Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandlere: Dato: 15/1060 /5874/18-PLNID 253. Telefon:

Transkript

1 Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandlere: Dato: 15/1060 /5874/18-PLNID 253 Mads Nermo, Remco Veld, Else Karlstrøm Minde, Robert Larsen Saken skal behandles i følgende utvalg: Byutviklings-, miljø og transportkomitéen Kommunestyret Telefon: PLAN 0253 KOMMUNEDELPLAN BYUTVIKLINGSOMRÅDE STAKKEVOLL- VEGEN ENDELIG VEDTAK Innstilling til vedtak: Forslag til Kommunedelplan 0253 for byutviklingsområde Stakkevollvegen, med plankart av og planbestemmelser av , vedtas. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens Britt Elin Steinveg Administrasjonssjef Mette Mohåg Avdelingsdirektør for bymiljø

2 Sammendrag Mål for planen Planen skal bidra til helhetlig utvikling av området og legge til rette for (utdrag fra saksvedtaket mars 2015): Utvikling av området til en «grønn bydel» basert på miljøvennlig transport og energieffektive bygg. Økt boligbygging, herunder avklaring av behov for økt kapasitet for skole og barnehage. Fremtidens trafikkavvikling, herunder internvei og parkering. Byggehøyder ut over gjeldende retningslinjer. Styrket sammenheng mellom delområder med en god grønnstruktur kombinert med urbane kvaliteter. Ambisjonene for gjeldende plan skal i stor grad videreføres, men revideringen oppdaterer og oppgraderer virkemidlene for en slik ønsket utvikling, slik at planen blir et enda mer effektivt verktøy for styring og samordning. Hovedinnhold Kommunedelplanen er en oppdatering og revitalisering av deler av plan 0229, Stakkevollvegen-Tromsømarka, og består av plankartet, bestemmelsene og planbeskrivelsen, herunder også Storyboard for områdeutviklingen slik den til enhver tid foreligger. Gjeldende plan bygger på en omfattende konsekvensutredning, med delutredninger innenfor temaområdene infrastruktur, bygninger og tjenester, kulturminner, støy, grunnforhold og risiko og sårbarhet. Hver av disse har en rekke deltemaer. Utredningene er for en stor del aktuelle også i dag. Dette fordi planarbeidet i liten grad vil rokke ved hovedprinsippene i gjeldende plan, herunder arealformål. Men tilrettelegging av nye boligarealer, sammen med dagens ønsker om økt volum og byggehøyder, har vært utgangspunktet for fagnotatene. Vurdering Planavgrensningen for denne kommunedelplanen er innskrenket i forhold til gjeldende plan. Dette er gjort fordi det er arealet i nedre del, langs Stakkevollvegen og sjøen som er i fokus. Ny avgrensning gjelder kun østsiden med Gulengvegen og Langsundvegen som øvre grense. Kommunedelplanen har, som følge av ny planavgrensning, fått nytt navn og nytt plannummer. Kommunedelplanen har et langsiktig tidsperspektiv, ca år, og vil legge rammene for seinere reguleringsplanarbeid, både på område- og detaljplannivå. Kommunedelplanen trekker opp langsiktige mål for en utvikling og omforming av planområdet som sentrumsområde med sentrumsfunksjoner: høy arealutnyttelse, tett bebyggelse og større bygningsvolumer der dette inngår som gode elementer som fremmer en urban byutvikling. Området skal være attraktivt for eksisterende og ny næringsvirksomhet, servicevirksomhet og boliger, og framstå med en profil som underbygger

3 at det knytter sammen bysentrum og universitets- og sykehusområdet i Breivika. Det skal legges vekt på og ivareta bærekraftige energiløsninger, gjennomgående grønnstruktur, gang- og sykkelveger, grønne og blå områder av god kvalitet for lek, trivsel, opphold og rekreasjon, og offentlige byrom. For å nå dette målet forutsettes det at planområdet utbygges etter områdeplaner, hvor det legges til rette for en arealbruk som er nødvendig for de funksjoner og kvaliteter som skal ivaretas. Områdeplanenes avgrensning følger av bestemmelsene og illustrasjonsplan. Områderegulering utarbeides av kommunen, jf. pbl 12-2 andre ledd, og forutsettes å skje i dialog med berørte grunneiere, utbyggere og andre myndigheter. Det kan fremmes detaljregulering uten områderegulering, men her vil det kunne settes begrensninger i bestemmelsene med hensyn til tomteutnyttelse, høyde og volum. Detaljreguleringen må, etter kommunens skjønn, ikke vanskeliggjøre den langsiktige utviklingen av området. Dette gjelder også igangsatte og pågående detaljreguleringer. Storyboard Stakkevollvegen er et vedlegg til planforslaget. Storyboardet visualiserer og debatterer tolkninger og muligheter i planutkastet. Alle utsagnene og visualiseringene har til hensikt å invitere til en kontinuerlig og ambisiøs dialog mellom kommunen og alle utviklerne i planområdet. Forslag til ny kommunedelplan er altså ikke et planprodukt som kommunen leverer fra seg og håper på det beste, men en invitasjon til et kontinuerlig samarbeid. Storyboardet er på mange måter en beskrivelse av mulighetene som ligger i ambisiøse planer for større felt. I forlengelsen av denne kommunedelplanen forplikter kommunen seg til videre prosess (via områdeplanlegging) som med en utforskende ledelse kan legge føringer for utviklingen av en bydel for framtiden. Men betydningen av å gå ut over lovpålagte oppgaver som reguleringsplanprosesser innebærer er avgjørende. Nordbyen er et ekempel på dette. En oppfølging fra Byutvikling kan derfor også innebære følgende: Et internasjonalt seminar om Stakkevollvegen Parallelloppdrag for «Midtbyen» Workshop mellom næringslivet og forskningsmiljøet Kommunen bør gjøre det til sin oppgave å stimulere til utvikling gjennom andre redskaper enn det planverktøyene representerer. Tromsø kommune bør opprette en egen stilling («Prosjektrom »), som kan arbeide med realisering av ambisjonene som er nedfelt i KDP. På denne måten sikrer man gjennomføringsevne over tid og en aktiv og helhetlig oppfølging av utbyggere. Det er bemerkelsesverdig at verken Statens vegvesen, Fylkesmannen i Troms eller Troms fylkeskommune har fremmet innsigelse til denne kommunedelplanen. De omtaler planforslaget positivt, men ber om ytterligere presiseringer i planen, i tråd med nasjonale

4 planretningslinjer. Mange store grunneiere derimot, er uenig i en del prinsipper som planforslaget bygger på. Det er derfor viktig å minne om at det vedtatte planprogrammet, som planforslaget bygger på, og behovet for helhetlig tenking, må gå foran grunneieres ønske om eiendomsvise reguleringsplaner. Ved å endre på disse prinsippene må planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. Dette kan også utløse innsigelser fra statlig og regional myndighet som man så langt har unngått. Det er ikke tale om at eiendommene langs Stakkevollveien ikke kan utnyttes optimalt. Optimal utnyttelse må imidlertid skje med kvalitet i en helhetlig og samlet vurdering. Grunnlaget for en avtale med staten om en byvekstavtale, slik kommunestyret ønsker, ligger i vedtatte prinsipper i Tenk Tromsø og i statens egen byutredning for Tromsø. Helhetlig og tett utnyttelse av Stakkevollveien Byutviklingsområde står sentralt i denne forbindelse. Planforslaget anbefales vedtatt.

5 01 Saksdokumenter Vedlagte saksdokument (ikke uttømmende) Merk: delutredninger fra plan 0229 ligger som egen journalpost på arkivsaken (dok.nr ). 01. Trykkekart Forslag til plankart Forslag til planbestemmelser Forslag til planbeskrivelse Storyboard Stakkevollvegen Sept Fagnotat 07. Merknadsoversikt 08. Merknader brev Udatert Berørte planer og planstrategiske dokument ikke vedlagt 01. Kommuneplanens arealdel 02. Kommuneplanens samfunnsdel 03. Boligpolitisk handlingsplan 04. Strategisk næringsplan 05. Hovedplan for klima, miljø og energi 06. Strategi for utv. av eiendommer til helse og omsorg Kystplan Tromsøregionen Fylkesplan for Troms Regional planstrategi Regional Transportplan for Troms Regional plan for handel og service i Troms Reguleringsplaner 01. Skriverplassen-Hansjordnesbukta (plannr. 1045) Kullkransvingen (plannr. 1089) Brannstasjon Kullkransvingen (plannr. 1696) Godthåp (plannr. 1430) Nordhaug 119/150 m.fl. (plannr. 1216) Søren Zakariassens gt. mv. (plannr. 0110) Breivang 119/747, Ishavsvegen (plannr. 0580) Politihus, Stakkevollveien (plannr. 1749) Nordøya sjøfront (plannr. 1730) Trofi-Stakkevollvegen (plannr. 1684) Kræmer brygge (plannr. 1624) Paul Bjørviksgt. 3 (plannr. 1337)

6 02 Planfakta Tallene forutsetter gjennomføring av områdereguleringsplan for «Midtbyen», se plankart (illustrasjonsplan). Tallene baserer seg på reguleringsplanforslag, reguleringsplaner og estimert utnyttelse ved områderegulering av midtbyen.

7 03 Beskrivelse av planprosessen Vedtak oppstart Møte med grunneiere Plankonferanse Byutvikling Møte med grunneiere Planprogram til offentlig ettersyn Høringsfrist planprogram Merknadsbehandling planprogram sept. 15 Temamøte workshop trafikk Temamøte kulturmiljø, kaifront, møteplasser Temamøte høyder, struktur, boligandel Vedtatt planprogram Oppstart prosjektgruppe Storyboard mars 16 Avslutning prosjektgruppe Storyboard sept. 16 Regionalt planforum Plankonferanse Byutvikling Planforslag til offentlig ettersyn Høringsfrist Planprosessens spesielle sider I februar 2016 ble endelig planprogram fastsatt av byrådet. I mars 2016 ble det besluttet å intensivere arbeidet med kommunedelplanen. Konklusjonen ble at administrasjonen måtte jobbe på en annen måte for å synliggjøre den komplekse byplansituasjonen og skape nytt grunnlag for dialog. Dette ble gjort ved å hente inn fagekspertise og kapasitet utenfra. En egen arbeidsgruppe har gitt et utvidet perspektiv på planarbeidet. Resultatet er et eget Storyboard for byutviklingsområdet. Arbeidet med

8 dette dokumentet ble ledet av Knut Eirik Dahl. Videre forpliktelser fra kommunen: Medvirkning i den videre planprosessen. Områdeplan for midtbyen. Finansiering av Essotomta, utbyggingsavtaler med utbyggere i nord og sør. Utarbeidelse av rammeplaner for VAO og OSG. Prioritere byutviklingsområdet i videre økonomisk planlegging. 04 Planvurdering Bakgrunn Arbeidet med en kommunedelplan for området langs Stakkevollvegen mellom Hansjordnesbukta og Erling Kjeldsens veg har foregått i ulike former siden første halvdel av 1990-tallet. I arkitekturanalysen av Stakkevollvegen i 1994 (finansiert av eierne i området), ble dette byfeltet pekt på som Tromsøs store urbane potensial mellom Sentrum og Universitetet. Da var industrien i området i endring. Den dominerende fiskeindustrien ble omorganisert, og fant andre lokaliseringer og organisasjonsformer. Gjeldende kommunedelplan for Stakkevollvegen-Tromsømarka var et produkt av en prosess som begynte i 2003, med Pilotprosjekt byomforming. Prosessen skjedde i samarbeid og i dialog med grunneiere og næringslivsaktører langs nedsiden av Stakkevollvegen. Kommunedelplanen trådte i kraft i Utviklingen i området etter at gjeldende KDP ble vedtatt, viser at reguleringsplaner og bygde prosjekter i svært liten grad forholder seg til naboers eventuelle planer og utviklingsmuligheter. For denne kommunedelplanen blir samhandling og samarbeid på tvers av eiendomsgrenser og på tvers av Stakkevollvegen, sentrale temaer. Det gjelder å finne en felles forståelsesmodell for hele områdets utvikling og på flere nivåer. I analysen fra 1994 var uttrykket «en felles forståelsemodell» et bærende utsagn. Selv med en rekke tematiske undersøkelser av områdets bymessige innhold og karakteristikk i årenes løp, er det ingen ting som tyder på at en slik forståelse har preget planlegging og bygging fram til nå. I 2015 fattet kommunestyret et vedtak om å revidere deler av kommunedelplan 229. Etter planoppstart mars 2015 ble det gjennomført møter med utbyggere, grunneiere og øvrige interessenter i området. Utkast til planprogram var lagt ut til offentlig ettersyn sommeren Deretter ble det arrangert en rekke åpne temamøter (workshops) på høsten samme år. Innspillene på møtene ble viktige bidrag til utredningstemaene.

9 Storyboard Stakkevollvegen I planprogrammet til ny KDP heter det: «Ifm. utvikling av et planutkast skal det også «gjøres noen tanker» om hvordan arealet vil utvikle seg over tid. Arbeidet vil bli gjort som uforpliktende studier, som i første rekke skal skape diskusjon om hvordan byen vil utvikle seg i framtiden og hvordan byutviklingsområdet er en del av dette større bildet.» Dette ligger til grunn for de mange spennende og framtidsrettete utbyggingsscenarioene fra prosjektgruppa i planarbeidet, samlet i dokumentet Storyboard Stakkevollvegen. En forutsetning for å lykkes med ny KDP er at Storyboardet brukes aktivt. Dokumentet inneholder mange spekulasjoner og diskusjoner knyttet til planområdet. Ikke minst bidrar det til å visualisere hvilke muligheter og potensiale som finnes, noe som manglet i den forrige planen. På denne måten blir Storyoardet et virkemiddel for å gjøre kommunedelplanen til en levende plan, som inviterer til kontinuerlig samarbeid og dialog. Fra kapitlet Det grenseløse prosjekt: «Den nye KDP rommer strategier som har som ambisjon å etablere en fortelling som sier noe meningsbærende om innholdet i planen, ambisjonene, visjonene og forholdet mellom planen og de neste stegene. Både mellom plannivåene i kommunen, og i et mer avansert samarbeid, en kontinuerlig bærende dialog med utviklere, næringsliv, beboere, eiere og boende. Det grenseløse prosjekt innebærer i sin kjerne å oppheve grenser, også eiendomsgrenser, som hindring for at idéer, tanker og nye former for samarbeid kan utfolde seg i byfeltet. En egen ledelse, en grensesprengende ledelse på alle måter for utviklingen av byfeltet, bør og kan finne sin form.» I Storyboardet angis 10 tema som gir innfallsvinkler til å drøfte mulighetsrommet i kommunedelplanen gjennom tekst og visualisering. Fem tema er generelle, og dreier seg om viktige prinsipper for byutvikling i dette området: Det grenseløseprosjekt (samarbeid på tvers av eiendomsgrenser), The Next Economy (Tromsø som produktiv by), Gjennom den grønne dør (klima- og miljøvennlig byutvikling), Tetthet og struktur (hva er "bystruktur"), Hunting high and low (høyhusdiskusjonen). De fem øvrige temaene dreier seg om spesifikke områder i selve planområdet: Vestsiden (området vest for Stakkevollvegen), Drømmemil eller 2,1 km mareritt (Stakkevollvegens gaterom), Mellomlandet og østsiden (området på østsiden av Stakkevollvegen), Atlantis (utbygging i sjø) og Spekulasjoner (delområder på østsiden av Stakkevollvegen). Under temaet Spekulasjoner visualiseres potensialet i samarbeidende delområder der Det Grenseløse Prosjekt oppfordrer til å se enhver plan, et hvert prosjekt, som «smarte brikker» som overleverer ideer og løsninger til naboen, til gaterommet og til den nye sjøfronten. Vi ser allerede nå at utviklere tenker nytt på sine eiendommer, både innenfor godkjente planer og i ulike prosjektfaser. Det må være kommunens rolle

10 og være med på å støtte og utvikle slike nye ambisjoner. Felles prosjekter mellom eiendommer må kunne utvikles. Her har kommunen, med den eiendommen de på sett og vis eier (Arnestedet) og den eiendommen de ser for seg å overta (Esso-tomten), en forbildeposisjon. Satt sammen som planutsnitt, og i en tentativ 3D-modell med tittelen «If we could ask for the moon», ser vi spekulasjonene som et første blikk inn i den framtidige helheten som kommunedelplanen rommer. Bakgrunnen for visualiseringene ligger i de temaene Storyboardet setter på dagsordenen. Områdereguleringsplan Bestemmelsesområde #BO Essotomten (offentlig eierskap og mulig skoletomt) Drømmemilen Høyder og utnyttelse (todelt) Det åpnes opp for områderegulering av større felt med flere delområder. I utgangspunktet er det snakk om tre mulige områdereguleringer: Stakkevollvegen Sør, Midtbyen og Stakkevollvegen Nord. For Midtbyen foreslås krav om områderegulering. Ved utbygging i nytt bestemmelsesområde i sjø, foreligger det et krav om områderegulering i planforslaget. Essotomten foreslås som offentlig areal i planforslaget. Det betyr innløsningsplikt fra kommunens side. I en bymessig utvikling vil dette være et viktig tiltak for å sikre nødvendige arealer til offentlig infrastruktur og byrom. Samtidig sikrer også offentlig eierskap større handlekraft fra kommunens side og nødvendige verktøy for gjennomføring av sentrale deler av planområdet, ved å tilrettelegge for et urbant knutepunkt/bydelsenter. Det stilles krav om tre meter ekstra buffersone fra vegskulder (tilbaketrukket byggelinje). Skal det tillates høyere bygningsmasse er det viktig at gaterommet får tilstrekkelig bredde. I tillegg åpnes det opp for å bryte linjen, så fremt arealet til gaterommet beholdes. Uten områdeplan fastsettes høyder i dette planforslaget basert på gjeldende plan, reguleringsplaner og reguleringsplanforslag. Ved

11 områderegulering er det anledning for å tenke nytt rundt arealdisponeringen, samtidig er det ønskelig med varierte bygningshøyder. Høyder som tilsvarer variasjon mellom tre og 12 etasjer er retningsgivende gjennom planbeskrivelsen. Trafikk og parkering Planforslaget inneholder en parkeringsnorm for området tilpasset det generelle utviklingspotensialet, vegnettets kapasitet og nytt transportmønster med økt andel reiser med kollektivtransport og sykkel. Forslaget prioriterer også forbindelser for gående. Dette i hovedsak gjennom etableringen av interngaten med gang- og sykkeltrasé og gatestruktur med prinsippet om sentrale parkeringsanlegg. Forholdet til kommuneplanen (krav om VAO etc.) Det har vært foretatt en generell opprydding og forenkling av bestemmelsene. Dette har vært gjort i sammenheng med revideringen av kommuneplanens arealdel. Dette handler for eksempel om henvisning til Kommunedelplan for krav om rammeplan for VAO og OSG.

12 05 Vurdering av merknader Planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i formannskapets møte Høringsfristen var satt til (tolv uker). Fristen ble seinere utvidet med en uke. Det kom inn merknader fra i alt 25 instanser. Merknadene er nærmere redegjort for og kommentert i eget vedlegg. Avinor ga en merknad til bestemmelsene som var å betrakte som en innsigelse, dersom den ikke ble fulgt opp. Bestemmelsene er endret på dette punkt. For øvrig var det ingen innsigelser til planforslaget. En rekke merknader fra utbyggere og grunneiere angår utnyttingsgrad (BYA, BRA, høyder) på egen eiendom (delområdene i planen). Disse merknadene er ikke tatt til følge. Dette er så vidt vesentlige endringer av planens oppbygning og intensjon, at de forutsetter en omfattende planendring, noe som igjen vil kreve nytt offentlig ettersyn av planen. Øvrige merknader av betydning gjelder byggegrense mot Stakkevollvegen og krav til plannivå. En viktig forutsetning knyttet til utviklingen av Stakkevollvegen som bygate, er at det åpnes for en differensiert byggegrense mot veg, slik at man sikrer åpne og varierte byrom. Dette ligger til grunn for den generelle byggegrensen på 3 m. Planens intensjon angående krav til plannivå er følgende: Dersom det forutsettes en høyere utnyttingsgrad enn hva som framgår av planbestemmelsene, krever dette planmessige avklaringer langt ut over egen eiendom. Noen av planbestemmelsene er endret eller utdypet (presisert) som følge av merknadene.

13 06 Konklusjon Kommunedelplan for byutviklingsområde Stakkevollvegen representerer et nødvendig utviklingstrinn fra den forrige planen fra Ambisjonene for området er høye. Området skal omformes til en moderne, tilpasningsdyktig og attraktiv bydel, med vekt på bærekraftige og grønne løsninger. Dette skal skje dels på stedets egne premisser. Samtidig skal bydelen få en nøkkelrolle i utviklingen av Tromsø som en miljøvennlig, inkluderende og framtidsrettet by. Miljødimensjonen i planarbeidet har kommet sterkere inn enn tidligere. Den gunstige lokaliseringen, sammen med utvidelsen og utbedringen av Stakkevollvegen, er på mange måter det beste utgangspunktet for miljøvennlig byutvikling. Hele området fra Hansjordnesbukta til Erling Kjeldsens veg vil være tilrettelagt for kollektivtrafikk, gang og sykkel. I dette området er det virkelig mulighet for å være offensiv, la bilen stå og reise kollektivt, eller sørge for fysisk fostring ved å sykle eller gå til og fra jobb eller hverdagsaktiviteter. Økt kunnskap om både klimaendring, bomiljø i tette byområder og framtidens næringsutvikling har vært viktig i planarbeidet. Å bygge by i et tidligere industriområde er av alle grunner en krevende oppgave. Et godt bymiljø er en kompleks organisme som styres av både skjulte og synlige faktorer. I planarbeidet med Stakkevollvegen byutviklingsområde har vi ønsket å vise den komplekse byen ved kartlegging, visualiseringer og tekst. Dette materialet er samlet i et eget Storyboard, og utgjør en viktig del av planen. På denne måten har Tromsø kommune ikke bare slått an tonen til å utvikle en ny bydel, men også lansert nye plangrep og ny metodikk som gir bedre kvalitet i planleggingen og bedre samarbeid mellom grunneiere, tiltakshavere og kommunen. Dette er krevende øvelser, og stiller høye krav til både ressursbruk og kompetanse. I dette lys er planarbeidet et pilotprosjekt, hvor suksessfaktorene og metodene legges til grunn i nye planprosjekt. Området har en lang utviklingshorisont, og det er mange som må «løfte i flokk» for at planen skal bli realisert. Kommunens bidrag kommer blant annet inn gjennom utbygging av Stakkevollvegen, områderegulering av «Midtbyen», erverv av Essotomta, regulering av Arnestedet, og organisering og tilrettelegging av samarbeid. Kommunen skal ha en pådriverrolle. Det viktigste i en videre dialog om innhold og løsninger vil derfor være at nye planforslag har «framtiden i seg». Sist, men ikke minst, skal utbyggere og grunneiere i området nevnes. Deres investerings- og utbyggingsvilje i området koblet med framtidsrettet optimisme er et nødvendig og godt utgangspunkt. Det er bemerkelsesverdig at verken Statens vegvesen, Fylkesmannen i Troms eller Troms fylkeskommune har fremmet innsigelse til denne kommunedelplanen. De omtaler planforslaget positivt, men ber om ytterligere presiseringer i planen, i tråd med nasjonale planretningslinjer. Mange store grunneiere derimot, er uenig i en del

14 prinsipper som planforslaget bygger på. Det er derfor viktig å minne om at det vedtatte planprogrammet, som planforslaget bygger på, og behovet for helhetlig tenking, må gå foran grunneieres ønske om eiendomsvise reguleringsplaner. Ved å endre disse prinsippene må planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. Dette kan også utløse innsigelser fra statlig og regional myndighet som man så langt har unngått. Det er ikke tale om at eiendommene langs Stakkevollvegen ikke kan utnyttes optimalt. Optimal utnyttelse må imidlertid skje med kvalitet i en helhetlig og samlet vurdering. Grunnlaget for en avtale med staten om en byvekstavtale, slik kommunestyret ønsker, ligger i vedtatte prinsipper i Tenk Tromsø og i statens egen byutredning for Tromsø. Helhetlig og tett utnyttelse av Stakkevollvegen byutviklingsområde står sentralt i denne forbindelse. Planforslaget anbefales vedtatt. Vedtakskompetanse: kommunestyret Vedlegg: 1. Trykkekart 2. Forslag til plankart 3. Forslag til planbestemmelser 4. Forslag til planbeskrivelse 5. Storyboard Stakkevollvegen 6. Fagnotat 7. Merknadsoversikt 8. Merknader brev