Europeiske anbefalinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Europeiske anbefalinger"

Transkript

1 Prosjekt nummer: UK01-KA Key Action 2: Samarbeid for innovasjon og utveksling av god praksis Enhet 6 Europeiske anbefalinger EW TWI August

2 Index Foreword... 3 Europeisk anbefalinger... 4 ManuMobile s Anbefalinger... 4 Generelle Anbefalinger Konklusjon Referanser

3 Foreword De europiske anbefallinger er en samling av praktiske retningslinjer for lettere å implementere metodikken utviklet i ManuMobile prosjektet i alle land som er medlem av European Federation for Welding, Joining and Cutting (EWF) og enhver annen yrkesrettet utdanning og opplæring (VET) samt høyere utdanningsinstitusjoner (HE) som er utenfor medlemskapet i industrien eller andre sektorer som krever yrkesmessig kompetanseutvikling. Først, må vi definere noen begreper som er relevante for prosjektet for å forstå hva ManuMobile s anbefalinger står for: Permeabilitet - "Overgangen fra ett punkt i utdanningsmarkedet til et annet" dvs fleksible læringsveier Åpenhet - "Hvor godt ungdommen kan forstå utdanningssystemet og arbeidsmarkedet og stake ut en kurs fra hvor de er i dag, til et fjernt fremtidig mål" - dvs gjenkjenning og mulighet til alternative valg. Dette dokumentet beskriver de minimumskrav som bør gis for å kunne gi fleksibilitet og permeabilitet og sikre overførbarheten av kandidater mellom ulike institusjoner og undersystemer (VET og HE). Utgangspunktet er å gjøre bruk av kvalifikasjonene i Welding Coordinators Guideline EWF- IAB-252-r3-16 the European Welding Specialist diploma (EWS EQF 5), the European Welding Technologist diploma (EWT - EQF6) og the European Welding Engineer diploma (EWE EQF7). I Cedefop s studie (2012) er det sagt at developing VET at higher qualifications levels (EQF levels 5-8) is gaining momentum ( ), as they are fundamental to the trade and industry sectors. ( ) Access to professional bachelors requires completion of initial VET (dual system) and professional VET and some years of experience.. Dette er det ManuMobile prosjektet har som mål å gjøre. Den europeiske anbefalingen er fra European Transfer Workshop (oktober 2016), hands-on tilnærming seminarer (mars 2017), begge holdt på TWI og 2. hands-on tilnærming seminaret holdt på IST (november 2016) og erfaringer fra utvikling av resultatene i prosjektet. I den første delen av dokumentet "Europeiske anbefalinger" beskrives hovedanbefalingene (tre) og erfaringene fra prosjektet. Mer generelle anbefalinger er tatt med der dette anses relevant. Dokumentet avsluttes med en refleksjon over erfaringene fra hver av de tre anbefalingene. Den første delen, omhandler «hva har vi lært?» og dekker fremtidige skritt for mulige forbdringer av ManuMobile metodikken. 3

4 Europeisk anbefalinger ManuMobile s Anbefalinger ManuMobile prosjektets erfaring er at det noen begreper en først bør utforske som kan sikre en trygg vei mot permeabilitet og anerkjennelse av læring, utdanning eller opplæring. Et skifte i fokus til læringsutbytte i stedet for prosessen og utdanning i vid forstand, har ført til flere relevante endringer i drift og produksjon, for eksempel av kvalifikasjoner. Søkelyset i utdanning i dag går mot en mer elev sentrert utvikling i egen utvikling. En av de aspektene som er værdt og omtale, er den økende fokus på eleven, uavhengig av miljø, systemer og institusjonen der de fikk kunnskapen, og ferdighetene som fremmer fleksible læringsveier. Dette betyr at den tidligere klare oppdeling og grenser mellom systemer (VET og HE) nå blir mer uskarp. I denne forstand, over år, er det nødvendig å se for seg noen tilnærminger i dette emnet. En av de tilnærminger / anbefalinger vektlagt i dette dokumentet er, i en første omgang, der det er mulig, å utvikle en kompetanse matrise som for en gitt sektor / organisasjon, vil være grunnlaget for å betjene de prinsipper som allerede er nevnt, og å bygge et modulært system. Dernest å utforme en strategi for utvikling og validering av læringsutbytter med EQF nivå. Sist men ikke minst allerede fra start av å øke bevisstheten rundt permeabilitet mellom VET og HE hvis mulig. 1. Utvikling av en kompetansematrise og modularisering av opplæring og kvalifisering En kompetansematrise er et meget brukt verktøy for år strukturere, evaluere og visualisere fordelingen mellom ferdigheter eller kompetanse. Litterær vurdering viser at A competence matrix consists of an axis containing the main competences areas for a specific profession, derived from the identified core tasks. ( ) [another] axis shows the steps of competency development described in learning outcomes. (OECD & Cedefop, 2014) A competence matrix can show organisational and individual profiles. The organisational profile is formed from individual parts of the matrix and reflects the range and extent of competence development offered by a specific programme. (OECD & Cedefop, 2014) I et nøtteskall, er kompetansematrisen et verdifullt verktøy for sertifiseringsorganisasjoner, det viser de forventede standarder for en gitt faglig profil, den viser kvalifiseringsprogrammet med 4

5 kryssreferanser og de forventede standarder med læringsutbytter og til slutt, det viser fellestrekk / forskjeller mellom de faglige profiler og / eller den tilgjengelige opplæring. En kompetansematrise har også fordeler for eleven / lærlingen, som gir ham / henne et verktøy for å knytte kompetanse og mestringen av denne til en eller flere jobbprofiler med tilgjengelig opplæring / kvalifisering. Dette leder til et annet emne, det som er læringsbasert i læreplanen og det som organisasjonene, opplærings- og kvalifikasjonssystemene kan tilby når vi snakker om fleksible læringsveier. En måte å sette disse begrepene sammen er å bygge kvalifikasjonene i moduler, slik vi har gjort i ManuMobile prosjektet. Et skritt som kreves for permeabilitet og gjennomsiktighet av EWF-kvalifikasjonssystemet, da det forkorter og letter analysen og anerkjennelsen av deler (moduler) blant forskjellige kvalifikasjoner på forskjellige nivåer. Et eksempel er presentert i tabell 1, plukket fra ManuMobile intellektuell Output 5 - veiledningsdokumentet for gjennomføring av HE & VET metoden til andre industrisektorer. 5

6 Tabell 1. Kvalifikasjonenes kompetanseprofiler - Oppgaver (Handlinger / prestasjoner). Kryssreferansetabellen viser sammenhengen mellom oppgavene / ansvaret for kvalifikasjonsnivået og de læringsutbyttene som skal oppnås under hver modul (kompetanseenhet). Merk: Oppgavene om handlingene / prestasjonene vil bli definert / utviklet av arbeidsgruppen som utvikler kvalifikasjonsretningslinjene, eller de kan lages på nytt fra en standard som definerer oppgavene og ansvaret (f.eks. ISO 17431). Profiler & konstruksjoners kompleksitet Moduler (kompetanseenheter) læringsutbytte EWEngineer EWTechnologist EWSpecialist Enhver type Lavt nivå Standard og Oppgaver og ansvar (handlinger) konstruksjon vanlig Prosesser og utstyr Materialer og deres virkemåter Konstruksjon og design Produksjon, anvendelsesteknikk - Gjennomgå kontraktskrav, x - Utføre og teknisk gjennomgå x konstruksjonen, - Angi krav og vurderingsprotokoll x for underleverandøraktiviteter - Tilse og overvåke arbeid utført av x underleverandører - Angi, overvåke og administrere x sveisepersonell, - Identifisere og administrere x personalets kvalifikasjoner, behov og kompetanser, - Spesifisere, validere og x x administrere midler og utstyr, inkludert kalibrering, om nødvendig - Angi, utvikle, validere og x administrere en 6 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

7 produksjonsplan, - Spesifisere, utvikle, evaluere og behandle nødvendige sveiseprosedyrer, - Spesifisere, utvikle, evaluere og behandle arbeidsinstruksjoner, - Spesifisere, validere og overvåke råmaterialer og sveisemateriell, - Spesifisere, vurdere, utvikle, evaluere, validere og administrere en inspeksjonsog testplan - Spesifiser, utvikle, evaluere og administrere varmebehandling - Angi, gjennomgå, utvikle, evaluere, validere og administrere korrigerende tiltak for å løse sveisede konstruksjonsavvik, - Angi, utvikle, evaluere, validere og administrere prosesser for identifisering og sporbarhet som skal brukes i sveiseproduksjon, - Spesifisere, utvikle, evaluere, validere og håndtere prosesser knyttet til overvåking og kontroll av konstruksjonens kvalitet og overvåke og kontrollere konstruksjonens kvalitetsregister. x x x x x x 7 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

8 1. Utvikle en strategi for utvikling og validering av læringsutbytte Læringsutbytte (LOS) har vært mye diskutert i Europa, spesielt siden 2008, på bakgrunn av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) og med utstedelse av anbefalingen fra Europaparlamentet og etablering av EQF. En av grunnene til at læringsutbyttet er verdifulle er åpenhet («transparency»), som er et av målene for ManuMobile, "Åpenhet i kredittallokering i yrkesopplæring og høgskole og i produksjon". «Åpenhet» bør være med fra begynnelsen, når en kvalifikasjon blir analysert, omorganisert eller utformet fra bunnen av. Vektleggingen av LO i tilbudet av opplæring og / eller utdanning er å gjøre læring eksplisitt. Å fremme opplæringsrollen til lærere, åpne opplærings- og utdanningssystemene for å gjenkjenne læringsoppnåelse uavhengig av hvor den ble ervervet. Forbedre fleksibiliteten og ansvarlighet for opplæring og opplæringssystemer som forventes å gi de definerte resultater. Selv om det muliggjør større selvstendighet i valg av opplæringsretninger for å oppnå de ønskede resultater, men også for å muliggjøre større homogenitet ved å bedømme elevers kompetanse og til fordel for alle interessenter involvert i design og tildeling av opplæring og / eller kvalifikasjoner i det europeiske kvalifikasjons rammeverk. I denne forbindelse, har det i prosjektet blitt utviklet en metodikk med i en lang rekke forbedringer, som involverer de viktigste elementene til EWF kvalifikasjoner for å å skrive, validere og tildeling på LO nivå. Denne metoden kan benyttes og brukes utenfor EWF nettverket, uten hensyn til omfanget av tildeler av kvalifikasjonen. Det kan den også brukes til utforming av nye kvalifikasjone Å beskrive LO for disse kvalifiseringene har vært en ganske utfordrende jobb på grunn av: - Fravær av felles europeisk retningslinjer / format i henhold til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF), til tross for at det er dokumenter som beskriver og gir en felles forståelse om formålet EQF og LO og hva det står for. - EWF medlemmer og sveise koordinatorer, som har et spesifikt pensum / tematisk struktur. 8

9 - Retningslinjene gir et bredt omfang av yrkes profiler og nivåer European Welding Engineer (EWE), European Welding Technologist (EWT), European Welding Specialist (EWS) and European Welding Practitioner (EWP), sistnevnte er ikke beskrevet i ManuMobile, - De fleste faglige oppgaver og ansvarsområder deles blant de 4 profesjonelle profilene, som preges av kompleksiteten til sveisede konstruksjoner (alt fra hvilken som helst type konstruksjon til grunnleggende spesifikke arbeider), der disse fagpersonene må koordinere. Se tabell 2. - Det meste av omfanget / temaene og læringsmålene er felles for de 4 kvalifikasjonene Se læringsutbytte 2 dokumentet. Skritt for utvikling og validering av læringsutbytter Den utviklede metodikken har vært basert på et forsøksprosjekt i de neste 15 trinn: 1 st - Tildeling av EQF-nivåer for de 4 kvalifikasjonsprofilene, EWE er justert til nivå 7, EWT til nivå 6, EWS til nivå 5 og EWP til nivå 4. 2 nd - Beskrivelse av hver kvalifikasjonsprofil (basert på faglige standarder og på EQFs generelle deskriptorer). Se tabell 2. 3 rd - Beskrive oppgavene + Ytelseskriterier + kompetanseenhet for LOs (som har som referanse de oppgaver og ansvar som er nevnt i EN ISO 14731). 4 th - Skrive forskjellige LO på modulnivå for hver kvalifisering, ved hjelp av spesifikke verb og adverb for å skille profiler (som referanse revisjonen av Blooms 'Taxonomy [1] ). 5 th - Upd Oppdatering av modulnivå (når undervisnings timer og omfang, er det samme, tilpasning er gjort med som referanse den laveste nivå (f.eks EWE / EWT = EQF6, EWS / EWP = EQF4) Se regel i tabell 3. 6 th - Gjennomgang av LOS-(samme LOS for EWE / EWT = EQF6, EWS / EWP = EQF4). 7 th - Vurdering av arbeidsmengde (WL) ved sveise eksperter, lærere og lærlinger 8 th - Tildeling av poeng, (ECVET) til den enkelte kvalifikasjon og kompetanse enhet for hver modul. Anderson, L. W., & Krathwohl, D.R. (2001). A Taxonomy for Learning, Teaching, and Assessing: a Revision of Bloom s Taxonomy of Educational Objectives. Abridged Edition: Boston, MA. 9

10 Figur 1-1 til 8 trinn for tildeling av EQF-nivå til kvalifikasjonene 9 th - Revisjon av modulnivå (flertallet av modulnivåer / LOs bestemmer kvalifikasjonsnivået). 10 th - Ny revisjon av LOs. Figure 2 9 til 10 trinn for tildeling av EQF-nivå til kvalifikasjonene 10

11 11 th - Engasjement av EWF-eksperter i revisjon og evaluering av LOs (Arbeidsgruppe og teknisk komité). 12 th - Evaluering av LOs av europeiske eksperter i EQF og ECVET. 13 th - Validering av LOs av eksterne uavhengige organisasjoner (Nasjonale myndigheter og industri). 14 th - Validering av LOs av EWF Arbeidsgruppe. 15 th - Endelig versjon av LOs. Figure 3 11 til 15 trinn for tildeling av EQF-nivå til kvalifikasjonene 11

12 3. Bevisstgjøring av fordelene ved å forbedre permeabilitet mellom VET og HE I denne fasen av dokumentet vil det bli lagt vekt på fordelene de ulike interessentene som er involvert i utdanning fra nivå 5 til nivå 7 i EQF har for å aktivere og engasjere seg i permeabilitet og overganger mellom disse to delsystemene. Vi vil påpeke fordelene for hver interessent (Yrkesopplæringsinstitusjoner og høyere utdanningsinstitusjoner og bedrifter / arbeidsmarked) økt åpenhet (i henhold til sistnevnte terminologi, nevnt i forord). På et tidspunkt i prosjektet, så man at en strategi for å øke bevisstheten rundt permeabilitet og samarbeid mellom institusjoner og VET og HE var ønskelig for en bredere forståelse og generelt mer akseptanse, innenfor hver organisasjon og utenfor konsortiet. Nøkkel spillere har vært til stede i formidlingsarrangementer, selv om noen barrierer fortsatt hindrer lærlinger å gå fra VET til høyere utdanning, har det vært viktig å utvikle verktøy for å implementere og bevisstgjøre fordelene for hver aktør i dette prosjektet. To forskjellige dokumenter ble laget for målgruppene) fag- og yrkesopplæring (VET) og høyere utdanning (HE) institusjoner, ii) Bedrifter. Det ble segmentert på denne måten, for å vise hva de kunne gjøre bruk av fra dette prosjektet. Noen av fordelene for fagopplæring er først og fremst å: - Gjøre bruk av en metodikk for å skrive læringsutbytte, - Gjøre bruk av en metodikk å tildele EQF nivåene til kvalifikasjoner, - Beskrive verktøy og maler for permeabilitet mellom VET og HE for kreditter, anerkjennelse og overføring. I tillegg kan høyere utdanning institusjoner kan ha nytte av ManuMobile: For å få en annen inntektskilde, ved å åpne universitetet til ikke-tradisjonelle studenter (voksne elever og arbeidere), - Møte myndighetenes krav rettet mot økende deltakelse ved å: - Ansette flere studenters, siden nyutdannede fra høyere yrkesopplæring (EQF nivå 5 og 6) er mer sannsynlig å bli ansatt etter opplæring. Det betyr at HE institusjoner som anerkjenner disse kvalifikasjonene eller deler av vil ha nytte av det. - Disse kvalifikasjonene (EWE, EWT og EWT) er etterspurt i markedet, - Vanligvis er lærling profilen fra EWE, EWT og EWS kvalifikasjoner typisk eldre studenter, som allerede er ansatt, med yrkeserfaring. 12

13 Noen av fordelene for bedrifter er å: - Etablere fleksible læreløp tilpasset deres behov, - Tillate en progressiv læring basert på et modulsystem, - Tillate læring både i fagopplæring og høyere utdanning. På de følgende sidene presenteres heftet for dette formålet. Det første heftet er designet for å nå VET & HE og det andre for å nå bedrifter der våre potensielle elever / lærlinger arbeider, samt ledere. Alle nøkkelspillere forventes å forstå kvalifikasjonene. Det ble gjort ved å bruke korte beskrivelser og overskrifter for å gjøre disse enkle å forstå for allmennheten. Kunnskap, Ferdigheter og Kompetanse ble brukt for å beskrive kvalifikasjonene og for å gjøre de mer oversiktlig og forståelig for de utenfor konsortiet, som ikke kjenner metodene som er brukt. 13

14 Figure 1 - Booklet VET & HE - page 1 14 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

15 Figure 2 - Booklet VET & HE - page 2 15 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

16 Figure 3 - Booklet VET & HE - page 3 16 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

17 Figure 4 - Booklet - VET & HE - page 4 17 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

18 Figure 5 - Booklet VET & HE - Page 5 18 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

19 Figure 6 - Booklet Companies - page 1 19 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

20 Figure 7 - Booklet Companies - page 2 20 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

21 Figure 8 - Booklet Companies - page 3 21 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

22 Figure 9 - Booklet Companies - page 4 22 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

23 Figure 10 - Booklet Companies - Page 5 23 forfatterens syn, kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk som kan bli gjort av informasjonen deri.

24 Generelle Anbefalinger Samlet sett er det noen anbefalinger som ManuMobile prosjektet ønsker å understreke, og i noen tilfeller forsterke noen argumenter som allerede er publisert i håndbøker av eksperter. Det er fortsatt nødvendig å minne om: Å øke bevisstheten om de ulike involverte partene (samfunnet generelt, bedriftene, institusjoner, institusjoner for yrkesinstitusjoner, lærere og praktikanter) relevansen av fleksible læringsveier. Å øke gjensidig tillit på begge delsystemer og deres kvalifikasjoner er nødvendig. Hvis ikke fullt mulig, å øke den mellom VET institusjoner og tekniske universiteter, Polytechnics, siden the technical qualifications are more likely to be linked to VET, while other qualifications provide transversal competencies (Cedefop & EQAVET Secretariat, 2013). Å takle problemene med samordning mellom offentlig og privat sektor, særlig når det gjelder anerkjennelse og validering av kompetanse. (Cedefop, 2012) Å akseptere tilsvarende prosedyrer for akkreditering av yrkeskompetanse / kvalifikasjoner eller deler av disse. Å utvikle felles prosedyrer for anerkjennelse, validering og sertifisering av uformell / uformell læring. Å utvikle veiledning og støtte strategier for at elevene skal kunne gjøre velinformerte valg. 24

25 Konklusjon Konklusjonen fremhever erfaringene fra ManuMobile prosjektet og der det er aktuelt foreslås det forbedringer. Når det gjelder anbefaling 1: Utvikling av en kompetansematrise og modularisering av opplæring og kvalifisering, er det rom for forbedringer sammen med EWF s arbeidsgrupper og når det gjelder standarder fra International Organization for Standardization (ISO). Det betyr bl.a. å utdype detaljene av oppgaver og ansvar som ligger til grunn for hver profesjonell profil (European Welding Engineer (EWE), European Welding Technologist (EWT) og European Welding Specialist (EWS)) for å tydeliggjøre koblingen mellom forventede standarder og tilgjengelig opplæringsmoduler og tilbud. Dette vil gi EWF systemet og dets anvendelse på nasjonalt nivå større åpenhet og være et skritt framover for å fremme åpenhet på arbeidsmarkedet, bedre oversikten for studenter og opplærings- og utdanningsinstitusjoner, og samtidig fremme enklere overganger og, forhåpentligvis, skreddersydde støttetjenester. Når det gjelder anbefaling 2: Utvikle en strategi for utvikling og validering av læringsutbytte, ble en mangel påpekt av konsortiet. Det bør oppfordres til større involvering av elever, lærlinger og studenter gjennom hele løpet og med krav om validering av læringsutbyttene ved avslutningen. Elever / praktikanter er EWF-kvalifikasjonenes sluttbrukere og gode tilbakemeldingsmekanismer skulle ha vært inkludert i valideringsprosessen av læringsutbytte, ikke minst for å kunne vurdere om det er forståelig eller ikke. Dette gjelder både for de prestasjoner og resultater som forventes fra dem, og ikke minst hvordan kreditter kan gjenkjennes i forhold til disse kvalifikasjonene. Typisk oppsto denne situasjonen under praktisk arbeid i prosjektet på Instituto Superior Técnico (PT) På anbefaling 3: Bevisstgjøring av fordelene ved å forbedre permeabilitet mellom VET og HE, ville det gitt et bedre prosjektresultat og bedre kvalitet hvis noen handlinger hadde blitt startet raskere - og med mer intensitet. Denne oppgaven vil fortsette også etter at prosjektets er avsluttet, siden tanker og ideer fra prosjekter tar tid for å bli innarbeidet og anerkjent. I et helhetlig perspektiv er denne anbefalingen med en strategi som støtter overgangen fra VET til HE nyttig. En bemerkning fra noen HE institusjoner om VET-elevene var deres manglende evne til å utføre forskningsoppgaver på et lavere nivå enn forventet. 25

26 "Opplæringsoverganger" er et tema som går ut over formelle ordninger av studiepoeng og læringsavtaler. Eksempelvis er forberedende kurs, mentorstrategier og andre innovative ideer interessante. Det er et faktum at det er en læringskurve for å mestre ferdigheter mot akademiske og kriterier, noe det må tas høyde for ved slike overganger. Noen av de grunnleggende krav og nødvendige ferdigheter til studenter i høyere yrkesutdanning (inkludert fagskoler) og i høyere utdanning generelt er eksempelvis muligheten til å skrive en rapport eller et essay, tenke kritisk, ta ansvar for egen læring og å utføre forskning. ManuMobile-prosjektet utviklet og testet verktøy som gir: 1. Grunnlaget for avtale mellom utdanningstilbydere innenfor fag- og yrkesopplæring (VET) tilsvarende innenfor høyere utdanning (HE) med tanke på godkjenning av yrkeskvalifikasjoners paritet og «omsettelighet» ved å fastsette fag- og yrkesopplæringens verdi gjennom gode læringsutbyttebeskrivelser. 2. Grunnlaget for enighet mellom en kvalifikasjonstilbyder innefor høyere utdanning og en VET elev/student for å sikre en sømløs overgang. Disse støttende strategiene, når de brukes, er ment for å hjelpe elevene/studentene til å fullføre sin VET/HE-kvalifikasjon med det formål å hjelpe overgangen fra fag- og yrkesopplæring til høyere utdanning. Videre forskning er nødvendig på dette området og på prosjektets reelle innflytelse i fremtiden, noe som gjør bruk av indikatorer for å vurdere likhet og åpenhet i disse ordningene. I tillegg bør det oppmuntres og vurderes å gi støtte til strategier for at elevene tar disse kvalifikasjonene, så vel som å sikre permeabilitet og fleksibilitet inn i høyere utdanning med tanke på deltakelse og fullføring. Samtidig bør studentenes erfaringer i fremtiden også vurderes for å kunne gjøre forbedringer. 26

27 Referanser Cedefop (2011). European Qualifications Framework: Using Learning Outcomes. Series: Note 4. Luxembourg: Publications Office of the European Union. Available at: (Accessed at 10 th August 2017) Cedefop (2012, November). Briefing Note: Permeable education and training systems: reducing barriers and increasing opportunity. ISSN Available at: (Accessed at 10 th August 2017) Cedefop & EQAVET Secretariat (2013, October). Report of the Joint Expert Seminar on Quality Assurance in Vocational Education and Training (VET) and Higher Education (HE) for improving their permeability. Available at: _Quality_Assurance_in_vocational_education_and_training_VET_and_higher_Education_H E_for_improving_their_permeability.sflb.ashx?download=true. (Accessed at 10 th August 2017) EN ISO 14731: Welding Coordination Tasks and Responsibilities. OECD & Cedefop (2014). Green Growth Studies. Greener Skills and Jobs. Available at: (Accessed at 11 th August 2017) 27

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Seminar om jobb og utdanning i Europa (SIU) 23.10.2014 Tove Lain Knudsen, rådgiver, tove.knudsen@nokut.no Hva ligger i navnet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO ; - I NOV, 2007 Oslo, 02.10.2007 Vår ref. NIBE/14136 Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere

Detaljer

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET ISO 9001 hadde behov for endring for å: tilpasse seg til en verden i endring forbedre en organisasjons evne til å tilfredsstille kundens

Detaljer

ECVET European credit system for vocational education and training

ECVET European credit system for vocational education and training ECVET European credit system for vocational education and training Bakgrunn for ECVET Det europeiske samarbeidet om fagog yrkesopplæring betegnes ofte som Københavnprosessen. Formålet med dette samarbeidet

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Implikasjoner for kvalifikasjonsdefinisjoner og opplæringstilbud. Erfaringer fra europeiske utviklingsprosjekter 2000-2014. Rolf Aslaksrud Kristiansen

Implikasjoner for kvalifikasjonsdefinisjoner og opplæringstilbud. Erfaringer fra europeiske utviklingsprosjekter 2000-2014. Rolf Aslaksrud Kristiansen Implikasjoner for kvalifikasjonsdefinisjoner og opplæringstilbud med utgangspunkt i EQF og ECVET Erfaringer fra europeiske utviklingsprosjekter 2000-2014 Rolf Aslaksrud Kristiansen rolf@euromasc.org EUROMASC

Detaljer

RAPPORT IO-8 RPL ANNERKJENNELSE AV TIDLIGERE LÆRING

RAPPORT IO-8 RPL ANNERKJENNELSE AV TIDLIGERE LÆRING RAPPORT IO-8 RPL ANNERKJENNELSE AV TIDLIGERE LÆRING OSLO: NTIM - 2017 Dette prosjektet er finansiert med støtte fra EU-kommisjonen. Denne publikasjonen gjenspeiler kun forfatterens synspunkter, og kommisjonen

Detaljer

Høring - EUs mobilitetsverktøy ECVET(European credtsystem for vocational educati...

Høring - EUs mobilitetsverktøy ECVET(European credtsystem for vocational educati... Side 1 av 11 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 23.01.2015 20.10.201 201/5563 Høring - Kan EUs mobilitetsverktøy ECVET (European creditsystem

Detaljer

Høringsuttalelse til ny fagskolelov

Høringsuttalelse til ny fagskolelov Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: 17/3201 Oslo, 27.09.2017 Vår ref: Tormod Skjerve/ 17-24820 Høringsuttalelse til ny fagskolelov Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Adressater iht. liste Deres ref Vår ref Dato 200604186 07.01.10 Høring av forslag til læringsutbyttebeskrivelser (deskriptorer) for fag- og yrkeskompetanse og innpassing av fag- og yrkeskompetanse i et

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Åpningsinnlegg. Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011

Åpningsinnlegg. Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011 Åpningsinnlegg Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011 Konferansens formål Dette er den andre konferansen om den norske henvisningsprosessen.

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. juni 2009 (2009/C 155/02)(*)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. juni 2009 (2009/C 155/02)(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/443 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON 2015/EØS/25/42 av 18. juni 2009 (2009/C 155/02)(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE

Detaljer

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen 31.10.2007 2007-0077 200600678-/TFS Kopi av: Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning

Detaljer

Training module on. Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP

Training module on. Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP Training module on 2Fish project: Inclusion of secondary service professions within fishery to the normal VET system Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP Kurs tittel: Kurs Type: Kvalifiserings

Detaljer

Europeiske verktøy- Læreplaner og vurdering

Europeiske verktøy- Læreplaner og vurdering Europeiske verktøy- Læreplaner og vurdering Kari Berg Værnes 28.september 2016 Mitt mål er å vise: ECVET i sammenheng med andre europeiske mobilitetsverktøy Hensikten med ECVET i en norsk kontekst Hvordan

Detaljer

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Gode læringsmål. Petter Nielsen 05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Hva er kvalifikasjonsrammeverk? Enhetlig beskrivelse av et utdanningssystem som kvalifikasjoner og andre oppnådde

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

Retningslinjer. Ordliste, begreper og forbehold. Versjon februar 2018

Retningslinjer. Ordliste, begreper og forbehold. Versjon februar 2018 Retningslinjer Ordliste, begreper og forbehold Versjon 2.3 1. februar 2018 Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse- IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens. VINCE

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer og praksis skal utformes slik at

Detaljer

MAKE IT - European Welding Practitioner qualification (Norwegian)

MAKE IT - European Welding Practitioner qualification (Norwegian) Takk for at du deltar i undersøkelsen. Din tilbakemelding er viktig! The European Federation for Welding, Joining and Cutting (EWF) har 31 medlemmer og i Norge er de representert ved Norsk Sveiseteknisk

Detaljer

Læringsutbytte-debatt og høyere utdanning i endring

Læringsutbytte-debatt og høyere utdanning i endring Mari Elken NOKUT seminar om læringsutbytte 06.12.16 Gardemoen Læringsutbytte-debatt og høyere utdanning i endring Noen sentrale utviklingstrekk 15 år siden: med få unntak hadde de færreste land et eksplisitt

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering VURDERING I INKLUDERENDE MILJØER NO Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer

Detaljer

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting

Detaljer

Forståelse og tillit

Forståelse og tillit Forståelse og tillit Kvalifikasjoner over landegrensene Oppstartkonferansen for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til EQF NOKUT 1. februar 2011 Ekspedisjonssjef Jan S. Levy Oversikt over

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR)

Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR) Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR) Universitetsdirektørens kontor Deres referanse: Dato: 2011/2138-MOR 28.03.2011 Viser til brev til

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Unios høringssvar til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

Unios høringssvar til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse 02.05.2011 2008-0015 201100248-/JSL Unios høringssvar til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020 Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020 Relevans (bidra til utvikling på prioriterte politikkområder: ET2020, Paris Declaration ) Samordning (tilrettelagt for samarbeid

Detaljer

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Forventninger til implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og prosess Europeisk rammeverk for høyere utdanning vedtatt av

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet

Detaljer

Høringssvar ny fagskolelov

Høringssvar ny fagskolelov Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 29.09.2017 28.06.2017 KG Høringssvar ny fagskolelov Byggenæringens Landsforening (BNL) viser til

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester NS-EN 15224 Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester NS-EN 15224 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET NS-EN ISO 9001 FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Krav til systematiske metoder

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet KVALIFIKASJONSRAMMEVERK EN NORSK OPPFINNELSE? NASJONALT RAMMEVERK:

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016

Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016 tonje.gravaas@vox.no Karrierekompetanse - CMS Hva er det og hvordan kan det være relevant for dere? Nasjonalt studieveilederseminar 22. September 2016 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,

Detaljer

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):

Detaljer

EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020

EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020 EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020 Konferanse, Oslo, 10. november 2011 Utdanning og arbeidsliv Merverdier av internasjonalt samarbeid 14. november 2011 Utdanningsråd Ingveig Koht Astad Norges Delegasjon

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

IKT i utdanningene: Sett fra EU. Holmenseminaret, 31. august 2015

IKT i utdanningene: Sett fra EU. Holmenseminaret, 31. august 2015 IKT i utdanningene: Sett fra EU Holmenseminaret, 31. august 2015 Hva handler det om? Handler om å modernisere og effektivisere dagens utdanningssystemer ved bruk av fleksibel læring og bruk av IKT i utdanningen

Detaljer

E-læringskurs. Marianne Holmesland

E-læringskurs. Marianne Holmesland E-læringskurs Marianne Holmesland 01.03.18 22/09/2017 This project has been co-funded by the Erasmus+ Programme of the European Union, Key Action 2, Identifier: 2015-1-UK01-KA202-013710 1 ALTAS- Assistive

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

NOKUTs rolle som Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) i henvisningen

NOKUTs rolle som Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) i henvisningen NOKUTs rolle som Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) i henvisningen Oppstartkonferansen for henvisning av NKR til EQF, 1. februar 2011 Terje Mørland, NOKUT 1 NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet

Høringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet Læringsutbyttebeskrivelsene

Detaljer

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen Erasmus+ - Strategiske partnerskap Gardermoen, 07.02.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda Rammene for strategisk partnerskap Søknadens innhold og struktur Evalueringskriterier Gjennomgang av søknadsskjema Beskrivelse

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Rammeverket for høyere utdanning del av en helhet Starte med Bologna-prosessen

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Postadresse: Postboks 2935 Solli, 0230 Oslo. Tlf.: 94 85 94 52 E-post: nffl@friskoler.no

Postadresse: Postboks 2935 Solli, 0230 Oslo. Tlf.: 94 85 94 52 E-post: nffl@friskoler.no Postadresse: Postboks 2935 Solli, 0230 Oslo. Tlf.: 94 85 94 52 E-post: nffl@friskoler.no Ålesund/Oslo 30.04.2010 Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Epost: postmottak@kd.dep.no

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Nasjonal kompetansepolitisk strategi Nasjonal kompetansepolitisk strategi Rapportering om oppfølging fra Arbeidsgiverforeningen Spekter Frist for innsending 1. juli 2017 til postmottak@kd.dep.no merk Kompetansepolitisk strategi 1 Rapporteringspunkter:

Detaljer

PRODUKTUTVIKLING - VEIKARTPRIORITERINGER ITIL

PRODUKTUTVIKLING - VEIKARTPRIORITERINGER ITIL PRODUKTUTVIKLING - VEIKARTPRIORITERINGER ITIL Vi er i ferd med å bygge opp en ny virksomhet, og i den forbindelse er din fortsatte støtte viktig for oss. Vårt umiddelbare fokus er å få hovedfunksjonene

Detaljer

Green Paper on Mobility

Green Paper on Mobility Green Paper on Mobility Erasmus-seminar 2009 Kristiansand, 30.11.2009 Frank Moe 2 Green Paper: Promoting the learning mobility of young people Overordnede mål: Styrke Europas konkurransedyktighet, i tråd

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Neste generasjon ISO standarder ISO 9001

Neste generasjon ISO standarder ISO 9001 Neste generasjon ISO standarder ISO 9001 DNV GL Business Assurance Norway AS 1 SAFER, SMARTER, GREENER Et nytt perspektiv For å sikre at kvalitetsstyring blir sett på som mer enn bare sertifisering...

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

For Forum for Fagskoler, Mvh. Knut Erik Beyer-Arnesen, styreleder Forum for fagskoler

For Forum for Fagskoler, Mvh. Knut Erik Beyer-Arnesen, styreleder Forum for fagskoler Fra: Knut Erik Beyer-Arnesen [mailto:knut.erik.beyer-arnesen@abelia.no] Sendt: 6. juni 2013 23:29 Til: Postmottak KD Kopi: Johansson Toril; Vige Gro Beate; Paul Chaffey Emne: Høringsuttalelse fra Forum

Detaljer

Seminar om vitnemålstillegg

Seminar om vitnemålstillegg Seminar om vitnemålstillegg Bakgrunn Forrige søknadsrunde DS - erfaring Bolognagruppen i Norge Etelka Tamminen Dahl UiB Jonny Sundnes UiO Sigrid Ag HiH Gro Dæhlin, HiG Petter Roman Øien, UiB Koordinator:

Detaljer

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market NYHETSBREV 2 VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market Mirror Prosjektet Bakgrunn Prosjektets mål og målgruppe Mirror,

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Kompetansepolitikk Hvilke utfordringer har vi og hvordan kan vi møte disse?

Kompetansepolitikk Hvilke utfordringer har vi og hvordan kan vi møte disse? Kompetansepolitikk Hvilke utfordringer har vi og hvordan kan vi møte disse? Samling om rådgivning og karriereveiledning 20.-21.okt 2015 Lene Guthu Ryen, prosjektleder Agenda Om Kompetansepolitiske utfordringer

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

15. april Skoleutvikling i praksis

15. april Skoleutvikling i praksis 15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Hva vil fremtiden bringe? Kristian Ilner, NHO

Hva vil fremtiden bringe? Kristian Ilner, NHO Foto: Jo Michael Hva vil fremtiden bringe? Kristian Ilner, NHO Hva er status? Pilene peker oppover, flere søker yrkesfag, flere søkere til læreplass blir formidlet og det blir totalt sett flere lærekontrakter

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Livslang læring og kompetansepolitikk

Livslang læring og kompetansepolitikk Livslang læring og kompetansepolitikk Innhold 1 Forord s. 3 2 Hovedpunkter s. 4 3 Innledning s. 5 4 Nasjonal strategi for livslang læring s. 6 5 Læringsutbytte s. 7 6 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer