Møteinnkalling Kompetanseoffensiven
|
|
- Torhild Sunde
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Møteinnkalling Kompetanseoffensiven Møtested: Fylkeshuset, møterom Kongsten Tidspunkt: Tirsdag 13. oktober 2015 kl. 13:00-15:00 Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Arbeiderpartiet Elin Johanne Tvete Nestleder Senterpartiet Simen Nord Medlem Høyre Dag Løken Medlem Fylkesmannen i Østfold Mona Johnsen Medlem Regionrådet for Haldenregionen Signe Øye Medlem Regionrådet for Indre Østfold Else Margrethe Halvorsen Medlem Regionrådet for Mosseregionen Ann-Mari Skinne Medlem Innovasjon Norge Ulf Lervik Medlem LO Østfold Espen N. Evensen Medlem Næringslivets hovedorganisasjon Martha Mjølnerød Medlem Østfold Bondelag Kirsten Mostad Pedersen Medlem Regionrådet for Nedre Glomma Tom Skyrud Medlem Norges forskningsråd Stein Haugom Olsen Medlem Høgskolen i Østfold Sarpsborg, 6. oktober 2015 Ole Haabeth leder Side1
2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 11/2015 Intern høring - utkast til handlingsprogram Næringsriket Østfold Side2
3 Saksnr.: 2014/9630 Løpenr.: 79988/2015 Klassering: U01 Saksbehandler: Trine Moe Stokstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kompetanseoffensiven /2015 Hovedstyret for opplevelsesnæring Næring og kulturkomiteen Intern høring - utkast til handlingsprogram Næringsriket Østfold Vedlegg 1 Utkast - Handlingsprogram for Næringsriket Østfold Bakgrunn for saken Fylkesutvalget i Østfold behandlet 17. september 2015 utkast til handlingsprogram «Næringsriket Østfold» og besluttet å sende forslaget på intern høring til Nærings- og kulturkomiteen, Hovedstyret for opplevelsesnæring og styret for kompetanseoffensiven. Fakta Næringsriket Østfold er et handlingsprogram for arbeidsplassvekst og økt verdiskaping i hele Østfold, med en tidshorisont på 10 år. Bakgrunn for handlingsprogrammet Østfold har en høy tilflytting fra andre fylker, noe som gir oss raskere innbyggervekst enn ellers i landet. Samtidig som befolkningen vokser, har sysselsettingsandelen i Østfold gått ned de siste årene. Ut i fra dette kan man si at Østfold er et attraktivt fylke å bo i, men ikke like attraktivt å jobbe og drive næring i. Formål Handlingsprogrammet har som formål å bidra til at Østfold blir et attraktivt fylke å starte og drive næring i. Partnerskapet skal bidra til å styrke og øke attraktivitetsfaktorene for næringsutvikling i Østfold. Resultatene skal være økt verdiskaping, økonomisk vekst, økt sysselsettingsandel, positivt omdømme og god by- og stedsutvikling. Innsatsområder For å nå resultatmålene er følgende forutsetninger gjennomgående for innsatsene: 1. Målet om vekst i sysselsetting omfatter i denne sammenheng både privat og offentlig sektor. Side3
4 2. Innsatsen rettes mot sektorer og bransjer med særlig gode forutsetninger for videre utvikling og vekst i Østfold. 3. Disse bransjenes verdikjeder inkluderes og vektlegges i innsatsene. 4. De enkelte regionenes individuelle styrker må sees på som fortinn for hele fylket. 5. Det skal tilrettelegges for fortsatt sterk befolkningsvekst i Østfold gjennom utvikling av attraktive byer og steder. Gjennom dialogen med interessenter til denne satsingen, har det vært bred enighet om at handlingsprogrammet skal ha følgende innsatsområder: Å forsterke og tilrettelegge for vekst i eksisterende bedrifter Flere levedyktige nyetableringer Å trekke til seg og tilrettelegging for flytting av virksomheter til Østfold I handlingsprogrammet er det foreslått målgrupper, mål og strategier for hvert av innsatsområdene. Disse er beskrevet i vedlagte handlingsplan. Tiltakene for innsatsområdene vil måtte utvikles i de årlige handlingsplanene. Det foreslås at partnerskapet selv skal utvikle de årlige handlingsplanene. Organisering Det foreslås at Næringsriket Østfold organiseres som et partnerskap med følgende retningslinjer. Interesseområder: Partnerskapets interesseområde avgrenses til samfunnsområder som har relevans for verdiskaping og næringsutvikling. En snevrere avgrensning kan begrense handlingsrommet ved at mulighetene til både å reise aktuelle problemstillinger og finne gode løsninger blir for små. Formålet er å utløse Østfolds potensiale for verdiskaping og legge til rette for ønsket samfunnsutvikling i regionen. Næringsriket Østfold skal være et forum som identifiserer utfordringer, drøfter løsninger og tar initiativ. Enhver mobilisering i regi av Næringsriket Østfold skal foregå på strategisk nivå, og partnerskapet skal søke etter løsninger for å nå demokratisk besluttede samfunnsmål i regionale planer. Representasjon: Det regionale partnerskapet Næringsriket Østfold består av likeverdige partnere. Følgende partnere er vurdert som aktuelle å delta i partnerskapet: Fylkeskommunen Kommunene Fylkesmannen NAV Innovasjon Norge Høgskolen i Østfold LO NHO Næringsklynge fra Østfold Bondelaget Forskningsrådet (observatørstatus) 2 Side4
5 Representantene oppnevnes for 4 år. Organisering: Østfold fylkeskommune har ledelsen av partnerskapet gjennom fylkesordføreren. Sekretariatsfunksjonen foreslås også tillagt fylkeskommunen. Økonomi (ØFKs andel): I økonomiplanen er det gjennom Regionalt utviklingsfond avsatt 2 millioner kroner til partnerskapet for Regionalt partnerskapsfond foreslås lagt inn i Næringsriket Østfold med 5 millioner kroner fra Regionalt utviklingsfond. Det tas sikte på tilsvarende årlige bevilgninger for handlingsprogrammets periode. For 2016 vil eventuelle restmidler bli stilt til disposisjon fra de tre styrene Kompetanseoffensiven, Hovedstyret for Opplevelsesnæringer og Regionalt partnerskapsfond, som avvikles. I tillegg foreslås det å delegere bevilgningsmyndigheten til regionale utviklingsmidler, kapittel 551 post 60 til Næringsriket Østfold. Tildelingene i partnerskapet skal til enhver tid foregå innenfor rammene av fylkeskommunens regionale planer og strategier. Gjennomførlig av tiltak i handlingsprogrammet vil i hovedsak forutsette samfinansiering med internasjonale, nasjonale, regionale og lokale aktører. Budsjett 2016 (ØFKs andel) Regionalt utviklingsfond: 7 millioner* Restmidler (ca): 3 millioner midler (2015 nivå): 12 millioner Totalt (ca): 22 millioner * inklusiv tidligere årlige avsetninger til Regionalt partnerskapsfond Arbeidsform: Partnerskapet Næringsriket Østfold møtes ca. 2-6 ganger i året, der ulike tema som er relevante for næringsutvikling og verdiskaping settes på agendaen. Partnerskapet er i første rekke et strategisk forum. I tillegg gjør partnerskapet beslutninger om tildeling av regionale utviklingsmidler og regionalt partnerskapsfond. Øvrige saker som behandles i partnerskapet, er blant annet oppfølging av handlingsprogrammet for partnerskapet og eventuelle egne initiativ til prosesser. Det foreslås at partnerskapet får i oppgave å planlegge den årlige Østfoldkonferansen og å følge opp de tiltakene som blir foreslått på konferansen. I planleggingsfasen skal partnerskapet hente innspill fra alle partnernes besluttende organer om konferansens tema. Fylkesrådmannens vurdering Det har vært gjennomført en bred innspills- og mobiliseringsprosess. Prosessen er gjennomført i samarbeid med utarbeidelse av regional planstrategi. Forslaget har fått innspill fra Østfoldkonferansen 2015, Østfoldrådet, Østfold næringsforum (NHO), kommuner, virkemiddelapparatet og næringsforeninger/organisasjoner. Næringsriket Østfold er en direkte oppfølging av de utfordringene som er prioritert i regional planstrategi. Om regional planstrategi og prioriterte utfordringer I første fase av arbeidet med planstrategien våren 2015 har det vært drøftet bredt blant næringsaktører og andre interessenter hva som er Østfolds viktigste utfordringer. Innspill fra 3 Side5
6 Østfoldkonferansen, Østfoldrådet og kommunene, samt rapporten Scenarier for Østfold gir grunnlag for fylkestingets prioritering av de viktigste utfordringene for Østfoldsamfunnet i Regional planstrategi Fylkestinget har vedtatt følgende prioriterte utfordringer i sitt møte 17. juni 2015: 1) Øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten, fordi tilgang til og muligheter for arbeid er en av de absolutt viktigste faktorene for velferd. Sysselsettingsandelen vil øke og levekårene vil bli bedre. Samtidig tilrettelegge for fortsatt sterk befolkningsutvikling (høy innflytting), fordi dette igjen vil stimulere lokalt næringsliv til vekst, og det vil gi arbeidsplasser i kommunene. For å sikre dette må det tas hensyn til en variert nærings-, areal- og befolkningsstruktur i fylket. 2) Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse, slik at flest mulig mennesker i Østfold blir i stand til å bidra til verdiskapingen og nyte godt av et bærekraftig velferdssamfunn og et aktivt medborgerskap. Innsats på helhetlig skoleløp, fullføring av videregående skole og økt andel med høyere utdanning, høgskole og FoU som støtter regionalt næringsliv, og et næringsliv som legger til rette for mer forskning og innovasjon. Satsningen Næringsriket Østfold er således helt i tråd med de prioriterte utfordringene. Arbeidet med Næringsriket Østfold og Regional planstrategi pågår parallelt og prosessene er nært koblet bl.a. med felles medvirkningsarenaer. I tillegg til de prioriterte utfordringene i Regional planstrategi danner vedtatte samfunnsmål i Fylkesplanen, Regional kompetanseplan og andre regionale planer viktige grunnlag for Næringsriket Østfold. Handlingsprogrammet Det har vært viktig med dialog med interessentene om innholdet til handlingsprogrammet, og det er bred enighet om de foreslåtte innsatsområdene. For å få en god gjennomføring av handlingsprogrammet er det viktig at partnerskapet selv blir enige om hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det sikrer handlekraft og forankring hos partnerskapet. Organisering og finansiering I rollen som utviklingsaktør må fylkeskommunen forholde seg til at myndighet og gjennomføringsansvar er spredt mellom flere aktører. I fylkeskommunens oppdrag ligger dermed oppgaver også utenfor fylkeskommunens myndighets- og gjennomføringsansvar. Fylkeskommunen setter de politiske rammene for regional utvikling gjennom tydelige styringssignaler og regionale planer, men er samtidig avhengig av gode og velfungerende partnerskap, for gjennomføring og aksept. For å lykkes med en av Østfolds viktigste utfordringer å mobilisere sammen for å skape arbeidsplasser, slik at sysselsettingsandelen i Østfold øker er det nødvendig å samarbeide i et slikt partnerskap: Partnerskapet Næringsriket Østfold. Hensikten med partnerskapet Hensikten med partnerskapet Næringsriket Østfold er å følge opp fylkeskommunens samfunnsoppdrag som regional utviklingsaktør og den regionale merverdien som ligger i en samlet innsats gjennom et likeverdig partnerskap. Arbeid i partnerskap bidrar til å sikre bredere forankring, flere medspillere og større ressurstilgang i strategisk viktige saker. Et slikt partnerskapssamarbeid stiller samtidig høye krav til klargjøring av mål og interesser. Ikke minst kreves en god forståelse av de ulike rollene til aktørene, som for eksempel at 4 Side6
7 fylkeskommunen og kommunene er egne politiske forvaltningsnivå. Det kreves samarbeid mellom ulike aktører med styringsansvar, og mellom offentlige og private aktører for å lykkes. Det kreves også at man ikke bare kan være opptatt av egen beslutningsmyndighet for å nå målene, men at samarbeid og dialog mellom flere aktører som påvirker samfunnsutviklingen må til. Det er imidlertid Østfold fylkeskommune som leder partnerskapet Næringsriket Østfold ved fylkesordføreren og som også har sekretariatsfunksjonen. Dette er i tråd med de statlige forventingene til fylkeskommunen som aktiv regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Når partnerskapet mobiliserer skal det være på strategisk nivå, i betydningen løsninger og prosesser for å gjennomføre vedtatte målsettinger i regionale planer. Forslaget til arbeidsform skal legge til rette for forankring i medlemmenes besluttende organer, god kommunikasjons- og informasjonsflyt. Samtidig skal det legges til rette for at partnerne kan bringe inn spørsmål til drøfting i partnerskapet. Muligheten for innsyn i saksgang ivaretas gjennom de ordinære kanaler på fylkeskommunens nettsider. Hensynet til demokratisk kontroll og åpenhet er søkt ivaretatt i partnerskapets retningslinjer, og er avgjørende for partnerskapets legitimitet. Samtidig må partnerskapet gis anledning til å være et livskraftig og handlekraftig forum ved å kunne ta selvstendige initiativ og kunne bidra med faglige innspill fra sine ståsted. Dette er viktig for at partnerskapet skal oppleves som en relevant møteplass for alle partnerne, noe som er avgjørende for at fylkeskommunen skal lykkes i sitt arbeid med regional utvikling. Representasjon av partnerskapet I et partnerskap som skal jobbe med samfunnsområder som har relevans for verdiskaping og næringsutvikling er det viktig å ha med de riktig partnerne og en god balanse mellom politikk, akademia, virkemiddelapparatet og næringslivet. Som det fremgår foran, er 11 partnere vurdert som aktuelle deltakere i partnerskapet, herunder alle 6 bykommunene. Dette sikrer en god og bred representasjon, men som styringsgruppe blir et så stort utvalg lite effektivt. Fylkesrådmannen vil derfor fremme et forslag som begrenser omfanget. Fylkeskommunen Det er vanskelig å tenke seg færre enn 3 representanter fra fylkeskommunen; fylkesordfører, leder av Næringskommiteen og opposisjonsleder. Kommunene Alle bykommunene representert medfører 6 deltakere og en stor andel av partnerskapet. Fylkesrådmannen har derfor vurdert om leder av regionrådene kan representere kommunene. Fylkesrådmannen mener imidlertid at det er avgjørende for å lykkes at de store byene er med. Regionrådenes ulike befolkningsunderlag vil også gi en skjev representasjon. Fylkesmannen Fylkesmannen deltar i Østfoldrådet, men etter fylkesrådmannens oppfatning er de ikke like sentrale i en næringsoffensiv. NAV Det er viktig å ha kontakt med NAV, men det er etter fylkesrådmannens oppfatning ikke så naturlig at de sitter i styret i en næringsoffensiv. Innovasjon Norge Er en viktig partner for å se muligheter innenfor utvikling og økonomi, og bør delta i styret med en representant. 5 Side7
8 Høgskolen i Østfold er etter fylkesrådmannens oppfatning naturlig å ha med for å ivareta Trippel Helix. LO Bør delta med en representant. NHO Bør delta med en representant. Næringsklynger Bør delta med en representant. Bondelaget Bør delta med en representant. Forskningsrådet Det er viktig med kontakt med forskningsrådet, men det er etter fylkesrådmannens oppfatning ikke så naturlig at de sitter i styret. En evt. deltakelse bør evt. være som observatør for å se muligheter innenfor utvikling og økonomi. Med en sånn skisse vil styret bestå av 15 representanter, hvor 9 fra kommunal sektor, 4 fra næringslivet og 2 fra akademia/virkemiddelsiden. Dersom antallet skal ytterligere ned, kommer man etter rådmannens oppfatning ikke unna å redusere antallet fra kommunene. Næringsriket Østfold og ØFKs næringskomite Det er viktig at det er god dialog mellom partnerskapet og fylkeskommunen og gjensidig forståelse for hverandres roller. For å få til dette legges det til rette for god kontakt, informasjons- og kommunikasjonsflyt mellom næringskomiteen og partnerskapet Næringsrike Østfold. Møteprotokollen til Næringsriket Østfold meldes opp som referatsak til næringskomiteens påfølgende møte. Fylkesordfører og fylkesrådmann har et særskilt ansvar for å bringe inn relevante saker og tema som har vært oppe i Næringsriket Østfold til møter i næringskomiteen. Samtidig kan næringskomiteen ved å involvere Næringsriket Østfold, benytte partnerskapet som redskap for å oppnå forankring og medspillere i strategisk viktige saker for fylkets verdiskaping. Det legges opp til minst 1 årlig møteplass mellom næringskomiteen og Næringsriket Østfold for å drøfte relevante problemstillinger. Effektivisering av fylkeskommunens organisering Partnerskapet Næringsriket Østfold vil effektivisere fylkeskommunens organisering, og legge mindre beslag på våre partneres tid. Partnerskapet vil erstatte Hovedstyret for opplevelsesnæring, Kompetanseoffensiven, Regionalt partnerskapsfond og konferansestyret for Østfoldkonferansen. Ved sammenslåing av Hovedstyret for opplevelsesnæring, Kompetanseoffensiven og Regionalt partnerskapsfond vil man få en mer helhetlig satsning på verdiskaping og næringsutvikling. Ved å gi ansvaret for Østfoldkonferansen til partnerskapet sikrer man en enda bredere forankring for partnerskapets arbeid og legitimitet. Konferansen er ment å gi innspill til partnerskapets årlige handlingsplaner og gir også partnerskapet et ansvar til å følge opp disse innspillene. Næringsriket Østfold innkaller til den årlige Østfoldkonferansen for en utvidet forsamling av representanter for partnerne og også andre samfunnsaktører, avhengig av tema for konferansen. Retningslinjene til partnerskapet sikrer en bred forankring ved å velge tema for konferansen fra alle medlemmene i partnerskapet. Det er viktig for å kunne inkludere andre tema utenfor næringsutvikling. Det har også vært diskutert en ytterligere effektivisering med også å legge Østfoldrådet inn i Næringsriket Østfold. Fylkesrådmannen forslår at man ikke på nåværende tidspunkt skal legge dette forumet inn i Næringsriket Østfold. Fylkesrådmannen foreslår isteden at man 6 Side8
9 beholder Østfoldrådet som et dialog- og informasjonsforum mellom det offentlige Østfold, fylkeskommunen, KS, kommunen, fylkesmannen og Østfoldbenken på Stortinget. Økonomi For at partnerskapet skal kunne bli handlekraftig, er det viktig at man også har økonomiske «muskler». Fylkesrådmannen mener at en kombinasjon av årlige bevilgninger fra Regionalt utviklingsfond og bevilgningsmyndighet til regionale utviklingsmidler, kapittel 551 post 60 vil kunne gi partnerskapet handlekraft, selv om det er knyttet stor utsikkerhet til størrelsen på disse midlene i årene fremover. Erfaringer fra tilsvarende partnerskap i Vestfold viser at det fungerer godt å delegere bevilgningsmyndighet til regionale utviklingsmidler. Tildelingene i partnerskapet skal til enhver tid foregå innenfor rammene av fylkeskommunens regionale planer og strategier. Partnerskapet skal også være et likeverdig partnerskap som betyr at alle partnere bør bidra til den økonomiske og operative handlekraften. Bidraget kan være både kontante midler og arbeidsinnsats. Fylkesrådmannen forutsetter at gjennomføringen av tiltak i hovedsak skjer med samfinansiering fra internasjonale, nasjonale, regionale og lokale aktører. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Det gis tilslutning til utkastet til handlingsprogrammet Næringsriket Østfold Sarpsborg, 5. oktober 2015 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 7 Side9
10 Næringsriket Østfold Høringsutkast. 1. september 2015 (Kildehenvisninger er ikke sluttført i denne versjonen) Handlingsprogram for Næringsriket Østfold Næringsriket Østfold 1 Versjon Side10
11 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Om regional planstrategi og prioriterte utfordringer Status Østfolds attraktivitet Utviklingstendenser Østfolds fortrinn Organisering og finansiering Retningslinjer for partnerskapet Næringsriket Østfold Partnerskapets interesseområder Representasjon Organisering Økonomi Arbeidsform Handlingsprogram for Næringsriket Østfold Formål Innsatsområder Å forsterke og tilrettelegge for vekst for eksisterende bedrifter Flere levedyktige nyetableringer Å trekke til seg og tilrettelegge for flytting av virksomheter til Østfold Kritiske suksessfaktorer Oppfølgning og evaluering Kilder Næringsriket Østfold 2 Versjon Side11
12 1. Innledning Dette handlingsprogrammet har som formål å bidra til at Østfold blir et attraktivt fylke å starte og drive næring i. Partnerskapet skal bidra til å styrke og øke attraktivitetsfaktorene for næringsutvikling i Østfold. Resultatene skal være økt økonomisk verdiskaping, økt sysselsettingsandel, positivt omdømme og god by- og stedsutvikling. 1.1 Bakgrunn Østfold har vært et pionerfylke når det gjelder industrialisering og sysselsetting i industrien, og var tidlig ute med å utvikle trelastindustri, skipsbygging, kraftverk og treforedlings-virksomhet. Østfold utviklet seg til et ledende industrifylke nasjonalt. Ved inngangen til 90-tallet hadde Østfold betydelig industriell virksomhet innen næringsmiddel-, emballasje/papir og kjemisk industri, samt energi- og miljørelatert industri og treforedling (Johnstad, T., m.fl. 1995). Nasjonalt var industrisysselsettingen på topp i 1974, med ca. 23 % sysselsettingsandel i industrien. I dag er sysselsettingsandelen i industrien på ca. 11% nasjonalt. Næringer som har vært hardt rammet nasjonalt, er særlig treforedling, tekstil/bekledning og drikkevare-/tobakksindustri, mens også kjemisk/mineralsk og verkstedindustrien har hatt nedgang i antall sysselsatte. Østfold har vært representert i næringer med sterk nedgang og har blitt hardt rammet på relativt kort tid. Nedgangen i industrisysselsettingen har først og fremst sammenheng med globaliseringen og tapt konkurransekraft, men også outsourcing av tjenestefunksjoner som f.eks. rengjøring, regnskap og eiendomsdrift med tilsvarende økning i tjenesteproduksjonen, inkludert handel og logistikk/transport. Siden 1986 er antall sysselsatte i industrien i Østfold redusert fra til Industrien har gått fra vekst til stagnasjon og nedgang i flere rike land. I Norge har endringen gått fra å være råstoffbasert og hjemmemarkedsorientert, til oljerelaterte og høyteknologiske næringer. Norsk industri er konjunkturutsatt og påvirkes i stor grad av oljepriser, investeringer i olje-/gasssektoren, nye miljøkrav etc. og fremtiden for industrien betegnes i dag som usikker (Skoglund, T. 2008). Det generelle utdanningsnivået i Østfold er lavt nasjonalt sett og med et betydelig underskudd på arbeidsplasser for alle utdanningsnivåene. Underskuddet er størst for de med kun videregående skole eller lavere, i tillegg har underskuddet for de med høyere utdanning økt. Dette representerer et stort potensial, gitt at de som i dag ikke er sysselsatte er arbeidsføre. Summerer man sysselsatte etter bosted, er det et potensial på ca personer med 1-4 års høyere utdanning, og et potensial på nærmere personer med over 4 års høyere utdanning. Totalt gir dette et potensial på personer med høyere utdanning som i dag enten fortsatt studerer, er arbeidsledige, ikke er arbeidsføre eller jobber utenfor fylket. Underskuddet på arbeidsplasser for de med mer enn 4 år fra høyskole og universitet er størst for de som har naturvitenskapelige fag og tekniske fag. Dette representerer nesten 50 prosent av underskuddet totalt for dette utdanningsnivået. Den nest største mangelen var for faggruppen samfunnsfag og juridiske fag. Generelt sett kan dette tyde på at den største utfordringen for Østfolds næringsliv først og fremst er knyttet til å skape attraktive arbeidsplasser basert på evnen til innovasjon, omstilling og vekst i eksisterende og nyetablerte bedrifter som kan utnytte den real-, praktiske og/eller teoretiske kompetansen som synes å være tilgjengelig i Østfold (Normann, S., m.fl. 2013). Næringsriket Østfold 3 Versjon Side12
13 Samtidig som befolkningen vokser faller sysselsettingsandelen i Østfold. Telemarksforskning sier at denne ubalanserte utviklingen kan løses på to måter. Den ene løsningen er redusere befolkningsveksten. Det kan imidlertid være en dårlig strategi som kan føre til stagnasjon og negativ samfunnsutvikling, sier Telemarksforskning. Den andre løsningen er å skape ny vekst i næringslivet (Vareide, K., Nygaard, M.O 2014). Det er den sistnevnte strategien som Handlingsprogrammet Næringsriket Østfold baseres på. 1.2 Om regional planstrategi og prioriterte utfordringer Regional planstrategi handler om å gjennomføre en prosess som ender med å identifisere og prioritere de viktigste utfordringene i regionen og hvilke planverktøy vi trenger de nærmeste årene for å møte disse utfordringene. Ut fra endringer i samfunnets behov vurderes også fylkeskommunens satsninger og støtteordninger for å kunne skape handlingsrom for de tiltak og satsninger som er nødvendige for å møte prioriterte utfordringer. I første fase av arbeidet med planstrategien våren 2015 har det blant næringsaktører og andre interessenter vært drøftet bredt hva som er Østfolds viktigste utfordringer. Innspill fra Østfoldkonferansen, Østfoldrådet og kommunene, samt rapporten Scenarier for Østfold gir grunnlag for fylkestingets prioritering av de viktigste utfordringene for Østfoldsamfunnet i Regional planstrategi Det nye fylkestinget skal deretter innen ett år etter konstituering høsten 2015 vedta planstrategien. Fylkestinget har vedtatt følgende prioriterte utfordringer i sitt møte 17. juni 2015: 1) Øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten, fordi tilgang til og muligheter for arbeid er en av de absolutt viktigste faktorene for velferd. Sysselsettingsandelen vil øke og levekårene vil bli bedre. Samtidig tilrettelegge for fortsatt sterk befolkningsutvikling (høy innflytting), fordi dette igjen vil stimulere lokalt næringsliv til vekst, og det vil gi arbeidsplasser i kommunene. For å sikre dette må det tas hensyn til en variert nærings-, areal- og befolkningsstruktur i fylket. 2) Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse, slik at flest mulig mennesker i Østfold blir i stand til å bidra til verdiskapingen og nyte godt av et bærekraftig velferdssamfunn og et aktivt medborgerskap. Innsats på helhetlig skoleløp, fullføring av videregående skole og økt andel med høyere utdanning, høgskole og FoU som støtter regionalt næringsliv, og et næringsliv som legger til rette for mer forskning og innovasjon. Satsningen Næringsriket Østfold er således helt i tråd med de prioriterte utfordringene. Arbeidet med Næringsriket Østfold og Regional planstrategi pågår parallelt og prosessene er nært koblet bl.a. med felles medvirkningsarenaer. I tillegg til de prioriterte utfordringene i Regional planstrategi danner vedtatte samfunnsmål i Fylkesplanen, Regional kompetanseplan og andre regionale planer viktige grunnlag for Næringsriket Østfold 1.3 Status Østfolds attraktivitet 2014 Telemarksforskning har over flere år levert en analyse over befolknings- og næringsutviklingen i Østfold. Rammen nedenfor er et utdrag av sammendrag av analysen for 2014 (Vareide, K., Nygaard, M.O. 2014). Sammen med nye sysselsettingstall gir den en oversikt over status for utviklingen i Østfold. Næringsriket Østfold 4 Versjon Side13
14 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional analyse for Østfold 2014 Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Regional Basis Besøk Figuren gir en oversikt over attraktiviteten til Østfold, Kilde Knut Vareide, Telemarksforskning. Sammendrag Østfold er ett av sju fylker som har hatt en befolkningsvekst som er høyere enn landsgjennomsnittet etter Østfold har hatt en ganske sterk nettoinnflytting fra andre norske fylker i alle år etter 2000, og det er denne innflyttingen som har gjort at befolkningsveksten ligger over middels av norske fylker. Antall arbeidsplasser i Østfold har gått ned siden 2008 antall arbeidsplasser i næringslivet har gått tilbake... Det tilsvarer en nedgang på nesten seks prosent Analysen deler opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri, olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Østfold har hatt en lite gunstig sammensetning av basisnæringene, fordi en stor andel av arbeidsplassene har vært i bransjer med nedgang. Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene har imidlertid vært mye dårligere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Dermed har Østfold framstått som et lite attraktivt fylke for basisnæringer. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Østfold hadde høy vekst i besøksnæringene fra 2000 til 2008, men etter 2008 har antall arbeidsplasser i besøksnæringene sunket til tross for høy befolkningsvekst i fylket. Etter 2008 har dermed Østfold framstått som lite attraktiv for besøkende. De regionale næringene inkluderer bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Østfold har veksten i de regionale næringene vært litt svakere enn i resten av landet. Samlet sett er Østfold det fylket med aller lavest næringsattraktivitet... Resultatene fra NHOs NæringsNM gir et langt mer oppløftende bilde av næringsutviklingen i Østfold. Næringslivet i Østfold kommer ut over middels både for lønnsomhet, omsetningsvekst og nyetableringer. Samlet sett er Østfold nå nummer sju av de nitten fylkene. Østfold har forbedret sin plassering i NæringsNM i alle de fire siste årene... Kanskje vil denne positive trenden også vises i arbeidsplassveksten etter hvert, slik at vi får se en forbedring av næringsattraktiviteten også? Næringsriket Østfold 5 Versjon Side14
15 Andelen av befolkningen i Østfold med minst tre års høyere utdanning er ganske lav i forhold til de fleste av fylkene. Det er også lavere utdanningsnivå hos de som pendler ut av fylket enn de som pendler inn. Det tyder på at Østfold ikke er spesielt attraktivt som bosted for de med høyere utdanning, i hvert fall ikke sammenliknet med Akershus og Oslo, der de fleste som pendler inn har valgt å bo. Utdanningsnivået i næringslivet i Østfold er også ganske lavt i forhold til andre fylker, uten at det ser ut til å skyldes bransjestrukturen. Næringslivet i Østfold har en lav andel bedrifter som oppgir å ha innovasjon i form av nye produkter, nye prosesser eller nye måter å markedsføre. Det gjelder spesielt de bedriftene som er hjemmehørende i fylket, og som ikke inngår i konsern med virksomhet i flere fylker. Næringslivet i Østfold er også lite internasjonalt orientert gjennom å ha kunder i utlandet. Til tross for en svært svak næringsutvikling, har Østfold trukket til seg mange innflyttere. Nettoflyttingen til Østfold er dermed mye bedre enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. En del av dette skyldes at Østfold har gode strukturelle betingelser for å oppnå innflytting, som følge av at arbeidsmarkedet er tett integrert og at det er gode pendlingsmuligheter til Akershus og Oslo, hvor det har vært sterk arbeidsplassvekst. Men selv etter at vi har tatt hensyn til disse strukturelle fordelene, har Østfold en høy uforklart positiv nettoflytting. Det er et tegn på at Østfold er et attraktivt fylke å bo i og flytte til. Bostedsattraktiviteten til Østfold er klart høyest av alle fylkene i landet. Analysen har også sett på hvilken utvikling Østfold ligger an til å få i framtiden Det er fordelaktig for Østfold å ha god arbeidsmarkedsintegrasjon, men en ulempe å ha en liten andel av næringslivet i vekstbransjer Kilde: Regional analyse for Østfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier, Knut Vareide og Marit O. Nygaard, Telemarksforskning TF-notat nr. 65/ Utviklingstendenser NHOs økonomibarometer for første kvartal 2015 viser en alvorlig økonomisk situasjon. Veksten i europeisk økonomi lar vente på seg, og nedgangen i investeringsnivået i oljesektoren får store ringvirkninger som merkes også i Østfold. Det ventes et svakere arbeidsmarked i Nedgangen merkes hardest i de oljeavhengige regionene. NHOs økonomibarometer viser at Østfold er godt skjermet fra de største virkningene av lav oljepris, og at markedssituasjonen er i bedring. Bedriftsledere i Østfold opplever markedssituasjonen i andre kvartal som enda bedre enn i første kvartal. Det plasserer Østfold som nummer fem blant fylkene. Også framtidsutsiktene er positive blant bedriftsledere i Østfold, i motsetning hva det er for hele landet. Mens ledigheten ellers i landet øker, synker den i Østfold. I løpet av første halvår i 2015 er ledigheten redusert fra 4% til 3,7%. Samtidig øker antall registrerte ledige stillinger. (NAV arbeidsmarkedsstatistikk august 2015) 1.5 Østfolds fortrinn Østfold har en sterk befolkningsvekst, robust bystruktur og tidsmessig infrastruktur. Med sin kompakte geografi, fordelaktige og sentrale beliggenhet mellom Oslo-regionen og kontinentet er det korte avstander til kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Svært god infrastruktur med firefelts E6, E18, InterCity jernbane, flyplassen Moss Lufthavn Rygge, havneanlegg for større skip både i Halden og Sarpsborg samt stamnetthavnene i Moss og Fredrikstad. Fergeforbindelsen til Vestfold muliggjør effektiv logistikk, arbeidspendling og nærhet til store markeder. Østfold har god tilgang på næringsarealer og lokaler. Næringsriket Østfold 6 Versjon Side15
16 Næringsstrukturen er variert med høy industrikompetanse, godt kvalifisert arbeidskraft og sterke FoU- kompetansemiljøer innen helse, energi og miljø samt en næringsrettet høyskole med høyere profesjonsutdanning for et bredt spekter av bransjer og sektorer. Østfold har betydelig ressurser innen skog og landbruk og et rikt natur-, kultur- og fritidstilbud for bosatte og besøkende. 2. Organisering og finansiering Det er en krevende og kompleks utfordring å mobilisere sammen for å skape arbeidsplasser, slik at sysselsettingsandelen i Østfold øker. Å løse slike komplekse oppgaver innebærer deltakelse fra flere aktører sammen både fra offentlig, privat og frivillig sektor. Dette forutsetter en form for samstyring, og partnerskap er derfor valgt som styringsform for denne satsningen. Fordelene med partnerskapsstyringen er at de organisasjonene som deltar kan øke sin handlingskapasitet ved å inngå samarbeid med de andre aktørene, noe som kan utløse endringsprosesser raskere enn ved tradisjonell styring. Partnerskapsstyringen preges samtidig av at makten flyttes til og deles av aktørene i partnerskapet. Prosess og relasjoner er derfor viktig, og det er viktig å sikre at demokratisk kontroll og åpenhet gjennom partnerskapets representasjon og arbeidsform. Dette ivaretas gjennom retningslinjene for partnerskapet Næringsriket Østfold. 2.1 Retningslinjer for partnerskapet Næringsriket Østfold Partnerskapets interesseområder Partnerskapets interesseområde avgrenses til samfunnsområder som har relevans for verdiskaping og næringsutvikling. En snevrere avgrensning kan begrense handlingsrommet ved at mulighetene til både å reise aktuelle problemstillinger og finne gode løsninger blir for små. Formålet er å utløse Østfolds potensiale for verdiskaping og legge til rette for ønsket samfunnsutvikling i regionen. Næringsriket Østfold skal være et forum som identifiserer utfordringer, drøfter løsninger og tar initiativ. Enhver mobilisering i regi av Næringsriket Østfold skal foregå på strategisk nivå, og partnerskapet skal søke etter løsninger for å nå demokratisk besluttede samfunnsmål i regionale planer Representasjon Det regionale partnerskapet Næringsriket Østfold består av likeverdige partnere med følgende representasjon: Næringsriket Østfold 7 Versjon Side16
17 Østfold fylkeskommune 3 stk Bondelaget Kommunene (byordførere) 6 stk NHO Innovasjon Norge LO Høgskolen i Østfold NCE Smart Energy Representasjonen kan endres etter enighet i Næringsriket Østfold og vedtak i fylkestinget. Representantene oppnevnes for 4 år Organisering Østfold fylkeskommune har ledelsen av partnerskapet gjennom fylkesordføreren. Sekretariatsfunksjonen foreslås også tillagt fylkeskommunen. Partnerskapet organiserer selv arbeidsgrupper etter behov. Eksempel: Kommunikasjon bli en viktig del av handlingsprogrammet for Næringsriket Østfold. For å sikre seg at partnerskapet har tilgang på god kompetanse for utvikling og gjennomføring av kommunikasjonstiltak etableres det en egen kommunikasjonsgruppe. Kommunikasjonsgruppen består av personer med kommunikasjonskompetanse fordelt fra hele partnerskapet Næringsriket Østfold 8 Versjon Side17
18 2.1.4 Økonomi I økonomiplanen er det gjennom Regionalt utviklingsfond avsatt 2 mill. kroner til partnerskapet for Regionalt partnerskapsfond inngår også i Næringsriket Østfold med 5 millioner kroner årlig fra Regionalt utviklingsfond. Det tas sikte på tilsvarende årlige bevilgninger for handlingsprogrammets periode. For 2016 vil eventuelle restmidler bli stilt til disposisjon fra de tre styrene Kompetanseoffensiven, Hovedstyret for Opplevelsesnæringer og Regionalt partnerskap, som avvikles. I tillegg delegerer fylkestinget bevilgningsmyndigheten til regionale utviklingsmidler, kapittel 551 post 60, til Næringsriket Østfold. Tildelingene i partnerskapet skal til enhver tid foregå innenfor rammene av fylkeskommunes regionale planer og strategier. Gjennomførlig av tiltak i handlingsprogrammet vil forutsette samfinansiering med internasjonale, nasjonale, regionale og lokale aktører Arbeidsform Partnerskapet Næringsriket Østfold møtes ca. 2-6 ganger i året, der ulike tema som er relevante for næringsutvikling og verdiskaping settes på agendaen. Næringsriket Østfold er i første rekke et strategisk forum. I tillegg gjør partnerskapet beslutninger om tildeling av regionale utviklingsmidler. Øvrige saker som behandles i Næringsriket Østfold, er blant annet oppfølging av handlingsprogrammet for partnerskapet og eventuelle egne initiativ til prosesser. En viktig oppgave for partnerskapet er planlegging av den årlige Østfoldkonferansen og oppfølging av de tiltakene som blir foreslått på konferansen. I planleggingsfasen legges det opp til en runde med partnernes besluttende organer for å innhente innspill før Næringsriket Østfold gjør en beslutning. Østfoldkonferansen skal samle en bred forsamling og er viktig for å sette utfordringer i Østfold knyttet til verdiskaping på dagsorden. Innspillene etter konferansen drøftes i møter i Næringsriket Østfold, og følges opp i initiativ som forplikter partnerne. Initiativene innarbeides i handlingsprogrammet for partnerskapet, som forankres i alle partnernes besluttende organer. Arbeidsformen skal legge til rette for god forankring i medlemmenes besluttende organer, samt god kommunikasjons- og informasjonsflyt. Samtidig skal det legges til rette for at partnerne kan bringe inn spørsmål til drøfting i møtene i Næringsriket Østfold: a) Saksgang for ordinære møter i Næringsriket Østfold Saksliste og møtepapirer sendes partnerne på e-post 1 uke før fastsatt møtedag, og gjøres samtidig tilgjengelig på fylkeskommunens nettside. Møteprotokollen gjøres tilgjengelig på nettsiden senest 1 uke etter møtet. Det forutsettes at partnerne i Næringsriket Østfold orienterer sine besluttende organer om møteprotokollen. b) Møteform Møtene organiseres som arbeidsseminar med aktuelle tema og problemstillinger på dagsorden, gjensidig orientering og dialog. Dersom det er oppmeldt saker behandles også sakslisten i møtene. c) Østfoldkonferansen Den årlige Østfoldkonferansen samler en bred forsamling med representanter fra partnerne i Næringsriket Østfold og andre aktuelle. Østfoldkonferansen setter på dagsorden viktige utfordringer knyttet til verdiskaping, som krever felles innsats fra flere samfunnsaktører. Tema for Østfoldkonferansen drøftes og besluttes av Næringsriket Østfold. I forkant av beslutning i Næringsriket Østfold innhentes innspill fra partnernes besluttende organer. Det valgte tema settes opp til informasjon og drøfting i næringskomiteen før Østfoldkonferansen. Innspill gjennom Næringsriket Østfold 9 Versjon Side18
19 Østfoldkonferansen drøftes videre, følges opp i Næringsriket Østfold, forankres i besluttende organer og innarbeides i Næringsriket Østfolds handlingsprogram. d) Initiativ til prosjekter og prosesser Næringsriket Østfold kan ta initiativ til prosjekter og prosesser på grunnlag av innspill fra Østfoldkonferansen og drøftinger i møtene. Partnerne i Næringsriket Østfold kan også ta selvstendige initiativ til å reise problemstillinger, prosjekter og prosesser som kan drøftes i møtene. Initiativene skal befinne seg på strategisk nivå innenfor rammene av folkevalgt styring, og må forankres i medlemmenes besluttende organer. e) Næringsriket Østfold og næringskomiteen Det legges til rette for god kontakt, informasjon- og kommunikasjonsflyt mellom næringskomiteen og partnerskapet Næringsrike Østfold. Møteprotokollen til Næringsriket Østfold meldes opp som referatsaker til næringskomiteen påfølgende næringskomitemøte etter møte i Næringsriket Østfold. Fylkesordfører og fylkesrådmann har et særskilt ansvar for å bringe inn relevante saker og tema som har vært oppe i Næringsriket Østfold til møter i næringskomiteen. Samtidig kan næringskomiteen ved å involvere Næringsriket Østfold, benytte partnerskapet som redskap for å oppnå forankring og medspillere i strategisk viktige saker for fylkets verdiskaping. Det legges opp til minst 1 årlig møteplass mellom næringskomiteen og Næringsriket Østfold for drøfte relevante problemstillinger. f) Næringsriket Østfold og offentligheten Møtene er åpne og møtepapirer er tilgjengelige for offentlig innsyn og publiseres aktivt på nettsiden. 3. Handlingsprogram for Næringsriket Østfold Gjennom forskningsprosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon» deltar Østfold fylkeskommune sammen med kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Skiptvet, Eidsberg og Mosseregionen og andre steder i Norge. Ut fra dette prosjektet er det identifisert en del faktorer hvor regioner eller steder kan påvirke sin egen attraktivitet. Det er delt inn i fire kategorier, Omdømme, Areal og bygninger, Ameniteter (Goder) og Identitet og stedlig kultur. Nedenfor er det listet opp eksempler attraktivitetsfaktorer innenfor næringsattraktivitet: Omdømme omdømme som sted å drive næringsliv Areal og bygninger næringsareal, lokaler, næringshager Ameniteter (Goder) tilgang til forretningstjenester, service i kommunen, FoU og kompetanseinstitusjoner, tilgang på kompetent arbeidskraft Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter, klynger, innovasjonsklima, samarbeid mellom næringsliv og kommune 3.1 Formål Handlingsprogrammet har som formål å bidra til at Østfold blir et attraktivt fylke å starte og drive næring i. Partnerskapet skal bidra til å styrke og øke attraktivitetsfaktorene for næringsutvikling i Østfold. Resultatene skal være økt økonomisk verdiskaping, økt sysselsettingsandel, positivt omdømme og god by- og stedsutvikling. 3.2 Innsatsområder For å nå resultatmålene er følgende forutsetninger gjennomgående for innsatsene: 1. Målet om vekst i sysselsetting omfatter i denne sammenheng både privat og offentlig sektor Næringsriket Østfold 10 Versjon Side19
20 2. Innsatsen rettes mot sektorer og bransjer med særlig gode forutsetninger for videre utvikling og vekst i Østfold 3. Disse bransjenes verdikjeder inkluderes og fokuseres i innsatsene. 4. De enkelte regionenes individuelle styrker må sees på som fortinn for hele fylket. 5. Tilrettelegge for fortsatt sterk befolkningsvekst i Østfold gjennom utvikling av attraktive byer og steder. På grunnlag av analysene vist til foran og dialogen med interessentene til denne satsingen, har det vært bred enighet om at handlingsprogrammet skal ha følgende innsatsområder: Å forsterke og tilrettelegge for vekst for eksisterende bedrifter Flere levedyktige nyetableringer Å trekke til seg og tilrettelegging for flytting av virksomheter til Østfold Å forsterke og tilrettelegge for vekst for eksisterende bedrifter Østfold har en stor andel sysselsatte innen prosess-, verksteds- og næringsmiddelindustrien som har liten vekst. En liten andel av næringslivet er innenfor typiske vekstbransjer og tar del i veksten, men utgjør en liten andel av den totale verdiskapingen og sysselsettingen. Det er også en lav andel av bedrifter i Østfold som oppgir å ha innovasjon i form av nye produkter, nye prosesser eller nye måter å markedsføre på, og FoU-innsatsen er relativt lav. Undersøkelser viser også at en synkende andel av næringslivet er internasjonalt orientert ved å ha hovedmarkedet i utlandet. Formål: Dette innsatsområdet har som formål å bidra til økt konkurransekraft og vekst for næringslivet i Østfold. Veksten skal bestå av både økonomisk verdiskaping og/eller økning av antall arbeidsplasser. Målgruppe: Eksisterende næringsliv Målsetting: X % vekst i økonomisk verdiskaping i eksisterende næringsliv, X % vekst i antall arbeidsplasser i eksisterende næringsliv Strategi: Dette innsatsområdet skal ta for seg de utfordringene som næringslivet i Østfold står overfor. Tiltak og virkemidler skal rettes inn mot innsatsområder som bidrar til å øke bedriftenes konkurransekraft og vekstmuligheter gjennom økt FoU- og innovasjonsevne og -innsats, produktivitet, lønnsomhet og internasjonaliseringsgrad. Eksisterende og nye tiltak/virkemidler skal koordineres, prioriteres og utvikles i samarbeid med partnerskapet og næringslivet forøvrig. Noen tiltak vil rette seg mot næringslivet generelt, mens det for potensielle og prioriterte vekstnæringer skal utvikles egne handlingsprogram basert på metoden Smart Spesialisering hvor partnerskapet er styringsgruppe for strategiprosessen. Eksempler på aktuelle tiltak kan være: Innovasjon i offentlige innkjøp Medarbeiderdrevet innovasjon Mobilisering til EU-programmer Klynger, nettverk og næringsmiljøer FRAM Marked Ta steget ut i verden Regional Kompetanseplan (relevante deler av denne) Næringsriket Østfold 11 Versjon Side20
21 3.2.4 Flere levedyktige nyetableringer Det satses mye på entreprenørskap og etablering i Østfold. Østfold er et av de beste fylkene på arbeidet med Ungt Entreprenørskap. Det finnes også mange gode veiledningstilbud gjennom etablererservice, førstelinjetjeneste hos kommunene og Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har også mange gode virkemidler. Dette arbeidet gjør at det er en høy etablererfrekvens i Østfold. Utfordringen er å få nyetablerte bedrifter til å bidra mer til sysselsettingsveksten i Østfold. Formål: Dette innsatsområdet har som formål å øke antall nyetablerte bedrifter i Østfold som vil bidra til å øke sysselsettingen i fylket. Målgruppe: Gründere og nyetablerte bedrifter Målsetting X% vekst i antall nyetableringer i Østfold Strategi: Dette innsatsområdet skal ta for seg utfordringene med å få nyetablerte bedrifter til å bidra mer til sysselsettingsveksten i Østfold. Tiltak og virkemidler skal bidra til at nyetableringer har gode finansierings-, oppstarts-, akselerasjons- og vekstmuligheter. Eksisterende og nye tiltak/virkemidler skal koordineres, prioriteres og utvikles i samarbeid med partnerskapet og næringslivet forøvrig. Eksempler på aktuelle tiltak kan være: Såkornfond Oppstartmiljøer og akselerasjonsprogram Gründerinfrastruktur Å trekke til seg og tilrettelegge for flytting av virksomheter til Østfold For Østfold samlet jobbes det ikke strategisk med dette i dag. Noen kommuner og næringsorganisasjoner er likevel aktive i denne type akkvisisjonsarbeid. Å oppnå resultater her krever samarbeid og ressursinnsats. Formål: Dette innsatsområdet har som formål å få private og offentlige virksomheter utenfor Østfold til å flytte og etablere seg i Østfold. Målgruppe: Virksomheter som ikke er etablert i Østfold Målsetting X% vekst i antall virksomheter som har flyttet til eller lokalisert seg i Østfold Strategi: Dette innsatsområdet skal profilere og selge Østfold og Østfolds fortrinn som et godt sted å drive virksomhet. Eksisterende og nye tiltak/virkemidler skal koordineres, prioriteres og utvikles i samarbeid med partnerskapet og næringslivet forøvrig. Eksempler på aktuelle tiltak kan være: Invest in Østfold Business Center Østfold 4. Kritiske suksessfaktorer Det er noen faktorer som er viktige for å kunne øke attraktiviteten for Østfold. Telemarksforskning har laget en scenario rapport; Scenarier for Østfold ; som beskriver 2 scenarier hvor Østfold har klart å øke sin attraktivitet, og 2 scenarier hvor man ikke har klart det. Ut fra denne rapporten kan man trekke fram følgende suksessfaktorer. Næringsriket Østfold 12 Versjon Side21
22 Involvering Fylkeskommunen, kommunen, akademia og næringslivet deltar og støtter opp under satsingen. Dette vil kunne føre til god forankring hos alle og en god forståelse for hverandres oppgaver og arbeidsbetingelser. Samarbeid Et godt samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet for å sikre bred enighet om tiltakene som skal gjennomføres Langsiktighet Å øke sysselsettingsandelen i Østfold er en komplisert oppgave, og det er vanskelig å oppnå stor endring på kort sikt. Å ha tålmodighet og jobbe langsiktig vil være en viktig faktor for suksess. 5. Oppfølgning og evaluering Handlingsprogrammet vektlegger betydningen av sammenheng mellom satsingsområder, aktiviteter/tiltak og målstruktur i programbeskrivelsen og handlingsplanen. Dette er nødvendig som grunnlag for oppfølging og evaluering av resultater og effekter, både underveis og i sluttevalueringen. Frekvens på evalueringene fastsettes av partnerskapet. Oppfølging av målsettingene må være rettet mer mot resultater og effekter og i mindre grad mot gjennomførte aktiviteter. Eksempler på indikatorer og potensielle kilder for registerdata Overordnede og langsiktige resultater og effekter: Sysselsetting: antall sysselsatte og sysselsettingsandel, totalt og fordelt på (hoved)næringsgrupper (SSB/Østfold Analyse) Verdiskaping: totalt, pr. sysselsatt og fordelt på næringsgrupper (Nærings-NM har data for vekst i verdiskapingen på kommune-/regionnivå) Nærings-NM måler næringslivets størrelse på kommunenivå, der bl.a. næringstetthet inngår om antall sysselsatte vokser raskere enn befolkningen. Pr. innsatsområde: Forsterke og tilrettelegge for vekst i eksisterende bedrifter Vekst i verdiskaping Vekst i omsetning Styrket lønnsomhet (Nærings-NM) Innovasjonsaktivitet (NFR sin indikatorrapport for innovasjonsaktivitet) Antall deltagende bedrifter i FoU- og innovasjonsprogram Antall (godkjente) søknader til Skattefunn, RFF, NFR etc. NæringsNM presenterer data på aggregert nivå - kommune/region men ikke næringsgrupper - og må kombineres med oppfølging/måling på det enkelte prosjekt/tiltak og eventuelt næringsgruppers og eller bransjers utvikling. Nyetableringer Antall nyetableringer (fordelt på næringsgrupper) Økt andel lønnsomme og levedyktige etableringer (altså ikke bare etableringsfrekvens som i NæringsNM). Egeninitiert undersøkelse/oppfølging. Næringsriket Østfold 13 Versjon Side22
Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember
Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører
DetaljerNæringsriket Østfold
Næringsriket Østfold Høringsutkast 19.novemer 2015 Bo Bedrift Besøk Handlingsprogram for Næringsriket Østfold 2016 2026 Næringsriket Østfold 1 Versjon 1.09.2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...
DetaljerNæringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016
Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til
DetaljerVaramedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Else-Kathrine Hveding Linda Johnsen Regionrådet for Haldenregionen
Møteprotokoll Utvalg: Kompetanseoffensiven Møtested: Fylkeshuset, møterom Kongsten Dato: Fredag, 4. september 2015 Tid: Kl. 09.00 12.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Kommunestyret
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U01 2015/6604-2 06.01.2016 Gina Finsrud Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Kommunestyret
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerEr Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
DetaljerEr Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerThon Hotel Høyers 7. november 2013
Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerScenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015
Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge
DetaljerNavn Funksjon Representerer. Siv Henriette Jacobsen Leder Arbeiderpartiet. Tage Pettersen Medlem Moss kommune
Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Næringsriket Østfold Fylkeshuset, møterom Valdisholm Dato: Mandag 30. mai 2016 Tid: Kl. 09.00 12.00 Medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Siv Henriette Jacobsen
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerEtne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerKreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober
Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerRegional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerRegionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
DetaljerEiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide
Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerSentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95
DetaljerRegional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerHvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
DetaljerAttraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide
Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerRegionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
DetaljerScenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerHemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide
Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet
DetaljerRegional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerRullering av handlingsprogram for folkehelse og kulturminner
Saksnr.: 2019/3675 Løpenr.: 109263/2019 Klassering: 144 Saksbehandler: Jan Bakke Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 29.05.2019 25/2019 Fylkesutvalget 06.06.2019
DetaljerAttraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerSkedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerHva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerDrammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
DetaljerMoss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017
Moss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017 Industrialiseringen av Norge startet i Østfold Store utfordringer og endringer de siste 25 årene: Sysselsetting i industri kraftig redusert grunnet
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerGjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?
Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67
DetaljerFramtidsutsikter. For Glåmdalen
Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerScenarier for Oppland
Scenarier for Oppland Lillehammer 15. februar 2018 Utviklingen i Oppland fram mot 2030 vil bli sterkt påvirket av forhold som Oppland ikke kan gjøre noe med. Vi kaller det strukturelle forhold: Innvandringen
DetaljerIndikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
DetaljerStoraas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO
Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare
DetaljerKultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,
DetaljerEt kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe
Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerRegional analyse Drammen 2017
Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1
DetaljerPlanprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling
Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerOmdømme Østfold. 3. november 2016.
Omdømme Østfold 3. november 2016. Hva vil vi med prosjektet? Hva vil vi med prosjektet? Det er grunn til å tro at mange i Norge vet for lite om Østfold, om industrien og næringslivet her og om de muligheter
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerAttraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerAttraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerHvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore
DetaljerUtfordringer for Namdalen
Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling REFERATSAKER
Lillehammer kommune Regionrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Regionrådet Møtested: Lillehammer rådhus, møterom Wiese Møtedato: 07.09.2018 Tid: 08:30-13:00 Eventuelt forfall meldes til: hanne.mari.nyhus@lillehammer.kommune.no
DetaljerTillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)
Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerAttraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerHva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg
Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerAttraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud
Detaljer