Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) - endelig behandling

Transkript

1 Arkivsak-dok Arkivkode 121/---/&13 Saksbehandler Gry Backe Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel og areal /19 Fylkestinget Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) - endelig behandling Sammendrag Fylkesrådmannen har ferdigstilt RPBA og legger planen fram for endelig vedtak i fylkestinget. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er Vestfolds felles plan for arealbruk fram til Planen angir hovedtrekkene i det regionale utbyggingsmønsteret i Vestfold. RPBA skal være vestfoldsamfunnets omforente plan for en langsiktig og forutsigbar arealpolitikk. Forslag til RPBA var første gang på høring høsten Uttalelser fra høringsinstansene var den gang så kritiske at fylkesrådmannen anbefalte å endre deler av planen. Fylkestinget vedtok i mars 2019 å legge de omarbeidede delene av planen ut på ny høring. Innen høringsfristen 20. juni 2019 har 32 høringsinstanser uttalt seg til de omarbeidede delene av RPBA. Flere av høringsinstansene gir støtte til planarbeidet og konkrete råd og innspill til hvordan planen kan forbedres. Noen instanser stiller krav og vilkår som må oppfylles for at de skal kunne slutte seg til planen. De fleste kommentarene gjelder retningslinjene. Antall retningslinjer totalt i gjeldende RPBA og Regional plan for handel og sentrumsutvikling er 64. Antall retningslinjer i det nye planforslaget er 17. Etter fylkesrådmannens vurdering er det planforslaget som nå legges fram til endelig vedtak balansert i forhold til de ulike innspillene. Fylkesrådmannens innstilling Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) vedtas. Med dette oppheves Regional plan for bærekraftig arealpolitikk fra 2013 og Regional plan for handel og sentrumsutvikling fra Tønsberg, Øyvind Sørensen fylkesrådmann Sverre Høifødt direktør 1

2 Vedlegg: Vedlegg 1 Planforslag RPBA 27. august 2019 (pushes) Vedlegg 2 Oversikt over endringer i retningslinjer 27.august 2019 (pushes) Vedlegg 3 Høringsuttalelser til RPBA med kommentarer (pushes) Saker til behandling og eventuelle vedlegg til sakene ligger på Se under Snarvei og velg Politikk: møter og saker. Direktelink til Politiske møter og saker: 2

3 Innledning: Det følger av Regional planstrategi at Regional plan for bærekraftig arealpolitikk fra 2013 skal revideres. Hensikten med revisjonen har vært å oppdatere og tydeliggjøre RPBA som utviklingsplan og styringsverktøy for areal- og transportplanleggingen i Vestfold, jf. Planprogram for revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) datert (FT sak 60/16). Planforslaget var på høring første gang høsten 2018 (FT sak 64/18). I mars i år vedtok fylkestinget at deler av RPBA skulle legges ut på ny høring (FT sak 12/19). Begrunnelsen var kritikken i høringsinnspillene som var fremmet til deler av planforslaget. Følgende kapitler ble lagt ut på ny høring med høringsfrist 20. juni 2019: 1. Innledning, 2. Utfordringer og muligheter, 3. Overordnede føringer og mål, 4. Hovedgrep: Kompakt by- og tettstedsutvikling og 5.1 Næringsutvikling, samt alle retningslinjene i planen. Høringsinnspillene som har kommet inn, er lagt til grunn for endringene som er gjort i kapitlene. Høringsuttalelsene fra forrige høringsrunde med høringsfrist 3. desember 2018 inneholdt kommentarer til de resterende kapitlene i planen. Kommentarene til disse delene av planen var ikke så omfattende at det krevde ny høring. Fylkesrådmannen har ferdigstilt hele RPBA basert på høringsinnspillene fra begge høringer, se vedlegg 1. Endringene som er gjort i RPBA er omtalt i saksutredningen. Ved saken ligger: 1. Endelig forslag til ny RPBA. 2. Oversikt over endringene som er gjort i retningslinjene etter siste høring. 3. Sammenstilling av hovedpunktene fra høringsinstansene med kommentarer. Alle uttalelsene ligger på I denne saken redegjøres det for innholdet i høringsinnspillene og hvilke konsekvenser de har fått for plandokumentet. Saksutredning: Bakgrunnen for at RPBA i sin tid ble utarbeidet Et bredt utvalg av samfunnsaktører sto i sin tid bak ønsket om en langsiktig og forpliktende arealpolitikk som sikrer ulike arealverdier og gir forutsigbarhet i arealplanleggingen. I 2009 ble ordførerkollegiet i det som den gang het 12K (12-kommune samarbeidet) enige om å starte et arbeid der formålet var å utarbeide retningslinjer for en bærekraftig arealpolitikk for Vestfold. En forutsetning for arbeidet var en prosess med stor grad av involvering fra kommuner og næringsliv. RPBA ble vedtatt i 2013 med tilslutning fra alle kommunene, med unntak av Tjøme kommune. Siden planen ble vedtatt i 2013 har de fleste kommunene i Vestfold rullert kommuneplanen sin. I lys av blant annet erfaringene med kommuneplanprosessene, ble RPBA evaluert. Hensikten med evalueringen var å se om planen hadde fungert etter mål og intensjoner. På bakgrunn av evalueringsresultatene startet revideringen av RPBA. Det er fortsatt behov for en tydelig regional politikk med noen felles spilleregler for å få til hensiktsmessig vekst og utvikling og samtidig ta vare på viktige arealverdier. Både evalueringen som ble gjennomført i 2016 og høringsinnspillene fra 2018 og 2019 bekrefter dette. 3

4 Balansering av ulike samfunnshensyn Alle samfunnshensyn møtes i arealpolitikken. Landarealene er en knapp ressurs, der ulike former for menneskelig aktivitet foregår og vil foregå i all fremtid. Arealbruken skal møte samfunnets behov her og nå, men den må også stå seg i et langsiktig perspektiv. Arealpolitikken må utformes på en måte som på samme tid ivaretar en rekke ulike hensyn, som blant annet vekst og utvikling, bokvaliteter og arbeidsplasser, mobilitet og utfoldelsesmuligheter, matproduksjon, klimahensyn, naturmangfold og vern av kultur- og naturarv. Alle disse hensynene møtes og skal avveies i arealpolitikken. Det er få andre områder som er så komplekse som nettopp arealpolitikken, og som i den grad brytes mellom ulike hensyn og interesser. En god og balansert arealpolitikk vil aldri kunne innfri alle sektorhensyn fullt ut, og vil derfor være utsatt for kritikk fra ulike sektorinteresser. Hvorfor vedta RPBA like før fylkessammenslåing? En ny, oppdatert og tidsriktig RPBA basert på en omfattende evaluering vil være et viktig verktøy å bringe med seg inn i det nye fylket. Hvis den nye utgaven av RPBA ikke vedtas, vil gjeldende RPBA fra 2013 gjelde i mange år framover. Forskrift 22. februar 2018 om sammenslåing av Vestfold og Telemark fylkeskommuner 3, slår fast at regionale planer skal fortsette å gjelde inntil nye regionale planer er vedtatt. Høringsuttalelser Fylkesrådmannen har mottatt 32 uttalelser til de delene av planforslaget som var på høring fram til 20. juni Følgende instanser ga uttalelse: Bane Nor Holmestrand Sandefjord næringsforening næringsforening Bergene Holm AS Horten kommune Statens vegvesen Carlsen, Jan Birger Jordvern Vestfold Tassebekk Office Center AS Direktoratet for Kaldnes AS Telemark fylkeskommune mineralforvaltning (DMF) Fiskeridirektoratet Kystverket Tønsberg kommune Forsvarsbygg Larvik kommune Tønsberg Maritime Kulturforum, TMK Forum for natur og friluftsliv (FNF) Re kommune Tønsberg næringsforening (TNF) Fylkesmannen i Vestfold Salutaris eiendom AS Vestfold bondelag Færder kommune Sande kommune Vestfold senterparti Færder næringsforum (FNF) Sandefjord kommune Vestfold Vann IKS Holmestrand kommune Sandefjord lufthavn (SLH) Det er nedlagt mye arbeid i grundige og omfattende uttalelser. De fleste høringsinstansene støtter intensjonene bak RPBA og mener det er viktig å ha en regional arealpolitikk. Mange kommenterer at de ser at fylkeskommunen har vært lydhøre i forhold til tidligere innspill. De fleste er positive til at RPBA er forenklet, strammet opp og at antall retningslinjer er redusert, se vedlegg 3. Det er ingen kommentarer til at: 1. planen skal være et verktøy med felles overordnede prinsipper og spilleregler som kan bidra til forutsigbarhet og positiv utvikling som legger til rette for en helhetlig og samordnet areal- og transportplanlegging. 4

5 2. hovedvekten av all vekst i Vestfold skal skje som fortetting og transformasjon i eksisterende byer og tettsteder. 3. det skal legges til rette for vekst og utvikling i Vestfold samtidig som viktige jordbruks-, natur- og kulturverdier tas vare på. 4. forbudet mot handel langs E18 videreføres. 5. det er behov for å styrke jordvernet. Det er kritiske merknader til at: 1. nåsituasjonen og utviklingspotensialet i nordfylket ikke er riktig beskrevet. 2. planen ikke tar innover seg at kommunene har blitt større og omtaler kommende fylkessammenslåing. 3. enkelte av retningslinjene er for detaljerte og griper inn i kommunens handlingsrom. 4. retningslinjene har «skal» formuleringer. 5. omtalen av Torp øst. 6. det fortsatt er behov for en tydeligere strategi for næringsetablering. 7. planen fremstår som mindre bindende og mindre egnet som styringsverktøy. De mest kritiske merknadene til planforslaget har Sandefjord, Holmestrand og Horten kommuner. De peker på ulike forhold. Essensen i kritikken handler om at omarbeidet planforslag må ivareta det lokale selvstyret for at de skal kunne slutte seg til planforslaget. Statens vegvesen og flere organisasjoner er på den andre siden kritiske til at planen nå framstår som mindre forpliktende og trolig vil være mindre egnet som styringsverktøy framover. RPBA skal være vestfoldsamfunnets omforente plan for en langsiktig, forutsigbar og bærekraftig arealpolitikk. Det er derfor avgjørende for planens virkning og legitimitet at flertallet av partene kan stille seg bak hovedtrekkene i planen. Dette har vært et viktig hensyn i arbeidet med å utforme det nye planforslaget. Endringer i det nye planforslaget Beskrivelsene av nåsituasjonen og utviklingstrekk i nordre deler av fylket var mangelfull. Dette er rettet opp i det nye planforslaget. Flere av høringsinstansene savnet en tydelig beskrivelse av roller og ansvar. Forholdet mellom kommunene og fylkeskommunen og de roller de har seg imellom er tydeliggjort i et nytt avsnitt i planen, kap.1.5 om roller og ansvar. Plandokumentet er justert med tanke på at det skal komme tydeligere fram hva som er krav til kommunene, hva som er anbefalinger og hva som er beskrivende tekst. Det er tatt inn ett nytt avsnitt i planforslaget, kap.1.6 om RPBA i ny region, som omtaler kommune- og regionreformen. Retningslinjene Planen inneholder retningslinjer som er førende for arealbruken i fylket. Selv om ikke retningslinjene er bestemmelser med juridisk bindende virkning, gir retningslinjene et klart uttrykk for hva som er av vesentlig betydning for den regionale politikken på området og kan brukes som grunnlag for å fremme innsigelse til kommunale arealplaner. Denne adgangen benyttes bare i viktige konfliktsaker, for eksempel hvis konsekvensene av et foreslått planforslag går på bekostning av nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Det vil bero på en helhetlig vurdering av hvordan det aktuelle planarbeidet ivaretar de ulike samfunnsinteressene som blir berørt. Flere av kommunene kommenterte at enkelte av retningslinjene er for detaljerte og griper inn i kommunens handlingsrom. 5

6 For å komme kritikken i møte, er omtalen av retningslinjene skrevet om (kap.1.4 i planforslaget). Av ordlyden i kapittelet framgår det at retningslinjene ikke er absolutter og at det er rom for skjønnsmessige vurderinger. Det var ulike kommentarer til ulike retningslinjer. Det er derfor gjort endringer i flere av retningslinjene, se vedlegg 2. De retningslinjene som flere kommuner mente var mest utfordrende var retningslinjene R3, R5 og R6 i høringsforslaget. Disse retningslinjene er en detaljering og tydeliggjøring av R1: Hovedgrepet i planen. Samtidig har flere kommentert at det må komme tydelig fram hva som kreves av kommunene. Ett formål med revisjonen var å tydeliggjøre planen som styringsverktøy. Poenget med R3, R5 og R6 var å bidra til en tydeliggjøring og utdyping av R1: Hovedgrepet i planen. Noen kommuner (Horten, Sandefjord og Larvik) hadde kommentarer til at retningslinjen om kulturmiljøer (R9) var upresis. Kritikken gikk ut på at det var vanskelig å forstå hva formuleringen «Nye tiltak inntil nasjonalt og/eller regionalt viktige kulturmiljøer skal tilpasses områdets særpreg» i retningslinjens andre ledd ville innebære i praksis. I oppfølgingen av høringsinnspillene er ordlyden i retningslinje R8 andre ledd i det nye planforslaget endret til «Nye tiltak inntil nasjonalt og/eller regionalt viktige kulturmiljøer skal utformes slik at kulturmiljøenes verdi og særpreg ikke svekkes». Fylkesrådmannens vurdering er at denne formuleringen bedre ivaretar intensjonen med retningslinjen. Det er også tatt inn en beskrivelse av hvordan retningslinjen kan følges opp i kommunene i kap.5.4 om kulturminner og kulturmiljøer. Fylkesrådmannen vil presisere at retningslinje R8 andre ledd ikke utvider fylkeskommunens innsigelsesgrunnlag som er hjemlet i plan- og bygningsloven, men innskrenker det i forhold til retningslinje i någjeldende RPBA. Noen kommuner (Færder og Larvik) foreslo at ordlyden i retningslinjene skulle endres fra «skal» til «bør», en kommune (Sandefjord) foreslo «skal som hovedregel», mens de andre kommunene (Horten, Holmestrand, Sande, Tønsberg og Re) ikke kommenterte dette. Ordlyden i alle retningslinjene er nøye gjennomgått og «skal» formuleringer er beholdt der dette bidrar til å tydeliggjøre budskapet. Det var 20 retningslinjer i planforslaget som var på høring fram til 20. juni I det nye planforslaget er antallet redusert fra 20 til 17 retningslinjer. En retningslinje utgår og flere er slått sammen for å forenkle budskapet. Innholdet i retningslinjene om handel og mineralressurser er endret. Ordlyden i retningslinjen om handel tok ikke i tilstrekkelig grad hensyn til at Regional plan for handel og sentrumsutvikling fra 2009 skal videreføres i RPBA. Planens 8 retningslinjer er nå bearbeidet og omgjort til to retningslinjer i det nye planforslaget til RPBA. I retningslinjen om mineralressurser, er de delene som handlet om geologisk naturarv tatt ut og gjort om til en anbefaling. Resten av retningslinjen er skrevet om slik at den ikke er direkte rettet mot steinindustrien, men mot at viktige mineralressurser skal sikres og at behovet for utvinning skal avveies mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Omtalen av Torp øst I forrige RPBA var det stilt følgende vilkår for utviklingen av Torp øst: «. kan først åpnes for utvikling som næringsområde når ny jernbanetrase med stasjon på Torp er avklart, både arealmessig og med hensyn til byggestart, eventuelt når flytting av flyplassterminalen til østsiden av rullebanen er besluttet og arealplanleggingen av slik flytting starter.» Fylkesrådmannen deler visjonen om et regionalt næringsområde som utnytter verdiskapingspotensialet som ligger i å være lokalisert nær flyplassen. Forutsetningene for 6

7 utviklingen av området er imidlertid endret i og med at det er avgjort at jernbanestasjonen vil bli etablert på vestsiden av flyplassen og Sandefjord lufthavn ikke har planer om å flytte flyplassterminalen. Omtalen av Torp øst er derfor endret til følgende i det nye planforslaget: «Effekten av Torp flyplass vil forsterkes med utvikling av kommunikasjon og næringsarealer i nærheten som må ses og utvikles samlet. Stasjonslokaliseringen vest for rullebanen vil danne utgangspunktet for framtidig utvikling i området. Det er viktig at flyplassen sikres rom for utvikling av den flyplassrelaterte virksomheten.» Behovet for en tydeligere strategi for næringsetablering Til forrige høringsforslag av revidert RPBA var det mange alvorlige og kritiske kommentarer til næringskapitlet. Det ble derfor vesentlig omarbeidet og lagt ut på ny høring. Statens vegvesen mener at endringene i kapitelet bidrar til at RPBA vil være mindre egnet som styringsverktøy. Larvik kommune synes planen i liten grad innfrir hensikten om å være næringsoffensiv. Planen burde vært tydeligere på hvor langs E18 næring skal kunne etableres. Næringsforeningene er opptatt av at ny RPBA både skal gi fleksibilitet og forutsigbarhet. De endringene som er gjort i planforslaget gjør planen mindre bindende. Det legges til grunn at det ikke var mulig å enes om en tydelig felles politikk på dette området. Det er viktig for legitimiteten og oppfølgingen av planen at flest mulig kan stille seg bak planen. Ny RPBA i forhold til gjeldende RPBA RPBA inneholder de samme samfunnsmålene som tidligere utgave, med unntak av samfunnsmål nr. 6 som er justert i tråd med målet i Regional transportplan. Hovedgrepet i den regionale arealpolitikken er tydeliggjort i kapittel 4 Hovedgrep: Kompakt by og tettstedsutvikling. Prinsippet fra gjeldende RPBA om at utviklingen hovedsakelig skal skje i eksisterende byer- og tettsteder og med langsiktige utviklingsgrenser (LUG) som avgrensning gjelder fortsatt. Det legges riktignok noe mindre vekt på LUG i denne utgaven av RPBA enn i gjeldende plan. I denne utgaven legges det opp til at LUG markerer yttergrensen for hvor utbygging skal skje, mens det i gjeldende RPBA heter at hovedvekten av utviklingen skal skje innenfor LUG. RPBA inneholder ikke lenger kommuneark. Kommunearkene beskrev forutsetningene som lå til grunn for forslaget til plankart for RPBA. I kommunearkene lå det blant annet fordelingen av boligbygging på nye arealer innenfor og utenfor LUG. En oppsummering av kommunearkene ligger som informasjon i temakartet til RPBA. Et begrep som har vært knyttet til RPBA er «fortetting med kvalitet». Det nye planforslaget presiserer hva dette innebærer. Det definerer og inneholder kvalitetskriterier for fortetting. Mange i næringslivet mente at ABC prinsippet ikke fungerte så godt. Forslag til ny RPBA inneholder prinsipper for lokalisering av næringsvirksomhet. Forslaget innebærer at kommunene skal gjøre faglige vurderinger av behovet for næringsarealer og legge prinsippene til grunn. Av prinsippene følger blant annet at etablering av rene kontorarbeidsplasser skal skje innenfor by- og tettstedsområder og at kommunene må tilrettelegge for dette. En følge av at Regional plan for handel og sentrumsutvikling fra 2009 integreres i RPBA er at planen nå inneholder 2 juridisk bindende planbestemmelser. Disse er knyttet til handel langs E18 og større handelsetableringer. Planbestemmelsene har sin historiske forankring i statlige føringer på det tidspunktet planen ble utarbeidet. Bortsett fra de to planbestemmelsene, er alle de 8 retningslinjene fra planen samlet i to retningslinjer i RPBA. Tidligere var det den regionale planen som definerte senterstrukturen i Vestfold. I det nye planforslaget legges det opp til at det er kommunene selv som definerer senterstrukturen. 7

8 Nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøer i byer og tettsteder er kartlagt i forbindelse med revideringen av RPBA og kartfestet i planens temakart. Kulturmiljøene som nå omfattes av RPBA er lokalisert både innenfor og utenfor langsiktige utviklingsgrenser, og har ulik karakter. Felles for alle kulturmiljøene er at de har høy kulturminneverdi og skal vernes. Hvilke vernehensyn som vektlegges i de ulike områdene, varierer ut fra kulturmiljøenes karakter. Antall retningslinjer er redusert fra totalt 64 retningslinjer (56 i RPBA fra 2013 og 8 i Regional plan for handel og sentrumutvikling fra 2009) til totalt 17 retningslinjer. De 17 retningslinjene omfatter også arealhensyn i Regional transportplan og Regional plan for folkehelse. Det betyr at alle retningslinjer som gjelder den regionale arealpolitikken (bortsett fra kystsoneplanen) er samlet i RPBA. Dette innebærer en betydelig forenkling for kommunene som ikke trenger å forholde seg til flere planer. Det er kommunene som skal fordele vekst og fortetting i sine planer og strategier i tråd med RPBA. RPBA stiller krav til at kommunene bruker det handlingsrommet dette gir. Fylkesrådmannens bemerkninger: Det har ikke vært mulig å ta hensyn til alles innspill fullt ut, men planen er bearbeidet med sikte på å komme flest mulig i møte. Etter fylkesrådmannens vurdering er den RPBA som nå legges fram til endelig vedtak balansert i forhold til de ulike innspillene. Kommunene er naturlig nok vare for at planen skal gå på bekostning av det lokale handlingsrommet og selvstyret. Fylkesrådmannen anerkjenner at kommunene i Vestfold er store selvstendige og kompetente organisasjoner. Dette er likevel ikke til hinder for at det er spørsmål av regional karakter som det bør være felles spilleregler for. For som det står i RPBA, kan det være tiltak som gjennomføres i en kommune som får konsekvenser for andre kommuner. Felles spilleregler kan således være i kommunenes egen interesse. Det mangeårige forbudet mot større handelsetableringer langs E18 er et eksempel på dette. Så lenge det har vært enighet om dette forbudet, har ingen kommuner kunnet skaffe seg konkurransefortrinn ved å åpne for slike etableringer på bekostning av nabokommunene. Dette har skapt forutsigbarhet for aktørene, begrenset privatbiltransporten og bidratt positivt til utviklingen av byene. Entydige og forståelige regionale rammer skaper forutsigbarhet, men samtidig kan de oppfattes som rigide. Mange kommuner har gitt uttrykk for at de tidligere RPBA-utkastene i stor grad har begrenset det lokale handlingsrommet. I det nye planforslaget har fylkesrådmannen søkt å finne en bedre balanse mellom det å gi entydige rammer og retningslinjer og det å åpne for en viss fleksibilitet. Selv om planen omfatter arealutvikling i hele fylket, er utviklingen av sentrumsområdene i byene og tettstedene spesielt viktig for å oppnå målsettingene i RPBA. Det er vanskelig å utvikle gode robuste byer når det er billige arealer lett tilgjengelig langs E18. Poenget med den regionale politikken på området bypolitikk er å bidra med drahjelp til kommunene for nettopp å få til dette. Byutviklingen påvirkes av mange faktorer og det er derfor behov for et godt samspill også mellom lokale og regionale aktører for å få til de gode løsningene. Skal det utvikles attraktive byer og tettsteder som folk vil arbeide, bo og oppholde seg i, må de ha kvaliteter som bidrar til helse og trivsel, og til å utjevne sosiale forskjeller. En slik utvikling er viktig for å sikre arbeidsplasser og bosetting i hele fylket, samt øke tilflyttingen til og verdiskapingen i regionen. De største byene i Vestfold Larvik, Holmestrand, Horten, Sandefjord og Tønsberg er viktige i regional sammenheng. Hele Vestfold tjener på at det utvikles sterke byer med et tilbud som alle kan bruke. 8

9 I alle fylkene rundt Oslofjorden satses det på samme måte på noen regionalt prioriterte vekstområder. Dette for å utnytte eksisterende transportinfrastruktur og styrke Osloregionens konkurransekraft, samtidig som en mer konsentrert utbygging er en nødvendig del av den kursendringen som må til for å nå nasjonale og regionale klimamål. Et forhold som planen skulle bidra til var en mer næringsoffensiv arealpolitikk, som kunne være et tydeligere styringsverktøy for næringsetableringer. Det er viktig at næringslivet tilbys attraktive arealer. Fylkesrådmannen mener at RPBA gjennom sine føringer for lokalisering gir åpning for en mer næringsoffensiv arealpolitikk, som kan møte utviklingen og ulike behov i næringslivet. Men ansvaret for å klargjøre konkrete arealer som kan tilbys næringsaktører ligger fortsatt på kommunene. Fylkestinget ba om at planprosessen skulle vurdere forholdet mellom fortetting og kulturminnevern. Etter fylkesrådmannens vurdering er dette punktet fulgt opp ved at det nå er tydelig avklart hva som er nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøer i hele Vestfold, også inne i byene og tettstedene våre. Fylkesrådmannen mener planen svarer opp problemstillingen så langt det er naturlig i en regional plan. Fylkesrådmannen vil arbeide med å videreutvikle kunnskap om kulturmiljøene, samt forenkle kulturminneforvaltningen i oppfølgingen av planen. Det vil trolig fortsatt være uenighet og ulike oppfatninger om deler av innholdet i RPBA. Fylkesrådmannen håper likevel at vestfoldsamfunnet ser nytten av at det finnes noen felles spilleregler i arealpolitikken og at de fleste kan stille seg bak planforslaget. Fylkesrådmannen legger ikke fram forslag til nytt handlingsprogram for I stedet legger fylkesrådmannen fram en tiltaksliste som det nye fylkestinget kan prioritere på bakgrunn av. 9