DETALJREGULERING EILERT SUNDT VGS FARSUND

Transkript

1 Oppdragsgiver Vest-Agder Fylkeskommune Rapporttype Planbeskrivelse til detaljregulering DETALJREGULERING EILERT SUNDT VGS FARSUND

2 EILERT SUNDT VGS FARSUND 2 (53) DETALJREGULERING EILERT SUNDT VGS FARSUND Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Filnavn: [Tekst] [Tekst] [Tekst] _Planbeskrivelse_Eilert Sundt Farsund.docx Revisjonsoversikt Revisjon 00 Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av

3 EILERT SUNDT VGS FARSUND 3 (53) INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN PLANPROSESSEN PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER EKSISTERENDE FORHOLD PLANFORSLAGET VIRKNINGER RISIKO OG SÅRBARHET REFERANSER/KILDER VEDLEGG Ramboll

4 4 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND 1. SAMMENDRAG Detaljreguleringsplan for Eilert Sundt videregående skole legger opp til en utvidelse av eksisterende videregående skole i Farsund. Skolen i dag består av bygningene fra 1905 og Utvidelsen av skolen er planlagt mot nord på begge sider av Theis Lundegaard gate. Den ene delen av ny bygningsmasse er foreslått koblet sammen med aulaen i bygningen fra Den andre delen vil fremstå som en selvstendig bygning på bakkeplan, men vil være koblet til via kulvert under gaten (Theis Lundegaards gate) til nybygget. Planlagt nytt bruttoareal er ca m2 BTA. Samlet for hele skolen vil bruttoarealet være på ca m2 BTA. Skolebygningen fra 1905 er regulert til bevaring i dag og er foreslått bevart i detaljreguleringsplanen. Innvendig kan det gjøres endringer, utvendig så skal dagens fasade opprettholdes, men med et unntak. Det tillates etablert 2 nye åpninger i gavlen i hver etasje, slik at det blir utsikt mot sør. I sokkeletasjen, mot øst, tillates 2 av vinduene omgjort til dører ut til grøntarealet, noe som vil være med å aktivisere bruken av grøntområdet. Skolen ønsker nybygget tilknyttet bygningen fra 1999 med et mellombygg både på gateplan og i 2. etasje som medfører at Pengeveien stenges for gjennomgangstrafikk (bil). Den steinsatte Kontanttrappen, eksiterende trappeforbindelse mellom Strandgaten og Theis Lundegaards gate, reetableres med ny plassering. Mellombyggets inngangspartier, fra Theis Lundegaards gate og Pengeveien, vil ha den samme åpningstiden som 1999-bygget har i dag, det vil si åpningstidene til biblioteket og flerbrukshallen. Pengeveien blir kun bilatkomst for kjøretøy til eksisterende P- anlegg i 1999-byggets underetasje. Det vil være mulig å kjøre Theis Lundegaards gate og videre opp Inger Sundts gate og motsatt. Bygningen som huser dagens glassmagasin er planlagt revet. Dette området er regulert til bevaring, men bygningsmassen, som er sterkt ombygd, tillates revet. Nytt bygg skal relateres til hovedform og størrelse som dagens bygg. Det vil være en byggefase med utbygging av skolen. Den nye skolebygningen vil være midlertidig skolebygg mens eksisterende skole (1905 og 1999) rehabiliteres. En ferdig utbygd skole planlegges ferdigstilt Elever og ansattes trafikksikkerhet må ivaretas under byggefasen. Rambøll

5 EILERT SUNDT VGS FARSUND 5 (53) 2. BAKGRUNN 2.1 Hensikten med planen Det foreligger forslag til reguleringsplan for utvidelse av Eilert Sundt Videregående skole i Farsund. Skolen skal bygges ut med anslagsvis 6000 m 2 BTA (Bruttoareal) innenfor foreslått planavgrensning. Noe bygningsmasse skal rives, og det er aktuelt å regulere noe til bevaring. Formålet med reguleringen er å legge til rette for utvidelsen av Eilert Sundt Videregående skole, og folkebibliotek, under formålene offentlig tjenesteyting skole/undervisning, med tilhørende infrastruktur og sentrumsfunksjoner. 2.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Vest-Agder fylkeskommune. Prosjektledelse utføres av Prosjektgruppen AS på vegne av Vest-Agder fylkeskommune. Prosjektleder er Steinar Bretvik fra Prosjektgruppen AS, telefon , steinar@pgas.no. Forslagstillers forhold til eiendommen er både hjemmelshaver og utbygger. Forslagstiller eier bare mindre deler innenfor planområdet. Arkitektur og arealplanlegging er utført av avdeling for arkitektur og plan i Rambøll. Oppdragsleder i Rambøll er Gjertrud Cecilie Wendt, telefon , , gjertrud.wendt@ramboll.no. Smari Stav har vært ansvarlig for utarbeidelse av plandokumenter. Telefon , e-post Smari.Stav@ramboll.no Eierforhold Tabellen gir en delvis oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det fremkommer på kommunens kartløsning/eiendomsregister ( ). Planområdet består av flere eiendommer/festetomter/seksjonsnummer. Legger ved adresselisten som ble benyttet med melding om oppstart og utvidet planområdet. Så listen nedenfor gir bare en liten oversikt. Under 1999-delen av eksisterende skole, ligger det en parkeringskjeller som eies av et aksjeselskap. Antall plasser er ca. 20 stk. GNR/BNR EIER Størrelse (daa) 1/889 Vest-Agder fylkeskommune (skolebygning fra 1905) 1/890 Flere grunneiere (skolebygning fra 1999) 1/570 Farsund Kommune (skoleplassen, over idrettshallen) 1/643 Flere grunneiere (Ny bygningsdel mellom Th. Lun. gt og Stor. Gt) 1/720/721 Torny Aslaug Andersen (Glassmagasinet) Ramboll

6 6 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND 2.3 Tidligere vedtak i saken Det er fattet følgende vedtak vedrørende Skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030 i møte : Vedtak om å organisere to selvstendige videregående skoler i Lister, Flekkefjord videregående skole og Farsund videregående skole (Eilert Sundt). Skolene skal være kombinerte. I møte ble det foretatt en konkretisering av skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030: Vedtak om at skolen i Farsund skal hete Eilert Sundt videregående skole. Opplæringsstedet i Lyngdal er en del av Eilert Sundt videregående skole og heter Eilert Sundt videregående skole studiested Lyngdal. 2.4 Krav om konsekvensutredning (KU) Planen er vurdert til ikke å utløse krav til konsekvensutredning. Rambøll

7 EILERT SUNDT VGS FARSUND 7 (53) 3. PLANPROSESSEN 3.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt og referat med samme dato ble skrevet (ligger vedlagt). Oppstartsmøte for utvidet planområdet ble gjennomført pr. telefon Referat fra oppstartsmøte foreligger datert (vedlagt). 3.2 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av reguleringsarbeider ble annonsert med høringsfrist til med brev til berørte parter og offentlige myndigheter. Figur 1 Melding om oppstart til venstre og utvidet oppstart til høyre Det er kommet inn skriftlige innspill til selve oppstarten av planarbeidet. Til utvidet oppstart er det også registrert innspill. Innspillene og en oppsummering av dem er lagt ved som eget vedlegg til planbeskrivelsen. 3.3 Politisk behandling av planforslag og offentlig ettersyn Planforslag ble behandlet i teknisk utvalg og vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn iht plan- og bygningslovens 5-2 og Offentlig ettersyn var i perioden xxxx Merknader er vurdert i vedlegg /kapittel «innkomne innspill» Ramboll

8 8 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND 3.4 Øvrig medvirkning Det har vært avholdt møter med brukere og ansatte ved skolen samt gjennomgang på skolene av skisseprosjekt/reguleringsplangrunnlag før innsending av forslag til plan. I tillegg har det vært informert om prosjektet i formannskapet i Farsund kommune, som har vært et åpent møte. Det har også vært møter med rådmann og planetaten i Farsund kommune. 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 4.1 Statlige planer og føringer Statlige planretningslinjer for klima og energiplanlegging, samordnet bolig, areal, og transportplanlegging, samt rikspolitiske retningslinjer for barn og unge ligger til grunn for planarbeidet. Forvaltningsnivåene, fra Riksantikvaren til Vest-Agder fylkeskommune, har kulturmiljø i de historiske byene som satsningsområde, og Farsund kommune har, sammen med Vest-Agder fylkeskommune, fått utarbeidet byggeskikkveileder for Farsund by. Utviklingen av kulturmiljøet i Farsund by forankres i eksisterende lover, retningslinjer, strategier, planverk og veiledere. Følgende veiledere, strategier legges til grunn: Kulturminneloven Riksantikvarens NB! Register Riksantikvarens bystrategi 2017 Kulturarv Strategi for kulturminnefeltet. Vest-Agder Fylkeskommune Strategi for de historiske sørlandsbyene i Vest Agder, Kristiansand, Mandal, Farsund og Flekkefjord. Vest-Agder fylkeskommune Byggeskikkveileder for Farsund by 4.2 Regionale planer Det er bestemt at Eilert Sundt VGS i Farsund skal utvides. Området og planarbeidet kan, i forhold til hvordan man definerer det, gripe inn i flere regionale planer. I denne sammenheng vises det til regionplan Agder Planen har fem hovedsatsingsområder. Klima: Høye mål lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet Skolen i Farsund representerer viktige bidrag om å nå målene definert i regionplanen. Verdiskapning bygd på kunnskap kan gi et bedre klima gjennom et Agder for alle. Her foretar Rambøll

9 EILERT SUNDT VGS FARSUND 9 (53) skolelever veivalg både for seg selv og for andre og som kan være med på å forme vårt samfunn og gi opplevelser for livet. 4.3 Kommunale (overordnede) planer Kommuneplanen Kommuneplan for hele Farsund kommune ble siste gang revidert for perioden Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 8 mars Kommunen har vedtatt en planstrategi for perioden I planstrategien sies det blant annet at det jobbes med å revidere kommuneplanens arealdel for Farsund-Lista. Det er utarbeidet en kommunedelplan for Farsund by og Listahalvøya. Kommunedelplanen ble vedtatt i kommunestyret 8 mars Det er fastsatt et planprogram for rullering av kommuneplanens samfunnsdel datert Figur 2 Gjeldende kommunedelplan for Farsund by og Listahalvøya. (Farsund kommune) Ramboll

10 10 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND Andre kommunale (overordnede) planer Det er laget en gatebruksplan for Farsund sentrum med dato Gatebruksplanen er for tiden under revisjon. Figur 3 Gatebruksplan (Farsund kommune) 4.4 Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner PLANID PLANNAVN VEDTAKS- DATO Farsund By 1995 Eilert Sundt VGS gnr 1 bnr Rambøll

11 EILERT SUNDT VGS FARSUND 11 (53) Figur 4 Gjeldende plansituasjon for planområdet (planområdet vist med tykk svart strek. (Farsund Kommune) 4.5 Analyser og utredninger Rambøll har, på vegne av Farsund kommune, utarbeidet en fortettingsanalyse for Farsund by datert Formålet med analysen var å skaffe beslutningsrelevant kunnskap om det skal igangsettes planprosess for boligfortetting i Farsund by. Ramboll

12 12 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND 5. EKSISTERENDE FORHOLD 5.1 Beliggenhet Figur 5 Oversiktskart ( Farsund by ligger i Farsund kommune og i utløpet av Lyngdalsfjorden, ca. 20 km vest for Lyngdal. Lista fyr og Farsund lufthavn ligger vest for Farsund by. Eilert Sund Videregående skole (studiested Farsund) ligger på skolehaugen - under Varbak (hvor vanntårnet for Farsund by ligger 85 m.o.h). Området vender ut mot Engøy, Gåsholmen og Farøy. Her munner Lyngdalsfjorden ut i Spindsfjorden. Nærmeste fylkesvei er FV 43 som kommer fra Lyngdal og ender opp ved Lista fyr. Fra FV 43, rett etter at man har kjørt over Farøybroa, kan man fortsette Strandgaten sørover forbi Eilert Sundt skole og videre Havnegaten mot Sundsodden. Rambøll

13 EILERT SUNDT VGS FARSUND 13 (53) Figur 6 Forsidebilde til fortettingsanalyse for Farsund by (Rambøll). Eilert Sundt VGS, med den eldste skolebygningen midt i bildet. Varbak sees i bakgrunnen. Figur 7 Kart benyttet i forbindelse med oppstart. Planområdet med rød heltrukken strek. (Prosjektgruppen AS) 5.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk Eilert Sundt Videregående kole i Farsund utgjør hoveddelen av planområdet. I skoleområdet inngår en blanding av ny og gammel skolebebyggelse, parkeringsområdet i skolegården og noe parkanlegg. Ellers består planområdet av sentrumsbebyggelse med næringsareal i første etasje og bolig i etasjene over, samt gate-/og parkeringsareal. Deler av eksisterende sentrumsbebyggelse er oppført i karakteristisk arkitektur etter bybrannen, noen av bygningene Ramboll

14 14 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND fremstår som dårlig vedlikeholdt. Ny del av eksisterende skole fremstår som et moderne formidlende element i en gammel bystruktur. Den gamle hovedbygningen er oppført i 1905 og er godt synlig i landskapet med sine 4 etasjer og karakteristiske gulmalte jugendfasade. Hovedfasade mot øst og sjøen. Mot vest ligger skoleplassen og Storgaten. Her er også dagens parkeringsområde for ansatte og elever på skolen. Figur 8 Bildet til venstre viser ny del av skolen til høyre, til venstre Kontanttrappen som fører ned til Strandgaten og Pengeveien som svinger rundt skolen. Strandgaten nede til venstre i bildet. Bildet til høyre viser det utvidede planområdet (Glassmagasinet). Skolen fra 1999 ses i enden av Theis Lundegaards gate. Det «nye» tilbygget fra 1999, som også inneholder byens bibliotek, ble oppført etter en avholdt arkitektkonkurranse. Det arkitektoniske formspråket er moderne, men inneholder elementer fra eksisterende bygninger, som bruk av murverk og skifertekket takflate. Fasaden vender ut mot Pengeveien og krysset Inger Sundts gate/theis Lundegaards gate. Gjennom den nye delen av skolebygningen er det adkomst til idrettshallen som ligger under skoleplassen. I den nye delen av skolen er det i dag blant annet bibliotek og et stort fellesrom med amfi. Den innvendige hovedtrappen fører fra Theis Lundegaards gate til skoleplassen og er offentlig tilgjengelig innenfor bibliotekets og idrettshallens åpningstid. Rambøll

15 EILERT SUNDT VGS FARSUND 15 (53) Figur 9 Bildet til venstre viser trappen som fører opp til skoleplassen på nivå med Storgaten. Idrettshallen under skoleplassen sees på bildet til høyre. Ned mot Strandgaten ligger det tidligere Grand hotell og Briseidbygget oppdelt med hhv. toetasjes mellombygg og 1 etasjes endebygg med flatt tak og ballustrader. Disse bygningene er planlagt revet, for å frigjøre arealet til skoletomt Figur 10 Briseidbygget til venstre og tidligere Grand Hotell i forlengelsen av Briseidbygget. Ramboll

16 16 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND 5.3 Kulturminner og kulturmiljø Det tas utgangspunkt i fortettingsanalyse for Farsund by utført av Rambøll i 2017 samt Byggeskikksveilederen for Farsund by Kulturmiljø Farsund by preges av nærhet til sjøen og den dramatiske topografien. Den framstår som en kombinasjon av tett bykjerne og grønn haveby hvor det overordnede inntrykket av «taklandskapet» fremstår som bratte skifertekkede flater mot terrenget. Havebyen ligger i bratt terreng opp under Varbak både mot Lyngdalsfjorden i nord og mot Farøysund/Spindsfjorden i øst. Den tette bykjernen er lokalisert i nord-øst rundt Kirkegaten/Torvgaten og fra Strandgaten til Storgaten og opp til Nytorvet. Fra flere av gaterommene i bykjernen er det siktlinjer ut mot fjord, sund og fjell. Topografien i byen gjør at det i tidens løp er anlagt trappeforbindelser flere steder i byen, som gir gode tverrforbindelser og snarveier for gående. I området rundt skolen er fire slike trappeforbindelser av betydning; Den steinsatte «Kontanttrappen» langs Pengeveiens mur (fra Strandgaten opp til Theis Lundegårds gt.) og trappeforbindelsen i Eilersbakken, «Skoletrappen»/Solhaugbakken (fra Varbakk gaten til Skougaards gate) og «Trappegaten» fra Verven til skolen. Hovedtrappen i 1999-bygget kan også regnes som en innendørs «bytrapp» (fra Theis Lundegaards gate til skolegården). Pengeveien, som er enveiskjørt i dag, er også en snarvei for gående blant annet fra bysiden og over til Gåseholmen. Figur 11 Strandgaten, med Pengeveiens høye steinmur og bakken opp til Kontanttrappen. I byggeskikksveilederen for Farsund by understrekes; «Lokale særtrekk gir byen identitet. Det er viktig at en er bevisst karakteristiske trekk i bybildet slik at disse ikke forsvinner. Vern om lokale særegenheter styrker byens identitet.» Rambøll

17 EILERT SUNDT VGS FARSUND 17 (53) Bebyggelsen i sentrum er hovedsakelig oppført like etter bybrannen i 1901, men med innslag av eldre bebyggelse før brannen i randsonen av sentrum mot syd og mot nord på Vestersiden. Det som skiller bykjernen i Farsund sentrum fra «en typisk sørlandsby», er den homogene, planlagte bygningsmassen fra gjenreisningen etter bybrannen; trehusene oppført som «bysveitserhus», med visse stilvariasjoner - og de murte gårdene i jugend og historisme. Figur 12 Kulturmiljø (Fra fortettingsanalysen for Farsund By, Rambøll) Innenfor planområdet er den gamle skolebygningen og kvartalet der Glassmagasinet ligger (se kap. 5.2) regulert til bevaring. Området, avsatt til ny skole, er ikke regulert til bevaring. Det tidligere Grand hotell, ligger som et fondmotiv til Jansens Plan. Bebyggelsen på nord- og sørsiden av plassen er regulert til bevaring mens plassen i dag fungerer som parkeringsplass Figur 13 Fra Farsund bys historie «Livet i den gamle byen» Ramboll

18 18 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND Kulturminner Det er foretatt en utsjekk i databaser for kulturminner. Planområdet som det er meldt oppstart på, er ikke i konflikt med hittil kjente automatisk fredete kulturminner. Figur 14 Utsnitt av Askeladden (Riksantikvaren) 5.4 Naturmangfold Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert verneområder, artsfredning eller annen fredning, viktige artsforekomster i planområdet. Figur 15 Utsnitt av naturbasen (Miljødirektoratet) Det er ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i planområdet. Rambøll

19 EILERT SUNDT VGS FARSUND 19 (53) 5.5 Trafikkforhold Det tas utgangspunkt i fortettingsanalyse for Farsund by utført av Rambøll i Overordnet veistruktur Strandgaten og Havnegaten går forbi planområdet i sørlig retning. Den begynner som en standard sentrumsgate med tosidig fortau og fartsdempende elementer inn mot torvet. Strekningen sør for torvet er svært smal og uten veldefinerte arealer, med til dels svært smale og manglende fortau. Dette er et problemområde da det er mange konkurrerende behov på en begrenset veibredde, udefinerte areal og svært liten grad av beskyttelse for gående og syklende. Ved tidligere Grand hotell (ny skoletomt) ligger Jansens plan på sjøsiden av Strandgaten. Denne benyttes til parkering med innkjøring fra nord og syd. Rett sør for Barbros gate og nord for Sjømannshjemmet fortsetter det ensidige fortauet over udefinerte parkeringsareal. Kryssene med Barbros gate og med Storgaten er utflytende. Sør for Storgaten er det tosidige fortau / gang- og sykkelvei av stort sett god kvalitet ned til Sundsodden. Figur 16 Trafikkanalyse (Fortettingsanalyse for Farsund By 2017, Rambøll) De resterende bygatene i sentrumsområdet; Torvgaten, Storgaten og til en viss grad Theis Lundegaards gate, er smale bygater med tosidig fortau og utbredt gateparkering. Gatebruksplanen, som er utviklet for sentrumsområdet, er under implementering Ramboll

20 20 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND (over en lengre periode). Planen inkluderer mer definerte areal for gående med gatemøblering og beplantning, avgrensede gateparkering i lommer og innsnevrede krysningspunkter. Planen er gjennomgående god, selv om enkelte elementer ikke lenger er relevante. Gatebruksplanen er delvis gjennomført for Torvet, Kirkeveien, nordre del av Storgaten og nedre del av Torvgaten, men med gjennomgående mer parkeringsareal enn planlagt. Forsøk på «shared space» i nedre del av Torvgaten fungerer dårlig i praksis og er midlertidig opphevet. Gatebruksplanen legger opp til at Pengeveien skal smales inn til fordel for en bredere vei i Strandgaten. Pengeveien vil dermed bli enveiskjørt med innkjøring til privat parkeringskjeller fra Theis Lundegaardsgate og utkjøring ned Pengeveien Parkering I figuren ovenfor er det vist muligheter for ca. 900 plasser innenfor en sentrumssone med noen minutters gange imellom. I utgangspunktet skal det være rikelig med plasser for elever, ansatte, næringsliv og boliger innenfor denne sonen. Innenfor planområdet teller man ca. 30 plasser ved skoleplassen, ca. 15 plasser med langsgående parkering i Pengeveien og 12 plasser ved Jansens plass. Mopedplasser er plassert ved skoleplassen og teller ca. 25 plasser. Det er ikke egne sykkelplasser ved skolen i dag Trafikkmengde Nasjonal Vegdatabank (NVDB) angir årsdøgntrafikk (ÅDT) på hovedveinettet, som på fylkesvei 43 gjennom Farsund, og lavere trafikkmengde på Skråveien og de lokale forbindelsesveiene. Dette er også presentert i figuren nedenfor (merk at trafikkmengden gjelder for hele strekningen, og er trolig høyere nærmere sentrum, den er delvis også basert på gamle tellinger). For fylkesvei 43 stemmer trafikktallene godt overens med trafikktall lagt til grunn for prosjektering av ny vei på 5200 ÅDT i 2014 og 6800 ÅDT i Trafikktellinger gjennomført av Farsund kommune i 2010 for de lokale forbindelsesveiene er også presentert i figuren nedenfor. Dette er antatt å være ÅDT, men dette har ikke blitt bekreftet av kommunen. Disse tellingene viser relativt høy trafikk på Kirkeveien i sentrum, og avtakende trafikk på Sundeveien og Fjellestadbakken. På Havnegaten / Skipperveien / Lauervik terrasse er trafikken lav forbi Gåseholmen, og høyere ved Kjørestad noe som indikerer at mange bruker omkjøringsveiene som ønsket. Figur 17Trafikkmengde (ÅDT) (Fra fortettingsanalysen for Farsund By, Rambøll) Trafikkmengden i Farsund har stor sesongmessige variasjon, med høyere trafikknivå i sommermånedene enn ellers i året. ÅDT gjenspeiler et «normaldøgn», tilpasset års- og ukesvariasjon Rambøll

21 EILERT SUNDT VGS FARSUND 21 (53) Trafikksikkerhet Mange av kryssene i Farsund by har utfordringer knyttet til utforming både vinkler og manglede definisjon av arealer, stigning, sikt og dårlig/manglende tilbud til gående og syklende. Basert på befaring, kart og informasjon fra kommunen er følgende problemkryss og -strekninger identifisert (disse er også vist i figuren nedenfor): (Utdrag av det som er relevant for planområde) Strandgaten mellom Kirkegaten og Barbros gate udefinert, manglende fortau Strandgaten / Barbros gate - utflytende/ udefinert, manglende krysningspunkt Strandgaten / Storgaten utflytende/ udefinert Figur 18 Mulige problempunkter. (Fra fortettingsanalysen Farsund By Rambøll) Strandgata Brogaten starter fra rundkjøring ved fv. 43 og fortsetter videre over torvet. Her endrer gaten navn til Strandgaten. Strandgaten fortsetter videre gjennom planområdet i retning sør, forbi avkjøring til Gåsholmen. Etter avkjøring Gåsholmen, endrer gaten navn til Havnegaten som fortsetter videre sørover. Strandgaten går i nord/retning og er gjennomfartsveg for bolig og næringsbebyggelse for blant annet Gåsholmen. Strandgaten er i dag stedvis en smal vei hvor det bare er plass til en bil i bredden. Det vil si at biler som skal passere hverandre, må vente på et sideareal før man kan kjøre videre. Strandgaten er på det smaleste ca. 4.2 m. I gjeldende reguleringsplan og gatebruksplan er det lagt opp til at Strandgaten skal utvides mot vest og Pengevegen skal bli smalere. Figur 19 Skisse på dagens trafikksituasjon gjennom Strandgaten Ramboll

22 22 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND Kollektiv Det er et begrenset kollektivtransporttilbud i Farsund, men byen dekkes av en regionallinje Lista- Kristiansand (rute 200) og en lokallinje Vanse - Flekkefjord (255/256). Disse kjører via fylkesvei 43 og en sløyfe opp Sundeveien til rutebilstasjonen. Enkelte avganger kjører også via Skråveien og fylkesvei 651 til Alcoa Lista. Stopp for sentrum ligger ved Nordkapp utenfor det nye kjøpesenteret og på rutebilstasjonen i Sunde. Skoleskyss for den videregående skolen stopper på Nordkapp, mens elever til Farsund barne- og ungdomsskole går av på rutebilstasjonen. Skoleskyssen kommer i tillegg til ovennevnte rutebusser ifølge Agder kollektivtrafikk as (AKT). Figur 20 Rutekart (AKT) 5.6 Rekreasjonsverdi / rekreasjonsbruk, uteområder Det tas utgangspunkt i fortettingsanalyse for Farsund by utført av Rambøll i Skolen ligger midt i Farsund by og nært opp til sjøen. Farsund framstår som en vakker og grønn by hvor grønnstrukturen utgjør mange kvaliteter og identitetsskapende elementer i stor grad i form av historiske spor, men også gjennom nyere opparbeidete byrom. Det grønne preget dannes av parker, kirkegård, torv og plasser, gatetrær og grønne forbindelser/trappegater, i tillegg til store eneboligtomter med frodige og velstelte hager. Det grønne omlandet trekkes inn i byen i siktakser og forsterker det grønne preget. Silhuettlinjene som ses fra innfartsårene både til lands og til vanns danner et grønt bakgrunnsteppe bak den hvite byen som kler skråningene opp mot høydedragene Varbakk og Trollkirka og ryggen sør for «sykehuset». Bynaturen har blågrønne kvaliteter, den sjønære beliggenheten og skogen rundt byen som gir gode muligheter for urbant friluftsliv. Mellom de ulike grønnstruktur-områdene og byrommene er det flere steder manglende eller dårlig forbindelse, noe som innebærer at det kan være trafikkfarlig å ferdes mellom dem eller at det ikke er tilgang til noen områder. Rambøll

23 EILERT SUNDT VGS FARSUND 23 (53) Figur 21 Grønnstruktur/gangforbindelser (Fra fortettingsanalysen for Farsund By Rambøll) Gode byrom danner rammen om liv og aktivitet og innbyr til opphold og frister til å gå til fots til butikken til jobb eller skole. Gode byrom trekker til seg folk og folk trekker til seg flere folk. Trappegater og snarveier må beholdes både fordi det er trafikksikkert, det reduserer bilbruk og det gjør hverdagen enklere for de fleste. (Pengeveien en diagonal forbindelseslinje opp i byen og ned i retning Gåseholmen og Kontanttrappen ned til Strandgaten er eksempel på dette). 5.7 Barns interesser Det er ikke kjent om det er utført barnetråkkregistreringer i området. Barne- og ungdomsskole i Farsund ligger ca. 500 meter vest for Eilert Sund skole og over på den andre siden i forhold til Varbak-høyden. Det er ikke registrert skoleveier igjennom planområdet. Elever ved dagens skole går av bussen ved Nordkapp og følger en undergang under fylkesveien, forbi torget, opp Kirkegaten og inn Theis Lundegaards gate. Det er ikke kjent med ulykker eller områder hvor trafikksikkerheten er utfordrende. Det er ingen barnehager i nærheten av planområdet. Ellers vises det til kapittelet om rekreasjon og friluftsliv. 5.8 Offentlig og privat servicetilbud Planområdet ligger midt i en by og tilgangen til offentlig og privat tjenestetilbud vurderes som god. 5.9 Universell tilgjengelighet Ramboll

24 24 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND Hele skoleområdet ligger i et skrånet terreng. Høydeforskjellen fra Strandgaten til Storgaten er ca. 10 meter. Det er mulig å bevege seg fra gateplan i 1999 delen av skolen til den gamle delen av skolen (1905) for rullestolbrukere gjennom bruk av heis Teknisk infrastruktur Veier Veier innenfor planområdet er kommunale. Se kapittel 5.5 for nærmere vurdering av disse Vann og avløp Figur 22 Ledningsnett fra Farsund kommune Elektrisitetsforsyning Agder Energi har ledninger, kabler og luftspenn samt trafostasjoner innenfor området. Det ligger en trafo i Eilertsbakken. Rambøll

25 EILERT SUNDT VGS FARSUND 25 (53) 5.11 Grunnforhold/flom Løsmasser Planområdet er definert som bart fjell med stedvis tynt dekke jamfør NGU sine kart. Rambøll har på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune foretatt en geoteknisk undersøkelse (grunnboringer ble foretatt ) innenfor planområdet. Foreløpige tolkninger av grunnforholdene ut i fra boringene som er foretatt, viser meter til antatt berg. Det er faste masser og steinblokker over antatt berg. Figur 23 Løsmassekart (NGU) og aktsomhet flom (NVE) Kartet til høyre viser aktsomhet flom (lyseblå skravur). Det er kun den delen av planområdet som går ned mot sjøen (Strandgaten) som kommer innenfor aktsomhetssone flom. Det er ikke planlagt bebyggelse i dette området. Havnivåstigning vil også være aktuelt for den delen av planområdet og bebyggelse som vender ut mot Strandgaten. Den øvre delen av planområdet er ovenfor marin grense, mens den nedre delen er innenfor marin grense. På karttjenesten til Norges geologiske undersøkelser (skrednett.no) er det ikke merket av skredhendelser (steinsprang, leirskred, jordskred, flomskred eller snøskred) eller fare for kvikkleire for planområdet. Kvikkleirefaren forholder seg imidlertid kun til registreringer for arealer større enn 10 daa. Dette må ses i sammenheng når områdestabiliteten vurderes Støyforhold Nedenfor vises støykart for Vegvesenet. Det antas at støy ikke er et stort problem i Farsund. Det tas forbehold om at kartleggingen er ganske grov og det kan variere fra området til område. Ramboll

26 26 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND Figur 24 Støykart fra Vegvesenet 5.13 Forurensning (Grunn, vann og luft) Det er ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet på bakgrunn av opplysninger fra Rambøll

27 EILERT SUNDT VGS FARSUND 27 (53) 6. PLANFORSLAGET 6.1 Planens hensikt, avgrensning Målet med planen er å legge til rette for bygging/utvidelse av Eilert Sund Videregående skole i Farsund. Deler av eksisterende bygningsmasse er regulert til bevaring og skal opprettholdes som bevaring. Figur 25 Utsnitt plankart for detaljreguleringsplan for Eilert Sund Videregående skole Ramboll

28 28 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND 6.2 Reguleringsformål REGULERINGSFORMÅL (PBL 12-5) Nr. 1 Bebyggelse og anlegg BETEGNELSE (jf. Kart) STØRRELSE (daa) Offentlig eller privat tjenesteyting o_bop 6,7 (Hvorav 0,6 er i vertikalnivå 1 under grunnen) Nr. 2 Samferdselsanlegg og infrastruktur Nr. 3 Grønnstruktur PBL 12-6 Hensynssoner vei o_sv 0,9 Fortau o_sf 0,5 Torg o_st 0,4 Havn SHA 0.1 Gatetun/gågate o_sgt 1 Gangvei/gangareal o_sgg 0,6 Annen veigrunn grøntareal o_svg 0,4 Vegetasjonsskjerm o_gv 0,6 Bevaring kulturmiljø H Bebyggelsens plassering og utforming o_bop1 Det kan etableres offentlig tjenesteyting, herunder undervisning, multifunksjonshall og bibliotek innenfor feltet. Dette området er stort sett eksisterende bebyggelse. Bebyggelsen i BOP1 er delt i to med en gammel del, kalt hovedbygg, som er bygd i 1905, og en nyere del som er bygd i Hovedbygningen inneholder 4 etasjer. Fra skoleplassen går man inn i skolens 4 etasje (samlet etasjetall for de to eksisterende byggetrinn). Tillatt grad av utnytting er %BRA = 150%. Hovedbygningen er foreslått vernet med hensynssone H-570_1, som i hovedsak er videreført fra gjeldende plan. Ombygging og modernisering tillates bare under forutsetning av at eksteriøret Rambøll

29 EILERT SUNDT VGS FARSUND 29 (53) beholdes uforandret eller tilbakeføres til et mer opprinnelig utseende. Innvendig ombygging og modernisering tillates. Det gis unntak på byggets sørfasade hvor det kan tillates nye åpninger i gavlveggen, med forbilde i byggets opprinnelige arkitektur, og i sokkeletasjen mot øst, hvor enkelte vinduer kan endres til «hagedør». Det planlegges et nytt sokkelbygg på sørsiden av den gamle skolebygningen (#2). Bygget skal benyttes til tekniske anlegg. Under skoleplassen ligger det eksisterende idrettshall med inngang fra plan 1 i 1999-bygget. Skoleplassen planlegges benyttet til sykkel og mopedparkering, noe bilparkering, varelevering og HC-parkering. I tillegg kan området opparbeides som et uteområde for elever og ansatte. Den nyere delen av skolen, 1999-bygget, består av 4 etasjer og har et moderne arkitektonisk uttrykk med sin videreføring av urbane kvaliteter i det innvendige trappeanlegg og aula. Bak de store glassflatene i fasaden mot nordøst ligger byens bibliotek samlokalisert med skolens. Hovedinngangen til skolen, plan 1, ligger i møtepunktet Inger Sundts gate/theis Lundegaards gate. Dette bygget skal bestå. Figur 26 Gammel del av eksisterende bebyggelse, sett fra Storgaten. Bilde til høyre er den nyere delen sett fra Strandgaten. o_bop2 Det kan etableres offentlig tjenesteyting innenfor feltet, herunder undervisningsformål. Innenfor BOP2 planlegges den ene delen av den nye skolen. Skolen ønsker at eksisterende og nye kobles sammen med et mellombygg på bakkeplan (1. etasje), vist på plankartet som bestemmelsesområde #3. Det tillates en innglasset «gangbro» i mellombyggets 2. etasje. Dette vil gi en innendørs gangforbindelse mellom eksisterende- og nytt bygg. Samme avgrensing under bakken (bestemmelsesområde #3) tillates utnyttet. Løsningen medfører at Pengeveien, som fortsetter forbi biblioteket ned mot Strandgaten, vil bli stengt for kjørende. Pengeveien er i dag regulert til gangvei fra kryss ved Theis Lundegaards gate og ned til kryss ved Strandgaten. Formålet er videreført i planforslaget som gangvei/gangareal o_sgg2. Bestemmelsene sikrer at mellombygget blir åpent for gjennomgang/ferdsel mellom Pengeveien og Theis Lundegaards gate i bibliotekets og idrettshallens åpningstid. Det kan lages en løsning for en undergang under tilbygget (#3) som sikrer en offentlig gangforbindelse hele døgnet og uten at man er avhengig av idrettshallens åpningstid. Forbindelsen via «Kontanttrappen» fra Strandgaten vil bli opprettholdt gjennom en ny trapp. I tillegg kan gående gå fra f.eks Gåsholmen, krysse Strandgaten og fortsette opp langs Pengeveien. Gateparkering i Pengeveien, slik det er i dag, fjernes som følge av at veien stenges øverst av mellombygget (#3). O_SGG2 vil være åpen for gående og syklende, samt brukere av Ramboll

30 30 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND parkeringskjeller under BOP1. Biler til parkeringskjelleren vil måtte kjøre ut og inn på samme vei (o_sgg2) og ikke som enveiskjørt vei som angitt i gatebruksplanen. Tillatt grad av utnytting er %BYA = 100%. Ny bebyggelse tillates oppført i inntil 4 etasjer (inklusive underetasje) + loft. Det skal benyttes tradisjonell takvinkel mot gateløpene. Maks gesimshøyde er kote Maks mønehøyde er kote Figur 27 Visualisering av bygningsvolumet til eksisterende og planlagt bebyggelse, BOP 1, 2 og 3. o_bop2 vil få 4 etasjer mot Strandgaten og 3 etasjer mot Theis Lundegaardsgate. Nederste etasje mot Strandgaten vil være en underetasje. Planlagt bebyggelse vil fortsette fram til snarvei Rambøll

31 EILERT SUNDT VGS FARSUND 31 (53) o_sgg2 mellom Theis Lundegaards gate og Strandgaten. Alle eksisterende bygninger innenfor o_bop2 vil bli revet til fordel for ny skole. Figur 28 Skisse fasade mot Strandgaten til venstre og mot Theis Lundegards gate til høyre. o_bop3 Det kan etableres offentlig tjenesteyting, herunder undervisning og bibliotek, innenfor feltet. Tillatt grad av utnytting er %BYA = 100%. Ny bebyggelse tillates oppført i inntil 4 etasjer (inklusive underetasje) + loft. Det skal benyttes tradisjonell takvinkel mot gateløpene, med unntak av del av fasade mot Inger Sundts gate, hvor det tillates flatt tak. Maks gesimshøyde er kote Maks mønehøyde er kote Bebyggelsen har hensynssone bevaring H570-2, som er i hovedsak videreført fra gjeldende plan. Bestående bebyggelse tillates revet, men ny bebyggelsen kan gjenoppbygges på samme sted og med i prinsippet samme hovedform som tilsvarer det som var tidligere. O_BOP3 får 3 etasjer mot Theis Lundegaards gate. Eksteriøret kan ha et moderne uttrykk, men skal harmonere med den bestående bygningsmassen i området når det gjelder hovedform og materialbruk på fasade og tak. Det er planlagt en forbindelse mellom mellom o_bop 2 og 3 under Theis Lundegaards gate. 6.4 Parkering Det legges opp til lite bilparkering på skoletomten. Som figur 30, viser, er det mye tilgjengelig parkeringsareal innenfor sentrumskjernen. Det er snakk om noen minutters gange fra disse områdene og fram til skolen. I tabellen nedenfor er det vist antatt parkeringsbehov for skolen totalt sett. Planforslaget legger opp til en utbygging som fører til at deler av eksisterende parkeringsareal forsvinner, derfor mener vi at det er riktig å se parkeringssituasjonen totalt sett. Ramboll

32 32 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND Totalt bruksareal er beregnet til ca m 2 BRA. Nytt bruksareal er beregnet til ca m 2 BRA Eksisterende bruksareal, uten at idrettshallen er tatt med, er beregnet til 3982 m 2. BRA, totalt 9388 m 2. Bil Moped Sykkel Antall plasser Min 1 plass pr 100m ² BRA Min 1 plass pr 150m ² BRA Min 1 plass pr 60m ² BRA Figur 29 Krav til parkering (Parkeringskrav fra gjeldende reguleringsplan) Bilparkering Dersom man ser på minimumsbehov til parkering for planforslaget totalt sett, så foreslås det følgende: Man tar bort 20 plasser fra skoleplassen (10 plasser igjen) og ca. 15 plasser i Pengeveien (som er alle plasser) men beholder 12 plasser ved Jansens plan. En beregning etter tabellen ovenfor vil gi 94 plasser totalt for skolen, hvorav minst 5 skal være forbeholdt forflytningshemmede. Planforslaget åpner for 10 plasser på Skoleplassen. Det vil derfor være behov for å skaffe totalt 85 parkeringsplasser, f.eks ved Gåsholmen eller Nordkapp. HC-plasser er forbeholdt skoleplassen og inkluderes i de 10 plassene som holdes igjen her. Mopedparkering: Det er ca. 25 mopedplasser på skoleplassen i dag. Dette arealet bør dobles, slik at man får ca. 60 plasser. Det vil ikke være behov for overbygg over mopedplassene, men det må være nok areal til oppmerking. Sykkelplasser: Det eksisterer ikke sykkelparkeringsplasser innenfor dagens skoleområde. I forslag til detaljregulering åpnes det for at sykkelparkeringsplasser kan etableres i Theis Lundegaards gate (ca. 40), på Jansens plan (ca. 20) og i Pengeveien. Det er sannsynlig at syklende vil benytte en av disse inngangene, litt avhengig av i hvilken retning man kommer fra. Areal på skoleplassen kan benyttes til en fremtidig utvidelse av sykkelparkeringsplassene, men i dag anses behovet som tilfredsstilt ved Theis Lundegaards gate og Jansens plan. Rambøll

33 EILERT SUNDT VGS FARSUND 33 (53) Figur 30 Utsnitt fortettingsanalyse Farsund, oversikt parkeringsmuligheter i sentrum. 6.5 Trafikk Når skolen er ferdig utbygd, endres trafikksituasjonen i forhold til i dag. Endringen vil kunne bidra til en oppstramming og tydeliggjøring av gateløpene, noe som forhåpentligvis vil være positivt for Farsund by. Enkelte endringer i dagens trafikksituasjon ligger allerede inne i gjeldende reguleringsplan og i gatebruksplanen, men vil sannsynligvis få et forsterket behov ved utbygging av skolen. I detaljreguleringsplan foreslås det/legges opp til følgende endringer: Sannsynlig adkomstmønster for elever og ansatte ved skolen. Endret trafikksituasjon i Strandgaten Dagens Kontanttrapp vil bli reetablert i forbindelse med sammenkopling av nybygget med 1999-bygget. Pengeveien stenges for kjørende i krysset Inger Sundts gate og Theis Lundegaards gate. Pengeveien som gangforbindelse beholdes ved at det er gjennomgang via nytt mellombygg. Pengeveien endres fra å være enveiskjørt til å være kjøring i begge retninger for kjøretøy til og fra garasjen i 1999-byggets underetasje. Store deler av skoleplassen endres fra å være en parkeringsplass til å bli uteareal for skolens elever og ansatte i tillegg til funksjon som balløkke/lekeareal for bydelen etter skoletiden. Sannsynlig adkomstmønster for elever og ansatte ved skolen Skolen vil få adkomst fra flere gater. Øverst fra Storgaten, via mellombygget fra Pengeveien og Theis Lundegaards gate, hvor begge nybyggene har egne innganger. Nederste inngang er fra Strandgaten. Inngangen her henger sammen med planlagt kryssing av gaten fra Jansens Plan. Herfra er det bryggepromenade mot nord og sør. Syklende til skolen vil mest sannsynlig benytte inngangen fra Strandgaten. Her vil det være mulig å parkere sykkelen på Jansens Plan. Det er sannsynlig at en del syklister vil benytte Theis Lundegaards gate og parkere her. Elever som kommer gående til og fra buss og skole vil mest sannsynlig benytte inngang som er lettest tilgjengelig. Litt avhengig av hvilken del av skolebygget man skal til, vil nok mange benytte inngangen fra Strandgaten da denne kan nås uten bakker. Inngangene til eksisterende og nye bygg i Theis Lundegaards gate vil nok også bli mye brukt her er hovedinngangen til skole, bibliotek og idrettshall i dag. Inngangen kan også nås fra Strandgaten ved bruk av Ramboll

34 34 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND Kontanttrappen. Trappen slik den fremstår i dag vil bli revet i forbindelse med bygging. Det foreslås en ny Kontanttrapp for å opprettholde dagens gangforbindelser. Vi ser det som viktig at man kan sleppe av barn og unge som skal på trening i idrettshallen i Strandgaten, fremfor å kjøre opp i Theis Lundegaards gate. For de som kommer fra sør, eller f.eks fra Gåsholmen, vil også Pengeveien kunne benyttes. Det er sannsynlig at kun et fåtall gående eller syklende vil benytte inngang fra skoleplassen. Ansatte og elever som kommer kjørende til skolen og som mest sannsynlig vil parkere enten på Gåsholmen eller Nordkapp, vil komme til å benytte inngang fra Strandgaten og Theis Lundegaards gate. Endret trafikksikkerhetssituasjon i Strandgaten Ved bygging av ny skole, endres trafikksituasjonen for området rundt den nye skolen. Som vist ovenfor vil Strandgaten sannsynligvis få flere gående som følge av at det vil være en inngang til skolen fra denne gaten. Føringer i gatebruksplanen for Farsund sentrum legges til grunn, og dette betyr at gata fortsatt skal ha biltrafikk som i dag, samtidig som den skal brukes av myke trafikanter. Med etablering av en inngang til videregående skole ved Jansen plan må det forventes større trafikk av myke trafikanter i form av skoleelever på veg til og fra skolen, og av skoleelever som har friminutt og som henger rundt med venner før/etter skolestart. Det er dermed en fordel med løsninger som hever trafikksikkerheten for bilister og myke trafikanter. Strandgaten er en sentral gate i Farsund by og vil få et potensial for et estetisk løft gjennom ny materialbruk og en mer gjennomarbeidet løsning, noe som vil være positivt for bymiljø og bomiljø. Samtidig kan gatas funksjon for biltrafikken opprettholdes i tråd med gatebruksplanen. Med trafikkmengde på 1400 biler i døgnet kan syklister kjøre i blandet trafikk, (og det er heller ikke plass til noen egen sykkelløsning). De fysiske forutsetningene for utformingen av gata er for det meste gitt gjennom bredden mellom fasadene. Å forvente at det skal kunne etableres et fullverdig tverrsnitt i tråd med vegnormalene blir dermed feil utgangspunkt. Gata kan imidlertid diskuteres i forhold til vegnormalene og optimaliseres i forhold til dette. Figur 31 Smalt mellom fasadene Rambøll

35 EILERT SUNDT VGS FARSUND 35 (53) Håndbok N100 Veg- og gateutforming omtaler i kapittel B.4.1 gater med ett kjørefelt. Dette er gater med ÅDT (trafikk per døgn) mindre enn 300 biler. Det bør være en møte- eller passeringsmulighet for hver 100 meter. Håndbok V128 Fartsdempende tiltak omtaler innsnevringer og sideforskyvninger som et fartsdempende tiltak. Det fremheves at det er viktig med tilstrekkelig sikt, og at løsninger må tilpasses de lokale forholdene. Innsnevringer kan innebære at kjørefelt gjøres smalere uten at antall felt reduseres, eller at antall felt reduseres fra to til ett. Det kan gjerne kombineres med gangfelt. Innsnevringer får bedre fartsdempende virkning jo lengre de er. Ved timetrafikk mindre enn 300 kjøretøy, må lengden med full innsnevring være minst 15 meter for å ha en viss virkning på lette kjøretøy. Siden trafikken er så begrenset, kan det også vurderes å innsnevre til ett kjørefelt. Slik forslag til detaljregulering viser, så vil innsnevring av Strandveien, fra to til ett kjørefelt, skje på to plasser. Begge strekninger er på ca. 60 meter (se figur nedenfor). Selv om ÅDT er 1400 og dermed over kriteriet for ett felts gate, så er timetrafikken under 300 (estimert i makstime til 0,12X1400=168) og dermed godt innenfor hva som ligger i et fartsdempende tiltak. Det legges opp til møteplasser i endene av innsnevringene, og det kan legges til rette for ytterligere fartsdemping gjennom å opphøye gangfeltene/annen materialbruk. Det legges opp til et ca. 2 meter bredt fortau på begge sider av Strandgata fra nord mot sør og fram til der hvor kontanttrappen kommer ned i Strandgaten. Her vil det være kryssing av veien og fortauet fortsetter på østsiden av Strandgaten sørover. I planforslaget foreslår man å ikke utvide Strandgaten mot vest, noe som er tilfelle i gatebruksplanen. Det vil være tilstrekkelig med areal for kjørebane og fortau uten at Strandgaten utvides. Nord for Jansen Plan blir det bare plass til et 1 meter bredt fortau på østsiden. Det virker naturlig å prioritere å få et fortau med noenlunde god bredde på vestsiden her (samme side som inngang til skolen), mens på østsiden settes det av plass til et smalt fortau primært av hensyn til inngangspartier, vinduer etc(se figur over). Inngangspartiet til videregående skole er tilbaketrukket i første etasje (arkade) noe som gir et større fotgjengerareal, og det kan vurderes etablert pullerter langs fortauskanten for å sikre inngangspartiet ytterligere. Bredden på kjørefeltet må tilpasses tilgjengelig bredde og hensynet til å få brede nok fortau, men det legges til grunn at det også skal kunne kjøre større kjøretøy gjennom gata. Det bør i videre prosjektering vurderes om kantstein mot fortau skal være såpass lav at biler som av ulike grunner skulle forville seg inn i innsnevringene samtidig kan møtes ved å legge seg disiplinert opp på fortauet. Dette for å unngå rygging. Det vil også gi redusert behov for kantsteinsklarering, slik at tilgjengelig bredde kan utnyttes effektivt. Selv om selve kjørebanen bør vurderes å ha et dekke som ikke skaper dekkstøy, så bør både kantstein utformes slik og selve fortauet ha et dekke som gjør det naturlig å dempe farten. Ramboll

36 36 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND Figur 32 Eksempel på gatebelegning i Nygata i Trondheim (Baklandet) Lav kantstein kan også være en fordel for eventuelle møtende fotgjengere med barnevogn eller rullestol (tilpasning med tanke på universell utforming), siden det også stikker trappesteiner ut i fortauet ved inngangspartier. Bevisst bruk av materialer kan gi gata et estetisk og trafikksikkerhetsmessig løft, og gi en løsning for hele eller deler av gata i retning av sambruksløsninger (shared space). Lav kantstein er også en fordel for syklister i forbindelse med møtende biltrafikk. Nedenfor vises forslag til en løsning. Rambøll

37 EILERT SUNDT VGS FARSUND 37 (53) Figur 33 Forslag til løsning oppe til venstre. Forslag til plankart til høyre. Detaljering av Jansens Plan under. Forslag til skisse som vist ovenfor er ikke helt ulik dagens trafikksituasjon, men det vil bli en forsterkning av elementer som møteplasser, fortau og Jansens Plan. I byggeperioden vil man få en egen situasjon med flere elementer som vil påvirke trafikkbildet. Det kan f.eks være anleggstrafikk, gjerder som avgrenser byggeplassen, stenging av gater osv. I forbindelse med igangsetting av byggearbeider, skal det utarbeides planer som ivaretar overnevnte og sørger for en trafikksikker situasjon. Siden hele bygningsarealet (nytt og gammelt bygg) skal benyttes i en framtidig ny skole, så vil det være noen midlertidige løsninger fram til en ferdig skole i På Jansens Plan foreslås det å redusere antall parkeringsplasser for å kunne gjøre plass for gående og syklende. Biler som skal inn å parkere, kjører inn og ut på samme sted. Man blir nødt å rygge, enten ut av parkeringsplassen eller inn på parkeringsplassen. Gangsonen helt inn mot husveggen skal være avgrenset med f.eks pullerter for å unngå biler inn på gangsonen. Fra parkeringsplass og fram til gangsonen, skal det være 7 meter som er normalt manøvreringsareal for en bil som skal som skal parkere. Det skal være plass for en bil stående på bryggekanten og som bruker samme adkomst som til parkeringsplassen. Den nordlige delen av Jansens Plan Ramboll

38 38 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND foreslås å være forbeholdt de myke trafikantene. Det er også foreslått sykkelparkeringsplasser på denne delen av Jansens Plan. Dagens Kontanttrapp reetableres Kontanttrappa vil bli reetablert som følge av bygget som skal binde den gamle og den nye skolen. Kontanttrappa er en viktig forbindelse som forbinder den øvre delen med den nedre delen. Foreldre som kjører sine barn til trening, kan slippe dem av i Strandgaten framfor å kjøre opp i Theis Lundegaards gate. Figur 34 Mulig løsning for en offentlig forbindelse under mellombygget som er åpen hele døgnet Det er flere mulige løsninger for reetablering av Kontanttrappen og en mulig forbindelse under foreslått mellombygg. Denne forbindelsen vil kunne være åpen hele døgnet. Pengeveien stenges for kjørende Pengeveien foreslås stengt som følge av at man planlegger å oppføre et bygg som forbinder nybygget med eksisterende (vist som #3 i plankartet). Det vil være mulig for gående å gå igjennom dette mellombygget samtidig som det også er adkomsten til idrettshallen og biblioteket. Trappen i eksisterende skole regnes også som «snarvei» til skoleplassen. Resterende del av Pengeveien foreslås opprettholdt som gangvei (o_sgg2). Gangveien vil også være adkomstvei til eksisterende parkeringskjeller under eksisterende skolebygg (1999-bygget). Det legges ikke opp til parkering langs Pengeveien slik tilfellet er i dag. Kjøremønster i Theis Lundegaards gate og Inger Sundts gate (o_sgt1) endres etter at Pengeveien stenges. Fra Theis Lundegaards gate vil det bare være mulig å kjøre opp Inger Sundts gate og ut Storgaten. Det samme vil gjelde den andre kjøreretningen, ned Inger Sundts gate og ut Theis Lundegaards gate. Theis Lundegaards gate og deler av Inger Sundts gate foreslås regulert til gatetun, hvor utforming av kjørevei og gangarealer skal skje på de gåendes premisser. Det skal opparbeides en adkomstsone ved hovedinngangen for avstigning og henting med bil. Rambøll

39 EILERT SUNDT VGS FARSUND 39 (53) Pengeveien blir smalere og får trafikk i begge retninger I gatebruksplanen ligger det inne en utvidelse av Strandgaten mot vest, noe som reduserer bredden på Pengeveien fra dagens 6 meter til 3 meter. Samtidig som Pengeveien er stengt for kjørende som følge av bygg som forbinder gammel og ny skole, så endres Pengeveien fra å være enveiskjørt til å få trafikk i begge retninger. I planforslaget foreslås det at Strandgaten ikke utvides, men bredden på Pengeveien slik den ligger i gatebruksplanen (3 meter) opprettholdes. Arealet imellom her foreslås regulert til annen veggrunn (grøntareareal). Da har man litt areal å gå på slik at man kan opprette enkelte møteplasser for biler som skal inn og ut av parkeringskjeller i Pengeveien. Samtidig vil det være areal for en eventuell utvidelse av Strandgaten dersom det skulle bli nødvendig. En løsning som foreslått vil ivareta hensynet til både Pengeveien og Strandgaten. Det er viktig å presisere at Pengeveien kun er for trafikk til og fra parkeringskjeller, ca. 20 stykker. Skoleplassen endres fra å være et parkeringsområde til å være et uteområde Areal over eksisterende idrettshall planlegges til moped, sykkel og handicap parkering, samt som uteområde for elever og ansatte ved skolen. I dag brukes området til parkering. Skoleplassen har tidligere vært et uteområde, hvor de blant annet hadde turnstevner og lignende. 6.6 Miljøfokus Det nye skolebygget er planlagt som ett nullutslippsbygg, etter ZEB definisjonen ZEB-O. Dette betyr at fornybar energiproduksjon fra solceller, skal kompensere for klimagassutslipp for drift av bygningen. Solceller er tenkt plassert på nybyggets tak og deler av fasaden og på skolebyggets tomt. Det er videre planlagt å fokusere på andre klimatiltak for bygget: Materialer med lavt klimagassutslipp. Dette forutsetter utstrakt bruk av trematerialer, betong i lavkarbon klasse A, og høy grad av resirkulering på metaller som benyttes. Fossilfri byggeplass i form av elektriske anleggsmaskiner og/eller anleggsmaskiner som går på biodrivstoff Fossilfri bygg tørking Det skal legges til rette for bruk av sykkel og mopeder. 6.7 Universell utforming TEK17 ligger til grunn for universell utforming. Ramboll

40 40 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND 6.8 Uteoppholdsareal Tre større områder skal fungere som uteplass/skolegård for Eilert Sundt videregående skole. Stor del av Skoleplassen er satt av til uteområde med bestemmelsesområde #1, som sikrer at dagens uteområder, samt park fortsatt skal brukes som uteoppholdsareal. Bestemmelsene sikrer muligheten for å åpne adkomst til uteområder øst for hovedbygningen, slik at området aktivt kan tas i bruk, også i forbindelse med skolearbeid. Videre er gatetun i Theis Lundegaards gate tenkt som et av skolens uterom og møteplasser. Bestemmelsene sikrer at utforming av gatetunet blir på de myke trafikantenes premisser. I tillegg kan Jansens plan nede ved sjøen(o_st1) tilrettelegges helt eller delvis som uteområde for skolen. Det er lagt opp til kryssing av Strandgaten ved utgangen av skolebygget for å underbygge bruk av Jansens plan i forbindelse med skolen. Bryggekanten fortsetter herfra både nordover og sørover. Figur 35 Forslag til uteområder i forbindelse med utbygging av Eilert Sundt Skole Rambøll

41 EILERT SUNDT VGS FARSUND 41 (53) 6.9 Kulturminner Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner innen planområdet. Hele planområdet er allerede et opparbeidet bysentrum, hvor der er elementer som i seg selv er en spesiell signatur for Farsund. Det er foreslått hensynssone bevaring for eksisterende skolebygning (H570_1 i BOP1) og eksisterende bebyggelse (H570_2 i BOP3) som ligger mellom Theis Lundegaards gate og Inger Sundts gate. Disse hensynsonene er videreført fra gjeldende plan. Skolebygningens utvendige fasade skal bestå med ett unntak det tillates to vinduer i sørgavl i hver etasje. Den beste utsikten er mot sør og dette ønsker man at eksisterende bygning skal tilrettelegges for. Det vil være tillatt med endringer på eksteriør og interiør i tråd med bestemmelser knyttet til hensynsonene. Den nyere klasseromspaviljongen («vedbua») tillates revet. Figur 36 Den steinsatte Kontanttrappa langs muren til Pengeveien Bebyggelsen innenfor BOP2 tillates revet for å oppføre det nye skolebygget. Pengeveien med sin høye forstøtningsmur i stein og den steinsatte Kontanttrappen, danner forbindelsen mellom gatenivåene i denne delen av byen hvor høydeforskjellen er dramatisk. Disse elementene er viktige rent historisk, men også funksjonelt i forhold til å være snarveier for gående og syklende. Planen foreslår en stenging av veien (med gangforbindelse gjennom nytt mellombygg) og reetablering av trapp i samme området. Forslaget, slik det foreligger medfører at opprinnelig trapp må flyttes. Eksisterende bebyggelse innenfor BOP3 tillates revet, men skal bygges opp igjen i på samme sted og samme grunnform Teknisk infrastruktur Dagens løsning for avfall skal videreføres, samt at det er planlagt plassering av varemottak og plassering av avfallscontainere ved TIP-avdelingen i Strandgaten. Areal for en ny trafostasjon vil fortsatt være i Eilertsbakken. Trafoen senkes ned slik at taket på trafoen vil ligge på nivå med Theis Lundegaards gate. Fra taket på trafoen og videre ned mot Strandgaten vil det bli laget en trapp. Her vil det være en liten høydeforskjell Rekkefølge Rekkefølgen i utbyggingen av en utvidet skole for Eilert Sundt vil være viktig. Kommunen planlegger noen justeringer, både som er nødvendig uavhengig av utbygging, men også som følge av at nye byggs plassering tilsier at kommunale ledninger må flyttes. Kommunen har ikke eksakt plassering. Dette må hensynstas. Det er blant annet et spørsmål hvordan man løser Ramboll

42 42 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND ledningsnett gjennom Theis Lundegaards gate i forbindelse bygging av kulvert mellom BOP 2 og 3. Rekkefølge og kostnadsfordeling bør avklares i en utbyggingsavtale. Rambøll

43 EILERT SUNDT VGS FARSUND 43 (53) 7. VIRKNINGER 7.1 Overordnede planer Det er politisk vedtak vedrørende fylkets overordnet skolestruktur, som har ført til lokalisering i Farsund sentrum for utvidelsen av skolen. Det planlegges for 2 nybygg som skal inngå i eksisterende bystruktur. Eksisterende bebyggelse innenfor BOP2 og BOP3 er planlagt revet og erstattet med nye bygningsvolum. Bebyggelsen innenfor BOP2 (bl.a tidligere Grand hotell) kan bebygges i hele arealet mellom Strandgaten, Eilertsbakken og Theis Lundegaards gate. Maks mønehøyde økes med ca. 3 meter i forhold gjeldende reguleringsplan. Taktekkingen på dette bygget er planlagt som fotovoltariske «skiferplater» - dvs bygningsintegrerte solcelleanlegg med en matt overflate. Bebyggelse innenfor BOP3 (Glassmagasinet Theis Lundegaards gate 1, 2) er regulert til spesialområde; bevaringsverdig bebyggelse, sone II i gjeldende plan. I Byggeskikkveilederen for Farsund betegner dette som bygninger "uten klart stilpreg", dvs. relativt ombygde bygninger. Dette er bakgrunnen for vurdering om riving og oppføring av nytt. Nybygg får samme grunnform og tilnærmet samme utforming og med bruk av skifertekket tak. Deler av bygningen kan ha flatt tak som i dag. Fasaderekken i Theis Lundegaards gate inngår i NB!-registeret til Riksantikvaren (Nasjonale kulturminneinteresser i by). Pengeveien planlegges stengt for biltrafikk som følge av ønsket om innregulering av nytt mellombygg. Begrensningene ved å kunne gå gjennom dette mellombygget, vil være bygningens stengetid. Det er også utarbeidet skisser som viser at man kan løse en gjennomgang her, som er uavhengig av mellombygget. Dagens Kontanttrapp vil med den skisserte løsningen måtte reetableres. Dette fører til at det eksiterende steinsatte trappeløpet må rives og gjenoppbygges noe lenger øst. Totalt sett vurderes det allmennyttige formålet, som en utvidelse av skolen er, som positivt for byen og næringslivet Farsund by. Den videregående skolen sammen med biblioteket, er viktige institusjoner i kommunen. Sammen bidrar disse positivt til byutvikling i sentrum, med aktivitet på dagtid og kveldstid. Den nye samlokaliseringen, med utdanningsprogrammene fra Eilert Sundts avdelinger fra Lista og Farsund by, er dimensjonert for en elevmasse på 543 elever. Skolens visjon er at skolen skal signalisere tradisjon og fornyelse og invitere til samhandling på tvers av utdanningsprogram» - noe som også må være «en samhandling med byen» funksjonelt og arkitektonisk. 7.2 Stedets karakter, byform, estetikk og landskap Farsund sentrum preges av kvartalsbebyggelse med tydelige gateløp, siktakser mot fjorden og fjellene, samt mange trappegater og snarveier. Forbindelsen mellom Pengeveien og Theis L. gate, som stenges med mellombygg på gateplan + innglasset korridor på plan 2, begrenser eksisterende tverrgående snarveier som er viktige for Farsund sentrum - spesielt med tanke på gang- og sykkeltrafikk, men også med tanke på kvartalsstrukturen og siktaksene. I bestemmelsene er det sikret at mellombygg blir åpent for allmenn ferdsel i byggets åpningstid. For syklister vil ikke dette tiltaket ha noen effekt. Reetablering av «kontanttrapp» vil gi atkomst til toppen av Pengeveien. Mellombyggets høyde (2 etasjer), vil bidra til å opprettholde noe av den visuelle forbindelsen fra Inger Sundts gate ned mot Strandgaten. Det bebygde volumet mot Strandgaten øker betraktelig i forhold til dagens situasjon, som kun har underordnede bygninger mot Theis Lundegaards gate, bortsett fra hjørnet mot Pengeveien. Ramboll

44 44 (53) EILERT SUNDT VGS FARSUND Husene på vestsiden av Theis Lundegaards gate vil miste store deler av den utsikten de har hatt. Når det gjelder solforholdene, får ikke dette store konsekvenser i Theis Lundegaards gate men nede på Jansens Plan vil forholdene endre seg på kveld/ettermiddag. Figur 37 Snitt Jansens Plan - Storgata. Rød strek = dagens Glassmagasin, blå linjer = nytt bygg Figur 38 Sol/skyggeanalyse. Til venstre eksisterende situasjon - til høyre ny situasjon 21 mars kl. 12:00 Den nye bebyggelse er tenkt med et moderne uttrykk og med transparente fasader i fasadene på gateplan, men både form og materialvalg bør relateres seg til det omkringliggende. De to nybyggene vil har forskjellig arkitektonisk uttrykk. Samfunnsmål for nybyggene er bærekraftig materialbruk, lavt energiforbruk og lavt CO2-utslipp. Byggene skal være moderne og attraktive undervisningsbygg som sikrer rekruttering til yrkesfagene. Takform og materialvalg på tak, som ivaretar i størst mulig grad byens taklandskap, er sikret i bestemmelsene. Bebyggelsen i o_bop3 som rives, skal oppføres på samme sted og ha tilnærmet samme ytre form som eksisterende bebyggelse. 7.3 Kulturminner og kulturmiljø, eventuell verneverdi Planforslaget er ikke i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner To viktige elementer innenfor kulturmiljøet er Pengeveien og Kontanttrappen. Disse har en rommessig kvalitet og binder øvre og nedre del av byen sammen. Her finnes det alternative Rambøll