MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Utvalg for plan og samfunnsutvikling MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for plan og samfunnsutvikling Møtested: Wiese Møtedato: Tid: 08:00-15:00 Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER Hovedplan VA og Korgen Vannverk, status/framdrift., orientering ved VA sjef Stine Holmøy Trafikksikkerhetsplan Nordre Ål skole, orientering ved prosjektleder Tore Bakke Energistasjon i Lillehammer, orientering ved miljøvernrådgiver Marte Sofie Søreide og planrådgiver Marthe Torseth Kartlegging og verdisetting av friluftsområder, orientering ved miljøvernrådgiver Marte Sofie Søreide Klimasatsmidler 2018: Forslag til søknader 2018, orientering ved miljøvernrådgiver Marte Sofie Søreide og planrådgiver Marthe Torseth Miljøplanens handlingsprogram, statusrapport for 2017, orientering ved miljøvernrådgiver Marte Sofie Søreide Miljøplanens handlingsprogram 2018, forslag til prioriterte tiltak, orientering ved miljøvernrådgiver, Marte Sofie Søreide Rekkefølge på orienteringer kan bli endret til møte. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 1/18 KLAGE PÅ VILKÅR - MODELLFLYAKTIVITET PÅ MJØSISEN LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB 2/18 OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD GÅRD 3/18 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR LUFTSPORTSAKTIVITETER PÅ MJØSISEN FLY-IN LILLEHAMMER

2 4/18 NY SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERINGSPLAN FOR ANDERS SANDVIGS GATE 46 5/18 KLAGE PÅ DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - PERMANENT BRUKSENDRING - FORSAMLINGSLOKALE GNR/BNR 200/ / BANKGATA PER MÆHLUM / MORISSA LILLEHAMMER AS 6/18 SØKNAD OM TILSKUDD TIL KOMMUNALE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 2018 Lillehammer, Terje Rønning Leder

3 Sak 1/18 KLAGE PÅ VILKÅR - MODELLFLYAKTIVITET PÅ MJØSISEN LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB Saksbehandler: Anders Breili Arkiv: K01 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 1/18 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Saksprotokoll fra Utvalg for plan og samfunnsutvikling Saksframstilling datert Kart over modellflyplassens aktivitet 4. Flyplassregler - Mjøsisen Sammendrag: Lillehammer modellflyklubb fikk i møte i Utvalg for plan og samfunnsutvikling fornyet tillatelse til motorferdsel på isen på Mjøsa. Modellflyklubben har påklaget vilkåret om helligdagsfred i vedtaket, og ber om at det blir gitt mulighet til unntaksvis å brøyte modellflyplassen før klokka 12 på helligdager. Bakgrunn/fakta: Lillehammer modellflyklubb har fått tillatelse til bruk av motorkjøretøy på isen på Mjøsa for å brøyte område for modellflyplass, samt for frakt av utstyr til og fra modellflystripa. Tillatelsen gjelder 2017/2018 til og med 2019/2020. Forrige tillatelse ble gitt i 2014 og gjaldt til og med sesongen 2016/2017. Tillatelsen som ble gitt er med samme vilkår som tillatelsen som ble gitt i I tillatelse fra 2009 var det imidlertid tillatt med brøyting før klokka 12 ved snøfall. Modellflyklubben ønsker at det igjen åpnes opp for unntaksvis brøyting før klokka 12 på helligdager dersom det er nødvendig på grunn av snøfall. Vurdering: Byplansjefen viser til at Vingnesvika skøytebane fått tillatelse til å brøyte skøytebane før klokka 12 på søndager. Brøyting av skøytebane kan imidlertid sammenlignes med preparering av skiløyper, og brøytingen av modellflyplass skiller seg derfor noe fra dette. Sammenlignet med skøytebanen vurderes modellflyaktiviteten og være av relativt begrenset omfang. Byplansjefen anser derfor ikke at det å åpne for unntaksvis brøyting før klokka 12, eksempelvis ved snøfall og i forbindelse med arrangementer, medfører vesentlig økning i støy. Som påpekt i forbindelse med behandlingen av saken i møtet vil sannsynligvis selve modellflyaktiviteten skape mer støy enn brøytingen. I tillegg er E6 en kilde til støy som overgår omfanget av støy fra brøyting. Ut fra dette anbefaler Byplansjefen at det kan argumenteres for at de ulike aktørene som driver aktivitet på Mjøsisen bør behandles noenlunde likt, og at brøyting før klokka 12 på helligdager neppe vil gi vesentlige økning av støy. Side 3

4 Konklusjon: Byplansjefen ser ikke at tillatelse til å brøyte banen på helligdager før klokken 12 vil gi uforholdsmessig mer støy og komme i konflikt med andre interesser. Byplansjefen foreslår at klagen tas til følge. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Lillehammer kommune tar klagen fra Lillehammer modellflyklubb til følge. Det gis tillatelse til å brøyte modellflyplassen på helligdager før klokka 12 dersom det er nødvendig på grunn av snøfall. 2. Dette vedtaket skal følge med under kjøringen og vises uoppfordret til oppsyn og andre for å unngå misforståelser. Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Anders Breili Saksbehandler Side 4

5 Sak 2/18 OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD GÅRD Saksbehandler: Marthe Torset Arkiv: PLAN 2015p048e 17/532-4 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/18 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Kommunestyret Vedlegg: 1. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert Plankart alt. 1 og 2, datert Bestemmelser alt. 1 og 2, datert Planprogram, fastsatt ROS-analyse Vedlegg kan fås ved henvendelse til administrasjonen: 1. Arkeologisk befaringsrapport Sammendrag: Areal+ fremmer på vegne av Målrettet Intervensjon (MI) forslag til reguleringsplan for Nedre Jeistad Gård. Planen legger opp til en utvidelse av omsorgstilbudet, med bruk av gårdens ressurser og miljø aktivt i virksomheten. Det har vært fokus på å bevare arealer til landbruksformål, og samtidig gi muligheter for utvikling. Planen fremmes med 2 forslag til plankart og bestemmelser. Byplansjefen anbefaler at planen legges ut til offentlig ettersyn/høring. Fakta: Planområdet med Nedre Jeistad gård ligger langs Gudbrandsdalsvegen nord for Lillehammer sentrum, i et etablert landbruksområde. Planen omfatter et areal med dagens tun og jordbruksarealer på østsiden av Gudbrandsdalsvegen, samt et areal lengre vest, bundet sammen av Sørsvevegen. Terrenget er jevnt skrående mot vest/sørvest. Det er god atkomst med sykkel til/fra sentrum (ca. 3,3 km). Planformål Området foreslås regulert blant annet til offentlig eller privat tjenesteyting, landbruk, veger og parkering. Forslaget vil medføre en innsnevring av landbruksformål sammenliknet med dagens situasjon. Formålet med reguleringsarbeidet er å tilrettelegge for utvidelse av dagens omsorgsvirksomhet, med tilhørende aktivitetstilbud og landbrukstilknyttet virksomhet. Det er ønske om at omsorgsvirksomheten skal ha grunnlag i ressursene på gården, gjennom småskalaproduksjon av ulike produkter, landbruksproduksjon og skogbruk. Planprosess Side 5

6 Regionale myndigheter konkluderte i regionalt planforum den med at planen må konsekvensutredes. Planforslaget faller innenfor konsekvensutredningsforskriftens 2 (tilsvarer 6 i forskriften av ). Planforslaget vil tillegg medføre omdisponering av landbruksformål. Planprogram ble lagt på høring sammen med varsel om oppstart På grunn av behov for utvidet plangrense ble det gjennomført en tilleggsvarsling med høringsfrist Det kom inn 8 merknader til planprogrammet som er beskrevet i planbeskrivelsen (vedlegg 2). Planprogrammet ble fastsatt av Utvalg for plan og samfunnsutvikling Beskrivelse av planforslaget Planavgrensning Planen ligger delvis øst og vest for Gudbrandsdalsvegen. Det øvre området inkluderer eksisterende tun-bebyggelse og jordbruksarealer ned mot vegen. Vest for vegen er nedre del av eiendommen inkludert, mens jordbruksjorda imellom er skilt ut. Dette ble gjort for å unngå urimelige kostnader med å utrede og gjennomføre arkeologiske undersøkelser på dyrka marka når området ikke skulle omdisponeres. Figur 1: Plangrense Reguleringsformålet Tunet reguleres til privat og offentlig tjenesteyting. Det tillates en høyere utnytting og utbygging av områdene enn tidligere, spesielt på tunet. Størstedelen av planområdet forblir landbruksformål, hvor bygninger må være tilknyttet landbruksdrift, men forslaget medfører en innsnevring av landbruksformål sammenliknet med dagens situasjon. Alternativ 1 Åpner muligheten for å legge en ridehall på jordbruksarealet som er tilknyttet tunet på østsiden av vegen, LL2. Det er avgrenset et areal med byggegrense, og BYA er satt til 1200 m2. Det er muligheter for noe utbygging tilknyttet landbruksformålet i det vestre området, LL3, med BYA inntil 2000 m2. Alternativ 2 Tillater ikke utbygging i LL2. Det er muligheter for noe utbygging tilknyttet landbruksformålet i det vestre området, LL3, med BYA inntil 2000 m2. Dette gir muligheter for å legge en eventuell ridehall her. Atkomst og trafikk Side 6

7 Atkomsten til området vil forbli uendret. Det er avkjøring fra Gudbrandsdalsvegen til tunet og den østre del av planområdet, og fra Gudbrandsdalsvegen via Sørsvevegen til den vestre delen. Det er satt rekkefølgekrav til opparbeiding av fortau bort til busstopp. Parkering Det tillates 0,5 parkeringsplass pr. ansattbolig og omsorgsbolig i BOP1 og BOP2. All parkering i BOP 1 skal være tilpasset HC-biler. SPA er felles parkeringsanlegg vest for låven. Her er det plass til ca. 30 biler. Parkeringsdekningen er vurdert etter behovet til virksomheten. Det skal settes av minst 1 sykkelparkeringsplass pr. omsorgsbolig i tillegg til 5-10 plasser ved gårdsutsalg. Støy Vestre del av bebyggelsen på gårdstunet ligger i eller inntil gul støysone. Ny støyfølsom bebyggelse (omsorgsboliger) vil i hovedsak bli lagt øst for dette, altså utenfor gul sone. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelse som sikrer at det skal utføres støyberegninger i forbindelse med byggesøknaden. Overvann Overvann skal håndteres på egen grunn. Det skal redegjøres for håndtering av overvann ved søknad om tiltak. Kulturminner Det er laget en egen arkeologisk befaringsrapport. Det ble påvist en liten konsentrasjon av kokegroper (3 stykker, ID ) i dyrka mark. Kokegropene antas ikke å ha et varig vern, men er markert i plankartet med bestemmelsessone # og tilhørende bestemmelser. Det er også fire SEFRAK-registrerte bygninger på tunet. Hovedbygningen er meldepliktig ved rivning/ombygging. De tre andre er sidebygninger og to stabbur. Kulturlandskap Ny bebyggelse vil ta utgangspunkt i dagens tun og i hovedsak utvide det nordover. Det har vært fokus på kompakt arealutnyttelse, inspirert av dobbelttun som er vanlig i deler av Gudbrandsdalen. Utforming og volumoppbygging vil ta utgangspunkt i eksisterende bebyggelse, det vil si to etasjer med saltak. Dette vil gi et tradisjonelt uttrykk og være med på å bevare kulturlandskapet. Naturmangfold Det finnes noen registreringer av naturtyper like ved og utenfor planområdet. Det er i konsekvensutredningen vurdert til at planforslaget har ubetydelig konsekvens for naturmangfoldet. Universell utforming Uteoppholdsarealer, parkeringsarealer, inngangspartier samt veger innad i planområdet skal, i den grad terrenget tillater det, tilfredsstille kravene til universell utforming ith. gjeldende forskrift ved tidspunkt for byggesøknaden. Nye boenheter skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplan. Arealregnskap Side 7

8 Konsekvensutredning Det er gjennomført en konsekvensutredning for ulike tema. Disse er vurdert i planbeskrivelsen, og konkluderer med at det samlet sett er like mange positive som negative konsekvenser av planforslaget. På bakgrunn av samfunnsmessige behov og få miljømessige negative konsekvenser kan det anbefales at planforslaget gjennomføres. Korgen vannverk Området ligger innenfor sikringssone 3 til Korgen vannverk. Bestemmelser knyttet til sikringssonen til vannverket er lagt inn i planbestemmelsene. Vurdering: Byplansjefen har ingen merknader til planprosessen så langt, og planmaterialet vurderes å ha tilfredsstillende kvalitet for å kunne legges ut til høring/offentlig ettersyn. Under kommer en vurdering av sentrale/aktuelle problemstillinger i planforslaget. For øvrige tema vises det til vedlagte planbeskrivelse. Reguleringsformålet Eiendommen er i dag regulert til landbruksformål i reguleringsplan for landbruksområde Nordre Ål. Store deler av planen viderefører dette, med landbruksformål i LL1-4 og LL/P. Selve tunet og det allerede utbygde arealet øst i området får formålet offentlig- og privat tjenesteyting. Det drives i dag omsorgsvirksomhet på gården, og hensikten med reguleringsarbeidet er å kunne utvide denne aktiviteten. Bestemmelser og plankart legges ut med to alternativer. Alternativ 1 åpner for noe utbygging av LL2 og LL3, i tråd med landbrukshensynet. Alternativ 2 åpner kun for utbygging i LL3. En omregulering slik forslaget ligger vil uansett alternativ føre til en innskrenking av landbruksformålet i forhold til dagens plan. Det reelle tapet er omtalt i planbeskrivelsen. Totalt er tapet 4673 m 2 for alternativ 1 og 3473 m 2 for alternativ 2. Side 8

9 Planbeskrivelsen skisserer ved alternativ 1 at omdisponert areal til ridehall i LL2 vil medføre tap av 1050 m2 dyrka mark og 150 m2 innmarksbeite. Det reelle tapet av dyrkamark ved plassering av ridehall vil etter kommunens vurdering være langt større, fordi omkringliggende areal ut mot eiendomsgrensen i nord og vest ikke vil være drivverdig. I tillegg må det anlegges atkomstveg ned til anlegget. Ved hestehold vil det antakeligvis også være behov for staller og utearealer som hestene kan bruke. Det har kommet flere uttalelser ved oppstart, blant annet fra fylkesmannen i Oppland, som påpeker at jordkvaliteten i området er god, og at man må begrense tiltak som kan svekke området som landbruksområde. En ridehall i LL2 vil etter byplansjefens vurdering utfordre nasjonale og regionale retningslinjer og strategier for bevaring av jordbruksjord. Byplansjefen anbefaler derfor at alternativ 2 velges, og at det ikke tillates ridehall i LL2. Byplansjefen mener for øvrig at det er fornuftig å omregulere tunet med omkringliggende areal til offentlig- og privat tjenesteyting, da dette vil gi mulighet for utvikling av omsorgstilbudet og er en stadfesting av faktisk bruk. Trafikk og parkering Gårdstunet har atkomst via privat veg, med avkjøring fra Gudbrandsdalsvegen. Den vestre delen av planområdet har atkomst fra Sørsvevegen. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelse for opparbeidelse av fortau på vestsiden av Gudbrandsdalsvegen fra krysset mellom Sørsvevegen/Gudbrandsdalsvegen og bort til bussholdeplassen. Parkeringsdekningen er vurdert etter behovet til virksomheten. Både beboere og ansatte vil bo på området, i tillegg til at det er planlagt dagsenter med ulike typer aktiviteter og gårdsbutikk som i varierende grad vil generere biltrafikk og behov for bilparkering. Det legges opp til et fellesanlegg SPA vest for låven, i tillegg til noe parkering innenfor området BOP1 og BOP2. All parkering i BOP1 skal være tilpasset HC-biler. Det skal i tillegg til bilparkering settes av minst 1 sykkelparkeringsplass pr. omsorgsbolig og 5-10 plasser ved gårdsutsalg. Universell utforming Planen setter høye krav til tilgjengelighet og universell utforming. Alle nye boliger skal være tilgjengelige boenheter og uteområdene skal så langt det er mulig tilrettelegges med universell utforming. Det samme gjelder ved større ombygginger. Byplansjefen mener dette gir et godt grunnlag for den virksomheten som er tenkt her. Kulturlandskap Planbeskrivelsen omtaler hovedgrep for utbygging av tunet. Det legges opp til en struktur med dobbeltun, med inntun og uttun, som er vanlig i deler av Gudbrandsdalen. Det er laget bestemmelser for estetikk og arkitektur som skal ivareta et helhetlig formspråk med hensyn til volumer, takform og bebyggelsesstruktur. Utbygging av tunet skal i stor grad skje i øst og nord, og vil dermed i mindre grad være synlig fra vegen. Fjernvirkning og nærvirkning av utbyggingen er omtalt i konsekvensutredningen (vedlegg 2). Konsekvensutredningen viser liten positiv konsekvens for kulturlandskapet, fordi planen gir bestemmelser og føringer for uttrykket til ny bebyggelse. I konsekvensutredningen påpekes det at en ridehall i LL2 vil være god synlig fra veien og på nært hold. Det argumenteres for at fjernvirkningen vil være liten. Byplansjefen mener at plassering av en ridehall i LL2 vil kunne ha negativ innvirkning på kulturlandskapet og gi en uheldig fjernvirkning, ved at den bryter det Side 9

10 tradisjonelle utbyggingsmønsteret med inntun og uttun. Byplansjefen mener argumentasjonen i konsekvensutredningen kun gjelder i alternativ 2, og at fjernvirkningen ved dette alternativet vil være liten. Kulturminner Det er utarbeidet en arkeologisk rapport etter befaring våren I forhold til det registrerte kulturminnet vil Oppland fylkeskommune fatte et FR-vedtak om dispensasjon uten vilkår om utgraving når planen mottas til offentlig ettersyn. De fire SEFRAK-registrerte bygningene på tunet er ikke vurdert til å ha så stor verdi at de reguleres til bevaring. Hovedbygningen er meldepliktig ved rivning/ombygging. De tre andre er sidebygninger og to stabbur. Byplansjefen mener temaet er godt belyst i planforslaget. Forurensning Den vestre delen av planområdet var tidligere bilopphuggeri og lagerplass for materiell. Det gjør området til en mulig lokasjon for forurensning, og det stilles i bestemmelsene krav til at dette må avklares før eventuelle bygge- og gravearbeider kan utføres. Det er lagt inn en bestemmelseslinje i kartet som sammen med planbestemmelsene sikrer at dette hensynet er ivaretatt. Vann og avløp Eiendommen ligger i nedslagsfeltet til elven Bæla. Elven renner videre vestover, og utgjør en del av inntaket til hovedvannkilden til Lillehammer kommune. Eventuell forurensning av Bæla kan få store konsekvenser for drikkevannet i kommunen. Nedre Jeistad har i dag et privat vann og avløpssystem. Vannforsyningen kommer fra egen brønn og avløp går til tredelt tank med spredningsgrøfter. I kommunens regler for tilkoblingsplikt står det følgende: «Bygninger som ligger på en eiendom hvor offentlig vann- og avløpsledning går (1) over eiendommen, (2) i veg som støter til eiendommen, eller (3) over nærliggende areal, skal etter plan- og bygningslovens 27-1 annet ledd og 27-2 annet ledd knyttes til de offentlige ledningene». Det ligger et offentlig tilkoblingspunkt helt sør i LL1. Eiendommen skulle i utgangspunktet fått krav om tilkobling da denne kummen ble opprettet. Nedre Jeistad gård ligger i et sentralt område i Lillehammer, og det er omkring 100 meter fra tilkoblingspunktet til tunet. Byplansjefen mener at den planlagte utbyggingen og utvidelsen av tilbudet nå gjør det nødvendig å koble eiendommen på offentlig vann og avløp. Dette vil sikre vannkvaliteten til beboere og minske risikoen for forurensning i Bæla. Eiendommen ligger innenfor sikringssone 3 til Lillehammer vannverk. Sikringssonen gir bestemmelser som skal sikre vannkvaliteten og hindre forurensning i Korgen vannverk. Disse er lagt inn i planbestemmelsene. Naturmangfold Den vestre delen av planområdet er delvis registrert som naturbeitemark. Disse registreringene er gamle, og det er knyttet stor usikkerhet til innsamlingen. Bilder fra området viser at naturbeitemarka er delvis gjengrodd og bygd ned. Side 10

11 Figur 2: Omtrentlig avgrensning av naturbeitemark Deler av det søndre området er i dag brukt som anleggsområde i forbindelse med sikringsarbeid i Bæla. Det er hogget noe mer skog enn det som fremgår av bildet. Det er også anlagt en anleggs-veg over området etter at bildet er tatt. Byplansjefen anser hensyn til naturmangfold å være ivaretatt i planen. Barn og unge Planforslaget anses ikke å ha negative konsekvenser for barn og unge. Det stilles rekkefølgekrav om opparbeiding av fortau langs Gudbrandsdalsvegen til bussholdeplassen. Dette kan være positivt for barn og unge, ved å gi tryggere atkomst til/fra bussholdeplassen. Konklusjon: Planforslaget tilrettelegger for utvikling av et positivt omsorgstilbud sentralt i Lillehammer, samtidig som landbruksformålet er hensyntatt. Byplansjefen anbefaller at forslag til reguleringsplan, med to ulike alternativer, legges ut til høring/offentlig ettersyn. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Forslaget til reguleringsplan for Nedre Jeistad gård, med plankart alt. 1 og 2 datert , bestemmelser alt. 1 og 2 datert og planbeskrivelse med konsekvensutretning datert legges ut til offentlig ettersyn/høring. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Marthe Torset Planrådgiver Side 11

12 Sak 3/18 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR LUFTSPORTSAKTIVITETER PÅ MJØSISEN FLY-IN LILLEHAMMER Saksbehandler: Marte Sofie Søreide Arkiv: K01 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 3/18 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Søknad datert Kart fra søknad i 2011 Sammendrag: Fly-in Lillehammer ved Ståle Olsen søker om fornyet tilatelse til motorferdsel på islagt vann for brøyting av flystripe og landing og start med luftfartøy. Byplansjefen viser til tidligere tillatelse og vurderinger der det konkluderes med at motorferdselen har et akseptert nytteformål. Byplansjefen foreslår å innvilge Fly-in Lillehammer sin søknad om bruk av motorkjøretøy for brøyting av flystripe samt landing og start med luftfartøy på mjøsisen sesongene 2017/2018, 2018/2019 og 2019/2020. Bakgrunn Fly-in Lillehammer ved Ståle Olsen søker om tillatelse til motorferdsel på islagt vassdrag for å drive luftsportsaktiviteter på mjøsisen ved Vingnes. Det søkes om dispensasjon for sesongene 2017/2018, 2018/2019 og 2019/2020. Forrige dispensasjonen ble gitt for sesongene 2014/2015, 2015/2016 og 2016/2017. Flystripens beliggenhet er samme som før, jfr. vedlagt kart. Søknaden gjelder både for rydding av flystripe med traktor og snøscooter og for landing og start med småfly. Etableringen har følgende kombinerte formål/funksjon; 1) Andre flyklubber bruker den for å trene landing på snø, 2) flyplassen er registrert som nødflyplass og 3) siden småfly aktivitert ofte er en fritidsaktivitet vil fornøyelseskjøring også være en del av formålet. Fakta og vurdering: Både bruk av traktor og snøcooter for rydding av flystripe og landing og start med motordrevet fly på mjøsisen er innenfor motorferdsellovens virkeområde jfr. lovens 2. Lovens utgangspunkt er at all motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i loven, jf. 3. Ulike bestemmelser regulerer bruken av motorkjøretøyer (traktor og snøscooter) og luftfartøyer (fly). Byplansjefen viser til tidligere fakta og vurderinger som ble gitt i saksframlegg 14/ Siden formålet, selve motorferdselen og avgrensing av området som det søkes om er det samme som i forrige søknad, er tidligere fakta og vurderinger fortsatt gjeldende. For å gi tillatelse til brøyting, landing og start med fly må det foreligge «særlige grunner» og det har betydning om motorferdselen er nødvendig, har et nytteformål eller om den bærer preg av unødvendig kjøring eller fornøyelseskjøring. Byplansjefens vurdering er at motorferdelsaktivitetetn er begrenset og at hovedformålet er å bedrive en populær fritidsaktivitet som har tradisjon på mjøsisen. Side 12

13 Videre mener byplansjefen at det ikke er nødvendig med en vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 da motorferdselen ikke i nevneverdig grad vil berøre truet eller verdifull natur. Konklusjon: Byplansjefen mener søker har et formål og behov som ikke strider mot motorfersellovens intensjon. Motorferddselen vurderes til ikke å være til skade eller ulempe for andre interesser. Med bakgrunn i dette foreslår byplansjefen å innvilge søknaden for tre sesonger med vilkår av hensyn til støy og naturmiljø. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Lillehammer kommune gir Fly-in Lillehammer tillatelse til bruk av motorkjøretøy på mjøsisen for opparbeidelse av flyplass jfr. vedlagt kart. 2. Lillehammer kommune gir Fly-in Lillehammer tillatelse til start og landing med luftfartøy på opparbeidet flyplass på mjøsisen jfr. vedlagt kart. 3. Tillatelsene gjelder for sesongene 2017/2018, 2018/2019 og 2019/ Tillatelsene gis på følgende vikår: All kjøring som ikke er nødvendig for å brøyte opp banen er forbudt. Biler skal parkeres på land. Bommen skal normalt være lukket Landingsstripa skal legges mellom Vingnes og Øyresvika. Inn- og utflygning skal foregå fra/mot sør. Inn- og utflygning skal ikke gå over bebygde områder og overflygning over Vingnes skal unngås. Nattforbud: All kjøring, start og landing mellom kl og er forbudt. Helligdagsforbud: All kjøring, start og landing på søn- og helligdager er forbudt fram til kl Søkeren og brukeren av isflyplassen må påse at sikkerhetsforskrifter for luftfart følges. Søker er ansvarlig for at sikkerheten er ivaretatt. Dette innebærer forsvarlig måling av istykkelse, samt skilting og fysisk avstengning dersom det blir nødvendig. Det må om nødvendig settes opp fysisk sperre slik at det ikke blir umulig for andre å kjøre ut på isen. Det forutsettes at det ikke oppstår konflikt med andre brukere av mjøsisen. Det skal være dialog mellom de største brukergruppene og aktiviteten må koordineres med tanke på tilgjengelighet og sikkerhet for alle brukere. Det skal tas hensyn til annen ferdsel, friluftsliv og naturmiljøet. Mislighold av dispensasjon og/eller vilkår satt i den, samt endrede forutsetninger kan føre til umiddelbar inndragning av dispensasjonen. 5. Hjemmelen for vedtaket er Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og 7, Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6, samt Lillehammer kommunes delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret og med endringer Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Marte Sofie Søreide Miljøvernrådgiver Side 13

14 Sak 4/18 NY SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERINGSPLAN FOR ANDERS SANDVIGS GATE 46 Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2016p90 17/983-7 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/18 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Forslagsstillers redegjørelse, datert Utomhusplan, datert Skisser utforming av lekeareal 7. Saksframstilling KS, datert Vedtak i klagesak datert Saksframlegg klagesak, datert Klage på planvedtak, sentrum borettslag Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46 ble vedtatt gjennom sak 79/16 i kommunestyrets møte Vedtaket ble påklaget, og Fylkesmannen i Oppland har opphevet kommunestyrets vedtak, begrunnet med at kommunen ikke har synliggjort at hensynet til barn og unges interesser er tilstrekkelig ivaretatt i planprosessen. Planforslaget legges med dette fram til ny sluttbehandling, der det er tydeliggjort hvordan barn og unges interesser er ivaretatt i planen. Barn og unges interesser vurderes å være tilfredsstillende sikret i foreliggende forslag til reguleringsplan, og rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Bakgrunn og fakta: Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46 ble behandlet i kommunestyrets møte (sak 79/16), der det ble fattet følgende enstemmige vedtak av reguleringsplan: 1. Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46, med planbeskrivelse datert , plankart datert og bestemmelser datert godkjennes. 2. Utvalget for plan og samfunnsutvikling ber om å få lagt fram en sak vedr. Anders Sandvigsgate 46 til behandling i utvalget, med en begrunnelse for følgende fokusområder. o Estetikk i forhold til Anders Sandvigsgate og Blesumgården. o Materialvalg utvendig, Saken legges fram som en del av behandlingen av byggesaken. 3. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Side 14

15 Den vedtatte reguleringsplanen ble påklaget av tre naboer til planområdet: AS Anders Sandvigs gate 52, Sameiet Bankgata 18 og Sentrum borettslag. Bakgrunnen for klagene var i hovedsak at byggehøyden til det planlagte nybygget ble oppfattet som for høy og at tiltaket vil gi uheldige konsekvenser for tilgrensende bebyggelse. Utvalg for plan- og samfunnsutvikling behandlet klagen i møte sak 9/17. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Klager fra AS Anders Sandvigs gate 52, Sameiet Bankgata 18 og Sentrum borettslag datert imøtekommes ikke. Kommunestyrets vedtak datert (sak 79/16) opprettholdes. 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Fylkesmannen i Oppland har nå behandlet klagene, og fattet vedtak om å oppheve kommunestyrets vedtak, ved brev datert (vedlegg 8). I vedtaket heter det: Fylkesmannen opphever Lillehammer kommunes vedtak av 27. oktober 2016 i sak 79/16. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. Vedtaket forutsetter at Lillehammer kommune er enig i Fylkesmannens vurdering og vil ta saken opp til ny behandling. Hvis ikke må planen godkjennes av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Fylkesmannen ber om å bli orientert om hvilken konklusjon kommunen kommer til. Fylkesmannen har begrunnet vedtaket med at: «kommunen ikke har synliggjort at hensynet til barn og unges interesser er tilstrekkelig ivaretatt i planprosessen.» jf. vedlegg 8. Vurdering: Konsekvensene av planforslaget er vurdert i forbindelse med behandling i utvalg for plan- og samfunnsutvikling og kommunestyret oktober I saksframstillingen ble følgende tema omtalt i egne avsnitt: - bygningsvern - grad av utnytting/ byggehøyder/takform - estetikk/arkitektonisk kvalitet - uteoppholdsareal/barn og unges interesser - parkering - forholdet til nabobebyggelse - trafikk og støy Saksframlegget fra behandlingen i 2016 følger vedlagt. Ettersom bakgrunnen for at Fylkesmannen opphever vedtaket er «at kommunen ikke har synliggjort at hensynet til barn og unges interesser er tilstrekkelig ivaretatt i planprosessen», vurderes dette å være det sentrale temaet i ny sluttbehandling av planforslaget. Det vises til vedlegg 7 for en vurdering av sakens øvrige sentrale tema. For temaet barn og unges interesser heter det i den foregående saken: Det er ikke tegnet inn uteoppholdsareal/ som et eget formål i plankartet, men byggegrensen i formål BKB er trukket inn mot Bankgata. Der skal det etableres et felles uteoppholdsareal på min. 90 m 2. Side 15

16 Uteoppholdsarealet skal være felles for eksisterende og ny bebyggelse, og opparbeides og utformes slik at de innbyr til lek og opphold for både barn og voksne. Alle nye leiligheter skal ha en privat terrasse/ balkong på m 2. Kravene til utforming og størrelse på uteoppholdsarealene fremgår av og 5, og vurderes som tilfredsstillende. I de vedtatte reguleringsbestemmelsene datert ble det stilt følgende krav til uteoppholdsarealet mot Bankgata: Uteoppholdsareal for boliger: a) Bolig under 100 m 2 skal ha privat eller felles uteoppholdsareal tilsvarende minimum 10 % av boligareal (Primær-rom). Bolig over 100 m 2 skal ha privat eller felles uteoppholdsareal som utgjør minimum 10 m 2. Unntak kan gjøres for: - Hybler/ettroms leiligheter - Blessumgården der kravet er i strid med antikvariske hensyn. b) Solforhold: Felles uteplass mot Bankgata skal ha solinnfall i min. 3 timer i tidsrommet :00 ved vårjevndøgn. Ved nye prosjekter skal konsekvensene for solforhold til eksisterende boliger vurderes. Private uteplasser skal ha solinnfall i sommerhalvåret. Balkong og terrasse kan innglasses med åpningsmuligheter. c) Alle uteoppholdsarealer skal ha en skjermet plassering og ikke kunne benyttes til bilparkering. Eventuell skjerming mot bakgrunnsstøy må veies opp mot beliggenhetens fordeler med hensyn til lys og solforhold. d) Alle felles uteoppholdsarealer må tilrettelegges på en slik måte at de på nærmere bestemte områder tillater jorddybde som gir grunnlag for vegetasjon, herunder busker og mindre trær Uteoppholdsarealet mot Bankgata: a) Ved nybygg med boliger skal det etableres felles uteoppholdsareal på min. 90 m 2 plassert mot Bankgata utenfor regulert byggegrense. Langs Blessumgården skal det tilrettelegges en passasje for atkomst for utrykningskjøretøy, samt nødvendig varetransport, drift og vedlikehold. Varelevering til gitte tidspunkt er tillatt. b) Uteoppholdsarealet skal være felles for eksisterende og ny bebyggelse, og opparbeides og utformes slik at de innbyr til sikker lek og opphold for både barn og voksne. Plassen skal opparbeides med minimum to sittebenker (alt. mur i sittehøyde), trær som gir skyggevirkning, minimum 40 % gressplen. Den skal opparbeides med universell utforming og tilkomst for alle brukere. Støyskjerming skal vurderes iht. pkt c) For oppbygging/etablering av uteoppholdsareal tillates mur mot Bankgata og nedkjøring til p-kjeller. d) Ved søknad om framtidig bygg tillates ikke parkeringsplasser på terreng. Det er samtidig stilt krav til at leke- og uteoppholdsarealene skal vises i illustrasjonsplanen og redegjøres for i eget skriv jf. bestemmelse Temaet ble også beskrevet i vedlagte planbeskrivelse (s ). Under følger en supplerende vurdering/ beskrivelse av hvordan temaet har vært vurdert i saken, og hvilke presiseringer som foreslås i planen i forbindelse med ny sluttbehandling. Dette Side 16

17 for å tydeliggjøre og sikre ønskede kvaliteter slik at kommunen følger opp Fylkesmannens vedtak. Krav i gjeldende arealplaner Reguleringsplan for Lillehammer sentrum Det er reguleringsplan for Lillehammer sentrum, vedtatt som er gjeldende arealplan for området. Planen gjelder foran kommuneplanens arealdel for området (jf. KPA bestemmelse 1.) I sentrumsplanen er det stilt følgende krav til uteoppholdsareal og lekeplasser i 3.2.5: Det vises spesielt til krav til lekeplass i punkt 5: «Nærlekeplass i hht. kommunens lekeplassvedtekter skal tilrettelegges innenfor det felles utearealet med mindre noe annet går fram av de kvartalsvise bestemmelsene.» For dette planområdet foreligger det egne kvartalsvise bestemmelser i 54 Huusehagen (jf. s i reguleringsbestemmelsene til sentrumsplanen), der det i punkt 4 heter at «FG4 skal brukes til felles grøntareal for lek og opphold for B1, B2, BFK1 og BFK2». Dette må forstås som den felles tiltenkte nær-/kvartalslekeplassen for øvre del av kvartalet (62A), som omfatter Anders Sandvigs gate 54. De kvartalsvise bestemmelsene stiller ingen øvrige krav til lekeareal. Kommuneplanens arealdel med kommunens lekeplassvedtekter I sentrumsplanens bestemmelse (gjengitt ovenfor) er det vist til kommunens lekeplassvedtekter dvs. Kommuneplanens arealdel, bestemmelse del : Side 17

18 Kravene til nærlekeplass, kvartalslekeplass og områdelekeplass vurderes å være tilfredsstillende ivaretatt i reguleringsplanen for Anders Sandvigs gate 46. Det skal etableres en nærlekeplass i prosjektet. Kvartalslekeplassen er regulert i sentrumsplanen og det vises til etterfølgende opplisting av potensielle lekearealer. I bestemmelse er det stilt egne krav til lekeplass i sentrumsområder (felles for Lillehammer sentrum og bydels- og lokalsentre). Her heter det at: «Der det ikke samlet kan settes av minimum 15 m 2 lekeplass pr bolig på bakkenivå, må planen vise tilfredsstillende kompensasjon i form av felles terrasser, takhager eller frikjøp. Dette arealet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av det totale arealkravet. Det kan tillates frikjøp fra krav om kvartals- og områdelekeplass med ball-løkke iht Dersom man skal forholde seg til dette kravet vil det for prosjektet føre til følgende arealbeslag: Side 18

19 Det vil ikke være realistisk å avsette 15 m 2 per boenhet til lekeplass. Det vises til at det allerede er regulert en lekeplass i kvartalet, og at forslagsstiller skal opparbeide en nærlekeplass i tråd med kommuneplanens krav til størrelse og utforming. For dette fortettingsprosjektet vil det derfor settes strenge krav til kvalitet og sammenheng i uteoppholdsareal. Dette vil beskrives nærmere under overskriftene «prosjektets uteområder/lekeareal», «sikkerhet og støy» og «endringer» i de etterfølgende avsnittene. Kvartals- og områdelekeplass/tilbud i nærområdet: Det vises til at det er etablert trygge fotgjengerforbindelser til følgende potensielle lekearealer: - Sigrid Undsets plass/gågata ( m fra planområdet). - Lekearealer og parker i Søndre Park (250 m), Lillehammer videregående skole (250 m) og Sportsplassen med skatepark m.m. (700 m). - Maihaugen (650 m). - Ungdomsaktiviteter i Plan B (120 m) og Kulturhuset Banken (250 m). - Mesnaelva/Badedammen (ca. 750 m via Mejdells gate og Fossvegen). - Stampesletta/Håkons Hall (ca. 1 km) I tillegg er Terrassen/Lilletorget under planlegging til byrom tilrettelagt for lek og aktivitet (ca. 500 m) Etter rådmannens vurdering vil planområdet ha en god tilgang på nære lekearealer, både for små barn, eldre barn og ungdom, som vil være tilsvarende krav til kvartalslekeplass og områdelekeplass i kommuneplanens arealdel. Prosjektets uteområder/lekeareal I forslagsstillers notat (vedlegg 4) redegjøres det for hvordan uteområdene vil fungere for små barn: «Trygghet etableres med gjerde rundt eiendommen og port mot Bankgata. Arealene vil være solfylte og samtidig kunne gi områder med skygge. Det skal etableres lekeapparat, klatremulighet (klatrevegg på deler av ny fasade), sitteplasser, gressarealer og noe fast dekke for små sykler/lekebiler. Det vises til vedlagt utomhusplan. Side 19

20 Det vil både være områder hvor man er synlig og områder hvor man kan «gjemme» seg bort/sitte avskjermet. Utearealene vil være støyskjermede. Glassrekkverk er aktuelt. Vinterstid vil det kunne legges opp snøhauger til små akebakker, hulebygging etc. for barn. Det er tenkt et totalt felles uteoppholds areal på ca. 400 m 2, hvor minst 300 m 2 er lekearealer/nærlekeplass. Lekearealet er tenkt delt i to, en aktiv sone og en rolig sone. Dette svarer til ulike behov når det gjelder lek.» Rådmannen mener planforslaget ivaretar de kvaliteter som er nødvendige forutsetninger for god byfortetting, der også barn og unges interesser ivaretas med innbydende og lekearealer tilpasset prosjektet og eksisterende tilbud i området. Sikkerhet og støy I Fylkesmannens behandling av saken pekes det på at sikkerheten rundt uteoppholdsarealene kan konkretiseres nærmere. Dette er fulgt opp ved å stille krav til gjerde med port mot Bankgata, som også vil hindre trafikk forbi/inntil uteoppholdsarealet. Det må opprettholdes en kjørbar passasje inntil Blessumgården for å sikre adkomst for utrykningskjøretøy, men det fastslås i bestemmelsene at det ikke tillates nyttetrafikk, beboertrafikk/parkering eller varemottak ved siden av eller på lekearealet. Det stilles videre krav til støydempende tiltak mot Bankgata, slik at hele uteoppholdsarealet sikres etter støyforskriften. Samtidig er det en forutsetning at skjermingen får et slikt uttrykk som ivaretar ut-/innsyn og lysinnslipp. Rådmannen vurderer at de foreslåtte presiseringer gir gode føringer for trafikksikkerhet og ivaretakelse av støyforskriften ved gjennomføring av tiltaket. Endringer Sammenlignet med planforslaget som kommunestyret behandlet og vedtok er det gjort følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: - Det er laget en revidert utomhusplan som tydeliggjør leke- og uteoppholdsarealene (vedlegg 5). For å sikre at leke-/uteoppholdsarealet mot Bankgata opparbeides med høy kvalitet er utomhusplanen gjort retningsgivende i bestemmelse 2.1.5c. - Minstekravet til uteoppholdsareal mot Bankgata er foreslått økt fra minimum 90 m 2 til minimum 150 m 2. - For å ivareta sikkerheten ved lekeplassen er det stilt krav til gjerde med port mot Bankgata, som vil hindre trafikk forbi/inntil uteoppholdsarealet. Det tillates ikke nyttetrafikk, beboertrafikk/parkering eller varemottak ved siden av eller på lekearealet. - Bestemmelsen om støy i 4.2 er justert for å sikre at det etableres et gjerde med støydempende tiltak, som sikrer at hele uteoppholdsarealet blir liggende under nedre grense for gul støysone Etter rådmannens vurdering innebærer de foreslåtte endringer at forholdet til barn og unges interesser er tilfredsstillende sikret i planen. Konklusjon: Planforslaget viderefører i all hovedsak formål og plangrep i reguleringsplan for Lillehammer sentrum, og fremstår som et godt gjennomarbeidet fortettingsprosjekt tilpasset nabobebyggelse og vernehensyn. Planforslaget legges nå fram til ny sluttbehandling med en tydeliggjøring av hvordan barn og unges interesser er ivaretatt i planen. Barn og unges interesser vurderes å være tilfredsstillende Side 20

21 sikret i foreliggende forslag til reguleringsplan. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46, med planbeskrivelse datert , plankart datert og bestemmelser datert godkjennes. 2. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 21

22 Sak 5/18 KLAGE PÅ DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - PERMANENT BRUKSENDRING - FORSAMLINGSLOKALE GNR/BNR 200/ / BANKGATA PER MÆHLUM / MORISSA LILLEHAMMER AS Saksbehandler: Henrik Natvig Arkiv: FEIGB 200/ / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Klage fra Ingrid K. Hallenstvedt, datert Administrativt vedtak, datert Sammendrag: Administrativt vedtak for permanent bruksendring til forsamlingslokale i Bankgata er påklaget av nabo Ingrid K. Hallenstvedt. Bakgrunnen for klagen er mangelfull vurdering når det gjelder dispensasjonens konsekvenser for boliger i bakkant av eiendommen. Bakgrunn: Tiltakshaver er Morissa Lillehammer A/S, Per A. Mæhlum. Ansvarlig søker er Cowi AS. Det søkes dispensasjon fra Reguleringsplan for Lillehammer sentrum sine bestemmelser for eiendommen med formålet forretning/kontor/bolig til allmennyttig formål og bruk som forsamlingslokale. Ansvarlig søker har nabovarslet tiltaket og oversendt merknader med kommentar til Lillehammer kommune. Lillehammer kommune gav med vedtak tillatelse til midlertidig brukstillatelse frem til Det ble fattet administrativt vedtak om permanent bruksendring Dette vedtaket er nå påklaget. Fakta: Eiendommen er regulert til forretning/kontor/bolig i gjeldende reguleringsplan: Reguleringsplan for Lillehammer sentrum, godkjent av Miljøverndepartementet Ønsket bruk er ikke i samsvar med gjeldende reguleringsformål for kvartalet 62B, og det ble derfor søkt dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan etter plan og bygningslovens Byplansjefen begrunnet innvilgningen av dispensasjon som følger: Formålet er i samsvar med kommuneplanens areadel og vil komplettere sentrum med tilbud til også denne gruppen brukere, lokalet ligger ikke mot gate og er i så måte ikke i konflikt med de områdene som er avsatt til utadrettet virksomhet. Formålet i gjeldende plan vurderes ikke til å bli vesentlig tilsidesatt, og fordelen ved å gi dispensasjon synes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I den perioden hvor lokalet har blitt brukt midlertidig til moske har ikke kommunen merket seg noen negative forhold knyttet til bruken. Byplansjefen legger til grunn at dispensasjonen gjelder ny bruk av eksisterende bygningsmasse. Det innebærer derfor at man i forbindelse med vesentlige tiltak i bygningsmassen ikke kan gjennomføres uten en reguleringsendring. Side 22

23 Klagen Klager har følgende begrunnelse for klagen: i vurderingen fra Lillehammer kommune er det kun tatt hensyn til den utadrettete virksomheten og ikke boligbebyggelsen i bakkant. Det blir derfor feil å gi permanent bruksendring og dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene til dette tiltaket. Da planlagt bruk ikke er innenfor gjeldte regulering og heller ikke strøkstilpasset. Vurdering: Byplansjefen sin vurdering i denne saken er begrunnet ut fra formålene i overordnede planer, kommuneplanens arealdel og byplanen som har avsatt området til sentrumsformål og kombinert formål. Dette har sin bakgrunn i at bygningsmassen i sentrum vil ha kombinert bruk og det er en ønskelig byutvikling med en kombinasjon av handel, service, tilbud og aktiviteter. Sentrumsformålet innebærer både bolig og forsamlingslokale. Når det gjelder konsekvensene for nærområdet ønsker byplansjefen å påpeke at søknaden gjelder annen bruk av et lokale i en eksisterende bygning. Det er ikke omsøkt noen bygningsmessige endringer utvendig. Byplansjefens vurdering er at dette ikke vil ha liten innvirkning på nærområdet. Det er da også tatt med i vurderingen at lokalet ikke henvender seg mot noen bygate og har inngang fra bakgården. Adkomsten fra bakgården vil medføre mer bruk av denne i motsetning til tidligere, og vil kunne berøre boligene som ligger i tilknytting. Bakgården er regulert til offentlig kjøreveg/parkering og gangvei. Adkomsten til forsamlingslokale vil ikke være i motstrid til dette formålet. Når det gjelder økt biltrafikk er brukerne henvist til avgiftsbelagt parkering, noe som ikke vil gi endret bruk bakgården. Konklusjon: Etter byplansjefens vurdering berører ikke hovedpunktene i den foreliggende klagen tematikk som ikke allerede er drøftet og utredet i saksmaterialet som forelå ved administrativ behandling. Byplansjefen anbefaler utvalget ikke å ta klagen til følge. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Utvalg for plan og samfunnsutvikling kan ikke se det har fremkommet nye opplysninger i saken og klagen tas ikke til følge. 2. Saken oversendes til fylkesmannen for endelig vedtak. Lillehammer, Ingers Stubsjøen Byplansjef Henrik Natvig Saksbehandler Side 23

24 Sak 6/18 SØKNAD OM TILSKUDD TIL KOMMUNALE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 2018 Saksbehandler: Jørn Magnus Gaukerud Arkiv: 233 Q80 18/32-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/18 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: Ingen Sammendrag: I denne saken foreslås det at Utvalg for plan- og samfunnsutvikling slutter seg til den tverrsektorielle arbeidsgruppas anbefalte prioritering til søknad om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 26. oktober 2017 «Trafikksikkerhetsplanen for ». Denne planen er blant annet grunnlag for å kunne søke fylkeskommunen om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Kommunestyret vedtok i samme sak at Utvalg for plan- og samfunnsutvikling har ansvaret for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen. Fakta: Søknad om tilskuddsmidler fra fylkeskommunen må være til tiltak/prosjekter som er planlagt og kostnadsberegnet. Tilskuddet skal dekke inntil 50% av tiltakets kostnad. Søknadsfrist er satt til 15. januar For 2018 er det avsatt 2 mill. kroner til trafikksikkerhetsarbeidet i kommunens budsjett. I tillegg vedtok kommunestyret i sak 103/17 å overføre blant annet ubenyttede trafikksikkerhetsmidler fra 2017 på 1 mill. kroner, slik at det er totalt 3 mill. kroner til formålet. Dette legges til grunn for Lillehammer kommunes søknad for Det er nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe bestående av representanter fra fagavdelingene i de ulike sektorene, folkehelsekoordinator, samt TO-leder veg og trafikk. Denne gruppa har med bakgrunn i vedtatt trafikksikkerhetsplan foretatt en vurdering av hva som kan være realistisk å gjennomføre for Vurdering: Den tverrsektorielle arbeidsgruppa har prioritert følgende prosjekter som det søkes trafikksikkerhetsmidler til for 2018: Sigrid Undsetsveg sikring av krysningssteder for gående i Sigrid Undsetsveg med intensivbelyste kryssinger, utskifting av kulvert ved Sigrid Undsetsveg/Gamlevegen, samt hastighetsmålere og prosjektering av gangbru Sigrid Undsetsveg/Gjørtlervegen. Sum kostnad: 4,5 mill. kroner. Side 24

25 Sykkelsikkerhet for barnehagebarn mobil container med sykler, hjelmer og materiell. Sum kostnad: 0,5 mill. kroner. I arbeidsgruppas vurdering er det lagt til grunn samspillet mellom trafikantgruppene (gående, syklende og motorkjøretøy), og knyttet til prosjektet i Sigrid Undsetsveg favner dette alle aldersgrupper. Lillehammer kommune og Sykkelbyprosjektet har i 2017 hatt på utlån en «sykkelcontainer» som har vært benyttet av barnehagene som et ledd i barns sykkelopplæring i trygge omgivelser. Dette prosjektet har vært svært vellykket og i samarbeid med Sykkelbyprosjektet, barnehagene, tjenesteområdene Veg/trafikk og Park/idrett er det ønske om å anskaffe denne permanent. En slik container vil bli flyttet rundt på forskjellige nærmiljøanlegg i kommunen. Arbeidsgruppas prioriteringer er i samsvar med de tiltak som fremgår av vedtatt trafikksikkerhetsplan, og kommunale midler for 2018 vil bli benyttet til ovenstående prioriterte tiltak. Konklusjon: Med bakgrunn i vedtatt Trafikksikkerhetsplan søkes det om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak for 2018 i samsvar med arbeidsgruppas prioriteringer. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Utvalg for plan- og samfunnsutvikling slutter seg til søknad om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak for 2018 til følgende prioriterte tiltak: 1. Sikring av kryssingssteder for gående i Sigrid Undsetsveg 2. Mobil container for sykkelopplæring og trafikksikkerhet for barnehagebarn Lillehammer, 3. januar 2018 Lars Rudi Kommunalsjef Jørn M. Gaukerud Leder - fagavdeling Side 25

26 Side 26 Sak 1/18