Anmodning om lovlighetskontroll - bystyrets vedtak PS 18/93: Psykiske helserådgivere i grunn- og videregående skole

Transkript

1 Barne- og familieenheten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4585 F00 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret Anmodning om lovlighetskontroll - bystyrets vedtak PS 18/93: Psykiske helserådgivere i grunn- og videregående skole Rådmannens forslag til vedtak 1. Bystyret aksepterer rådmannens anmodning om fornyet behandling av PS 18/93 Psykiske helserådgivere i grunn- og videregående skole. 2. Bystyret tar til etteretning at PS 18/93 var fremlagt som en referatsak og derfor ikke var tilstrekkelig opplyst som grunnlag for å fatte realitetsavgjørelse i saken. Bystyret ber om en tilleggssak der alle relevante forhold blir belyst. 3. Bystyret ber om forutgående behandling i organisasjonsutvalget og at arbeidstakerorganisasjonen gis anledning til å behandle saken i sin helhet før ny behandling i bystyret. 4. Dersom fornyet behandling av PS 18/93 medfører at bystyrets vedtak av opprettholdes, oversendes vedtaket til Fylkesmannen for lovlighetskontroll. Sammendrag Bystyret vedtok en annen organisatorisk tilhørighet for de psykiske helserådgiverne enn rådmannen hadde innstilt på, de nytilsatte rådgiverne var forespeilet i tilsettingsprosessen og enhetsleder for Barne- og familieenheten hadde besluttet. Rådmannens forslag til innstilling var følgende: 1. For å sikre god faglig forankring i styrkingen av det psykiske helsetilbudet organiseres de seks psykiske helserådgiverne i grunnskolen sammen med psykologtjenesten, og de øvrige to i videregående skole sammen med skolehelsetjenesten. Det etableres et tett samarbeid mellom disse tjenestenivåene. 2. Ansvar, rolle og funksjon til de psykiske helserådgiverne vil utarbeides på bakgrunn av utlysningstekst, i henhold til barn/unge og familiers behov, skolens ønsker samt kompetansegrunnlaget til eksisterende tjenester og eksplisitt i teamet.

2 3. En ytterligere opptrapping av helsetilbudet til også å gjelde barn i små- og mellomtrinnet vurderes i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan. 4. Budsjettet er underfinansiert med kr ,- i reelle kostnader til lønn og drift. Dette vil bli vurdert i forbindelse med tertial 1. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt av Rådet for psykisk helse og rus i møte , og fikk flertall i OK-komiteen Bystyrets endret punkt 1 til følgende tekst: 1. For å sikre god faglig forankring i styrkingen av det psykiske helsetilbudet organiseres de seks psykiske helserådgiverne i grunnskolen og de to øvrige i videregående skole sammen med skolehelsetjenesten. I etterkant av bystyremøte ( ) mottok rådmannen «anmodning om lovlighetskontroll» fra tre av bystyrets representanter. Klagerne mener vedtaket er i strid med kommunelovens 23, som pålegger rådmannen et ansvar å påse at de saker som legges frem for folkevalgte organer er «forsvarlig utredet». Anmodningen gir bystyret anledning til å vurdere saken på nytt. Saksopplysninger I forbindelse med budsjettvedtaket for 2018, og posisjonens valgløfte om 100 nye stillinger i skolen ble det bevilget midler til seks nye stillinger som psykiske helserådgivere i grunn- og videregående skole. Bakgrunnen for denne styrkingen baserer seg på erfaring fra to ulike prosjekt «Vær i skole» og «Psykiatrisk sykepleier i videregående skole» som begge har fått stor tverrpolitisk anerkjennelse. Prosessen I forkant av beslutning om organisatorisk tilhørighet til de psykiske helserådgiverne, ble det avholdt drøftingsmøte med relevante tillitsvalgte, medarbeidere og ledere. Møte ble avholdt 28. februar, referat følger av vedlegg 1. På bakgrunn av de innspill som fremkom i det aktuelle møtet, ble det klart at det ville være mest hensiktsmessig å videreføre organisatorisk tilhørighet i tråd med de gode erfaringene fra de to prosjektene «Psykiatrisk sykepleier i videregående skole» v/børre Lekang og «Vær i skole» v/terje Jonassen. Prosjekt «Psykiatrisk sykepleier i videregående skole» ble gjennomført i perioden Formålet med prosjektet var å styrke kompetansen på psykiske vansker i skolehelsetjenesten, samt øke ressursene slik at helsesøstertjenesten i videregående skole kunne jobber mer helsefremmende og forebyggende i tråd med faglige retningslinjer. Det ble skrevet en intern prosjektrapport som viste til gode resultater og stillingen inngikk i ordinær drift fra høsten 2016, som en del av skolehelsetjenesten. Prosjekt «Vær i skole» ble gjennomført i perioden , i regi av BUPA v/nordlandssykehuset. Formålet med prosjektet var «å flytte ut» kompetansen på psykiske vansker og lidelser fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, nærmere bestemt ut i skolene. Nordlandsforskning evaluerte prosjektet, og utarbeidet en egen forskningsrapport på arbeidet. På

3 bakgrunn av rapporten, samt grunnskolekontorets ønsker om videreføring av denne kompetansen på skolene inngikk stillingen i ordinær drift fra høsten 2017, som en del av psykologtjenesten. Et sentralt punkt for enhetsleders beslutning om videreføring av denne organiseringen var av respekt for det gode arbeidet to av våre medarbeidere allerede har investert i gjennom flere år, og som via orienteringer i OK-komiteen og andre sammenhenger, har fått stor anerkjennelse. En videreføring av denne organisering utløste ikke ytterligere drøftingsplikt i henhold til HA med de to ansatte eller dere tillitsvalgte, og ble derfor ikke gjennomført. Bystyrets vedtak av har ført til at en av de aktuelle medarbeiderne har fått endret organisatorisk tilhørighet og nærmeste leder uten at dette er drøftet med han eller hans fagforening. Organisatorisk tilhørighet I Bystyrets behandling av saken ble det lagt stor vekt på at andre kommuner bl.a. Bærum kommune, har god erfaring med å organisere tilsvarende stillinger som de psykiske helserådgiverne som en del av skolehelsetjenesten. Andre kommuner, bl.a. Lørenskog kommune, Drammen kommune m.fl. har imidlertid gode erfaringer med å organisere tilsvarende stillinger som en del av psykologtjenesten. Hvordan andre kommuner har organisert sine tjenester kan absolutt være til inspirasjon og læring for Bodø kommune, og det er planlagt besøk til Bærum, Lørenskog, Drammen og Oslo kommune (bydel St. Hanshaugen) september for utveksling av erfaring og ideer. Organisering av tjenester bør uansett sees i sammenheng med lokale hensyn og forhold i den aktuelle kommune, og den konteksten de er oppstått under. Det var en samlet vurdering av lokale forhold i egen organisasjon som bidro til beslutningen om videreføring av dagens praksis, der bl.a. følgende ble hensyntatt: 1. Siste års satsing på helsestasjon- og skolehelsetjenesten har medført en stor økning i antall årsverk i denne tjenesten. Skolehelsetjenesten har de siste to årene fått en økning i antall stillinger med ti årsverk, og har nå totalt 26 ansatte. Økningen har medført behov for styrket lederstøtte fra i høst, i form av 100% faglederstilling tilknyttet skolehelsetjenesten. Avdelingsleder for skolehelsetjenesten er også fra i sommer blitt leder av kommunens kriseteam. Ved bystyrets vedtak av er skolehelsetjenesten ytterligere økt med sju medarbeidere, totalt 33. Arbeidsgiver har i forkant av bystyrevedtaket ikke hatt mulighet til å drøfte konsekvensene av økt arbeidsbelastning med aktuelle avdelingsleder eller hennes tillitsvalgt. 2. Psykologtjenesten består av 4 årsverk som skal dekke aldersspennet 0-18 år. Tjenesten opplever svært stor etterspørsel etter sin kompetanse både i forhold til individuell oppfølging, behov for veiledning fra andre faggrupper og etterspørsel av mer systemrettet karakter som undervisning, metodevalg i foreldrestøttende arbeid, kurs m.m. Helsesøster- og jordmortjenesten er den tjenesten som i størst grad etterspør og får bistand fra psykologtjenesten bl.a. via jevnlig veiledning. Organisering av de psykiske helse-

4 rådgiverne som en del av skolehelsetjenesten, må kunne forventes å øke etterspørselen etter faglig støtte fra psykologtjenesten ytterligere. Erfaringene fra «Vær i skole-prosjektet» viser at en organisatorisk tilhørighet for psykisk helserådgiver i psykologtjenesten bidrar til minimale behov for videre henvisning til psykologtjenesten. Dersom psykologtjenesten i dag oppleves som utilgjengelig og med lang ventetid, var foreslåtte organisering en måte å unngå en forsterking av dette bildet på. Det ble videre i bystyrets behandling av denne saken, uttrykt engstelse for at dersom de psykiske helserådgiverne skulle organiseres som en del av psykologtjenesten, så ville det medføre mer byråkrati for den enkelte med behov for bistand. Dette medfører ikke riktighet. Bistand fra de psykiske helserådgiverne skal gis på skolene, nært der brukerne er. Barn, unge og deres foreldre/foresatt skal oppleve kort vei til hjelp, uten byråkratiske henvisningsrutiner selv om stillingene er organisert som en del av psykologtjenesten. Tilsettingsprosessen Da bystyret gjorde sitt vedtak av var allerede tilsettingsprosessen av de nye stillingene gjennomført. Stillingene ble lyst ut med søknadsfrist 8. april. Det var 62 søkere til stillingene, og tolv kandidater ble valgt ut til intervju. Intervjuene ble gjennomført 17. og 18. april, her ble også beslutningen om organisatorisk tilhørighet presentert for kandidatene. Bystyrets vedtak om annen organisatorisk tilhørighet enn det kandidatene var forespeilet medførte behov for å sende ut to brev (vedlegg 2 og 3) til de nytilsatte. I brev av ble de informert om bystyrets vedtak, endring av vilkår og dermed mulighet for å bli løst fra arbeidsavtalen. I brev av informeres de om at det er mottatt en anmodning om lovlighetskontroll og at det pr. tiden medfører en usikkerhet om endelig organisatorisk tilhørighet for stillingene. En slik saksbehandling kan framstå som uryddig og uoversiktlig for nye medarbeidere, og i verste fall skape omdømmeproblematikk for kommunen som arbeidsgiver. En av de som fikk tilbud om stilling trakk tilbake sin aksept, og har muntlig meddelt at endret organisatorisk tilhørighet var vektig årsak til det. Partssamarbeid HTV for Norsk sykepleierforbund, FO, Fagforbundet og Psykologforbundet deltok på drøftingsmøte og ga innspill før beslutning. Etter bystyrets behandling og vedtak av saken mottok arbeidsgiver skriftlige reaksjoner fra Psykologforbundet (vedlegg 4), Fagforbundet (vedlegg 5) og NSF (vedlegg 6). Det har vært behov for et avklaringsmøte mellom de berørte tillitsvalgte, samt informasjon til øvrige tillitsvalgte i Barne- og familieenheten. Møte ble avholdt , referat foreligger (vedlegg 7).

5 NSF er kritisk til prosessen i forkant av rådmannens innstilling, men støtter bystyrets vedtak. Øvrige involverte arbeidstakerorganisasjoner mener seg hørt i prosessen før beslutning, og gir følgende innspill til bystyrets vedtak: Bystyrets vedtak har skapt mye uro og støy i organisasjonen. Det stilles spørsmålstegn ved arbeidslivets partssamarbeid, og hensikten med drøftingsmøter, når disse likevel blir overprøvd politisk. En slik praksis skaper usikkerhet i organisasjonen rundt leders fullmakter. En slik praksis vanskeliggjør fagforeningenes mulighet til ivaretakelse av sine medlemmer. Vurderinger Bystyrets vedtak av om organisatorisk tilhørighet for de psykiske helserådgiverne ble fattet uten oversikt over følgende konsekvenser: 1. En av de allerede tilsatte psykiske rådgiverne i grunnskolen har fått endret organisatorisk tilhørighet og nærmeste leder uten at dette er drøftet med han eller hans fagforening. 2. Nordlandsforskning sin rapport basert på erfaringene i «Vær i skole»-prosjektet og videre implementering av dette arbeidet i skolene er fullstendig tilsidesatt og ikke hensyntatt av bystyret. 3. Avdelingsleder for skolehelsetjenesten har fått økt sitt personalansvar med sytten (17) stillinger de to siste årene. Konsekvensene av ytterligere økt arbeidsbelastning på bakgrunn av de psykiske helserådgiverne, til 33 årsverk, er ikke drøftet med aktuelle avdelingsleder eller hennes tillitsvalgte. 4. Organisering av de psykiske helserådgiverne i grunnskolen som en del av psykologtjenesten skulle styrke den psykiske helsetjenesten til barn og unge og bidra til en mer tilgjengelig tjeneste. 5. Misforstått forståelse av at organisering av de psykiske helserådgiverne som en del av psykologtjenesten ville oppleves som mer byråkratisk for brukerne. Tilgjengeligheten på rådgiverne, dvs. desentralisert plassering ute på skolene i tett samarbeid med lærere, skolens administrasjon og andre samarbeidspartnere vil bli den samme som om de er en del av skolehelsetjenesten. 6. Omdømmeproblematikk knyttet til ryddighet i tilsettingsprosesser. 7. Tilsidesetting av delegasjon gitt rådmannen har skapt mye støy og uro i organisasjonen og blant tillitsvalgte i etterkant av vedtaket. Konklusjon og anbefaling Rådmannen ber bystyret om en fornyet behandling av sak nr. 2018/4585 ( ) og at lovlighetsklagen avventes, da saken ikke var tilstrekkelig opplyst. Konsekvensene av en annen organisatorisk tilhørighet for de psykiske helserådgiverne enn det administrasjonen hadde innstilt på framkom ikke i saken. Dette punktet var kun forberedt som en orientering, da administrasjonen ikke hadde noen grunn til å tro at rådmannens delegasjon ville overprøves i akkurat denne saken. Rådmannen ber om at Organisasjonsutvalget og arbeidstakerorganisasjonene gis anledning til å behandle saken før ny framlegging i bystyret.

6 Saksbehandler: Grete Willumsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Anmodning om lovlighetskontroll - bystyrets vedtak av Psykisk helserådgivere i grunn- og videregående skole 2 Referat fra møte vedrørende styrking av det psykiske helsetilbudet til barn og unge 3 Endring av organisatorisk tilhørighet Org. psyk.helserådgivere Bystyrevedtak 6 Ny informasjon - endring av organisatorisk tilhørighet 7 NSFs tilbakemelding på organisering av psykisk helserådgivere i Barne- og familieenheten 8 Referat REDdocx Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>