... ~ ",' -... :-,..,' :.,... SNO

Transkript

1 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Du er ike gamme som din tro og ditt håp, og ike gamme som din tvi og ditt mismot. Nr årgang Løssag kr. 5, FAKSIMILE AV «DAGEN»: , 1113, ~ ",' -... :-,..,' :.,... Dette støtter den n,orske 'stat FOLK OG LAND har gjentatte ganger gått ti angrep på Den reisende fokehøyskoe i Haden, som er et underbruk av de beryktede danske Tvind-skoer. e f " Os~: Landssvikoppgjøret euer forekk bant oss som be stedde" '. vært het uakseptabe. JeSus be-' '"iorde fei under krigen merker Og med rette. krigens II.U i 1945 er fremdees ed som,seierberrer..",.' handet sine motstandere på et het ' ~ dette på kroppen på et sikt vis at I sine prospekter og annonser verkebyu hirt I8IIfWU,~ det er,..,; ~..... annet vis enn det vi har gjort, og vi. vi må se å få rensket opp, sier As- fra skoen, gis foredre grunn ti p tide.i fr'ryddet opp o.erfor,'. Dette sier tidigere sto~~gsr~:',; bør nå ta opp denne saken før det. dab.',.".. '. ' '. ' å tro at deres barn vi få stort aeprøredde memaesker som presentanterand Asdah ti Da-, bir for sent, sik at vi kan fåsnak-.. ' H~fremmersine'synSp~kter utbytte av de mange tibud som be dømt. Jeg bk. saakketmed.' gen.. Han mener at vi her beveger;' Ice om den urett vi somnasjon bar) ti Dagen i forbindese med at d d kk d fok som er ~ og har fatt oss inn på et område hvor det. fort-jegått overfor,svært mange. Jeg. Indremisjonen nyig tok' opp mg- presenteres, er et o es me bee,sin famiie rajuet p grudn satt er mye yondt ~od~ men mgen,," tenker ikke minst på de pårørende.:' fred- probematikken på et ~e undervisnings-reiser ti fjerne 'orbryteser somj-virkedpeten tør snakkeut. -Kristehg ~tt ~, Baneba,m". av,.,menncscer "som fot se1ska~ arbeidere.' 'O; ':'. himmestrøk, og rike oppeveser,:?i'::t.m&tmind,rei~bd;. det,:..,m. opptredenen hos oss som, 5eU'et > 'o -",'.h- ',',.".. ;" i feesskap med innfødte. Endeig en poitiker som tør. I det kristeige badet «DAmeninger og meningers mot. I fjor sommer gjorde han ikke GEN» (Bergen) går tidigere mindre enn to henvendeser ti -stortingsmann- Erand Asdah NRK om en «ny--serie»-, som b.a. (Sp) ganske kraftig ut. Det er skue ta for seg ende av de modig gjort, men fra før vet vi probemer ettersekten bir beastet I;ed som en føge av at Asdah er en mann som har «opp- ER HUN NAZIST? gjøret». Asdah gir seg ikke. Det er a Det var ve ikke mer å vente grunn ti å ese Asdahs uttaeser ti «DAGEN». Han har sagt enn at han ikke fikk hva poiti kerne I kaerz<gjenoistag» for noe vesentig. sine synspunkter. Ønsker noen å sende noen ord Men, som vi ser: den sannhets søkende og humane Erand Fossumveien, 2150 er adressen: Erand Asdah, ARNES. Ava Myrda vie utrydde den mindreverdige befokning Hvorfor bruke atombomben, når steriisering er et mer effektivt midde ti utryddese av befokningsgrupper. Det mener øyensynig Ava Myrda. Fra Fremskrittspartiets avis, «Fremskritt», gjengir vi (sterkt forkortet) sannheten om henne. «Den 10. desember 1982 mottok Ava Myrda Nobes fredspris i Oso. Prisen mottok hun for sitt arbeid for «fred». I 1935 skrev Ava Myrda og hennes mann Gunnar Myrda boken «Kris i bejokningsfrågan». Boken gir et SKREM MENDE BILDE AV EKTE PARET MYRDALS TANKER OG MENNESKESYN. Sosiaistene Myrda tar i boken ti orde for en kassifisering av mennesker og en utrenskning av det de kaer «ieke toppviir- hvem som ska få ov ti å eve diga miinniskor». er sevføgeig de «toppvardiga», de som sitter med makten. Det er i det svenske tidsskrif- Det er den «profyaktiska sotet Contra (6/12) Ava og Gun- ciapoitikens direkte uppgift att nar Myrdas rette ansikt bir av- framskapa ett biitre miinniskosørt. Badet har kart å oppspo-. materia» heter det i et sitat fra re boken fra 1935, som skapte boken. Forfatterne vi, i ikhet en sik storm i Sverige at ekte- med nazistene, at mennesker paret dengang fyktet ti USA. med «dårige» arveanegg ska steriiseres. Spørsmået bir da «Toppviirdigt manniskomateria» hva som er «gode» og «dårige» arveanegg. A' ta en sik avgjørese tiigger de styrende, og vi I artikkeen i «Contra» kan vi finne Myrdas bok fra 1935 som gi dem makt ti å bestemme utvikingen. kart dokumenterer deres inhumane menneskesyn. Dette var Hiters må og det var (er?) Ava Myrdas I boken bir menneskene det må. inn i to kategorier: «eke toppviirdiga» og «toppviirdiga». De Hvem er «gode» og hvem er «ieke toppviirdiga» ska forsvinne ved hjep av tvangssteriisering «dårige» mennesker? «Hest skue man på den va av visse type mennesker. gen vija utrota (utrydde) a Hvem som ska bestemme kvaiteten sags fysisk og psykisk mindre på menneskene og vurdere vardighet inom befokningen, Foredre som har bitt på tibudene har angret bittert. Mange har fått sine barn tibitke gjennom norske konsuater i utandet, ribbet for penger og eiendeer, syke og skabbete, ofte påvirket av medeever med bakgrunn i tyveri- og narkotikamijøer. Tidigere har vår avis vitnet om skoens vikingferder ti utenandske havnebyer, hvor eevene ravet omkring sanseøse av fy, der de so ned fredeige innbyggere, - herjet og ranet. Vi har også fortat om eevenes medvirkning ti bygging av røde paradepasser i Afghanistan, (som senere be nyttet av sovjetiske bombefy) hvor de på sin vei ti dugnadspassene marsjerte under røde faner og med kingende spi. både sinnoshet og sinnssjukdom, kroppsiga sjukdomar og dårig a karaktiranag» skriver de på s. 258 i sin bok. Hva som bekymrer forfatterne mest er det Nå er nye opprørende skandaehistorier kommet frem om de kaer «dårige karakteranegg». For å være på den sikre skoene. siden, tar Ava og Gunnar Myrdå ti orde for at «den arnanna En av dem forteer om en såkat soidaritetsreise ti Afrika, rattsuppfatningen ska forandras att godta inngrepp (dvs. stesom Den reisende fokehøyskoe (Forts. side 7) riisering) aven dar sjukdomsris- ken icke ar fut så avarig» (!!) Forfatterne ønsker i utgangspunktet att rettssystemet ska Merk deg dagen sette opp grenser, over og reger for steriisering. Men for å oppnå Aerede nå bør Ørdag 16. mået, mener Myrda at samfun- apri krysses av i din net «också emot deras vija mås- kaender. te steriisera aven rattskapaba». Da hoder INO sitt årsmøte, Med andre ord: Ingen kan med adgang for ae medemmer. føe seg trygg for å bi steriisert Detagesen er stor. Bør ikke du i et sosiaistisk samfunn. Det ho- også bruke den vedagte postder at man viser «oimpiga I girobankett for deg og din husattityder».» stand? HAR DU BETALT BLADPENGENE?

2 SIDE 2 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Gode ønsker Jag ønskar FOLK OG LAND a framgång och hoppas att tidningen kommer att nå många nye prenumeranter och esare under Georg LØvenhieim, Handen, Sverige Rettsøshet i fortid og nutid FOLK og LAND Herr redaktør. Miche Eyquem de Montaigne ( ) kunne nok sukke: Rett og riktig Dau mann er ufareg «Hvor mange domsfeeiser har jeg ikke hørt, og som var mer Herr badstyrar. INO's og FOLK OG LAND's portene åpnet seg og ae poitisfaste medarbeider, Harad ke fanger be fri. Men det var kriminee enn seve forbrytesen». ofte skrive artiker, også bok Schaaning, som i en årrekke har bare kortvarig gede. Dagen efter Som kjent har underskrevne Men så evde han jo også under en ganske boddryppende under merket «T. E.» For ordens Ønn, sevføgeig)' fikk foreden verdsatte høit bev stuet på asmedingar, i «Fok og Land» jobbet på vårt kontor, (uten så jeg kjente og naboer som jeg epoke, b.a. Bartoomeusnatten i skyd vi eg derfor gjera merksam på at eg ikkje ska ha æra abonnent Oa Kvise, Prestfoss. geden ti sorg. Dette var jo aket interessant brev fra en trofast tebier og satt i fengse. Da bev De samme ordene kunne han for omtaen av Sigurd Senjes bøker i desember-nummeret. Signa ateise ti å offentiggjøre det: i mange u-and, motstandere UT FOLK OG LAND har fått ti- kurat som når det var maktskifte også ha uttat, hadde han evd i Norge turen T. E. står i dette høvet for «_ Jeg be meget gad for at a~ fengser og motstandere INN. Livet dreier seg om sin egen eit anna namn. De sendte meg en hisen og tak- Lkheten med u-anda bev akse, og skjebner og bider bir Oderseten, Nesna 19/11983 ket for «det gode og fine innegg FU~LSTENDIG da dødsstraff de samme Trygve Engen i «Fok og Land», sik De skri- be mnført, - drepe d~ fremste Per Morten Strand, ver. Så vidt jeg skjønner så var av motstanderne for a SIKRE Sunnhordaand det mitt innegg i mai 1982 De URETTEN, - dau mann er sikter ti. ufar/eg. A Kristeig Fokep~opos parti - og mindre gedeig. Så vidt jeg vet skjendse for seg sev og for an Det var forøvrig den eneste Stortinget av 1945 reiste seg takk jeg fikk, meh ikke derfor et minnesmerke ti skam og arbeider De friviig i badet vårt. det som siviisert nasjon. Legger krste~~ommen dødsstraffen Også dette vi jeg takke Dem du merke ti: I de siste 2-3 år for. Jeg var en forhodsvis pas- har det i, presse, kringkasting og og poitikken Av «Morgenavisen»s redak- siv NS-mann, jeg hadde mer enn TV bitt dratt fram en mengde sjonee kronikk 18/ e- nok med meg sev og mitt ar- minner fra krigens tid. Regjeringens fukt, engandsfarerne og Mange kristne vi ha det kris- ser vi: beide på jord- og skogbruket. teige ut av poitikken. Jeg spør:. O s k t b t h ae som tjente fedreandet ved å _ Vi det ikke heer være. - VI kunne nevne ende dr~s- g a one og o am a a ent k k å h d K syn ti. Men jeg hadde stor resbetydeig mer etisk og morask IS. e.e semp er,p v~r ~n ns- pekt og tiit ti Vidkun Quising frontens herjinger med iv og rømme ti Sverige. Og heime berettiget å få poitikken ut av' tehg Fokeparti er gat~ i? for og er gad for at han gj' orde at eiendom bir fremstit som tapperhet og utstyrt med hetego kristendommen? srnspunkter som de~ kristehg tat Leser Krsand S. :ar. meget dete memnger om, for han kunne for å avverge krig, a S det på en pen måte. meom Engand og Tyskand. rie. Men jeg hverken hører eer Vi gemmer ikke så ett Nis Sett i forhod ti fok fest så var ser noen som minnes det historiske møte i Stortinget høsten Laviks kategoriske erkæring i jeg ve også forhodsvis tysk 1945, et møte som betydde mer Ingen venn av Stortinget om at dødsstraffen vennig, men angt fra noen var i overensstemmese med bi- andssviker. Det er ikke svik å for det norske fok enn noe annet StortingsmØte siden beens ære. gå inn for noe man tror på, - Berggrav I dag, i 1983, vet vi ikke om det er vi sikkert forikt om, A, nei, hatet har kjønet nå og Under okkupasjonen ga domprost Hygen oppysninger ti per fast ved hodningen fra Men det var da en god de aktører fra andssvikoppgjøret Kristeig Fokeparti fortsatt står Schaaning. både stortingsmennene og andre sonaregisteret om en mann, Fere av oss minnes med gru mennesker som ikke ikte NS, Ønsker nok idag at de adri hadde vært med på et så mørkt bad kirkeverge Ludvig Hansen. partiets syn den gang, og har av som aikeve tok skarp avstand Domprosten forsøkte ikke en den grunn unnatt å stemme på fra det såkate «rettsoppgjøret», av vår historie. Men å stå fram gang å gi uriktige oppysninger det. og bant disse tenker jeg særig og åpent erkære at det var urett ti myndighetene. Kort tid etter T.K., Odda på en i Numeda og Vestfod og Grunnovsstridig, nei, så be Ludvig Hansen avskjediget kjent og dyktig mann, Levor voksne er de ikke. Og så veger uten noen Ønn. Lindås, som var fra Roag og de å tie og heer gå i graven der gift med datteren av presten med uoppgjort skyd. Og så går Under okkupasjonen uttate Karaktersystemet Seip, - men som senere kjøpte det som det atid går, i det ange Øp bir det verre for de som biskop Bessing-Dahe seg i Kirkedepartementet om en mann, Levor var kjent sbm en ~vært gård i Vestfod og bodde der. har brutt grunnoven og satt u sokneprest Dah, i J ohanneskirken, Bergen. Heer ikke han Karaktersystemet ska oppgis etter at han kjøpte gård be det har idd urett.» sterk og dyktig arbeidskar, men retten igang, enn for ae som ga uriktige oppysninger og soknepresten mistet jobben het i Norge. eendige tider. Han set hardt på sin. Etter okkupasjonen fikk sokneprest Hygen kommandørkorset av St. Oavs orden. Han sto utenfor Nasjona Saming, og var dessuten personig venn av biskop Berggrav. Biskop Bessing Dahe, derimot, be hardt straffedømt for sin. «rapport». Han var medem av Nasjona Saming, og så visst ikke noen venn av biskop Berggrav. B. K. A., 5000 Bergen Jeg må da gå ut fra at også idretts karakterer bortfaer? Leser, Ata Enig en gård med 200 må jord og 120 må skog. Jeg snakket med ham et par ganger på besøk hos sektninger og venner i Roag. Senere fikk han jo premie for sin besvarese av minneoppgaven for edre, først i Buskerud, og senere også på andsbasis. Jeg skrev og Herr redaktør.. gratuerte ham med premiene, Jeg er enig i din form for m.m. og fikk brev fra ham igjen, redigering av FOLK OG LAND. poststempet Barkåker. Jeg vi Med hisen og gode Ønsker. sitere noen injer av det: Sigurd Mytting «Jeg gedet meg stort den Tangen mai 1945, særig' fordi fengses- Levor Lindås var 82 år da han skrev dette ti meg. Han er nå ød. Han a adri skju på at han i høy grad misikte nazismen. Og nettopp derfor Ønsker jeg at riktig mange må få ese det som jeg her har sitert. Signet være Levors minne. Sigda 5. januar 1983 Oa Kvise NR oar IDAG IMORGEN Herr redaktør! Det kan kanskje virke sjokkerende på mange av mine medabonnenter, at jeg har dannet meg et.annet verdensbide enn det jeg hadde for 40 år siden. Ideoogier - sev ajourførte - er for meg et overstått kapite. Ideoogier hører ikke hjemme i vår tid. FØr de er bitt nedfet i programform er de foredet og overhat av utvikingen. For meg er Nasjonasosiaismen død sid - tross ae dens uomtvisteige gode sider, SOm jeg meget ve kan biige den dag i dag: nasjonat samhod, arbeidstje~este for ungdom, med forberedese ti det aktive vokseniv, den sosiae oppfatning det er personens kvaifikasjoner og ikke herkomst... osv. som ska stikke ut skjebnen. Men - mitt idea i 1983 er den mutirasiae stat, hvor det beste fra ae raser forenes i et vestig kuturmønster beroende på vitenskap, erkjennese, fri foretaksomhet, fid, initiativ og dyktighet. Et samfunn uten sensur og hvor meninger brytes, - og med et minimum av forbud mot annet enn nettopp dette: å nedbryte friheten. Det er et samfunn med en form for diktatur () - demokratiet duger naturigvis ike så ite som Nasjonasosiaismen eer kommunismen - men det er en sags «Nødvendighetens Diktatur» - dvs. at menneskene tvinges ti å være rasjonee og å oppføre seg som fornuftsvesener. Eers faer hammeren. Et samfunn noenunde bygget på Kant's «kategoriske imperativ», som eserne sevføgeig kjenner, men kanskje har gemt. (Leksikon for hånden??) Den eneste rase jeg enim idag erkjenner som mindreverdig er den sorte. Fra den er ite av betydning kommet. Den har ikke skapt noen vitenskap, fiosofi, ingen arkitektur, ingen symfonier - udødeig musikk eer udødeige skupturer eer biedkunst. At den overhodet har overevd skydes praktisk tat det hvite mennesket, uten hvike de vie ha evet som stenadermennesker den dag i dag. Naturigvis er det unntakeser. Inteigente mennesker som takket være gener og oppdragese i de hvites samfunn er bitt nyttige, ofte meget begavete medemmer av det siviiserte samfunn i hviket de ever. Jeg foretrekker angt' mer et sikt menneskes seskap frem for en stupid hvit. Men de utgjør ikke rasen, de er så å si unntakesene som bekrefter regeen.. De sorte i Afrika hadde vært best tjent med å ha bevart koo (Forts. side 6)

3 NR Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLKogLAND -) UAVHENGIG AVIS Redaktør: Kåre Haugerud. (Treffes kun efter avtae.) POSTADRESSE: Boks 924 Sentrum, Oso 1 - Tf.: (02) (Tf.svarer) Kontortider: Enerhaugspassen 4, Oso: Mandag k , tirsdag k og onsdag k Abonnement: Pr. år kr. 80,-. I omsag kr. 100,-. Utandet + kr. 10,-. Giro: Post Bank Utgiver: AS Historisk Forag Annonser forskuddsbetae. med kr. 1,- + m.v.a., pr. spatem.m. Minstepris kr. 50, Trykk: Viking Boktrykkeri A.s Da betate Moskva-agenter satt i Norges Storting FOLK og LAND I en jubieums~id 1982 var jubieenes år, da evende og døde storfok be hedret. En av dem var Arid Fedborg, Vi har vijer så harde som stået. _ -;-_ vår kjente revyforfatter. Også Sigrid Undset be husket I Dagbadet be, stort sett, på 100-års dagen for sin fødse. hans tid som fyktning i Sverige Godord også der. Rene ganstrukket frem, der Fedborg~ id: bider i presse og kringkasting. nende kampsanger kom mn I Ikke mange setninger om krigsbiedet. Særig en sang be sun- tiden som hun tibragte i USA, get med kraft og begeistring av stadig på farten med foredrag de tusener norske eventyrere og mot nazisme. akksko-sodater i naboandet «Hun skjønte ikke sev for en vårt.. eendig foredragshoder hun var, Den hadde føgende tekst, SIg- mutt, mumende og monoton, nert Arid Fedborg: totat uten pubikumsappe,» skrev Ame Durban i Farmand Her serru gutta fra den Med to tredjedes ferta fastso Stortinget 29/ den 14. oktober norske batajon at betate Moskva-agenter satt i Norges Storting, og at en «Det var en tung tid for henne, og hun støttet seg sterkt på fremmad på kamp mot rekke arbeideredere drev andsforredersk og høyforredersk mået. virksomhet i Norge. akoho. Synig sitt og edet kom Det vi kjemper for, Det var Vidkun Quising som avsørte forhodet. hun tibake ti Norge og Liehammer.» det er en dristig invasjon, Forut for Stortingsbehandingen av saken be h~n edd ut Vi har vijer så harde som av pressen, og av sine bitre motstandere æresskjet på det Det var det som ikke måtte stået. verste. nevnes under 1982-jubieet for FOLK OG LAND starter i neste nummer en serie med dokumentasjoner og referater fra Q u i s I ing - sak e n ! Sigrid Undset. Sangen yder kjent, ikke sant? I ae fa kjenner gutta i Den og de omfattende avsøringer av Det norske Arbeiderparti norske Legion den og Moskvakommunistene. Sangen tihører nemig ae de J a, det har vært en riktig junorske frontkjemperne som å betid for fok som vi feire Serien innehoder Vidkun Quisings innegg i trontaedebatten 7. apri 1932, dokumenter fra spesiakomiteen som arbeidet med saken og Stortingets behandin~ av den... og bare dem. Kirsten Fagstad har fått sin i første inje foran Leningrad, døde og evende kunstnere. Game og nye edere i Arbeiderpartiet gemte adri Vidkun Quisings avsøringer, og hevnen oppnådde de en grå itt på ordene, - og gjort den ska stemmen hennes også kom At Arid Fedborg har fyttet statue og sitt minnefond, og nå kod morgen den 24. oktober 1945, da han be myrdet av ti sin favorittsang kommer der- me på minnepate. norske eiesodater på Akershus. for som en overraskes~. Dagbadet sto fremst i køen - Men kanskje "har' hån tenkt for å hedre" minnet om et stort som så: - Sangen er fin og fen- menneske og en stor kunstner. gende, den, og frontkjemperne Det var ikke sik for en rekke ska jo skytes etter krigen. Ikke år tibake, da samme avis med RØDE GRO en kjeft vi oppdage pagiatet. seks-spatere SØkte å Ødeegge For at ae ska få vite det: fru Fagstads navn, ikke bare her Det er ikke andssvik bevisst å sabotere vårt forsvar, som Det var hote Bristos og Nas- i andet, men også i utandet: vi så Arbeiderpartiet gjorde i årene før 9. apri jona Samings avhodte kape- Sev husker vi Dagbadets rasen Tvert om, - av sikt bir det feite embeter og borgerdådsmedajer. mester Wiy Johansen, som den 9. september 1949, da Norsk aget kampsangen, sammen med Operaforbunds formann, M. AP-formann Gro Harem Brundtand igger godt an ti en kampfee Håkon Foss. (Bror av Berckenhof, møtte opp. på fysanitetssjef BjØrn Foss som 8. passen med bomster td henne, medaje nå ti dags, om det nok hest bir Andropov-prisen, som også innbefatter vakkert dipom med Norgeskartet i mai 1945 oppsøkte Quising på og over at Norske Tonekunstn~idrøde farger, stempet hammeren og sigden. «Gime», som forhander for res samfund utnevnte fruen ti Hun har gjort seg fortjent ti en sik pris, for neppe noen Hjemmefronten.) æresmedei?'.. annen her ti ands, har så effektivt gått Sovjets ærend. Sangen be tiegnet gutta i Den Det var JO et sa.g I ans.iktet'p~ norske egion, og refrengets ori- hetsorganet, som Ikke VIe tdg ginatekst yder: henne at hun forot USA under krigen, og reiste hjem ti Norge, Her kommer gutta Arbeidets fiender i Den for å stå ast og brast med sin norske Legion, mann, - som var medem av fremad på marsj mot Nasjona Saming. Han be forøvrig, av Gerhardsens akeier, En av våre abonnenter har fått et brev fra en AKP(m-I) mået. oppviger som har vært ute og reist med sine revousjonsoppskrifter. Marsjen går ett for det er nektet medisiner, - sik at han Viken Batajon. døde. Han forteer om en sørgeig oppdagese han gjorde. Da han pana sin ferd trodde han bønden~ vie fo~ke seg om hans taersto, sik at hans vanskeigste arbeide vie være å hindre massene i å gå ti aksjon på stående fot. Men, akk! Livet byr ofte på tunge skuffeser. For, skriver r-----~ \ han, «foket både på Vestandet og Sørandet strævar og heng i seint og tideg. De pøgjar, harvar og sår om våren, sær og haustar utover sumaren og hausten.» WARENDSBLADET Men om vinteren burde de da ha tid ti å høre på hans ar en svensk tidskrift som i Sverige måmedvetet stader Fok og evangeium? Nei, skammeig nok, «om vinteren ska karane Lands och NS-fokets kamp far rehabiitering. De tre senaste numrens stjarn-artikar. Kan en nationei pånyttfodese radda Sverige vera på sjøen eer i skog og mark, og kvinnfoka ska stea fjøset eer huset». (Norden)? HOLOCAUST: myt eer historisk sanning? Samt: Judendomen - Sjavhååese eer sjavuppgivese?, en åter dagsaktue Sev ikke kvinnfoka har tid ti å ofre ham oppmerksomhet. Han oppsummerer sine bitre erfaringer sik: artike skriven av eckesiastikminister Arthur Engberg Vidare «Overat eit arbeid frå morgon ti seine kveden. Travet ett anta artikar av bestående varde från den svenska frisksportrareisens fosterandska och nationet inriktade storhetstid årtiondet er det om sumarhavåret og ike gae om vinteren» Like gae Akk, ja, det må saneig være tungt for en komm~nsmens Heårsprenumeration kr. 50,-. Proveks. kr. 5,-. Postgiro: og revousjonens forkynner å oppdage at foket arbeider. Istedetfor å studere marxismen og danne bedriftråd WXRENDSBLADET, Fack 79, Moheda. Sverige fjøsene. '- J SIDE 3 Fred over Johans minne Det tynnes i rekkene av game kampfeer. Nesten dagig kommer budskapene om kamerater som har foratt oss. Navn vi minnes fra kamptid, og fra Gerhardsens fengser og konsentrasjonseirer. Navn som er forsøkt fornedret og svikerstempet av de mørkemenn som bragte oss 9. apri 1940, og som nå igjen søker ~ få andet ~å:t utfor stupet gjennom ensidig nedrustning. En mann som ikke ot seg knekke av disse Moskva's mørkemenn var. Johan Himar BjØrgan, som hee sitt iv kjempet mot dem. Adri regnet han noe sag for tapt, og det var en s~vføge for ham å «fortsette kngen» etter okkupasjonen. Denne gang gjennom INO, der han aktivt var med i det arbeide som drives for at den oppvoksende sekt ska få et riktig biede av tiden før, under og etter okkupasjonen. Han var ivrig med der, og i sin avis, FOLK OG LAND, ga han tydeig ti kjenne sin mening om rettssviket. Johan BjØrgan var en mann som ae kampfeer yttet ti. Han var kok, og på de feste fet var han en god rådgiver som mange søkte. Han var hee sitt iv ytterst korrekt både som poitimann og som privatmenneske, og de grove titaepunkter mot ham under «rettsaken», fat derfor sammen. For ae som oppevet den fysiske og psykiske tortur Johan BjØrgan måtte gjennomgå fra bermen av norsk «poiti»- og hjemmefrontfok etter okkupasjonen, er det utroig at Johan BjØrgan overevet. Men, som han sev sa: - Med en ren samvittighet og trøndersk bod i sine årer, overever man at. Johan Himar BjØrgan be født i Agdenes, SØr TrØndeag, og var av bondesekt. I 1919 gikk han 5. div. infanteriunderoffiserskoe i Trondheim, hvor han ved avgangseksamen i 1923 gikk ut som nr. 1, og da med beste karakter som ti da var oppnådd ved skoen. Senere var han nestkommanderende ved sikringskompaniet i Trondheim. Under sin miitære øpebane hadde han geden av å tjenestegjøre under såve kaptein Havdan Sundo som kaptein Konrad Sundo. Etter poitiskoen i 1927 be BjØrgan ansatt ved Bergens poitikammer, hvor han i 1940 var i kriminapoitiet, og senere i. Statspoitiet der han på sutten av okkupasjonsårene var sjef for Bergensavsnittet. (Forts. side 8)

4 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 4 FOLK og LAND NR Har du sendt oss en «støtteannonse»? A., Porsgrunn 100,- A., Eidanger 100,- J., Gjøvik O., Gjøvik F., Langhus 225,- 50,- H., Drøbak 100,- 100,- Hjerteig takk for 50 bidrag på tisammen kr ,-. Det er ikke så svært mange «støtteannonser» vi nå ikke har kvittert for. Har DU husket oss med en? «Støtteannonser» er som kjent bidrag på kr. 50,- eer mer ti avisens drift. STØTTEANNONSER fra «Fok og Land»s venner. Takk for føgende bidrag: A., Skonseng O., Stavanger 200,- 90,- P., Storforshei O., Manda 200,- 100,- H., Verda M., Kristiansand 100,- 125,- O., Sunndasøra N., Skien 200,- 225,- M., Aesund G., Bergen J., Skien 100,- 100,- E., Skien 100,- 100',- P., Stavanger E., Skien 100,- 100,- En regjering på Iukt Sist i november ifjor og januar i år be Johan Nygaardsvod's bok «Norge i krig 9. apri ti 7. juni 1940» anmedt i henhodsvis Aftenposten og Morgenbadet. Anmedesene viser med a tydeighet at det er god grunn ti å merke seg opptegnesene om denne triste periode i andets historie. Beretningen er skrevet av den mann som på det omhandende tidspunkt var andets statsminister, og beskriver - ite goriøst, utvisomt sannferdig - hva som avspeite seg i de poitiske stortings- og regjeringskretser i disse hektiske dager, og gir samtidig et ite fatterende bide av de enketes adferd og deres hodninger ti det poitiske hendesesforøp meom 9. apri og 7. juni. Man får bekreftet det inntrykk som fra før dessverre hadde festnet seg, at bant fokets kårne og regjeringsmedemmer hersket det nærmest tota forvirring og handingsammese. Det fremgår av opptegnesene at de tenkte mest på sin egen sikkerhet, og overot statsadministrasjonen ti sitt eget forgodtbefinnende. I første omgang søkte kongehus, regjering og storting redning østover mot Sverige. Svenskene Ønsket imidertid ikke å gi eksi ti den norske konge og regjering. Etter denne forsmedese måtte rømningskursen stakes ut nord- og vestover, innti de ti sutt be fanget opp på vestkysten av den britiske marine som sendte, eer nærmest tvangsevakuerte konge og regjering ti Engand. Interessant er det å ese om Nygaardsvod's forakt for den britisk våpenhjep, og at han åpent gir ti kjenne at det var engeskmennene som i reaiteten - før tyskernes invasjon - ved provokasjoner og sevtekt i norske territoriafarvann - hadde ført krigen inn på norsk område. Videre framgår av beretningen at fere i regjeringen, men først og fremst statsministeren sev, Ønsket å komme ti forståese med de tyske okkupasjonsstyrker. Som føge av det kviet regjeringen seg for å erkære Tyskand krig, sik at krigserkæring kom først fra Tyskand, etter at kongen (ikke regjeringen) hadde avsått våpenstistand på de tyske premisser. Nygaardsvod beretter såedes at han føte seg sviktet, bedratt og forrådt av engeskmennene (hviket han forøvrig hadde god grunn ti), og karakteriserte de britiske hjepetropper som ut- O., Larvik B., Spikkestad K., Amot O., Nesbyen M., Go A., Geio H., Ringeia M., Kobu 50,- 75,- F., Soihøgda 400,- 115,- 300,- 50,- 125,- 150,- 75,- T., Nordre Toten 100,- skudd og kjetringer, og den britiske miitære støtte som verdiøs og bøff. At forbitresen mot Engand fortaper seg etterhvert som regjeringens medemmer i ro og mak kunne drive sin propaganda fra London, er forståeig. Nu behøvde de jo ikke enger å frykte for sin egen personige sikkerhet, og kunne derfor uten risiko innta en findtig og uforsonig hodning ti tyskerne. Foket her hjemme ikte ve heer ikke hverken tyskere eer engeskmenn, men begeistringen var på den annen side ikke overvettes stor for den rømte regjering som i nødens stund ot foket seie siri egen sjø, og den be derfor nærmest dømt ti eksi i a evighet. Her hjemme fortonet situasjonen. seg noe anderedes enn i London. Foket måtte - da den miitære kapituasjon kom i juni - av ren sevopphodesesdrift - nødvendigvis komme ti en sags forståese med okkupasjonsmakten, hvis befokningen skue bi spart for enda større eendighet i en vond tid. Da eksiregjeringen våget seg tibake ti Norge forsommeren 1945, be Nygaardsvod på vegne av sin regjering tidet Borgerdådsmedajen i gu for sin innsats for fedreandet, og i den baccanaske seiersrus gemte man (bortsett fra Nygaardsvod sev) å refektere over hvorvidt den var fortjent. Aa. - H.B. M., Dovre H., Moev M., Atnbrua H., Os i ø. K., Sagstua O., Skarnes J., Høvik K., Heggeda J., Rygge 100,- 100,- E., Skjeberg 200,- 75,- K., Haden 75,- 50,- A. G., Oso 100,- 180,- A. A. H., Oso 50,- 500,- ø. M., Oso 200,- 300,- A. E., Oso 100,- 200,- J. M., Oso 100,- 75,- S., Nesoddtangen M. R., Oso 100,- 50,- I., Myrvo H., Mamø 125,- 50,- Junkerskoiene et begrep - Som kjent be de unge nordmenn som medte seg friviig ti REGIMENT NORDLAND i 1941 og de som medte seg senere ti DEN NORSKE LEGI ON, enten direkte innemmet i enheter av Waffen-SS, eer, for egionens vedkommende, stit under forvatning i Waffen-SS. Ve et hundre av de friviige sku\! i krigens øp komme ti å få utdannese som offiserer ved en SS-J unkerskoe og, med et par unntak, ae ved SS-Junkerskoe TØz i Bad TØz i Ober-Bayern. Denne skoe var den første av i at fire junkerskoier, eer krigsskoer. Den be opprettet i Derefter fugte SS-J unkerschue Braunschweig i 1935, SS- und Waffen-J unkerschue Kagenfurt i november 1943 og SS- und Waffen-Junkerschue Prag i jui I den omfattende efterkrigsitteratur om Waffen-SS, (her er det snakk om den SERIØSE, krigshistoriske, ikke om fantasifostre i a Sven Hasse o..) har det vært et savn at man ikke har hatt noen samet og fustendig oversikt over SS-Junkerskoenes historie, deres oppbygning og undervisningstibud. Den siste sjef for SS-Junkerschue TØz, Richard Schuze Kassens, har nå avgjørende avhjupet dette savn med sitt enestående verk: MILIT ARISCHER FVHRERNACHWUCHS DER W AFFEN-SS Verket er viet de fane og overevende europeiske friviige. Det er tydeig at forfatteren, som den siste sjef for TOz-skoen, føer det som en forpiktese å dokumentere og kommentere hensikten, paneggingen og gjennomføringen av de europeiske offisers aspirantenes utdannese. Tisammen 12 nasjoner stite eever ved junkerskoien i Bad T61z. Den enestående dokumentasjon, de sakige og samvittighetsfue kommentarer ti den, foruten den store mengde, tidigere ikke ofefntiggjort, biedstoff, viser at forfatteren fut har vært seg sitt ansvar bevisst overfor historien. Miitærfagig og historiefagig er boken ~n asidig er-, faren krigsskoesjef verdig. Ae norske tidigere junkere bør benytte anedningen ti å skaffe seg dette verket. Ae som befatter seg med okkupasjons- (Forts. side 7)

5 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR FOLK og LAND SIDE 5 HVA ENGLANDSDOKUMENTENE FORTELLER OSS: Engand hadde ingen muighet ti å hjepe Norge og Sverige (Forts,. fra forr. nr.) Denne nøkterne utredning må er det ve bare Churchi som at panen om å sende destroyere Men som tidigere nevnt, hadde ha vært itt aven kaddusj for forstår. A bryte oven, for så å inn ikke kan bygges på det på- generastaben i sin utredning av Right or wrong, my country! de poitiske ederne, som i øye- innføre Øen igjen yder også noe skudd at det er for å forsvare 21. november gjort det kart at Vestmaktenes ønske om å få bikket så sin eneste sjanse ti en underig for vanige mennesker. vår egen skipsfart, fordi det vi det ikke kunne gis hjep ti noe stoppet den svenske eksport av iten seier. i å få sto~pet forsen- Hva ska man forøvrig med ~- ønsker å gjøre er å avskjære skandinavisk and. jernmam ti Tyskand ot seg deisen a,: Jernmam ti Ty~kand.,:en, når det er ens egen samvit- skip med jernmam ti Tyskikke så ett gjennemføre. Deres Aer mmst. ot ChurchI seg ttg!tet ~om er domstoen. Kan- and! En sik pan innebar også Storbritannias hjep ti Finand styrke sto ikke i forhod ti am- stoppe av shkt. Hans argumen- skje HI!er også var ay samme en fare for sammenstøt med Etter at russerne hadde gått bisjonene. En utredning som den tasjon å på et ~et annet pan. oppfatnmg som ChurchI? nordmennene, og det måtte unn- ti angrep på Finand, føte også Britiske generastab a fram 21. De hadde rett tt nær sagt at. To dager senere ater det ti gås, hvis muig, mente han. Norge og Sverige seg truet, og november viser det. Her er et For denne rett måtte ae andre at Churchi var i enda bedre Her, og mange andre steder, det var man også oppmerksom kort sammendrag av rapporten: hensyn vike. Den 16. d~se~ber form. Han sa at det ikke var kommer forskjeen tydeig fram på i Storbritannia og Frankrike. Vi og Frankrike er ikke i den a han fram forsag om a mme- noen grunn ti å ha et pessimis- meem de miitære og de poi- Haifax sa i krigskabinettet 18. stiing at vi kan påta oss nye ~gge norske farvann. En. effek- tisk syn på utvikingen i Skandi- tiske edere i morask henseen-' desember: De skandinaviske oppgaver å sende en iten styrke t,v ~topp av der: norske tiførse navia. De har øyer hvor vi, hvis de. Mens de miitære stort sett and var begge besatt av et ti Skandinavia er praktisk gjen- av Jernmam ti Tyskand ra'!- vi vi, kan opprette sjø- og uft- fremstier sakene som de i vir- idenskapeig Ønske om at vi nemførig, men etter nærmere ger:er som. en større offe.nsv baser... På et senere tidspunkt keigheten igger an, går poiti- skue stoppe krigen mot Tyskundersøkeser vi vi ikke anbe- krzgsoperasjon. Intet annet titak kan vi opprette baser på den kernes oppgave ut på å fremstie and. Russand var i deres øyne fae det. Det konkuderes i Cab er muig for oss på mange må- sydige de av havøya og inter- sev den styggeste handing i så den reee fare. (Cab 65/2 s. 303) 66/3 s. 242 med føgende: ne~er ti å forkorte de:zne umå- venere i østersjøen... Vi har gunstig ys at den kan aksepte- [460-14]. tezg ødeeggende konfzkt, sa han at å vinne og intet å tape ved res, ja ~t ~en simpe~then er den Dette kunne sevføgeig uta. I ys av den forsikring vi ae-. i krigskabinettet. Bant hans ar- å trekke Norge og Sverige inn e!este nktige. Det gir dystre ut- nyttes. Den 21. desember be rede har gitt ti Norge overfor gumenter var føgende: Ingen i krigen. s~kter for menneskehetens frem- sendemennene i Stockhom og tysk aggresjon, er det under teknisk krenkese av internasjo- Churchis tankefukt har ikke ttd. Oso instruert om hemmeig å drøftese om en videre med- na ov, ~åsant de.n ikke er ed- iten ikhet med Peer Gynts. ritt Den 30. november hadde Sov- overrekke et memorandum ti deeise ska bi gitt om a.t saget av mhumanztet, kan ta fra på bukkeryggen over Gjende- jet-russand gått ti angrep på regjeringene i disse and, hvor hjep må innskrenke seg td oss de nøytrae ands gode Øns- eggen' Finand og med ett så både d t b h. t f b.. fåtestøtte ker' Vi kjemper/or å gjenopp-. N '. e e envis es utmng... Det var ikke så enket for orge og Svenge seg truet fra Fokeforbundet og at Storbritanb. Ingen forsikring ska gis ti rette oven og for a forsvare de Ch h h I b t F I vest og øst Ingen visste med sik. F krik' 11. I d S f T k d Id h t S urc e er an. or a e- - ma og ran e VI e gt a en I veng! ov~~ ~r y~ fnbi..tt ~ma an.s.~~tgb.e;r. ~a ~as- rede 15. desember hadde det kerhet hvor angt russerne hadde indirekte hjep ti Finand som c. ~gen ors~;m~. s a. k 'g, d IJner.ma. ~. e mfe v;re en- hendt noe uventet, så han fant tenkt å gå. Også i Storbritannia sto i deres makt å gi. Denne ti fnoe R an dmavs an.er h nar VI Jfe~hPer Lor eresbrekt- det nødvendig med et mer dras- var man usikker på det. Det he- hjep' besto i teknisk assistanse over or uss an. tg eter og rz et. ovens o - f.k f kk t ter da også i Cab 65/2 s 196 f k.. 11 d. Hvis vi aerede var i krig stav må i spesiet kritiske situa- IS d o:s5a~,.:o~_ 3 1 t u p~ a [280-6] 2 desember- R~ssisk ~ ~rsy~~1~r av d ngsmaten~. med Russand før russerne sjoner ikke være ti hinder for ~en e k - t n.:s.e 1f es royer; 1I! ekspansjon i Batikum vie ikke t e p~; m.ne en ~mme m gikk mot Skandinavia, eer vi dem vi er betrodd å forsvare. nobrs. e ernkiona arvann.or ~ ha noen ugunstig virkning for de etreds~e vednge?kgk org~, og r. k fø Ddr d opp nnge s p som var pa ve a Isse an ene e a noen (r ~~k~: t~ g:un.ne~ k.te os~ en en e I?e: h ~ms~ er.var ti Tyskand. Nødvendigheten av aierte og kan så spid meem hindringer i veien for dette. Dvs. ;r p ; ~ I.~ ga p rz.g mo ~g~f sam~tt~. e. umanzte!, en rask aksjon var økt med en russer:ze og tyskerne. På den an- at det be gitt tiatese ti transitt. b ussba~ f' vf~t varf as~shtandse e.der,e(cnnbe6g6a/4itet 9m6a9v8æ) re var meding som nettopp var kom- nen Side kan det være forspiet (Cab 66/4 s ). are I ra a en or a o e gu e. a s. -. f B d k ti videre russiske ekspansjons den norske kyst åpen. (Cab Det humane ved å t~ekke nøy- me~ r~ ergen om at.en ~ors eik.k- Den 22. desember be det be- 66/3 s. 242) trae and inn i en grusom krig regjerzng ~add~ foresatt. a kon- p an~~ ~oø": ~enere an A U~VI e suttet at Storbritannia og Frank- r BØKER SOM BØR LESES eks. Heinz Nawrati: Vetrebungsveehen an Deutsehen kr. 150,» David Irving: Hiters Weg zum Krieg......» 130,.. FraenkeManve: Canars. Versehworung und Verrat.. 1m 3. Reeh " 90,- Pau CareI: I,Internehmen Barbarossa. Der Marsch nach Russand. Hiters Ostfedzug ,» Wihem Tieke: Der Kaukasus und das ti. Der deutsch/russische Kampf in Kaukasien 1942/ ,.. Wenn ae BrOder schweigen. Stort biedverk om Waffen-SS » 250,-» Peter Strassner: Europasehe Freiwiige. Die 5. SS-Panzerdivision Wking...» 130,-.. Dr. jur. Werner Best: Den tyske poitk I Danmark Stort format, heftet. Arets mest oppsiktsvekkende bok i Danmark? Den tyske riksbefumektigede har endeig skrevet sine erindringer. Kun et svært ite restoppag I...» 130, Hausser: Sodaten we andere aueh ,- Ved forskudd er forsendesen portofri, eers porto og oppkravsgebyr i tiegg. Bestiingen sendes A. Norberg, Boks 3044 Eisenberg, Oso 2. Postgiro nr Navn:..., Adresse:... _.... voyere skip gjennom sme far- seg. Y.s.- ~r0p'a og Sa, og rike skue gjøre henvendese ti, vann. Hvis _ dette skue hende, det VII bz I var ~sfavør. Gene- Norge og Sverige om å gi dem vie det bety at trafikken fra rasta~ebn. hadkdke b.este':"kt.advardt hjep mot de muige føger for nord og syd ti og fra Tyskand mot a I tru et,'!n I r~g me ' dem av den hjep de vie gi ti vie gå uhindret! (Cab 65/2 s. Rus~and, men ~V1S ru~ssk ag- Finand! (Cab 66/4 s. 182). 289) [437-4]. f{esj<?n s~~e ~,se seg ~y~øst- Man tibød atså hjep som Haifax var ikke het enig i kuropka,. Ir vrtvunzget d ti a er~ man ikke hadde muighet ti å gi! Churchis måte å egitimere ak-. ære rzg mo~ uss an enten VI Her ska ikke undersås at det sjonen på. I betraktning av den zker det eer Ikke. fra Storbritannia be ydet hjep norske regjerings intensjon om Det viser seg atså at det var ti Finand i form av fy' og å konvoyere skipene gjennem si- en russisk truse mot det britiske ammunisjon, for det var virkeig ne farvann, vie det være van- verdensrike som man mest fryk- en grunn ti å gi hjep for å sette skeig for oss å rettferdiggjøre tet, ikke truseen mot Skandina- dem istand ti å hode ut engre. denne panen med begrunnesen via. Der var det bare den svens- Dette vi tjene ti å utmatte Russom at nordmennene var ute av ke jernmam som hadde betyd- and og anstrenge deres, ressurstand ti å yte tistrekkeig be- ning for britene! Sevføgeig og- ser,' så det vi gjøre Russand skyttese. Hvis krigskabinettet så ti en viss grad den norske ute av stand ti å gi forsyninger besuttet en sik aksjon, syntes kyst. Men den nye situasjon av forskjeige so,g ti Tyskand. han det vie være bedre å si rett skapte samtidig visse vanskeig- Det vi også sannsynigvis hode ut at aksjonen var en gjengje- heter, som måtte behandes med krigen borte fra Bakan. Disse deise for den hensynsøse be- forsiktighet. Det heter derfor på store fordeer må sees i forbinhanding av våre skip i den gru- samme sted: Indignasjonen mot deise med begrensning av Tysksomme og nådeøse kamp. Vi Russand vie sannsynigvis tita ands ojeforsyninger - muigskue vedgå at vår aksjon var i dette and, og det vie bi ens Tyskands Akieshe. (Cab~ en krenkese av nøytrae rettig- vanskeig poitisk å unngå en 63/160 s. 3). heter, men at dette var for ingen- mer åpen fordømmese av den På side 4 står det føgende: ting å regne sammenignet med russiske aksjon i Finand i be-' Vi gir i reaiteten ikke meget den fustendig skrupuøse måte traktning av dens ikhet med tys- hjep ti Finand, fordi våre disdisse rettigheter var bitt krenket kernes aggresjon i Poen. (Cab P?nibe styrker er så små, og på av Tyskand. (Cab 65/2 s. 65/2 s. 196) [280-6]. VI nekter å tiate dem å bi 295) [447-7] 16/12. Sympatien for finnene i deres brukt på det avgjørende sted, Den deputerte for fåtestaben kamp mot overmakten Økte et- det Kareske Nes! sa at nordmenenne hadde kapa- terhvert også i Storbritannia, og Dette var atså hjepen ti Finsitet ti å konvoyere skipene over det be misnøye med vestmakte- and. de utsatte steder på kysten. Ved nes passive krigføring. Denne I neste artikke vi det bi næroverveiese av den aksjon vi kan misnøyen kunne sevføgeig mere redegjort for panene for J komme ti å ta, må det erindres dempes ved å hjepe Finånd. «hjep» ti Norge og Sverige.

6 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 8 FOLK og LAND. CUah~ : Generaen og vidneprovet En hærfører - en genera - rest gå i dekning eer komme Min forhander skrev under på edet forsvaret av et ite and, ut av andet. at dette og jeg mener han handsom var angrepet av et større. Dette vie ha ført ti hårde et rett. Foket be spart for i Dessverre gikk det ikke så godt tider for foket, med fortsatt fu deiser som syntes unødige, da de med forsvaret. Generaens trop- krigstistand i andet - en ti- aikeve hadde kunnet utrette så per be nedkjempet - den ene stand som kunne vare enge. I ite ved fortsatt krigføring. gruppe efter den annen måtte betraktning av det ie vi ve Sik hadde generaen tat hvis kapituere ti inntrengeren. Ti kunne utrette ved å oppretthode han hadde hodt seg ti sannhesutt hadde den siste divisjon ka- krigstistanden besuttet jeg å t~n. pituert og de sivie myndigheter spare foket for dette og søke. Men han tate ikke sik. rømte fra andet. Generaen sto en ordning med inntrengeren så Hans forkaring var ukar og igjen uten tropper, men med ho- foket kunne overeve. efterot inntrykk av at det var vedansvaret for den videre utviking i andet. Jeg sendte en forhander ti fortsatt krigføring han tok sikte!seierherrens overkommando. på dengang, hviket jo måtte hø- Mange år senere forkarte han Tropper h~dde vi ikke å for- res utroig ut. Men på den tid seg som vidne om disse ting i en hande om, den siste divisjon be at godtatt som passet de stor rettssak. Hans forkaring hadde jo at kapituert, men det fyktede myndigheter, som var kunne bety iv eer død. for gjadt forhodene i hee andet. på pass igjen og forega å ha mange. Seierherren var hård. Han ef- ført krigen uavbrutt. Hadde generaen hodt seg ti terot oss ingen smutthu. Han Jeg undres hva vie hendt hvis den nakne sannhet vie han ha forangte fu forpiktese ti ikke generaen hadde tat den fue sagt omtrent føgende: å bande oss i krigen så enge sannhet. I Der var to muigheter: han sev var i krig med andre Antageig var han bitt des- Vi kunne ha sagt: Vi gir oss and. Mine offiserer fikk tibud avuert. Sev hans autoritet hadikke! Vi fortsetter krigen, sev om å avgi æresord på det samme de neppe kunnet stanse fodbøom hee vårt territorium er gått for så å gå fri. Ae oppysninger gen - han hadde neppe reddet tapt. Vi kan bygge opp noe måtte uteveres, om transport- noen iv. Makthaverne hadde utenfor våre grenser og være mider, sjømerker og meget an- nok på et vis vridd seg fra et med på å befri vårt and. Inn- net. Vi måtte sev sette i stand sikt vidneprov. trengere vie da fortsatt være vår veier og fypasser som var ødefiende, og enhver fraternisering agt. Men det hadde kanskje øde- agt noe av generaens status som eer forhanding var sevsagt Ti gjengjed fikk vi et for- fokehet? utenkeig. Jeg sev og fest muig hodsvis fredeig okkupasjonsfor-, Fordi han hadde tat den rene av mine offiserer måte da sna- hod. og fue sannhet. Interessant Eichmann be Adof Eichmann ti skrev han ned en andre språkige fei er rettet. DL fangetatt av den israeske efter- inngående beretning om sin stiretningstjeneste i Argentina, ført ing i Det tredje rike. Eichmanns omfattende noteapparat og et Aschenauer har utarbeidet et ti Israe og henrettet. Rettsaken egne nedtegneiser viser at meget større anta dokumenter er trykt mot Det tredje rikes eder for av det som kom frem under rettjødedeportasjoner vakte stor saken i Israe ikke hodt må. For en som interesserer seg for som tiegg ti boken. oppsikt i verdenspressen, og det I forordet ti boken skriver han: jødedeportasjonene i Det tredje er senere trykt en rekke bøker deg vi si den fue og hee rike, er dette en bok man ikke om personen Eichmann og hans sannhet, ikke hode noe tibake kommer utenom... virksomhet i Gestapo. Fere av eer forskjønne noe». ICH, ADOLF EICHMANN fremstiingene er bygget på ut- Eichmanns egenberetning er et Ein historscher Zeugenbericht taeiser Eichmann kom med i viktig og interessant dokument Innb. i. 550 sider rettssaken og er bitt fremstit i efterkrigshistorien. Druffe Versom Adof Eichmanns egenbe- ag og dets historiske sakkyndige, (Boken kan besties fra A. Druffe Verag retning om sin virksomhet i Det dr. jur. Rudof Aschenauer, har Norberg, Boks 3044 Eisenberg, tredje rike. vagt å behode innhodet uend- Oso 2. Pris kr. 150,-. Portofri evering ved forskuddsbeta Omsider foreigger Adof ret, intet av det Eichmann skrev Eichmanns sevbiografi. I årene er fjernet. Kun ortografiske og ing, se annonsen side?). Igår - idag-imorgen (Forts. fra side 2) nistyret i ang tid ennu, og 1 a bi behandet som de upåiteige, overtroiske, stort sett dovne og uten initiativ. Og hvordan ser det så ut med den stote «germanske rase, det nordiske menneske»? Kikk dere godt om. Hva er det for en koakkynge som idag behersker scenen. Jo, sappe vesener som Bertrand Russe i sin tid kate «superficia peasureseekers», og med fu rett. Ungdommen er, i det store og hee, uinteressert i at annet enn den øyebikkeige veferd, på nestens bekostning. Eer på samfunnets, hviket kommer ut på ett. Jeg har mange og store visioner om, hvoredes samfunnet kunne innrettes på en hensiktsmessig måte, dvs. ti forde for de feste og ti skade for de færreste. Men det er ikke former som vi vekke begeistring hos masse:' ne, sikkert ikke. Og heer ikke hos de mennesker som betrakter de nuværende moraover, som de eneste muige. Grunnprinsippet skue være «surviva» og «the fittest»: Forbud mot fagforeninger som ødeegger det staten bygger opp, ti gavn for heheten og ikke for enkete samfunnsgrupper. Øyebikkeige og hårde sanksjoner imot ae, enketpersoner som grupper, som vi søke å skaffe seg fordeer ved grov utnyttese av deres medmennesker. Innføring aven sags vodgift, som skue avgjøre tvister meom arbeidsgivere og Ønnsmottakere, ti gavn for samfunnet og ikke for enketpersoner. Videre store og gode priviegier ti de mennesker som skaper gode samfunnsforhod, setter arbeider igang og er foretaksomme og oppfinnsomme. Det skue naturigvis gjede for ALLE mennesker med god vije, uansett deres rase. Kanskje ikke ideer som vi interessere FOLK OG LAND's esere! Eer hva? Gorm d.y., , NR I Boktjenesten I Postboks 924 Sentrum, Oso 1. Teefonbe~ting: (02) NS-MEDLEMMENES SYN:... eks. Odd Mesom: På nasjona uriaspost kr. 65,- - O - NS og fagorganisasjonen... O BO,- Fra kirke- og kuturkampen... O 85,- "Einar Syvertsen: Også dette bør være sagt... O 75,- O» Ae 4 bind: Suppement ti okkupasjonshistorien.. O 240,- " O Justus Vericutur: Den norske kapituasjon... 20,- I, ' O O A. I. Bru: Professor på vie veier..... O 50,- Trygve Engen: Jeg er Ingen andssviker ,- O Adof Hoe: Universitetet under okkupasjonen ,- "Water Fyrst: Min sti. NS bir ti, o.m.a ,- " Harad FrankIin Knudsen: I Was Quisings,,::~r~=:~a~~h'~t~~' ~~ T~I~~å~~~ff~;~~ '1'94~... : ;::~,. Sigurd Mytting: Poitisk dømt... O 35,-,. Kai Normann: Diktene Laurbærkransen..... O 20,- O Arne Teefsen: Når forsvaret forfaer...,... O 25,- I, «OPPGJØRET.. BEDØMMES: "... eks. Institutet for Offentig och Internationa Rått: Den norska rattsuppgøresen... kr. 50,- " Referat og utdrag på norsk av ovennevnte... O 5,-»Lyder L. Unstad: Quising. The Norwegian Engma.. 40,- O O Forbundet: GI oss rettsstaten tibake O 5,- O -O Mer ys over rehsoppgjøret.. O 10,- Universitetsforaget: Fra Id' ti dom O 55,- " Admira Herman Boehm: Norge meem Engand og Tyskand " 60,- " Berner Hansen: Mannen bak søyen (Om prof Wih. '. Rasmussen) » 80,- O Pastor A. E. Hedem: Quo vadis Norvega.... O 30,- O O. Hedaen: Er det begått en skammeig urett mot., en he de av våre andsmenn? O 5,-» Raph Hewins: Quising - profet uten ære ,- ' SPESIALTILBUD:... eks. Thorkid Hansen: Prosessen mot Hamsun kr. 150,- FRONTKJEMPERNE:... eks. Frode Hae: Fra Finand ti Kaukasus kr. 70,- I Svein Hase: I forreste inje (Den norske Legion) O O 70,- I» Forfatteren Kar Hoter: Frontkjempere... O 60,- Ben Esper: TsJerkassy (Norsk ambuansekjører på østfronten ).,... O 90,- O Svein Bindheim: Nordmenn under Hiters fane.. O 70,-»Genera A. Marini: Fra Kaukasus ti Leningrad. Dansk offisers innsats iss-div. Wiking, 3 bd. stort format.. 225,- VIKTIG NYHET: eks. R. Schuze-Kossens: Mtirischer Fiihrer- nachwuchs der Waffen-SS. Die Junker- schuen... kr. 175-, DANSK LITTERATUR: eks. Erik Haaest: Udyr - eer hva? (Dødsdømte)... kr. 20,- O Gary Aen: Ingen tør kae det sammensvergese (Hvem trekker i trådene?) " 50,- DANSK NYHET:,'.... eks. John Saster: Amagers Erobring... kr. 45,- Portofri forsendese ved forskuddsbetaing ti: Postgiro Bankgiro eer ved sjekk, i kontanter eer frimerker. (Eers porto og oppkravsgebyr.) O I at besties for kr... som betaes sik:... Navn:... Adresse:... :... I PO"n'.'... Sted, : _ _