Langtidsbudsjettet HMR (33)

Transkript

1 Saksframlegg Langtidsbudsjettet HMR (33) Saksnr Utvalsnamn Møtedato 27/2017 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 09. mai 2017 Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2017/2667 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal sluttar seg til Adm. direktørs vurdering av føresetnadene som er innarbeid i LTB Styret for Helse Møre og Romsdal slutter seg til nivå for planlagde investeringar i perioden. 3. Styret for Helse Møre og Romsdal ber adm. direktør intensivere arbeidet med omstilling for 2017 for å sikre økonomisk bærekraft i langtidsperioden. 4. Styret for Helse Møre og Romsdal ber om utvida driftskreditt frå HMN for å kunne gjennomføre planlagde investeringar i perioden. Ålesund, 5. mai 2017 Espen Remme Adm. direktør 1

2 Saksutgreiing: Saksdokument - Sak 21/17 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og Forutsetninger HMN RHF - Sak 81/16 Strategi 2030 HMN RHF - LTB Veileder malverk og forutsetninger v (2033) - Sak 76/16 Konseptrapport Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) HMR - Sak 09/17 Årleg Melding 2016 HMR - Analyse av bæreevne for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Innleiing Langtidsbudsjettet (LTB) for Helse Møre og Romsdal er utarbeidd for perioden , og er basert på prinsipp og føringar frå HMN og inkluderer kjende endringar og føresetnader om effektivisering i helseføretaket. Budsjettperioden er forlenga med ytterlegare 10 år fram til 2033, for å få med innverknaden som investeringa i nytt sjukehus SNR vil ha etter ferdigstilling. Mange av føresetnadane er allereie gitt, men det er viktig å ta stilling til både aktivitetsvekst, nye satsingar, investeringsnivå og størrelse på føresett effektivisering. Som utgangspunktet for langtidsbudsjettet har vi brukt prognose ved utgangen av mars 2017 for Helse Møre og Romsdal. Prognosen viser eit negativt rekneskapsresultat på 75 mill. kroner korrigert for pensjonskostnader. Som vi vil vise seinare i saka så gir det store utslag i resultat og likviditet om ein brukar prognose eller budsjett som basisår i berekningane. For å få ei realistisk framstilling av situasjonen slik han er i dag har vi difor brukt prognose I LTB-saka vil vi gå inn på bakgrunn og hensikt for langtidsbudsjettet og nokre av dei strategiske rammene for føretaket i planperioden. Vi går også gjennom kva føresetnader som ligg inne i planen, inkludert effektiviseringskrav, driftsinntekter og -kostnadar. I tillegg er det eit kapittel som omtalar planlagde investeringar. Resultat og likviditet for LTB perioden blir deretter diskutert, med ei påfølgande sårbarheitsanalyse som peikar på konsekvensar av ikkje å nå effektivitetskravet. Dette heng også saman med kapitlet som går inn på tiltak som må gjerast for å sikre nødvendig effektivisering i LTB perioden. Bakgrunn Langtidsbudsjettet er ein viktig reiskap for det regionale og dei lokale helseføretaka for å kunne planlegge for framtida. Budsjettet skal vise føretaket sin økonomisk berekraft, kva rom ein har for investeringar, og kva område som må arbeidast med for å gjennomføre planane. Helseføretaka er forplikta til å planlegge investeringar og drift innan tilgjengelege ramme og likviditet. Helse Midt- Norge samordnar dei lokale helseføretaka sine LTB, og får eit bilete av dei totale investerings- og driftsmoglegheitene for det regionale føretaket. Eit slikt samla bilete gjer det mogleg for Helse Midt-Norge å legge til rette for ein føreseieleg og langsiktig finansiering av drift og investeringar i helseføretaka. Helse Midt-Norge legg først fram prinsipp og føresetnadar for perioden, og deretter får dei lokale helseføretaka rammer for å utarbeide utkast til eigne langtidsbudsjett. Styret i Helse Midt Norge RHF behandla i styremøte den 9. mars 2017 prinsipp og føresetnader for Langtidsplan og budsjett , jfr. sak 21/17. Følgjande vedtak blei gjort:

3 1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy for virksomheten. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden skal inngå i helseforetakets langtidsplan og budsjett 2. Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelige likviditet og økonomiske rammer. 3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet 4. Styret viser til helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og budsjett 5. Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til en behovsmodell. Styret ber administrasjonen, i forbindelse med LTP/LTB , komme tilbake med en sak som vurderer omlegging av særfinansiering på flere områder. Strategisk ramme Den 17. mars 2016 vedtok Stortinget Nasjonal helse og sykehusplan. Planen tek opp problemstillingar rundt befolkningsvekst, busettingsmønster og alderssamansetting, og korleis helsetenestene skal møte desse utfordringane framover. Målet for utviklinga er å skape pasienten si helseteneste, gjennom å fornye, forenkle og forbetre tenestene, og å styre meir etter kvalitet. Planen handlar også om å involvere pasientar aktivt i avgjerder om eiga behandling og i arbeidet med utvikling av tenestene. Den tek opp utfordringa med å ha rett tal tilsette med rett kompetanse og som får brukt tida si på rett måte, og vidare seier den også noko om oppgåvedeling mellom sjukehus og samarbeidet som bør vere mellom desse. Strategi 2030 Strategi 2030 er Helse Midt-Norge si plan for utvikling av helsetenestene i regionen. Den tek opp i seg føringar frå Nasjonal helse- og sykehusplan, og blei vedtatt i styret i Helse Midt-Norge den 10. november Strategien gir føringar for utvikling og prioriteringar i Helse Midt-Norge, og legg grunnlaget for prioriteringar i kommande langtidsperioden, og for arbeidet med utviklingsplanen i HMR. Strategi 2030 viser saman med den nasjonale planen ei endring i haldning frå å møte utfordringar med vekststrategi, til å ha fokus på at ein saman med kommunane må dempe behov for helsetenester. I Strategi 2030 blir ambisjonen ein «fremragende helsetjeneste» løfta fram, og den byggjer vidare på verdigrunnlaget for helseføretaka i Helse Midt- Norge; kvalitet, tryggleik og respekt. Det er sett fire strategiske mål for å nå ambisjonen: 1. Vi skaper pasientenes helsetjeneste 2. Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell 3. Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse 4. Vi er gode lagspillere Utviklingsplan for HMR I Helse Møre og Romsdal er ein i gang med det lokale utviklingsplanarbeidet som saman med tilsvarande planar frå dei andre føretaka i regionen til slutt skal utgjere Helse Midt-Norge sin utviklingsplan. Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal baserer seg på nasjonale og regionale føringar, og overordna strategi. Saman med økonomisk langtidsplan skal den gi ei samla

4 utviklingsretning for dei viktigaste innsatsfaktorane. Modellen under synar samanheng mellom utviklingsplanen, økonomisk langtidsplan og innsatsfaktorane. Planen skal tydeleggjere korleis helseføretaket vil utvikle verksemda for å møte framtidige behov for helsetenester, og skal vere ferdig 1.mars Formålet er å skape pasienten sin helseteneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktig bygg og utstyr. Helse Møre og Romsdal har delt arbeidet med utviklingsplanen inn i tre perspektiv. Saman vil desse forme utviklingsplanen for føretaket: Samhandlingsperspektivet Føretaksperspektivet Klinikkperspektivet. Ei utfordring HMR står ovanfor er utviklinga innan medisin, teknologi og medikament. Det er urealistisk at Helse Møre og Romsdal kan halde fram med å gi stadig nye tilbod i tillegg til å vidareføre og utvide eksisterande pasienttilbod, utan at dette utfordrar bereevna. Derfor er det viktig at ein i utviklingsplanen får ei synleggjering av kva tenesteområde som bør prioriterast framover. Dette kan vere både innhaldsmessige og strukturelle forhold. SNR I sak 76/16 i november 2016 blei konseptrapporten vedtatt styret i HMR, planlegginga er no over i forprosjektfasen. Konseptrapporten inkluderte mellom anna ei økonomisk berekraftanalyse for å vurdere om prosjektet kunne gjennomførast innanfor dei økonomiske rammene til HMR og HMN. Det regionale helseføretaket gav si tilslutning om å gå vidare med konseptet om eit felles akuttsjukehus på Hjelset og eit distriktsmedisinsk senter i Kristiansund som inkluderer dagkirurgi. Investeringa i SNR er i konseptrapporten kalkulert til om lag 4,1 mrd. kroner (pris des 2015). Analysene viser at HMR og HMN har bereevne for å realisere SNR med dei føresetnader som er lagt inn når det gjeld mål for effektivisering. Sensitivitetsanalysen trekk fram at bereevna er mest sensitiv for realisering av generelle kostnadsinnsparingar før innflytting, og føresetnader rundt framtidig inntektsnivå. Derfor er det viktig at helseføretaket gjennomfører mål for effektivisering i åra før innflytting. Helseføretaket må no intensivere arbeidet med å førebu dei tilsette ved sjukehusa i Molde og Kristiansund på å bli eitt fagmiljø fram mot med realiseringa av SNR. Temaet blir derfor prioritert i eit samarbeid mellom involverte klinikkar, avdelingar, seksjonar og gjennom OU-arbeidet i SNR. Kommunane i området vil også bli involvert ved behov.

5 Organisasjonsutvikling I 2016 har HMR vore gjennom ei omfattande organisasjonsutvikling. Målet er å sette HMR (organisasjon og leiing) betre i stand til å møte framtidige mål og utfordringar, og å sikre at føretaket innfrir forventningane om ei best mogeleg spesialisthelseteneste. Avgjerda om tverrgåande organisering av klinikkane blei gjort i mars 2016, og var vurdert som den beste modellen for å legge til rette for kunnskapsdeling på tvers og innretting mot beste praksis. Ny organisering hadde verknad frå 1. januar i år, og leiargruppa var på plass i løpet av same månad. Arbeidet med å få leiargruppene på klinikkar, avdelingar og seksjonsleiarar er snart klart, noko som teiknar positivt for utviklinga framover. I arbeidet med organisasjonsutvikling har ein fått særskild merksemd kring stadleg leiing. Gjennom handsaminga av Nasjonal helse- og sykehusplan i Stortinget og vidare i føretaksmøte er det presisert at stadleg leiing skal vere hovudregelen for organisering i helseføretaka. Samstundes skal ikkje det vere til hinder for ei tverrgåande organisering. Delprosjektet som har utgreidd stadleg leiing har kome fram til at ein gjennom ein pilot ved eitt av sjukehusa i føretaket skal teste og vidareutvikle foreslått løysing. Volda sjukehus vart valt ut som pilot tidleg i 2017, og skal køyre denne i tre månader framover våren før evaluering og gjennomføring ved dei andre sjukehusa. Føresetnader for utarbeidinga av LTB Effektivisering I langtidsbudsjettperioden er det ei forventing frå HMN om ei generell effektivisering i helseføretaka i Midt Norge på minimum 1% og 1,8% for HMR. I styresaken i Helse Midt-Norge sak 24/15 er det vist til at styreleiar i HMR og styreleiar i HMN har gjort ein langsiktig avtale for omstillingsarbeidet i Helse Møre og Romsdal. Føretaksmøtet la seinare til grunn at Helse Møre og Romsdal legg planer for og gjennomfører nødvendige omstillingar i tråd med føringane i avtalen. Kravet for effektivisering var satt til 1,8% av driftsramma i 2014, eller MNOK per år. Dette var gjort for å sikre økonomisk bereevne for investeringar i perioden, og for realiseringa av nytt sjukehus. Uavhengig av SNR må det skje ei effektivisering av drifta for å skaffe rom til investeringar, vedlikehald av bygg og utvikling i tilbodet til pasientane. SNR skal finansierast med 70% lån frå HOD, og 30% eigenkapital frå HMN. Dette blir so gitt samla som eit lån til HMR frå HMN der ein startar nedbetalinga i 2022 med tilhøyrande avdrag og renter. Dei største økonomiske effektane for HMR knytt til SNR kjem soleis først i slutten av langtidsperioden. I langtidsbudsjettet for er det lagt inn ei effektivisering på 100 Mill. Kroner årleg fram til Dette er i tråd med avtalen som blei inngått mellom styra. I perioden er det forventa 5 Mill. Kroner i reduksjon av varekostnadar knytt til innføring av nytt økonomi og logistikksystem og auka fokus på innkjøpsavtaler. 95 Mill. Kroner er lagt til innsparing på lønskontane. I åra er det føresett ei effektivisering på 30 Mill. Kroner årlig i tillegg til effektiviseringa som kjem som følgje av å gå frå to sjukehus til eit nytt sjukehus og DMS. Innsparing knytt til nytt sjukehus og DMS er berekna til i underkant av 100 Mill. Kroner pr. år basert på berekraftsanalysen frå konseptfaserapporten som blei lagt fram hausten Ein forventar først full effekt av innsparingane i det andre driftsåret da det mest sannsynleg vil vere ulike utfordringar knytt til innflytting i nytt sjukehus. I langtidsbudsjettet er 33% av innsparinga

6 lagt til år 2022, og 67% er lagt til Innsparinga er fordelt mellom løn fast tilsette 50%, overtid og ekstrahjelp 21%, og pensjon inkl. arb.g.avgift 29%. Driftsinntekter HMN RHF har gjeve førebelse tal på basisramme for Tala er innarbeidd i LTB for perioden fram til 2023, og er justert for endringa i pensjon i 2017 på 37,3 Mill. Kroner. (Med varig effekt) I åra er det lagt til grunn ein vekst på 1% i basisramma kvart år basert på føresetningane frå HMN RHF. Det er knytt usikkerheit til føresetnadene som er tatt for inntektsog aktivitetsnivået for helseføretaket i åra framover. Jo lengre ein kjem ut i perioden, jo vanskelegare er det å anslå riktig nivå. Det er fleire faktorar som taler for auka inntekter også i åra framover. Ein aldrande befolkning vil forbruke meir helsetenestar og befolkninga i Norge aukar. Helsetenesta står difor ovanfor ein aktivitetsvekst dei neste tiåra. Likevel kan det hende at noko av denne veksten må takast utan ytterligare tilførsel av midlar. Budsjett for kvalitetsbasert finansiering følgjer inntektsfordelinga frå 2017 og er vidareført for perioden frem til ISF inntekter og polikliniske inntekter er lagt inn etter prognosen for 2017, med ein aktivitetsvekst på 1,2% pr. år fram til Dette er i tråd med føresetnadane frå HMN RHF. Inntekter knytt til gjestepasientar er vidareført på same nivå som prognosen for Historiske tal viser ingen klar trend i endring for inntekter knytt til gjestepasientar. Øyremerka tilskot er vidareført på same nivå i heile perioden med unntak av sysselsettingspakka på 15 Mill. Kroner som er eit eingongstilskot i 2017, og bortfall av støtta knytt til sosialpediater og barnehuset på 0,5 Mill. Kroner i Nivået på investeringstilskot blir gradvis redusert i perioden med eit stort fall i 2019 når tilskotet til kreftbygget i Ålesund fell bort. Andre inntekter er vidareført i perioden basert på nivået for prognosen for Driftskostnader I samband med auka i aktiviteten knytt det seg ei auke i kostnader. Eit mål og krav i LTB er at auka i aktiviteten skal gjennomførast til ein marginalkostnad på maksimum 90% av inntektsauka. Denne auka i kostnadar er fordelt med 60% til løn og 40% til varekostnader. Utover den generelle kostnadsauka knytt til pasientvekst er det og lagt inn ei årleg auke på 5% i forhold til medikamentkostnader frå sjukehusapoteka (årleg prisvekst vil kome i tillegg). IKT-kostnader er budsjettert basert på føresetningar frå Hemit satt i «LTB-veileder malverk og forutsetninger ». Det er tatt utgangspunkt i gjeldande planar innanfor området og det er utarbeidd budsjett for åra Nivået for 2023 er vidareført ut perioden. Det er soleis ikkje teke høgde for auka kostnader knytt til Helseplattforma. Det er heller ikkje teke inn effektivisering knytt til dette. Det er for HMR HF budsjettert med ei auke i kostnader for regional forvaltningseining knytt til nytt økonomi- og logistikksystem for 2018 og 2019, og vidareføring av nivået for 2019 ut perioden. Dette er førebelse tal, og det kan dermed kome endringar. Kostnadar forbundet med finansiering av Sykehusinnkjøp HF er auka frå 5,6 Mill. Kroner til 6,9 Mill. Kroner i Føretaket har lagt bak målet som er sett for forsking, og har dei siste åra budsjettert med ei årleg auke på 2 mill. kroner per år. Frå 2018 er det budsjettert med ei auke på 6 mill. kroner for nye Ph.D stillingar, postdoktor stillingar og stillingar i forskingsprosjekt, og målet er å auke aktiviteten

7 innan forsking i føretaket. Budsjettet er deretter lagt på same nivå resten av perioden. Spesialsjukepleiarar er ein viktig ressurs, og for å legge til rette for fleire utdanningsløp blei budsjettet auka med 5 mill. kroner i 2016 og ytterlegare 7, 2 mill. kroner i For å oppretthalde og utvikle kompetansen er det lagt inn ein auke på 3,7 mill. kroner til vidareutdanning også i Auken i 2018 er ikkje vidareført for resten av perioden fordi den er knytt til ei spesiell satsing for intensivsjukepleiarar som er i eit utdanningsløp i 2017 og Det er i tråd med føresetningane for LTB budsjettert med ei opptrapping innanfor klinisk farmasi fram til I langtidsbudsjettet er det innarbeidd anslag på driftsmessige konsekvensar av SNR og DMS i Kristiansund basert på analysen av bereevna for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal som er gjort i samband med konseptfaserapporten for prosjektet. I tillegg til driftsøkonomiske innsparingar omtalt over er det mellom anna teke høgde for endringar i FDVU kostnader, leigekostnader, sal av eigedom, endra avskrivingar og endra rentekostnader Investeringar I følgje finansstrategien for Helse Midt-Norge er det dei lokale helseføretaka som er ansvarlege for å syne behov for investeringar, samt prioritering og gjennomføring basert på tildelt likviditetsramme og økonomisk handlingsrom. Føretaket er ansvarlige for drift, vedlikehald og oppgradering av eige utstyr og bygningsmasse, og kan sjølv prioritere den interne fordelinga mellom drift og investeringar. Det er følgjeleg det økonomiske handlingsrommet og tilgjengelig likviditet som avgjer kor mykje Helse Møre og Romsdal kan investere for i langtidsperioden. HMR har som følgje av prognosen for 2017 midlertidig satt stopp for nye investeringar, og investeringsnivået for 2017 og resten av perioden vil bli vurdert fortløpande. I langtidbudsjettet må det skapast rom for investeringar både til MTU, vedlikehald- og utvikling av bygningsmassen. Effektivisering er naudsynt for å klare dette. Investering i nytt sjukehus og DMS i tillegg til 200 mill. kroner til investeringar knytt til utviklingsplan er planlagt finansiert gjennom 100% regionalt lån. Andre investeringsprosjekt må finansierast gjennom dei økonomiske rammene som er tildelt Helse Møre og Romsdal. Tabellen under syner nivået for investeringar som er lagt inn i langtidsbudsjettet for : Langtidsbudsjett Investeringar HMS, inneklima og brannsikring Tiltakspakke SNR (prisnivå 2017) og midlar utviklingsplan Vedlikehold og utvikling av bygningsmassen MTU SUM investeringer - Bygg Utvidet LTB periode ved store investeringer Investeringar HMS, inneklima og brannsikring Tiltakspakke SNR (prisnivå 2017) og midlar utviklingsplan Vedlikehold og utvikling av bygningsmassen MTU SUM investeringer - Bygg

8 Behovet for medisinteknisk utstyr er høgt og dei siste åra har HMR i all hovudsak investert i utstyr til erstatning for gamalt utstyr eller knytt til samanbrot. For 2017 har det vært rom for investeringar utover samanbrot, men frå april er det mellombels stopp i investeringane som følgje av den økonomiske utviklinga i føretaket. I gjeldande planperiode er det lagt til grunn at investeringsnivået for MTU skal ligge på om lag 82 Mill. Kroner kvart år. Dette vil ikkje imøtekome totalbehovet for nyinvesteringar men sikrar til ein viss grad utviklingsperspektivet. I tillegg ligg det inne investeringar i nytt utstyr i investeringskostnadane knytt til SNR. Her er det føresett at 25% av eksisterande utstyrspark skal takast med inn i nytt sjukehus. SNR har ei investeringsramme på Mill. Kroner. P50 (pris Des 2015). I tillegg ligg det 200 mill. kroner inne i samband med investeringar knytt til utviklingsplan. I tabellen over er det budsjettert med eit førebels anslag av pådrage av investeringskostnader det einskilde år. Tala her er justert til Kroner. I planperioden er det kvart år lagt inn 50 Mill. Kroner til bygningsmessig vedlikehald i samsvar med føringane frå regionalt føretak for å forsøke å ta inn etterslepet på vedlikehald. I tillegg har HMR i 2017 motteke 15 Mill. Kroner frå regjeringa si tiltakspakke til ekstraordinært vedlikehald; motkonjunkturtiltak til krisa i oljenæringa. Bygningane som føretaket skal vedlikehalde er framleis gamle, og etterslepet på vedlikehald er dermed å sjå på som investering. Sjølv om det skal investerast i nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal, må føretaket sikre at bygningane i Kristiansund og Molde dekker krava til forsvarleg arbeidsmiljø. Nokre vedlikehaldsmidlar må difor også prioriterast til desse bygga. Det blir arbeid med bygningsmessig utviklingsplan om ledd i arbeidet med utviklingsplan for HMR, og ein vil i handsaminga av LTB i 2018 kome tilbake til føringar som dette arbeidet har gitt. Foreløpig arbeid viser at det er særleg to vedlikehaldstiltak det hastar å få gjennomført i planperioden; rehabilitering av fasadane og sikker straumforsyning, begge ved Ålesund sjukehus. Det er uklart når ein kan finne rom for finansiering av tiltaket. Når SNR er etablert og teke i bruk, er det i perioden planlagd å bruke 1,2 Mrd. Kroner til vidareutvikling av anna bygningsmasse i føretaket, og da særleg sjukehusa i Ålesund og Volda. I arbeidet med oppdatering av den bygningsmessige utviklingsplanen for HMR, skal det ved prioritering av investeringsmidlar takast omsyn til at Ålesund sjukehus er det mest differensierte og eldste sjukehuset i føretaket. Resultat og likviditetsutvikling Berekningane av resultatet i langtidsbudsjettet for (2033) tar utgangspunkt i driftsinntekter, driftskostnadar, finansinntekter og -kostnadar i tilsendt i inntektsfordeling frå HMN for , samt prognose for HMR Føresetnadene knytt til dei ulike postane er omtalt i eige avsnitt i kapittelet over. Langtidsbudsjettet er lagt basert på faste priser i 2017 kroner. Grafen under syner langtidsbudsjettet med eit rekneskapsmessig underskot på 75 Mill. Kroner. i 2017, og ei effektivisering på 100 Mill. Kroner årleg i resten av perioden. Årleg kostnadsreduksjon i perioden vil vere lågare da det først er lagt inn auka kostnader knytt til ny aktivitet.

9 Som ein kan sjå av grafen er resultatet negativt i 2017 og i 2018, mens føretaket oppnår positivt resultat resten av perioden. Ikkje nådd effektivisering i 2017 har dermed store konsekvensar for påfølgjande år. Likviditet er ein viktig føresetnad for å kunne gjennomføre framtidige investeringar i tillegg til nedbetaling av driftskreditt og lån. Tilgjengeleg likviditet er eit resultat av inngåande likviditetsbehaldning, og endringa i likviditeten i ein sett periode. Likviditeten i Helse Møre og Romsdal HF påverkast av kontantstraum frå drifta, investeringar og finansieringsaktivitetar. HMR har i ved utgangen av 2017 ei tilgjengeleg driftskredittramme i det regionale helseføretaket på 174 Mill. Kroner. Grafen under syner den utgåande likviditetsbehaldninga pr år i langtidsperioden fram til 2023: Ikkje nådd effektivisering i 2017 får store konsekvensar for likviditeten fram til nytt sjukehus står klart i Ikkje nådd effektivisering akkumulerer seg, og konsekvensar av ikkje oppnådd effektivisering i 2017 på 75 Mill. Kroner er ein redusert likviditet på 450 Mill. Kroner ved utgangen av 2022.

10 Sjølv ein årleg effektivisering på 100 Mill. Kroner som føresett i perioden medfører at helseføretaket vil ha behov for auka kassakredittramme dei første åra for å finansiere planlagt driftsnivå og dei investeringane som er føresett i langtidsbudsjettet. Alternativet er å auke effektiviseringa ytterlegare og/eller redusere investeringsnivået. Sjølv om ein tek vekk alle investeringane i 2018 med unntak av SNR så vil ikkje det vere tilstrekkeleg til å kome opp på kassakredittramme for Ser ein på likviditetsutviklinga etter 2023 er den utgåande likviditeten positiv med dei føresetnadene om effektivisering som er omtalt over. Grafen under viser likviditetsutvikling fram til Inkludert i tala ligg vedlikehald og utvikling av bygningsmassen og avdrag og renter knytt til SNR. Total fordring og gjeld i perioden til Helse Midt Norge I Helse Midt Norge er det to store investeringsprosjekt som er prioritert i perioden. Nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattforma. Heile føretaksgruppa må være med å bidra til likviditet til desse investeringane i tillegg til investeringar i IKT området. Regionale investeringar gir regionalt sparebehov, og nivå for bidrag til regional likviditet er for Helse Møre og Romsdal HF i åra ,3 Mill. Kroner. per år. Alle helseføretaka i regionen bidreg inn til regional likviditet og fordelinga per HF gjerast etter fordelingsnøklane i finansieringssystemet. SNR i Helse Møre og Romsdal utgjer berre delar av den regionale sparinga da investeringa i nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal er forventa å finansierast med opptil 70% lån frå HOD. Bidraget vi gjev til regional likviditet blir ført som ei fordring til HMN i rekneskapen. I perioden har HMR overført likviditet til regionale prosjekt slik at HMR har ein fordring til HMN på 635 mill. kroner ved utgangen av Kassakrediten var på 250 Mill. kroner. Netto har difor HMR i 2017 framleis ein fordring i rekneskapen og ikkje ei stor gjeld som det ofte blir vist til. Når lånet til SNR aukar vil dette bilete snu seg. Grafen under viser utvikling i gjeld/fordring mot RHF i perioden

11 Analyse av risiko i LTB Moglegheiter for driftsmessige satsingar og nye investeringsprosjekt avhenger av om ein har økonomisk bærekraft til å dekkje kostnadene. Det er difor gjort ei sårbarheitsanalyse som visar konsekvensar av ikkje nådd effektivisering. Ein av grunnane til at det blei inngått ein avtale mellom styra om ei jamn årleg effektivisering var at ein såg at situasjonen ville vere spesielt vanskeleg tidleg i perioden. Dette speglar seg i likviditetsutviklinga for LTB som er basert på prognosen for Hadde HMR nådd effektiviseringskravet for 2017 ville budsjettert resultat for 2018 vore 10 Mill. Kroner bak budsjett, og positivt resten av perioden. Den utgåande likviditeten ville i 2019 vært -198 Mill. Kroner, mot -428 Mill. Kroner som er den nåverande budsjetterte utgåande likviditeten i Grafen under syner regnskapsresultat det enkelte år ved tre forskjellige utfall. Dei blå søylene representera LTB med eit resultat på -75 Mill. Kroner i 2017 og 100 Mill. Kroner effektivisering kvart år resten av perioden. Dei oransje søylene synar eit negativt resultat på -75 Mill. Kroner i 2017, 50 Mill. Kroner i effektivisering i 2018 og 100 Mill. Kroner effektivisering kvart år resten av perioden. Mens dei grå søylene synar eit alternativ med eit negativt resultat på - 75 Mill. Kroner i 2017 og 50% (50 Mill. Kroner. kroner) i realisering av effektivitetsmålet kvart år etter.

12 Dei oransje søylene synar at om HMR berre når 50% effektivisering i 2018, vil det gi føretaket eit negativt resultat på 136,7 Mill. Kroner ved utgangen av året. Det vil gje eit negativt resultat også i 2019 på 44 Mill. Kroner før det snur mot positive resultat frå Alternativet merka i grått, med eit resultat på -75 Mill. Kroner i 2017 og 50% realisering av effektiviseringskravet resten av åra visar at det negative resultatet strekker seg heilt fram til 2022, med eit opphald i 2021 skylda sal av anleggsmiddel. Sjølv om ein oppnår positivt rekneskapsresultat er det ikkje gitt at ein har likviditet til å tene det ønska investeringsnivået i perioden. Det er difor gjort tilsvarande analyse på likviditetssida. Grafen under synar konsekvensar for utvikling i likviditet ved dei same alternativa som blei gjort for sårbarheitsanalysen for resultatet Mill 2017, 100% oppnåelse videre Mill 2017,50 % oppnåelse 2018, 100% videre Utvikling utgående likviditet Mill 2017, 50% oppnåelse videre

13 Som ein kan sjå av grafen har ikkje nådd effektivisering store konsekvensar for likviditeten. Dersom effektiviseringa blir lågare enn føresett vil dette krevje ei høgare likviditetsstøtte i åra som kjem og ein må også mest sannsynleg redusere investeringsnivået i perioden. Det er mest kritisk dersom ein ikkje klarer effektiviseringa første del av perioden da resultatet akkumulerer seg utover i perioden. Om ein ikkje når effektiviseringskravet i 2018 vil ikkje den utgåande likviditeten vere positiv før i Ved 50% effektivisering i heile perioden (utanom 2017) vil ein oppnå positiv likviditetsutvikling først i Tiltak for å sikre naudsynt effektivisering i langtidsperioden Sårbarheitsanalysa synar at det er avgjerande for Helse Møre og Romsdal å klare den planlagde effektiviseringa kvart år for å ha økonomisk berekraft til investeringar, og utvikling av helsetenester til pasientane. Prognosen for 2017 synar eit negativt rekneskapsmessig resultat på 75 Mill. Kroner korrigert for endring i pensjon. Det er utfordrande å sette ei prognose så tidleg på året, og en arbeider mot at ein gjennom målretta tiltak kan snu kostnadsveksten, men det fins nokre kostnadsdrivarar som ein tenker at ein ikkje klarer å snu med ein gong. Føretaket arbeider med å finne tiltak med langtidseffekt som kan bremse kostnadsveksten, og det er satt i gang strakstiltak for å bremse kostnadsveksten i Lønn utgjerd den største andelen av utgiftene til HMR. Det er difor avgjerande å ha kontroll på bemanningsutviklinga. Kontinuerleg forbetring Hovudgrunnlaget for omstilling er framleis kontinuerlig forbetring. Som hjelp til å ta ut økonomiske effekt vil det være nyttig å bruke KPP som hjelp i omstillinga. Leiargruppa har vedteke å bruke KPP-tal som grunnlag for benchmarking (samanlikning med andre) og for omstillingar. Tala er mellom anna knytt til personalforbruk, varekostnad og liggetid, og kan også bidra til å redusere uønska variasjon mellom sjukehusa. KPP-tal viser kvar det er potensiale for å hente ut standardiseringseffektar og økonomiske effektar. Helse Møre og Romsdal fekk i månadsskiftet februar/mars godkjent KPP-modellen av helsedirektoratet. I desse dagar leverer vi også inn kostnadsdata for 2016 til bruk i berekningar av dei nasjonale kostnadsvektene for DRG. Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal er i gang med eit viktig arbeid med utviklingsplan i føretaket. Planen skal tydeleggjere korleis helseføretaket vil utvikle verksemda for å møte framtidige behov for helsetenester. Formålet er å skape pasienten sin helseteneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktig bygg og utstyr. Ei utfordring vi står ovanfor er utviklinga innan medisin, teknologi og medikament. Det er urealistisk at Helse Møre og Romsdal kan halde fram med å gi stadig nye tilbod i tillegg til å vidareføre og utvide eksisterande pasienttilbod, utan at dette utfordrar bereevna. Derfor er det viktig at ein i utviklingsplanen får ei synleggjering av kva tenesteområde som bør prioriterast framover. Dette kan vere både innhaldsmessige og strukturelle forhold.

14 Førebu realiseringa av SNR Helseføretaket må også intensivere arbeidet med å førebu dei tilsette ved sjukehusa i Molde og Kristiansund på å bli eitt fagmiljø fram mot realiseringa av SNR. Temaet vert derfor prioritert i eit samarbeid mellom involverte klinikkar, avdelingar, seksjonar og gjennom OU-arbeidet i SNR. Kommunane i området vil bli involvert ved behov. Organisasjonsutvikling I 2016 har HMR vore gjennom ei omfattande organisasjonsutvikling. Målet er å sette HMR (organisasjon og leiing) betre i stand til å møte framtidige mål og utfordringar, og å sikre at føretaket innfrir forventningane om ei best mogeleg spesialisthelseteneste. Ny organisering hadde verknad frå 1. januar i år, og leiargruppa var på plass i løpet av same månad. Arbeidet med å få leiargruppene på klinikkar, avdelingar og seksjonsleiarar er snart klart, noko som teiknar positivt for utviklinga framover.