Kantvegetasjon. Åsa Renman Vannkoordinator

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kantvegetasjon. Åsa Renman Vannkoordinator"

Transkript

1 Kantvegetasjon Åsa Renman Vannkoordinator Foredraget er en del av en felleskampanje for Sabima, Norsk Friluftsliv, NJFF, Naturvernforbundet, DNT og WWF. Kampanjen skal gjennomføres i mai/juni Både en politisk kampanje og en informasjonskampanje kommer å vende seg til barn, våre organisasjoners medlemmer, kommunene og lokalpolitikere litt ulike deler Det skal gjennomføres en informasjonskampanje med film, plakat, illustrasjoner, delebilder og avisinnlegg. Hans sendte ut et brev til alle fylkesmenn for å høre hvordan Fylkesmannen forholder seg til vannressurslovens 11. Skal bruke resultatet av undersøkelsen til en politisk sak og har også samarbeid med NVE og andre etater. Sentralorganisasjonene bad oss lage en PPT som alle organisasjoner skal kunne bruke, både internt og hvis en inviterer seg til f eks kommunen. Kommer til å bli mer fancy enn i dag men illustrasjoner osv er ikke ferdige ennå. 1

2 Kantvegetasjon Med kantvegetasjon menes her det viltvoksende og naturlige plantelivet langs vann og vassdrag. Kantsonen dekker alt fra vannkanten til flomsikkert land og omfatter alt fra sumpplanter til urter, busker og trær, og også elveskog. Kantvegetasjon er en del av flere naturtyper, og karakteriseres ved at naturelementer fra både land og vann forenes. Innehar noen av de mest artsrike økosystemene i landet. Først og fremst kantvegetasjon. Kjedelig ord på morsom naturtype. Veldig varierende ofte yrende av liv. Kantvegetasjon langs vann og vassdrag er variert, med stort biologisk mangfold og store naturverdier. Overgangen mellom land og vann gir rom for arter fra begge elementene, og for arter som er tilpasset akkurat dette brytningsområdet. Som vi hørte om i foredraget om bynær natur, eksempler Ski, kan benytte bekkene i landbrukslandskapet som turveier la det gro igjen og får noen meter på hver side til stier. Artsrikt - Ofte fruktbar jord, gir mange ulike planter - Mange ulike planteslag er bra for pollinatorer (selje avgjørende for humledronningene om våren) Amfibier & små pattedyr Viltkorridorer - Fugletetthet som i tropisk regnskog - Døde trær - variasjon i habitat - Mange rødlistearter Kantvegetasjon er et viktig landskapselement, særlig i områder preget av fragmentering og urbanisering. Kantvegetasjon kan skjøttes så lenge den beholder sin økologiske funksjon (dvs. stor degradering eller fullstendig fjerning er brudd på vrl 11). Hvor denne grensen går er varierende, og det kan være vanskelig å bedrive økosystem9lpasset skjøtsel uten rik9g kunnskap mer biologisk kunnskap inn i 2

3 kommunene! Økologisk funksjon som må bevares ved skjøtsel: Stedegne treslag og busker beholdes, Sjiktning av vegetasjonen både unge og gamle trær, Kantsoner bør etableres og utvikles mest mulig naturlig. Kantvegetasjon som er degradert/ødelagt er mer mottakelig for invaderende fremmede arter, og en videre reduksjon av biologisk mangfold og økosystemtjenester. 2

4 Vegetasjon langs vann og vassdrag er viktig!! Naturlig Ikke naturlig Ikke alle se for seg hva er før de ser fraværet av naturlig kantvegetasjon! Når dette blir en ferdig mal dere kan bruke er tanken at dere plukker inn lokale bilder slik at folk kjenner seg igjen i eksemplene du viser frem! Tilpass bildene og eksemplene etter målgruppen: barn og unge/pedagogikk, frivillige organisasjoner og deres medlemmer, kommunepolitikere, vannforvaltere/biologer osv. Bruk mange eksempler med bilder av god kvalitet. Bilder sier ofte mer enn tusen ord 3

5 Kantvegetasjon er en mangfoldig naturtype! Fjellbekk Kulturlandskap Naturtyper: flommark, flomskog, sumpskog, kroksjø, takrør/siv mm. Arter: bever, oter, ender, elvesandjeger, ørret, laks, elvemusling, takrør, frosk, buorm mm. Kantvegetasjon stort fokus i urbane områder snakket om i dag med bynær natur. I PPT: Vis frem mangfoldet med lokale bilder eller bruk de bildene som følger med i presentasjonen. Fokuser på å vise frem både natur- og rekreasjonsverdiene som er tilknyttet kantvegetasjonen lang vann og vassdrag, sårbare naturtyper og sårbare/truede arter. Vis frem gode eksempler der både friluftsliv og biologisk mangfold bevares. 4

6 Livsviktig for mange arter Levested for mange arter og gir næring, skjul og skygge til vannlevende arter som villaks og ørret En bred og naturlig kantskog er langt viktigere for villaks og ørret enn du kanskje tror! Trærne gir skygge for sola på varme sommerdager. Spesielt viktig i mindre bekker, der soloppvarmingen kan bli stor. For høy vanntemperatur gir dårligere vekst, utvikling og overlevelse for larver og yngel av fisk og elvemusling. Kantskogen er leveområde for mange insekter. Insekter som faller ned fra trær og vegetasjon er mat for fisk. Røtter og trær som ligger i vannet danner gode skjul- og oppvekstområder for fiskeyngel og gir bedre produksjon i elva. 5

7 Økosystemtjenester Kantvegetasjonen langs vassdrag har et stort biologisk mangfold Kantvegetasjon motvirker erosjon og demper flom Hindrer forurensning, og tar opp næringssalter/miljøgifter mm. Næringssalter, jord og løsmasser holdes igjen i vegetasjonsbeltet Døde trær, kvister og løv gir næring og skjulesteder for mange dyr i vannet Skygger for elva og skaper dermed mer stabil vanntemperatur Viktige grønne lunger og verdifulle vandringskorridorer I tettbygde strøk skjermer kantvegetasjon mot trafikkstøy og forurensning Illustrasjon: Holmer og Sjögren; Skogbruk og vann 2009 Økosystemtjenester er goder naturen gir oss gratis, og som ofte er vanskelig å verdsette i penger. Slike goder er bl. a. mat, rent vann, flomdemping, materialer, biologisk mangfold, rekreasjon, kulturell tilhørighet og naturopplevelse. Stabil vanntemperatur er viktig for både ørret, laks og elvemusling. Vilt og fugl er avhengig av kantvegetasjon langs vann og vassdrag for å kunne vandre mellom egnede beite og oppholdsarealer. Grønne lunger i urbane områder er viktig for folkehelsa og for livskvaliteten til beboerne. 6

8 Naturopplevelse, rekreasjon og friluftsliv Kan brukes som viktig arena for læring, mestring og naturopplevelse Viktige nærnaturområder i tettbygde strøk Informasjon om naturverdier og arter kan øke opplevelsen Viktig for naturopplevelsen til de som er ute i naturen Viktig for økt folkehelse, og tilgang til lokale natur- og rekreasjonsområder. Bruk og vern kan forenes, og begge deler er viktig for bevaring. Tilrettelegg med hensyn til kantvegetasjonen. Grønne lunger er viktige rekreasjonsområder i urbane strøk, og rekreasjon bedrer folkehelsa og gir økt livsglede. Dette besparer samfunnet for millioner av kroner i helseutgifter årlig. Graden av tilrettelegging i kantvegetasjon er viktig. Tilretteleggingen får ikke degradere vegetasjonsbeltet for mye da ødelegges økosystemfunksjonene og tjenestene kantvegetasjonen gir oss, for lite tilrettelegging kan gjøre elvebredden utilgjengelig og muligheten for rekreasjon uteblir. Viktig å forene bruk og vern på en konstruktiv måte. Unngå sammenhengende stier ytterst i kanten langs vann og vassdrag. Trekk heller stien lengre inn og ha heller utsiktpunkt/rasteområder punktvis langs vannkanten. Dette for å bevare kontinuiteten til kantvegetasjonen. Før går videre: hvor mange har jobbet med sak/saker om kantvegetasjon? Hva slags saker? Hvordan gikk det? 7

9 Se Lasse Heimdals film! heimdal/videos/ / 8

10 Lovverk Kantvegetasjon er spesielt lovbeskyttet gjennom vannressurslovens 11: Langs bredden av vassdrag med årssikkervannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Pålagt å sikre en best mulig beskyttelse og bærekraftig bruk av elvene og de andre vannforekomstene gjennom vannforskriften. For å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021, er det essensielt å opprettholde kantvegetasjonen. Gjeldende lovverk for bevaring av kantvegetasjon harmonerer ikke, og manglende veiledning på bredde og funksjon gjør bevaring vanskelig. Aktuelt lovverk: Vannressursloven 11 Plan- og bygningsloven Pbl 1-8 siste ledd sier: «For områder langs vassdrag som har betydning for natur -, kulturmiljø og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.» Vannforskriften - Innen EU regnes kantvegetasjon som et effektivt tiltak for å nå vanndirektivets kr av om god økologisk tilstand for vannmiljøet. Kantvegetasjon viktig for økologisk tilstand i vassdrag. Forskrift om nydyrking krever kantsone på 6 m Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 4 - innebærer at det ikke kan gis 9

11 tilskudd hvis det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag. Vegetasjonssonen mot vassdrag skal være så bred at den motvirker avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normale vannstand, og kan ikke jordarbeides. Forskrift om bærekraftig skogbruk «Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på.» (forskjell på om det er industriskogsbruk eller ikke. Med industri Levende skog-standarden Spesialforskrifter osv: Forskrift om skogbehandling og skogsdrift for skogsområder i Oslo og nærliggende kommuner De vernede vassdragene omfatter 100 m på hver side. Beskyttede områder 9

12 Delt ansvar Ansvaret for oppfølging av Vannressursloven 11 er delt: Kommunene har ansvaret for å regulere kantvegetasjon i sine arealplaner. FM er i dette tilfelle vassdragsmyndighet, og kan gi dispensasjon og påvise overtredelser. Ved overtredelser er det NVE som kan pålegge retting og tvangsmulkt. Vrl 11 er en viktig paragraf, der ansvaret for oppfølging er fordelt på mange aktører. Tre myndigheter har hovedansvar for kantvegetasjon langs vann og vassdrag: FM er vassdragsmyndighet, og kan gi dispensasjon og påvise overtredelser. Ved overtredelser er det NVE som kan pålegge retting og tvangsmulkt (med hjemmel i 59, eller overtredelsesgebyr med hjemmel i 60 a. Tiltakshaver kan bli straffet med hjemmel i 63 første ledd bokstav d ved brudd på vrl 11.) Kommunene har ansvaret for å regulere kantvegetasjon i sine arealplaner. Kommunene må oppfordres til å avsette kantvegetasjon langs vann og vassdrag som verneområde/lnf med byggeforbud!! Bevaring av kantvegetasjon med sin økologiske funksjon viktig for å oppnå de forpliktende miljømålene i henhold til vannforskriften (se de regionale vannforvaltningsplanene for mer informasjon). Bevaring av kantvegetasjon er et viktig tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk status i henhold til vannforskriften, og er langt mer utbredt som tiltak i EU enn i Norge. 10

13 Utfordringer og trusler Arealendringer og utbygging Fragmentering Ulovlige inngrep (hogst, utfyllinger, dumping) Dispensasjoner til inngrep fra FM/kommunene Fremmede arter Manglende kunnskap Klimaendringer Vise bilder der kantvegetasjonen er fjernet eller degradert. Dette kan være en sak dere jobber med, eller eksempler fra urbane områder eller f.eks. jorbrukslandskap, effekter av skogdrift, vannkraftregulering, industriområder eller andre markante arealendringer. Bruk gjerne lokale bilder slik at folk kjenner seg igjen i eksemplene du viser frem! Tilpass bildene og eksemplene etter målgruppen: barn og unge/pedagogikk, frivillige organisasjoner og deres medlemmer, kommunepolitikere, vannforvaltere/biologer osv. Bruk mange eksempler med bilder av god kvalitet. Bilder sier ofte mer enn tusen ord Viktig at kommunene er bevisst på at de må bevare kantvegetasjon langs vann og vassdrag. Bør settes av i arealplanene. Noe vi også kan foreslå. Alle de viktigste truslene blir enklere å unngå/forhindre om kommunene har gode arealplaner. Offentlige myndigheter må komme på banen med en god veileder for bevaring og bruk av kantvegetasjon. NVE, FM og kommunene må samarbeide bedre slik at kantvegetasjon langs vann og vassdrag forvaltes på en bærekraftig/økosystembasert måte. Stort behov for kartlegging av eksiterende kantvegetasjon langs vann og vassdrag på et nasjonalt nivå vi vet ikke hva vi har eller hvor mye som går tapt!! 11

14 Livet langs kanten trues fra alle kanter! Samlede belastningen er stor - går både på kantvegetasjonen og selve vassdraget. Arter som lever i sonen mellom vann og land (elvebredder og strandsoner) spesielt sårbare. Fysiske inngrep mot levesteder er viktigste trussel. Igjenfylling av dammer og bekkelukking, Reguleringer og Flomsikringstiltak (vannstandsfluktuasjoner, endrede strømforhold, uttørring, nedslamming), langs de større vassdragene fører til at elveslettehabitatene blir mer ensartet og at små vannforekomster tørker ut og mangfoldet av ferskvannsarter avtar. Tidligere var det store arealer med flommark langs de langsomrennende elvene. Nå lite nydannelse av kroksjøer, elverører, rasskråninger. mudring, dumping og utfylling i strandsonen og kanalisering. Oppdyrking Forurensing Forsøpling - Fremmede arter - Opphør av hevd - Gjengroing Gamle kart vannsystem fjernet i landskapet. Grøftet ut vårtmarker drenert bekker lagt i rør. Bare i Østfold er det siden 1960 lukket mer enn 150 mil med bekker og grøfter. Arbeidet med lukking av bekker og grøfter økte betydelig etter innføring av statstilskudd til dette formålet i Norsk Rødliste for truede naturtyper sier: «Vi har manglende datagrunnlag for å kunne vurdere tilstand og truethet for dammer og tjern, samt ulike kategorier av elver og bekker. Ødeleggelse av tilførselsbekker og dammer/ evjer på elveslettene vil kunne gi reduksjon i biologisk mangfold i de store innsjøene. Data og kunnskap om vannforekomstene (dammer, evjer, kroksjøer) i delta-områder og på elvesletter er forøvrig svært mangelfulle.» 12

15 Undersøkelse FMs forvaltning av kantvegetasjon Alle FM fikk tilsendt en undersøkelse i desember 2017 Konkret om hvordan FM forholder seg til vannressurslovens 11 og bevaring av kantvegetasjon langs vann og vassdrag Samspill mellom vannressurslovens 11 og vannforskriften Hvordan gjennomføres dispensasjonssaker, og er dette vanlig? 13

16 Resultater Nesten alle FM har svart på undersøkelsen. De ulike lovene som omhandler bevaring av kantvegetasjon harmonerer ikke. Kommunene må selv sette egne kriterier for sine kantsoner i kommunenes arealplaner. Manglende nasjonal veiledning. Koblingen mellom vanndirektivets miljømål og bevaring av kantvegetasjon er lite belyst eller vurdert i forvaltningen. Mindre inngrep lokalt og regionalt faller ofte mellom to stoler, og lite fokus på samlet belastning. 14

17 forts. Resultater Enkelte urbane kommuner har strengt vern av kantvegetasjon langs vann og vassdrag. Tredelt forvaltning: NVE har sanksjonsansvar ved overtredelse av vrl 11, FM behandler dispensasjonssaker og kommunene har ansvaret for å regulere kantvegetasjon i sine arealplaner. Dårlig samarbeid og forståelse av sektoransvaret. Bryter med vanndirektivets mål om tverrsektoriell vannforvaltning. Lokalpolitikere har lite, eller ingen kunnskap om kantvegetasjon. 15

18 Hva kan dere gjøre? FNF kan skrive innsendere og få oppslag i media enten bare for å løfte tema eller når er utbyggingssak eller lignende. FNF kan ta kontakt med FM og finne ut hvordan de jobber med dette Kontakte kommunen og finne ut hvordan de følger opp sitt ansvar. Vise eksempler på gode arealplaner. Kan invitere dere til politiske møter med kommunene og/eller FM for å informere holdet dette foredraget f eks. Kan distribuere kampanjemateriel om kantvegetasjon til kommuner og FM. I den grad dere rekker følge med på saker som truer kantvegetasjon, som utbygginger, skogdrift, veianlegg osv. Ved tilrettelegging sikre at det gjøres med hensyn til kantvegetasjonen og annen natur. Annet? I mai/juni vil kampanjemateriel om kantvegetasjon være klart. Målgruppen er barn men politikere vil forhåpentligvis også forstå! 16

19 Hva kan du som politiker gjøre? Lovverket er på plass sørg for at din kommune / ditt fylke bruker det til å beskytte kantvegetasjonen. Er alle som behandler saker som påvirker kantvegetasjon informert om lovverk og god praksis? Se på hvordan «flinke» kommuner gjør det. Fyll på også hvis annen målgruppe! 17

Hensyn til vannmiljø i arealplan

Hensyn til vannmiljø i arealplan Hensyn til vannmiljø i arealplan 1 Byggegrenser i de fleste kommuner «Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn 50 meter fra

Detaljer

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Stans tapet av naturmangfold! Vannkalven, fossegrimemosen, elvelibellen og alt det andre yrende livet! 28. mars 2019 Nasjonal vannmiljøkonferanse Christian Steel Generalsekretær Sabima christian.steel@sabima.no

Detaljer

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:

Detaljer

"Rammer og premisser "

Rammer og premisser "Rammer og premisser " CIENS 27.4.2016 Seminar om vassdragsforvaltning og lokal medvirkning Bærum elveforum, Oslo elveforum, Lysakerelvas venner Inger Staubo Skred og vassdragsavdelingen Medvirkning fra

Detaljer

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag Landbruksavdelingen Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag v/ellen Nitter-Hauge Rettsbilde Fragmentert flere lover som kommer inn Vi tar utgangspunkt i plan- og bygningsloven og spør hvilket juridisk

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Om kantsoner i vannressursloven Bente Ågren Høegh Juridisk seksjon, 2015 Vrl 11 (kantvegetasjon) Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tiltak i kantsonen hva sier vannressursloven? Bente Ågren Høegh Seniorrådgiver, Juridisk seksjon Juni 2017 Aktsomhetsplikt vrl 5 Generell plikt til å opptre aktsomt

Detaljer

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke! Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker Ja dere må søke! 1 Lakse- og innlandsfiskloven 1 - Lovens formål Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Kommunens oppfølging av vannforskriften Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre

Detaljer

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Anders Skalleberg NVE - Region Sør Vassdragsinngrep Kanalisering Forbygging Erosjonssikring Senking Utfylling Massettak Grøfting/lukking Nydyrking Fjerning av kantvegetasjon

Detaljer

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland 10. september 2018 Knut Slettebak og Annette Fosså Regelverk for flytting og utsetting av fisk. Fysiske inngrep i vassdrag. Hva trenger tillatelse? Hvordan bør

Detaljer

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk

Detaljer

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2019/434-6//MARREN Dok:6688/

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2019/434-6//MARREN Dok:6688/ Selbu kommune Plan, areal og teknikk Liv G Moslet Lillebudal Mosletta 117 7580 Selbu Delegert vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2019/434-6//MARREN Dok:6688/2019 15.05.2019 123/001

Detaljer

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Helt på kanten - og litt på jordet

Helt på kanten - og litt på jordet RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:

Detaljer

På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune

På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune På kanten med loven Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner 22.11.11 Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune Vannressursloven 11 Kantvegetasjon Krav om begrenset naturlig vegetasjonsbelte

Detaljer

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016 Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet Seminar om tiltak for å bedre vannmiljøet Stavanger 4. mai 2017 Eva Skarbøvik og Anne Grete Buseth Blankenberg

Detaljer

Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom

Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom Tiltak i kantvegetasjon Sanksjonsmuligheter etter forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd (PT) og Forskrift om regionalt miljøtilskudd(rmp) Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom Kantvegetasjon

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, Kantsoner langs vassdrag - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, 3.12.2015 21.12.2015 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 1 I hvilke sammenhenger får landbrukskontoret spørsmål

Detaljer

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet Kommunen er myndighet etter 7 Vannets løp i vassdrag og infiltrasjon (i grunnen) Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 18.10. 2013 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende

Detaljer

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Forskriften om produksjonstilskudd (PT) 8 8. Miljøkrav Med mindre kommunen samtykker, kan foretak

Detaljer

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør NVE visjon og hovedmål Bidra til en helhetlig forvaltning

Detaljer

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og

Detaljer

Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til å beskytte vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker Mange påvirkere Vannforvaltningsplanene vedtatt av Kongen i statsråd i juni

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold De sårbare bekkene Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Ulike typer trusler mot sjøørret, kreps m.m. i og i tilknytning til

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger

Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Arealet langs vassdragene Biodiversitet

Detaljer

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør hsa@nve.no 977 21 5 21 Året 2001 : «DET BLÅ SKIFTET» Jens Stoltenberg: «Slutt på store

Detaljer

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Velkommen til restaureringsseminar 2016 Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre

Detaljer

De viktige kantsonene langs vassdrag

De viktige kantsonene langs vassdrag Vannområde Leira-Nitelva Lillestrøm 14. juni 2017. De viktige kantsonene langs vassdrag Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth Blankenberg (anbl@nibio.no) Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 21.11.2018 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens

Detaljer

Vassdragsinngrep - nydyrking. Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Vassdragsinngrep - nydyrking. Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør Vassdragsinngrep - nydyrking Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør NVE visjon og hovedmål Bidra til en helhetlig forvaltning av vassdragene Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Sårbar natur og klimaendringer

Sårbar natur og klimaendringer Sårbar natur og klimaendringer Erik Steen Larsen Naturforvalter 25.02.2019 Varmere, våtere og villere vær Årsmiddeltemperatur øker med 2,3 4,6 C innen 2100 Nedbør øker med 5 30 %, 20% øking i flomvannføring

Detaljer

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer

Detaljer

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,

Detaljer

Massedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Massedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Massedeponier og vannforvaltning v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Massedeponier og vannmiljø - Overordna bestemmelser Kommuneplan Miljøplan Vannforskriften og vannforvaltningsplaner Forurensningsloven

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva?

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva? Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva? Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune Gaute Thomassen Fylkesmannen i Oppland Hva er et vassdrag? I

Detaljer

MILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså

MILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså MILJØBYRÅKRATEN SINE DILEMMA I ENKELTSAKER - KORLEIS TA OMSYN TIL ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså 1 Plan- og bygningslova som sektorovergripande verktøy Tiltak? (pbl. 1-6) PLAN-

Detaljer

Medvirkning. Åsa Renman vannkoordinator

Medvirkning. Åsa Renman vannkoordinator Medvirkning Åsa Renman vannkoordinator aasa.renman@sabima.no Sabima Norsk Friluftsliv Norges Jeger- og Fiskerforbund WWF Norge Den Norske Turistforening Norges Naturvernforbund Medvirkning God støtte for

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver Vannseminar Vannforskriften og annet lovverk Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven John Haugen Rådgiver Miljøtilstand i vassdrag Verktøykassa i Plan- og bygningsloven Særlover: Forurensningsloven Forurensningsforskriften

Detaljer

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Vannforvaltning og miljøutfordringer Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,

Detaljer

VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg)

VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg) VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg) 5 Forvalteransvar og aktsomhetsplikt Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for

Detaljer

Bakgrunn og grunnlag.

Bakgrunn og grunnlag. Blå-grønn skole for planleggere, utbyggere - og for godtfolk som bor og virker langs Oslos elver og bekker. (Merknad: Også elever og studenter med interesse for natur og vannmiljø vil ha god nytte av å

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Storsalamander og virkemidler

Storsalamander og virkemidler Storsalamander og virkemidler Status med dagens rødliste 1. VU på rødliste 2. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter 3. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

Velkommen til seminar!

Velkommen til seminar! Velkommen til seminar! Vannmiljø i arealplanlegging Orkanger 12.06.2018 Getty images Tema 10:00-11:30 Introduksjon: Vannforskriften i arealplanlegging og miljømålene for vann 11:30-12:15 Lunsj Marin verneplan

Detaljer

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Natur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft

Natur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft Natur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft NVE Energidagene Fornebu, 19.oktober 2018 Innledning v/maren Esmark Norges Naturvernforbund Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914

Detaljer

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget 15.10.2014 60/14 Formannskapet 16.10.2014 82/14 Kommunestyret 29.10.2014 158/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.:

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2012/254-11 Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 113/2012 07.06.2012 Søknad om fradeling av gbnr.

Detaljer

RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK. Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag,

RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK. Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag, RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag, 19.3.2018 Vannressursloven den generelle loven Vannressursloven Den generelle loven

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,

Detaljer

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Trøndelag Bendik Halgunset Trøndelag fylkeskommune Vannforskriften: unngå forringelse! Regional vannforvaltningsplan

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming

Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming Torsdag 08.02.2017 Quality Hotel Edvard Grieg Christian Alstad Fylkesmannen i Hordaland Forskrift om kven som skal vere vassdragsmyndigheit etter vassressurslova

Detaljer

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

«Skogen og vann, sett med samme blikk». «Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder. Heidi Kielland Hvem kom først, skogen eller vannet? Vannet kom først Og fisken kom til Agder før skogen Men dette

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften

Detaljer

NiBs strategi

NiBs strategi Tilhører Side 1 Innholdsfortegnelse Satsingsområder... 3 Bærums grønne lunger... 3...3...3 Mål Bærums grønne lunger...3...3 Kystsonen... 4...4...4 Mål Kystsonen...4...4 Dyrket mark og kulturlandskap...

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

VASSDRAG I PLAN. Forholdet mellom plan- og bygningsloven og vannregelverket Arealplanlegging langs vassdrag

VASSDRAG I PLAN. Forholdet mellom plan- og bygningsloven og vannregelverket Arealplanlegging langs vassdrag VASSDRAG I PLAN Forholdet mellom plan- og bygningsloven og vannregelverket Arealplanlegging langs vassdrag Ragnhild C. U. Askeland, 10.september 2018 1 FORHOLDET MELLOM PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG SÆRLOVGIVNING

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Helt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag

Helt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag Ringsaker og Hamar Helt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Kanterosjon: Naturlig prosess,

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Kommentarer til innkommende høringsuttalelser for detaljregulering Heimtun

Kommentarer til innkommende høringsuttalelser for detaljregulering Heimtun Kommentarer til innkommende høringsuttalelser for detaljregulering Heimtun Dato: 15/04 2019 Planident: 2018006 Utarbeidet av: Tverrsnitt AS, Karl Moen Innkommende Høringsuttalelser Det har i planleggingsfasen

Detaljer

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nasjonal vannmiljøkonferanse 2016 Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Iver Øfsti Tanem Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2.11.2016 2 Om prosjektet Klimatilpasning innenfor

Detaljer

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn

Detaljer