Langtidsbudsjettet HMR

Transkript

1 Saksframlegg Langtidsbudsjettet HMR Saksnr Utvalsnamn Møtedato 30/2018 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 13. juni 2018 Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2017/2667 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF vedtek langtidsbudsjettet for Helse Møre og Romsdal for perioden , og sluttar seg til adm. direktør si vurdering av føresetnadane som er innarbeid. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal viser til vedtakspunkt 2 i sak 29/2018 «Statusrapport pr. 1. tertial kvalitet- økonomi og aktivitet» og understreker at skissert omstilling må til for å sikre økonomisk bærekraft i langtidsperioden. 3. Styret i Helse Møre og Romsdal HF ber om utvida driftskreditt frå HMN RHF for å kunne gjennomføre planlagde investeringar i perioden. Ålesund, 07. juni 2018 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: Langtidsbudsjett Resultat 1

2 Saksutgreiing: Saksdokument - Sak 29/2018 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger, HMN RHF - Analyse av bæreevne for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal - Sak 24/2015 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger - Sak 29/ Statusrapport pr. 1. tertial HMR Saksutgreiing: Innleiing Langtidsbudsjettet (LTB) for Helse Møre og Romsdal er utarbeidd for perioden , og er basert på prinsipp og føresetnadar frå HMN og inkluderer kjende endringar og føresetnadar om mellom anna effektivisering i helseføretaket. Budsjettperioden er endra for alle føretak sett mot tidlegare langtidsbudsjett som følgje av store investeringar som skal gjennomførast i åra framover, og gjeld no tom året Helse Møre og Romsdal har tidlegare lagt fram eit langtidsbudsjett som inkludera dei 10 påfølgande åra etter LTB perioden. I og med at dette er ei endring som gjeld alle føretak i regionen gir dette det regionale føretaket eit betre bilete av mellom anna planlagd drift, investeringar, finanspostar og likviditet lengre fram i tid. Gjennom LTB får HMR fram til dømes effektar investeringa i nytt sjukehus SNR vil ha etter ferdigstilling. Mange av føresetnadane er allereie gitt, men det er viktig å ta stilling til både aktivitetsvekst, nye satsingar, investeringsnivå og størrelse på føresett effektivisering i dette arbeidet. HMR har sidan etableringa i 2011 slitt med driftsøkonomisk balanse. Det er mykje som tydar på at det omfanget av fagleg tilbod og den struktur som føretaket har, ikkje i tilstrekkeleg grad blir understøtta av inntektene som vert generert av aktivitet og befolkningsgrunnlaget. Ein krevjande geografi, demografi og tenestestruktur gjer det vanskeleg på lengre sikt å vidareføre dagens tenestestruktur på ein berekraftig måte. Rekneskapen etter 1. tertial 2018 og langtidsbudsjettet for viser at kostnadsnivået ligg over tilgjengelig inntektsnivå både i 2018 og for åra framover dersom ein ikkje klarar den effektiviseringa som er føresett. Vidare arbeid i HMR med lokal utviklingsplan og HMN sitt arbeid med regional utviklingsplan må følgjast opp nøye, og faktiske tiltak for å oppnå langsiktig fagleg, kompetanse og økonomisk berekraft må prioriterast. Det er budsjettert med eit underskot på 86,6 Mill. kroner for HMR HF for Pr april er det rapportert ei prognose på -40 Mill. kroner sett mot budsjett. Prognosen er korrigert for pensjonskostnadar. Det gir utslag i resultat og likviditet om ein brukar prognose eller budsjett som basisår i berekningane for LTB. For å få ei realistisk framstilling av situasjonen slik han er i dag har vi difor brukt prognose Det er planlagt at avviket mot budsjett på -40 Mill. kroner i 2018 tas inn att i 2019 i tillegg til anna effektivisering. 2

3 Saka omhandlar bakgrunn for langtidsplanlegging og budsjettering, og kort om nokon av dei viktigaste strategiske rammene som er grunnlaget for drift og investeringar i perioden. Vidare vil det vere ein gjennomgang av føresetningar gitt frå det regionale helseføretaket, og føresetningar som HMR HF har lagt til grunn for perioden samt eit eige kapittel som omhandlar investeringar. Resultat, likviditet og lån er diskutert, med eit påfølgjande kapittel med utarbeida sårbarheitsanalysar ved diverse scenario og endringar i parameter. Bakgrunn Langtidsbudsjettet er eit viktig reiskap for det regionale og dei lokale helseføretaka for å kunne planlegge for framtida. Budsjettet skal vise føretaket si økonomisk berekraft, kva rom ein har for investeringar, og kva område som må arbeidast med for å gjennomføre planane. Helseføretaka er forplikta til å planlegge investeringar og drift innan tilgjengelege ramme og likviditet. Helse Midt-Norge samordnar dei lokale helseføretaka sine LTB, og får eit bilete av dei totale investerings- og driftsmoglegheitene for det regionale føretaket. Eit slikt samla bilete gjer det mogleg for Helse Midt-Norge å legge til rette for ein føreseieleg og langsiktig finansiering av drift og investeringar i helseføretaka. Helse Midt-Norge legg først fram prinsipp og føresetnadar for perioden, og deretter får dei lokale helseføretaka rammer for å utarbeide utkast til eigne langtidsbudsjett. Styret i Helse Midt Norge RHF behandla i styremøte den 15. mars 2018 prinsipp og føresetnader for Langtidsplan og budsjett , jamfør sak 29/18. Følgjande vedtak blei gjort: 1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy for virksomheten. På bakgrunn av de store investeringene regionen står foran er det viktig å se utviklingen i et lenger perspektiv og langtidsperioden skal derfor går frem til Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelige likviditet og økonomiske rammer. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden skal inngå i helseforetakets langtidsbudsjett. 3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt- Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet 4. Styret viser til helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og budsjett Strategisk ramme Utviklingsplan for HMR Føretaket har gjennom fleire styresaker gjort vedtak om vidareføring og revidering av utviklingsplanen. Utviklingsplan ser utviklinga så langt fram som 2035 og er sett i nær samanheng med Nasjonal helse- og sykehusplan, vedtatt Strategi 2030 i Helse Midt-Norge RHF, 3

4 i tillegg til andre regionale strategiar og fagplanar. Føringar som vart vedtatt av styret i Helse- Midt Norge RHF 16. juni 2016, inklusive nasjonale og regionale prioriteringar knytt til utviklingsretningar og prosess, har forankra planarbeidet. Overordna målsetting er å leggje til rette for framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. Saman med tilsvarande planar frå dei andre føretaka i regionen skal dei utgjere Helse Midt-Norge RHF sin utviklingsplan, og såleis svare for krava stilte i Nasjonal helse- og sykehusplan. Den samla regionale planen tener også som innspel i neste rullering av Nasjonal helse- og sykehusplan (Helse Midt-Norge RHF, 2016). Utviklingsplanen skal verke saman med langtidsplan/langtidsbudsjett, og gir ei samla utviklingsretning for dei viktigaste innsatsfaktorane; kompetanse, teknologi, organisering og leiing, samhandling og oppgåvedeling, utstyr og bygg mfl. Samanhengen mellom utviklingsplan, overordna strategiar og føringar, økonomiplanar og innsatsfaktorar (Sykehusbygg HF, 2016) Med bakgrunn i innspel som har kome knytt til høyringa og risikovurderinga av Helse Møre og Romsdal HF, er følgjande utviklingsretning peika seg ut for understøtte føremålet, visjonen «På lag med deg for helsa di» og som bygg på verdigrunnlaget vårt Tryggleik, Kvalitet og Respekt; 1. Helse Møre og Romsdal HF skal sette pasienten i sentrum gjennom intern samhandling/ heilskap, oppgåve- og ansvarsdeling. 2. Helse Møre og Romsdal HF skal sette pasienten i sentrum gjennom ekstern samhandling/ heilskap, oppgåve- og ansvarsdeling. 3. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre framtidsretta pasientbehandling gjennom nok (helse)personell med rett kompetanse. 4. Helse Møre og Romsdal HF skal prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB). 5. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre si evne til å ta i bruk teknologi og elektroniske samhandlingsverktøy, herunder Helseplattformen. 4

5 6. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre si evne til å vedlikehalde og utvikle bygningsmessig infrastruktur og utstyr (herunder også MTU). 7. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre si evne til å gjere prioriteringar for å sikre berekraft både til investeringar og drift. Kvar strategi er i utviklingsplanen skildra med målbilete, tiltak og tidslinje. Fleire av tiltaka er i prosess og nokre vil ein starte arbeidsprosessar for i løpet av Helse Møre og Romsdal HF planlegg store investeringar i både bygg og MTU i åra framover, vidare realisering av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). For å sikre heilskaplege pasientforløp og god utnytting av ressursane, er samhandling mellom tenestenivå eit særs viktig satsingsområde. Realisering av tiltak må støttast av økonomisk bæreevne og sjåast i lys av langtidsbudsjettet (LTB). Vi har ikkje lykkast i å integrere utviklingsplan og langtidsbudsjett tilstrekkeleg med unntak av det som inngår i bygningsmessig utviklingsplan. For å understøtte gjennomføringsevna blir det difor viktig å hente ut både kvalitative og økonomiske gevinstar som ligg som føresetnad for investeringane. Helseføretaket må styre og prioritere drift og investeringar innanfor tilgjengeleg likviditet. SNR I januar 2018 gjekk SNR over frå forprosjektfasen til gjennomføringsfasen som varer fram til SNR står ferdig i Det har i starten av denne fasen vært arbeid knytt til funksjonar og fysisk arbeid med riving og infrastruktur. Vidare aktivitet i denne perioden er knytt til førebuing på gjennomføring av forhandlingar med bygg- og teknikkentreprisen for Hjelset, og innhenting av tilbod. Som ein del av arbeidet i konseptfasen blei det utarbeida ei analyse av bereevna for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal for å vurdere om prosjektet kan gjennomførast innanfor dei økonomiske rammene til HMR og HMN HF. Denne blei oppdatert i november Rapporten synar at HMR HF har bereevne til å gjennomføre prosjektet, gitt dei føresetningane som er lagt til grunn. Bereevna er spesielt sensitiv knytt til gjennomføring av budsjetterte kostnadstiltak og inntektsutvikling, og rapporten viser til at det er avgjerande å nå tiltaka for å sikre ordinær drift og andre investeringar fram til SNR står klart. Styringsmålet for prosjektet er på 4,10 Mrd. kroner (Pris des. 2015). Denne ramma er no oppdatert til 2018-kroner og er på 4,36 Mrd. kroner. Helseplattformen Helse Midt-Norge er no i prosess med anskaffing av ny pasientjournal (Helseplattforma) som opnar for saumlaus samhandling mellom alle ledd i behandlingskjeda. Den nye pasientjournalen vil bidra sterkt til å realisere pasienten si helseteneste og til auka pasienttryggleik om vi evner å ta den i bruk på riktig måte. I forhold til dagens journalsystem vil den nye pasientjournalen i mykje større grad vere bygd opp rundt pasienten og løysninga vil på mange måtar utfordre dagens pasientlogistikk, arbeidsprosessar og profesjonskultur. For å bli i stand til å utnytte potensialet som ligg i ny teknologi og ta ut gevinstar må pasientar, helsetilsette og 5

6 leiarar i både primær- og spesialisthelsetenesta forberede seg på å ta i bruk løysninga som blir valt i Helseplattforma krevjar ein IKT-infrastruktur som ikkje er på plass i HMR per i dag. For SNR blir dette ivareteke gjennom byggprosjektet, men for resten av bygga må dette planleggast inn i budsjetta for de førstkomande åra. Konsekvensen av ikkje å få på plass nødvendig IKT-infrastruktur som IP-telefoni, trådlaust nett og eit robust styringssystem, vil være forsinka innføring og/eller at Helseplattforma ikkje kan brukast slik den er tenkt. Ein viktig del av innføringsprosjektet, med planlagt start i mars 2019, er konfigureringa av den nye løysninga. Medverking i dette prosjektet vil kunne forenkle ibruktaking fordi det er med på sikre at løysningen setes opp slik våre klinikarar ønskjer det. Ei vellykka innføring av Helseplattforma vil gi betre kvalitet i pasientbehandlinga og auka pasientsikkerheit. I tillegg vil helsepersonell få muligheit til å utføre sine oppgåver på en betre og meir effektiv måte. Organisasjonsutvikling I arbeidet med organisasjonsutvikling har ein fått særskild merksemd kring stadleg leiing. Gjennom handsaminga av Nasjonal helse- og sjukehusplan i Stortinget og vidare i føretaksmøte er det presisert at stadleg leiing skal vere hovudregelen for organisering i helseføretaka. Samstundes skal ikkje det vere til hinder for ei tverrgåande organisering. Delprosjektet som utgreidde stadleg leiing kom fram til at ein gjennom ein pilot ved eitt av sjukehusa i føretaket skulle teste og vidareutvikle foreslått løysing. Volda sjukehus vart valt ut som pilot og gjennomførte prosjektet på våren i Etter perioden blei pilotprosjektet evaluert og både styringsgruppa for OU-prosjektet og leiargruppa i HMR gjekk inn for å vidareføre ordninga ved dei andre sjukehusa. Det er blitt tilsett sjukehuskoordinator ved Molde og Ålesund Sjukehus, og det vil bli tilsett ved Kristiansund Sjukehus så snart det er råd. Visar til evalueringsrapporten om stadleg leiing for vidare utgreiing om bakgrunn og erfaringar frå prosjektet. 1 Føresetnader for utarbeidinga av LTB Effektivisering Styret i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Noreg RHF gikk i føretaksmøtet inn for ein langsiktig avtale med omsyn til økonomi og omstilling i perioden fram til ferdigstilling av Nytt sjukehus Nordmøre og Romsdal. I tråd med avtalen samt prinsipp og føresetningar for LTB-perioden er det i langtidsbudsjettet for lagt inn ei effektivisering på 100 Mill. kroner årleg med varig effekt fram til I tillegg er det i 2019 lagt inn ei auka effektivisering på 40 Mill. kroner på variable lønskostnadar for å ta inn det negative budsjettavviket for 1 Pilotprosjekt for stadleg leiing i Helse Møre og Romsdal HF %20Evaluering%20av%20pilotprosjektet%20for%20stedlig%20ledelse.pdf 6

7 2018. I perioden er det forventa 5 Mill. kroner i reduksjon av varekostnadar knytt til innføring av nytt økonomi og logistikksystem og auka fokus på innkjøpsavtaler. 95 Mill. kroner er lagt til innsparing på lønskontane. I åra er det føresett ei effektivisering på 30 Mill. kroner årlig i tillegg til effektiviseringa som kjem som følgje av å gå frå to sjukehus til eit nytt sjukehus og DMS. Innsparing knytt til nytt sjukehus og DMS er berekna til omlag 100 Mill. kroner pr. år basert på oppdatert berekraftsanalyse datert Uavhengig av SNR må det skje ei effektivisering av drifta for å skaffe rom til investeringar, vedlikehald av bygg og utvikling i tilbodet til pasientane. SNR skal finansierast med 70% lån frå HOD og 30% eigenkapital frå HMN. Dette blir so gitt samla som eit lån til HMR frå HMN der ein startar nedbetalinga i 2023 med tilhøyrande avdrag og renter. Ny vedtatt rentemodell er nytta for berekningar av kostnader for SNR i LTB. Vi viser til sak 29/2018 «Statusrapport pr. 1. tertial kvalitet- økonomi og aktivitet» for tiltak og vurderingar rundt effektivisering. Driftsinntekter Tilsendt inntektsfordeling for samt styringsdokumentet for 2018 legg grunnlaget for aktivitet og inntekter for HMR i langtidsperioden. Jamfør sak 29/18 «LTB prinsipper og forutsetninger» er det innarbeida ein årleg aktivitetsvekst på 1% fram til 2021 og frå 2025 og ut perioden, mens det i er lagt inn ein aktivitetsreduksjon på 2 % for å forsøke å ta høgde for innføring av helseplattforma. Det er budsjettert med ein aktivitetsvekst på 3% i Det er knytt usikkerheit til føresetnadane som er tatt for inntekts- og aktivitetsnivået for helseføretaket i åra framover. Jo lengre ein kjem ut i perioden, jo vanskelegare er det å anslå riktig nivå. Det er fleire faktorar som taler for auka inntekter også i åra framover. Ein aldrande befolkning vil forbruke meir helsetenestar og befolkninga i Norge aukar. Helsetenesta står difor ovanfor ein aktivitetsvekst dei neste tiåra. Likevel kan det hende at noko av denne veksten må takast utan ytterligare tilførsel av midlar. Tilhørande vekst i basisramma er lagt på 1% (80% marginalkost i høve statsbudsjettet), og det er lagt til grunn ein marginalkostnad på 90% for aktivitetsauka. Budsjett for kvalitetsbasert finansiering for 2018 er vidareført ut LTB perioden, og det same gjeld inntekter for gjestepasientar. Andre driftsinntekter er vidareført i perioden basert på budsjettet for Her ligg mellom anna inntekter for utskrivingsklare pasientar som utgjer 27 Mill. kroner Pr år. Driftskostnader Eit mål og krav ref. LTB føresetningar er at auken i aktiviteten skal finansierast til ein marginalkostnad på 90%. Kostnadsauka er fordelt mellom løn og varekost med høvesvis 60% og 40%. Auken i lønspostane er fordelt basert på del av totale lønskostnadar. Det er i langtidsbudsjettet lagt opp til ei årlig auke i kostnadar knytt til legemiddel på 10 Mill. kroner i perioden

8 Tenestebudsjettet utarbeida av Hemit er lagt inn under IKT-kostnadar i LTB. Hemit har tatt utgangspunkt i gjeldande planar innanfor området og det er utarbeidd budsjett for åra HMR HF sin del av totalbudsjettet er 28,6% og utgjer i Mill. kroner. Kostnadsnivået for 2024 er forlenga ut LTB perioden jamfør dei framlagte føresetningane. Kostnadar knytt til vedlikehald er satt til same nivå som budsjett for 2018 for åra I perioden aukar vedlikehaldsbehovet med omlag 6 Mill. kroner, noko som skuldast nytt sjukehus Nordmøre og Romsdal som er berekna til å ha eit høgare vedlikehaldsbehov enn det som trekkas ut i høve den gamle bygningsmassen der det er etterslep knytt til vedlikehald. Det er generelt sett eit stort etterslep på vedlikehald av bygningsmassen og vi har dermed valt å leggje inn auka som ei investering i vedlikehald bygg i staden for å leggje det inn som ei auke i vedlikehaldskostnadar. Det er ikkje lagt inn nye satsingar knytt til mellom anna utviklingsplan anna enn ei auke i andre driftskostnadar på 5 Mill. kroner frå 2018 til 2019 for å ta høgde for små endringar i drifta. Dette nivået er vidareført ut perioden. Det blei i perioden 2015 til 2018 lagt inn auka rammer tilsvarande 13,5 mill. kroner til utdanning av spesialsjukepleiarar grunna mangel på denne gruppa helsepersonell. Nivået frå 2018 er vidareført ut LTB perioden. Det er ikkje funnet rom til ei auka satsing på forsking i budsjettet, og ei eventuell auke må difor skje gjennom ytterligare effektivisering eller eksterne midlar. Kjøp av helsetenester er forventa å halde seg på same nivå dei neste åra og budsjettet for 2018 er difor vidareført fram til Effektiviseringa er lagt inn under driftskostnader med dei føresetnadene som er omtalt tidlegare i saka. Investeringar Helse Møre og Romsdal HF er ansvarleg for drift, vedlikehald og oppgradering av eige utstyr og bygningsmasse, og kan sjølv prioritere den interne fordelinga mellom drift og investeringar. Det er dermed det økonomiske handlingsrommet og tilgjengelig likviditet som avgjer kva føretaket kan investere i innanfor langtidsperioden. Som følgje av prognosen for 2018, reduserer no HMR bygningsmessige/hms-investeringar til eit minimum inneverande år. I langtidbudsjettet må det skapast rom for investeringar både til MTU, vedlikehald og utvikling av bygningsmassen. For å klare dette, må føretaket både effektivisere og sikre størst mogleg økonomisk resultat gjennom drifta. Investering i SNR og delar av utviklingsplan på 210. Mill kroner (2018 kroner) er finansiert gjennom 100% regionalt lånt. Det er nødvendig å investere i utbetring av fasaden ved Ålesund Sjukehus i år og tre år framover. Det er vedtatt finansiering for Fase 1, mens det må sendast eigen søknad for regional finansiering for dei resterende fasane. I LTB er det føresatt finansiering for heile beløpet på totalt 255 Mill. kroner. Andre investeringsprosjekt må finansierast gjennom dei økonomiske driftsrammene som elles er tildelt Helse Møre og Romsdal. 8

9 Tabellen under syner nivået for investeringar som er lagt inn i langtidsbudsjettet for (Tal i 1000): Vedlikehald og utvikling av bygningsmassen For å kunne ta inn etterslepet på vedlikehald innanfor bygg og anlegg, er det i planperioden lagt inn ei årleg ramme på 50 Mill. kroner til bygningsmessig vedlikehald. Dette er i samsvar med føringane frå regionalt føretak. Frå 2023 er denne ramma auka til 300 Mill. kroner kvart år i fire år, totalt 1,2 Mrd. kroner. Desse midlane skal sikre vidare utvikling og oppgradering av anna bygningsmasse i føretaket og då særleg sjukehusa i Volda og Ålesund. Gjennom LTB er det presisert at føretaket ved prioritering av investeringsmidlar skal ta omsyn til at Ålesund sjukehus er det mest differensierte og eldste sjukehuset i føretaket. Helse Møre og Romsdal HF fekk i 2017 utarbeidd ein ny rapport om teknisk tilstandsgrad for heile bygningsmassen. Denne rapporten viser behov for vesentleg større investeringar for å ta kunne oppretthalde verdien av føretaket sine bygg, heile 190 Mill. kroner kvart år over ein 10 års periode. Dette behovet vil bli redusert etter kvart som mellom anna bygg knytt til etablering av SNR blir rive og/eller avhenda. Utvikling av sjukehusa i Volda og Ålesund samt føretaket sine institusjonar elles vil også redusere behovet for større vedlikehaldstiltak i tida etter utbygging/ombygging. Bygningane som føretaket skal vedlikehalde er gamle, og etterslepet på vedlikehald er dermed å sjå på som investering. Sjølv om det skal investerast i nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal, må føretaket sikre at bygningane i Kristiansund og Molde dekker krava til forsvarleg arbeidsmiljø og sikker pasientbehandling. Nokre vedlikehaldsmidlar må derfor også prioriterast til desse bygga dei næraste åra. Bygningsmessig utviklingsplan I samband med utarbeiding av utviklingsplan for føretaket, blei det også utarbeidd ein bygningsmessig utviklingsplan som tek opp i seg faglege utviklingstrekk under dette også behov for vedlikehald og utvikling av bygningsmassen generelt. Basert på styret si godkjenning av utviklingsplanen i februar 2018, er det arbeidd vidare med sluttføring av bygningsmessig utviklingsplan der også prioritering av større tiltak er teke inn i planen. Tabellen under synar planlagde investeringar tilknytt utviklingsplanen: 9

10 Kort om prioriterte tiltak så langt; Legevakt Ålesund: Tidlegare kommunal legevakt med overgrepsmottak er bygd som tilbygg til Ålesund sjukehus. Den kommunale verksemda flytta ut i 2017 og helseføretaket har kjøpt bygget. Framtidig bruk av areala er ikkje fastsett, men kan til dømes nyttast som «avlastningsareal» i samband med gjennomføring av andre utviklingstiltak i sjukehuset. Akuttmottak og korttidspost Ålesund: Planlegging av akuttmottak og korttidspost inneber også flytting av dagens sengesentral med sengevaskemaskin. Dette arbeidet startar opp i veke 24/2018. Planleggingsarbeidet vil bli leia av representantar frå Sykehusbygg HF saman med lokale ressursar frå klinisk verksemd, sjukehuskoordinator og klinikk for drift og eigedom. Akuttmottak og obs.senger Volda: Planlegging av nytt akuttmottak med obs.senger vil frigjere areal til poliklinisk verksemd og dagbehandling. Dette arbeidet vil også starte før sommarferien, nærare bestemt i veke 25/2018. Representantar frå Sykehusbygg HF vil leie arbeidet saman med lokale ressursar frå den kliniske verksemda, sjukehuskoordinator og klinikk for drift og eigedom. Etableringa av nytt akuttmottak skal etterfølgjast av ombygging av frigjort areal til meir funksjonelt areal for poliklinikk, dagbehandling og dagkirurgi. Ny straumforsyning Ålesund: Det er allereie utarbeidd eit forprosjekt for ny og sikker straumforsyning til Ålesund sjukehus. Sjukehuset kan ikkje vidareutviklast og ta imot nytt medisinsk teknisk utstyr utan at straumforsyninga er oppgradert. Vidare planlegging og oppgradering av straumforsyninga er avhengig av korleis føretaket «landar» arbeidet med ny intensiv (operasjonsfløy) ved sjukehuset. Ny intensiv Ålesund (operasjonsfløy): Ei meir teknisk vurdering vil måtte skje hausten 2018 slik at føretaket kan starte arbeida med ny straumforsyning allereie tidleg i Detaljplanlegging av ny intensiv Ålesund vil truleg starte i Hjelpemiddelsentralen Ålesund: Statsbygg eig dette bygget som ligg ved innkøyringa til administrasjonsbygget i Ålesund. NAV har flytta sin aktivitet og bygget skal seljast. Statsbygg ønskjer å tilby Helse Møre og Romsdal dette bygget til verditakst. Ei avklaring er venta i løpet av sommaren Ved å ta i bruk dette bygget til mellom annan ei samla habiliteringsteneste (barn, unge og vaksne) i Ålesund, kan føretaket avhende ei av bustadblokkene aust for sjukehuset, Åsebøen 11. Midlane som er sett av i budsjettet vil ikkje dekkje kjøp av bygget, men kan vere ein start på nødvendig vedlikehald før bygget blir teke i bruk. Helseføretaket har fått utarbeidd ein plan for 10

11 alternativ bruk av Hjelpemiddelsentralen i nært samarbeid med representantar frå aktuelle klinikkar, tillitsvalte, vernetenesta og Brukarutvalet. Salsinntekter frå Åsebøen 11 vil finansiere kjøp av Hjelpemiddelsentralen. Medisinsk teknisk utstyr (MTU) Behovet for medisinsk teknisk utstyr er som kjent høgt. Dei siste åra har HMR som følgje av eit stramt økonomisk handlingsrom, i all hovudsak investert i utstyr til erstatning for gamalt utstyr eller knytt til samanbrot. For 2017 og 2018 har det vore rom for investeringar utover samanbrot, men med bakgrunn i meldt prognose for 2018 blir investeringane i MTU redusert i samsvar med MTU-utvalet sitt arbeid ultimo mai I gjeldande planperiode er det lagt til grunn at investeringsnivået for MTU skal ligge på om lag 82 MNOK kvart år. Dette vil ikkje dekkje totalbehovet for nyinvesteringar, men sikrar til ein viss grad utviklingsperspektivet. I tillegg ligg det inne investeringar i nytt utstyr i investeringskostnadane knytt til SNR. Her er det lagt inn ein føresetnad om at 25 % av eksisterande utstyrspark skal takast med inn i nytt sjukehus. Resultat, likviditetsutvikling og lånebyrde Som tidlegare omhandla er LTB utarbeida med bakgrunn i prognose for 2018 for føretaket, prinsipp og føresetningar framlagt av det regionale føretaket, samt regionale og lokale planar for investeringar, finansieringar og drift. Alle tall er i kroner, og det er for både resultat og likviditet tatt omsyn til endringa i pensjon. Andre aktuelle postar som påverkar kontantstraumen i perioden men som ikkje er nemnt er EK-innskot KLP og sal av anleggsmidlar. EK-innskot KLP er satt lik budsjett 2018 for heile perioden fram til Sal av eigedomar ved Molde Sjukehus ved bygging av SNR er foreløpig budsjettert ut i frå et forsiktig estimat av marknadsverdien. Grafen under syner langtidsbudsjettet med eit rekneskapsmessig underskot på -126,6 Mill. kroner i 2018 (Prognose 2018; 86,6+40), ei årleg effektivisering på 140 Mill. kroner i 2019 og 100 Mill. kroner i åra og deretter 30 Mill. kroner kvart år. Årleg kostnadsreduksjon i perioden vil vere lågare da det først er lagt inn auka kostnader knytt til ny aktivitet. 11

12 Utvikling Resultat Som ein kan sjå av grafen er resultatet negativt i 2018, mens føretaket oppnår positivt resultat resten av perioden. Ikkje nådd effektivisering har store konsekvensar for påfølgjande år. Det positive resultatet aukar frå 2020 fram til 2023, som er året då byggjelånet for SNR vert gjort om til eit langsiktig lån. Dette året er det første året avdrag og renter for lånet for SNR skal betalast. Likviditet er ein viktig føresetnad for å kunne gjennomføre framtidige investeringar i tillegg til nedbetaling av driftskreditt og lån. Tilgjengeleg likviditet er eit resultat av inngåande likviditetsbehaldning, nivå på driftskredittramma og endringa i likviditeten i ein sett periode. Likviditeten i Helse Møre og Romsdal HF påverkast av kontantstraum frå drifta, investeringar og finansieringsaktivitetar. HMR har ved utgangen av 2018 ei tilgjengeleg driftskredittramme i det regionale helseføretaket på 354 Mill. kroner som er markert med den oransje streken i grafen. Grafen under syner den utgåande likviditetsbehaldninga Pr år i langtidsperioden: Likviditetsutvikling Ikkje nådd effektivisering i 2018 får store konsekvensar for likviditeten fram til nytt sjukehus står klart i 2022 dersom ein vidarefører dette som varig kostnadsnivå. Sjølv med ei årleg effektivisering på 100 Mill. kroner som føresett i perioden vil 12

13 helseføretaket ha behov for auka kassakredittramme dei første åra for å finansiere planlagt driftsnivå og dei investeringane som er føresett i langtidsbudsjettet. Alternativet er å auke effektiviseringa ytterlegare og/eller redusere investeringsnivået. I og med at låneopptaket for fasaden ved Ålesund sjukehus er høgare enn prognosen for investering vil det vere behov for å halde att dei midlane til investeringa skal skje i Dette vil følgeleg påverke den tilgjengelige likviditeten i negativ retning. Det er gjort ei sårbarheitsanalyse i samband med føresetninga som er gjort om å ta inn att det negative avviket på 40 Mill. kroner i 2019 som er i prognosen for I grafane under er det skissert effekt på høvesvid resultat og likviditet av om ein tar inn det negative avviket i 2019 eller ikkje Samanliknig midlertidig eller varig effekt ved negativt resultat Resultat Resultat Prognose -40 Mill 2018, tatt inn i 2019 Resultat Prognose -40 Mill 2018 med varig effekt Samanlikning midlertidig eller varig effekt negativt resultat Likviditet Utgående likviditet Prognose -40 Mill, tatt inn i 2019 Utgående likviditet Prognose -40 Mill med varig effekt Kassakredittramme Resultatet for perioden blir påverka i negativ retning, men vil likevel vere positivt alle år så nær som i 2019 gitt at ein oppnår effektiviseringa dei resterande åra. Det har størst effekt på likviditeten om ein ikkje tar att det negative avviket frå 2018 i Om føretaket ikkje tar dette inn, vil det vere behov for å få tilført likviditet eller redusere investeringar i og , mens om ein tar det inn i 2019 vil føretaket berre ha behov for auka 13

14 likviditetstilførsel/reduserte investeringar i 2019 og 2020 før ein er på riktig side av den nåverande kassakredittramma. Nedgangen i likviditeten i åra skyldast investeringar knytt til bygningsmessig utviklingsplan. Det er i åra lagt inn investeringar knytt til utviklingsplanen, men det er ikkje vedtatt finansiering på denne investeringa enda. I følgje retningslinjer og prinsipp for langtidsbudsjettet kan ein ikkje føreskrive ei slik finansiering. Ein kan difor sjå ein betydelig forverring av likviditeten i perioden etter at SNR er ferdigstilt. Grafen under synar likviditetsutviklinga i føresett 100% finansiering av utviklingsplanen i perioden. Den oransje linja viser kassakredittramma Likviditetsutvikling Inkl finansiering utviklingsplan I Helse Midt Norge er det to store investeringsprosjekt som er prioritert i perioden. Nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattforma. Heile føretaksgruppa må være med å bidra til likviditet til desse investeringane i tillegg til investeringar i IKT området. Alle helseføretaka i regionen bidreg inn til regional likviditet og fordelinga per HF gjerast etter fordelingsnøklane i finansieringssystemet. Bidraget vi gjev til regional likviditet blir ført som ei fordring til HMN i rekneskapen. Regionale investeringar gir regionalt sparebehov, og nivå for bidrag til regional likviditet er for Helse Møre og Romsdal HF i åra 2018 og ,3 Mill. kroner. Pr år. SNR i Helse Møre og Romsdal utgjer berre delar av den regionale sparinga da investeringa i nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal finansierast med 70% lån frå HOD. På grunn av fleire store investeringsprosjekt dei neste åra har bidraget for regional likviditet blitt justert opp for alle føretak for åra For HMR HF er bidraget satt til 69,7 Mill. kroner dei aktuelle åra, og satt ned att til tidligare nivå på 52,3 Mill. kroner ut perioden. Tabellen under viser akkumulert fordring mot HMN RHF i LTB perioden. Det blir generert renteinntekter for fordringa, og dette er med på å utlikne kostnadar for dei langsiktige låna. 14

15 Langsiktig lån Total lånebyrde i LTB perioden synast i grafen under: Total Lånebyrde ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Sum lån UB Driftskreditt / positiv saldo Den blå delen av søylene representera det langsiktige lånet (lån for SNR i perioden før innflytting, byggelånsrenter, fasade og utviklingsplan 210 mill. kroner), medan det oransje området på søyla synar driftskreditt/fordring. Det vil som tidlegare nemnt skapast ei fordring mot det regionale føretaket som følgje at det regionale bidraget. Dette er ikkje medrekna i denne grafen. Analyse av risiko i LTB Kravet for effektivisering av drifta er som tidlegare omhandla 140 Mill. kroner i 2019, 100 Mill. kroner i 2020 og 2021, og 30 Mill. kroner resten av perioden. Som berekraftsanalysen påpeika er berekrafta til HMR spesielt sårbar i tida fram til SNR er ferdigstilt. Det er derfor utarbeida sårbarheitsanalyser for å vise konsekvensar for resultat og likviditet om helseføretaket ikkje når målet for effektivisering. Sårbarheitsanalyse ved redusert oppnåing av effektivisering tidlig eller seint i perioden Grafen under synar endring i resultat ved tre ulik scenario. Dei blå søylene (Scenario 1) synar resultatet som det er budsjettert med i langtidsbudsjettet, dei oransje søylene (Scenario 2) synar resultatet med prognose for 2018, 50% (70 Mill. kroner) effektivisering i 2019, 50% (50 Mill. kroner) i 2020 og 100% effektivisering i resten av perioden. Dei grå søylene (Scenario 3) synar resultatet ved prognose 2018, 100% effektivisering (140 Mill. kroner) i 2019, 100% effektivisering (100 Mill. kroner) i 2020 og ingen oppnådd effektivisering resten av perioden. 15

16 Resultat - Scenarioer Effektivisering Resultat Prognose -40 Mill 2018, 100% effektivisering Resultat Prognose 2018, 50% eff 19 og 20, 100 % ut perioden Resultat Prognose 2018, 100% i 2019 og 2020, 0% ut perioden Ut i frå tabellen kan man tyde at om resultatet blir lik slik det er budsjettert med i LTB (scenario 1) vil resultatet vere positivt i heile perioden. For scenario 2 der ein oppnår 50% av effektiviseringa dei to første åra og 100% resten av perioden vil ein har negativt resultat fram til 2020 for deretter oppnå positivt resultat resten av perioden. Ved scenario 3 der ein oppnår 100% effektivisering dei to første åra, men ingen effektivisering i resten av perioden vil ein ha positivt resultat frå 2019 til 2022 og frå 2026 og ut perioden, men føretaket vil ha eit negativt resultat i 2023,2024 og 2025 som er åra etter innflytting i SNR og start på nedbetaling av det tilhøyrande lånet. Sjølv om ein oppnår positivt rekneskapsresultat er det ikkje gitt at ein har likviditet til å tene det ønska investeringsnivået i perioden. Det er difor gjort tilsvarande analyse på likviditetssida. Grafen under synar konsekvensar for utvikling i likviditet ved dei same alternativa som blei gjort for sårbarheitsanalysen for resultatet. 16

17 Dersom effektiviseringa blir lågare enn føresett vil dette krevje ei høgare likviditetsstøtte i åra som kjem og ein må også mest sannsynleg redusere investeringsnivået i perioden. Som ein kan sjå ut i frå grafen vil ein ved alle tre scenario ha ein negativ utgåande likviditet tom Ved prognose i 2018 og med 100% effektivisering i heile perioden er likviditeten positiv frå 2028 til For dei to andre scenarioa vil likviditeten være negativ, og over kassakredittramma i heile LTBperioden. Sårbarheitsanalyse ved 100%, 75% og 50% oppnåing av effektivisering Grafen under synar ei sårbarheitsanalyse for resultatet og likviditeten ved tre andre scenario. Det første er eit scenario der ein oppnår 100% effektivisering alle år slik det er føresatt i langtidsbudsjettet, dette synast med dei blå søylene. Dei oransje søylene synar ei årleg effektivisering på 75%, mens dei grå søylene representera eit scenario der berre 50% effektivisering blir nådd. Resultat ved div oppnåing av effektivitet Prognose 2018, 100% oppnåelse alle år Prognose 2018, 50 % oppnåelse alle år Prognose 2018, 75% oppnåelse alle år Ved ei effektivisering på 100% oppnår ein positivt resultat i alle åra i LTB-perioden. Ved 75% effektivisering er det negativ resultat i 2019, men dei resterande åra oppnår positive resultat. Med berre 50% oppnåing vil resultatet vere negativt i den første tida fram til 2020, og etter at lånet skal betalast avdrag på i Fom 2026 vil det vere positive resultat for alle tre scenario. 17

18 Likviditet ved div oppnåing av effektivitet Utgående likviditet Prognose -40 Mill Prognose 2018, 50 % oppnåelse alle år Prognose 2018, 75% oppnåelse alle år Kassakredittramme For likviditeten er biletet annleis. Om ein ikkje oppnår nærmare 100% av effektiviseringa kvart år vil likviditeten vere negativ, og forbi kassakredittgrensa i heile perioden. 18