Søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 for renset prosessvann fra slakteskip «Norwegian Gannet»
|
|
- Astrid Ask
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 etter forurensningsloven 11 for renset prosessvann fra slakteskip «Norwegian Gannet» 1
2 2
3 SAMMENDRAG Hav Line AS søker Miljødirektoratet om utslippstillatelse etter forurensingslovens 11 for renset prosessvann fra slakteskipet Norwegian Gannet. Søknaden omfatter utslipp av renset prosessavløpsvann som inkluderer vann knyttet til rengjøring av utstyr og installasjoner om bord og i land. Slakting foregår om bord ved det aktuelle oppdrettsanlegget langs kysten av Norge Norwegian Gannet har kapasitet på slakting av tonn fisk på hver tur Levering av fisk til pakking og videre transport skal skje i Hirtshals i Danmark Utslipp av renset prosessavløpsvann skjer i åpent hav på retur til Norge Utslipp av renset vann skjer da i løpet av 5-6 timer på hver tur på en 200 km strekning i åpen sjø Gjennomsnittlig tidsmessig kapasitet er 2,5 turer ukentlig Maksimal kapasitet blir da tonn slaktet fisk årlig Utslippsberegningene i søknaden er usikre og må følges opp med målinger Slaktebåten Line AS sin «Norwegian Gannet» er den første båt som både bløgger, sløyer og frakter fisk hurtig og direkte ut i markedet. Den er blant de største lakseslakteriene i verden med sin kapasitet til å slakte nærmere 10 % av norsk lakseproduksjon, og skipet er i Guinnes rekordbok for sin energieffektive hybrid-teknologi. «Norwegian Gannet» medfører ikke noe samlet nytt utslipp, men vil flytte utslipp fra landbaserte slakterier langs kysten til åpent hav med utslipp ved knops fart i åpen sjø med vind, bølger og havstrømmer, langt fra land. Samlet sett er utslippene ventet å ha ubetydelig konsekvens (0) for naturmiljø og naturressurser der utslippet skjer. Tema Verdi Liten Middels Stor Virkning Stor neg. Middels Liten / ingen Middels Stor pos. Konsekvens Verneinteresser Ubetydelig (0) Særlig verdifulle områder Ubetydelig (0) Fiskebestander Ubetydelig (0) Samlet vurdering Ubetydelig (0) Tiltaket ventes dessuten å ha positive virkninger på samfunnsinteresser, som redusert land-transport tilsvarende trailerturer årlig med isoporkasser til slakteri samt trailerlass med slaktet fisk til Europa. Tiltaket vil også ha vesentlig lavere energibruk og redusert CO 2 utslipp per kg slaktet fisk, samt bedret fiskevelferd og redusert risiko for rømming av oppdrettsfisken ved håndtering mellom merd og slakteri. Halvering av tiden fra merd til marked, med direkte nedkjøling til -0,5 C sikrer dessuten bedre kvalitet på det endelige produktet. 3
4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Søker Hav Line AS Søkers kontaktpersoner Søkers formelle adresse Begrunnelse for tiltaket Geografisk plassering av tiltaket BESKRIVELSE AV TILTAKET Type virksomhet Spesifikasjoner «Norwegian Gannet» slaktebåt Slakteprosess «Norwegian Gannet» slaktebåt Godkjent metode for desinfeksjon Behandling av avløp / utslipp Håndtering av oppsamlet tørrstoff Ballastvann Vaskevann Miljøvennlig framdrift CO 2 regnskap Produktkvalitet Planlagt produksjonsvolum og omsøkt utslipp Usikkerheter i beregningene VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Om utslipp fra slakterier Forskrift om konsekvensutredninger Naturverdier og virkning Forholdet til naturmangfoldloven Samfunnsinteresser Samlet konsekvensvurdering AVBØTENDE TILTAK Fortynning Øvrige tiltak ALTERNATIVER FORSLAG TIL HØRINGSINSTANSER REFERANSER VEDLEGG: Prosedyrer og sjekklister renseanlegg Sjekkliste daglig drift Måleprogram rensestasjonen Daglig kontroll av drift Prøvetaking renseanlegg VEDLEGG: Miljørisikoanalyse renseanlegg
5 1 INNLEDNING 1.1 Søker Hav Line AS Hav Line Gruppen AS ble registrert 31. mai 2013 av Haugland Gruppen AS og Trient AS, som hver eier 50 %. Dette er sentrale aktører innen både oppdrett og slakteri i Hordaland. 1.2 Søkers kontaktpersoner Carl-Erik Arnesen, Mobil.: E-post: Carl-Erik@havline.no 1.3 Søkers formelle adresse Hav Line Gruppen AS, Thormøhlensgate 41E, 5006 Bergen Org nr Begrunnelse for tiltaket Det har siden 2010 vært bygget et fåtall bløggebåter i Norge, som henter fisken fra oppdrettslokalitetene, bløgger dem og frakter dem til slakterier på land. «Norwegian Gannet» er den første som også sløyer fisken og frakter den direkte til markedet. Dette gir en god gevinst både tidsmessig og kvalitetsmessig i forhold til bløggebåter, og ikke minst også vesentlig bedring av fiskevelferd sammenlignet med vanlig brønnbåthenting av fisk til slakterier. 1.5 Geografisk plassering av tiltaket Slakteskipet «Norwegian Gannet» skal operere ved oppdrettsanlegg langs Vestlandskysten og vil frakte den slaktede fisken til mottaksanlegg i Hirtshals helt nord i Danmark. Renset prosessvann vil bli sluppet til sjø under fart i åpent hav på grensen mellom Danmark og Norge på returen etter leveranse i Danmark
6 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET 2.1 Type virksomhet NACE-kode og bransje: NOSE-kode: Kategori etter forurensingsforskriften 36 vedlegg1: Foredling og konservering av fisk og fiskevarer ellers Foredling av fisk 6.4b-i Behandling og foredling med sikte på framstilling av næringsmiddel av animalske råstoff (bortsett fra kun melk), med en kapasitet til produksjon av ferdige produkt på over 75 tonn per dag 2.2 Spesifikasjoner «Norwegian Gannet» slaktebåt Lengde 94,0 m Bredde 18,0 m Dybde 7,5 m Tonnasje Ca tonn Antall dekk 7 dekk Mannskap 54 personer Areal fabrikkdekk Ca. 500 m² Antall RSV-tanker 10 stk. Volum RSV-tanker m³ Temperatur RSV-tanker -1 til 0 C Pumpekapasitet lasting m³ / time Pumpekapasitet lossing 100 tonn / time Antall elektriske bedøvere 8 stk. Antall sløyemaskiner 14 stk. Kapasitet per sløyemaskin 25 fisk / min Samlet sløyekapasitet fisk / time 2.3 Slakteprosess «Norwegian Gannet» slaktebåt Slaktebåten «Norwegian Gannet» vil legge til ved oppdrettsanlegg langs kysten, og har en kapasitet til å slakte tonn fisk innenfor 11 timer. Fisken pumpes om bord direkte fra merd og om bord gjennom en 500 mm slange, der pumpekapasitet er m³/time. Vannet går gjennom et lusefilter på 0,15 mm før det slippes tilbake på lokaliteten. Fisken blir deretter bedøvet og bløgget, og blodet renner ned i tanker «kategori 3». Her kan operatører hente ut fisk som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene. Fisken går så videre i prosessen og blør ut i sjøvann. Utblødningsvannet blir filtrert, tørrstoffet går til «kategori 3» mens vannet går til «prosessvann tank». Fisken blir deretter sløyd, og alt sloet går i «kategori 3» tank, mens prosessvannet går til «prosessvann tank»
7 Båten er utstyrt med følgende tanker: Type tank Antall Volum Brukes til RSW tanker m³ Oppbevaring av fisk i kaldt vann for transport Teknisk sjøvann m³ Bløderør reint, til spyling av fisk og til klorering Teknisk ferskvann m³ Ensilasjetanker kategori m³ Slo og filtrert blodvann Ensilasjetanker kategori m³ Tørrstoff fra filtere, dødfisk etc. Skittent prosessvann m³ Prosessvann som skal renses og slippes ut Ved ankomst terminalen i Hirtshals (figur 1 neste side), vil fisken bli pumpet inn i terminalen, og alt vannet blir pumpet tilbake i båten gjennom lukket krets. Alt vaskevannet i terminalen samles også opp og føres tilbake til båtens prosessvann-tanker for seinere rensing. Etter at båten har forlatt anlegget, samles vaskevann fra terminalen i buffertank for siden å bli pumpet til båtens tanker ved neste anløp. Figur 1. Mottaksterminalen i Hirtshals ligger like ved Color-Lines terminal, og anlegget ble startet opp i uke 34 i 2017 (bildet over). Bildene til høyre er av råbygget, som var så godt som ferdig medio mars I dag er etablering av de innvendige installasjonene også snart fullført 2.4 Godkjent metode for desinfeksjon Veterinærinstituttet har i brev av 10. juni 2002 godkjent metode for desinfeksjon av avløpsvann fra slakterier og tilvirkningsanlegg for ferskvannsfisk, i henhold til 8 i Forskrift om desinfeksjon av inntaksvann og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet (fra 1997). Det gjelder filtrering av avløpsvann og tilsats av minst 150 mg/l oksidant, som holdes minst 5 minutter, hvoretter restoksidantkonsentrasjon skal være høyere enn 8 mg/l målt som fritt klor. Ved oppstart skal det søkes Veterinærinstituttet om godkjenning av det tekniske utstyret etter samme forskrift
8 2.5 Behandling av avløp / utslipp I det følgende er beskrevet «Downstream» -prosessen for rensing, som også er omtalt i vedlagte flytdiagram, der alle funksjoner er data-styrte. Prosessvann blir filtrert, ozonert og klorert før det slippes ut. Kvaliteten på utslippet måles kontinuerlig, og det er alarmer og systemer som hindrer at urent vann slippes ut. Urent vann kjøres tilbake til renseanlegget og gjennomgår ny runde der. Alt som gjelder vannbehandling og utslipp loggføres i lukket PC-system, som bare kan leses av myndigheter ved tilsyn. Filtrering Alt vann som har vært i kontakt med laksen blir samlet i T1 (Drain tank 1). En nivåsensor styrer pumping til filtrene 1 og 2. Pumpene styres av frekvensomformere for å sikre jevnest mulig pumping når nivået i tanken er lavt. Det er installert to Autoline XXL trykkfiltre, med lysåpning 300 µm, og hvert av filtrene har en kapasitet på 180 m³/time. Begge de to filtrene vil dermed hver for seg ha kapasitet til å ta unna alt, slik at en kan ha vedlikehold på det ene samtidig som produksjonen går for fullt. Nivåsensorer i filtrene tilpasser hastigheten på filtermotoren ved frekvensomformere. Filtrene 1 og 2 er utstyrt med pumpekummer under filtrene, og nivåsensorer starter og stopper pumpene P2-1, P2-2, som pumper det filtrerte vannet videre til buffertank 1 og 2 (Dirty Prosess watertank 1 2). Pumpene P3-1 og P3-2 pumper de frafiltrerte partiklene til ensilasjetanker, og dette er styrt av en timer i datasystemene. Under operasjon må filtrene jevnlig tilbakespyles og renses ved hjelp av små mengder høytrykksvann med 6 bar. Dette utløses fra kraner som automatisk åpnes og lukkes, og spylevannet føres til Drain Tank 1. Filtrert stoff føres til kategori 2 tank for levering. Desinfeksjonsprosess med ozon Etter filtrering vil prosessvannet bli ozonert. Ozon er vanlig brukt både til desinfeksjon av inntaksvann til landbasert oppdrett (settefisk), for vannbehandling i resirkuleringsanlegg og for behandling av avløpsvann særlig fra slakterier. Ved lakseslakterier benyttes ozon til rengjøring av både blødetanker, oppbevaringstanker og annet utstyr av rustfritt stål. Virksom konsentrasjon er 0,5 mg/l med virketid i 2 timer, og erfaringene er at høyt innhold av organisk materiale reduserer desinfeksjons-virkningen av ozon betydelig. Ozon er et naturlig, men ustabilt molekyl som består av tre oksygenatomer O 3. Ozon dannes naturlig fra oksygen O 2 ved elektriske utladninger, og den karakteristiske lukten kjennes i forbindelse med tordenvær. Ozon forekommer ellers oppe i stratosfæren, i høyder på mellom 10 og 50 km ligger «ozonlaget», der det er noe høyere konsentrasjoner. Dette laget er viktig fordi det absorberer UVstråling, som ellers ville gjort jorden ubeboelig for alt liv. Ozon er reaktivt og det brukes som blekemiddel, desinfeksjonsmiddel og også til rensing av vann ved at det både bryter ned og feller ut ulike stoffer. Reduksjonen av ozon til O 2 og H 2O går raskere når det er partikulært organisk/-uorganisk materiale tilstede. Ozon i sjøvann danner bromater, som sammen med andre forbindelser er giftige for fisk og som er dokumentert kreftfremkallende for forsøksdyr (Sørensen mfl 2002). Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS gjorde i 2001 en gjennomgang av alle aktuelle smittestoff og parasitter i oppdrett, med aktuelle desinfeksjonsmetoder og doseringer (Østergård & Midtlyng 2001)
9 Videre foreligger det oppdatert informasjon om de ulike smittestoff på Veterinærinstituttets hjemmeside ( Generelt vil alle de vanlige fiskepatogene mikroorganismer inaktiveres raskt av ozon i konsentrasjonsområdet 0,1-0,2 mg/l. I det norske dosekravet for godkjennelse for anvendelse av ozon til desinfisering av inntaksvann, er det tatt høyde for at diverse organiske og uorganiske forbindelser forbruker ozon det er derfor forlangt en rest-ozonkonsentrasjon på 0.1 mg/l etter 3 minutters kontakttid (Østergård & Midtlyng 2001). Desinfeksjonsprosess med klor Vanligvis startes og stoppes desinfeksjonsprosessen ved nivåsensorer i buffertanken, og for «Norwegian Gannet» starter prosessen også først i det fartøyet forlater prosessanlegget i Hirtshals på vei mot åpent hav tilbake til Norge. I det desinfeksjonsprosessene starter opp, begynner sjøvannspumpene P5-1 og P5-2 å pumpe rent sjøvann gjennom elektrolysecellene (e-cellene). En hovedstrømsensor (F2) måler vannmengden, og pumpene er styrt av frekvensomformere slik at de leverer fastsatt mengde i PLC, vanligvis 5 m³/time per løkke med fire e-celler. Det er to slike løkker, som da har en kapasitet på 10 m³/time. Denne klorvann-mengden kan behandle m³/time med forurenset vann. Hvis vannstrømmen faller under angitt minimumsnivå, kutter PLC-styringen tilførslene av nytt avfallsvann for å forhindre overoppheting av e-cellene. Vanligvis vil en e-celle kunne produsere klorert vann for desinfeksjon av 6,5 m³ prosessvann per time. Dette avhenger også mye av mengden organisk materiale i prosessvannet, og kontinuerlig måling av rest-klor i vannet sikrer at en ikke kommer under angitt minimum nivå på 8 mg/l og dermed sikrer god effekt. Rest-klor måles etter anbefalt oppholdstid i tilbakeholdelsesrørene, og frekvensomformere regulerer pumpene som mater inn prosessvannet for å justere dette. Figur 2. Elektrolyse celler for produksjon av klorert vann (e-celler). «Norwegian Gannet» vil ha to løkker med e-celler, hver med fire e-celler og vannstrøm sensorer for å sikre adekvat vannstrøm og oppholdstid for prosessvannet. Adekvat gjennomstrømming måles i hver løkke av e-celler av sensorene F5 F6, og systemet gir da e- cellene likestrøm med omtrent 400 A med spenning på mellom 12,5 og 13,5 V til hver e-celle slik at produksjonen av klorert vann for desinfeksjon starter
10 Så starter pumpene P4-1 og P4-2 å frakte det filtrerte forurensete vannet gjennom tilbakeholdelsesrørene (figur 3), der en sensor F2 måler kontinuerlig vannstrøm og frekvensomformere sikrer at pumpene holder et adekvat nivå satt i PLC. Foran tilbakeholdelsesrørene er det montert en statisk mikser, som sørger for at det doserte klorvannet blandes helt og jevnt inn i det forurensete vannet. Dette opprettholdes gjennom hele prosessen gjennom tilbakeholdelsesrørene ved en turbulens flyt med minimum 0,2 m/s i disse rørene (figur 3). Figur 3. Seriemonterte tilbakeholdelsesrør for å sikre jevn og god desinfeksjon. Oppe til venstre er den statiske blandere ved starten på tilbakeholdelses røret. Klorert vann blir dosert inn før den statiske mikseren fra toppen. En ph-sensor måler surheten kontinuerlig i det klor-blandete prosessvannet. Små mengder saltsyre og maursyre blir dosert inn ved pumpe P6 for å holde surheten mellom ph 6,5 og ph 7. Dette er intervallet der klor-vannet oksiderer mest effektivt med hensyn på desinfeksjon. En liten delstrøm av prosessvannet hentes ut av tilbakeholdelsesrørene for å måle nivå av restklor kontinuerlig. Dette skjer ved klor-sensor CH-1, og hvis nivået kommer under angitt minimum på 8 mg/l, så går en alarm som angir at en det skal foretas en test av rest-klor ved manuell måling. Alle typene sensorer som opererer i forurenset vann med mye fett og proteiner, som i avfallsvann fra slakterier, trenger jevnlig renhold for å operere skikkelig. Automatisk høytrykksspylesystem kan installeres, men manuelt renhold er uansett nødvendig for alle sensorene. For å kontrollere målesystemet for rest-klor, skal det tas daglige prøver for manuell testing av rest-klor. Hele renseprosessen er skjematisk illustrert i figur 4 på neste side
11 Figur 4. Flyt-diagram for renseprosess omtalt i teksten foran
12 2.6 Håndtering av oppsamlet tørrstoff Fiskeslo og frafiltrert stoff fra både blødevann og prosessvann av ulikt slag, blir ført til tette tanker av to typer: kategori 2 - tank, som samler opp tørrstoff fra filtre, dødfisk etc., som skal prosesseres og gå til dyrefôr eller teknisk bruk. kategori 3- tank, som samler opp slo og filtrert blodvann. Herfra kan utvinnes fiskeoljer, fiskemel og proteinkonsentrat til menneske-, dyre- eller fiskefôr. Innholdet av disse tankene har et tørrstoffinnhold på opp mot 50%, og dette blir levert i land til anlegg som skal behandle dette videre. Av dette blir i prinsippet alt gjenvunnet til enten oljer eller mel, der 20 % er rent proteinkonsentrat (figur 5). Figur 5. Illustrasjonsfoto for å vise hva som er sluttproduktene ved videre behandling av tørrstoffet som leveres fra slakteprosessene om bord i «Norwegian Gannet» 2.7 Ballastvann Ballastvann skal renses i henhold til IMO konvensjon der kravene er Utslippet av indikatorbakterier skal ikke overstige følgende konsentrasjoner: Vibrio cholerae O1 og O139 (toksigene kolerabakterier): mindre enn 1 kolonidannende enhet (kde) pr. 100 milliliter eller mindre enn 1 kde pr. 1 gram (våtvekt) Escherichia coli (E. coli; tarmbakterie): mindre enn 250 kde pr. 100 milliliter Intestinale enterokokker (tarmbakterier): mindre enn 100 kde pr. 100 milliliter. 2.8 Vaskevann Vaskevann fra rengjøring av utstyr ombord i båten går til prosessvann tankene, og blir da renset med filtrering, ozonering og klorering som beskrevet foran, ved neste gangs kjøring av rensesystemet. Fartøyet vil søke å ta i bruk mest mulig miljøvennlige vaskemidler
13 2.9 Miljøvennlig framdrift CO 2 regnskap «Norwegian Gannet» er bygget med «hybrid-framdrift», og motorkonseptet «Wärtsilä 31» har fått plass i Guinnes rekord bok som den mest energieefektive: en firektakts diesel-hovedmaskin med kw med lavt forbruk og også utslipp to elektriske hjelpemaskiner hver på kw batteripakke på 250 kw/time Batteriet kan drive båt og mate prosessanlegget med energi, men selvfølgelig med begrenset effekt sammenlignet med dieselmotoren. Batteriet har også en «take me home» funksjon som gjør at man ved hjelp av hjelpemotor kan kjøre båten med redusert effekt. Batteriet har også mulighet for «peaksaving», ved at batteriet leverer overskytende effekt mens dieselmotoren ligger med optimal belastning. Batteriene lades når effektbehovet er lavere. Batteriet hjelper også til når man ligger på landstrøm, ved at de gir den ekstra effekten som trengs for å starte maskiner etc., slik at en slipper å starte hjelpemotorer så snart man ellers ville hatt behov for det. Når effektbehovet er lavere enn kapasiteten på landstrømanlegget, så lader batteriet og er klar til å gi «det lille ekstra» i de sekundene som trengs for å starte en pumpe eller kompressor. Batterier er særlig effektive ved at de kan respondere og levere høyt moment umiddelbart ved behov Produktkvalitet Fisken blir pumpet skånsomt fra merden, direkte om bord, der de blir bedøvet og bløgget direkte. Dette hindrer både håndterings- og transportstress på fisken, som igjen kan påvirke fiskens kvalitet. Fisken blir slaktet direkte og nedkjølt til -0,5 o C om bord med en gang. Dette gir økt holdbarhet, samtidig som en halvering av transporttiden til markedet gir vesentlig bedre holdbarhet på produktet (figur 6) I forhold til vanlig prosess, der brønnbåter henter levende fisk fra anleggene, som gjerne settes i ventemerder ved slakteriene, gir Hav Line konseptet en vesentlig reduksjon i stress på fisken før slakting. Sammen med at fisken blir direkte nedkjølt til -0,5 o C om bord, gir dette konseptet vesentlig lenger holdbarhet på produktet i markedet. Figur 6. Skjematisk oppsett på tidsbruk ved vanlig landbasert slakting (øverst) og samme prosess med slakting om bord på «Norwegian Gannet» (nederst)
14 2.11 Planlagt produksjonsvolum og omsøkt utslipp De omtalte kapasiteter er maksimalkapasiteter både med hensyn til slaktevolum og antall turer årlig. Båtens tre første års-sykluser er planlagt etter denne oversikten, hvilket ikke er så mye mer enn svært mange andre slakterier på land: Periode Tonn sløyd fisk «Norwegian Gannet» har en maksimal kapasitet på slakting av tonn fisk per tur. Det gir en produksjon på maksimalt 860 tonn sløyd fisk per tur når en regner at slo og blod utgjør 14 % av rund vekt. Det søkes om utslipp av renset prosessvann per tur med maksimal produksjon tilsvarende slike utslipp: Utslippskomponent Fosfor Nitrogen Fett Totalsuspendert stoff TSS Maks utslipp / tur 860 tonn prod 81 kg 920 kg 485 kg kg Det vil bli etablert automatisk mengde- / tidsproporsjonal prøvetaker på avløpet, slik at hver rensesyklus kan dokumenteres både med konsentrasjoner av aktuelle stoff i utslippet, samt sluppet vannmengde og dermed også samlet mengde utslipp av aktuelle stoff. Det vil da også være naturlig å måle på alle de omtalte parametere, samt restklor og totalt organisk karbon (TOC) sluppet ut. EU sitt IED-direktiv krever at bedriftene som omfattes av dette skal benytte best tilgjengelig teknologi, og det er fra EU ventet å komme nye retningslinjer med nye krav til utslipp for denne type bedrifter i løpet av kort tid. Et godt måleprogram for avløpet vil da være en forutsetning i den videre diskusjon for hva som er «best tilgjengelig teknologi» i dette aktuelle tilfellet. Årlig utslipp vil være vanskelig å beregne, men med maksimal kapasitet på 130 turer à tonn slaktet fisk, som tilsvarer tonn produksjon, blir det disse utslippstallene. Her er også vist hva en planlegger for perioden med 77 % av maks kapasitetsutnyttelse på fartøyet: Utslippskomponent Planlagt utslipp tonn prod Maks utslipp / år tonn prod Fosfor kg kg Nitrogen kg kg Fett kg kg Totalsuspendert stoff TSS kg kg 2.12 Usikkerheter i beregningene Alle ovenstående beregninger er svært usikre, fordi utslipp fra «Norwegian Gannet» ikke uten videre kan sammenlignes med tilsvarende utslipp fra slakterier på land. Alle avfallsstoffer om bord samles opp i tette tanker, og renseanlegget kjøres jevn i løpet av en 5-6 timers syklus på hver tur omtrent hver tredje dag. Det foreslås derfor at utslippene måles over en evalueringsperiode før endelige rammer settes, gjerne i forbindelse med kommende nye krav fra EU for slik aktivitet
15 3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 3.1 Om utslipp fra slakterier Utslippene fra «Norwegian Gannet» vil skje under fart i åpent hav, med vind, bølger og havstrømmer som fortynner utslippet umiddelbart. Kravene for utslipp fra slakterier av de ulike stoffer er gitt for faste punkt til resipienter uten tilsvarende vannutskifting. Utslippstillatelser for landbaserte slakteri har typiske krav til utslipp med maksimal utslippsgrense, her fra vilkårene til Viking Fjord i Kvinnherad datert 21. mai 2013: Fett maks 100 mg/l Biologisk oksygenforbruk BOF 5 maks 900 mg/l Suspendert stoff maks 400 mg/l ph skal være mellom 5,5 og 9,0 og temperaturen under 50 o C Det skal også måles fosfor- og nitrogeninnhold seks ganger årlig, samt registrere vannbruk. Rensekrav er filter med 300 µm lysåpning eller mindre. Utslippstillatelsen for Bremnes Fryseri AS sitt anlegg i Bømlo, fra 30. september 2014, har fått inn både gjennomsnittsverdier og maksimumsverdier også for næringsstoffer, samt også krav til utslippsmengde per døgn. Også for dette anlegget gjelder det prøvetaking seks ganger årlig. Vilkårene er satt slik av Fylkesmannen i Hordaland: Begge disse to anleggene har en kapasitet til å produsere 75 tonn daglig. «Norwegian Gannet» er bygget med en kapasitet til å slakte tonn fisk innenfor 11 timer, og er per dato verdens største fiskeslakteri. Med full produksjon vil utslippsmengdene da være vesentlig større enn for de to omtalte «store» landbaserte slakteriene. En gjennomgang av en rekke utslippstillatelser for eksisterende slakterier, viser at det i liten grad foreligger entydige fakta knyttet til størrelse på de spesifikke utslipp av ulike stoff per tonn produsert fisk. Noen nyere tillatelser opererer med tall, men disse viser stor variasjon fordi benevningene ikke er samsvarende. Noen er midlet over år mens noen er midlet over døgn. Dette skyldes også at de ulike bedriftene hevder å kunne oppnå ulike resultat med hensyn til sine utslipp, noe som dokumenteres ved minst seks døgnblandeprøver årlig fra hvert anlegg. De fleste av de noe eldre utslippstillatelsene er faktisk åpne med hensyn til utslippenes omfang, og en har gitt bedriftene et par år på å dokumentere hva de kan oppnå av rensing på sine utslipp (overingeniør Henriette Ludvigsen. Miljøvern- og klimaavdelinga, Fylkesmannen i Hordaland). Utslipp fra «Norwegian Gannet» I samråd med Henriette Ludvigsen er det ved beregning av omsøkt maksimalutslipp per tur for «Norwegian Gannet», regnet om fra maksimal produksjon på 75 tonn/døgn for Bremnes Fryseri AS (se tabell over) til 860 tonn/døgn for en maksimal tur for «Norwegian Gannet»
16 Det beskrevne rensesystemet om bord på «Norwegian Gannet» har en kapasitet på 50 m³ prosessvann/time, og med en kapasitet for lagring av skittent prosessvann på vel 300 m³, kan rensesystemet ta unna hele det opplagrete volumet av skittent vann på noe over 6 timer. Det tilkommer også 20 % vann fra klor-produksjonssystemet, slik at maksimalt utslipp fra fulle prosessvanntanker på 300 m³ til sammen blir 360 m³. Med en operasjonsfart på «Norwegian Gannet» på 18 knop (33 km/t eller 9 m/s), blir det rensete vannet da sluppet ut i åpne havområder på en strekning tilsvarende 200 km. Det tilsvarer et utslipp av renset vann på 1,8 m³/km strekning, eller 1,8 l/m. Av de stoffer som det er knyttet grenseverdier til, både næringssalter og fettstoffer, anses utslippene av disse å være lite konfliktfylte i åpent hav med vind, bølger og havstrømmer. Utslippet er desinfisert og medfører ikke fare for smitte til omgivelsene. Tilførsler av organisk stoff og næringssalter til den næringsfattige kyststrømmen vil ikke være målbart selv like bak fartøyet. Dessuten gjelder dette utslipp som flyttes til en vesentlig større og bedre resipient, siden det erstatter utslipp fra nåværende landbaserte slakterier med utslipp til mer sårbare fjordområder langs kysten. Det er desinfeksjonsstoffene ozon og klor-forbindelser som har potensiale for negativ miljøvirkning på økosystemene. Disse er det ikke stilt krav til av miljømyndighetene for landbaserte slakterier, mens Veterinærinstituttet og mattilsynet har satt krav til restkonsentrasjon i behandlingsvannet på grunn av at prosessene skal ha den ønskete desinfiserende virkning. For ozon er kravet et nivå på 0,1 mg/l nivå rest-ozon etter 3 minutter, og både ozon men ikke minst også de aktive bromforbindelsene som dannes ved ozonering av sjøvann, kan være akutt giftig for vannlevende dyr. Det er vist at konsentrasjoner på 9 µg/l ozon kan være akutt dødelig for regnbueørret, og at LC50 doser er på under 1 µg/l for flere organismer. Litteraturen for dette er gjennomgått i Sørensen mfl (2002). Ozon bindes og brytes ned i avløpsvann med høyt innhold av organiske stoffer, og det er kombinasjonen av konsentrasjon og eksponeringstid som er avgjørende for eventuelle gifteffekter. Utslipp under fart av eventuelle restkonsentrasjoner av ozon til åpen sjø, vil fort bli fortynnet med mer enn 1: med bølger og vindpåvirkning. Ozon-konsentrasjonen etter fortynning blir da langt under antatt giftige doser. For klor-forbindelser er det også betydelige mengder som medgår, med krav til at restklornivået er høyere enn 8 mg/l målt som fritt klor etter 5 minutter i prosessen. Med utslipp av inntil 360 m³ renset prosessvann, kan det til sammen være 2,9 kg restklor som slippes ut for hver fulle runde. Med relativt rask fortynning i sjø, på minst 1: nokså umiddelbart, blir også klornivået veldig lavt. 3.2 Forskrift om konsekvensutredninger I forhold til Forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2017 skal et omsøkt tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn og omfatter avfallsproduksjon og utslipp, vurderes i forhold til om det skal konsekvensutredes ( 10). I vedlegg II er «slakterier (7f) listet som tiltak som skal behandles etter 12 i nevnte forskrift. I forhold til 12 i forskriften kan tiltakshaver be om at ansvarlig myndighet avklarer om tiltaket skal konsekvensutredes, eller selv foreta en konsekvensutredning. Hvis et tiltak antas å kunne få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, og virkningene ikke er tilfredsstillende belyst i søknaden, skal ansvarlig myndighet kreve tilleggsutredninger etter 27. Krav om tilleggsutredning skal sendes forslagsstilleren innen fire uker etter fristen i høringen av søknaden. I det følgende er det utarbeidet en konsekvensutredning basert på eksisterende informasjon, som har til hensikt å gi tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for ansvarlig myndighet
17 3.3 Naturverdier og virkning Tiltaks- og influensområde Tiltaksområdet for utslipp fra «Norwegian Gannet» er vist i figur 7, der utslippsområdet på vel 3 timer og omtrent 100 km i Norsk farvann er vist med grønn stiplet linje. Influensområdet er omtrent av samme utbredelse på kartet, men omfatter de områder der utslippet fremdeles vil ha en konsentrasjon som kan tenkes å ha en sporbar virkning på miljøet. Skagerak er sjøområdene mellom Sverige, Norge og Danmark, og grenser i vest mot Nordsjøen. «Norwegian Gannet» skal ha sin rute til og fra Hirtshals i Danmark gjennom de vestlige deler av Skagerak og skal foreta utslipp av renset prosessvann i den ytterste norske delen av hjemturene (figur 7). Figur 7. Retur-led for «Norwegian Gannet» fra Hirtshals tilbake mot Vestlandskysten (rød rute). På en omtrent vel 100 km lang strekning fra grensen mellom Danmark og Norge vil utslipp av renset prosessvann skje (grønn rute). Verneområder i Norge (fra Naturbase) er vist ned grønne skraveringer. Vannmassene i overflaten i Skagerrak er en blanding av utstrømmende fra Østersjøen mellom Danmark og Sverige nord for Kattegat, som så blandes med innstrømmende vann fra Nordsjøen. Dette dreier så vestover langs sørlandskysten og utgjør starten på Den norske kyststrøm. De norske og svenske elvene i Skagerrak bidrar også til å senke saltholdigheten i kyststrømmen. Skagerak er et av de mest intensivt utnyttede sjøområdene vi har, og siden 1970-tallet har en satt i verk en rekke forurensingsbegrensende tiltak for å bedre miljøtilstanden. Vannkvaliteten i kyststrømmen er i hovedsak god, men overgjødsling og nedslamming kan ha betydning for de kystnære områdene og i fjordene. Regjeringen utarbeidet i 2013 en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak (Stortingsmelding ), der formålet er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Forvaltningsplanen er derfor et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdet
18 Forvaltningsplanen peker ut særlig verdifulle og sårbare områder, som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og produksjonen i havområdene. Gyte- og oppvekstområder for fisk, viktige leveområder for sjøfugl og korallforekomster er typiske slike områder. Mange fiske- og fuglebestander har de seinere årene vist en bekymringsfull utvikling, og forvaltningsplanen har pekt ut 12 områder som særlig verdifulle, hvorav åtte områder ligger langs kysten og fire områder i åpent hav i Nordsjøen (figur 8). Planlagt utslippsområde for «Norwegian Gannet» vil ikke overlappe med disse områdene. Figur 8. Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerak har pekt ut 12 særlig verdifulle områder (Stortingsmelding ), hermed aktuelt utslippsområde (grønt) på retur-farten fra Hirtshals til Norge (rødt). Påvirkning på næringsinnhold «Norwegian Gannet» vil kunne ha et maksimalt utslipp av næringssalter tilsvarende 81 kg fosfor og 920 kg nitrogen for en tur med maksimal produksjon. Kystvannet der utslippene skal skje er næringsfattige, og med et utslipp tilsvarende 1,8 liter/meter i fart, og med innblanding i propellvannet til fartøyet, blir dette utslippet fortynnet umiddelbart. Båten er 18 meter bred og kjølvannet kanskje 25 meter bredt og blandet godt kanskje 10 meter ned. Det betyr at 1,8 liter utslipp blandes umiddelbart ut i 250 m³. Utslippet fortynnes da i størrelsesorden ganger umiddelbart. Hvis tankene med prosessvann er helt fulle, og renseanlegget kjører fullt med tilsetting av ca 20 % kloreringsvann, tar det omtrent 6 timer å rense alt vannet og det blir et samlet maksimalt utslipp på vel 360 m³. Med gitte fortynning vil utslippet da medføre en økning av fosforkonsentrasjonen i sjøvannet på maksimalt 1,6 µg P/l. Utslippets innhold av stoffer er imidlertid ikke lett å anslå, og er sannsynligvis estimert for høyt. Dette vil være gjenstand for måling og evaluering over tid
19 Figur 9. Utbredelsesområder (blå) og gyteområder (oransje) for viktige fiskebestander i Nordsjøen og Skagerak. Torsk (oppe til venstre), hyse (oppe til høyre), brisling (midten til venstre), sei (midten til høyre) og makrell (nede til høyre). Alle kart fra
20 Verneinteresser Det er ingen områder eller objekter i nærheten av farleden som er vernet i medhold av naturvernloven (nasjonalparker, naturreservat og landskapsvernområder). Direktorat for naturforvaltning (DN) startet i 2009 opp planarbeidet med utredning av 17 foreslåtte marine verneområder, og heller ikke noen av disse er i influensområdet. Verneinteresser har således «ingen» verdi og blir heller ikke berørt (figur 7). Fiskebestander Nordsjøen og Skagerak er viktig for mange av de store fiskebestandene i Nord-Europa. Verken brisling, torsk, hyse eller sei i Nordsjøen gyter i den aktuelle farleden for «Norwegian Gannet», mens makrell også gyter i mer landnære sjøområder fra Vest-Agder og videre nordover mot Hordaland (figur 9 fra Det er ikke sannsynlig at et renset utslipp fra «Norwegian Gannet» på noen måte vil kunne påvirke disse fiskebestandene, deres egg eller deres yngel. 3.4 Forholdet til naturmangfoldloven I naturmangfoldloven er det nedfestet forvaltningsmål for både naturtyper og arter, som sier at artene skal forekomme i livskraftige bestander i sine naturlige utbredelsesområder, at mangfoldet av naturtyper skal ivaretas, og at økosystemene sine funksjoner, struktur og produktivitet blir ivaretatt så langt det er rimelig ( 4-5). 8 Kunnskapsgrunnlaget og 9 føre-var-prinsippet Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtyper utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet ( 8). Kunnskapsgrunnlaget blir vurdert som «middels» når det gjelder dokumentasjon av naturverdier. Naturmangfoldet i disse åpne havområdene er ikke kartlagt gjennom noen «vanlig» resipientundersøkelse, slik det ville vært aktuelt for et tilsvarende landbasert anlegg. Kunnskapsgrunnlaget når det gjelder virkning av tiltaket er imidlertid «godt». De generelle krav til utslippets kvaliteter er gitt av Veterinærinstituttet, og gjelder da for landbaserte anlegg med faste utslippspunkt i mange tilfelle også til avgrensede resipienter i sjø. Det aktuelle utslippet vil skje i åpent hav over en betydelig strekning, og vil således bli svært fortynnet i forhold til alle andre sammenlignbare forhold. Sammenstillingen av eksisterende informasjon i denne utredningen vurderes å være et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet ( 9) kommer ikke til anvendelse etter vår vurdering. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I dette tilfellet vil i hovedsak påvirkninger fra slaktebåten «Norwegian Gannet» medføre reduserte miljøvirkninger på svært mange områder, ikke bare i forhold til skjermete resipienter for alternative slakterier langs kysten, men også for både CO 2 utslipp samlet, utslipp knyttet til transport på land etc. bør vurderes. Tiltaket vil i liten grad gi en økt samlet belastning på økosystemet. Om usikkerhet ved vurdering av virkning Det er knyttet lite usikkerhet til vurderingen av virkning og utredningen vurderes å være tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for ansvarlige myndigheter
21 3.5 Samfunnsinteresser Dette konseptet medfører en helt ny måte å slakte fisk på, og medfører en rekke direkte og indirekte fordeler. Fiskevelferd og rømming av fisk Dagens håndtering av levende fisk går gjennom flere trinn fra oppdrettsanlegg fram til slaktelinje på land. Dette medfører vesentlig mere stress på fisken, både ved flere gangers pumping, transport og også mellomlagring i slaktemerd ved slakteri. Fiskevelferdsmessig vil Hav Line AS sitt konsept være en vesentlig forbedring. Samtidig reduseres risiko for uhell og rømming av levende fisk betydelig med Hav Line sitt konsept der fisken pumpes bare en gang. Kraftig redusert behov for vei-transport Av indirekte fordeler handler mye om redusert landeveis trafikk med de virkninger det har i fastlands Norge. Ved slakting og pakking av fisk trengs det isoporkasser. Det er en omfattende transport av slike kasser til slakteriene, og hver bil kan laste 1400 kasser à 550 gram, gir en total last på en lastebil med henger på 770 kg. Ved pakking i Danmark blir denne transporten av kasser på norske veier redusert. For hver tur med fullastet «Norwegian Gannet» tilsvarer dette 35 trailerturer med isoporkasser i Norge, og på årsbasis trailerturer. Politiske overordnete målsettinger tilsier at mer transport skal fra vei til sjø, og med slakting av maksimalt tonn fisk om bord, vil tilsvarende transportbehov fjernes fra norske veier. Dette er en miljøgevinst i seg selv, og redusert risiko for uhell og trafikkulykker kommer i tillegg. For hver tur med fullastet «Norwegian Gannet» tilsvarer dette 50 trailerturer i Norge med fisk, og på årsbasis inntil trailerturer med fisk til Europa. Ved vanlig slakting er ikke fisken så kald, og under transport smelter da en del av isen i kassene og når smeltevannet renner ut av bilene, kan det bidra til isglatte veier vinterstid. Når Hav Line fisken kommer til Hirtshals, er den -0,5 o C og da er det ikke behov for så mye is i kassene under videre transport til markedet i Europa, og transporten blir mer kostnadseffektiv. Positivt CO 2 og energiregnskap Det er foretatt en samlet vurdering av Hav Line AS sitt konsept når det gjelder samlet CO 2 utslipp og energibruk vurdert i forhold til standard slakting og landeveis transport. (Walderhaug 2016), som konkluderer med at Hav Line konseptet har betydelige fortrinn ved full utnyttelse av lastekapasiteten på tonn og 15 knops fart: Hav Line AS med hybridbåt gir 201 gram CO 2e/kg sløyd fisk Konvensjonell slaktemetode gir 294 gram CO 2e/kg sløyd fisk (+ 46 %). Hav Line AS sitt konsept inkluderer tur-retur, mens konvensjonell metode tar utgangspunkt i at lastebiler i retur benyttes til andre transportformål. Retur av lastebiler er ikke inkludert i analysen. Likevel viser resultatet at i Hav Line konseptet er fordelaktig både i forhold til utslipp av klimagassutslipp og lavere energiforbruk
22 Totalt klimagassutslipp (gram CO 2e) per kg sløyd fisk for alle operasjoner (fra Walderhaug 2016). Metode Brønnbåt Slakteri Isprod. Kasser Kjøling Lastebil Ferge Totalt Konvensjonell Hav Line AS Totalt energiforbruk (kwh per kg sløyd fisk) for alle operasjoner (fra Walderhaug 2016). Metode Brønnbåt Slakteri Isprod. Kasser Kjøling Lastebil Ferge Totalt Konvensjonell 0,309 0,137 0,019 0,274 0,078 0,318 0,052 1,185 Hav Line AS 0, ,019 0, , Samlet konsekvensvurdering Utslippet fra slaktebåten «Norwegian Gannet» vil ha marginale virkninger på naturmiljø og naturressurser i Skagerak og Nordsjøen. Tema Verdi Liten Middels Stor Virkning Stor neg. Middels Liten / ingen Middels Stor pos. Konsekvens Verneinteresser Ubetydelig (0) Særlig verdifulle områder Ubetydelig (0) Fiskebestander Ubetydelig (0) Samlet vurdering Ubetydelig (0) Tiltaket ventes dessuten å ha positive virkninger på samfunnsinteresser, som redusert land-transport tilsvarende trailerturer årlig med isoporkasser til slakteri samt trailerlass med slaktet fisk til Europa. Tiltaket vil også ha vesentlig lavere energibruk og redusert CO 2 utslipp per kg slaktet fisk, samt bedret fiskevelferd og redusert risiko for rømming av oppdrettsfisken ved håndtering. Halvering av tiden fra merd til marked, med direkte nedkjøling til -0,5 C sikrer dessuten bedre kvalitet på det endelige produktet
23 4 AVBØTENDE TILTAK 4.1 Fortynning Utslippet kan slippes til propellvannet, og vil dermed bli så raskt fortynnet at utslippene ikke vil være målbare rett bak båten. Båten vil holde en fart på opp mot 8-9 m/s, og med utslipp av renset prosessvann på l/s vil det skje en umiddelbar fortynning på mer enn 1 til dersom hver liter utslipp blandes med en m³ sjøvann. Sannsynligvis er den umiddelbare fortynningen vesentlig større. 4.2 Øvrige tiltak Det er benyttet siste krav til renseteknologi ved rensing av prosessavløpsvannet fra slakteprosessene om bord i «Norwegian Gannet». Også prosessvann fra håndtering av fisk ved pakkeanlegget i Hirtshals vil bli samlet opp i båten og renset før utslipp i åpen sjø. Ved å flytte hele prosessene fra landbaserte slakterier og landtransport til et mobilt anlegg som leverer direkte, er de fleste avbøtende tiltak med hensyn på å redusere miljøpåvirkning allerede lagt inn i konseptet. 5 ALTERNATIVER I prosessen fram mot endelig utforming av «Norwegian Gannet» har det vært vurdert en rekke ulike løsninger med hensyn på kapasiteter og dimensjoneringer. Dette har vært en naturlig utviklingsprosess det ikke er noen hensikt å gå inn på her. Også gassdrift for hovedmaskineri om bord har vært vurdert. 6 FORSLAG TIL HØRINGSINSTANSER Følgende høringsparter kan være aktuelle for denne saken, som ikke har lokal tilhørighet med «vanlige» naboer etter Plan- og bygningsloven Forvaltningsorgan: Fiskeridirektoratet, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: postmottak@fiskeridir.no Kystverket, Postboks 1502, 6025 Ålesund. E-post: post@kystverket.no Mattilsynet, Postboks 383, 2381 Brumundal, E-post: postmottak@mattilsynet.no Sjøfartsdirektoratet, Postboks 2222, 5509 Haugesund. E-post: post@sdir.no Interesseorganisasjoner: Norges Fiskarlag, Havnegata 9, 7010 Trondheim. E-post: fiskarlaget@fiskarlaget.no Sjømat Norge, Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo. E-post: firmapost@sjomatnorge.no Nasjonale NGOer: Norges Naturvernforbund, Mariboes gt 8, 0183 Oslo. E-post: naturvern@naturvernforbundet.no Bellona, Vulkan 11, 0178 Oslo. E-post: info@bellona.no WWF, Verdens naturfond, postboks 6784 St. Olavs Plass, 0130 Oslo. E-post: post@wwf.no Zero, Youngstorget 1, 0181 Oslo. E-post: zero@zero.no
24 7 REFERANSER Stortingsmelding 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak (forvaltningsplan). Det kongelige Miljøverndepartement, godkjent 26. april 2013, 137 sider. Sørensen, N.K., S. Højgaard & H. Liltved Effekter av ozon i kjølt sjøvann, En utredning for bruk av ozon i fiskerinæringen. Fiskeriforskning, rapport 12/2002, 35 sider, ISBN Walderhaug, E.D Analyse av energi- og klimagassutslipp. Hav Line AS Sammenligning av transportmetoder i bransjen for laksefisk. CO2focus AS, 26. siders rapport. Østergård, P. & P.J. Midtlyng 2001 Potensielle smitteveier, overlevelse i miljøet og desinfeksjon for de viktigste fiskepatogener i færøysk akvakultur. Rapport for delprosjekt 2 «Kontroll med infeksjonssykdommer hos fisk, og smittebegrensende foranstaltninger i færøysk fiskeoppdrett», Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS. 17. juli 2001, 32 sider
25 8 VEDLEGG: Prosedyrer og sjekklister renseanlegg 8.1 Sjekkliste daglig drift
26 8.2 Måleprogram rensestasjonen
27 8.3 Daglig kontroll av drift
28 8.4 Prøvetaking renseanlegg
29 9 VEDLEGG: Miljørisikoanalyse renseanlegg Miljørisikoanalyse for miljøaspekter for slakteskipet «Norwegian Gannet». Det foreligger dessuten risiko-analyser for matvaretrygghet, HMS for mannskap om bord, fiskevelferd og for fiskehelse. «Norwegian Gannet» har bemanning 24/7, og det er minimum seks som er på jobb døgnet rundt. Det betyr at dersom noe uforutsett skulle skje, som ikke fanges opp av de integrerte systemene med logging, alarm og automatisk stopp, så vil det bli oppdaget raskt
Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk
Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk HAV LINE METODEN GJENNOM FÆRRE OPERASJONER OG REDUSERT TRANSPORT SKAPER MAN BIOLOGISKE, - MILJØ OG KOSTNADSGEVINSTER
DetaljerHAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk
Fish and Ship Enovakonferansen 2018 Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk HAV LINE METODEN GJENNOM FÆRRE OPERASJONER OG REDUSERT TRANSPORT SKAPER MAN
DetaljerFISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK TEKMAR INNOVASJON I HAVBRUK TRONDHEIM 5. DESEMBER 2017
FISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK TEKMAR 2017 - INNOVASJON I HAVBRUK TRONDHEIM 5. DESEMBER 2017 CARL-ERIK ARNESEN, ADM. DIREKTØR I HAV LINE GRUPPEN AS HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen
DetaljerFISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK NCE MARITIME CLEANTECH - ÅRSKONFERANSEN 2017 SOLSTRAND 30. NOVEMBER 2017
FISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK NCE MARITIME CLEANTECH - ÅRSKONFERANSEN 2017 SOLSTRAND 30. NOVEMBER 2017 CARL-ERIK ARNESEN, ADM. DIREKTØR I HAV LINE GRUPPEN AS HAV LINE METODEN Et nytt konsept
DetaljerTesting av behandlingsteknologier
Testing av behandlingsteknologier for ballastvann Av Tor Gunnar Jantsch Tor Gunnar Jantsch er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning NIVA Innlegg på seminar i Vannforeningen 25. september
DetaljerForslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)
Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov
DetaljerEt paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk. Onsdag 9. desember 2009
Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk Onsdag 9. desember 2009 Bakkgrunn Stephen Harris Manager Onsite Harvest MHRS Australsk - Kanskje du høyre
DetaljerNortura Egersund AS, gnr 48 og bnr 40 i Eigersund kommune - Offentlig ettersyn, søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven
Deres ref.: Vår dato: 20.12.2011 Vår ref.: 2007/1021 Arkivnr.: 461.3 Eigersund kommune Postboks 580 4379 Egersund Postadresse: Postboks 59 Sentrum, N-4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger
DetaljerTEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?
TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerPLANPROGRAM OG DAGENS SITUASJON
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 612868-01 Andøy Industripark Kvalnes Dagmar Kristiansen KU - FORURENSNING OG VANNMILJØ INNHOLD Planprogram og dagens situasjon... 1 Organisk
DetaljerTakk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.
Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått
Detaljer"2 # )(* " ' " ( " 2! 3 & ) & " ( &( ' #2 # ' & & (' " +' "" *" 7 " 6;86756:58 & * ' ' "&0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/ " &' & (/
VEDLEGG 11 Konsekvens: Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Vurdering NML faggruppe
DetaljerArealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
DetaljerOversendelsesbrev - tillatelse for AF Gruppen Norge AS til behandling av forurensede masser på gbnr. 307/458, Oslo kommune
Fylkesmannen i Oslo og Akershus AF Gruppen Norge AS Pb 6272 Etterstad 0603 Oslo Miljøvernavdel ingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no
DetaljerSØKNAD OM ENDRING AV LØYVE FOR UTSLIPP TIL VANN. Tillatelses nr T. Anleggsnummer
Fylkesmannen i Hordaland Att.: Henriette Ludvigsen Kaigaten 9 5015 Bergen DERES REF: Henriette Ludvigsen VÅR REF: Ole Døsvik Bergen, 03. oktober 2017 DOKUMENTKODE: 616730 RIV BRV 002 TILGJENGELIGHET: Åpen
DetaljerForskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)
Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet 7. juli 2009 med hjemmel i lov 6. februar 2007
DetaljerTittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS
Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS Laget til: GAIA SALMMON Forberedt av: Bjarne Bjørkan Dato: 10.05.2016 Dokument nummer: LPL-003-02-2016-B Copyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 1 av 6 Innholdsfortegnelse
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerEn milepæl for slambehandling i havbruk
En milepæl for slambehandling i havbruk Lavt strømforbruk ca 2 kwh! Tørrstoff 40-45% Plug and play containerisert løsning Vi løser slamproblemer i oppdrett Den GRØNNESTE, mest effektive slamhåndteringsløsningen
DetaljerLevende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.
Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Både og -- mer sannsynlig enn enten eller Kjell Midling, Nofima Marin 18. Juni 2009 Levende i brønnbåt en saga blott?-
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerEn game changer for slakting og transport av laks og ørret Raskere Ferskere Høyere kvalitet Revolusjonerende mattrygghet Miljøvennlig
Carl-Erik Arnesen, CEO 6. juni 2019 En game changer for slakting og transport av laks og ørret Raskere Ferskere Høyere kvalitet Revolusjonerende mattrygghet Miljøvennlig Statsminister Erna Solberg (DN,
DetaljerKlima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om
DetaljerEvaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerMÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg Seafood Finnmark AS
VEDLEGG 9 Måleprogram for Grieg Seafood Finnmark F480 Opprett av: Dato: Revidert av: Dato: Revisjonsnummer: MÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg
DetaljerN-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest Norway AS Tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret
Vår dato: 20.08.2014 Vår referanse: 14/37076 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest
DetaljerFremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014
Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN
DetaljerBiologisk renseanlegg
Biologisk renseanlegg Prinsipp, oppbygging og styring Sondre Kvitli Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 PRINSIPP 3 OPPBYGGING 4 FORSEDIMENTERING 4 BIOLOGISK RENSING 4 DOSERING 4 ETTERSEDIMENTERING
DetaljerVi gjør oppdretter oppmerksom på 9 i akvakulturloven om endring og tilbaketrekking av tillatelser.
Vår dato: 08.01.2015 Vår referanse: 15/731 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND N-HR-10, N-HR-12, N-HR-14, N-HR-16, N-DA-3, N-DA-4,
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Telefaks:
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Telefaks: 73 19 91 01 Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: 2013.010.I.FMST Inspeksjonsdato: 27.8.2013 Informasjon om virksomheten
DetaljerKLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container
Aerobt renseanlegg i en container KLAROcontainer.blue Det containerbaserte aerobe renseanlegget er utformet bare for rensing av avløpsvann fra husholdninger. Annet avløpsvann, f.eks. avløpsvann fra restauranter
DetaljerTilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet
Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat
DetaljerSøknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune
Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon
DetaljerProduksjon på Knarr Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven
A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 20. desember 2017 Deres ref.: Mdir1721 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Eirin Sva Stomperudhaugen Produksjon på Knarr Vedtak om
DetaljerRauma Eik AS- inspeksjonsrapport I.FMMR
Vår dato 08.10.2018 2017/5913/ANKL/542.9 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. senioringeniør Anne Grete Kleven, 71 25 84 77 Vår ref. RAUMA EIK AS Industriveien 51 7266 KVERVA Rauma Eik
DetaljerDERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?
DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? Even Ambros Holte, SINTEF Ocean Øyvind Hilmarsen, Hanne Brendeløkken og Randulf Høyli, SINTEF nord Erik S. Hognes, Asplan Viak TEKSET,
DetaljerVedlagt oversendes tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Telemarkrøye AS sitt settefiskanlegg på Molandsmoen i Fyresdal
Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post Guri Ravn, 35 58 61 71 fmtegra@fylkesmannen.no Vår dato 03.12.2013 Deres dato 25.08.2013 Vår referanse 2011/1870 Deres referanse Telemarkrøye AS 3870 FYRESDAL Vedlagt
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Norskehavet
Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerVannforbruk: Pr. år de siste år: 2008 2013; Tabell under viser vannforbruk de siste 4 år.
Tilbakemelding fylkesmannen_q-meieriene avd Jæren Vedlegg 3 Oppdaterte søknadsopplysningar pr. e-post 6. juni 2014. (Mottatt 27. mai, journalført 6. juni) Antall driftsdøgn og driftstimer pr. døgn: 280
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
DetaljerArbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland
Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring
DetaljerØkosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen
Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen Ole Kristian Fauchald, Fridtjof Nansens Institutt Miljøkonferanse om hav og fjord, Bergen 1.-2.
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen
Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerHvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?
Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet
DetaljerUtslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk
Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk Bjørn Pedersen avdelingsdirektør Forhold som dette i verdensarvfjordene er årsaken til at Klima- og miljødepartementet ga Sjøfartsdirektoratet
DetaljerMiljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF
Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner
DetaljerMiljøvennlig og kostnadseffektiv slamhåndtering - gjennom et helt spesielt filter
Miljøvennlig og kostnadseffektiv slamhåndtering - gjennom et helt spesielt filter Den grønneste, mest effektive slamhåndteringsløsningen i bransjen Enkel installasjon Høy effektivitet Muliggjør full utnyttelse
DetaljerFylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Saksbehandler. Kristin Espeset Telefon: 5156 8878 Saksnr.: 2011/8819 Nortura Forus i Stavanger kommune - Kontrollrapport Rapportnr.: Type kontroll: 2011.002.I.FMRO
DetaljerSølvtrans. Passion for live fish handling
Sølvtrans Passion for live fish handling Agenda Kort om Sølvtrans Lukket transport Fremtidens brønnbåter Kort om Sølvtrans Etablert i 1986 Opererer 21 brønnbåter Bakgrunn 2 nye brønnbåter under konstruksjon
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerFylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oppland Lesja kommune 2665 Lesja Deres referanse Vår referanse Vår dato 19.12.2007 2007/2690 461.0 MD Utslippstillatelse for Lesja tettbebyggelse Med hjemmel i 18 i lov om vern mot forurensninger
DetaljerUndersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka
Undersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka Miljøforum for Industrien i Rogaland 9. september 2014 Elisabeth Lyngstad, Aquateam COWI Aquateam COWI Aquateam ble stiftet i 1984 som en uavhengig
DetaljerAkvakultur og biologiske belastninger
Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter
DetaljerMidlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
DetaljerAvløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing
Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder
DetaljerSøknad fra Prima Protein AS om tillatelse etter forurensningsloven for planlagte fiskemelfabrikk på Kaupanes, Eigersund kommune
Deres ref.: Vår dato: 25.07.2017 Vår ref.: 2017/8175 Arkivnr.: 461.3 Likelydende brev i henhold til adresseliste Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger
DetaljerTillatelse til utslipp fra sjøvannspumper på Johan Sverdrup installasjoner
Equinor Energy ASA - Drift sørlige Nordsjøen Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, 06.02.2019 Deres ref.: AU-JS-072 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/347 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Tillatelse
DetaljerFisk. Forskjellen ligger i teknologien
Fisk Forskjellen ligger i teknologien Superkjøling av fersk fisk Superkjøling Superkjøling er lagring og transport av hel fisk og filet under produktets frysepunkt. Det vil si at man underkjøler produktet
DetaljerSELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FUGLEM
SELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FUGLEM INNHOLD 1. SØKNADENS OMFANG 1.1. Bakgrunn 1.2. Søker 1.3. Søknadens omfang 2. EKSISTERENDE UTSLIPP 3. PLANLAGTE RENSETILTAK 3.1. Rensekrav
DetaljerOppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
DetaljerSEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING / : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse
1 av 5 Vår dato Vår referanse SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING 10.12.2014 14/26885-4 : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse Marine Harvest Norway AS Hundsnes 4130
DetaljerLand- og kystbasert aktivitet
Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerHvordan bruke Biokatalysator?
Hvordan bruke Biokatalysator? Oppstart! Hvor skal vi dosere? Det er viktig å sørge for god innblanding av Biokatalysator. Du må derfor finne et sted med mest mulig turbulens og innblanding. På pumpestasjoner
DetaljerSØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO
Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:
DetaljerDiversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital
Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital Kjetil Magerøy, Prosjektleder 12/4/2014 1 Fish at Your Fingertips.. SalMar Frøya Lerøy Marine Harvest Hitra Trondheim Pure Averøy
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerSlamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS
Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø, 13-02-13 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerEt hav av muligheter, men også begrensninger
Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede
DetaljerNorsk Havbrukssenter Visning AS org.nr Akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokalitet Lamholmen i Brønnøy kommune
Vår dato: 06.06.2017 Vår referanse: 17/40801 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND Norsk Havbrukssenter Visning AS org.nr. 918 003
DetaljerREDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»
Grønt Kystfartsprogram Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø» Eivind Dale, DNV GL Havnelederforum 2018 KS Bedrift Havn, Thon Hotel Opera, 1. februar 2018 Innhold 1. Grønt Kystfartsprogram
DetaljerWWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge
WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerVisjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.
Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret
DetaljerSaksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato:
KOpir 1 cy /8-56 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Bjørn Grenne 10/07277-25 313 Marine Harvest Norway AS Postboks 4102 Dreggen 5835 Bergen Att.: Knut Staven Dato: 12.7.2011 Ugradert
DetaljerVedtak om endring av krav til forbruk og utslipp av kjemikalier for Knarr
BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 24.11.2015 Deres ref.: BGN-2015-143-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av krav
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerTillatelse til bruk av kjemiske sporstoff på Brage. Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven
Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Gisle Vassenden Oslo, 13.08.2013 Deres ref.: AU-DPN OW MF-00333 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1216 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Tillatelse til bruk av
DetaljerMarin arealforvaltning og akvakultur
Marin arealforvaltning og akvakultur Frank Jacobsen Håkonsvern 6.10. 2016 Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig
DetaljerOlje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226
Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)
DetaljerVedtak om tillatelse til klargjøring av rørledninger og havbunnsrammer på Fenja
Neptune Energy Oslo28.06.2019 2019/579 Eirin Sva Stomperudhaugen Vedtak om tillatelse til klargjøring av rørledninger og havbunnsrammer på Fenja Vi viser til søknad datert 22. mars 2019 og e-poster med
DetaljerThe global leader in aquaculture technology
The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens
DetaljerGodt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa
Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier
DetaljerStress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
DetaljerDet må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
DetaljerPlanområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
DetaljerSTORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS
STORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS Jørn Eldby adm. dir. SINTEF Nord AS Ny Industri i Nord Økt industriell verdiskapning i nord: "Hvilke industrielle prosesser
DetaljerRapport etter kontroll ved Slakteriet til Emilsen Fisk AS
Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Emilsen Fisk AS Virksomhet Virksomhetens adresse (anlegg) Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deltagere fra virksomheten Dennis Andre Wahl (kvalitetskoordinator)
DetaljerA /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Si ssel Sandgrind A/S Norske Shell P. O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321 139 E - post janmartin.haug
DetaljerNaturforvaltning i kystvann
Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles
DetaljerDen norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.
Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt
DetaljerBokmål. Innholdsfortegnelse
Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse
Detaljer