Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg, møterom Fredriksten Tidspunkt: , kl. 08:30 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ulf Lervik Leder LO, privat sektor Elin Johanne Tvete Medlem Østfold fylkeskommune Roar Lund Medlem Østfold fylkeskommune Svein Larsen Medlem KS Kristin Lier Thorstensen Medlem Hovedorganisasjonen Virke Terje Skarsvåg Varamedlem NHO Østfold Lisbeth Kristiansen Medlem LO, offentlig sektor Gro Bengtson Medlem Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Giena Taniolon Medlem Lærlingrepresentant Henrikke Bugdø-Aarseth Observatør Østfold fylkeskommune Sarpsborg, 25. mai 2016 Ulf Lervik leder

2 Kjøreplan Kl Kl Kl Møtestart Behandling av saker Muntlige orienteringer: Orientering om skolebruksplanen v/egil Olsen Orientering om økonomiplan v/erik Bråthen Orientering om status formidling, lærlingeløftet og Østfoldkontrakten v/erik Bråthen Lunsj

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 16/2016 Skolebruksplan del PS 17/2016 Søknad om prosjektmidler til fagskolebachelorutdanning PS 18/2016 Opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen, med handlingsplan for videre arbeid PS 19/2016 Felles rutiner og praksis for fraværsoppfølging i de videregående skolene i Østfold fylkeskommune PS 20/2016 Avslutning av fylkesmannens tilsyn med Østfold fylkeskommunes forsvarlige system av godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter PS 21/2016 Statusrapportering på handlingsplan for full læreplassdekning PS 22/2016 Valg av observatør til yrkesopplæringsnemnda PS 23/2016 Kompetansehevingsprogram for EUs utdanningsprogram Erasmus + PS 24/2016 Riksrevisjonens undersøkelse av ungdom utenfor opplæring og arbeid PS 25/2016 Ernæringsfremmende allmenndannelse og skolefruktordningen. Resultater fra en masteroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus PS 26/2016 Oppnevning av prøvenemnder for perioden PS 27/2016 Delegering av myndighet til faglig vurdering PS 28/2016 Årsregnskap 2015, Årsrapport 2015 og disponering av regnskapsmessig mindreforbruk PS 29/2016 Økonomiplan PS 30/2016 Orienteringssaker i yrkesopplæringsnemnda 2. juni 2016

4 Saksnr.: 2013/10750 Løpenr.: 53498/2016 Klassering: B80 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Yrkesopplæringsnemnda /2016 Opplæringskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Skolebruksplan del Vedlegg 1 Status utredningsarbeid for byggeprosjekter 2 Lenke til vedlegg i saken: Skolebruksplan del (plandokumentet) Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet med denne rulleringen av Skolebruksplanen ligger i fylkestingets vedtak (punkt 8) under sak 6/2015 «Fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune». Vedtaket lyder slik: Skolebruksplanen rulleres på nytt i 2016 med utgangspunkt i de føringer som ligger i denne saken, fastsatt fremtidig skolestruktur med tentative investeringsprogram per skole, samt vedtatte føringer for langsiktige endringer i tilbudsstrukturen. Til denne rulleringen får fylkesrådmannen i oppdrag å arbeide videre med kostnads-effektiviserende tiltak for hele tilbudsstrukturen. Arbeidet med utvikling av en helhetlig Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune kan litt forenklet (og med noe temamessig overlapping) sies å ha skjedd i tre faser: Del 1: Kunnskapsgrunnlag og prinsipper for god skole og tilbudsstruktur (vedtatt av fylkestinget 24/4-14) Del 2: Vedtak om fremtidig skolestruktur og fordeling av utdanningsprogram (vedtatt av fylkestinget 26/2-15). Del 3: Vedtak om fordeling av vg2 og vg3-tilbud og langsiktig utbyggingsprogram (vedtas av fylkestinget 22-23/6-16).

5 Samlet sett vil Skolebruksplanens tre deler bli den mest omfattende og systematiske gjennomgangen som er gjort av strukturkvaliteten (skoleanlegg, tilbudsstruktur, personaltetthet og økonomi) ved våre videregående skoler. Dvs at planen behandler vesentlige sider ved skolenes ytre forutsetninger og ressursmessige rammebetingelser for å kunne utføre sitt oppdrag, men i liten grad prosesskvalitet og resultatkvalitet. Disse begrepene er gjerne definert slik: Prosesskvaliteten er en betegnelse for kjennetegn ved arbeidet i skolen, innholdet i opplæringen, undervisningsmetoder, bruk av lærernes kompetanse og selve læringsmiljøet. Resultatkvalitet er det en ønsker å oppnå med skoletilbudet. Dette handler om elevenes læringsutbytte, og resultatkvalitet omfatter både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prosesskvaliteten har normalt langt større betydning for elevenes resultater enn de temaene som er oppe til behandling i Skolebruksplanen. Eventuelle negative utslag for fullført/bestått m.v. som følge av vedtak om f.eks tilbudsstrukturen eller utsettelse av nye bygningsmessige løsninger kan derfor balanseres ut med tiltak knyttet til prosesskvalitet ved skolene - men dette faller det utenfor Skolebruksplanens rammer å ta stilling til. Alternativ tilnærming til de økonomiske utfordringene Skolebruksplanens bidrag til å sikre fylkeskommunens investeringsevne og driftsmessige balanse i fremtiden er å legge grunnlaget for bedre bygningsløsninger (færre og mer driftseffektive m2 i nye skolebygg), optimalisert kapasitetsplanlegging (elevplasser tilnærmet likt elever som søker seg inn til enhver tid), en tilbudsstruktur med færre klasser (flere elever pr klasse) og en konvertering fra «dyre» til mindre kostnadskrevende tilbud (lavere enhetskostnader pr elev). I drøftingen av de ulike endringene er det som oftest økonomiske og skolefaglige hensyn som kan trekke i hver sin retning. Skolefaglige og samfunnsfaglige hensyn har måtte vike for økonomiske hensyn ved en rekke av de avveininger fylkesrådmannen har gjort. Dette gjelder f.eks forslagene om: - Avvikling av MD og RM i Halden - Overføring av tilbud fra Indre Østfold og Halden til Nedre Glomma - Reduksjon i antall elevplasser innenfor Musikk/dans/drama og Idrett - Avvikling av YSK-tilbudene - Beholde Greåker vgs Dersom gjeldende investeringsplaner skal realiseres må imidlertid denne type tiltak iverksettes eventuelt veksles inn helt eller delvis i andre typer effektivisering i et betydelig i omfang. Alternative tiltak kan være innenfor de videregående skolenes budsjetter, f.eks reduserte ressurser til ledelse, administrasjon, vikarer, læremidler, spesialundervisning, satsningsområder som internasjonalisering, frukt/frokost, gratis elev-pc er osv. Her kan også inngå betydelig innstramming på krav til elevtall i klassen for å tilby programfag på

6 Studiespesialisering. De fleste av disse tiltakene kan gjøres gjennom økonomisk rammestyring og stor frihetsgrad for rektorene på tiltak/gjennomføring lokalt. Alternative tiltak til de grep som foreslås i Skolebruksplanen kan også ligge innenfor andre deler av opplæringsområdet; voksenopplæring, fagskolen, folkehøgskolen, grunnskolen, sentraladministrative funksjoner - eller innenfor andre deler Østfold fylkeskommunes virksomhet; samferdsel, kultur, næring m.v. Det er likevel fylkesrådmannens vurdering at overfornevnte alternativer ikke er tilstrekkelige til å imøtekomme de økonomiske utfordringene knyttet til gjennomføring av investeringsprogrammene for de videregående skolene og at tiltakene som foreslås i denne planen derfor uansett i hvert fall i noe omfang må tas i bruk i årene som kommer. Dette er for øvrig en diskusjon som primært hører hjemme på økonomiplanarenaen. Endrede forutsetninger og usikkerhet ved denne rulleringen På flere områder har det den siste tiden kommet inn nye utfordringer og en diskusjon om hvilke premissene som bør gjelde for arbeidet med skole- og tilbudsstruktur. Dette dreier seg om våre økonomiske rammebetingelser/vår investeringsevne, samt hva som strukturelt kjennetegner en skole som presterer god kvalitet (har et godt skolebidrag til elevenes resultater). For det første er de økonomiske prognosene dårligere nå enn de var da Skolebruksplanarbeidet startet opp for 2-3 år siden. Inntekter fra statlig rammetilskudd og utbytte fra Østfold Energi er nedadgående og driften må strammes inn betydelig i årene som kommer uavhengig av hvilke investeringsprogram som vedtas for skolene. Situasjonen for skolene blir da enda vanskeligere når opplæringssektoren også skal dekke inn kapitalutgiftene som følger av investeringsprogrammene. Når økonomien bindes opp til investeringer blir det på kort sikt mindre ressurser til arbeid med utfordringene knyttet til skolens innhold. På denne bakgrunn er det reist spørsmål om noen av de prinsippene for skole- og tilbudsstruktur som ble vedtatt i 2014, og som kan være kostnadsdrivende, bør vektlegges like sterkt fortsatt. Dette gjelder f.eks ønsket om kombinerte skoler og at skolene skal være lokalisert sentrumsnært i byene. Den andre mulige nye forutsetningen for arbeidet er knyttet til en rapport Senter for økonomisk forskning AS (SØF) i Trondheim har utarbeidet på bestilling fra Kunnskapsdepartementet: «Skolekvalitet i videregående opplæring» - SØF-rapport 01/16. Forenklet sagt gjøres det i rapporten en vurdering og rangering av fylkeskommunenes og skolenes kvalitetsmessige bidrag til elevenes gjennomføring og faglige resultater. SØF fant en tendens til at skoler som enten er rendyrkede yrkesfagskoler eller skoler med rendyrkede studieforberedende program i gjennomsnitt gjorde det noe bedre enn skoler med en jevn fordeling av yrkesfaglige og studieforberedende program. Blant skolene med best resultater var det praktisk talt ingen som hadde mer enn tre utdanningsprogram i sin portefølje. Dette kan tyde på en viss spesialiseringsgevinst der skoler profilert mot enten yrkes- eller studieforberedende tilbud på noen få utdanningsprogram har grunnlag for best kvalitet. Rangeringen av Østfold-skolene i undersøkelsen underbygger et slikt resultat til en viss grad,

7 men bildet er ikke entydig, og også SØF sier samtidig at mer forskning er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte en slik hypotese. Dersom SØF s hypotese er riktig samsvarer dette bare delvis med de kriterier som er satt for endring i tilbudsstrukturen i Østfold. At skolestørrelse ikke har betydning for kvalitet er isolert sett gunstig. Vår skolebruksplan bidrar til større skoler, noe som gir bedre kostnadseffektivitet da uten å gå ut over skolekvaliteten. Når det gelder hypotesen om at spesialisering i retning av enten yrkesforberedende eller studieforberedende tilbud og at inntil tre utdanningsprogram pr skole virker positivt for kvalitet, passer det bare delvis med våre strategier. Vår Skolebruksplan gir færre utdanningsprogram pr skole i regionene Sarpsborg, Indre Østfold og Halden, men hovedregelen vil fortsatt være flere enn tre utdanningsprogram pr skole og en betydelig omlegging i retning av mer kombinerte skoler særlig i Sarpsborg og Fredrikstad (og kanskje i Moss på sikt). Dette gir ingen økonomisk gevinst og kan heller være noe kostnadsdrivende avhengig av hvordan det gjennomføres, men har til nå vært antatt å være skolefaglig gunstig - særlig for de svakere elevgruppene. I tillegg til de økonomiske og skolefaglige utfordringene nevnt ovenfor er det også andre forhold av betydning for beslutningspunktene i Skolebruksplanen som er uavklarte p.t., men som vil bli avklart i løpet av relativt kort tid. Dette gjelder: Regionreformen. Vedtak rundt årsskiftet om Østfold blir en del av en større region, som i tilfelle også sammen bør ta stilling til større investeringsprosjekter de nærmest forestående årene. Endringer i Kunnskapsløftet. Utdanningsdepartementet og utdanningsdirektoratet holder i disse dager på med et arbeid knyttet til mulige endring i antall og innhold på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Avklaring forventes våren I lys av de problemstillingene som er omtalt ovenfor mener fylkesrådmannen det er krevende å ta endelig stilling til investeringsprogram og tilbudsstruktur på nåværende tidspunkt. Flere forhold tilsier at et beslutningspunkt i 2017 isolert sett ville vært bedre egnet enn juni 2016 fordi flere forhold vil være bedre avklart om ett år. Argumenter for å utsette beslutninger kan være: Tid til å få på plass forbedret økonomisk beslutningsgrunnlag for noen av strukturendringene som er oppe til behandling nå, inkludert sannsynlig midlertidig overtallighet som følge av endringene, direkte flyttekostnader m.v. Få kunnskap om tomtekostnad for Nye Frederik II og med det et bedre bide av kostnadene ved hele Fredrikstad-pakka (oktober 2016), og hvordan en flytting av skolen eventuelt påvirker vår investeringsevne i andre regioner Tid til å arbeide frem bedre anslag /avklaringer på salgssum for anlegg vi skal forlate; Borg, Risum, Frederik II, Lisleby, Fagskolebygget, slik at egenfinansieringsandelen av investeringer blir bedre avklart

8 Tid til å få på plass en bedre fundert tidsplan for realisering av noen av effektiviseringsgrepene f.eks økt elevtall pr klasse eller reduksjon i elevplasser på Musikk I tillegg vil også andre avklaringer kunne foreligge, som f.eks mulige strukturelle endringer i Kunnskapsløftet, analyse/konsekvenser av SØF-rapporten samt eventuell betydning av eventuell sammenslåing med Akershus og/eller andre fylker. Forhold som taler imot utsettelse er blant annet: Mange ledere og ansatte venter på avklaringer dette drar fokus bort fra viktigere temaer for elevenes resultater St. Olav s midlertidige ordning med elevplasser på Greåker vil bli forlenget Løsningen for samling av Halden vgs i sentrum som nå avtegner seg blir satt på vent og kanskje mistes «Gode penger» i form av vedlikehold, rehabiliteringer og midlertidige løsninger blir fortsatt brukt på dårlige bygg lenger enn nødvendig I tillegg kan det være slik at det neste år er det noe annet som er usikkert og at en bare må leve med å fatte beslutninger uten at alle relevante faktorer er kjente på beslutningstidspunktet. Dersom virkelig store nye forutsetninger skulle foreligge har fylkestinget uansett mulighet til å snu helt frem til det fattes bevilgningsvedtak etter gjennomførte forprosjekter og fylkesrådmannen har fått fullmakt til å inngå kontrakter med entreprenører. Østfold kan dessuten også sies å være tjent med å ha et best mulig avklart og utredet beslutningsgrunnlag for våre investeringer når eventuelt en ny region skal begynne å samordne sine planer fra Etter en samlet vurdering mener derfor fylkesrådmannen det beste er å gjøre vedtak nå på de temaene som er oppe til behandling. Det fremmes i denne saken ca 30 små og store forslag om endringer i tilbudsstrukturen. Det legges ikke opp til at fylkestinget i denne saken tar stilling til når strukturendringene skal gjennomføres. De mest omfattende endringsforslagene for tilbudsstrukturen forutsetter gjennomførte utbyggingsprosjekter, andre kan gjennomføres raskt ved mindre tilpasninger på de berørte skolene. Det kan i noen tilfeller også være rasjonelt å tidsplanlegge mindre endringer når det ut fra berørte personalgruppers alderssammensetting m.v. kan «times» slik at midlertidig overtallighet minimaliseres. Samlet økonomisk vurdering Det fremgår av plandokumentet et potensielt langsiktig investeringsbehov på i størrelsesorden kr 2-3 mrd alt avhengig av hvilke løsninger og konsepter som legges til grunn. Dette vil gi betydelige kapitalutgifter, men også betydelig reduksjon i antall m2 skolebygg, bortfall av leieforhold og effektivisering av virksomhetskostnadene på skolene. Av strukturtiltakene med økonomisk effekt vedtatt i Skolebruksplanen fra 2015, og som er foreslått fra fylkesrådmannens side i denne saken, er de viktigste følgende:

9 Tiltak Avvikling av Borg vgs Samling av utdanningsprogrammene SS, TP, og BA IØ Samling av BA og ID i Sarpsborg Avvikling av YSK på Glemmen og Frederik II Færre elevplasser på Musikk Økt elevtall på HO, SS og DH (bto før kompensasjon) Anslag besparelse virksomhetskostnader p.a. Kr 10,0 mill Kr 3,0 mill Kr 2,5 mill Kr 2-6 mill Kr 5,5 mill Kr 30,0 mill Kr mill Det foreligger ikke godt nok grunnlag for å kunne kalkulere alle økonomiske netto-effekter på en god måte, men det må likevel gjøres noen valg nå for å få fremdrift i arbeidet i de ulike regionene. Fylkesrådmannen foreslår på denne bakgrunn følgende tilnærming: - Sarpsborg-pakka gjennomføres i tråd med anbefalt fremdriftsplan og ut fra de tilbudsstrukturvalg som tas i denne planbehandlingen - Lokalisering og eventuell samlokalisering av Nye Frederik II avklares så raskt som mulig og endelig standpunkt til gjennomføring og innhold i «Fredrikstad-pakka» tas så snart lokalisering med tilhørende kostnader er avklart. Det tas sikte på byggestart i 2018 slik fylkestinget tidligere har lagt til grunn - «Halden-pakka» gjennomføres med det forbehold at alternativkostnaden vil være dyrere på kort sikt og at nye investeringer finansieres ved bortfall av reduserte leieutgifter og driftskostnader knyttet til avdeling Risum. - I Indre Østfold avventes resultatene av mulighetsstudiene før det tas stilling til videre fremdrift. Kommende rullering av økonomiplaner og resultatene av gjennomførte mulighetsstudier og forprosjekter vil endelige avgjøre hvilke av disse prosjektene som vil bli realisert når og med hvilken innretning Etter at det endelig vedtaket er gjort i fylkestinget vil fylkesrådmannen ivareta nødvendige drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene om gjennomføringen av vedtak og eventuelle konsekvenser for ansatte. Det vises for øvrig til vedlagte plandokument og forslag til innstilling nedenfor når det gjelder temaer som f.eks eventuelt salg av Greåker vgs, elevtall pr klasse, tentative fremdriftsplaner for byggeprosjektene m.v. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Prioritering av investeringsprosjekter 1.1 Sarpsborg Greåker vgs selges ikke til Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune tilbys ikke å legge den kommunale kulturskolen til St.

10 Olavs nye skoleanlegg Ny avdeling for multifunksjonshemmede i Sarpsborg legges til Nye St. Olav Det avsettes arealer på Nye St. Olav for en «kombinasjonsklasse» for grunnskole-opplæring for voksne mellom 16 og 20 år Ny tannklinikk søkes innarbeidet som selvstendig bygg på St. Olav tomta. Fremlagte kostnadsanslag og tentativ fremdriftsplan for ferdigstillelse av «Sarpsborg-pakka» i 2022 tas til orientering. Borg vgs avvikles når de nye skolebyggene er klare Etter utarbeidede mulighetsstudier og forprosjekter basert på tilbudsstrukturavklaringene i denne Skolebruksplanen fremmes det sak for fylkestinget om bevilgning til gjennomføring. 1.2 Fredrikstad Fylkestinget tar til orientering den fremlagte statusbeskrivelse av arbeidet med ny tomt for Frederik II vgs. Fylkesrådmannen får i oppdrag å fremme sak for fylkestinget om tomte-erverv så snart som mulig tentativt i oktober-møtet Når fremtidig lokalisering av Frederik II med tilhørende kostnader er nærmere avklart fremmes det ny sak for fylkestinget med fremdriftsplan for gjennomføring av samordnet utbygging av Nye Frederik II og Glemmen Ny avdeling for multifunksjonshemmede i Fredrikstad legges til Nye Frederik II 1.3 Halden Fylkestinget godkjenner intensjonsavtalen med Halden kommune om videre arbeid med salg av eiendommen på Risum til Halden kommune og at fylkeskommunen inngår leieavtale for elever på Halden videregående skole i ny allbrukshall på Os. Forutsatt at partene blir enige om kjøpesum, skal oppgjør og kommunens overtakelse av Risum senest finne sted Fylkesrådmannen fremmer ny sak for fylkestinget om samlet løsning for samling av skolen på Porsnes når mulighetsstudie og forprosjekt basert på fylkestingets tilbudsstrukturvedtak i denne skolebruksplanen er utarbeidet. 1.4 Indre Østfold Fylkestinget tar til orientering status i arbeidet med mulighetsstudiene for Askim og Mysen vgs, og fylkesrådmannen får i oppdrag å ferdigstille disse basert på tilbudsstrukturvedtakene i denne Skolebruksplanen Fylkesrådmannen får i oppdrag å kommer tilbake til fylkestinget med sak om videre fremdrift når mulighetsstudiene er ferdigstilt 1.5 Moss Det er prioriteres ikke arbeid med nye løsninger for skoleanleggene i Moss i nærmeste fremtid. En eventuell bygging av tannklinikk på Malakoff følger fremdriften til tannklinikkprosjektet. 1.6 Generelt til alle investeringsprosjekter Fylkesrådmannen får fullmakt til planlegging og dimensjonering av arealer til skolegård og parkering basert på de føringer som ligger beskrevet i

11 Skolebruksplanens del Elevtall pr klasse 2.1 Det innføres et normtall på inntil 20 elever pr klasse på utdanningsprogrammene Helse/oppvekst, Service/samferdsel og Design/håndverk. 2.2 Normtallene legges til grunn for planlegging av ny klasserom og innføres forøvrig gjennom inntaket etter hvert som det er praktisk mulig og pedagogisk forsvarlig. 2.3 Fylkesrådmannen får etter behov fullmakt til å styrke tilpasset opplæring ved skolene med inntil 30% av den besparelsen som oppnås som følge av økt elevtall i klassene. 3. Endringer i tilbudsstrukturen 3.1 Helse/oppvekst Tilbudene som i dag ligger på Borg fordeles slik: Vg2 Helsearbeiderfag legges til St. Olav Vg2 Barn/ungdom legges til St. Olav Vg2 og vg3 Hudpleie legges til St. Olav Vg3 Apotektekniker legges til Greåker Vg3 Helsesekretær Mysen legges til Greåker YSK Glemmen avvikles Når det gjelder rekruttering til HO i fremtiden får fylkesrådmannen å komme tilbake med en nærmere utredning som legges fram for fylkestinget 3.2 Service/samferdsel YSK på Frederik II avvikles. 3.3 Teknikk/industriell produksjon Vg2 Kjøretøy i Halden legges til Kalnes. Klassen i Halden erstattes av en klasse Kjemi/prosess Vg2 Kjøretøy i Nedre Glomma fordeles med to klasser på Glemmen og to klasser på Kalnes. Vg2 Industriteknologi i Nedre Glomma fordeles med to klasser Glemmen og to klasser på Kalnes Vg2 Kjemiprosess i Nedre Glomma legges til Kalnes Vg2 Bilskade/lakk i Nedre Glomma legges til Kalnes Vg2 Arbeidsmaskiner på Askim legges til Kalnes 3.4 Bygg/anlegg Vg2 Overflateteknikk opprettes på Greåker forutsatt tilstrekkelig med søkere til full klasse. 3.5 Elektro Utdanningsprogrammet flyttes fra Borg til Kalnes (ikke til St. Olav slik det ligger

12 i Skolebruksplanen fra 2015) Vg2 Data/elektronikk på Askim konverteres til en klasse IKT-service innenfor SS på Mysen Vg2 Data/elektronikk i Halden konverteres til en klasse IKT-service innenfor SS. Vg2 og Vg3 Automatisering i Nedre Glomma legges til Kalnes dersom EL legges til Kalnes Vg2 El-energi Nedre Glomma: En klasse flyttes fra Glemmen til Kalnes, 3.6 Naturbruk Ingen endringer 3.7 Design/håndverk DH på Kalnes flyttes til St. Olav Vg3 Interiør på Mysen legges til Glemmen Vg2 Frisør på Kalnes gjøres søkbar et år til vurderes deretter lagt ned. 3.8 Restaurant/matfag RM i Halden avvikles. En klasse kokk/servitør på Glemmen konverteres til en klasse Matfag på Glemmen 3.9 Musikk/dans/drama Opprettholdes som i dag i Askim og Moss. Avvikles i Halden, elevplassene på Drama overføres til Greåker, mens elevplassene på Musikk avvikles. Videreføres på Greåker, men antall plasser på musikk reduseres med Idrett Antall paralleller på ID i Sarpsborg reduseres fra tre til to når utdanningsprogrammet samles på Kalnes. Antall paralleller på ID i Fredrikstad reduseres fra to til en når Nye Frederik bygges og tas i bruk Antall paralleller ID på Kirkeparken reduseres fra to til en Kunst/design/arkitektur Ingen endringer 3.12 Medier/kommunikasjon Ingen endringer 3.13 Studiespesialisering Det opprettes ikke nye søkbare tilbud for regionen eller fylket på noen områder Dimensjonering vg1 Fylkesrådmannen har fullmakt til å dimensjonere antall klasser på vg1-nivået i de årlige inntaksprosesser og får i oppdrag tilpasse vg1-nivået til vedtatt struktur på vg2/vg3 i denne rulleringen i inntaket og i forbindelse med

13 planlegging av nye skolebygg. 4. Gjennomføring av struktur-endringene Fylkesrådmannen får i oppdrag å gjennomføre de vedtatte strukturendringene i pkt 3 fortløpende etterhvert som bygningsmessige og andre praktiske forutsetninger ligger til rette for det. Økonomiske konsekvenser innarbeides i årsbudsjetter og økonomiplaner fortløpende. 5. Videre utredningsoppdrag / neste rullering av Skolebruksplanen Når resultatet av det pågående arbeidet i Kunnskapsdepartementet med vurdering av innhold og struktur på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er kjent får fylkesrådmannen i oppdrag å legge frem sak for fylkestinget om mulige konsekvenser for Østfold. Sarpsborg, 23. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Egil Frode Olsen prosjektdirektør

14 Saksnr.: 2013/10729 Løpenr.: 48318/2016 Klassering: 230 Saksbehandler: Kristin St. Hilaire Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2016 Opplæringskomiteen /2016 Fylkestinget /2016 Behandling av søknad om prosjektmidler til fagskolebachelorutdanning Vedlegg 1 Søknad om prosjektmidler til fagskolebachelorutdanning 2 Yrkeshøyskolen Øst. Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Bakgrunn for saken I PS 81/2015 vedtok Fylkestinget at aksjeselskapet «Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS» med tilhørende vedtekter for de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet skulle etableres. I samme sak vedtok Fylkestinget at Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS skal være ansvarlig søker til NOKUT av et høyere yrkesfaglig utdanningstilbud som utvikles av forprosjekt «Yrkeshøyskolen Øst». Østfold fylkeskommune har nå mottatt en søknad (vedlegg 1) fra Høyere Yrkesfaglig utdanning AS om prosjektmidler til fagskolebachelorutdanning. Prosjektmidlene er tenkt brukt i forbindelse med søknad om studiegodkjenning hos NOKUT. Saken ble drøftet i Fagskoleråd for Østfold , og rådet ga sin tilslutning til en positiv behandling av søknaden. Fakta De seks fagskolene på Østlandet (Akershus, Buskerud, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold) har gjennomført et forprosjekt, «Yrkeshøyskolen Øst». Forprosjektet ble støttet med kr , av dette kr ,- fra Østfold fylkeskommune. I prosjektet er det foretatt en utredning om behovet for en bachelorutdanning som bygger på toårig teknisk fagskoleutdanning. Selskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS ble opprettet den 8. desember 2015 med en aksjekapital på kr Kari Nordskogen, rektor ved Fagskolen Innlandet er selskapets daglige leder. Fra Østfold fylkeskommune sitter Håkon Bjarne Johnsen som styremedlem.

15 Styret søker de respektive eierfylkene om til sammen kr over en treårs-periode til utvikling av samarbeidet mellom alle fagskolene på Østlandet, og til å utvikle en bachelorutdanning og søknad til NOKUT om godkjenning av denne. I prosjektet er det foretatt en utredning om behovet for en bachelorutdanning som bygger på toårig teknisk fagskoleutdanning. Dette vil gi en god karrierevei for fagarbeidere etter fullført fagskole. Etter en utredning og kontakt med bransjene ble det konkludert med at det er stort behov for en bachelorutdanning i byggeplassledelse, en kompetanse som ikke finnes i dag og som etterspørres av bransjene. Bransjene støtter dette. Ved anbud må bedrifter som regel oppgi sin fagkompetanse, og da er det gjerne fagkompetanse i form av studiepoeng som etterspørres. Yrkesfaglig bachelor-utdanning som bygger på toårig fagskole er et utviklingsarbeid som kan få stor betydning som pilotarbeid innen fagskolesektoren. I prosjektbeskrivelsen (vedlegg 1), blir det påpekt at det kan vise seg hensiktsmessig at det nye selskapet også får en koordinerende rolle som formelt samarbeidsorgan i utviklingen av et tettere samarbeid mellom fagskolene. Samtidig blir det understreket at i nåværende fase må selskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS konsentrere seg om bachelorutdanningen og søknaden til NOKUT. Dette er en omfattende og krevende prosess. NOKUT, som er godkjenningsorgan, uttaler at nye søkere vanligvis må gå to søknadsrunder før søknaden blir godkjent. Budsjettramme på kr Oversikt kostnader Kostnader Kostnadsdekning Finansiering Styremøter Eigendel Prosjektleiing Østfold fylkeskommune Skriving av NOKUT-søknad Vestfold fylkeskommune Utvikling av studieplan Buskerud fylkeskommune Kompetansebygging Telemark fylkeskommune Bransjekontakt Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oslo kommune Totale prosjektkostnader Sum kostnadsdekking Egenandelen er satt til ca. 40 %. Daglig leder i Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS opplyser at egenandelen består av egeninnsats fra skolene selv til møtedeltakelse, prosjektledelse, skriving av NOKUT-søknad og utvikling av studieplan (vedlegg 1). Prosjektet søker om til sammen kr fordelt likt mellom de seks fylkeskommunene som deltar i prosjektet; alle Østlandsfylkene unntatt Hedmark og Oslo. Det søkes hver fylkeskommune om kr i støtte til prosjektet fordelt over tre år, med kr første år (2016), kr andre år (2017) og kr tredje år (2018). Fylkesrådmannens vurdering Fagskoleutdanningen er en utdanning basert på næringslivets behov. I dette tilfellet har næringslivet, først og fremst byggenæringen, vært en aktiv pådriver og synliggjort sine behov. Med bakgrunn i NOU «Fagskolen, et attraktivt utdanningsvalg» og den

16 skolestrukturen som er på Østlandet, ser Fylkesrådmannen også et behov for en koordinerende rolle og et formelt samarbeidsorgan i utviklingen av et tettere samarbeid mellom fagskolene. Fylkesrådmannen anbefaler på denne bakgrunn at søknaden imøtekommes med kr ,- over tre år. Fylkesrådmannens anbefaling Søknad om prosjektmidler på kr ,- fordelt over tre år innvilges. Innarbeides i budsjett innenfor opplæringsavdelingens ramme. Sarpsborg, 29. april 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Solveig Olsen Fjærvik fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til innstilling Søknad om prosjektmidler på kr ,- fordelt over tre år innvilges. Innarbeides i budsjett innenfor opplæringsavdelingens ramme. Sarpsborg, 24. mai 2016 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen

17 Saksnr.: 2016/6920 Løpenr.: 51329/2016 Klassering: A56 Saksbehandler: Lasse Skjelbostad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2016 Opplæringskomiteen /2016 Fylkestinget /2016 Opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen, med handlingsplan for videre arbeid Vedlegg 1 Utredning med handlingsplan Bakgrunn for saken I Økonomiplan vedtok fylkestinget en handlingsplan for full læreplassdekning. Denne saken omhandler punkt 6 i handlingsplanen og er en utredning om opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen med handlingsplan for videre arbeid. Fakta I dette arbeidet ble det nedsatt en referansegruppe med fylkespolitikerne Elin Tvete, Inger- Christin Torp, Marthe Key Frøberg og daglige ledere for fire opplæringskontor, Heidi Solbakken (Opplæringskontoret for VTA-bedrifter), Linn Bonnevie (Lærlingekompaniet ØST), Terje Berger (Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold) og Bård Ileby (Opplæringskontoret for bilfag i Østfold). I tillegg til arbeidet fra referansegruppa, har utredningen blitt sendt på høring til alle opplæringskontorene i Østfold, samt til medlemmer i Yrkesopplæringsnemnda. Høringsinnspillene er innarbeidet i utredningen. Faktagrunnlaget i utredningen er blant annet flere NIFU-rapporter om fagopplæring (NIFU rapport 3: Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Fokus på opplæring i bedrift, NIFUs rapport 51/2014: Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen avgjørende bindeledd eller institusjon uten kontroll? og NIFU rapport 7/2014: Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat?) I tillegg brukes Opplæringsavdelingens egne erfaringer, referansegruppas arbeid og svar avgitt på seks spørsmål som er stilt til opplæringskontorene med adresse i Østfold. Opplæringskontorene er en sammenslutning av lærebedrifter og har ansvar for å tegne lærekontrakt med lærlingen/lærekandidaten når bedriften er medlem av et opplæringskontor. Opplæringskontorene er godkjent av fylkeskommunen og medlemsbedriftene skal også godkjennes av fylkeskommunen. Per 16. november 2015, er det

18 1930 lære- og opplæringskontrakter. Av disse er 1599 av kontraktene tegnet med et opplæringskontor. Fylkeskommunen har flere kontaktpunkter med opplæringskontorene, og flere av kontaktpunktene har blitt formalisert og strukturert de siste årene, med mål om en god dialog mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene. Fylkesrådmannens vurdering Utredningen viser at de fleste opplæringskontorene legger ned et omfattende arbeid utenom kjerneoppgavene som i snever forstand innbefatter administrering og oppfølging. I tillegg viser NIFU rapportene blant annet at opplæringskontorene kan ha en sentral og viktig rolle i formidling av lærlinger og bidra til å videreutvikle tiltak for de som sliter med å finne læreplasser. Dermed bør potensialet for å systematisere og kvalitetsutvikle opplæringskontorenes funksjon som bindeledd mellom skole/elev og søker til læreplass på den ene siden, og bedriften på den andre siden være stor. Fylkeskommunens oppgave i denne forbindelse kan i all hovedsak være å legge føringer for egne virksomheter samt å legge til rette for samarbeid og utvikling. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Utredningen om «Opplæringskontorenes funksjons og samarbeid med opplæringsavdelingen med handlingsplan» tas til orientering. 2. Handlingsplanen vedtas, og fylkesrådmannen rapporterer om arbeidet til Fylkestinget våren Sarpsborg, 11. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Solveig Olsen Fjærvik fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til innstilling 1. Utredningen om «Opplæringskontorenes funksjons og samarbeid med opplæringsavdelingen med handlingsplan» tas til orientering. 2. Handlingsplanen vedtas, og fylkesrådmannen rapporterer om arbeidet til Fylkestinget våren Sarpsborg, 24. mai 2016

19 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen

20 Saksnr.: 2016/8276 Løpenr.: 52347/2016 Klassering: Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2016 Opplæringskomiteen /2016 Fylkestinget /2016 Felles rutiner og praksis for fraværsoppfølging i de videregående skolene i Østfold fylkeskommune Vedlegg 1 Felles forståelse av forskrift til oppll Rutiner for fraværsføring 3 Rutiner for fraværsoppfølging Bakgrunn for saken I forbindelse med Fylkestingets behandling av Tilstandsrapport for videregående opplæring 14/15 for Østfold fylkeskommune, 21. april 2016 (PS 24/2016) ble det blant annet fattet følgende vedtak; «Opplæringskomiteen ber fylkesrådmannen gjennomgå rutinene for fraværsoppfølging med mål om å utvikle felles rutiner og praksis for fraværsoppfølging i de videregående skolene i Østfold». Fakta Alle de videregående skolene i Østfold fylkeskommune har rutiner for fraværsoppfølging, men det foreligger ikke noe felles rutinebeskrivelse eller praksis. En likeverdig oppfølging av elevene blir særlig viktig etter at Stortinget vedtok fraværsgrense på 10 prosent fra skoleåret 2016/2017. Da forslaget om lovendringen var på høring, ønsket flertallet av høringsinstansene at det skulle innføres en plikt til å følge opp fravær. Det ble opplyst den gang at utdanningsdirektoratet skulle utrede hvordan et slikt system for oppfølging kunne fungere. I rundskriv (Udir ) fra utdanningsdirektoratet, som kom i april 2016, er det ikke beskrevet noe system for oppfølging, men en henvisning til forskrift til opplæringsloven 22-1, som omhandler skoleeiers ansvar for å sørge for nødvendig rådgivning. Direktoratet oppfordrer avslutningsvis i rundskrivet «fylkeskommunene og skolene til å satse på å følge opp elevene tett» Fraværsgrensen på 10 prosent gjelder for alle elever i videregående skole, men ikke lærlinger, lærekandidater og voksne. Bestemmelsen er tatt inn i forskrift til opplæringsloven 3-3 siste

21 ledd. Hvis en elev er borte i mer enn 10 prosent av timene i et fag, skal eleven i utgangspunktet ikke få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, ikke elevens totale fravær. Selv om en elev har mer enn 10 prosent fravær i et fag, kan han eller hun likevel få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter om fraværet skyldes: Rettigheter elevene har etter opplæringsloven Hjemmeundervisning, Rådgivning på skolen Møte med PP-tjenesten Organisert studiearbeid som er avtalt med fagleder i forkant Elevrådsarbeid o.l som er godkjent av skolen Avtalt samtale med rektor eller annen ansatt Unntak jf a) Helse og velferdsgrunner b) Arbeid som tillitsvalgt c) Politisk arbeid d) Hjelpearbeid e) Lovpålagt oppmøte f) Representasjon i arrangementer på nasjonalt og internasjonalt nivå Fravær inntil to dager til religiøse høytider utenom Den norske kirke. Elevene må dokumentere overnevnte fravær for å få det unntatt. Elever skal få varsel om hun eller han står i fare for å ikke få karakter på grunn av fravær. I utførte NTNU og SINTEF en undersøkelse hvor 6000 elever deltok fra 23 videregående skoler i 13 fylker. Over halvparten av utvalget på 6000 elever hadde skulket de siste tre månedene. Ca. 20 prosent av disse hadde vært borte i mer enn fem dager de siste tre månedene. Dette indikerer at skulking er et reelt problem i skolen. I den samme undersøkelsen blir det vist til en norsk studie av elever med høyt fravær, som viste at ungdom som skulker mye ofte opplever problemer med familie, skole, rusmiddelbruk og psykisk helse. I tillegg viste undersøkelsen at kjedsomhet på skolen var den viktigste årsaken til skulking. Elevene som skulket mye hadde kontakt med skolen på tross av skulkingen, noe som gjør skolen til en viktig arena for tidlig inngripen og oppfølging av slik adferd. Fylkesrådmannens vurdering Å redusere fraværet ved skolene er et sentralt mål i Østfold fylkeskommune. Høyt fravær er en viktig årsak til at elever ikke fullfører og består videregående opplæring. Skoleåret 14/15 var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisningen i 10,1 dager og 24,7 timer på de videregående skolene i Østfold. Det er skulk den nye fraværsgrensen vil bekjempe, men bakgrunnen for en elevs fravær kan være sammensatt. Det vil være avgjørende for det fraværsforebyggende arbeidet at årsaken til fraværet kartlegges, slik at oppfølgingen blir målrettet og tilpasset den enkelte elev. Det er svært viktig å handle tidlig, og en god stund før eleven overskrider en fraværsgrense. Det er også viktig at de rette personene og funksjonene i skolen blir koplet inn, både skolens ledelse,

22 kontaktlæreren, faglærerne, rådgiverne og eleven selv, samt relevante eksterne samarbeidspartnere, som PPT, oppfølgingstjenesten, skolehelsetjenesten Nav og barneverntjenesten, sistnevnte for elever under 18 år. Fraværsoppfølging bør ikke bare fokusere på oppfølging av fravær, men oppfølging av elever generelt. Dette taler i retning av at skolen bør ha mange tiltak, som sammen og over tid, kan føre til at eleven blir motivert og ønsker å være på skolen. Alle elever vil profitterer på universelle tiltak som når hele elevpopulasjonen. Derfor er det viktig at skolen i høy grad fokuserer på tiltak som gir grobunn for god psykisk helse for alle elever, samtidig som det foreligger tiltak for de som trenger mer oppfølging. Fravær fra opplæringen bør følges opp med tiltak av både faglig og psykososial art. Her foreligger det en del sentrale og lokale føringer. Opplæringsloven 9a-1 legger vekt på alle elevers rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Videre i opplæringsloven 9a-4 står det at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig arbeid for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, og at arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Når det gjelder oppfølging av pedagogisk karakter, er tilpasset opplæring et gjennomgående prinsipp i grunnopplæringen og er nedfelt i opplæringsloven 1-3. Alle elever har rett på tilpasset opplæring. Dette dreier seg om de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene, lærlingene og lærekandidatene får best mulig utbytte av opplæringen. Skolen skal kartlegge, vurdere og prøve ut nye tiltak innenfor rammen av ordinær opplæring, før PPtjenesten gjør en sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning. Dette er presisert i opplæringsloven 5-4. I tillegg til de sentrale lovbestemte føringene, har Østfold fylkeskommune er rekke satsinger for å fremme et helsefremmende og godt læringsmiljø. «Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold», ble vedtatt av OKH (PS 24/2013). I strategien inkluderes begrepene psykisk helse, livskvalitet og trivsel, psykiske plager og psykiske lidelser, rusbruk og rusavhengighet, samt kriminalitet. Den enkelte videregående skole har med utgangspunkt i strategien laget egne planer for psykisk helsearbeid. I fylkestingets vedtak i forbindelse med årsbudsjett (PS 46/2015) ble det bestemt å innføre ordningen med helsefremmende skoler på alle videregående skoler for å sikre god psykisk og fysisk helse og et godt læringsmiljø. En felles rutine for fraværsoppfølging må sees i sammenheng med andre forebyggende tiltak generelt, mens en rutine for fraværsoppfølging vil omhandle en beskrivelse av hvordan skolene i Østfold skal følge opp enkeltelever som har høyt fravær spesielt. Fokus i rutinebeskrivelsen vil være hvem som har ansvar til hvilken tid, og hva konkret som skal gjøres. Hensikten med å innføre felles rutiner i Østfold fylkeskommune er som nevnt tidligere en likeverdig oppfølging av elevene. Det er også viktig med felles forståelse av hvordan den nye fraværsgrensen skal forstås og hvordan det skal føres. Fylkesrådmannen har derfor utarbeidet felles rutiner for fraværsføring og en felles forståelse av forskrift til opplæringsloven 3-3 siste ledd og utdanningsdirektoratet sitt rundskriv, Udir , og en felles rutine for fraværsoppfølging (se vedlegg). Disse dokumentene vil bli revidert før neste skoleår, og underveis ved behov.

23 Fylkesrådmannen kommer også til å sende ut felles informasjon til elever og foresatte før skolestart, hvor det vil bli informert om den nye fraværsgrensen. Det vil da foreligge informasjon om plikter og rettigheter, og konsekvenser ved stort fravær. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannens felles rutiner og praksis for fraværsoppfølging i de videregående skolene i Østfold tas til orientering. Sarpsborg, 18. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Solveig Olsen Fjærvik fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til innstilling Fylkesrådmannens felles rutiner og praksis for fraværsoppfølging i de videregående skolene i Østfold tas til orientering. Sarpsborg, 18. mai 2016 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen

24 Saksnr.: 2014/2570 Løpenr.: 52284/2016 Klassering: A53 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2016 Opplæringskomiteen /2016 Fylkestinget /2016 Avslutning av fylkesmannens tilsyn med Østfold fylkeskommunes forsvarlige system av godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter Vedlegg 1 Rutinebeskrivelse godkjenning lærebedrift 2 Tap av godkjenning om lærebedrift 3 Oppfølging av lærling, lærekandidater, opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter 4 Referatskjema årlig rapporteringopplæringskontor 5 Referatskjema årlig rapportering selvstendige lærebedrifter 6 Intern plan 7 Godkjenning som opplæringskontor 8 Avslutt tilsyn opplæring i bedrift Bakgrunn for saken Fylkesmannens tilsyn med Østfold fylkeskommunes forsvarlige system av godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrift, er avsluttet. Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd. Det er et juridisk krav om at fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp opplæringslovens krav til godkjenning av lærebedrifter og oppfølging og veiledning av lærebedrifter blir oppfylt, jf. opplæringsloven andre ledd. Fakta Fylkesmannens tilsyn ble behandlet som en orienteringssak i fylkestinget (PS 8/2016). I den forbindelse ble følgende vedtak fattet: «Yrkesfagopplæringsnemnda skal følge opp avvikene ved fylkeskommunens oppfølging av opplæringskontor og lærebedrifter» Hovedpunktene i tilsynet har vært; Østfold fylkeskommunen sitt forsvarlig system av: Godkjenning/tap av godkjenning av lærebedrifter

25 Oppfølging og veiledning av lærebedrifter, samt at fylkeskommunen sikrer at lærebedriftene: o Utvikler interne planer for opplæringen o Gjennomfører halvårsvurdering o Har intern kvalitetssikring o Rapporterer årlig til Fylkeskommunen om opplæringen Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen har jobbet mye for å videreutvikle og forbedre fylkeskommunen sitt kvalitetssystem. I den sammenheng er det viktig å huske at kvalitetssystemer ikke er en garanti for at man faktisk driver med kvalitetsarbeid. Dette er et kontinuerlig arbeid. Kvalitetsarbeid handler om å sette mål, planlegge og gjennomføre tiltak for å nå målene. Videre handler det om å synliggjøre og vurdere om målene er nådd, og å følge opp slik at de kan nås. Når dette arbeidet gjøres kontinuerlig og systematisk, kan vi beskrive det som et system for å utvikle kvalitet. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannens redegjørelse av fylkesmannens avslutting av tilsyn med Østfold fylkeskommunes forsvarlige system av godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter, tas til orientering. Sarpsborg, 18. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Solveig Olsen Fjærvik fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til innstilling Fylkesrådmannens redegjørelse av fylkesmannens avslutting av tilsyn med Østfold fylkeskommunes forsvarlige system av godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter, tas til orientering. Sarpsborg, 24. mai 2016 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen

26

27 Saksnr.: 2015/17361 Løpenr.: 50777/2016 Klassering: A56 Saksbehandler: Kristin St. Hilaire Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2016 Opplæringskomiteen /2016 Fylkestinget /2016 Statusrapportering på handlingsplan for full læreplassdekning Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I Økonomiplan , ble det vedtatt en handlingsplan på ti punkter for full lærlingedekning. I denne saken rapporterer fylkesrådmannen om status på arbeidet med tiltakene. Fakta 1. Fylkeskommunen må utvikle og ta i bruk en Østfoldversjon av samfunnskontrakten «Østfoldkontrakten» som et trepartssamarbeid. Yrkesopplæringsnemnda har startet arbeidet med en Østfoldversjon av samfunnskontrakten, og i den forbindelse er det opprettet en nettverksgruppe bestående av representanter fra partene i arbeidslivet og Østfold fylkeskommune. Nettverksgruppa utarbeider «Østfoldkontrakten», og ser samtidig på konkrete tiltak for å imøtekomme målet om full læreplassdekning i Prosjekt til fordypning er et godt tiltak som skal sikre at alle kommer ut i lære. Her etableres tidlig kontakt mellom elev og bedrift. For at dette skal fungere optimalt må det etableres koordinatorer for prosjekt til fordypning på opplæringsavdelingen og en koordinatorordning på den enkelte skole. Det er innhentet erfaringer fra skolene om gjeldende praksis i dag. Ansvarlig rådgiver for prosjekt til fordypning i opplæringsavdelingen, er i gang med å utvikle nye styringsdokumenter for prosjekt til fordypning. De skolevise erfaringene legges til grunn i arbeidet med å etablere en koordinatorordning i de videregående skolene Skolens arbeid med helhetlig fag- og yrkesopplæring er en del av fylkesrådmannens oppdragsbrev, og de videregående skolenes arbeid med prosjekt til fordypning er temaene i fylkesrådmannens styrings- og utviklingsdialog. 3. Regional kompetanseplan med fremtidig handlingsprogram må realiseres for å skape gode overganger og en helhetlig grunnopplæring.

28 Det er avholdt interne- og eksterne høringskonferanser for å implementere handlingsprogrammet. Innspillene fra høringskonferansene pekte på et stort behov fra kommuner og andre interessenter til å jobbe mer sammen om å skape gode overganger for å sikre en helhetlig grunnopplæring. Arbeidet med handlingsprogrammet fortsetter og det forberedes en politisk sak til behandling i desember Øke samarbeid og samhandling mellom alle aktørene på opplæringsområdet både skole og bedrift. Opplæringsavdelingen har opprettet månedlige dialogmøter med opplæringskontorene, hvor hovedhensikten er å få større kjennskap til hverandres ansvarsområder, og en felles forståelse av roller og mandat. Dette er en utviklingsarena som er videreført i år. Opplæringsavdelingen deltar i prosjektet «Fremtidens kompetanse i Østfold» sammen med Regional utvikling, NAV og partene i arbeidslivet. Prosjektet er et pilotprosjekt iverksatt og finansiert av Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er enighet om at felles kunnskapsgrunnlag om framtidig kompetansebehov regionalt for aktørene på arbeidsmarked, utdanning og næring regionalt er en forutsetning for felles problemforståelse og prioriteringer/iverksetting av tiltak. Gjennom prosjektet videreutvikles dialogen mellom partene, noe som igjen vil kunne styrke samarbeidet om lærlingeordningen. Pilotprosjektet er forventet ferdig tidlig høst Opplæringsavdelingen oppretter leder og koordinerer fra høsten 2016 en ny struktur for fagseksjonsmøter. Dette for å skape arenaer hvor opplæringskontor, bransjer, skoler og opplæringsavdelingen samles fire ganger i året per utdanningsprogram 5. Læreplassgarantien må gjøres reell. Næringslivets behov må tilgodesees gjennom tilbudsstrukturen og ved utvikling av utdanningstilbud i samarbeid med næringsliv etter mal av den avtalen Nortura har inngått når det gjelder matfag. I det videre arbeidet med Skolebruksplanen, arbeides det konkret med den kortsiktige- og langsiktige tilbudsstrukturen. Næringslivets behov skal vektlegges, men elevenes juridiske rettigheter om inntak og søkevalg er fortsatt det styrende prinsipp. Intensjonsavtalen med Nortura er i ferd med å bli konkretisert, og har resultert i en konkret økning i antall læreplasser. I denne sammenheng er økning større innen TIP området enn innenfor matfag. Det arbeides med å utvikle og inngå tilsvarende intensjonsavtaler i samarbeid med andre bransjer og opplæringskontor. Det fins allerede intensjonsavtaler som er inngått på skolenivå, og for å få en fullstendig oversikt, er Opplæringsavdelingen i ferd med å kartlegge hvilke avtaler som fins mellom bedrifter og den videregående skolene. 6. Opplæringskontorenes funksjon må gjennomgås og samarbeidet med opplæringsavdelingen må styrkes for å oppnå bedre resultater Det er blitt opprettet en referansegruppe som skulle gjennomføre en utredning på området. Resultatene av utredningen er omtalt i politisk sak: «Opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen; med handlingsplan for videre arbeid». 7. Innen de offentlige fagene må det inngås konkrete avtaler med den enkelte kommune for økt inntak av lærlinger og lærekandidater. Opplæringsavdelingen har samarbeidet med Opplæringskontoret for offentlig sektor (OKOS) og kommunene om å utforme intensjonsavtaler om å ta inn lærlinger. For å forankre arbeidet og operasjonalisere avtalene, har det vært møter mellom administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og kommunene. Målet var at dette skal være avtaler