Budsjett status

Transkript

1 Saksframlegg Budsjett status Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/55 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2013/979 Forslag til vedtak: Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek statusrapporteringa om budsjett 2014 til orientering. Ålesund, 17. september 2013 Astrid J. Eidsvik adm. direktør

2 2 Saksutgreiing: Innleiing Vi viser til sak 2013/25 Langtidsbudsjett Helse Møre og Romsdal Utfordringsbilete for Helse Møre og Romsdal har ikkje endra seg vesentleg sidan saka var lagt fram i mai. Seinare i saka beskriv vi eit oppdatert utfordringsbilete basert på den økonomiske situasjonen pr 2. tertial 2013 og vedtak i sak HMN 52/13. I sak 52/13 Helse Midt-Norge Langtidsplan og budsjett , gjorde styret i Helse Midt Norge følgjande vedtak: 1. Styret legger til grunn at Helse Midt-Norge skal ha en bærekraftig drift i alle foretak og en innretning av virksomheten som oppfyller målsettingene i Strategi Dette er Helse Midt-Norges fellesprosjekt. 2. Styret viser til tidligere vedtak i sak 17/13 Langtidsplan og budsjett prinsipper og forutsetninger, og understreker behovet for årlig forbedringsarbeid med fokus på omstilling, innovasjon i interne arbeidsprosesser og reduksjon av kostnader. 3. Styret forutsetter at arbeidet med strategimodell for Helse Midt-Norge blir fulgt opp i samarbeid med helseforetakene slik at regionens strategiske mål nås og at dette gir et omforent grunnlag for neste års Langtidsplan og -budsjett for foretaksgruppen. 4. Styret vedtar følgende prioritet til framtidige investeringer i nybygg: 1. Nytt sykehus i Møre og Romsdal 2. Psykisk helsevern St. Olavs Hospital Styret ber administrasjonen komme tilbake til styret med en egen sak knyttet til nye finansieringsmuligheter. 5. Foreløpig inntektsfordeling for 2014 skal legges til grunn for foretakenes arbeid med budsjett Dette vil gi foretakene et godt grunnlag for tidlig planlegging av nødvendige forbedringstiltak for å nå resultatkrav neste år. Årsresultat og investeringer samlet må ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital. Økonomiske føresetnader Førebels inntektsfordeling frå Helse Midt Norge medfører ein inntektsreduksjon på ca 56 mill. kroner frå 2013 til 2014 for Helse Møre og Romsdal. I tillegg blir resultatkravet auka med 11 mill. kroner. I førebels inntektsfordeling er det er lagt til grunn ein forventa vekst i aktivitet på 1,5 %, med ein forventa vekst i inntekt på 1,2 %. Dette anslaget vil representere ein usikkerheit fram til statsbudsjettet for 2014 blir vedteke. Med ny borgeleg regjering kan det også bli endringar i DRG-satsen og andre rammeføresetnader. Statsbudsjettet legges fram 14. oktober og er da basert på tidlegare regjerings forslag. Det kan difor bli ein del endringar også etter 14. oktober da det borgelege fleirtalet i stortinget venteleg vil sette sitt preg på det endelege budsjettet for Uavhengig av eventuelle endringar i statsbudsjettet for 2014 vil det bli eit økonomisk krevjande år i 2014 for Helse Møre og Romsdal.

3 Status pr. 31. august Rekneskapen pr. 31. august 2013 viser eit negativt avvik i høve til budsjett på -50,6 mill. kroner etter 8 månader drift. Avviket er korrigert for endra pensjonskostnader. Prognose for året er eit underskot på 75 mill. kroner i høve til budsjett. Eit for høgt driftsnivå vil ein også ta med inn i Rekneskap pr. 31. august 2013 Resultat 2013 (Tall i tusen) Denne periode Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Som tidlegare år ser vi i 2013 store forskjellar i dei økonomiske resultata for den einskilde klinikk. Fleire av klinikkane har store prosentvise avvik i høve til budsjett. Dette vil vere vanskeleg å løyse gjennom generell effektivisering. Oppdatert utfordringsbilete for 2014 I førebelse inntektsrammer for 2014 har Helse Møre og Romsdal fått følgjande endringar i høve til Tabellen under viser endringar for både basisramme og pasientinntekter. (Tall i tusen) HMR Endring Basisramme Særfinansiering Sum basisramme ISF inntekt Polikliniske refusjoner Sum bevilgning Tabellen over viser relativt små endringar i høve til styresak 2013/25 som var lagt fram om langtidsbudsjett i Helse Møre og Romsdal i mai. Ca 49 mill. kroner av nedgangen i basisramma er knytt til endringar og innføring av finansieringsmodellen i Helse Midt Norge. Auka i særfinansiering er mellom anna knytt til at det i 2012 og 2013 ble det gjort eit trekk i særfinansieringa til Helse Møre og Romsdal på 5 mill. kroner. Trekket var knytt til ein tilbakebetaling over to år av ein tilsvarende lette i effektiviseringskravet i 2011.

4 Tabellen under viser eit oppdatert utfordringsbilde for Tall i 1000 kroner 2014 Endra basisramme Auka resultatkrav i Finansiering ø-hjelp plassar i kommunane Auka satsing på forsking (jf. særfinansiering) Auka kostnader Hemit Diverse kostnadsøkninger Endra driftsrammer i Prognose pr. august Sum I utfordringsbilete vist i tabellen over har vi tatt inn tall frå vedteke langtidsbudsjett i Helse Midt Norge. I førebels inntektsramme er det teke høgde for ei opptrapping til medisinsk teknisk utstyr (MTU). Dette betyr at ein større del av basisramma må nyttast til investeringar. Resultatkravet vil difor auke med 11 mill. kroner, frå 83 mill. kroner i 2013 til 94 mill. kroner for Etter at langtidsbudsjettet var lagt fram har vi gjort nye vurderingar rundt når vi forventar at kommunane vil ha godkjente ø-hjelpstilbod. Det er etablert ø.hjelpsenger i følgjande kommunar: Averøy, Gjemnes, Fræna, Sunndal, Surnadal, Halsa, Kristiansund, Vanylven, Hareid, Herøy, Ulstein, Ørsta og Volda. Det er også etablert tilbod i Aure og Tingvoll som vil medføre betalingsansvar frå Vi er også kjent med at Molde kommune arbeidar for å få eit tilbod opp å gå i løpet av Dersom det ikkje blir fleire kommunar som får godkjent ø-hjelpstilbod i 2014 vil auken i kostnadene for 2014 bli 2 mill. kroner og ikkje 8 mill. kroner som tidlegare anslått. Vi har i denne berekninga ikkje kalkulert inn kostnader knytt til ø-hjelpstilbod i Molde kommune. I 2013 har vi eit lågare budsjett til forsking enn det som ligg inne i særfinansieringa til HMR. Vi har difor lagt inn ei opptrapping innan området på 2 mill. kroner i Sjølv om vi trappar noko opp innanfor forsking vil helseføretaket likevel ikkje vere på det nivået som er forventa i HMN gjennom særfinansieringa. Det er i HMN lagt opp til ei satsing på IKT. I langtidsbudsjettet frå HEMIT er det utrekna ein total kostnadsauke på 10 % i I tillegg kjem auka kostnader knytt til system på 2 mill. kroner. Vi har i skrivande stund ikkje oppdaterte tal frå Hemit på området, men forventar at vi kan kome tilbake med sikrare tal i oktober. Vi har lagt inn ein sum på diverse kostnadsaukar på 5 mill. kroner. Dette er mellom anna knytt til innføring av regionale prosjekt og auka avskrivingar. Tabellen over syner at Helse Møre og Romsdal må ta høgde for driftsrammer som er omlag 96 mill. kroner lågare i 2014 i høve I tillegg vil eit underskot/ for høgt driftsnivå frå 2013 komme som ei utfordring. Prognose pr. august viser eit underskot på 75 mill. kroner i høve til budsjett. Det er i tabellen ikkje tatt med naudsynte styrkingar internt i helseføretaket. Vi viser til sak om langtidsbudsjett for skildring av områder vi ikkje har muligheit å styrke med dei planleggingsrammene som er skissert over.

5 5 Økonomisk omstilling Med eit utfordringsbilete på 171 mill. kroner for 2014 vil dette medføre ein naudsynt omstilling på 4,2 % dersom ein tek utgangspunkt i brutto driftsramme 2013 eksklusiv pensjon, avskrivingar og overskotskrav (ca 4,04 mrd. kroner). Dette tilsvarar om lag 300 årsverk. Budsjettprosessen i føretaket starta før sommaren. I klinikkane har det vore jobba med å finne tiltak for å redusere utfordringsbilete for Det er so langt skissert tiltak for ca 50 mill. kroner målt opp mot den økonomiske situasjonen pr. 2. tertial. I tillegg går det eit parallelt løp knytt til utviklingsplan. Under skisserer vi nokre av tiltaka som blir effektuert i løpet av hausten eller utreda nærare. Det har i 2013 vore ein uheldig utvikling knytt til lønnskostnader og innleie i høve til budsjett. Administrerande direktør har gjeve som premiss i budsjettarbeidet at reduksjon i lønnskostnader og innleie skal ha eit hovudfokus. Ein vil blant anna vurdere naudsynt overlappingstid mellom vaktskifta. Utreie potensialet for å redusere innleie og overtidsbruk gjennom etablering av vikarpool. Ein ser om det er mogleg å ha eit større samarbeid på tvers i sjukehusa på helg. Dei to siste år har sengekapasiteten blitt redusert med over 70 senger. Vi vil likevel vurdere om det er ytterlegare potensiale for å vri meir aktivitet frå døgnaktivitet til dagaktivitet. Det blir også vurdert om det er mogleg å pakke om sengepostar på ein annan måte. Vi har nokre sengepostar i dag som er dyre i drift grunna få senger. Rekneskapen for sommarmånadene i år viste store avvik målt mot budsjett. Det vil bli utreda ulike modellar med tanke på feriestenging og beredskapsnivå i lavaktivitetsperiodar. Ein vil først og fremst sjå sjukehusa i Volda og Ålesund i samanheng og Molde og Kristiansund når det gjeld beredskapsnivå. Det er også aktuelt å vurdere om det er ytterlegare potensiale for feriestenging innanfor småfaga på tvers i fylket. Det blir sett i gang prosjekt for å knytte saman telefonsentralane og innføre eit felles telefonnummer i føretaket. I samband med dette vil det også bli vurdert om det er potensiale for effektivisering innanfor området. Vi har i dag fleire kjøkken som produserer varmmat i føretaket. Avdeling for drift og eigedom vil sjå nærare på om dette er ei effektiv løysing for framtida. Det var eit mål for 2013 å redusere reiseverksemda. Dette vil redusere arbeidstid brukt til reise samtidig som kostnadene til reise blir redusert. Vi ser ikkje denne effekten i Det er fleire videokonferanseutstyr ved alle fire sjukehusa i tillegg til at Lync blir bredda i føretaket. Møter der det ikkje er naudsynt med fysisk samling bør haldast digitalt dersom det er lange reiseavstandar. Det forventast effekt på området i Innanfor administrative funksjoner er det innført strenge krav for å utløyse overtid. Meirtid skal som hovudregel avspaserast. Helseføretaket har ca 1600 DRG-poeng som ikkje er disponert av klinikkane i Førebels bestilling frå Helse Midt Norge for 2014 er 377 DRG-poeng lågare enn i Dette betyr at ein har muligheit å auke planlagt aktivitet for Det er også ein målsetting å snu pasientstraumane frå andre behandlingsinstitusjonar utanfor Helse Møre og Romsdal. Det vil bli sett på løysingar for å kunne gje pasientane direkte time når dei blir henvist til poliklinikk eller operasjon. Det er eit mål å redusere ventetidene. Det jobbast med å redusere tal kontrollar i tillegg til å forlenge planleggingshorisonten i den einskilde avdeling. Det innførast mellom anna 6 månaders arbeidsplanar for legar.

6 6 For å utnytte kapasiteten betre vil ein ha en vurdering av ulike flaskehalsar i systemet. Det er mellom anna starta opp eit arbeid knytt til logistikk og produksjon i forhold til å kartlegge og hente ut utviklingspotensiale ved kirurgisk klinikk i Ålesund. Ein ønskjer å bredde dette ut til dei andre tre kirurgiske klinikkane etter kvart. Parallelt med den ordinære budsjettprosessen gjennomførast arbeidet med utviklingsplan. Løysingane ein kjem fram til i arbeidet vil også få betyding for budsjettet og moglege tiltak for Arbeidsgruppene for kirurgi, barn- og unge og psykiatri skal levere sitt arbeid i løpet av september. Budsjettkalender Under følgjer ein oversikt over viktige datoar i det vidare budsjettarbeidet i Helse Møre og Romsdal: Dato Aktivitet 20.sep Rapportering på arbeid med tiltak for å nå budsjettbalanse i 2014 til HMN 23.sep 14.okt Framleggelse av statsbudsjett okt Direktør og styreledersamling i HMN 24.okt 04.nov Inntektsfordeling, aktivitetsforventning og resultatkrav drøftes i RBU 07.nov Inntektsfordeling, aktivitetsforventning og resultatkrav legges frem for styret i HMN 14.nov 13.des Frist for rapportering av resultatbudsjett til HMN 18.des 30.jan Resultat og investeringsbudsjjett legges fram for styret i HMN Avslutning Klinikkane jobbar aktivt med omstillingar for å redusere utfordringsbilete på 171 mill. kroner. Sjølv om det jobbast godt med mange tiltak og på mange områder er det krevjande å redusere kostnadsnivået samtidig som pasientbehandlinga skal oppretthaldast eller aukast. Førebels er det skissert tiltak for ca. 50 mill. kroner for For å redusere heile utfordringsbilete må det ytterlegare tiltak til.