ikke forstått i tilstrekkelig grad til at vi kan predikere utviklingen med rimelig grad av sikkerhet. I slike tilfeller kan det beste være å bruke scenarioer for å formidle hvordan systemet kan komme til å utvikle seg, i stedet for å kun prøve å predikere et "beste gjetning"-scenario. Scenarioene bør derfor ikke tolkes som politiske anbefalinger, men kun som mulige tilstander i et fremtidig samfunn hvor noen bestemte utviklingstrekk utfolder seg. Uansett kan fremstilling av ulike scenarioer være nyttig for å "kartlegge" framtidig usikkerhet når det gjelder betydningen av trender og viktige drivkrefter (IPCC, 2000 kap. 1.2 og kap. 4). Et sett av scenarioer skal oppfylle flere kriterier spesielt viktig er relevans, konsistens, betydning og dekning. For det første skal scenarioene være relevante, dvs. de må antas å ha en viss sannsynlighet for å inntreffe. De bør også være konsistente, slik at de ulike faktorene som utgjør scenarioet ikke virker selvmotsigende. Deretter bør disse faktorene forventes å ha en viss påvirkning på skogsektoren slik at de samlete påvirkningene av et scenario har betydning for sektoren. Videre bør scenarioene samlet favne relativt bredt slik at det framtidige utfallsrommet for sektoren dekkes godt. 3.2 Nærmere beskrivelse av scenarioer i IPCC IPCC har som kjent flere scenarioer som utgangspunkt for analyser av framtidig klimagassutslipp og global oppvarming. Totalt er det fire scenariofamilier, A1, A2, B1 og B2 1, hvor økonomiske og miljømessige hensyn samt grad av globalisering er som vist i Figur 2. For A1- familiene ble det laget sensitivitetsanalyser, kalt scenariogrupper. Hver av de fire handlingene eller scenariofamiliene ble tolket og kvantifisert for å muliggjøre modellkjøringer. Flere modeller ble også brukt til scenariokjøringene, og totalt er det 40 IPCC-scenarioer. Ett scenario i hver familie ble tatt ut som et indikatorscenario for å representere denne familien (IPCC, 2000). IPCC-scenarioene ser ut til å kunne være et godt utgangspunkt for våre scenarioer i Klimatre fordi de simulerer utviklingen i hele verden for de neste tiårene og har et konsistent grunnlag mht. mulig økonomisk, sosial og teknologisk utvikling. Vi foreslår derfor å bruke disse som utgangspunkt, og at de konkretiseres og tillegges faktorer som en mener er spesielt interessante og relevante for utviklingen av den norske skogsektoren. Vi bruker indikatorscenarioene (A1B-AIM, A2-ASF, B1- IMAGE, B2-MESSAGE) som utgangspunkt. Som IPCC beskriver vi en handling rundt hvert scenario. Disse scenarioene er nå ti år gamle, men ble sist benyttet for IPCCs fjerde evalueringsrapport som ble utgitt i 2007, sammen med to andre scenarioer, slik at IPCC nå opererer med seks scenarioer. Kombinasjon av indikatorscenarioene med andre faktorer gjør at vi mener at disse fire scenarioene i utgangspunktet er tilstrekkelig i Klimatre. Det arbeides nå med scenarioer for IPCCs femte evalueringsrapport, men dette arbeidet vil sannsynligvis komme for sent for Klimatre-prosjektet.. 1 A betegner økonomi, B betegner miljø, 1 betegner globalisering, 2 betegner regionalisering

5 Figur 2: IPCC-scenarioer. De fire grenene viser vektleggingen av de to dimensjonene økonomiske hensyn - miljøhensyn og regional - global utvikling. Fra IPCC (2000). I Special Report on Emissions Scenarios (SRES) opererer IPCC med følgende seks drivkrefter: Befolkningsutvikling Økonomisk og sosial utvikling Energi og teknologi Jordbruk og klimagassutslipp fra arealbruk Utslipp av andre klimagasser Politikk Styrken på disse drivkreftene varierer mellom scenarioene som vist i Tabell 1.

6 Tabell 1: SRES scenariokarakteristikker. Fra tabell 4-2 i IPCC (2000). Scenario Befolkningsvekst Økonomisk Energi- Endringer i vekst bruk arealbruk Bruk av kull, olje og gass Hastighet og retning av teknologiske endringer A1 Lav Meget høy Meget høy Lite Middels Rask - balansert A2 Høy Lav Høy Middels -høy Olje og kull: Høy, Gass: Lav B1 Lav Høy Lav Høy Olje og kull: Lav. Gass: Høy Sakte - regional Middels - effektivitet og redusert materialisme B2 Middels Middels Middels Middels Middels "Dynamikk som i dag" Scenario A1 kjennetegnes av rask og vellykket økonomisk vekst, hvor inntekt per innbygger i ulike deler av verden konvergerer. Videre vil verdens befolkning nå en topp i midten av århundret, for deretter å synke. Nye, effektive teknologiske løsninger er en viktig del av scenarioet. Andre underliggende drivere er økt kulturelt og sosialt samspill og gjensidig påvirkning over landegrensene. I scenario A1B (som vi vil bruke her) oppnås det en balanse mellom ulike energikilder (fossile og ikkefossile), slik at samfunnet ikke er for avhengig av enkelte energikilder. Oppsummert er de viktigste driverne: Sterk tro på markedsløsninger Husholdninger har høy sparerate og sterk tro på utdannelse Høye investeringsrater og innovasjon i utdannelse, teknologi og institusjoner på nasjonalt og internasjonalt nivå Internasjonal mobilitet av mennesker, ideer og teknologi Balanse mellom energikilder - veldig mye tilgjengelig biomasse Scenario A2 beskriver en meget heterogen verden, hvor de lokale samfunnene i stor grad er selvhjulpne, den lokale identiteten bevares, og den økonomiske og teknologiske utviklingen er geografisk mer fragmentert. Befolkningen øker mye, spesielt i u-land. Økonomisk vekst per innbygger varierer mer mellom regioner, men er i helhet lavere enn i A1. Mengden tilgjengelig biomasse er middels høy. B1-fortellingen beskriver en verden som blir mer integrert, med samme befolkningsutvikling som i A1. Den økonomiske utvikling er derimot en annen, med rask omlegging til en service- og informasjonsøkonomi, med reduksjoner i materiell intensitet og med introduksjon av rene og

7 ressurseffektive teknologier. Globale løsninger på økonomiske, sosiale og miljømessig bærekraft vektlegges, men uten ekstra klimainitiativer. Mengden tilgjengelig biomasse er middels høy. Økonomisk vekst per innbygger er høyest i dette scenarioet, drevet frem av høy økonomisk vekst og en lav befolkningsvekst, faktisk negativ etter midten av århundret. I B2 beskrives en verden hvor lokale løsninger benyttes for å skape økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Det er en verden med middels befolkningsvekst, middels økonomisk vekst og saktere og mer diversifiserte teknologiske endringer enn i B1 og A1. I dette scenarioet er det også fokus på miljøvern og sosial likhet, men på mer lokalt og regionalt nivå (IPCC, 2007). Mengden tilgjengelig biomasse er middels høy. Befolkningsveksten er middels høy, det samme er urbaniseringsgraden. Selv om ikke IPCC vil utrykke det eksplisitt, er B2 i natur et middels ("dynamics as usual") scenario (Riahi et al. 2007). 3.3 EFSOS-scenarioer EFSOS (European Forest Outlook Study) utgis med jevne mellomrom av UNECE (FNs økonomiske kommisjon for Europa)/FAO (FNs mat- or jordbruksorganisasjon). I den siste publiserte studien (UNECE/FAO, 2005) ble tre fremtidsscenarioer frem til år 2020 skissert: Basis Vern, med økt fokus på miljø og bevaring av skogressursene kombinert med lavere økonomisk vekst enn i Basis Økonomisk integrasjon, med økt markedsliberalisme over hele Europa som resulterer i høyere økonomisk vekst enn i Basis I den neste EFSOS, som ventes utgitt i 2011, er flere scenarioer inkludert, og det er tatt utgangspunkt i IPCC-scenarioene A1 og B2. I tillegg til "rene" A1- og B2-scenarioer, er biodiversitet, skogbasert bioenergi, og maksimal karbonbinding i europeiske skoger lagt til, slik at totalt er det fem alternativscenarioer i tillegg til BAU (Business As Usual). 4. Forslag til scenarioer i Klimatre Vår oppfatning er at IPCC-scenarioene er et godt utgangspunkt for scenarioanalysene i Klimatre, men de må suppleres med andre drivere som er rettet spesifikt mot skogsektoren eller andre nærliggende sektorer, og som har relevans for den norske skogsektoren. Ingen av IPCC-scenarioene inkluderer spesifikke tiltak for å begrense global oppvarming siden det er hva scenarioene skal danne grunnlaget for å analysere. I Klimatre er det imidlertidig nødvendig å studere hvordan eventuelle klimatiltak vil påvirke skogsektoren. For å unngå at et IPCC-scenario blir oppfattet som mer sannsynlig enn de andre, opererer IPCC heller ikke med noe referansescenario/ BAU. Vi mener at i Klimatre er bruk av referansescenario fornuftig, dels fordi de fleste har tendens til å tenke at verden fortsetter fremover i stor grad på samme måte som den er "i dag", og dels fordi forskjellene mellom et BAU og alternativscenarioer vil vise hvorfor og i hvor stor grad endringer i antagelser og forventninger påvirker sektoren. Vårt forslag er derfor å implementere både klimatiltak og et referansescenario. Det er også mulig å operere med flere enn ett BAU, men vi vil i første omgang ikke gjøre det. I og med at B2 er et slags referansescenario i IPCCs analyser, bruker vi B2

8 som utgangspunkt for vårt referansescenario. Hovedbegrunnelsen for dette er at et BAU vil måtte bli meget lik B2, og vi kan forholdsvis enkelt finne data for BAU som er konsistente med de andre scenarioene. Energipris er ikke en driver i IPCCs scenarioer, men bestemmes i klimamodellene av andre drivere. I Klimatre finner vi det imidlertidig hensiktsmessig å inkludere en forventet energipris (Riahi et al. 2007). Basert på IPCC- og EFSOS-scenarioene, kjennskap til skogsektoren og sentrale økonomiske og politiske rammebetingelser som påvirker den, samt diskusjonen på møtet med referansegruppa 15. desember 2010, foreslår vi totalt fem scenarioer for videre analyser. Vi tror disse fem fanger opp en stor del av bredden i "mulighetsområdet" av fremtidige hendelser, med både positive og negative effekter for sektoren som helhet, og med ulike fordelingseffekter. Vi presenterer en "historie" rundt hvert scenario for å gi et bedre inntrykk av samfunnet de representerer og sentrale parametre, men først lister vi opp de ulike faktorene som varierer mellom scenarioene: A. Samfunnsutviklingen generelt i. Grad av globalisering (globale eller regionale markeder) ii. Økonomisk vekst iii. Teknologisk utvikling iv. Reduksjon av klimagassutslipp v. Fokus på miljøverdier (annet enn klima) vi. Energipriser og -politikk B. Skogsektoren: Internasjonal konkurranse, kostnader i. Restriksjoner på internasjonal handel av tømmer ii. EU-standardisering på trelast iii. Teknologisk utvikling skogsektoren (nye og utvidete bruksområder trelast, bioraffineri, 2G biodrivstoff) iv. Produktivitetsvekst skogindustri (tremekanisk, treforedling) og bioenergiindustri v. Kostnadsreduksjon skogindustri C. Skogsektoren: Image og etterspørsel i. Miljøimage/etterspørsel trelast ("Tre er bra" "Tre er dårlig") ii. Etterspørsel avis- og magasinpapir iii. Etterspørsel tissue og emballasjepapir iv. Etterspørsel bioenergi (strøm, varme, 2G) v. Etterspørsel nye produkter (bioraffineri) Vi kan da beskrive scenarioene som følger. Scenario 0. BAU Samfunnsutviklingen i dette scenarioet fortsetter i stor grad som de siste 10 år (med antagelse om at finanskrisen ikke medfører varige endringer i ovennevnte faktorer), med middels høy økonomisk vekst, gradvis økende globalisering og teknologisk utvikling. Verdenssamfunnet klarer ikke å bli enige om bindende avtaler for reduksjon av klimagassutslipp, og ingen land vil ta ansvar alene i frykt for redusert internasjonal konkurranseevne. Høy teknologisk utvikling gjør mer olje og gass tilgjengelig, slik at selv om etterspørselen etter fossile brennstoff stiger, øker prisene bare moderat, og holder seg på et nivå mellom 50 og 80 $/fatet. Fossile brennstoff fortsetter å være bærebjelken i energiforsyningen, men bruken av fornybare energibærere (bioenergi og andre) øker, spesielt i Europa. EUs nye standarder for fornybar energi gjør at etterspørselen etter bioenergi øker til nesten det dobbelte i 2020 (Ossenbrink, s.a.).

9 Den internasjonale handelen av tømmer og treprodukter holder seg omtrent på dagens nivå, med omfattende restriksjoner på internasjonal handel av tømmer pga. skoghygieniske årsaker, barrierer for internasjonal handel av trelast innenfor Europa og ulike standarder mellom land. Produktivitetsveksten i skog- og bioenergiindustrien er satt til 0,5%/år. Etterspørselen etter treprodukter er antatt å følge dagens trend. Etterspørsel etter bioenergi antas å øke noe i Norge, men målet om 14 nye TWh innen 2020 antas ikke å bli nådd. Det er ingen gjennombrudd for andregenerasjonsdrivstoff og ingen slike fabrikker etableres i Norge. Tabell 2: Sentrale parametre forutsatt i BAU. Økonomisk vekst og kostnadsvekst 2 Produktivitetsvekst Europeiske markedspriser Økonomisk vekst Norge og Europa 1,3 frem til 2020; 0,8 etter 2020 Energipris (kr/kwh) Transportkostnad (årlig %vis endring) Treforedling Tremekanisk Bioenergi Gran massevirke Gran sagtømmer Gran trelast (newsprint) (kr/t) 0,60 0 0,5 0,5 0, Tabell 3: Etterspørselselastisiteter i BAU. Trelast (gran, furu, bjørk) Sponplater Fiberplater (newsprint) Ubestrøket Bestrøket Emballasjepapir Annet papir pris BNP -0, ,5-0,8-0, ,7 1,0 1,2 0,6 0,6 0,6 0,8 0,8 Scenario 1. "A1 Sterk økonomisk vekst høyteknologi" Dette scenarioet bygger på IPCCs A1-scenario, som kjennetegnes av høy økonomisk vekst og globalisering. Arbeidet for å løse klima- og miljøproblemer er nedprioritert til fordel for vedvarende økonomisk vekst. Høy grad av internasjonal handel og utveksling øker hastigheten på den teknologiske utviklingen, noe som bidrar til lavere priser og utvikling av nye produkter, i skogsektoren som ellers. Det kan forekomme teknologiske paradigmeskifter i dette scenarioet. Økt kjøpekraft gir høyt konsum, men den norske skogsektoren må konkurrere med både internasjonale aktører og andre industrier. Høy teknologisk utvikling og lite miljøbekymringer gjør at fossile brennstoff brukes i større grad enn i BAU, og energiprisene er relativt lave. 2 Alle parametre for økonomisk vekst og prisvekst er i reelle størrelser.

10 Mindre restriksjoner gjør at internasjonal handel av tømmer øker, noe som reduserer prisene inn til Norge. Teknologisk utvikling kommer også skogsektoren til gagn i form av utvikling av bioraffinerier og nye og utvidete bruksområder for trelastprodukter. Hele sektoren har en produktivitetsøkning på 1%/år, i tillegg til gjennombrudd for bioraffinerier. Disse er antatt å produsere ulike kjemiske produkter basert på massevirke, i stor grad som Borregaard gjør i dag. Etterspørselen etter bioenergi faller på grunn av lave energipriser, og tross teknologiske fremskritt investeres det ikke i en 2G fabrikk i Norge på grunn av lave oljepriser (30-50 $/fatet). Etterspørselen etter avis- og magasinpapir reduseres drastisk i både Norge og i Europa, grunnet raskere overgang til datateknologi. Etterspørselen etter avis- og magasinpapir i utviklingsland øker, men kapasiteten der øker i samme takt, og dette antas derfor ikke å ha store virkninger på markedet i Norge. Etterspørselen etter tissue og emballasje øker, det siste på grunn av økt varekonsum og handel. Tabell 4: Sentrale parametre forutsatt i Scenario 1 (Økonomi - høyteknologi). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) Økonomisk vekst og kostnadsvekst Produktivitetsvekst Europeiske markedspriser Økonomisk vekst Norge og Europa 1,9 frem til 2020; 1,9-2,1 etter 2020 Energipris (kr/kwh) Transportkostnad (årlig %vis endring) Treforedling Tremekanisk Bioenergi Gran massevirke Gran sagtømmer Gran trelast (newsprint) (kr/t) 0,40-1,2 1,2 1, Tabell 5: Etterspørselselastisiteter i Scenario 1 (Økonomi - høyteknologi). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) pris BNP Trelast (gran, furu, bjørk) Sponplater Fiberplater (newsprint) Ubestrøket Bestrøket Emballasjepapir Annet papir -0, ,5-0,8-0, ,7 1,0 1,2-0,2 0,0 0,0 1,3 1,3 Scenario 2. "B2 Miljø - klimagassreduksjon" Dette scenarioet bygger på IPCC-scenario B2, men det antas i tillegg at samfunnet reduserer klimagassutslippene. Lavere grad av globalisering og mer fokus på miljø- og klimaproblemer reduserer den økonomiske veksten. Den teknologisk utviklingen er betydelig, men har mer fokus på miljø og er saktere enn i scenario 1. Fossile brennstoff og klimagassintensive materialer som stål og betong avgiftsbelegges relativt hardt, for å øke konkurranseevnen til alternative energikilder og materialer.

11 Skogsektoren opplever en økning i etterspørsel etter bioenergi og trelast, drevet frem av dyrere substitutter og treproduktenes gode miljøimage. Den mer langsomme teknologiske utviklingen tilsier at det blir færre nye produkter i skogsektoren, og det blir ingen teknologiske gjennombrudd for bioraffinerier. Takket være satsing på FoU og høye bensinavgifter er likevel 2G biodrivstoff så vidt konkurransedyktig, og én slik fabrikk er etablert i Norge. Lav økonomisk vekst gir noe redusert etterspørsel etter alle typer papir, sammenlignet med BAU. Produktivitetsveksten er noe lavere enn i BAU. Etterspørselen etter alle typer papir er som i BAU. Tabell 6: Sentrale parametre forutsatt i Scenario 2 (Miljø - klimagassreduksjon). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) Økonomisk vekst og kostnadsvekst Produktivitetsvekst Europeisk tømmermarked Økonomisk vekst Norge og Europa 1,3 frem til 2020; 0,8 etter 2020 Energipris (kr/kwh) Transportkostnad (årlig %vis endring) Treforedling Tremekanisk Bioenergi Gran massevirke Gran sagtømmer Gran trelast (newsprint) (kr/t) 0,90 0,5 0, Tabell 7: Etterspørselselastisiteter i Scenario 2 (Miljø - klimagassreduksjon). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) pris BNP Trelast (gran, furu, bjørk) Sponplater Fiberplater (newsprint) Ubestrøket Bestrøket Emballasjepapir Annet papir -0, ,5-0,8-0, ,7 1,0 1,2 0,6 0,6 0,6 0,8 0,8 Scenario 3. "A2-Trelastmarked og bioenergi" Dette scenarioet bygger på IPCC-scenario A2, med middels økonomisk vekst, middels teknologisk utvikling og regionalisering i stedet for globalisering. Importrestriksjonene inn til Europa øker, men mer enhetlige standarder øker handel av tømmer og trelast innenfor Europa. Miljøhensynene vektlegges ikke i dette scenarioet. Vekst i etterspørsel og produktivitet ligner BAU. Synkroniserte EUstandarder for trelast øker handelsmulighetene mellom europeiske land, mens reduserte trelastpriser øker eksportmulighetene til Norge. Importprisene på trelast til Norge er 10% lavere enn i BAU. Selv om reduksjon av klimagassutslipp ikke har høy prioritet, anses forsyningssikkerhet å være et viktig mål i energipolitikken. For å slippe upopulære avgiftsøkninger bruker myndighetene i stor grad subsidier til bioenergi for å vri etterspørselen. I Norge gir dette seg utslag i investeringsstøtte til

12 bioenergiinstallasjoner tilsvarende 30% av investeringskostnaden. 2G biodrivstoff er allikevel fortsatt for dyrt til at det blir etablert en slik fabrikk i Norge. Tabell 8: Sentrale parametre forutsatt i Scenario 3 (Trelastmarked - bioenergi). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) Økonomisk vekst og kostnadsvekst Produktivitetsvekst Europeiske markedspriser Økonomisk vekst Norge og Europa Energipris (kr/kwh) Transportkostnad (årlig %vis endring) Treforedling Tremekanisk Bioenergi Gran massevirke Gran sagtømmer Gran trelast (newsprint) (kr/t) 1,3 frem til 2020; 0,8 etter ,60 0 0,5 0,5 0, Tabell 9: Etterspørselselastisiteter i Scenario 3 (Trelastmarked - bioenergi). (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) pris BNP Trelast (gran, furu, bjørk) Sponplater Fiberplater (newsprint) Ubestrøket Bestrøket Emballasjepapir Annet papir -0, ,5-0,8-0, ,7 1,0 1,2 0,6 0,6 0,6 0,8 0,8 Scenario 4. "Høy CO 2-pris" Dette scenarioet har lik økonomisk vekst og etterspørsel som BAU, men skiller seg fra BAU på to meget vesentlige områder: I dette scenarioet er det bindende forpliktelser for å redusere klimagassutslippene, og myndighetene designer et avgifts-/subsidiesystem for klimagasser som medfører at alle utslipp og opptak av klimagasser skal debiteres/krediteres i henhold til størrelsen på gassenes oppvarmingspotensial (som sier hvor kraftige ulike klimagasser er). Dette antas å få dyptgripende konsekvenser for skogsektoren, ved at skogeiere får betalt for alle tonn CO 2 som netto tas opp i skogen (og dermed tilsvarende må betale for reduksjon av karbonmengden bundet i skogen). Videre vil aktørene som brenner bioenergi, måtte betale en avgift for utslippene. Samtidig ilegges samme type avgift for alle konkurrerende industrier, slik at ved forbrenning av fossile brennstoff og ved produksjon av stål og betong pålegges det en klimagassavgift like stor som i skogsektoren. Dette antas å gi økt etterspørsel etter energiekstensive produkter som t.eks. trelast.prisene i tabellene er ikke justert for CO 2-avgifter.

13 Tabell 10: Sentrale parametre forutsatt i Scenario 4: CO2-pris. (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) Økonomisk vekst og kostnadsvekst Produktivitetsvekst Europeiske markedspriser Økonomisk vekst Norge Økonomisk vekst Europa 1,3 frem til 2020; 0,8 etter 2020 Energipris (kr/kwh) Transportkostnad er (årlig %vis endring) Treforedling Tremekanisk Bioenergi Gran massevirke Gran sagtømmer Gran trelast (newsprint) kr/t 0,60 0 0,5 0,5 0, Tabell 11: Etterspørselselastisiteter i Scenario 4: CO2-pris. (Parametre endret fra BAU er i kursiv.) pris BNP Trelast (gran, furu, bjørk) Sponplater Fiberplater (newsprint) Ubestrøket Bestrøket Emballasjepapir Annet papir -0, ,5-0,8-0, ,7 1,0 1,2 0,6 0,6 0,6 0,8 0,8

14 Referanser Bolkesjø, T.F Modelling supply, demand and trade in the Norwegian forest sector. Agricultural University of Norway (Norwegian University of Life Sciences) Dr. Scient. thesis 2004:10. Bolkesjø, T.F Projecting Pulpwood Prices under Different Assumptions on Future Capacities in the Pulp and Paper Industry. Silva Fennica 39 (1), Bolkesjø, T.F., Trømborg, E. & Solberg, B Bioenergy from the forest sector: Economic potential and interactions with timber and forest products markets in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research, 21:2, IPCC Summary for Policymakers. In: Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Solomon, S., D. Qin, M. Manning, Z. Chen, M. Marquis, K.B. Averyt, M.Tignor and H.L. Miller (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA. IPCC Special Report on Emissions Scenarios. Online version. GRID-Arendal. Ossenbrink, H. (s.a.). Renewable Energy Photovoltaic Solar Electricity Biofuels. JRC European Commission. Riahi, K., Grübler & A., Nakicenovic, N., Scenarioes of long-term socio-economic and environmental development under climate stabilization. Technological Forecast & Social Change 74: Sjølie, H. K., Latta, G. S., Gobakken, T. & Solberg, B.( in prep.). NorFor - a forest sector model of Norway. Model overview and structure. INA fagrapport. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning SSB, Tema: Skog. Side besøkt Sist oppdatert Trømborg, E. & Solberg, B Beskrivelse av en partiell likevektsmodell anvendt i prosjektet "Modellanalyse av norsk skogsektor". Rapport 14/96. Skogforsk, Ås. 34 s. UNECE/FAO, European Forest Sector Outlook Study. Main report. Geneva Timber and Forest Study Paper 20. ECE/TIM/SP/20. FN, Genève. 234 s.

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN Skog & Tre 31/5-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB Global energibruk i 2008 fordelt

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG 2010-11-19 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4 år (2010 2013) Budsjett: 30 mill NOK

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

Er bioenergi den beste bruken av trevirke? ENERWOOD 26.8.2014 Er bioenergi den beste bruken av trevirke? Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS 1 Borregaard is the world s most advanced biorefinery Integrated production

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Utviklingstrekk Russland og Baltikum. Knut Magnar Sandland, Treteknisk

Utviklingstrekk Russland og Baltikum. Knut Magnar Sandland, Treteknisk Utviklingstrekk Russland og Baltikum Knut Magnar Sandland, Treteknisk Import av skurtømmer bartre til Norge [m³] Kilde: SSB Import av skurlast av furu til Norge [m³] (Sverige inkl. i fig.) Kilde: SSB Import

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Norske Skog Saugbrugs AS

Norske Skog Saugbrugs AS Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Publisert 27. september 2013 De nye utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), er den siste generasjonen av scenarioer som forsyner klimamodeller med data. Disse nye scenariene består

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Forsker Ellen Soldal og professor Ole Jørgen Hanssen Presentasjon Klimasmart

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer