Næringsriket Østfold

Transkript

1 Næringsriket Østfold Høringsutkast 19.novemer 2015 Bo Bedrift Besøk Handlingsprogram for Næringsriket Østfold Næringsriket Østfold 1 Versjon

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Om regional planstrategi og prioriterte utfordringer Status Østfolds attraktivitet Utviklingstendenser Østfolds fortrinn Organisering og finansiering Retningslinjer for partnerskapet Næringsriket Østfold Partnerskapets interesseområder Representasjon Organisering Økonomi Arbeidsform Handlingsprogram for Næringsriket Østfold Formål Innsatsområder Å forsterke og tilrettelegge for vekst for eksisterende bedrifter Flere levedyktige nyetableringer Å trekke til seg og tilrettelegge for flytting av virksomheter til Østfold Kritiske suksessfaktorer Oppfølgning og evaluering Kilder Næringsriket Østfold 2 Versjon

3 1. Innledning Dette handlingsprogrammet har som formål å bidra til at Østfold blir et attraktivt fylke å starte og drive næring i. Partnerskapet skal bidra til å styrke og øke attraktivitetsfaktorene for næringsutvikling i Østfold. Resultatene skal være økt økonomisk verdiskaping, økt sysselsettingsandel, positivt omdømme og god by- og stedsutvikling. 1.1 Bakgrunn Østfold har vært et pionerfylke når det gjelder industrialisering og sysselsetting i industrien, og var tidlig ute med å utvikle trelastindustri, skipsbygging, kraftverk og treforedlings-virksomhet. Østfold utviklet seg til et ledende industrifylke nasjonalt. Ved inngangen til 90-tallet hadde Østfold betydelig industriell virksomhet innen næringsmiddel-, emballasje/papir og kjemisk industri, samt energi- og miljørelatert industri og treforedling (Johnstad, T., m.fl. 1995). Nasjonalt var industrisysselsettingen på topp i 1974, med ca. 23 % sysselsettingsandel i industrien. I dag er sysselsettingsandelen i industrien på ca. 11% nasjonalt. Næringer som har vært hardt rammet nasjonalt, er særlig treforedling, tekstil/bekledning og drikkevare-/tobakksindustri, mens også kjemisk/mineralsk og verkstedindustrien har hatt nedgang i antall sysselsatte. Østfold har vært representert i næringer med sterk nedgang og har blitt hardt rammet på relativt kort tid. Nedgangen i industrisysselsettingen har først og fremst sammenheng med globaliseringen og tapt konkurransekraft, men også outsourcing av tjenestefunksjoner som f.eks. rengjøring, regnskap og eiendomsdrift med tilsvarende økning i tjenesteproduksjonen, inkludert handel og logistikk/transport. Siden 1986 er antall sysselsatte i industrien i Østfold redusert fra til Industrien har gått fra vekst til stagnasjon og nedgang i flere rike land. I Norge har endringen gått fra å være råstoffbasert og hjemmemarkedsorientert, til oljerelaterte og høyteknologiske næringer. Norsk industri er konjunkturutsatt og påvirkes i stor grad av oljepriser, investeringer i olje-/gasssektoren, nye miljøkrav etc. og fremtiden for industrien betegnes i dag som usikker (Skoglund, T. 2008). Det generelle utdanningsnivået i Østfold er lavt nasjonalt sett og med et betydelig underskudd på arbeidsplasser for alle utdanningsnivåene. Underskuddet er størst for de med kun videregående skole eller lavere, i tillegg har underskuddet for de med høyere utdanning økt. Dette representerer et stort potensial, gitt at de som i dag ikke er sysselsatte er arbeidsføre. Summerer man sysselsatte etter bosted, er det et potensial på ca personer med 1-4 års høyere utdanning, og et potensial på nærmere personer med over 4 års høyere utdanning. Totalt gir dette et potensial på personer med høyere utdanning som i dag enten fortsatt studerer, er arbeidsledige, ikke er arbeidsføre eller jobber utenfor fylket. Underskuddet på arbeidsplasser for de med mer enn 4 år fra høyskole og universitet er størst for de som har naturvitenskapelige fag og tekniske fag. Dette representerer nesten 50 prosent av underskuddet totalt for dette utdanningsnivået. Den nest største mangelen var for faggruppen samfunnsfag og juridiske fag. Generelt sett kan dette tyde på at den største utfordringen for Østfolds næringsliv først og fremst er knyttet til å skape attraktive arbeidsplasser basert på evnen til innovasjon, omstilling og vekst i eksisterende og nyetablerte bedrifter som kan utnytte den real-, praktiske og/eller teoretiske kompetansen som synes å være tilgjengelig i Østfold (Normann, S., m.fl. 2013). Næringsriket Østfold 3 Versjon

4 Samtidig som befolkningen vokser faller sysselsettingsandelen i Østfold. Telemarksforskning sier at denne ubalanserte utviklingen kan løses på to måter. Den ene løsningen er redusere befolkningsveksten. Det kan imidlertid være en dårlig strategi som kan føre til stagnasjon og negativ samfunnsutvikling, sier Telemarksforskning. Den andre løsningen er å skape ny vekst i næringslivet (Vareide, K., Nygaard, M.O 2014). Det er den sistnevnte strategien som Handlingsprogrammet Næringsriket Østfold baseres på. 1.2 Om regional planstrategi og prioriterte utfordringer Regional planstrategi handler om å gjennomføre en prosess som ender med å identifisere og prioritere de viktigste utfordringene i regionen og hvilke planverktøy vi trenger de nærmeste årene for å møte disse utfordringene. Ut fra endringer i samfunnets behov vurderes også fylkeskommunens satsninger og støtteordninger for å kunne skape handlingsrom for de tiltak og satsninger som er nødvendige for å møte prioriterte utfordringer. I første fase av arbeidet med planstrategien våren 2015 har det blant næringsaktører og andre interessenter vært drøftet bredt hva som er Østfolds viktigste utfordringer. Innspill fra Østfoldkonferansen, Østfoldrådet og kommunene, samt rapporten Scenarier for Østfold gir grunnlag for fylkestingets prioritering av de viktigste utfordringene for Østfoldsamfunnet i Regional planstrategi Det nye fylkestinget skal deretter innen ett år etter konstituering høsten 2015 vedta planstrategien. Fylkestinget har vedtatt følgende prioriterte utfordringer i sitt møte 17. juni 2015: 1) Øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten, fordi tilgang til og muligheter for arbeid er en av de absolutt viktigste faktorene for velferd. Sysselsettingsandelen vil øke og levekårene vil bli bedre. Samtidig tilrettelegge for fortsatt sterk befolkningsutvikling (høy innflytting), fordi dette igjen vil stimulere lokalt næringsliv til vekst, og det vil gi arbeidsplasser i kommunene. For å sikre dette må det tas hensyn til en variert nærings-, areal- og befolkningsstruktur i fylket. 2) Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse, slik at flest mulig mennesker i Østfold blir i stand til å bidra til verdiskapingen og nyte godt av et bærekraftig velferdssamfunn og et aktivt medborgerskap. Innsats på helhetlig skoleløp, fullføring av videregående skole og økt andel med høyere utdanning, høgskole og FoU som støtter regionalt næringsliv, og et næringsliv som legger til rette for mer forskning og innovasjon. Satsningen Næringsriket Østfold er således helt i tråd med de prioriterte utfordringene. Arbeidet med Næringsriket Østfold og Regional planstrategi pågår parallelt og prosessene er nært koblet bl.a. med felles medvirkningsarenaer. I tillegg til de prioriterte utfordringene i Regional planstrategi danner vedtatte samfunnsmål i Fylkesplanen, Regional kompetanseplan og andre regionale planer viktige grunnlag for Næringsriket Østfold 1.3 Status Østfolds attraktivitet 2014 Telemarksforskning har over flere år levert en analyse over befolknings- og næringsutviklingen i Østfold. Rammen nedenfor er et utdrag av sammendrag av analysen for 2014 (Vareide, K., Nygaard, M.O. 2014). Sammen med nye sysselsettingstall gir den en oversikt over status for utviklingen i Østfold. Næringsriket Østfold 4 Versjon

5 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional analyse for Østfold 2014 Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Regional Basis Besøk Figuren gir en oversikt over attraktiviteten til Østfold, Kilde Knut Vareide, Telemarksforskning. Sammendrag Østfold er ett av sju fylker som har hatt en befolkningsvekst som er høyere enn landsgjennomsnittet etter Østfold har hatt en ganske sterk nettoinnflytting fra andre norske fylker i alle år etter 2000, og det er denne innflyttingen som har gjort at befolkningsveksten ligger over middels av norske fylker. Antall arbeidsplasser i Østfold har gått ned siden 2008 antall arbeidsplasser i næringslivet har gått tilbake... Det tilsvarer en nedgang på nesten seks prosent Analysen deler opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri, olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Østfold har hatt en lite gunstig sammensetning av basisnæringene, fordi en stor andel av arbeidsplassene har vært i bransjer med nedgang. Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene har imidlertid vært mye dårligere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Dermed har Østfold framstått som et lite attraktivt fylke for basisnæringer. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Østfold hadde høy vekst i besøksnæringene fra 2000 til 2008, men etter 2008 har antall arbeidsplasser i besøksnæringene sunket til tross for høy befolkningsvekst i fylket. Etter 2008 har dermed Østfold framstått som lite attraktiv for besøkende. De regionale næringene inkluderer bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Østfold har veksten i de regionale næringene vært litt svakere enn i resten av landet. Samlet sett er Østfold det fylket med aller lavest næringsattraktivitet... Resultatene fra NHOs NæringsNM gir et langt mer oppløftende bilde av næringsutviklingen i Østfold. Næringslivet i Østfold kommer ut over middels både for lønnsomhet, omsetningsvekst og nyetableringer. Samlet sett er Østfold nå nummer sju av de nitten fylkene. Østfold har forbedret sin plassering i NæringsNM i alle de fire siste årene... Kanskje vil denne positive trenden også vises i arbeidsplassveksten etter hvert, slik at vi får se en forbedring av næringsattraktiviteten også? Næringsriket Østfold 5 Versjon

6 Andelen av befolkningen i Østfold med minst tre års høyere utdanning er ganske lav i forhold til de fleste av fylkene. Det er også lavere utdanningsnivå hos de som pendler ut av fylket enn de som pendler inn. Det tyder på at Østfold ikke er spesielt attraktivt som bosted for de med høyere utdanning, i hvert fall ikke sammenliknet med Akershus og Oslo, der de fleste som pendler inn har valgt å bo. Utdanningsnivået i næringslivet i Østfold er også ganske lavt i forhold til andre fylker, uten at det ser ut til å skyldes bransjestrukturen. Næringslivet i Østfold har en lav andel bedrifter som oppgir å ha innovasjon i form av nye produkter, nye prosesser eller nye måter å markedsføre. Det gjelder spesielt de bedriftene som er hjemmehørende i fylket, og som ikke inngår i konsern med virksomhet i flere fylker. Næringslivet i Østfold er også lite internasjonalt orientert gjennom å ha kunder i utlandet. Til tross for en svært svak næringsutvikling, har Østfold trukket til seg mange innflyttere. Nettoflyttingen til Østfold er dermed mye bedre enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. En del av dette skyldes at Østfold har gode strukturelle betingelser for å oppnå innflytting, som følge av at arbeidsmarkedet er tett integrert og at det er gode pendlingsmuligheter til Akershus og Oslo, hvor det har vært sterk arbeidsplassvekst. Men selv etter at vi har tatt hensyn til disse strukturelle fordelene, har Østfold en høy uforklart positiv nettoflytting. Det er et tegn på at Østfold er et attraktivt fylke å bo i og flytte til. Bostedsattraktiviteten til Østfold er klart høyest av alle fylkene i landet. Analysen har også sett på hvilken utvikling Østfold ligger an til å få i framtiden Det er fordelaktig for Østfold å ha god arbeidsmarkedsintegrasjon, men en ulempe å ha en liten andel av næringslivet i vekstbransjer Kilde: Regional analyse for Østfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier, Knut Vareide og Marit O. Nygaard, Telemarksforskning TF-notat nr. 65/ Utviklingstendenser NHOs økonomibarometer for første kvartal 2015 viser en alvorlig økonomisk situasjon. Veksten i europeisk økonomi lar vente på seg, og nedgangen i investeringsnivået i oljesektoren får store ringvirkninger som merkes også i Østfold. Det ventes et svakere arbeidsmarked i Nedgangen merkes hardest i de oljeavhengige regionene. NHOs økonomibarometer viser at Østfold er godt skjermet fra de største virkningene av lav oljepris, og at markedssituasjonen er i bedring. Bedriftsledere i Østfold opplever markedssituasjonen i andre kvartal som enda bedre enn i første kvartal. Det plasserer Østfold som nummer fem blant fylkene. Også framtidsutsiktene er positive blant bedriftsledere i Østfold, i motsetning hva det er for hele landet. Mens ledigheten ellers i landet øker, synker den i Østfold. I løpet av første halvår i 2015 er ledigheten redusert fra 4% til 3,7%. Samtidig øker antall registrerte ledige stillinger. (NAV arbeidsmarkedsstatistikk august 2015) 1.5 Østfolds fortrinn Østfold har en sterk befolkningsvekst, robust bystruktur og tidsmessig infrastruktur. Med sin kompakte geografi, fordelaktige og sentrale beliggenhet mellom Oslo-regionen og kontinentet er det korte avstander til kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Svært god infrastruktur med firefelts E6, E18, InterCity jernbane, flyplassen Moss Lufthavn Rygge, havneanlegg for større skip både i Halden og Sarpsborg samt stamnetthavnene i Moss og Fredrikstad. Fergeforbindelsen til Vestfold muliggjør effektiv logistikk, arbeidspendling og nærhet til store markeder. Østfold har god tilgang på næringsarealer og lokaler. Næringsriket Østfold 6 Versjon

7 Næringsstrukturen er variert med høy industrikompetanse, godt kvalifisert arbeidskraft og sterke FoU- kompetansemiljøer innen helse, energi og miljø samt en næringsrettet høyskole med høyere profesjonsutdanning for et bredt spekter av bransjer og sektorer. Østfold har betydelig ressurser innen skog og landbruk og et rikt natur-, kultur- og fritidstilbud for bosatte og besøkende. 2. Organisering og finansiering Det er en krevende og kompleks utfordring å mobilisere sammen for å skape arbeidsplasser, slik at sysselsettingsandelen i Østfold øker. Å løse slike komplekse oppgaver innebærer deltakelse fra flere aktører sammen både fra offentlig, privat og frivillig sektor. Dette forutsetter en form for samstyring, og partnerskap er derfor valgt som styringsform for denne satsningen. Fordelene med partnerskapsstyringen er at de organisasjonene som deltar kan øke sin handlingskapasitet ved å inngå samarbeid med de andre aktørene, noe som kan utløse endringsprosesser raskere enn ved tradisjonell styring. Partnerskapsstyringen preges samtidig av at makten flyttes til og deles av aktørene i partnerskapet. Prosess og relasjoner er derfor viktig, og det er viktig å sikre at demokratisk kontroll og åpenhet gjennom partnerskapets representasjon og arbeidsform. Dette ivaretas gjennom retningslinjene for partnerskapet Næringsriket Østfold. 2.1 Retningslinjer for partnerskapet Næringsriket Østfold Partnerskapets interesseområder Partnerskapets interesseområde avgrenses til samfunnsområder som har relevans for verdiskaping og næringsutvikling. En snevrere avgrensning kan begrense handlingsrommet ved at mulighetene til både å reise aktuelle problemstillinger og finne gode løsninger blir for små. Formålet er å utløse Østfolds potensiale for verdiskaping og legge til rette for ønsket samfunnsutvikling i regionen. Næringsriket Østfold skal være et forum som identifiserer utfordringer, drøfter løsninger og tar initiativ. Enhver mobilisering i regi av Næringsriket Østfold skal foregå på strategisk nivå, og partnerskapet skal søke etter løsninger for å nå demokratisk besluttede samfunnsmål i regionale planer Representasjon Det regionale partnerskapet Næringsriket Østfold består av likeverdige partnere med følgende representasjon: Næringsriket Østfold 7 Versjon

8 Forskningsrådet Østfold fylkeskommune 3 stk Kommunene (byordførere) 6 stk Fylkesmannen i Østfold Innovasjon Norge Bondelaget Høgskolen i Østfold NHO NCE Smart Energy LO Representasjonen kan endres etter enighet i Næringsriket Østfold og vedtak i fylkestinget. Representantene oppnevnes for 4 år Organisering Østfold fylkeskommune har ledelsen av partnerskapet gjennom fylkesordføreren. Sekretariatsfunksjonen foreslås også tillagt fylkeskommunen. Partnerskapet organiserer selv arbeidsgrupper etter behov. Eksempel: Kommunikasjon bli en viktig del av handlingsprogrammet for Næringsriket Østfold. For å sikre seg at partnerskapet har tilgang på god kompetanse for utvikling og gjennomføring av kommunikasjonstiltak etableres det en egen kommunikasjonsgruppe. Kommunikasjonsgruppen består av personer med kommunikasjonskompetanse fordelt fra hele partnerskapet Næringsriket Østfold 8 Versjon

9 2.1.4 Økonomi I økonomiplanen er det gjennom Regionalt utviklingsfond avsatt 2 mill. kroner til partnerskapet for Regionalt partnerskapsfond inngår også i Næringsriket Østfold med 5 millioner kroner årlig fra Regionalt utviklingsfond. Det tas sikte på tilsvarende årlige bevilgninger for handlingsprogrammets periode. For 2016 vil eventuelle restmidler bli stilt til disposisjon fra de tre styrene Kompetanseoffensiven, Hovedstyret for Opplevelsesnæringer og Regionalt partnerskap, som avvikles. I tillegg delegerer fylkestinget bevilgningsmyndigheten til regionale utviklingsmidler, kapittel 551 post 60, til Næringsriket Østfold. Tildelingene i partnerskapet skal til enhver tid foregå innenfor rammene av fylkeskommunes regionale planer og strategier. Gjennomførlig av tiltak i handlingsprogrammet vil forutsette samfinansiering med internasjonale, nasjonale, regionale og lokale aktører Arbeidsform Partnerskapet Næringsriket Østfold møtes ca. 2-6 ganger i året, der ulike tema som er relevante for næringsutvikling og verdiskaping settes på agendaen. Næringsriket Østfold er i første rekke et strategisk forum. I tillegg gjør partnerskapet beslutninger om tildeling av regionale utviklingsmidler. Øvrige saker som behandles i Næringsriket Østfold, er blant annet oppfølging av handlingsprogrammet for partnerskapet og eventuelle egne initiativ til prosesser. En viktig oppgave for partnerskapet er planlegging av den årlige Østfoldkonferansen og oppfølging av de tiltakene som blir foreslått på konferansen. I planleggingsfasen legges det opp til en runde med partnernes besluttende organer for å innhente innspill før Næringsriket Østfold gjør en beslutning. Østfoldkonferansen skal samle en bred forsamling og er viktig for å sette utfordringer i Østfold knyttet til verdiskaping på dagsorden. Innspillene etter konferansen drøftes i møter i Næringsriket Østfold, og følges opp i initiativ som forplikter partnerne. Initiativene innarbeides i handlingsprogrammet for partnerskapet, som forankres i alle partnernes besluttende organer. Arbeidsformen skal legge til rette for god forankring i medlemmenes besluttende organer, samt god kommunikasjons- og informasjonsflyt. Samtidig skal det legges til rette for at partnerne kan bringe inn spørsmål til drøfting i møtene i Næringsriket Østfold: a) Saksgang for ordinære møter i Næringsriket Østfold Saksliste og møtepapirer sendes partnerne på e-post 1 uke før fastsatt møtedag, og gjøres samtidig tilgjengelig på fylkeskommunens nettside. Møteprotokollen gjøres tilgjengelig på nettsiden senest 1 uke etter møtet. Det forutsettes at partnerne i Næringsriket Østfold orienterer sine besluttende organer om møteprotokollen. b) Møteform Møtene organiseres som arbeidsseminar med aktuelle tema og problemstillinger på dagsorden, gjensidig orientering og dialog. Dersom det er oppmeldt saker behandles også sakslisten i møtene. c) Østfoldkonferansen Den årlige Østfoldkonferansen samler en bred forsamling med representanter fra partnerne i Næringsriket Østfold og andre aktuelle. Østfoldkonferansen setter på dagsorden viktige utfordringer knyttet til verdiskaping, som krever felles innsats fra flere samfunnsaktører. Tema for Østfoldkonferansen drøftes og besluttes av Næringsriket Østfold. I forkant av beslutning i Næringsriket Østfold innhentes innspill fra partnernes besluttende organer. Det valgte tema settes opp til informasjon og drøfting i næringskomiteen før Østfoldkonferansen. Innspill gjennom Næringsriket Østfold 9 Versjon

10 Østfoldkonferansen drøftes videre, følges opp i Næringsriket Østfold, forankres i besluttende organer og innarbeides i Næringsriket Østfolds handlingsprogram. d) Initiativ til prosjekter og prosesser Næringsriket Østfold kan ta initiativ til prosjekter og prosesser på grunnlag av innspill fra Østfoldkonferansen og drøftinger i møtene. Partnerne i Næringsriket Østfold kan også ta selvstendige initiativ til å reise problemstillinger, prosjekter og prosesser som kan drøftes i møtene. Initiativene skal befinne seg på strategisk nivå innenfor rammene av folkevalgt styring, og må forankres i medlemmenes besluttende organer. e) Næringsriket Østfold og næringskomiteen Det legges til rette for god kontakt, informasjon- og kommunikasjonsflyt mellom næringskomiteen og partnerskapet Næringsrike Østfold. Møteprotokollen til Næringsriket Østfold meldes opp som referatsaker til næringskomiteen påfølgende næringskomitemøte etter møte i Næringsriket Østfold. Fylkesordfører og fylkesrådmann har et særskilt ansvar for å bringe inn relevante saker og tema som har vært oppe i Næringsriket Østfold til møter i næringskomiteen. Samtidig kan næringskomiteen ved å involvere Næringsriket Østfold, benytte partnerskapet som redskap for å oppnå forankring og medspillere i strategisk viktige saker for fylkets verdiskaping. Det legges opp til minst 1 årlig møteplass mellom næringskomiteen og Næringsriket Østfold for drøfte relevante problemstillinger. f) Næringsriket Østfold og offentligheten Møtene er åpne og møtepapirer er tilgjengelige for offentlig innsyn og publiseres aktivt på nettsiden. 3. Handlingsprogram for Næringsriket Østfold Gjennom forskningsprosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon» deltar Østfold fylkeskommune sammen med kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Skiptvet, Eidsberg og Mosseregionen og andre steder i Norge. Ut fra dette prosjektet er det identifisert en del faktorer hvor regioner eller steder kan påvirke sin egen attraktivitet. Det er delt inn i fire kategorier, Omdømme, Areal og bygninger, Ameniteter (Goder) og Identitet og stedlig kultur. Nedenfor er det listet opp eksempler attraktivitetsfaktorer innenfor næringsattraktivitet: Omdømme omdømme som sted å drive næringsliv Areal og bygninger næringsareal, lokaler, næringshager Ameniteter (Goder) tilgang til forretningstjenester, service i kommunen, FoU og kompetanseinstitusjoner, tilgang på kompetent arbeidskraft Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter, klynger, innovasjonsklima, samarbeid mellom næringsliv og kommune 3.1 Formål Handlingsprogrammet har som formål å bidra til at Østfold blir et attraktivt fylke å starte og drive næring i. Partnerskapet skal bidra til å styrke og øke attraktivitetsfaktorene for næringsutvikling i Østfold. Resultatene skal være økt økonomisk verdiskaping, økt sysselsettingsandel, positivt omdømme og god by- og stedsutvikling. 3.2 Innsatsområder For å nå resultatmålene er følgende forutsetninger gjennomgående for innsatsene: 1. Målet om vekst i sysselsetting omfatter i denne sammenheng både privat og offentlig sektor Næringsriket Østfold 10 Versjon

11 2. Innsatsen rettes mot sektorer og bransjer med særlig gode forutsetninger for videre utvikling og vekst i Østfold 3. Disse bransjenes verdikjeder inkluderes og fokuseres i innsatsene. 4. De enkelte regionenes individuelle styrker må sees på som fortinn for hele fylket. 5. Tilrettelegge for fortsatt sterk befolkningsvekst i Østfold gjennom utvikling av attraktive byer og steder. På grunnlag av analysene vist til foran og dialogen med interessentene til denne satsingen, har det vært bred enighet om at handlingsprogrammet skal ha følgende innsatsområder: Å forsterke og tilrettelegge for vekst for eksisterende bedrifter Flere levedyktige nyetableringer Å trekke til seg og tilrettelegge for flytting av virksomheter til Østfold Å forsterke og tilrettelegge for vekst for eksisterende bedrifter Østfold har en stor andel sysselsatte innen prosess-, verksteds- og næringsmiddelindustrien som har liten vekst. En liten andel av næringslivet er innenfor typiske vekstbransjer og tar del i veksten, men utgjør en liten andel av den totale verdiskapingen og sysselsettingen. Det er også en lav andel av bedrifter i Østfold som oppgir å ha innovasjon i form av nye produkter, nye prosesser eller nye måter å markedsføre på, og FoU-innsatsen er relativt lav. Undersøkelser viser også at en synkende andel av næringslivet er internasjonalt orientert ved å ha hovedmarkedet i utlandet. Formål: Dette innsatsområdet har som formål å bidra til økt konkurransekraft og vekst for næringslivet i Østfold. Veksten skal bestå av både økonomisk verdiskaping og/eller økning av antall arbeidsplasser. Målgruppe: Eksisterende næringsliv Målsetting: X % vekst i økonomisk verdiskaping i eksisterende næringsliv, X % vekst i antall arbeidsplasser i eksisterende næringsliv Strategi: Dette innsatsområdet skal ta for seg de utfordringene som næringslivet i Østfold står overfor. Tiltak og virkemidler skal rettes inn mot innsatsområder som bidrar til å øke bedriftenes konkurransekraft og vekstmuligheter gjennom økt FoU- og innovasjonsevne og -innsats, produktivitet, lønnsomhet og internasjonaliseringsgrad. Eksisterende og nye tiltak/virkemidler skal koordineres, prioriteres og utvikles i samarbeid med partnerskapet og næringslivet forøvrig. Noen tiltak vil rette seg mot næringslivet generelt, mens det for potensielle og prioriterte vekstnæringer skal utvikles egne handlingsprogram basert på metoden Smart Spesialisering hvor partnerskapet er styringsgruppe for strategiprosessen. Eksempler på aktuelle tiltak kan være: Innovasjon i offentlige innkjøp Medarbeiderdrevet innovasjon Mobilisering til EU-programmer Klynger, nettverk og næringsmiljøer FRAM Marked Ta steget ut i verden Regional Kompetanseplan (relevante deler av denne) Næringsriket Østfold 11 Versjon

12 3.2.4 Flere levedyktige nyetableringer Det satses mye på entreprenørskap og etablering i Østfold. Østfold er et av de beste fylkene på arbeidet med Ungt Entreprenørskap. Det finnes også mange gode veiledningstilbud gjennom etablererservice, førstelinjetjeneste hos kommunene og Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har også mange gode virkemidler. Dette arbeidet gjør at det er en høy etablererfrekvens i Østfold. Utfordringen er å få nyetablerte bedrifter til å bidra mer til sysselsettingsveksten i Østfold. Formål: Dette innsatsområdet har som formål å øke antall nyetablerte bedrifter i Østfold som vil bidra til å øke sysselsettingen i fylket. Målgruppe: Gründere og nyetablerte bedrifter Målsetting X% vekst i antall nyetableringer i Østfold Strategi: Dette innsatsområdet skal ta for seg utfordringene med å få nyetablerte bedrifter til å bidra mer til sysselsettingsveksten i Østfold. Tiltak og virkemidler skal bidra til at nyetableringer har gode finansierings-, oppstarts-, akselerasjons- og vekstmuligheter. Eksisterende og nye tiltak/virkemidler skal koordineres, prioriteres og utvikles i samarbeid med partnerskapet og næringslivet forøvrig. Eksempler på aktuelle tiltak kan være: Såkornfond Oppstartmiljøer og akselerasjonsprogram Gründerinfrastruktur Å trekke til seg og tilrettelegge for flytting av virksomheter til Østfold For Østfold samlet jobbes det ikke strategisk med dette i dag. Noen kommuner og næringsorganisasjoner er likevel aktive i denne type akkvisisjonsarbeid. Å oppnå resultater her krever samarbeid og ressursinnsats. Formål: Dette innsatsområdet har som formål å få private og offentlige virksomheter utenfor Østfold til å flytte og etablere seg i Østfold. Målgruppe: Virksomheter som ikke er etablert i Østfold Målsetting X% vekst i antall virksomheter som har flyttet til eller lokalisert seg i Østfold Strategi: Dette innsatsområdet skal profilere og selge Østfold og Østfolds fortrinn som et godt sted å drive virksomhet. Eksisterende og nye tiltak/virkemidler skal koordineres, prioriteres og utvikles i samarbeid med partnerskapet og næringslivet forøvrig. Eksempler på aktuelle tiltak kan være: Invest in Østfold Business Center Østfold 4. Kritiske suksessfaktorer Det er noen faktorer som er viktige for å kunne øke attraktiviteten for Østfold. Telemarksforskning har laget en scenario rapport; Scenarier for Østfold ; som beskriver 2 scenarier hvor Østfold har klart å øke sin attraktivitet, og 2 scenarier hvor man ikke har klart det. Ut fra denne rapporten kan man trekke fram følgende suksessfaktorer. Næringsriket Østfold 12 Versjon

13 Involvering Fylkeskommunen, kommunen, akademia og næringslivet deltar og støtter opp under satsingen. Dette vil kunne føre til god forankring hos alle og en god forståelse for hverandres oppgaver og arbeidsbetingelser. Samarbeid Et godt samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet for å sikre bred enighet om tiltakene som skal gjennomføres Langsiktighet Å øke sysselsettingsandelen i Østfold er en komplisert oppgave, og det er vanskelig å oppnå stor endring på kort sikt. Å ha tålmodighet og jobbe langsiktig vil være en viktig faktor for suksess. 5. Oppfølgning og evaluering Handlingsprogrammet vektlegger betydningen av sammenheng mellom satsingsområder, aktiviteter/tiltak og målstruktur i programbeskrivelsen og handlingsplanen. Dette er nødvendig som grunnlag for oppfølging og evaluering av resultater og effekter, både underveis og i sluttevalueringen. Frekvens på evalueringene fastsettes av partnerskapet. Oppfølging av målsettingene må være rettet mer mot resultater og effekter og i mindre grad mot gjennomførte aktiviteter. Eksempler på indikatorer og potensielle kilder for registerdata Overordnede og langsiktige resultater og effekter: Sysselsetting: antall sysselsatte og sysselsettingsandel, totalt og fordelt på (hoved)næringsgrupper (SSB/Østfold Analyse) Verdiskaping: totalt, pr. sysselsatt og fordelt på næringsgrupper (Nærings-NM har data for vekst i verdiskapingen på kommune-/regionnivå) Nærings-NM måler næringslivets størrelse på kommunenivå, der bl.a. næringstetthet inngår om antall sysselsatte vokser raskere enn befolkningen. Pr. innsatsområde: Forsterke og tilrettelegge for vekst i eksisterende bedrifter Vekst i verdiskaping Vekst i omsetning Styrket lønnsomhet (Nærings-NM) Innovasjonsaktivitet (NFR sin indikatorrapport for innovasjonsaktivitet) Antall deltagende bedrifter i FoU- og innovasjonsprogram Antall (godkjente) søknader til Skattefunn, RFF, NFR etc. NæringsNM presenterer data på aggregert nivå - kommune/region men ikke næringsgrupper - og må kombineres med oppfølging/måling på det enkelte prosjekt/tiltak og eventuelt næringsgruppers og eller bransjers utvikling. Nyetableringer Antall nyetableringer (fordelt på næringsgrupper) Økt andel lønnsomme og levedyktige etableringer (altså ikke bare etableringsfrekvens som i NæringsNM). Egeninitiert undersøkelse/oppfølging. Næringsriket Østfold 13 Versjon

14 Sysselsettingseffekt av nyetableringer. Trekke til seg virksomheter til Østfold Større virksomheter som flytter er få, og det trengs ikke registerdata på dette. Mindre virksomheter som relokaliserer seg i Østfold kan eventuelt registreres via Foretaksregisteret i Brønnøysund (kan sees i sammenheng med satsingsområdet «Nyetableringer» Nullpunktsanalyser bør danne utgangspunktet for å vurdere endringer i måleindikatorene og oppfølging av resultater og effekter generelt. 6. Kilder Johnstad, T. m.fl. (1995): «Et konkurransedyktig Østfold». NIBR-rapport 1995:16 Normann, S., et al (2013): «Et kunnskapsbasert Østfold. Fase 1: Statusanalyse for befolkningsutvikling og næringsstruktur». Østfoldforskning OR Normann, S., et al (2013): «Et kunnskapsbasert Østfold. Utkant i Osloregionen eller selvstendig vekstkraft? Strategier for utvikling av et kunnskapsbasert Østfold. Sluttrapport for Fase 2». Rapport Østfoldforskning OR Skoglund, T. (2008): «Industrisysselsettingen på topp i 1974». Statistiske analyser 100, SSB s Vareide, K., Nygaard M.O (2014) «Regional analyse for Østfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier». Telemarksforskning TF-notat nr. 65/2014 Vareide, K., m.fl. (2015): «Scenarioer for Østfold ». Telemarksforskning 2015, +statistikk/hovedtall+om+arbeidsmarkedet Næringsriket Østfold 14 Versjon