DETALJREGULERING EILERT SUNDT VGS FARSUND

Transkript

1 Oppdragsgiver Vest-Agder Fylkeskommune Rapporttype Planbeskrivelse til detaljregulering DETALJREGULERING EILERT SUNDT VGS FARSUND

2 EILERT SUNDT VGS FARSUND 2 (57) DETALJREGULERING EILERT SUNDT VGS FARSUND Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Filnavn: [Tekst] [Tekst] [Tekst] _Planbeskrivelse_Eilert Sundt Farsund.docx Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Revidert etter merknader fra offentlig ettersyn. SEOR SEOR/ Godkjent av

3 EILERT SUNDT VGS FARSUND 3 (57) INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN PLANPROSESSEN PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER EKSISTERENDE FORHOLD PLANFORSLAGET VIRKNINGER RISIKO OG SÅRBARHET REFERANSER/KILDER VEDLEGG Ramboll

4 4 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND 1. SAMMENDRAG Detaljreguleringsplan for Eilert Sundt videregående skole legger opp til en utvidelse av eksisterende videregående skole i Farsund. Skolen i dag består av bygningene fra 1905 og Utvidelsen av skolen er planlagt mot nord på begge sider av Theis Lundegaard gate. Den ene delen av ny bygningsmasse er foreslått koblet sammen med aulaen i bygningen fra Den andre delen vil fremstå som en selvstendig bygning på bakkeplan, men vil være koblet til via kulvert under gaten (Theis Lundegaards gate) til nybygget. Planlagt nytt bruttoareal er ca m2 BTA. Samlet for hele skolen, inkludert idrettshallen, vil bruttoarealet være på ca m2 BTA. Skolebygningen fra 1905 er regulert til bevaring i dag og er foreslått bevart i detaljreguleringsplanen. Innvendig kan det gjøres endringer, utvendig så skal dagens fasade opprettholdes, men med et unntak. Det tillates etablert 2 nye åpninger i gavlen i hver etasje, slik at det blir utsikt mot sør. I sokkeletasjen, mot øst, tillates 2 av vinduene omgjort til dører ut til grøntarealet, noe som vil være med å aktivisere bruken av grøntområdet. Skolen ønsker nybygget tilknyttet bygningen fra 1999 med et mellombygg både på gateplan og i 2. etasje som medfører at Pengeveien stenges for gjennomgangstrafikk (bil). Pengeveien vil være åpen gjennom en passasje for gående og syklende. Den steinsatte Kontanttrappen, eksiterende trappeforbindelse mellom Strandgaten og Theis Lundegaards gate, reetableres med ny plassering. Pengeveien blir kun bilatkomst for kjøretøy til eksisterende P-anlegg i byggets underetasje. Det vil være mulig å kjøre Theis Lundegaards gate og videre opp Inger Sundts gate og motsatt. I Theis Lundegaardsgt. vil det i tillegg være en snumulighet for kjøretøyer. Dette vil gjelde spesielt vinterstid hvor kjøring i Inger Sundts gate kan være en utfordring. Bygningen som huser dagens glassmagasin er planlagt revet. Dette området er regulert til bevaring, men bygningsmassen, som er sterkt ombygd, tillates revet. Nytt bygg skal relateres til hovedform og størrelse som dagens bygg. Det vil være en byggefase med utbygging av skolen. Den nye skolebygningen vil være midlertidig skolebygg mens eksisterende skole (1905 og 1999) rehabiliteres. En ferdig utbygd skole planlegges ferdigstilt Elever og ansattes trafikksikkerhet må ivaretas under byggefasen. Rambøll

5 EILERT SUNDT VGS FARSUND 5 (57) 2. BAKGRUNN 2.1 Hensikten med planen Det foreligger forslag til reguleringsplan for utvidelse av Eilert Sundt Videregående skole i Farsund. Skolen skal bygges ut med anslagsvis 6000 m 2 BTA (Bruttoareal) innenfor foreslått planavgrensning. Noe bygningsmasse skal rives, og det er aktuelt å regulere noe til bevaring. Formålet med reguleringen er å legge til rette for utvidelsen av Eilert Sundt Videregående skole, og folkebibliotek, under formålene offentlig tjenesteyting skole/undervisning, med tilhørende infrastruktur og sentrumsfunksjoner. 2.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Vest-Agder fylkeskommune. Prosjektledelse utføres av Prosjektgruppen AS på vegne av Vest-Agder fylkeskommune. Prosjektleder er Steinar Bretvik fra Prosjektgruppen AS, telefon , steinar@pgas.no. Forslagstillers forhold til eiendommen er både hjemmelshaver og utbygger. Forslagstiller eier bare mindre deler innenfor planområdet. Arkitektur og arealplanlegging er utført av avdeling for arkitektur og plan i Rambøll. Oppdragsleder i Rambøll er Gjertrud Cecilie Wendt, telefon , , gjertrud.wendt@ramboll.no. Smari Stav har vært ansvarlig for utarbeidelse av plandokumenter. Telefon , e-post Smari.Stav@ramboll.no Eierforhold Tabellen gir en delvis oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det fremkommer på kommunens kartløsning/eiendomsregister ( ). Planområdet består av flere eiendommer/festetomter/seksjonsnummer. Legger ved adresselisten som ble benyttet med melding om oppstart og utvidet planområdet. Så listen nedenfor gir bare en liten oversikt. Under 1999-delen av eksisterende skole, ligger det en parkeringskjeller som eies av et aksjeselskap. Antall plasser er ca. 20 stk. GNR/BNR EIER Størrelse (daa) 1/889 Vest-Agder fylkeskommune (skolebygning fra 1905) 1/890 Flere grunneiere (skolebygning fra 1999) 1/570 Farsund Kommune (skoleplassen, over idrettshallen) 1/643 Flere grunneiere (Ny bygningsdel mellom Th. Lun. gt og Stor. Gt) 1/720/721 Torny Aslaug Andersen (Glassmagasinet) Ramboll

6 6 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND 2.3 Tidligere vedtak i saken Det er fattet følgende vedtak vedrørende Skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030 i møte : Vedtak om å organisere to selvstendige videregående skoler i Lister, Flekkefjord videregående skole og Farsund videregående skole (Eilert Sundt). Skolene skal være kombinerte. I møte ble det foretatt en konkretisering av skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030: Vedtak om at skolen i Farsund skal hete Eilert Sundt videregående skole. Opplæringsstedet i Lyngdal er en del av Eilert Sundt videregående skole og heter Eilert Sundt videregående skole studiested Lyngdal. 2.4 Krav om konsekvensutredning (KU) Planen er vurdert til ikke å utløse krav til konsekvensutredning. Rambøll

7 EILERT SUNDT VGS FARSUND 7 (57) 3. PLANPROSESSEN 3.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt og referat med samme dato ble skrevet (ligger vedlagt). Oppstartsmøte for utvidet planområdet ble gjennomført pr. telefon Referat fra oppstartsmøte foreligger datert (vedlagt). 3.2 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av reguleringsarbeider ble annonsert med høringsfrist til med brev til berørte parter og offentlige myndigheter. Figur 1 Melding om oppstart til venstre og utvidet oppstart til høyre Det er kommet inn skriftlige innspill til selve oppstarten av planarbeidet. Til utvidet oppstart er det også registrert innspill. Innspillene og en oppsummering av dem er lagt ved som eget vedlegg til planbeskrivelsen. 3.3 Politisk behandling av planforslag og offentlig ettersyn Planforslag ble behandlet i teknisk utvalg og vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn iht plan- og bygningslovens 5-2 og Offentlig ettersyn har vært i perioden juni og juli. Frist for merknader til planen var 4 september. Merknader er vurdert i vedlegg /kapittel «innkomne innspill» Ramboll

8 8 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND 3.4 Øvrig medvirkning Utbygging av Eilerts Sundt Videregående skole har vært gjennomgått i ulike fora som brukergrupper, elevrådsmøter, skoleutvalget, AMU ulike fag ved skolen, biblioteket og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nedenfor følger en liten oversikt. Elevrådsrepresentanter har sittet brukermøter i forbindelse med Rom- og funksjonsplanfasen i 2015 og Det har vært møter i skisseprosjektfasen fra høsten Forprosjektfasen og prosessen videre fra høsten 2018 vil også være med elevrepresentanter. Møtereferat dokumenterer dette. Elevrådsmøter med representanter fra alle 3 undervisningssteder har vært gjennomført med 2 møter i 2016 og 3 møter i I skoleutvalget sitter to elevrepresentanter. Her har byggeprosjektet vært diskutert i 1 møte i 2016 og 2 møter i I AMU sitter to elevrepresentanter og det har vært gjennomført 4 møter i 2017 og 2 møter i Det har vært informert om prosjektet i formannskapet i Farsund kommune.det har også vært møter med rådmann og planetaten i Farsund kommune møte og befaring i Teknisk styre. Rambøll hadde en presentasjon og gjennomgang av prosjektet for Teknisk styre. Møte var offentlig. Fagene teknikk og industriell produksjon (TIP), merkantil avdeling, frisør og bibliotek har fremmet egne innspill til utforming av deres lokaler. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har hatt møte om prosjektet. Referat kan dokumenteres. 18 juni 2018 ble det gjennomført et infomøte/folkemøte. Her deltok blant annet Rambøll, prosjektledelsen og kommunen. 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 4.1 Statlige planer og føringer Statlige planretningslinjer for klima og energiplanlegging, samordnet bolig, areal, og transportplanlegging, samt rikspolitiske retningslinjer for barn og unge ligger til grunn for planarbeidet. Forvaltningsnivåene, fra Riksantikvaren til Vest-Agder fylkeskommune, har kulturmiljø i de historiske byene som satsningsområde, og Farsund kommune har, sammen med Vest-Agder fylkeskommune, fått utarbeidet byggeskikkveileder for Farsund by. Utviklingen av kulturmiljøet i Farsund by forankres i eksisterende lover, retningslinjer, strategier, planverk og veiledere. Følgende veiledere, strategier legges til grunn: Kulturminneloven Riksantikvarens NB! Register Rambøll

9 EILERT SUNDT VGS FARSUND 9 (57) Riksantikvarens bystrategi 2017 Kulturarv Strategi for kulturminnefeltet. Vest-Agder F.ylkeskommune Strategi for de historiske sørlandsbyene i Vest Agder, Kristiansand, Mandal, Farsund og Flekkefjord. Vest-Agder fylkeskommune Byggeskikkveileder for Farsund by 4.2 Regionale planer Det er bestemt at Eilert Sundt VGS i Farsund skal utvides. Området og planarbeidet kan, i forhold til hvordan man definerer det, gripe inn i flere regionale planer. I denne sammenheng vises det til regionplan Agder Planen har fem hovedsatsingsområder. Klima: Høye mål lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet Skolen i Farsund representerer viktige bidrag om å nå målene definert i regionplanen. Verdiskapning bygd på kunnskap kan gi et bedre klima gjennom et Agder for alle. Her foretar skolelever veivalg både for seg selv og for andre og som kan være med på å forme vårt samfunn og gi opplevelser for livet. 4.3 Kommunale (overordnede) planer Kommuneplanen Kommuneplan for hele Farsund kommune ble siste gang revidert for perioden Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 8 mars Kommunen har vedtatt en planstrategi for perioden I planstrategien sies det blant annet at det jobbes med å revidere kommuneplanens arealdel for Farsund-Lista. Det er utarbeidet en kommunedelplan for Farsund by og Listahalvøya. Kommunedelplanen ble vedtatt i kommunestyret 8 mars Ramboll

10 10 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Figur 2 Gjeldende kommunedelplan for Farsund by og Listahalvøya. (Farsund kommune) Andre kommunale (overordnede) planer Det er laget en gatebruksplan for Farsund sentrum med dato Gatebruksplanen er for tiden under revisjon. Rambøll

11 EILERT SUNDT VGS FARSUND 11 (57) Figur 3 Gatebruksplan (Farsund kommune) 4.4 Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner PLANID PLANNAVN VEDTAKS- DATO Farsund By 1995 Eilert Sundt VGS gnr 1 bnr Ramboll

12 12 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Figur 4 Gjeldende plansituasjon for planområdet (planområdet vist med tykk svart strek. (Farsund Kommune) 4.5 Analyser og utredninger Rambøll har, på vegne av Farsund kommune, utarbeidet en fortettingsanalyse for Farsund by datert Formålet med analysen var å skaffe beslutningsrelevant kunnskap om det skal igangsettes planprosess for boligfortetting i Farsund by. Rambøll

13 EILERT SUNDT VGS FARSUND 13 (57) 5. EKSISTERENDE FORHOLD 5.1 Beliggenhet Figur 5 Oversiktskart ( Farsund by ligger i Farsund kommune og i utløpet av Lyngdalsfjorden, ca. 20 km vest for Lyngdal. Lista fyr og Farsund lufthavn ligger vest for Farsund by. Eilert Sund Videregående skole (studiested Farsund) ligger på skolehaugen - under Varbak (hvor vanntårnet for Farsund by ligger 85 m.o.h). Området vender ut mot Engøy, Gåsholmen og Farøy. Her munner Lyngdalsfjorden ut i Spindsfjorden. Nærmeste fylkesvei er FV 43 som kommer fra Lyngdal og ender opp ved Lista fyr. Fra FV 43, rett etter at man har kjørt over Farøybroa, kan man fortsette Strandgaten sørover forbi Eilert Sundt skole og videre Havnegaten mot Sundsodden. Ramboll

14 14 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Figur 6 Forsidebilde til fortettingsanalyse for Farsund by (Rambøll). Eilert Sundt VGS, med den eldste skolebygningen midt i bildet. Varbak sees i bakgrunnen. Figur 7 Kart benyttet i forbindelse med oppstart. Planområdet med rød heltrukken strek. (Prosjektgruppen AS) 5.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk Eilert Sundt Videregående kole i Farsund utgjør hoveddelen av planområdet. I skoleområdet inngår en blanding av ny og gammel skolebebyggelse, parkeringsområdet i skolegården og noe parkanlegg. Ellers består planområdet av sentrumsbebyggelse med næringsareal i første etasje og bolig i etasjene over, samt gate-/og parkeringsareal. Deler av eksisterende sentrumsbebyggelse er oppført i karakteristisk arkitektur etter bybrannen, noen av bygningene fremstår som dårlig vedlikeholdt. Ny del av eksisterende skole fremstår som et moderne formidlende element i en gammel bystruktur. Rambøll

15 EILERT SUNDT VGS FARSUND 15 (57) Den gamle hovedbygningen er oppført i 1905 og er godt synlig i landskapet med sine 4 etasjer og karakteristiske gulmalte jugendfasade. Hovedfasade mot øst og sjøen. Mot vest ligger skoleplassen og Storgaten. Her er også dagens parkeringsområde for ansatte og elever på skolen. Figur 8 Bildet til venstre viser ny del av skolen til høyre, til venstre Kontanttrappen som fører ned til Strandgaten og Pengeveien som svinger rundt skolen. Strandgaten nede til venstre i bildet. Bildet til høyre viser det utvidede planområdet (Glassmagasinet). Skolen fra 1999 ses i enden av Theis Lundegaards gate. Det «nye» tilbygget fra 1999, som også inneholder byens bibliotek, ble oppført etter en avholdt arkitektkonkurranse. Det arkitektoniske formspråket er moderne, men inneholder elementer fra eksisterende bygninger, som bruk av murverk og skifertekket takflate. Fasaden vender ut mot Pengeveien og krysset Inger Sundts gate/theis Lundegaards gate. Gjennom den nye delen av skolebygningen er det adkomst til idrettshallen som ligger under skoleplassen. I den nye delen av skolen er det i dag blant annet bibliotek og et stort fellesrom med amfi. Den innvendige hovedtrappen fører fra Theis Lundegaards gate til skoleplassen og er offentlig tilgjengelig innenfor bibliotekets og idrettshallens åpningstid. Ramboll

16 16 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Figur 9 Bildet til venstre viser trappen som fører opp til skoleplassen på nivå med Storgaten. Idrettshallen under skoleplassen sees på bildet til høyre. Ned mot Strandgaten ligger det tidligere Grand hotell og Briseidbygget oppdelt med hhv. toetasjes mellombygg og 1 etasjes endebygg med flatt tak og ballustrader. Disse bygningene er planlagt revet, for å frigjøre arealet til skoletomt Figur 10 Briseidbygget til venstre og tidligere Grand Hotell i forlengelsen av Briseidbygget. Rambøll

17 EILERT SUNDT VGS FARSUND 17 (57) 5.3 Kulturminner og kulturmiljø Det tas utgangspunkt i fortettingsanalyse for Farsund by utført av Rambøll i 2017 samt Byggeskikksveilederen for Farsund by Kulturmiljø Farsund by preges av nærhet til sjøen og den dramatiske topografien. Den framstår som en kombinasjon av tett bykjerne og grønn haveby hvor det overordnede inntrykket av «taklandskapet» fremstår som bratte skifertekkede flater mot terrenget. Havebyen ligger i bratt terreng opp under Varbak både mot Lyngdalsfjorden i nord og mot Farøysund/Spindsfjorden i øst. Den tette bykjernen er lokalisert i nord-øst rundt Kirkegaten/Torvgaten og fra Strandgaten til Storgaten og opp til Nytorvet. Fra flere av gaterommene i bykjernen er det siktlinjer ut mot fjord, sund og fjell. Topografien i byen gjør at det i tidens løp er anlagt trappeforbindelser flere steder i byen, som gir gode tverrforbindelser og snarveier for gående. I området rundt skolen er fire slike trappeforbindelser av betydning; Den steinsatte «Kontanttrappen» langs Pengeveiens mur (fra Strandgaten opp til Theis Lundegårds gt.) og trappeforbindelsen i Eilersbakken, «Skoletrappen»/Solhaugbakken (fra Varbakk gaten til Skougaards gate) og «Trappegaten» fra Verven til skolen. Hovedtrappen i 1999-bygget kan også regnes som en innendørs «bytrapp» (fra Theis Lundegaards gate til skolegården). Pengeveien, som er enveiskjørt i dag, er også en snarvei for gående blant annet fra bysiden og over til Gåseholmen. Figur 11 Strandgaten, med Pengeveiens høye steinmur og bakken opp til Kontanttrappen. I byggeskikksveilederen for Farsund by understrekes; «Lokale særtrekk gir byen identitet. Det er viktig at en er bevisst karakteristiske trekk i bybildet slik at disse ikke forsvinner. Vern om lokale særegenheter styrker byens identitet.» Ramboll

18 18 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Bebyggelsen i sentrum er hovedsakelig oppført like etter bybrannen i 1901, men med innslag av eldre bebyggelse før brannen i randsonen av sentrum mot syd og mot nord på Vestersiden. Det som skiller bykjernen i Farsund sentrum fra «en typisk sørlandsby», er den homogene, planlagte bygningsmassen fra gjenreisningen etter bybrannen; trehusene oppført som «bysveitserhus», med visse stilvariasjoner - og de murte gårdene i jugend og historisme. Figur 12 Kulturmiljø (Fra fortettingsanalysen for Farsund By, Rambøll) Innenfor planområdet er den gamle skolebygningen og kvartalet der Glassmagasinet ligger (se kap. 5.2) regulert til bevaring. Området, avsatt til ny skole, er ikke regulert til bevaring. Det tidligere Grand hotell, ligger som et fondmotiv til Jansens Plan. Bebyggelsen på nord- og sørsiden av plassen er regulert til bevaring mens plassen i dag fungerer som parkeringsplass Figur 13 Fra Farsund bys historie «Livet i den gamle byen» Rambøll

19 EILERT SUNDT VGS FARSUND 19 (57) Kulturminner Det er foretatt en utsjekk i databaser for kulturminner. Planområdet som det er meldt oppstart på, er ikke i konflikt med hittil kjente automatisk fredete kulturminner. Figur 14 Utsnitt av Askeladden (Riksantikvaren) 5.4 Naturmangfold Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert verneområder, artsfredning eller annen fredning, viktige artsforekomster i planområdet. Figur 15 Utsnitt av naturbasen (Miljødirektoratet) Det er ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i planområdet. Ramboll

20 20 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND 5.5 Trafikkforhold Det tas utgangspunkt i fortettingsanalyse for Farsund by utført av Rambøll i Overordnet veistruktur Strandgaten / Havnegaten går forbi planområdet i sørlig retning. Den er en viktig lokal forbindelse mellom nord og sør i byen. Gaten begynner som en standard sentrumsgate med tosidig fortau og fartsdempende elementer inn mot torvet. Strekningen sør for torvet er svært smal og uten veldefinerte arealer, med til dels svært smale og manglende fortau. Dette er et problemområde da det er mange konkurrerende behov på en begrenset veibredde, udefinerte areal og svært liten grad av beskyttelse for gående og syklende. Ved tidligere Grand hotell (ny skoletomt) ligger Jansens plan på sjøsiden av Strandgaten. Denne benyttes til parkering med innkjøring fra nord og syd. Rett sør for Barbros gate og nord for Sjømannshjemmet fortsetter det ensidige fortauet over udefinerte parkeringsareal (Verven). Kryssene med Barbros gate og med Storgaten er utflytende. Sør for Storgaten er det tosidige fortau / gang- og sykkelvei av stort sett god kvalitet ned til Sundsodden. Figur 16 Trafikkanalyse (Fortettingsanalyse for Farsund By 2017, Rambøll) Nedre del av Kirkegaten er en annen lokal forbindelsesvei. Gaten begynner som en sentrumsgate med tosidig fortau av varierende bredde, fartsdempende elementer og gatemøblering. Nederste del mot torvet har begrenset tilgjengelig bredde som gir smale fortau, mens midtre Rambøll

21 EILERT SUNDT VGS FARSUND 21 (57) del har arealer avsatt til gateparkering på nordre side. Storgaten og, til en viss grad, Theis Lundegaards gate er smale bygater med tosidig fortau og utbredt gateparkering. Gatebruksplanen, som er utviklet for sentrumsområdet, er under implementering (over en lengre periode). Planen inkluderer mer definerte areal for gående med gatemøblering og beplantning, avgrensede gateparkering i lommer og innsnevrede krysningspunkter. Planen er gjennomgående god, selv om enkelte elementer ikke lenger er relevante. Gatebruksplanen er delvis gjennomført for Torvet, Kirkeveien, nordre del av Storgaten og nedre del av Torvgaten, men med gjennomgående mer parkeringsareal enn planlagt. Forsøk på «shared space» i nedre del av Torvgaten fungerer dårlig i praksis og er midlertidig opphevet. Gatebruksplanen legger opp til at Pengeveien skal smales inn til fordel for en bredere vei i Strandgaten. Dette innebærer fortsatt enveisregulering (i retning sør) og fjerning av gateparkering Parkering I figuren ovenfor er det vist muligheter for ca. 900 plasser innenfor en sentrumssone med ti minutters gange imellom ytterkantene. I utgangspunktet skal det være rikelig med plasser for elever, ansatte, næringsliv, besøkende og bosatte innenfor denne sonen. I sentrum er det regulert korttidsparkering for handlende. Offentlig tilgjengelig parkering er gratis. En telling av tilgjengelig parkeringsareal nær skolen, samt større areal på Nordkapp og Gåseholmen, viser at det er over 620 tilgjengelige parkeringsarealer nær skolen (telling gjennomført i september 2018). Dette inkluderer 35 plasser på Skoleplassen, 10 på Jansens plan og 14 langsmed Pengeveien. Om man ser bort fra arealer med parkeringstidbegrensninger (eksisterende eller under planlegging av kommunen), reduseres antall tilgjengelige langtidsparkeringsplasser til ca Basert på registrert bruk på 65%, er det i snitt 170 ledige plasser. Registrering av bruk (gjennomført over en uke i september 2018) indikerer en bruksandel på 63% av tilgjengelige langtidsplasser, som tilsvarer over 150 ledige parkeringsplasser. Mopedparkering er plassert ved skoleplassen og teller ca. 25 plasser. Det er ikke egne sykkelparkeringsplasser ved skolen i dag Trafikkmengde Nasjonal Vegdatabank (NVDB) angir årsdøgntrafikk (ÅDT) på hovedveinettet, som på fylkesvei 43 gjennom Farsund, og lavere trafikkmengde på Skråveien og de lokale forbindelsesveiene. Dette er presentert i figuren nedenfor (merk at trafikkmengden gjelder for hele strekningen markert, og er trolig høyere nærmere sentrum). For fylkesvei 43 stemmer trafikktallene godt overens med trafikktall lagt til grunn for prosjektering av ny vei på 5200 ÅDT i 2014 og 6800 ÅDT i Ramboll

22 22 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Trafikktellinger gjennomført i 2010 for de lokale forbindelsesveiene er også presentert i figuren. Dette er over åtte år gamle tall og mye har skjedd med veisystem, kjøremønster og utbygging i byen siden den gang. Årsdøgntrafikk-målinger (ÅDT) gjennomført i denne delen av Strandgaten i September 2018, gir en trafikkmengde på noe over 3600 kjt/døgn. Kommunen melder at den svært høye mc-andelen på 22%, kan indikere en feilkilde Figur 17 Trafikkmengde (ÅDT) (Fra fortettingsanalysen for Farsund By, Rambøll) og anbefaler at denne tas bort fra, da blir ÅDT på litt over 2800 kjt/døgn. Denne ÅDT-målingen støttes av ÅDT målt i mars 2018 i Havnegaten ved Gjestehavna lenger sør, på 2350 kjt/døgn. Basert på Havnegaten-målingen anslås en ÅDT i Strandgata på minst 2500 biler, da det vurderes dit at trafikk til Gåseholmen fra byen er noe større enn til Gåseholmen fra sør. Trafikkmengden i Farsund har stor sesongmessige variasjon, med høyere trafikknivå i sommermånedene enn ellers i året. ÅDT gjenspeiler et «normaldøgn», tilpasset års- og ukesvariasjon Trafikksikkerhet Mange av kryssene i Farsund by har utfordringer knyttet til utforming både vinkler og manglede definisjon av arealer, stigning, sikt og dårlig/manglende tilbud til gående og syklende. Basert på befaring, kart og informasjon fra kommunen er følgende problemkryss og -strekninger identifisert (disse er også vist i figuren nedenfor): Strandgaten mellom Kirkegaten og Barbros gate udefinert, manglende fortau Strandgaten / Barbros gate - utflytende/ udefinert kryss, manglende krysningspunkt Strandgaten / Storgaten utflytende/ udefinert kryss (Utdrag av det som er relevant for planområde) Det er ikke registrert trafikkulykker på veiene rundt skolen de siste 10 årene. Derimot er det registrert fem ulykker i Farsund sentrum nord for skolen (Listerveien / Nytorvet, Kirkegaten og Sundeveien) en fotgjengerulykke med uklart forløp, to bilulykker med utforkjøring og to mculykker en velt og en påkjøring bakfra. Det har skjedd en endring i veistandard og kjøremønster siden flere av disse ulykkene fant sted. Rambøll

23 EILERT SUNDT VGS FARSUND 23 (57) Figur 18 Mulige problempunkter (Fra fortettingsanalysen Farsund By Rambøll) Strandgaten mellom Kirkegaten og Barbros gate Strandgaten går i nord/sør-retning gjennom planområdet og er gjennomfartsvei for bolig og næringsbebyggelse for blant annet Gåseholmen/Engøy og Sundsodden. Nord for planområdet leder den over torvet til Brogaten, og i sør, etter avkjøring til Gåseholmen / Barbros gate, endrer den navn til Havnegaten som fortsetter videre. Kontanttrappen forbinder Strandgaten med Theis Lundegaards gate. Strandgaten er i dag stedvis en svært smal vei hvor det bare er plass til en bil i bredden. Det vil si at biler som skal passere hverandre, må vente på bestemte punkter før de kan kjøre videre. Disse møtepunktene er ved torvet, ved Jansens plan, ved Kontanttrappen og nord for Barbros gate. Strandgaten er på det smaleste ca. 3,5 meter, med utstikkende bygningselementer som trapper/trammer. Figur 19 Skisse på dagens trafikksituasjon gjennom Strandgaten I gjeldende reguleringsplan og gatebruksplan er det lagt opp til at nedre del av Strandgaten skal utvides mot vest ved at Pengevegen blir smalere. Gatebruksplanen inkludere også bedre/bredere fortau og bruk av gatestein i kjørebanen for å indikere sentrumsareal i øvre del mot Torvet Kollektiv Det er et begrenset kollektivtransporttilbud i Farsund, men byen dekkes av en regionallinje Lista- Kristiansand (rute 200) og en lokallinje Vanse - Flekkefjord (255/256). Disse kjører via fylkesvei 43 og en sløyfe opp Sundeveien til rutebilstasjonen. Enkelte avganger kjører også via Skråveien og fylkesvei 651 til Alcoa Lista. Stopp for sentrum ligger ved Nordkapp utenfor det nye kjøpesenteret og på rutebilstasjonen i Sunde. Ramboll

24 24 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Skoleskyss for den videregående skolen stopper på Nordkapp, mens elever til Farsund barne- og ungdomsskole går av på rutebilstasjonen. Skoleskyssen kommer i tillegg til ovennevnte rutebusser ifølge Agder kollektivtrafikk as (AKT). Figur 20 Rutekart (AKT) 5.6 Rekreasjonsverdi / rekreasjonsbruk, uteområder Det tas utgangspunkt i fortettingsanalyse for Farsund by utført av Rambøll i Skolen ligger midt i Farsund by og nært opp til sjøen. Farsund framstår som en vakker og grønn by hvor grønnstrukturen utgjør mange kvaliteter og identitetsskapende elementer i stor grad i form av historiske spor, men også gjennom nyere opparbeidete byrom. Det grønne preget dannes av parker, kirkegård, torv og plasser, gatetrær og grønne forbindelser/trappegater, i tillegg til store eneboligtomter med frodige og velstelte hager. Det grønne omlandet trekkes inn i byen i siktakser og forsterker det grønne preget. Silhuettlinjene som ses fra innfartsårene både til lands og til vanns danner et grønt bakgrunnsteppe bak den hvite byen som kler skråningene opp mot høydedragene Varbakk og Trollkirka og ryggen sør for «sykehuset». Bynaturen har blågrønne kvaliteter, den sjønære beliggenheten og skogen rundt byen som gir gode muligheter for urbant friluftsliv. Mellom de ulike grønnstruktur-områdene og byrommene er det flere steder manglende eller dårlig forbindelse, noe som innebærer at det kan være trafikkfarlig å ferdes mellom dem eller at det ikke er tilgang til noen områder. Rambøll

25 EILERT SUNDT VGS FARSUND 25 (57) Figur 21 Grønnstruktur/gangforbindelser (Fra fortettingsanalysen for Farsund By Rambøll) Gode byrom danner rammen om liv og aktivitet og innbyr til opphold og frister til å gå til fots til butikken til jobb eller skole. Gode byrom trekker til seg folk og folk trekker til seg flere folk. Trappegater og snarveier må beholdes både fordi det er trafikksikkert, det reduserer bilbruk og det gjør hverdagen enklere for de fleste. (Pengeveien en diagonal forbindelseslinje opp i byen og ned i retning Gåseholmen og Kontanttrappen ned til Strandgaten er eksempel på dette). 5.7 Barns interesser Det er ikke kjent om det er utført barnetråkkregistreringer i området. Barne- og ungdomsskole i Farsund ligger ca. 500 meter vest for Eilert Sund skole og over på den andre siden i forhold til Varbak-høyden. Det er ikke registrert skoleveier igjennom planområdet. Elever ved dagens skole går av bussen ved Nordkapp og følger en undergang under fylkesveien, forbi torget, opp Kirkegaten og inn Theis Lundegaards gate. Det er ikke kjent med ulykker eller områder hvor trafikksikkerheten er utfordrende. Elever ved de ulike studiene har vært deltakere i ulike prosesser i forbindelse med utvikling av en ny videregående skole, se kap Det er ingen barnehager i nærheten av planområdet. Ellers vises det til kapittelet om rekreasjon og friluftsliv. 5.8 Offentlig og privat servicetilbud Planområdet ligger midt i en by og tilgangen til offentlig og privat tjenestetilbud vurderes som god. Ramboll

26 26 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND 5.9 Universell tilgjengelighet Hele skoleområdet ligger i et skrånet terreng. Høydeforskjellen fra Strandgaten til Storgaten er ca. 10 meter. Det er mulig å bevege seg fra gateplan i 1999 delen av skolen til den gamle delen av skolen (1905) for rullestolbrukere gjennom bruk av heis Teknisk infrastruktur Veier Veier innenfor planområdet er kommunale. Se kapittel 5.5 for nærmere vurdering av disse Vann og avløp Figur 22 Ledningsnett fra Farsund kommune Rambøll

27 EILERT SUNDT VGS FARSUND 27 (57) Elektrisitetsforsyning Agder Energi har ledninger, kabler og luftspenn samt trafostasjoner innenfor området. Det ligger en trafo i Eilertsbakken Grunnforhold/flom Løsmasser Vest-Agder Fylkeskommune har planlagt utvidelse av Eilert Sundt videregående skole i Farsund. I denne forbindelsen har Rambøll utført geotekniske grunnundersøkelser for vurdering av grunnforhold. Figur 23 Grunnundersøkelser utført av Rambøll I løpet av uke 16 i 2018 ble det utført geotekniske grunnundersøkelser i form av 7 totalsondering og opptak av tre prøveserier. Utførte grunnundersøkelser antyder at grunnen i hovedsak består av faste masser og steinblokk over berg. Løsmassene består hovedsakelig av sand, oppfylt masse og sandig, grusig materiale med noe fintstoff. Løsmassemektigheten i borpunktene varierer fra 5,3 til 11,9 meter. Det er utført 2 meter kontrollboring i berg i alle borpunktene. Berg er påtruffet mellom 5,3 og 11,9 meter under terreng, fra kote +3,6 til -10,5. Ramboll

28 28 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Det er ikke utført registreringer av poretrykk eller grunnvannstand. Figur 24 Løsmassekart (NGU) og aktsomhet flom (NVE) Kartet til høyre viser aktsomhet flom (lyseblå skravur). Det er kun den delen av planområdet som går ned mot sjøen (Strandgaten) som kommer innenfor aktsomhetssone flom. Det er ikke planlagt bebyggelse i dette området. Havnivåstigning vil også være aktuelt for den delen av planområdet og bebyggelse som vender ut mot Strandgaten. Den øvre delen av planområdet er ovenfor marin grense, mens den nedre delen er innenfor marin grense. På karttjenesten til Norges geologiske undersøkelser (skrednett.no) er det ikke merket av skredhendelser (steinsprang, leirskred, jordskred, flomskred eller snøskred) eller fare for kvikkleire for planområdet. Kvikkleirefaren forholder seg imidlertid kun til registreringer for arealer større enn 10 daa. Dette må ses i sammenheng når områdestabiliteten vurderes Støyforhold Nedenfor vises støykart for Vegvesenet. Det antas at støy ikke er et stort problem i Farsund. Det tas forbehold om at kartleggingen er ganske grov og det kan variere fra området til område Forurensning (Grunn, vann og luft) Det er ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet på bakgrunn av opplysninger fra Figur 25 Støykart fra Statens Vegvesen Rambøll

29 EILERT SUNDT VGS FARSUND 29 (57) 6. PLANFORSLAGET 6.1 Planens hensikt, avgrensning Målet med planen er å legge til rette for bygging/utvidelse av Eilert Sund Videregående skole i Farsund. Deler av eksisterende bygningsmasse er regulert til bevaring og skal opprettholdes som bevaring. Figur 26 Utsnitt plankart for detaljreguleringsplan for Eilert Sund Videregående skole Ramboll

30 30 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND 6.2 Reguleringsformål REGULERINGSFORMÅL (PBL 12-5) Nr. 1 Bebyggelse og anlegg BETEGNELSE (jf. Kart) STØRRELSE (daa) Offentlig eller privat tjenesteyting o_bop 6,7 (Hvorav 0,6 er i vertikalnivå 1 under grunnen) Nr. 2 Samferdselsanlegg og infrastruktur Nr. 3 Grønnstruktur PBL 12-6 Hensynssoner vei o_sv 0,9 Fortau o_sf 0,5 Torg o_st 0,4 Havn SHA 0.1 Gatetun/gågate o_sgt 1 Gangvei/gangareal o_sgg 0,6 Annen veigrunn grøntareal o_svg 0,4 Vegetasjonsskjerm o_gv 0,6 Bevaring kulturmiljø H Bebyggelsens plassering og utforming o_bop1 Det kan etableres offentlig tjenesteyting, herunder undervisning, multifunksjonshall og bibliotek innenfor feltet. Dette området er stort sett eksisterende bebyggelse. Bebyggelsen i BOP1 er delt i to med en gammel del, kalt hovedbygg, som er bygd i 1905, og en nyere del som er bygd i Hovedbygningen inneholder 4 etasjer. Fra skoleplassen går man inn i skolens 4. etasje (samlet etasjetall for de to eksisterende byggetrinn). Tillatt grad av utnytting er %BRA = 150%. Hovedbygningen er foreslått vernet med hensynssone H-570_1, som i hovedsak er videreført fra gjeldende plan. Ombygging og modernisering tillates bare under forutsetning av at eksteriøret beholdes uforandret eller tilbakeføres til et mer opprinnelig utseende. Innvendig ombygging og modernisering tillates. Det gis unntak på byggets sørfasade hvor det kan tillates nye åpninger i gavlveggen, med forbilde i byggets opprinnelige arkitektur, og i sokkeletasjen mot øst, hvor enkelte vinduer kan endres til «hagedør». Rambøll

31 EILERT SUNDT VGS FARSUND 31 (57) Det planlegges et nytt sokkelbygg på sørsiden av den gamle skolebygningen (#2). Bygget skal benyttes til tekniske anlegg. Under skoleplassen ligger det eksisterende idrettshall med inngang fra plan 1 i 1999-bygget. Skoleplassen planlegges benyttet til sykkel og mopedparkering, noe bilparkering, varelevering og HC-parkering. I tillegg kan området opparbeides som et uteområde for elever og ansatte. Den nyere delen av skolen, 1999-bygget, består av 4 etasjer og har et moderne arkitektonisk uttrykk med sin videreføring av urbane kvaliteter i det innvendige trappeanlegg og aula. Bak de store glassflatene i fasaden mot nordøst ligger byens bibliotek samlokalisert med skolens. Hovedinngangen til skolen, plan 1, ligger i møtepunktet Inger Sundts gate/theis Lundegaards gate. Dette bygget skal bestå. Figur 27 Gammel del av eksisterende bebyggelse, sett fra Storgaten. Bilde til høyre er den nyere delen sett fra Strandgaten. o_bop2 Det kan etableres offentlig tjenesteyting innenfor feltet, herunder undervisningsformål. Innenfor BOP2 planlegges den ene delen av den nye skolen. Skolen ønsker at eksisterende og nye kobles sammen med et mellombygg på bakkeplan (1. etasje), vist på plankartet som bestemmelsesområde #3. Det tillates en innglasset «gangbro» i mellombyggets 2. etasje. Dette vil gi en innendørs gangforbindelse mellom eksisterende- og nytt bygg. Samme avgrensing under bakken (bestemmelsesområde #3) tillates utnyttet. Deler av mellombygget på bakkeplan vil imidlertid være åpen for gående og syklende som fritt kan ferdes her hele døgnet. Det vil være en minimum 3 meter bred passasje igjennom mellombygget. Løsningen medfører at Pengeveien, som fortsetter forbi biblioteket ned mot Strandgaten, vil bli stengt for gjennomkjøring av motoriserte kjøretøy. Pengeveien er i dag regulert til gangvei fra kryss ved Theis Lundegaards gate og ned til kryss ved Strandgaten. Formålet er videreført i planforslaget som gangvei/gangareal o_sgg2. Det vil være tillatt for trafikk inn og ut av parkeringsgarasje under 1999-bygget. Trafikken her vil være toveis. I plankartet er det lagt opp til annen veggrunn for delen av Pengeveien som i dag stort sett brukes som parlering. Dette området vil kunne brukes til f.eks møtelommer for trafikk og ned Pengeveien, men kan også benyttes dersom Strandgaten en gang i fremtiden vil bli utvidet. Forbindelsen via «Kontanttrappen» fra Strandgaten vil bli opprettholdt gjennom en ny trapp med omtrent samme trasse som dagens trapp. Gående fra f.eks Gåseholmen kan krysse Strandgaten og fortsette opp langs Pengeveien og igjennom den åpne passasjen i mellombygget. Gateparkering i Pengeveien, slik det er i dag, fjernes som følge av at veien stenges øverst av mellombygget (#3). Ramboll

32 32 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Tillatt grad av utnytting er %BYA = 100%. Ny bebyggelse tillates oppført i inntil 4 etasjer (inklusive underetasje) + loft. Det skal benyttes tradisjonell takvinkel mot gateløpene. Maks gesimshøyde er kote Maks byggehøyde er kote +23,5. Høyden for hoveddelen av taket vil ligge på kote +22. Figur 28 Visualisering av bygningsvolumet til eksisterende og planlagt bebyggelse. o_bop2 vil få 4 etasjer mot Strandgaten og 3 etasjer mot Theis Lundegaardsgate. Nederste etasje mot Strandgaten vil være en underetasje. Planlagt bebyggelse vil fortsette fram til snarvei o_sgg2 mellom Theis Lundegaards gate og Strandgaten. Alle eksisterende bygninger innenfor o_bop2 vil bli revet til fordel for ny skole. o_bop3 Det kan etableres offentlig tjenesteyting, herunder undervisning og bibliotek, innenfor feltet. Tillatt grad av utnytting er %BYA = 100%. Ny bebyggelse tillates oppført i inntil 4 etasjer (inklusive underetasje) + loft. Det skal benyttes tradisjonell takvinkel mot gateløpene, med unntak av del av fasade mot Inger Sundts gate, hvor det tillates flatt tak. Maks gesimshøyde er kote Maks mønehøyde er kote Bebyggelsen har hensynssone bevaring H570-2, som er i hovedsak videreført fra gjeldende plan. Bestående bebyggelse tillates revet, men ny bebyggelsen kan gjenoppbygges på samme sted og med i prinsippet samme hovedform som tilsvarer det som var tidligere. O_BOP3 får 3 etasjer mot Theis Lundegaards gate. Eksteriøret kan ha et moderne uttrykk, men skal harmonere med den bestående bygningsmassen i området når det gjelder hovedform og materialbruk på fasade og tak. Det er planlagt en forbindelse mellom mellom o_bop 2 og 3 under Theis Lundegaards gate. Rambøll

33 EILERT SUNDT VGS FARSUND 33 (57) 6.4 Parkering Det legges opp til lite bilparkering på skoletomten. Som figur 30 viser, er det mye tilgjengelig parkeringsareal innenfor sentrumskjernen. Det er snakk om noen minutters gange fra disse områdene og fram til skolen. I tabellen nedenfor er det vist antatt parkeringsbehov for skolen totalt sett. Planforslaget legger opp til en utbygging som fører til at deler av eksisterende parkeringsareal forsvinner, derfor mener vi at det er riktig å se parkeringssituasjonen totalt sett. Totalt bruksareal er beregnet til ca m 2 BRA. Nytt bruksareal er beregnet til ca m 2 BRA. Eksisterende bruksareal, uten at idrettshallen er tatt med, er beregnet til 3982 m 2. BRA, totalt 9388 m 2. Antall plasser Bil Moped Sykkel Min 1 plass pr 100m² BRA Min 1 plass pr 150m² BRA Min 1 plass pr 60m² BRA Figur 29 Krav til parkering (Parkeringskrav fra gjeldende reguleringsplan) Bilparkering For å få bedre utforming av skolebygg, mer uteareal og trygg skolevei, foreslås det å ta bort 25 plasser fra skoleplassen (10 plasser igjen), alle gateparkeringsplassene i Pengeveien (14 plasser) og 4 plasser på Jansens plan (6 plasser igjen). Dette er parkeringsplasser som i dag er tilgjengelige for langtidsparkering generelt, og ikke spesielt forbeholdt skolens elever og ansatte. En beregning etter tabellen ovenfor vil gi 94 plasser totalt for skolen, hvorav minst 5 skal være forbeholdt forflytningshemmede. Planforslaget åpner for 10 plasser på Skoleplassen, der 5 vil være øremerket HC og de resterende gjesteparkering. Det vil derfor være behov for å skaffe totalt 85 parkeringsplasser utenfor planområdet, f.eks. ved Gåseholmen eller Nordkapp. Registreringer av dagens bruk av disse to parkeringsområdene indikerer at det er omtrent 150 plasser ledige for langtidsparkering i snitt (35% av 410 tilgjengelige langtidsplasser). I tillegg er det flere mindre parkeringsareal både nord og syd for skolen. Plasserign av parkeringsareal på Nordkapp og Gåseholmen er vist i figur 30. Mopedparkering Det er ca. 25 mopedplasser på skoleplassen i dag. Dette arealet dobles, slik at man får ca. 60 plasser. Det vil ikke være behov for overbygg over mopedplassene, men det må være nok areal til oppmerking. Sykkelparkering Det eksisterer ikke sykkelparkeringsplasser innenfor dagens skoleområde. I forslag til detaljregulering åpnes det for at sykkelparkeringsplasser kan etableres i Theis Lundegaards gate / Inger Sundts gate (ca. 40) og på Jansens plan (ca. 20). Basert på analyse av fremtidige trafikkstrømmer, er disse to arealene godt plassert i forhold reisemønster fra henholdsvis nordvest / vest og sør / nordøst, kort vei til innganger og syklistenes sensitivitet til høydemeter. Parkeringsanlegg for sykkel bør bygges ut etappevis med en mindre mengde stativ først, men areal må sette til side nå for fremtidig utbygging. Ramboll

34 34 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Figur 30 Utsnitt fortettingsanalyse Farsund, oversikt parkeringsmuligheter i sentrum. 6.5 Trafikk Når skolen er ferdig utbygd, endres trafikksituasjonen i forhold til i dag. Endringen vil kunne bidra til en oppstramming og tydeliggjøring av gateløpene, noe som forhåpentligvis vil være positivt for Farsund by. Enkelte endringer i dagens trafikksituasjon ligger allerede inne i gjeldende reguleringsplan og i gatebruksplanen, men vil sannsynligvis få et forsterket behov ved utbygging av skolen. Nedenfor gjennomgås følgende temaer: Begrenset økning i trafikkmengde Endret adkomstmønster for elever og ansatte ved skolen. Endret trafikksituasjon i Strandgaten og etablering av oppholdsareal på deler av Jansens plan. Dagens Kontanttrapp vil bli reetablert i forbindelse med sammenkopling av nybygget med 1999-bygget. Pengeveien stenges for gjennomkjøring fra krysset Inger Sundts gate og Theis Lundegaards gate, men adkomst for kjøretøy til og fra garasjen i 1999-byggets underetasje opprettholdes ved å tillate toveistrafikk på Pengeveien fra Strandgaten. Skoleplassen endres fra å være en parkeringsplass til å bli uteareal for skolens elever og ansatte i tillegg til funksjon som balløkke/lekeareal for bydelen etter skoletiden. Noe HC- og gjesteparkering beholdes. Hver av punktene gjennomgås mer i detalj nedenfor. Begrenset økning i trafikkmengde Basert på dagens reisemiddelfordeling blant elever og ansatte og på dimensjonerende antall elever og ansatte i vedtatt romprogram, vil skoleutvidelse medføre en økt biltrafikk på omtrent 240 biler/døgn på hverdager. ÅDT vil være noe lavere (da utvidelsen ikke medfører trafikkøkning på helgedager), på 170 turer/døgn. Dette er en begrenset økning som vil fordeles på veinettet i Farsund. Endret adkomstmønster for elever og ansatte ved skolen Rambøll

35 EILERT SUNDT VGS FARSUND 35 (57) Skolen vil få adkomst fra flere sider. Øverste inngang fra Theis Lundegaards gate, via mellombygget over Pengeveien, hvor begge nybyggene har egne innganger. Nederste inngang fra Strandgaten. I tillegg beholdes dagens inngang fra Skoleplassen. Trafikkstrømanalysen viser at fotgjengertrafikk (og sykkeltrafikk) til/fra skolen spesielt kan forventes i Strandgaten, Storgaten og Inger Sundts gate. Fotgjengertrafikken inn mot skolen vil være betydelig, spesielt i vinterhalvåret da færre kjører moped. Basert på dagens reisemiddelfordeling og dimensjonerende antall ansatte og elever vil over 500 elever/ansatte gå, i hvert fall siste stykket, inn mot skolen. Flesteparten av disse vil komme vil sørover ned havnepromenade/jansens plan og Strandgaten da de kommer fra bussholdeplass ved Nordkapp. Trafikkstrømmene i en framtidig situasjon er vurdert til å hovedsakelig være som følger: Gående antas å hovedsakelig komme fra Farsund by via lokale boliggater og sentrumsgater, med Storgaten Inger Sundts gate som hovedtrasé inn mot skolen. I tillegg til flere også benytte inngangen fra Strandgaten. Syklende fra sør og sørøst (Gåseholmen) vil følge Havnegaten / Strandgaten, fra nordvest brogaten / Torvet / Strandgaten og fra nordvest Nytorvet, Sundeveien og Kirkegaten før Storgaten og Inger Sundts gate. For de to førstnevnte er det naturlig å parkere på Jansens plan, mens sistnevnte trenger parkeringsplasser nær krysset Theis Lundegaards gate x Inger Sundts gate. Syklister er veldig vare på høydeforskjell og vil i størst mulig grad unngå unødvendige høydemeter. Mopedkjørere er mindre sensitive til høydeforskjell enn gående og syklende og vil lettere komme til p-arealene på skoleplassen via Storgaten. Kollektivreisende ankommer Nordkapp med buss (både rutebuss og skoleskyss stopper her), og går derfra til fots. Den mest direkte ruten vil være via en undergang under fylkesveien, forbi torget og enten ned havnepromenaden eller Strandgaten til inngangen ovenfor Jansens plan, ev. opp Kontanttrappen til Theis Lundegaards gate. Bilister vil parkere på anviste plasser hovedsakelig Nordkapp og Gåseholmen, og deretter følge gangruter henholdsvis via Storgaten til inngang ved Theis Lundegaards gate, og Strandgaten til inngang ved ovenfor Jansens plan, ev. opp Kontanttrappen til Theis Lundegaards gate. Bilpassasjerer som slippes av vil gjøre dette i Strandgaten der det legges opp til et par kiss&ride plasser, samt spredt i veinettet rundt skolen og sentrum forøvrig. Ramboll

36 36 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND Figur 31 Trafikkstrømmer inn mot skolen i framtidig situasjon Endret trafikksituasjon i Strandgaten Ved bygging av ny skole endres trafikksituasjonen for området rundt den nye skolen. Som vist ovenfor vil Strandgaten få vesentlig flere gående som følge av at det vil være en inngang til skolen fra denne gaten. Med etablering av ny inngang til videregående skole ved Jansen plan må det forventes større trafikk av myke trafikanter i form av skoleelever på vei til og fra skolen, og av skoleelever som har friminutt og som henger rundt med venner før/etter skolestart. Det er dermed en fordel med løsninger som hever trafikksikkerheten i området. Strandgaten er en sentral gate i Farsund by og vil få et estetisk løft gjennom ny materialbruk og en mer gjennomarbeidet veiløsning, noe som vil være positivt for bymiljø og bomiljø. Samtidig skal gatens funksjon for biltrafikk og gjennomkjøring opprettholdes i tråd med gatebruksplanen. De fysiske forutsetningene for utformingen av gata er for det meste gitt gjennom bredden mellom fasadene, som er nede i 6,5 m på det smaleste. Å forvente at det skal kunne etableres et Rambøll

37 EILERT SUNDT VGS FARSUND 37 (57) fullverdig tverrsnitt i tråd med vegnormalene blir dermed feil utgangspunkt. Gaten kan derimot optimaliseres og arealene struktureres arealene bedre. Det foreslås å legge opp til mer formell inndeling i strekninger med smalt kjørefelt, strekninger med bredere kjørefelt og møteplasser. Strekningene med smale kjørefelt vil tydelig være for én bil om gangen (ikke som i dag der det er noe tvetydighet rundt tilgjengelig bredde). Dette bygger på dagens faktiske bruk av gaten, men med en forsterkning av elementer som møteplasser, fortau og Jansens plan-området. 6,5 meter mellom fasadene Figur 32 Smalt mellom fasadene Det legges opp til en standard tofelts kjørbanebredde på 6,5 m i den sentrale strekningen der det er tilgjengelig areal for dette, og én kjørebanebredde på 4 m i de smale strekningene nord og sør. Dette følger krav i Statens vegvesen håndbok N100 for henholdsvis gater med to kjørefelt og ÅDT under 4000 kjt/døgn og stor andel tunge kjøretøy og fartsgrense km/t, og gater med et kjørefelt (basert på lavere ÅDT). Håndboken oppgir at det bør være møte- eller passeringsmulighet for hver 100 meter ved ett kjørefelt. De smale strekningene i Strandgata er omtrent 45 og 55 meter lange, så tilfredsstiller dette. Kjørebane arealene skal ha jevn bredde innenfor hver delstrekning. På hver side av de smale strekningene etableres møteplasser, dvs. syd for krysset med Kirkegaten og nordre del av Jansen plan, samt ved Kontanttrappen og sør for nr. 2 (vist som M på figur ovenfor). Møteplassene utformes som en forlengelse av tofelts kjørebane, ikke som lomme. Tilpasning av kjøreadferd (hvem som viker) kan gjøres på visuell sikt, slik som i dag. Trafikk nordover bør vike, for å redusere købelastning på Torvet, samt ha en lettforståelig forventet kjøreadferd. Det anbefales å senke fartsgrensen til 30 km/t. Dette muliggjør utbedring av dagens fortausarealer som følger: Søndre del: 2,5 m bredt fortau på østre side Midtre del: minimum 2,5 m fortausbredde på begge sider av kjørebanen, bredere der tilgjengelig areal muliggjør dette, prioriteres på vestre side. Nordre del: 2,5 m bredt fortau på vestre side og 0,5 m på østre side (areal for å ta imot rapper/trammer). Ramboll

38 38 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND 2,5 meter er standard fortausbredde og gir fotgjengere tilstrekkelig adskillelse fra biltrafikken. Enkelte utstikkende bygningselementer /trapper og trammer) vil redusere faktisk bredde på enkeltpunkter. Det kan også være enkelte punkter der tilgjengelig areal er noe smalere og fortauet må smales inn noe. Inngangspartiet til skolen er tilbaketrukket i første etasje (arkade), som gir et større tilgjengelig fotgjengerareal her. Det foreslås å tilrettelegge for kryssing av kjørebanen fire steder på strekningen ved Kontanttrappen, i hver ende av Jansens plan og mellom nr. 16 og 18, der en liten gangvei kommer fra Havnepromenaden (se figur 4 ovenfor). Syklister vil ferdes i blandet trafikk under dette forslaget, da det ikke er plass til noen egen sykkelløsning. Med lav hastigheten vurderes dette å være akseptabelt. Det kan etableres noe areal for kiss&ride på vestre side mellom Kontanttrappen og inngangen til skolen, samt på østre side ved Jansens plan omtrent to plasser per areal. Kiss&ride-plassene utformes som lommer. Det er viktig at kiss&ride-plassene brukes i kjøreretningen og at biler som stopper her ikke hindrer sikten for møteplassene. Deler av Jansens plan settes av til uteareal for skolen, med noe sykkelparkering, mens deler beholdes som parkeringsareal for lokale beboere og forretninger. Parkerende biler kan, og skal, snu innen parkeringsarealet. De kjører inn og ut på samme sted. Manøvreringsarealet må utformes slik at det er en tydelig del av parkeringsarealet og ikke et gangareal. Gående kan selvfølgelig krysse parkeringsarealet. Gangsonen inntil husveggen mot sør skal være avgrenset, med f.eks. pullerter, for å unngå biler inn på området. Det legges ikke opp til annen parkering innen denne delen av Strandgaten og stopp tillates ikke utenom for å vike for møtende trafikk. Dette vil redusere konflikterende bevegelser i området. På Jansens Plan foreslås det å anlegge uteareal for skolen og redusere antall parkeringsplasser for å gjøre plass for gående og syklende. Biler som skal parkere, kjører inn og ut på samme sted. Gangsonen inntil husveggen mot sør skal være avgrenset, med f.eks. pullerter, for å unngå biler inn på området. Mellom oppmerkede parkeringsplasser og gangsonen, er et parkeringsareal på 7 meter som er normalt manøvreringsareal for en bil som skal som skal parkere. Det skal være plass for en bil stående på bryggekanten som kan benytte samme adkomst som til parkeringsarealet. Den nordlige delen av Jansens Plan foreslås å være forbeholdt uteareal og myke trafikantene. Det er foreslått sykkelparkeringsplasser på denne delen av Jansens Plan. Forslaget som skissert ovenfor innebærer at dette kan gjennomføres uten en utvidelse av søndre del av Strandgaten, som forslått i kommunens gatebruksplan. Ved en utvidelse kan forslaget tilpasses dette det mest nærliggende er å utvide kjørearealet slik at en smal strekning fjernes. Rambøll

39 EILERT SUNDT VGS FARSUND 39 (57) Figur 33 Forslag til løsning oppe til venstre. Forslag til plankart til høyre. Detaljering av Jansens Plan under. I byggeperioden vil man få en egen situasjon med flere elementer som vil påvirke trafikkbildet. Det kan f.eks. være anleggstrafikk, gjerder som avgrenser byggeplassen, stenging av gater osv. I forbindelse med igangsetting av byggearbeider, skal det utarbeides planer som ivaretar overnevnte og sørger for en trafikksikker situasjon. Siden hele bygningsarealet (nytt og gammelt bygg) skal benyttes i en framtidig ny skole, så vil det være noen midlertidige løsninger fram til en ferdig skole i Dagens Kontanttrapp reetableres Kontanttrappa vil bli reetablert som følge av bygget som skal binde den gamle og den nye skolen. Kontanttrappa er en viktig forbindelse som forbinder den øvre delen med den nedre delen. Foreldre som kjører sine barn til trening, kan slippe dem av i Strandgaten framfor å kjøre opp i Theis Lundegaards gate. Pengeveien stenges for gjennomkjøring, med kjøreadkomst til p-kjeller opprettholdes Pengeveien foreslås stengt for gjennomkjøring som følge av at man planlegger å oppføre et bygg som forbinder nybygget med eksisterende (vist som #3 i plankartet). Det vil være en passasje gjennom nybygget for gående som vil være åpen hele døgnet. Adkomsten til idrettshallen og biblioteket vil være omtrent på samme sted som i dag. Trappen i eksisterende skole regnes også som «snarvei» til skoleplassen. Kjøremønster i Theis Lundegaards gate og Inger Sundts gate (o_sgt1) endres når innkjøring til Pengeveien stenges. Fra Theis Lundegaards gate vil det bare være mulig å kjøre opp Inger Sundts gate og ut Storgaten. Det samme vil gjelde den andre kjøreretningen, ned Inger Sundts gate og ut Theis Lundegaards gate. Theis Lundegaards gate og deler av Inger Sundts gate foreslås regulert til gatetun/delt veiareal, hvor utforming av kjørevei og gangarealer skal skje på de gåendes premisser. Det skal opparbeides en adkomstsone ved hovedinngangen for avstigning Ramboll

40 40 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND og henting med bil. Pga. stigningsforhold i Inger Sundts gate som ofte er vanskelig om vinteren, anlegges det areal for å snu innerst i Theis Lundegaards gate. Farten må holdes lav og god sikt sikres ved at gateparkering og sykkelparkering tilpasses både snuareal og gatetun / delt veiareal, samt inngangspartier. Hensyn må også tas til skolens varelevering nær dette krysset. Resterende del av Pengeveien foreslås opprettholdt som gangvei (o_sgg2). Gangveien vil også være adkomstvei til eksisterende parkeringskjeller under eksisterende skolebygg (1999-bygget) til/ fra Strandgaten. Parkeringskjelleren har plass til 21 biler, og medfører i dagens situasjon svært begrenset med trafikk, men har potensiale for en del mer. Det legges ikke opp til gateparkering langs Pengeveien slik tilfellet er i dag. Da nedre del av Pengeveien er svært smal og sikten er begrenset pga. kurve, bør dette utbedres før syklister oppfordres til å benytte denne traséen. Risikoen er kollisjon mellom bil på vei opp og syklist i stor fart nedover nederst i bakken der sikten er dårlig, veien smal og farten potensielt stor. Utvidelse for å få bedre sikt og tilstrekkelig bredde til at en syklist og en bil trygt kan passere, kan gjøres ved å utvide veien mot vest slik. Dette innebærer å fjerne en betongkonstruksjon (mulig teknisk bygg) og deler av skråningen og etablere/flytte støttemur. I gatebruksplanen ligger det inne en utvidelse av Strandgaten mot vest, noe som reduserer bredden på Pengeveien. I planforslaget legges det ikke opp til at Strandgaten utvides, men at bredden på Pengeveien reduseres i øvre del til minimum 3,5 m inkludert asfalterte skuldre. Nedre del må utvides for å gi tilstrekkelig sikt og passeringsareal i fart. Arealet mellom veien og muren foreslås regulert til annen veggrunn (grøntareareal). Da har man noe areal å gå på til å etablere ev. møteplasser for bil til/fra garasjen. Samtidig vil det være areal for en eventuell utvidelse av Strandgaten dersom kommunen ønsker dette. Skoleplassen endres fra å være et parkeringsområde til å være et uteområde Areal over eksisterende idrettshall, Skoleplassen, planlegges som uteområde for elever og ansatte ved skolen. Skoleplassen har tidligere vært et uteområde, hvor de blant annet hadde turnstevner og lignende, men benyttes i dag til parkering for både skolens ansatte/elever og andre. Det foreslås å opprettholde noen bilparkeringsplasser (10 plasser til HC- og gjesteparkering), samt mopedparkering (omtrent 60 plasser). Reduksjon i parkeringsarealet vil medføre mindre trafikk i denne delen av Farsund. Ev. tap av parkeringsplass for beboere som har benyttet Skoleplassen vurderes å veies opp med system for beboerparkering i Storgaten som kommunen planlegger å innføre. 6.6 Miljøfokus Det nye skolebygget er planlagt som ett nullutslippsbygg, etter ZEB definisjonen ZEB-O. Dette betyr at fornybar energiproduksjon fra solceller, skal kompensere for klimagassutslipp for drift av bygningen. Solceller er tenkt plassert på nybyggets tak og deler av fasaden og på skolebyggets tomt. Det er videre planlagt å fokusere på andre klimatiltak for bygget: Materialer med lavt klimagassutslipp. Dette forutsetter utstrakt bruk av trematerialer, betong i lavkarbon klasse A, og høy grad av resirkulering på metaller som benyttes. Fossilfri byggeplass i form av elektriske anleggsmaskiner og/eller anleggsmaskiner som går på biodrivstoff Rambøll

41 EILERT SUNDT VGS FARSUND 41 (57) Fossilfri bygg tørking Det skal legges til rette for bruk av sykkel og mopeder. 6.7 Støy Det er ikke utført støyutredning i planarbeidet. Man legger opp til parkering for ansatte og elever ved Nordkapp eller ved Gåseholmen. Man ønsker å begrense trafikken igjennom Strandgaten siden mye av dette arealet vil bli benyttet av elever og ansatte til og fra skolen. En større andel av de ansatte kjører til og fra skolen, men den største andelen av elever tar buss. TEK 17 vil ivareta tilstrekkelig støyforhold for elever og ansatte inne i bygget. 6.8 Barn/unges interesser og universell utforming Planforslaget er rettet mot en videregående skole med elever i alderen 16 til 19 år. Fokuset rundt barn og unges interesser er noe annerledes enn planforslag som f.eks legger opp til bygging av boliger. For ungdommer i nevnte aldersgruppe vil arealer for sosiale og fysiske aktiviteter og godt tilrettelagte fasiliteter for å kunne benytte moped og sykler. Det er lagt opp til at skoleplassen og grøntarealer rundt den eldste skolebygningen vil fungere som gode uterarealer for den øvre delen av skolen, mens Theis Lundegaardsgt og Jansens plan vil være nye uteområder for den nedre og nye delen av skolen. Det er krav til utomhusplaner for opparbeidelse av uteområdene. Utover skolens areal, så ligger skolen fint plassert midt i byen og nært opp til sjøen. Farsund har mange bymessige kvaliteter som byen innbyggere og skolens elever kan nyte godt av. Det har vært gjennomført flere brukermøter med elevrepresentanter fra de ulike studiestedene, se kap Elevene vil fortsatt bli involvert i de fremtidige prosessene med prosjektering og bygging av ny skole. Farsund ungdomsråd har uttalt seg til planen. Leder av ungdomsrådet ser positivt på planene om en ny skole. Han bemerker at antall mopedparkeringsplasser bør økes. I planforslaget legges det opp til at antall mopedplasser dobles i forhold til dagens antall. TEK17 ligger til grunn for universell utforming. Ved å opprettholde en passasje i Pengeveien for gående og syklende, så opprettholder man også en snarvei mellom Strandgaten og Storgaten. Pengeveien er forholdsvis slak og vil kunne være en viktig forbindelse for barnevogner, rullestoler og gående spesielt. Forskrift om miljørettet helsevern og skoleplanlegging Det er ikke mottatt innspill fra kommunelegen i dette planarbeidet. Årsaken til dette er at Farsund kommune ikke har en kommunelege på nåværende tidspunkt. Forskriften skal blant annet sikre elever et godt fysisk og psykososialt miljø for elevene. I arbeidet med detaljreguleringsplanen er det et stort fokus på å tilrettelegge uteområdet på en måte som er sikret mot ytre påkjenninger samt innbyr til fysisk aktivitet og rekreasjon. Romprogram, forprosjekt og prosjekteringsfase skal sikre elevene et godt innvendig arbeidsmiljø. Ramboll

42 42 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND 6.9 Uteoppholdsareal Tre større områder skal fungere som uteplass/skolegård for Eilert Sundt videregående skole. Stor del av Skoleplassen er satt av til uteområde med bestemmelsesområde #1, som sikrer at dagens uteområder, samt park fortsatt skal brukes som uteoppholdsareal. Bestemmelsene sikrer muligheten for å åpne adkomst til uteområder øst for hovedbygningen, slik at området aktivt kan tas i bruk, også i forbindelse med skolearbeid. Videre er gatetun i Theis Lundegaards gate tenkt som et av skolens uterom og møteplasser. Bestemmelsene sikrer at utforming av gatetunet blir på de myke trafikantenes premisser. I tillegg kan Jansens plan nede ved sjøen(o_st1) tilrettelegges helt eller delvis som uteområde for skolen. Det er lagt opp til kryssing av Strandgaten ved utgangen av skolebygget for å underbygge bruk av Jansens plan i forbindelse med skolen. Bryggekanten fortsetter herfra både nordover og sørover. Figur 34 Forslag til uteområder i forbindelse med utbygging av Eilert Sundt Skole Rambøll

43 EILERT SUNDT VGS FARSUND 43 (57) 6.10 Kulturminner Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner innen planområdet. Hele planområdet er allerede et opparbeidet bysentrum, hvor der er elementer som i seg selv er en spesiell signatur for Farsund. Det er foreslått hensynssone bevaring for eksisterende skolebygning (H570_1 i BOP1) og eksisterende bebyggelse (H570_2 i BOP3) som ligger mellom Theis Lundegaards gate og Inger Sundts gate. Disse hensynsonene er videreført fra gjeldende plan. Skolebygningens utvendige fasade skal bestå med ett unntak det tillates to vinduer i sørgavl i hver etasje. Den beste utsikten er mot sør og dette ønsker man at eksisterende bygning skal tilrettelegges for. Det vil være tillatt med endringer på eksteriør og interiør i tråd med bestemmelser knyttet til hensynsonene. Den nyere klasseromspaviljongen («vedbua») tillates revet. Figur 35 Den steinsatte Kontanttrappa langs muren til Pengeveien Bebyggelsen innenfor BOP2 tillates revet for å oppføre det nye skolebygget. Pengeveien med sin høye forstøtningsmur i stein og den steinsatte Kontanttrappen, danner forbindelsen mellom gatenivåene i denne delen av byen hvor høydeforskjellen er dramatisk. Disse elementene er viktige rent historisk, men også funksjonelt i forhold til å være snarveier for gående og syklende. Planen foreslår en stenging av veien (med gangforbindelse gjennom nytt mellombygg) og reetablering av trapp i samme området. Forslaget, slik det foreligger medfører at opprinnelig trapp må flyttes. Eksisterende bebyggelse innenfor BOP3 tillates revet, men skal bygges opp igjen i på samme sted og samme grunnform Teknisk infrastruktur Dagens løsning for avfall skal videreføres, samt at det er planlagt plassering av varemottak og plassering av avfallscontainere ved TIP-avdelingen i Strandgaten. Areal for en ny trafostasjon vil fortsatt være i Eilertsbakken. Trafoen senkes ned slik at taket på trafoen vil ligge på nivå med Theis Lundegaards gate. Fra taket på trafoen og videre ned mot Strandgaten vil det bli laget en trapp. Her vil det være en liten høydeforskjell Rekkefølge Rekkefølgen i utbyggingen av en utvidet skole for Eilert Sundt vil være viktig. Kommunen planlegger noen justeringer, både som er nødvendig uavhengig av utbygging, men også som følge av at nye byggs plassering tilsier at kommunale ledninger må flyttes. Kommunen har ikke eksakt plassering. Dette må hensynstas. Det er blant annet et spørsmål hvordan man løser Ramboll

44 44 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND ledningsnett gjennom Theis Lundegaards gate i forbindelse bygging av kulvert mellom BOP 2 og 3. Rekkefølge og kostnadsfordeling bør avklares i en utbyggingsavtale. Rambøll

45 EILERT SUNDT VGS FARSUND 45 (57) 7. VIRKNINGER 7.1 Overordnede planer Det er politisk vedtak vedrørende fylkets overordnete skolestruktur og som har gjort Farsund sentrum som lokasjon for utvidelse av Eilert Sundt Videregående skole. Det planlegges for 2 nybygg som skal inngå i eksisterende sammen med eksisterende skolebygg og bystruktur. Eksisterende bebyggelse innenfor BOP2 og BOP3 er planlagt revet og erstattet med nye bygningsvolum. Bebyggelsen innenfor BOP2 (bl.a tidligere Grand hotell) kan bebygges i hele arealet mellom Strandgaten, Eilertsbakken og Theis Lundegaards gate. Innenfor BOP2 økes maks byggehøyde med ca. 2-3 meter i forhold gjeldende reguleringsplan. Det har vært jobbet med å redusere høyden innenfor BOP2 for å redusere ulempene for naboene. Noe reduksjon i høyde får man til, men det er bare snakk om mindre høydereduksjoner. Dette har med et stramt romprogram og tilbudte arealer som ligger til grunn for oppdraget. Naboer har ønsket at prosjektet kunne ta i bruk ytterligere arealer slik at funksjoner kan fordeles på en større grunnflate og at høyden kan reduseres med en etasje. Arealer tilhørende Glassmagasinet og Farsund Avis har vært tilleggsarealer i tillegg til tidligere Grand Hotell tomta. Glassmagasinet gir den mest ønskede effekten med en mest mulig kompakt og funksjonell skole. Bruk av Farsunds Avis sine arealer vil gi en svært lang og uhensiktsmessig skole. I en tidligfase av prosjektet, så har Farsunds Avis sine arealer vært vurdert som lokale for bibliotek. En mulighetsstudie viser at dette arealet har begrenset utnyttelse. Taktekkingen på dette bygget er planlagt som fotovoltariske «skiferplater» - dvs bygningsintegrerte solcelleanlegg med en matt overflate. Bebyggelse innenfor BOP3 (Glassmagasinet Theis Lundegaards gate 1, 2) er regulert til spesialområde; bevaringsverdig bebyggelse, sone II i gjeldende plan. I Byggeskikkveilederen for Farsund betegner dette som bygninger "uten klart stilpreg", dvs. relativt ombygde bygninger. Dette er bakgrunnen for vurdering om riving og oppføring av nytt. Nybygg får samme grunnform og tilnærmet samme utforming og med bruk av skifertekket tak. Deler av bygningen kan ha flatt tak som i dag. Fasaderekken i Theis Lundegaards gate inngår i NB-registeret til Riksantikvaren (Nasjonale kulturminneinteresser i by). Pengeveien planlegges stengt for biltrafikk som følge av ønsket om innregulering av nytt mellombygg. Det skal etableres en minimum 3 meter passasje igjennom mellombygget som vil være åpen hele døgnet for gående og syklende. Dermed opprettholder man en viktig eksisterende forbindelse. Dagens Kontanttrapp vil med den skisserte løsningen måtte reetableres. Dette fører til at det eksiterende steinsatte trappeløpet må rives og gjenoppbygges omtrent med samme plassering/trasee. Totalt sett vurderes det allmennyttige formålet, som en utvidelse av skolen er, som positivt for byen og næringslivet Farsund by. Den videregående skolen sammen med biblioteket, er viktige institusjoner i kommunen. Sammen bidrar disse positivt til byutvikling i sentrum, med aktivitet på dagtid og kveldstid. Den nye samlokaliseringen, med utdanningsprogrammene fra Eilert Sundts avdelinger fra Lista og Farsund by, er dimensjonert for en elevmasse på 543 elever. Skolens visjon er at skolen skal signalisere tradisjon og fornyelse og invitere til samhandling på tvers av utdanningsprogram» - noe som også må være «en samhandling med byen» funksjonelt og arkitektonisk. Ramboll

46 46 (57) EILERT SUNDT VGS FARSUND 7.2 Stedets karakter, byform, estetikk og landskap Farsund sentrum preges av kvartalsbebyggelse med tydelige gateløp, siktakser mot fjorden og fjellene, samt mange trappegater og snarveier. Forbindelsen mellom Pengeveien og Theis L. gate, som stenges for biltrafikk med mellombygg på gateplan + innglasset korridor på plan 2, begrenser eksisterende tverrgående forbindelse for biltrafikk. En passasje for gående og syklende opprettholdes igjennom Pengeveien som en snarvei som er viktig i bakkebyen Farsund. Reetablering av «kontanttrapp» vil gi atkomst til toppen av Pengeveien. Mellombyggets høyde (2 etasjer), vil bidra til å opprettholde noe av den visuelle forbindelsen fra Inger Sundts gate ned mot Strandgaten. Det bebygde volumet mot Strandgaten øker betraktelig i forhold til dagens situasjon, som kun har underordnede bygninger mot Theis Lundegaards gate, bortsett fra hjørnet mot Pengeveien. Husene på vestsiden av Theis Lundegaards gate vil miste store deler av den utsikten de har hatt. Når det gjelder solforholdene, får ikke dette store konsekvenser i Theis Lundegaards gate men nede på Jansens Plan vil forholdene endre seg på kveld/ettermiddag. Figur 36 Snitt Jansens Plan - Storgata. Rød strek = dagens Glassmagasin, blå linjer = nytt bygg Figurer ovenfor er basert på tidligere tegninger av planlagt bebyggelse. Det kan derfor være noen mindre endringer på høyder og utforming. Figur 37 Sol/skyggeanalyse. Til venstre vises 21 juni kl til høyre vises 21 desember kl. 12:00 Rambøll