Referat fra møte med administrativ styringsgruppe for RPBA og RTP

Transkript

1 Referat fra møte med administrativ styringsgruppe for RPBA og RTP Dato 31. januar 2018 Tid: Sted: Fylkeshuset i Tønsberg Referent: Gry Backe Møteleder: Sverre Høifødt Til stede: Hilde Bøkestad (Larvik kommune), Stein Rismyhr (Sandefjord kommune), Geir Viksand (Tønsberg kommune), Trond Wifstad (Re kommune), Per Ole Bing-Jacobsen (Færder kommune), Helge Skatvedt (Horten kommune), Olav Grande (Sande kommune), Per Arne Olsen (Fylkesmann i Vestfold), Torgeir Dalene (Jernbanedirektoratet), Rune Sundmark (Statens vegvesen), Jan Fredrik Jonas (Larvik havn), Erik Gundersen (VKT) og Sverre Høifødt (Vestfold fylkeskommune). Fra fylkeskommunen: Marit Synnes Lindseth, Linda Lomeland, Jørn Rangnes, Thale Høiskar Heltberg, Ann Kristin Solheim Våkråk, Svein Almedal, Gunnar Ridderstrøm, Siv Tørrudbakken, Hilde Hanson og Gry Backe. Velkommen Sverre Høifødt ønsket velkommen og presenterte hensikten med møtet. Framdrift v/ plansjef Linda Lomeland Fylkeskommunen utarbeider Regional transportplan (RTP) og reviderer Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Kunnskapsgrunnlaget er nesten ferdig. Nå er vi i gang med å analysere og se på alternativer og mulige løsninger. Dette ønsker vi innspill på. I begynnelsen av mai skal utkast til plandokument foreligge. Etter planen skal plandokumentene behandles i fylkestinget i juni, sendes på høring og endelig plan vedtas av fylkestinget i desember Møter våren 2018: Neste møte i administrativ styringsgruppe: 16. mars kl på T 11 (Træleborgveien 11) i Tønsberg. Til møtet inviteres også plansjefer og næringssjefer for å få enda større bredde på de strategiske diskusjonene. Andre møter: 1

2 Politisk referansegruppe for RPBA: 13. februar på fylkeshuset. Hovedutvalg for samferdsel og areal (HSA) inviterer kommunens planpolitikere til politisk verksted. Frokostmøte: 16. februar på fylkeshuset. Tema: De viktigste strategiske grepene i revisjonen av RPBA. Politisk referansegruppe for RPBA: 6. mars på fylkeshuset. Frokostmøte: 16.mars på T 11 i Tønsberg. Tema: Strategier som sikre nærmiljø som ressurs for helse og trivsel. Administrativ styringsgruppe: 16. mars fra på T 11 i Tønsberg. Bilaterale kommunemøter i mars. Behov utover dette kan avtales. Politisk styringsgruppe: 12. april fra kl i Tønsberg. Frokostmøte: 20. april på fylkeshuset. Tema: Flere skal gå, sykle og reise kollektivt. Hva er de mest effektive tiltakene? Høringskonferanse i august/september. Kunnskapsgrunnlaget og problemstillinger, RPBA Vi er i gang med å vurdere veivalg og alternativer. Dette ønsker vi synspunkter på. Hvordan skal et strengere jordvern følges opp i RPBA? Høsten 2017 opprettet fylkeskommunen en arbeidsgruppe som skulle bidra med anbefalinger om oppfølging av det nye jordvernmålet. Karl-Otto Mauland redegjorde kort for arbeidsgruppens arbeid. Det er et klart mål i RPBA at matjordarealene i Vestfold er økt i 2040, altså en pluss-visjon. En gjennomgang av kommunenes arealplaner i evalueringen av RPBA, viser at store arealer som skulle vare fram til 2040 allerede er avsatt i kommunenes kommuneplaner til tross for at det var en forutsetning at arealer som inneholder god jordbruksjord skulle tas seint i planperioden og først etter at fortetting. Arbeidsgruppa konkluderer med at planen (RPBA) inneholder de viktigste virkemidlene, men spørsmålet er hvordan de etterleves. Alle kommunene har rikelig med arealer avsatt til utbygging i kommuneplanene. Nytt nasjonalt jordvernmål strammer inn framtidig omdisponering av dyrka mark. Jordvernmålet er satt for hele Norge, men Vestfold har høyverdig jord. Arbeidsgruppa kom med en rekke anbefalinger til hvordan Vestfold kan følge opp det nye jordvernmålet, se foiler. Linda Lomeland viste til at RPBA skal si at nytt nasjonalt jordvernmål følges opp og at jordvernarealene i Vestfold er høyverdige. Hovedgrepet i planen ligger fast, men i revisjonen vil vi tydeliggjøre grepet og oppfølgingen: I RPBA har vi en pluss-visjon når det gjelder jordvern. Spørsmålet er hva vi er villige til å ta i bruk av virkemidler: la hovedgrep i planen med langsiktig utviklingsgrense (LUG) ligge fast, være restriktive med å bygge på dyrka mark, utvide planperioden, ta ut arealer som har ligget lenge i kommuneplanen, legge SSBs befolkningsprognoser til grunn for vekst. Dette krever en aktiv planlegging fra kommunenes side. Alle kommunene har rikelig med arealer avsatt i kommuneplanene. Innspill og kommentarer: Kommentarer til at LUG ligger fast: Nøtterøy og Tjøme kommuner hadde ikke LUG. Det lages nå en arealstrategi for Færder kommune. Det er mulig at den endrer noe på grunnlaget i RPBA. Re ønsker LUG i Undrumsdal. Slike spørsmål tas i dialog med kommunen. 2

3 Oppfordrer kommunene til å se hvilke muligheter som sammenslåing av kommunene byr på og kanskje ta nye grep. RPBA skal ikke være en stopper for utviklingen. Utveksle arealer mellom kommunene er en mulighet. Hvordan skal et strengere jordvern følges opp i planen? RPBA skal si at nytt nasjonalt jordvernmål følges opp og at jordvernarealene i Vestfold er høyverdige. Hovedgrepet i planen ligger fast, men formuleringene gjøres tydeligere: Forslag om 0 - visjon når det gjelder å bygge på dyrka mark utenfor LUG, utvide planperioden fra 2040 til 2060, legge SSBs befolkningsprognoser til grunn for vekst. Alle kommunene har rikelig med arealer avsatt i kommuneplanene. På vei mot en enklere og tydeligere plan - RPBA En begrunnelse for å revidere RPBA, er å lage en plan som er enklere å forstå og bruke. Vi ønsker å finne en enklere måte å formidle det regionale grepet på. Poenget er at det som prioriteres på regionalt nivå skal komme tydeligere fram. Samfunnsmålene ligger fast. Vi ønsker at arealstrategiene og retningslinjene skal bli tydeligere. Ønsker å få til et vestfoldkart basert på gjeldende senterstruktur og langsiktig utviklingsgrense (LUG), men forenkle det. Vi kommer til å foreslå endringer i kommunearkene slik at de blir mer hensiktsmessige som styringsverktøy. Plandokumentet blir omredigert. I denne fasen av arbeide med å revidere RPBA, drøfter vi ulike alternativer og veivalg i ulike fora. Tilbakemeldinger fra innspillsrunder: Et tema som har vært drøftet har vært å konsentrere noen nye næringsklynger ved Fokserød/Torp og Bakketeigen/ Skoppum. Tilbakemeldingene viser ingen entydig enighet om å satse på Skoppum. I det videre arbeidet vil vi derfor vektlegge å satse på og styrke utviklingen av Campus Vestfold og Torp/ Fokserød og koblingen mellom flyplass, E 18, ny jernbanestasjon mm. Det har vært et ønske å etablere kontorarbeidsplasser langs E 18 og vi har fått reaksjoner på om det virkelig er slik at 1 av 10 kontorarbeidsplasser ligger langs E18 slik det pekes på i kunnskapsgrunnlaget til RPBA. Dette ser vi derfor nærmere på. Vi har ingen fullstendig oversikt når det gjelder utbygging av kontorarbeidsplasser langs E 18, men det er åpnet for kvm kontor på Kverken og kvm på Ringdalskogen i Larvik, kontor på Danebu og Fokserød i Sandefjord og Ås i Tønsberg. Det er søkt om å utvide kontorbygget på Tassebekk, men dette er foreløpig ikke avklart. Dette viser at det er åpnet for ganske mye kontoretableringer langs E 18. Dette er et utfordrende bilde. Hvordan utnytter vi mulighetene- vi vil ha vekst og utvikling, men skal ikke utkonkurrere byene eller nabokommunene. Evalueringen av RPBA viste at det er behov for en forutsigbar arealpolitikk, viktig å ha klare spilleregler. Innspill og kommentar: Det er flere områder langs E 18 med mange arbeidsplasser. Hva innebærer dette for byene? Det kan få konsekvenser på mange måter. Et dilemma er at når det bygges tett på E 18, skaper det problemer med lokaltrafikk i kryssene. Næring er mer nyansert enn det som presenteres her. Eks. næringsplan for Trondheimsregionen der det differensieres på ulike nærings. 3

4 Regional stat - mange eksempler på feilslåtte etableringer: passkontor, statsetatene oppfatter ikke de statlige signalene i like stor grad som kommuner og fylkeskommuner. Vi må vinne hovedkontorene, men ikke åpne for kontoretableringer over alt. Hvem lykkes med næringsutviklingen? Politikere, byråkrater og næringsaktører er enige om at RPBA ikke er næringsvennlig nok. En foreløpig konklusjon er å bli et mer næringsoffensivt fylke. Da må noe prioriteres og innsatsen må rettes mot de områdene som prioriteres. Det krever en strategi som grunnlag for (sam)handling og prioriteringer og fylkeskommune og kommuner må prioritere innsats. Det betyr ikke å si ja til alle initiativ. Aktiviteter og virksomheter bør konsentreres til noen utvalgte områder. Det er dokumentere at det er lurt å «kraft-samle» og ikke spre. Et grep er å lansere byene som regionale næringsområder. Det offentlige må ta en offensiv rolle i næringsutviklingen. Det er en tendens at kontoretableringer skjer langs E 18, fordi der tilbys moderne lokaler. Her må byene kjenne sin besøkelsestid. Det er viktig at byene styrkes, ikke tømmes. Næringslivet peker på at det er behov for noen næringsområder, helst v/ E 18, for at Vestfold skal kunne tiltrekke til seg store internasjonale kontorer og hovedkontorer. Det foreslås å styrke høyskoleområdet/skoppum og området rundt flyplassen. Det er mulig å styre utviklingen gjennom ulike former for offentlig og privat samarbeid. Arealene langs E 18 må ses på som en ikke- fornybar ressurs. Risikerer at vi tømmer byene. Spørsmålet er hvordan vi skal håndtere de arealene vi allerede har sagt ja til, satse på noen områder, hvordan rigge oss slik at vi får til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser, bli et næringsoffensiv fylke? Det offentlige må komme på offensiven for at utviklingen på et areal skjer slik man ønsker. Det er ikke nok å bare legge ut arealer. Utvikle næring krever en annen kompetanse enn det vi er rigget for. En metode kan å etablere et utviklingsselskap offentlig privat samarbeid. Rigge prosesser slik at offentlige etater og organisasjoner på statlig, regionalt og lokalt nivå har en felles agenda som bygger oppunder formålet for utviklingsselskapene for å oppnå resultatene. Et utgangpunkt er Torp og bli enige om hva vi skal få til der. Den politiske styringsgruppen viste stor interesse for å se på dette. Innspill og kommentarer: Flere pekte på at det er positivt om fylkeskommunen kartlegger erfaringer med utviklingsselskap, og ser på hvilke modeller vi kan vi lære noe av, hva vil passe for Vestfold mm. Kan begynne med Torp øst og få erfaringer, få til løft i byene. Inspirere alle til å jobbe mer offensivt med næringsutvikling. Få til ønske utvikling og unngå uønskede konsekvenser. Når noen næringsområder lykkes kan det gi «spinoff» for andre bedrifter som ikke nødvendigvis ligger på samme område men andre steder i Vestfold. Panda modellens styrke var at den fikk fram ringvirkninger av store etableringer. «Trippelhelix tenkning. Kunnskapsmiljøene er viktige drivkrefter for å få til det man ønsker seg. Se på kommunesammenslåingen som en mulighet til å samarbeide på nye måter, kanskje se hele Vestfold som et nettverk. Det er korte avstander og mange kvaliteter. Framtidige bedrifter er ute etter attraktive boligområder, tenke nettverk og se ting i sammenheng. Mye fokus på E 18, men må ikke glemme næringsutvikling andre steder, byfornyelsesområder/ transformasjonsområder Eksempel: Samarbeid mellom Færder og Tønsberg om næringsutvikling 4

5 på Kaldnes- viktig område fordi ligger nært på by, tett på jernbane, bysentrum og ikke langt fra E 18 når «bypakka» realiseres. Viktig å tenke strategisk samarbeid i hele Vestfold. Håndtering av handel og oppdatering av senterstrukturen Gunnar Ridderstrøm redegjorde for arbeidet. Det er behov for å gjøre noe med senterstrukturen; utviklingen som har skjedd i Vestfold siden senterstrukturen ble vedtatt i 2009, kommunesammenslåing og konsekvenser for videre utvikling. Hvordan er ikke avklart, men dette må fylkeskommunen gjøre sammen med kommunene. Bestemmelsene i planen er knyttet til senterstrukturen. Vi må komme tilbake med forslag til hvordan vi kan håndtere dette i RPBA. Dagens plan regulerer handelsetablering og er basert på en kunnskapsbasert utvikling der konsekvensene av ønsket etablering skal vurderes. Eksisterende modell er tung og det utvikles en ny modell. Denne modellen tar utgangpunkt i at dersom det ønskes en ny etablering, skal endringer i handelsomsetningen og hva som vil skje med transport, vurderes. Den nye modellen skal være enkel å bruke for fylkeskommunen og kommunene. Kunnskapsgrunnlag og problemstillinger, RTP Marit Synnes redegjorde for status og sentrale problemstillinger i arbeidet med RTP. Planen er å innrette RTP slik at Vestfold kommer i posisjon til å få byvekstavtale. Kunnskapsgrunnlaget er nesten ferdig. Vi er i gang med å analysere og drøfte hovedproblemstillinger. RTP vil se spesielt på by og tettsteder for å få god mobilitet der. Marit redegjorde for virkemidler knyttet til areal og transport i byområdene og pekte på en rekke viktige faktorer når det gjelder å redusere biltrafikk og forbedre bymiljøet. Både RPBA og RTP må se på dette, blant annet er lokalisering av boliger og næring viktig. Målet er å få flere til å gå og sykle. Da er korte avstander viktige. Hva betyr egentlig nullvekstmålet? Forskning viser at det må tøffe tiltak til for å nå nullvekstmålet. Utredning om virkemidler kommer. Den vil blant annet se på forventede effekter av ulike tiltak og hva det koster. Utredningen vil bli presentert på neste møte. Diskusjonen om hva vi er villige til å ta i bruk når det gjelder virkemidler starter nå. Hvor klare er kommunene til å gjøre noe med bytransport, parkering, kollektivprioritering og gange- og sykkelveietablering. Innspill og kommentarer: Bra fokus. Dette får vi vi til hvis vi tar i bruk hele verktøykassa. Flere var opptatt av at vi skal ha et godt beslutningsgrunnlag, men at man ikke må undervurdere følelsene - «alle» har oppfatninger om hva som virker og hvordan det virker. Viktig å få tydelig fram hvor vi vil. RTP kan bidra til å motivere til ulike prosesser, for eksempel kan RTP foreslå at kommunene lager gatebruksplaner i åpen prosess og dialog med innbyggerne. Vi må gjøre de som bestemmer gode. Svaret er ikke nødvendigvis informasjon og foredrag, men gode medvirkningsprosesser. Viktig å jobbe for å få gods vekk fra vei, noe som gir bedre plass til annen transport. Ved Larvik havn arbeides det for en jernbaneterminal som skal betjene hele Norge. Den teknologiske utviklingen innen transportsektoren skjer fort. Hva skjer i løpet av 5 år? Vanskelig å se lengre fram enn dette. Eksempel: Yara Birkeland planlegger et skip som til slutt skal bli helt autonomt, terminalen på Herøya skal bli helt uten bemanning. 5

6 Stram arealpolitikk er viktig, men også økonomi. Oversikt over reisevaner er viktig - redusere arbeidsplassparkering er kanskje det viktigste virkemidlet. Gatebruksplaner er bra, men kan også gjennomføre prøveprosjekter og se på virkningene. Flere pekte på at det er viktig å se RTP og RPBA i sammenheng. Eksempel: Reiser folk mindre med bil, kan det få konsekvenser for vareleveranser - levering på døra. Viktig at det i arbeidet med IC planene også tenkes areal- og knutepunktutvikling. Bane Nor blir utfordret på å holde kostnadene nede. De byene som får til en god byutvikling, gis et fortrinn når det skal prioriteres. På den andre siden haster det med en planavklaring fordi jernbane båndlegger så store arealer. Viktig signal at prioriterer kontor i byene for å støtte oppunder. 6