Referat fra møte i politisk referansegruppe 24. oktober for RPBA

Transkript

1 Referat fra møte i politisk referansegruppe 24. oktober for RPBA Dato: 24. oktober 2017 Tid: Sted: Skiringssal fylkeshuset i Tønsberg Møteleder: Hans Hilding Hønsvall Referent: Gry Backe Til stede: Turi Løsnæs (Larvik), Ole Døvik (HSA vara), Jan Nærsnes (Horten), Liv Karto ( HSA), Lene Lauritzen Kjølner (HSA), Karin S. Frøyd (HSA vara)), Kåre Pettersen (FT), Helga Opsett (Holmestrand), Erik Holmelin (HSA vara), Marie Offenberg (Larvik), Morten Riis-Gjertsen (Larvik), Jan Birger Løken (HSA), Petter Berg (Tønsberg), Erling F. Sørhaug (Sandefjord), Tor Steinar Mathiassen (Sandefjord), Eirik Belaska (Horten), Heidi Myhre (Re), Tove Ødeskaug (Sande), Reidar Smidsrød (Tønsberg), Kathrine Kleveland (FT), Arve Høiberg (HSA vara) og Hans Hilding Hønsvall (HSA) Fra administrasjonen: Linda Lomeland, Karl-Otto Mauland, Line Havstein, Hilde Hanson, Thale Høiskar Heltberg, Sverre Høifødt, Svein Almedal, Terje Gansum, Gry Backe og Gunnar Ridderstrøm (konsulent). Temaet for møtet: Lokaliseringsstrategier for næringsvirksomhet Hans Hilding Hønsvall ønsket velkommen. RPBA skal revideres og bli et enda bedre styringsdokument. I revisjonen er følgende tema spesielt vektlagt: By- og næringsutvikling og ta vare på matjorda og andre kultur- og naturverdier. Den nasjonale jordvernprisen for 2017 er tildelt Vestfold for arbeidet med å verne matjordarealer i RPBA. Hensikten med møtet: Teste ut og få innspill til forslag til løsninger og mulige veivalg når det gjelder lokaliseringsstrategier for næringsvirksomhet. Forslagene vil bli drøftet i flere fora i løpet av høsten, blant annet på dialogkonferansen den 9. november. Linda Lomeland fortalte at det som del av revisjonsprosessen, er gjennomført mange møter med kommuner og næringslivet. Når det gjelder synet på næringsetablering, peker de fleste på at byene er viktige. Samtidig kan det være behov for noe etablering også utenfor byene. Summen av innspillene fra møtene er innarbeide i forslagene til strategier, løsninger og veivalg som ble presentert i møtet. Som del av arbeidet med å revidere RPBA, er alle næringsarealer i Vestfold registrert. Registreringen viser at det er mye ledig areal, men ikke alle arealene er attraktive eller egnet til næringsvirksomhet. Få av arealene er tilgjengelige umiddelbart. Flere av de eksisterende næringsarealene har en lav utnyttelse. Kommunene selv synes i liten grad å ha oversikt over hva de har av ledige arealer. Det er vanskelig å anslå hva som er arealbehovet i Vestfold framover. Drøfting av forslag til lokaliseringsstrategier for næringsvirksomhet Linda Lomeland og Gunnar Ridderstrøm presentere forslag til strategiske veivalg.

2 Forslag 1. Næringsarealer skal være «hyllevare». Forslaget innebærer at det offentlige fører en mer offensiv næringspolitikk. Det offentlige legger bedre til rette for næringsvirksomhet blant annet ved å tilrettelegge arealer. En offensiv næringspolitikk krever mer ressurser, endrede prioriteringer og mer kompetanse. Synspunkter og momenter fra diskusjonen: Flere tok til orde for at de fleste næringsarealene bør ligge i by. Det bør åpnes for at det er mulig å se på noe langs E18, men hovedfokus bør være i by. Det vil byene tjene på i det lange løp. De arealene som legges til E 18 bør ikke spres, men konsentreres slik at det gir en merverdi. Viktig å komme fram til en balanse som gir næringslivet den nødvendige forutsigbarheten, men også en viss fleksibilitet. Det er stort sett private som utvikler. Eiendomsutviklere er opptatt av forutsigbarhet og kostnader. Det er altså behov for en viss grad av styring. Hvor mye er spørsmålet. Det har skjedd store endringer i næringslivets behov siden RPBA ble utarbeidet. Dersom arealer reguleres på forhånd, må planene være fleksible og robuste. En løsning kan være flateregulering vs. detaljregulering. Larvik og Sandefjord skattekontor skal samlokaliseres. Skatte etaten søker etter kontorer langs E 18. Dette er uheldig. De samme lokaliseringsstrategiene bør gjelde offentlig sektor En kommentar var at lokaliseringsstrategien er godt ivaretatt gjennom forslagets pkt 1. Kommunene har ikke oversikt over tilgjengelige arealene. Når næringslivet kommer bør man ha en strategi for å møte dem, kanskje en web side der tilgjengelige arealer markedsføres. Forslag 2. Mål for lokalisering av næringsvirksomhet I evalueringen av RPBA, ble ABC prinsippet kritisert. Dette forslaget tar utgangpunkt i ABC-prinsippet, men prinsippet suppleres med en mer utfyllende strategi.

3 Mange gode tanker i RPBA erfarer at næringslivet ikke ønsker å etablere seg etter prinsippene i RPBA. Hvor strenge krav bør vi ha og hvor langt kan vi gå i en regional plan? Når det gjelder kontorarbeidsplasser, bør hovedfokuset være å avklare arealer i by. Det bør tilrettelegges for kontorvirksomhet ved de nye jernbanestasjonene. Hva skal være førende for en bærekraftig utvikling: miljø og klima, samfunnsøkonomi, privatøkonomiske? Se ulike behov og samfunnsønsker i sammenheng og finne en balanse. Med kun 6 kommuner kan det bli enklere å få oversikt over hva som finnes av tilgjengelige arealer og se arealene i sammenheng. Styring er viktig, men det er samtidig viktig å ha en fleksibilitet og et handlingsrom. Det kan være uheldig dersom alle kommuner skal ha alle typer næringsvirksomhet. Det kan være fornuftig å konsentrere aktiviteter til noen lokaliteter. Dersom man ønsker en viss type næringsliv i Vestfold, må det tilrettelegges for det. Forslag 3. Kontorarbeidsplasser er en ressurs i en attraktiv byutvikling Dette forslaget innebærer at kontorarbeidsplassene som hovedprinsipp skal legges til bysentrene. Det er mer komplisert å utvikle i by, derfor må det offentlig ta en større rolle. RPBA peker på byene og at attraktive byer er viktig for Vestfolds utvikling i en bærekraftig retning. Kartleggingen viser at det er relativt få kontorbedrifter som ligger ved E av 10 kontorarbeidsplasser i Vestfold ligger langs E 18, halvparten av disse ligger i Sandefjord. Det synes å være en tendens nå at enkelte kontorbedrifter søker seg fra by til E 18. Mange støttet hovedprinsippet om at kontorbedrifter skal ligge i sentrum. By er det perfekte «cluster» som «samler alt» - ha attraktive byer langs jernbanen. Kontorarbeidsplasser er viktige i byutvikling. Hvis jobber og bor i by, kort vei til arbeidet. Innspill om at forslaget konkretiseres i forhold til offentlige tjenester. En måte er å ta inn offentlig næringsvirksomhet i pkt. 2. Det er viktig at det ikke bare er boliger ved kollektive knutepunkt. Et hovedprinsipp kan være at det skal være næringsvirksomhet ved jernbanestasjon, men det er utfordrende å få til. Samtidig mister man et viktig fortrinn/en mulighet dersom man ikke får det til. Det er opptil politikerne å skape et marked slik at man ønsker å etablere seg i sentrum.

4 Kommunen ønsker fortsatt bosetting i sentrum mer enn i dag nettopp for å utnytte eksisterende infrastruktur og bygge oppunder kollektivknutepunkter. Viktig med en miks av både bolig og næring, da får utbygger økonomi, og vi får levende by både på dag- og kveldstid. Det kom forslag om å sett strek over både pkt. 1 og 2 og bare ha pkt. 3. Det ble foreslått å skille mellom ulike typer næring kontorarbeidsplasser og andre typer næring. I forslaget tas det utgangpunkt i kontorarbeidsplasser fordi mer av verdiskapingen framover sannsynligvis vil komme her. I pkt.1 bør arealbrukskostnadene avklares. Første da kan konkurrere om lokalisering. Det må ikke undervurderes at det er konkurranse om næringsetablering mellom kommunene og byene, men de ulike byene har ulike konkurransefortrinn som sikkert kan videreutvikles. Det ble pekt på at Vestfold har konkurransefordeler i forhold til Oslo fordi prisene er lavere her enn i Oslo. Viktig å få til attraktiv byutvikling både for å bo og med arbeidsplassplasser i gangavstand fra boligen. Ingen vinner på å tilrettelegge for alt viktig at det offentlig har en offensiv næringspolitikk. 6 kommuner i Vestfold dialog mellom disse for å unngå at næringsvirksomhet etablerer seg i nabofylkene Forslag 4. Etableringer langs E18 Dette forslaget tar hensyn til at enkelte bedrifter kan ha et spesielt behov for å etablere seg langs E 18. Det må foretas en konkret vurdering av bedriftens lokaliseringsbehov. Bedrifter med spesielle behov må lokaliseres til etpar konkrete områder ( eks. Fokserød/Torp eller ved ny stasjon ved Skoppum) og ikke spres langs E 18. Bør defineres bedre hva som menes med «reelle behov». Fokserød/Torp og ved ny stasjon på Skoppum kan komme til å fungere som magneter. Faren er at «alle» ønsker å etablere seg her og at byene tømmes for arbeidsplasser. Avgrensning av Skoppum stasjon er foreløpig ikke avklart Både Skoppum og Fokserød/Torp har utfordringer i forhold til dyrka mark. Repr. fra Sandefjord viste til prosess hvor de må se på å ta ut boligareal med dyrka mark for å bidra til nytt jordvernmål og for å kunne prioritere samferdselstiltak og/eller næring. Det trengs strategier og kriterier slik at ikke disse arealene fylles med aktivitet som bør ligge andre steder. Det bør vurderes alternativer etter en helhelhetlig vurdering i kommuneplanen.

5 Forslag 5. Arealene ved flyplassen utvikles for å skape regional attraktivitet Forslag 6. Arealene ved høyskolen og ny stasjon ved Skoppum utvikles for å skape regional attraktivitet Torp og Skoppum bør ha samme status som de arealene som ligger innenfor LUG, med tidlig avklaring av kulturminner. Alle byene har ambisjoner om økt verdiskaping. Torp viktig, men stusser over utviklingen v/ Skoppum. Vi har 5 flotte byer som kan være med å løfte hverandre. Viktig å bygge oppunder Torp som flyplass og aktiviteten på Høyskolen. Begge deler er viktige konkurransefortrinn for Vestfold, men det er ikke sikkert at det er behov for å legge næring helt inntil disse områdene, men i nærheten. FK ønsker å engasjere seg aktivt i utviklingen av Skoppum og Bakkenteigen, men totalt sett skal vi ikke bruke mer jordbruksjord enn det vi bruker i dag. Det må vurderes alternative arealer. Ny jernbane - trykket på arealene rundt stasjonsområdene vil bli formidabelt, vi tar jordvernet på alvor og må vurdere dette. Det arbeides med et notat om nytt jordvernmål og RPBA. Skal noen områder prioriteres, må det samtidig vurderes om andre skal tas ut for å nå et jordvernmål i Vestfold. Viktig på få på plass gode etablerings/lokaliseringskriterier. Viktig å styre, bevare og utvikle de konkurransefortrinnene som Vestfold har.

6 Forslag 7. Larvik havn må sikres som regionalt logistikk-knutepunkt få inn ordet forpliktende samarbeid viktig å satse på havn Oppsummering og noen refleksjoner Linda Lomeland oppsummerte debatten og kom med noen refleksjoner. Utgangpunktet for forslaget er å styrke Vestfold som fylke. Det er viktig å styrke byene. Strategisk viktige arealer er områdene rundt jernbanestasjonene dvs. i bysentrum, ved Torp og Skoppum. Arealene som ligger til de nye stasjonene må planlegges i et regionalt perspektiv. For å få til dette er det viktig med en felles satsing, både regional og lokal planlegging. Handel er like viktig for byene som de næringsvirksomhetene som ble drøftet - prinsippet er det samme: Det er politikerne som legger premissene. Hvilke rolle vil det offentlige ta? Fra næringsvennlig til næringsoffensiv? Forslaget innebærer en mer aktiv rolle for alle parter. Aktørenes rolle i en offensiv næringspolitikk er mye mer komplisert enn bare å avsette arealer i kommuneplanen. Det er et ønske at dette arbeidet bidrar til at det utvikles en felles strategisk tankegang. Det krever kompetanse, evne til å se sammenheng og det må etableres et tettere samarbeid og avklares hvilke roller den enkelte skal ta. Når spør næringslivet, får man ulike svar. Derfor må man ha dialog over tid slik at får kompetanse. Å ha noen attraktive og sentralt plasserte næringsområder er et konkurransefortrinn, ikke nødvendigvis et fortrinn å ha mange. Det viktigste resultatet er kanskje at vi endrer fokus og tar en aktiv rolle, ikke nødvendigvis at det skal være avsatt flere arealer, men at det satses offensivt på noen konkrete områder. Det må også ses på andre virkemidler for å få til økt næringsetablering og flere arbeidsplasser. Neste møte 13. februar på fylkeshuset i Tønsberg. Minner om dialogkonferansen den 9. november der alle er velkomne. -0-