MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes tlf eller e-post::

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes tlf eller e-post:: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sak om utbygging/utvidelse av Lillehammer kino/lillehammer kunstmuseum ettersendes. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 2/14 FREMTIDIG LOKALISERNG AV INTERKOMMUNAL LEGEVAKT I LILLEHAMMER 3/14 SAMLET HANDLINGSPLAN FOR BOLIGER OG TJENESTER TIL VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET I LILLEHAMMER /14 REDUKSJON I KOMMUNALE BARNEHAGEPLASSER 2014/2015 Lillehammer, 7. januar 2014 Espen Granberg Johnsen ordfører

2 Sak 2/14 Sak 2/14 FREMTIDIG LOKALISERNG AV INTERKOMMUNAL LEGEVAKT I LILLEHAMMER Saksbehandler: Bjørn Lie Arkiv: 026 G21 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 22/13 Fagutvalg for helse og omsorg /13 Rådet for funksjonshemmede /13 Eldrerådet / Eldrerådet 33/13 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Rapport av fra kommunal arbeidsgruppe om legevaktmulighet i Helsehuset. 2. Notat av fra Jostein Skundberg og T. Bakke om legevaktutforming ved Helsehuset. 3. Arkitektbeskrivelse av legevakt i SI Lillehammer av juni Høringsuttalelse fra allmennlegemøte av Forskrift til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Sammendrag: I denne saken presenteres to ulike alternativer for fremtidig lokalisering av Lillehammer interkommunale legevakt. Bakgrunn: Lillehammer interkommunale legevakt er per i dag samlokalisert med akuttmottaket ved Lillehammer sykehus. Husleieavtale med sykehuset utløper i I forbindelse med etablering av «øyeblikkelig hjelp-plasser» høsten 2012 ble det reist spørsmål om det kunne være hensiktsmessig å etablere legevakt ved Lillehammer Helsehus, og i sak 38/12, Etablering og drift av kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, behandlet , fattet kommunestyret bl.a. følgende vedtak: «Muligheter for samlokalisering av de kommunale døgnplassene for øyeblikkelig hjelp og interkommunal legevakt utredes.» Fakta: Side 2

3 Sak 2/14 Kommunal legevakttjeneste er en del av allmennlegetjenesten, og det er kommunen som har ansvaret for organiseringen av den. Legevaktordningen er et ledd i den akuttmedisinske kjeden, og omfatter somatisk og psykisk helsehjelp. Det er den enkelte fastlege som har ansvar for å yte øyeblikkelig hjelp i åpningstiden til innbyggerne på sin liste. Fastlønnet lege og allmennlege med individuell avtale, plikter å delta i legevaktordning utenom ordinær åpningstid. I 2008 var 5 % av norske legevakter organisert i fellesskap med akuttmottak ved sykehus. Historikk Legevakt for Lillehammers innbyggere ble etablert i sykehuset i Fra 2001 ble ordningen interkommunal for kommunene Ringebu, Øyer, Gausdal, Nordre Ringsaker og Lillehammer. Allerede i 2007 ble plassbehovet for legevakten drøftet. Problemstillingen ble på nytt reist i forbindelse med prosjektet «veien inn» i 2010/11, uten at det kom til noen løsning. I forbindelse med etablering av «øyeblikkelig hjelp-plasser» høsten 2012 ble det reist spørsmål om det kunne være hensiktsmessig å etablere legevakt på Lillehammer Helsehus. Som en oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak om etablering og drift av kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, sak 38/12, tok rådmannen i november 2012 kontakt med Sykehuset Innlandet Lillehammer med ønske om å utrede en alternativ plassering av legevakten. Med bakgrunn i dette legges det frem to alternative løsninger for framtidig plassering av legevakt, som begge vil løse tjenestens arealbehov. Dagens situasjon Legevakten er et rent kommunalt tilbud, men drives per i dag samlokalisert med sykehusets akuttmottak. Alt støttepersonell (sykepleiere) er ansatt ved sykehuset, men finansieres av kommunene. Legetjenesten dekkes av fastleger fra de samarbeidende kommunene. Lillehammer interkommunale legevakt leier lokaler av Sykehuset Innlandet. Legevakten behandler årlig ca pasienter for akutt sykdom og skade. Ca. 10 % av henvendelsene, dvs 4-6 personer pr døgn, medfører innleggelse i sykehus. Legevakten disponerer to små kontorer på totalt 35 m2. Det er ukentlig trengsel for publikum og et arbeidsmiljø som bærer preg av for små og lite tilrettelagte lokaler. Videre er det utfordringer knyttet til samdriften, ettersom pasienter med større skader som ankommer akuttmottaket prioriteres fremfor legevaktpasienter. Dette medfører lengre ventetid på legevakt. Etter hvert som flere kommuner har blitt med i legevaktsamarbeidet, har behovet for arealer økt betraktelig. Der legevakten tidligere var et tilbud til Lillehammer kommunes innbyggere, er antall personer legevakten skal betjene nå tredoblet medberegnet turister. Legevakten og sykehusets akuttmottak har ikke tilstrekkelige arealer til å tilfredsstille dette. En videreføring av dagens legevaktordning innebærer derfor et behov for økning av legevakten Side 3

4 Sak 2/14 bygningsmasse. Det er enighet mellom Sykehuset Innlandet og Lillehammer kommune om at dagens ordning ikke kan videreføres i sin nåværende form. Legevakten har per i dag et totalbudsjett på kr , der kostnadene deles mellom samarbeidskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. Det foreligger en husleieavtale med sykehuset og en driftsavtale hvor kommunene leier støttepersonell til drift av legevakta, p.t. 10,1 sykepleierstillinger. Den årlige husleien til Sykehuset Innlandet er per d.d. kr Innleie av sykepleiere utgjør en kostnad på omlag kr. 7,9 mill., og lønnskostnader for leger er kr. 2,9 mill. Øvrige utgifter er knyttet til drift, herunder bl.a. medisinsk forbruksmateriell, medikamenter og IKTutstyr. Nasjonale føringer Det er utarbeidet nasjonale forskrifter om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, og disse er vedlagt saken. Formålet med en felles forskrift for de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus er å bidra til å styrke og regulere samhandlingen og synliggjøre ansvarsdelingen mellom de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden. Forskriftenes kapittel 3 omhandler kommunal legevakt. Kommunal legevaktordning består av følgende elementer: ett fast legevaktnummer, LV- sentral og lege i vaktberedskap. Ved henvendelse fra publikum skal lege med vaktberedskap yte medisinsk hjelp, råd og veiledning. Det presiseres at det er personer som ikke kan vente på ordinær behandling hos allmennlege i kontortiden som skal behandles. De regionale helseforetakene har bl.a. ansvaret for å etablere medisinsk nødnummer samt etablere og drifte AMK- sentraler og akutt mottak. St. meld 16, Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), sier bl. a. følgende om kommunal legevakttjeneste: «Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har utarbeidet forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt. Utkastet skisserer utfordringer knyttet til kompetanse, størrelse på vaktdistrikter, kliniske utfordringer, befolkningens forventninger og samhandling med spesialisthelsetjenesten og andre deler av kommunehelsetjenesten. Tall fra 2007 viser at 77 % av kontaktene med legevakt var tilstander som ikke hastet mer enn at de kunne vente til første passende anledning eller til neste dag hos fastlegen. En evaluering av fastlegeordningen viser at halvparten av dem som oppsøkte legevakten var villige til å vente til neste dag dersom de var garantert time hos fastlegen sin.» Prosess Etter kommunestyrets vedtak av om at mulighet for samlokalisering av øyeblikkelig hjelp-plasser ved Lillehammer Helsehus og interkommunal legevakt skulle utredes, har fremtidig plassering av legevakta vært bredt diskutert. Flere viktige aktører har blitt invitert til å komme med synspunkter, og det ble arrangert folkemøte Side 4

5 Sak 2/14 To alternativer er blitt utredet; et nybygg i tilknytning til Sykehuset Innlandet, samt en utvidelse av bygningsmassen ved Lillehammer Helsehus. For å vurdere hvordan de bygningsmessige forhold ved Lillehammer Helsehus kunne tilpasses en samlokalisering, ble det nedsatt en bredt sammensatt tverrfaglig prosjekteringsgruppe, blant annet bestående av kommuneoverlege, fastlege, sykehjemslege, leder Lillehammer interkommunale legevakt, personell fra Lillehammer Helsehus og eiendomsavdelingen, samt representant for de tillitsvalgte. Selv om arbeidsgruppa ikke er omforent om en felles løsning, konkluderes det med at en slik samlokalisering er mulig, samt at de har funnet gode bygningsmessige og funksjonelle løsninger i tilknytning til Helsehuset. I vurderingen ble funksjonalitet, adkomst, tilgjengelighet og hensiktsmessighet vedlagt. Notat vedrørende interkommunal legevakt samlokalisert med Lillehammer Helsehus av , samt plantegning, er vedlagt saken. Med tanke på en eventuell ny lokalisering av interkommunal legevakt i tilknytning til Sykehuset Innlandet, foreligger et forslag utarbeidet av representanter fra Sykehuset Innlandet, arkitektfirma Atelier 4, legevaktleger, leder for Lillehammer interkommunale legevakt. Arkitektbeskrivelse av prosjektet av juni 2013 er vedlagt saken. Beste plasseringsalternativ synes å være rett nedenfor kirurgisk poliklinikk, under det såkalte torglokket. Plasseringen gir legevakten god integrering ift. sykehuset, nær beliggenhet til akuttmottak og god eksponering fra Anders Sandvigs gate. Det har vært gjennomført en rekke møter med-, og det er innhentet innspill og uttalelser fra Sykehuset Innlandet, fastleger og legevaktleger i forhold til lokaliseringen. Fra Sykehuset Innlandet fremkommer følgende: Sykehuset presiserer at akuttmottak og ambulansetjeneste vil forbli uberørt uavhengig av om legevakten flytter. Akuttmottaket vil fortsatt ha ansvar for behandling av alvorlige skader og ulykker. AMK-sentralen som får 113-meldinger om alvorlig sykdom/skade/ulykke, skal styre alvorlig skadde og akutt hjertesyke direkte til sykehus akuttmottak og ikke til legevakten., ihht. index for norsk nødhjelp. Sykehuset har egne vaktordninger innen en betydelig bredde av fagfelt, herunder akuttmedisin, medisin, nevrologi, kirurgi, ortopedi, gynekologi, fødselsomsorg og barnemedisin. Sykehuset opplyser at befolkningen vil få samme gode hjelp i akuttmottak uavhengig av legevakt beliggenhet. Sykehuset Innlandets strategi med å etablere ett sykehus for Hedmark og Oppland vil gi føringer for den akuttmedisinske samhandlingen på sikt. I dialog med ledelsen ved Sykehuset Innlandet Lillehammer er det avklart at plassering av legevakt i eller utenfor sykehuset ikke vil ha betydning for de strategier som blir valgt for perioden fram til en eventuell etablering av storsykehus. Side 5

6 Sak 2/14 Divisjonsdirektør for prehospitale tjenester har bl.a. uttalt følgende, sitat: «Ambulansekapasitet er en begrenset og kostbar ressurs, og om disse tjenestene bindes for lenge til hvert oppdrag før endelig avleveringssted, vil dette kunne gå utover tilgjengelig ambulanseberedskap. Uansett valg av løsning man ender opp med er det avgjørende at man finner en logistikk mellom enhetene med det formål at ambulansetjenesten belastes minst mulig. Hvor inkludert/engasjert vakthavende legevakt følger opp henvendelser vil også være av betydning, for å forsøke å styre pasienten til riktig undersøkelse-/behandlingssted så tidlig som mulig i prosessen.» Generelt vil følgende også være viktig: Å begrense bruk av legevakt til det som er reelle ø-hjelps situasjoner på legevaktnivå som oppstår etter åpningstid ved fastlegens kontor og som ikke kan vente til neste dag. Dette forutsetter at fastlegene har avsatt tid til egen ø-hjelpsandel. At ambulansepersonell som kommer til legevakt får nødvendige avklaringer knyttet til sin pasient så snart som mulig for ikke å binde opp kapasitet og beredskap for befolkningen. Dette innebærer at personer som bringes til legevakt med ambulanse prioriteres fremfor øvrige personer som avventer legevaktbehandling. Fra fastleger og legevaktleger fremkommer følgende: Legene har i allmennlegemøte av kommet med en skriftlig uttalelse som er vedlagt saken. Uttalelsen kan oppsummeres med at de anbefaler at ny legevakt bør etableres i fysisk nærhet til sykehuset. En slik plassering sikrer rask kommunikasjon med sykehuset for pasienter hvor sykehusinnleggelse er nødvendig. En plassering av legevakten lengre unna sykehuset, vil medføre utfordringer knyttet til stabilisering, logistikk og transport av dårlige pasienter, som vil være en betydelig utfordring. Store deler av ambulansekapasiteten vil være bundet opp i legevakten. Alternativt vil manglende ambulansetilgjengelighet øke transporttiden til sykehuset og redusere kvaliteten på tjenesten. I tillegg vil nærhet til sykehuset gi tilgang til supplerende undersøkelser og samarbeide med spesialistkolleger. For legenes vedkommende er det av mindre betydning hvor legevaktjobben utføres. Økonomi Ved ny plassering av legevakt vil det påløpe bygningsmessige kostnader, uavhengig av om legevakten lokaliseres i tilknytning til Lillehammer sykehus eller Lillehammer Helsehus. I begge de framlagte alternativer vil kostnader knyttet til lønn for leger være uendret. Kostnader knyttet til støttepersonell vil være avhengig av om man kan samdrifte legevakten med andre enheter. Tabellen under viser kostnadsanslag knyttet til de to ulike alternativene. Side 6

7 Sak 2/14 ØKONOMI VED SIL VED LHH Kommentar Investering i bygning Investering i med. tek n. utstyr Noe utstyr er allerede anskaffet utstyr ved LHH Sum investeringer Kapitalk ostnad pr. år Fratrukket nåværende årlig husleie ( ) FDV k ostnader pr. år FDV = forvaltning/drift/vedlikehold = 600/m2 Lønn personell pr. år Samdrift ved LHH gir tre årsverk innsparing Drift Kommentar til øk onomi: Investeringene vil anslagsvis utgjøre ca. 5,1 mill kroner mer ved lokalisering ved SIL. Bygging ved SIL betyr investering i SI's bygningsmasse, og kommunene vil måtte betale husleie til SI når kaptalkostnaden er betjent. I tabellen er det kun tatt med forskjeller i årlige driftskostnader som avhenger av lokalisering. Dette utgjør ca. 3 mill kroner i årlige merkostnader ved lokalisering på SIL. Vurdering: Med bakgrunn i at legevakten og sykehusets akuttmottak per i dag ikke har tilstrekkelige arealer, samt at samdrift med akuttmottaket reduserer kvaliteten på den kommunale legevakttjenesten, må fremtidig lokalisering av Lillehammer interkommunale legevakt vurderes. To alternative løsninger er utredet. Begge alternativene er utarbeidet med utgangspunkt i samme kravspesifikasjon, og vil ha nødvendig kapasitet for å løse dagens behov for legevaktlokaler, inkludert mulighet for å ta imot ytterligere pasienter fra andre kommuner, f. eks Fronskommunene. Rådmannen har vurdert de alternative løsningene med tanke på tjenestens kvalitet, pasientperspektivet, kompetanse, bemanning og økonomi, der uttalelser og synspunkter fra Sykehuset Innlandet og legene også er vektlagt. Alternativ 1 Sykehuset Innlandet Lillehammer Lillehammer interkommunale legevakt flyttes til nytt bygg i tilknytning til Sykehuset Innlandet Lillehammer. Forslag til løsning som foreligger innebærer plassering rett nedenfor kirurgisk poliklinikk, under det såkalte torglokket. Plasseringen gir legevakten god integrering ift. sykehuset, enkel adkomst til kirurgisk poliklinikk og akuttmottak, samt god eksponering fra Anders Sandvigs gate. Nybygget på 600 m2 vil bl.a. romme resepsjon med stort tilhørende venterom, mottakelsesrom, fem undersøkelsesrom, prøvelaboratorium, kommunikasjonssentral og personalrom. At legevakttilbudet ikke lenger skal samdriftes med akuttmottaket, innebærer et økt behov for støttepersonell i forhold til dagens situasjon. Fordeler Side 7

8 Sak 2/14 Pasienter vil få et godt og medisinsk forsvarlig legevakttilbud. Nærhet til akuttmottak og kirurgisk poliklinikk muliggjør at all behandling av akutt sykdom og skade samles til et sted. En slik plassering kan i enkelte tilfeller forenkle rask kommunikasjon med sykehuset for pasienter hvor sykehusinnleggelse er nødvendig. I tillegg vil nærhet til sykehuset gi tilgang til supplerende undersøkelser og fysisk nærhet til spesialistkolleger for legene på legevakt. Ulemper Ettersom arealer ikke kan sambrukes med akuttmottaket, vil et nybygg også måtte inneholde alle nødvendige fellesarealer. Dette vil videre medføre en merkostnad ift nybygg ved Helsehuset i størrelsesorden 5 millioner. Med tanke på fremtidig sykehusstruktur, knytter det seg usikkerhet til fremtidig bruk av bygningsmassen til Sykehuset Innlandet Lillehammer. Bygningsmassen kan om få år ha en helt annen funksjon enn i dag. Tidligere samdriftsfordeler med akuttmottaket knyttet til støttepersonell og øvrige driftskostnader bortfaller. Dette innebærer en årlig merkostnad knyttet til lønn tilsvarende tre årsverk, samt drift, totalt estimert til kr 3 millioner. Ettersom denne løsningen innebærer at legevakten blir en frittstående enhet, vil turnus medføre flere små stillingsstørrelser enn dersom legevakten driftes i sammenheng med andre avdelinger, som ved Helsehuset. For å få tilstrekkelig antall personer på helgevakt, blir gjennomsnittlig stillingsstørrelse ca. 45 %. Dette vil medføre driftsmessige utfordringer og i tillegg kunne medføre problemer med å rekruttere til stillingene. Dette kan påvirke kvaliteten på tjenesten. Alternativ 2 Lillehammer Helsehus Lillehammer interkommunale legevakt samlokaliseres med den interkommunale intermediærog akuttavdelingen ved Lillehammer Helsehus. Forslag til løsning som foreligger innebærer en plassering som tydeliggjør at legevakten er en tjeneste om ligger utenfor helsehuset i forhold til tilgjengelighet, interntrafikk, adkomst osv, samtidig som den muliggjør nødvendige samdriftsfordeler ift. personell og utstyr. Legevaktens totale areal vil være på ca. 600 m2, hvorav ca. 325 m2 er areal for sambruk med eksisterende intermediær- og akuttavdeling. Tilbygg på 275 m2 kan plasseres meter nord for helsehusets hovedinngang, og vil ha egen legevaktinngang, romslig venterom, fire til fem legekontorer for god framtidig kapasitet, mottak for bårepasienter med mer. I tilslutning til avdelingene kan det etableres en liten apotekfilial og kiosk. Med bakgrunn i mulighet for sambruk av støttepersonell med intermediær- og akuttavdelingen ved Helsehuset, innebærer denne løsningen et bemanningsbehov som er 3-4 årsverk mindre enn alternativ 1. Fordeler Side 8

9 Sak 2/14 Pasienter vil få et godt og medisinsk forsvarlig legevakttilbud. Det vil ikke være behov for å prioritere mellom legevaktpasienter og akuttpasienter. Sambruk av Helsehusets leger og legevaktens leger. Funksjonell nærhet til- og store samdriftsfordeler med intermediær- og øyeblikkelig hjelp-tilbudet. Utbygging av Lillehammer Helsehus for å romme legevakt er estimert å koste kr. 5 millioner mindre enn utbygging ved Sykehuset. Sambruk av støttepersonell medfører reduserte årlige driftskostnader tilsvarende tre årsverk, samt driftskostnader, totalt estimert til kr. 3 millioner. Etablering av legevakt forsterker Helsehusets rolle som et moderne interkommunalt medisinsk senter. En rekke erfarne fagfolk er rekruttert til Helsehuset, og fagmiljøet er i rask vekst og utvikling. Legevakt i Helsehuset vil ytterligere styrke fagmiljøet i Helsehuset i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Mulighet for samordning av turnus for ansatte, og gjennom det økte stillingsstørrelser i tråd med kommunestyrets vedtak av om reduksjon av ufrivillig deltid, sak 54/13. Ulemper Lokalisering av legevakt lengre unna sykehuset vil, ihht. uttalelse av fra allmennlegemøte, kunne medføre utfordringer knyttet til stabilisering, logistikk og transport av dårlige pasienter. Deler av ambulansekapasiteten vil være bundet opp ift. legevakten. Dersom dette medfører manglende ambulansetilgjengelighet, vil resultatet kunne bli økt transporttid til sykehuset. Gjennomsnittlig 50 legevaktbesøk per døgn vil medføre økt trafikk ved Lillehammer Helsehus. Samlet vurdering Rådmannen anser kvaliteten på legevakttilbudet for å være essensiell. Begge de skisserte løsninger vil etter rådmannens vurdering sikre pasientene et godt og medisinsk forsvarlig legevakttilbud. Fortrinnet ved legevakt i tilknytning til sykehuset, er at all behandling av akutt sykdom og skade samles til et sted. En slik plassering kan i enkelte tilfeller forenkle rask kommunikasjon med sykehuset for pasienter hvor sykehusinnleggelse er nødvendig. I tillegg vil nærhet til sykehuset gi tilgang til supplerende undersøkelser og fysisk nærhet til spesialistkolleger for legene på legevakt. En eventuell legevakt lokalisert i tilknytning til Sykehuset Innlandet Lillehammer vil dog være et separat og selvstendig kommunalt legevakttilbud i en egen enhet utenfor sykehuset. Etablering av legevakta på Lillehammer Helsehus vil derimot underbygge Helsehusets rolle som et moderne interkommunalt medisinsk senter. En rekke erfarne fagfolk er rekruttert til Helsehuset, og fagmiljø er i rask vekst og utvikling. Legevakt i Helsehuset vil ytterligere styrke fagmiljøet i Helsehuset i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. En etablering av legevakta ved Lillehammer Helsehus vil gi store samdriftsfordeler for det Side 9

10 Sak 2/14 intermediære- og øyeblikkelig hjelp-tilbudet, noe som vil være viktig for å videreutvikle et kvalitativt godt tilbud. Samlokalisering av disse tilbudene vil også gi legevakta en mer robust drift enn ved en selvstendig enhet beliggende på sykehusets arealer. En samordnet interkommunal driftsenhet som tilfredsstiller kommunenes behov for å utvikle ny og spesialisert kompetanse blir mer bærekraftig både på kort og på lang sikt. Fra legene er reist bekymring knyttet til en eventuell avstand mellom legevakt og sykehus, da det kan medføre utfordringer knyttet til stabilisering, logistikk og transport av dårlige pasienter. Videre kan avstanden medføre at ambulansekapasitet bindes opp ift. legevakten, og manglende ambulansetilgjengelighet kan igjen øke transporttid til sykehus. Ansvarsforholdet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er lovregulert. Det er allerede et godt innarbeidet samarbeid og en fordelingsnøkkel for de akuttmedisinske pasientene. Ved akutt sykdom og bruk av nødnummer 113, vil innringer bli møtt av helsepersonell på AMKsentralen (i vårt område på Gjøvik) som er spesialtrent til å svare på slike henvendelser. Alle henvendelser blir besvart utfra en standardisert og kvalitetssikret spørsmålsbank, Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Avhengig av innringers symptomer vil respons og nivå på helsetjenester avklares med henblikk på enten utrykning med ambulanse for å komme fort på sykehus eller tilstand som kan vente og henvises kommunal legevakt. Skulle likevel en pasient bli henvist til feil behandlingsnivå eller behandlingssted, vil vedkommende uansett møte helsepersonell som kan starte behandling. Videre er det en forutsetning at ambulansepersonell som kommer til legevakt får nødvendige avklaringer knyttet til sin pasient så snart som mulig for ikke å binde opp kapasitet og beredskap for befolkningen. Dette innebærer at personer som bringes til legevakt med ambulanse prioriteres fremfor øvrige personer som avventer legevaktbehandling. Uavhengig av om legevakt eller AMK kontaktes, vil pasientens helsesituasjon bli vurdert etter de samme kriterier, og helsepersonell vil henvise pasienten til riktig behandlingssted. Etablering av legevakt ved Lillehammer Helsehus vil både investerings- og driftsmessig være en billigere løsning enn ved etablering på sykehuset. Med tanke på fremtidig sykehusstruktur, knytter det seg videre usikkerhet til fremtidig bruk av bygningsmassen til Sykehuset Innlandet Lillehammer. Mulighet for samordning av turnus innebærer at det kan opprettes flere større stillingshjemler enn dersom legevakten er en frittstående enhet ved sykehuset. Dette anses å være i tråd med kommunestyrets vedtak om iverksetting av tiltak for fjerning av uønsket deltid. For å få tilstrekkelig antall personer på helgevakt ved en selvstendig legevaktordning lokalisert i tilknytning til sykehuset, estimeres en gjennomsnittlig stillingsstørrelse for ansatte på ca. Side 10

11 Sak 2/14 45 %. Rådmannen anser dette som bekymringsfullt, da det kan påvirke muligheten for å rekruttere høykompetente ansatte. Ved samdrift med helsehuset unngår ansatte videre urimelig hyppig helgeturnus, noe som igjen også påvirker muligheter for rekruttering. Konklusjon: Det er skissert to mulige løsninger for fremtidig lokalisering av Lillehammer interkommunale legevakt. Det er mulig å etablere drift av framtidig legevakt både i egen driftsenhet i nytt bygg på sykehusets tomt og ved utbygging ved Lillehammer Helsehus med samdrift ved de øvrige interkommunale tilbudene. Begge alternativene vil gi et godt og forsvarlig tilbud om legevakttjenester. Rådmannen legger saken fram med to alternative forslag til I N N S T I L L I N G : Alternativ 1 1. Fremtidig interkommunal legevakt etableres ved Sykehuset Innlandet Lillehammer. 2. Det igangsettes et forprosjekt med tanke på tilbygg ved Sykehuset Innlandet Lillehammer. 3. Revidert romprogram legges fram for formannskapet innen utgangen av februar Forprosjektet legges fram for formannskapet ila første halvår Altnernativ 2 1. Fremtidig interkommunal legevakt etableres ved Lillehammer Helsehus. 2. Det igangsettes et forprosjekt med tanke på tilbygg ved Lillehammer Helsehus. 3. Revidert romprogram legges fram for formannskapet innen utgangen av februar Forprosjektet legges fram for formannskapet ila første halvår Lillehammer, 20.desember Christian Fotland Rådmann Bjørn Lie Kommunalsjef Side 11

12 Side 12 Sak 2/14

13 Sak 3/14 Sak 3/14 SAMLET HANDLINGSPLAN FOR BOLIGER OG TJENESTER TIL VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET I LILLEHAMMER Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: 144 F17 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/14 Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemmede / Ungdomsrådet /13 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer Sammendrag: Det er utarbeidet en samlet handlingsplan for boliger og tjenester til alle grupper vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer. Planen presenterer kartlagte bolig- og tjenestebehov, samt en oversikt over hva som må fremskaffes av boliger og hvordan oppfølgingstjenestene i kommunen skal utvikles. Kommunestyret blir bedt om å gi sin tilslutning til planen. Bakgrunn: Kommunestyret ga i desember 2012 sin tilslutning til «Rammeplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet del 1» (sak 12/5961). Planen presenterte boligbehov blant flyktninger, unge med ulike boutfordringer og personer med vansker knyttet til rus/psykiatri. Den skulle så følges opp med en «del 2» som skulle fokusere på tjenestebehov. Dette planarbeidet var et resultat av Lillehammer kommunes samarbeid med Husbanken Region øst gjennom Boligsosialt utviklingsprogram, som skal pågå fram til mai I møte 3. juni 2013 anmodet så fagutvalg for Helse og omsorg rådmannen om å gi en samlet oversikt over boligbehov i alle grupper vanskeligstilte på boligmarkedet det vil i praksis si også eldre og personer med ulike funksjonsnedsettelser. Foreliggende plan har som ambisjon å ivareta både denne anmodningen og intensjonene bak den planlagte del 2 av «Rammeplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet del 1», og erstatter dermed rammeplanens del 2. Handlingsplanen er altså både et resultat av Boligsosialt utviklingsprogram og av et initiativ fra fagutvalg for Helse og omsorg. Side 13

14 Sak 3/14 Fakta: Lillehammer kommune disponerer totalt 660 boliger. 206 av disse er omsorgsboliger, 62 er plasser i bofellesskap for funksjonshemmede, 22 er plasser i bofellesskap for personer med psykiske vansker og 358 er ordinære boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet (tall pr. okt ) De ordinære boligene tildeles flyktninger, personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske vansker, økonomisk vanskeligstilte og andre husstander som har problemer med å skaffe seg en bolig på det private leie- eller eiemarkedet. Rådmannen erkjenner at omløpshastigheten i de kommunale boligene er for liten; særlig tatt i betraktning at kommunestyret har vedtatt som overordnet, boligsosialt prinsipp at «komunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud.» (juni 2011). Det er i etterkant av dette vedtaket tatt mange grep for å øke omløshastigheten, bl.a. jobbes det systematisk med å bistå kommunale leitakere med å etablere seg i egen, eid bolig ved hjelp av startlån og praktisk hjelp knyttet til boligkjøp. I handlingsplanen gjøres det nærmere rede for dette og de øvrige resultatene av Boligsosialt utviklingsprogram gjennom oppfølging av rammeplanen (kap. 4). Videre presenterer handlingsplanen kartlagte boligbehov blant ungdom og unge voksne med sammensatte behov, blant personer med vansker knyttet til rus/psykiatri, blant flyktninger og blant eldre med behov for omsorgsboliger. Personer med behov for institusjonsplass er ikke omtalt i handlingsplanen (kap. 5). Det er stort behov for oppfølgingstjenester i bolig; dels for at leietakere gjennom trening og veiledning skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne bo i egen, leid eller eid bolig, dels for å bistå personer med et varig behov for kommunal bolig til å leve et godt og verdig liv. Noen har dessuten behov for bl.a. aktivitet og helsehjelp i tillegg for disse er det er viktig at alle tjenester er samordnet og samtidige. I planen beskrives tjenestebehovet for de ulike gruppene (kap. 7). Planen beskriver også hvordan Lillehammer kommune må endre innretningen på sine tjenester både praktisk og holdningsmessig. Tjenestemottakerne skal få større innflytelse og større ansvar for eget liv. Brukermedvirkning, myndiggjøring og mestring er kjernebegreper (kap. 8). Partnerskapet med Husbanken Region øst gjennom Boligsosialt utviklingsprogram skal altså pågå fram til mai Dette er et gjensidig forpliktende samarbeid der Husbanken bidrar med midler og kompetanse, og kommunen til gjengjeld forplikter seg til å utvikle sitt boligsosiale arbeid. Hvilke områder det skal fokuseres spesielt på i programarbeidet de siste 1,5 årene er også tatt inn i handlingsplanen (kap. 9). Avslutningsvis presenteres hva som bør bygges av spesialboliger, hva som bør kjøpes på det ordinære boligmarkedet og hvordan de ulike tjenestene skal arbeide videre med booppfølging og andre sentrale, boligsosiale oppgaver. Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig at dette kapitlet skal gjennomgås/revideres hvert år i forbindelse med rullering av strategi- og økonomiplanen; primært fordi boligbehovene kan endre seg. Side 14

15 Sak 3/14 Prioriterte oppgaver er å bygge seks til ti boliger for personer med varige skader grunnet rusmiddelmisbruk, kombinert med psykiske vansker. To treningsboliger med fem plasser i hver for ungdom er også foreslått prioritert. I tillegg er det stort behov for å kjøpe små leiligheter for bosetting av enslige flyktninger, og dessuten leiligheter i umiddelbar nærhet av døgnbemannede omsorgsenheter. Hvorvidt det er behov for nok et bofellesskap er ikke klarlagt; heller ikke om det vil være regningssvarende å etablere egne akuttplasser for bostedsløse. (Kap.11) De bolig- og tjenestebehov som er presentert i handlingsplanen, er fremkommet etter en grundig gjennomgang der alle aktuelle tjenesteområder har bidratt. Boligsosialt forum, som består av kommunalsjef for Helse og velferd, ledere for hhv. TO NAV, TO Eiendom, TO Psykisk helse og rusomsorg, TO Bofellesskap og TO Tildeling, samt leder for Flyktningtjenesten, boligforvalter og leder for boligtildeling har kvalitetssikret innholdet i handlingsplanen. Planen er ført i pennen av leder for Boligsosialt utviklingsprogram, som også er sekretær for Boligsosialt forum. Vurdering: Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer inneholder både praktisk-økonomiske og faglige utfordringer. I Strategi- og økonomiplan er det under selvfinansierende investeringer til kjøp/bygging av boliger for utleie avsatt kr 10 mill årlig i hhv og 2015, noe som finansierer maksimum fire boenheter pr år. Dette dekker ikke behovene som er beskrevet i planen. Hvorvidt det er mulig å løse de faglige utfordringene (tiltak og tjenester) innenfor gjeldende økonomiske rammer, er i øyeblikket ikke avklart. Prosjektene det vises til som allerede er igangsatt, er i utgangspunktet finansiert; dels med eksterne midler bl.a. fra Fylkesmannen i Oppland/Arbeids- og velferdsdirektoratet og Husbanken. En utfording er også knyttet til kultur- og holdningsendring i tjenesteapparatet, når ansatte skal endre rolle fra å være hjelper og omsorgsgiver til å være tilrettelegger og støttespiller. Dette er fra andre kommuner kjent for å være et endringsarbeid som tar tid og krever bevisst lederinnsats. Konklusjon: Selv om Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer inneholder både økonomiske og faglige utfordringer, anbefaler rådmannen at kommunestyret gir sin tilslutning til planen, med de føringer den gir for videre arbeid overfor noen av våre vanskeligst stilte innbyggere. Planen er et godt utgangspunkt for kjøp og bygging av boliger tilpasset de ulike målgruppene, idet boligbehovene er grundig dokumentert. For ytterligere konkretisering og prosjektering skal det settes ned en arbeidsgruppe med representanter for aktuelle tjenesteområder. Kostnader må innarbeides i kommende strategi- og økonomiplaner og årsbudsjetter. Tjenesteområdene vil arbeide videre med utvikling av tjenestetilbudet etter de føringer planen gir. Igangsatte prosjekter gjennomføres som planlagt. Side 15

16 Sak 3/14 Fagutvalg for Helse og omsorg skal ha halvårlige orienteringer om status for de ulike aktivitetene som er beskrevet i planen (boligfremskaffelse, tiltak og tjenester og prosjekter se kap. 11). Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Kommunestyret slutter seg til hovedføringene i Samlet handlingsplan for kommunale boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer «Alle kan bo!». 2. Kostnadene søkes innarbeidet i kommende strategi- og økonomiplaner og årsbudsjett, med bakgrunn i årlig behovsvurdering. 3. Fagutvalg for Helse og omsorg skal ha halvårlige statusoppdateringer om de ulike tiltakene i planen. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Bjørn Lie Kommunalsjef Side 16

17 Sak 4/14 Sak 4/14 REDUKSJON I KOMMUNALE BARNEHAGEPLASSER 2014/2015 Saksbehandler: Agnes Olafson Lundemo Arkiv: A10 14/40-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 3/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Reduksjon i kommunale barnehageplasser 2014/15 Uttrykte vedlegg: Barnehageloven Forskrift om likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Lokale retningslinjer for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Kommunale vedtekter/samarbeidsavtale med ikke-kommunale barnehager. Kommunal barnehageplan SAMMENDRAG Lillehammer kommune har flere barnehageplasser enn det som skal til for å gi plass til alle som har en lovfestet rett til barnehageplass. Dette medfører at det gis tilbud om barnehageplass til de som ikke har lovmessig krav på det. Disse plassene til barn under ett år 1. september, utgjør i 2014 ca kr 12 millioner. Rammetilskuddet fra staten omfatter ikke disse barna. Kommunestyret har vedtatt at barnehageområdet skal effektivisere driften ved å redusere barnehageplasser tilsvarende kr 2,7 millioner i Kommunen kan ikke redusere plasser i ikke-kommunale barnehager. Reduksjonen må derfor komme i kommunale barnehager. Rådmannens vurdering er at det per i dag bør gjøres ved å redusere plasser tilsvarende en ansatt der det er mulig samt å midlertidig stenge 4 avdelinger. En vurdering av framtidig barnehagestruktur bør sees i sammenheng med en gjennomgangen av kommunens barnehageplan som er vedtatt i budsjett BAKGRUNN Kommunestyret vedtok i budsjett en innsparing i 2014 på 2,7 millioner kroner ved å redusere antall barnehageplasser i kommunale barnehager. Samtidig understrekes det at målsettingen om en tilnærmet 50% fordeling mellom kommunale og ikke kommunale plasser står fast. Denne saken redegjør for hvordan denne innsparingen kan realiseres. FAKTA Barnehagedriften er regulert i sentrale lover og forskrifter, men også i kommunale vedtak: Side 17

18 Sak 4/14 Barnehageloven. Det skal være et samordnet opptak for alle kommunale og ikkekommunale barnehager i kommunen. Barnehagen skal ha en pedagog per 9 små /18 store barn. Alle barn født før 1.9. har rett til barnehageplass påfølgende barnehageår. Forskrift for likeverdig be handling av barnehager. Ikke-kommunale barnehager med godkjenning før har rett på driftstilskudd. For barnehager godkjent etter , er det opp til kommunen om en vil gi tilskudd. Forskriften regulerer også hvordan tilskuddssatsene til ikke-kommunale barnehager skal beregnes. Lokale retningslinjer for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Retningslinjene er en konkretisering av forskriftens bestemmelser. vedtatt i Kommunestyret , K-sak 86/12 Kommunale vedtekter/samarbeidsavtale med ikke-kommunale barnehager. Bemanningen i barnehagene skal være tre ansatte per 9/18 barn. Kommunal barnehageplan. Det er intensjonen at alle som søker barnehage skal få plass innen 8 uker. Antall barnehageplasser: Eierforhold Under 3 år pr Nye Over 3 år Nye Ikke-kommunale Kommunale Totalt antall barn Total pr I Lillehammer kommune får alle som søker innen fristen til hovedopptaket, tilbud om plass i barnehage. De fleste som søker utenom hovedopptak får plass fra den dato de ønsker. Ved oppstart barnehageåret 2013/14 var det 42 barn som var for unge til å ha rett til plass som fikk plass. I tillegg var det ca 20 ledige barnehageplasser etter at barnehageåret hadde startet er barnehagene fulle. De siste plassene som blir tildelt, er i hovedsak til barn under ett år 1.9., uten rettighet. Dette gjelder per 1.1. sekstini barn. Med en kostpris på ca kr , per barn under tre år, tilsvarer det en årlig kostnad til disse barnehageplassene på 12 millioner kroner. Rammetilskuddet til kommunene blir beregnet ut fra en modell hvor det kun er de barna som har rett til plass etter loven som er med i grunnlaget. I noen tilfeller starter ikke disse barna i barnehage før seinere på vinteren. For å sikre seg plass søker foreldrene og betaler fra et tidligere tidspunkt. Fødselstallene i Lillehammer har de siste årene ligget stabilt rundt 250 barn. I 2012 ble det født 246 barn. Tallene så langt indikerer et fødselstall på ca 245 i I 2008 ble det født 330 barn. Disse starter på skolen høsten I samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene på Stortinget er det enighet om en gjeninnføring av kontantstøtte for 2 åringer. Dette vil kunne påvirke behovet for barnehageplasser. Sist vi hadde kontantstøtte for denne aldergruppa, benyttet barn seg av ordningen i Lillehammer. I statsbudsjettet for 2014 er det kun lagt inn en mindre endring i satsen. Det er, slik barnehageloven krever, samordnet barnehageopptak i Lillehammer. Side 18

19 Sak 4/14 Foreldre søker og prioriterer. Det er etterspørselen som bestemmer hvilke barnehager som får fylt opp plassene først. Lillehammer kommune som opptaksansvarlig, kan for eksempel ikke forfordele kommunale barnehager. Ikke-kommunale barnehager er godkjent i forhold til arealet på lokaler og bemanning er innenfor normen per barn i loven. Hvis dette er i orden, kan den enkelte barnehage selv bestemme hvor mange barn den har plass til. Kommunen kan ikke legge ned ikke-kommunale barnehager. Ikke kommunale barnehager får tilskudd etter telling per året før. Ved større endringer gjennom året, vil tilskuddet forkortes. Det skal være samsvar med det antall barn barnehagen får tilskudd for, antall barn som går i barnehagen og bemanning. VURDERING Lillehammer kommune har flere barnehageplasser enn det som er nødvendig for å oppfylle retten til barnehageplass etter barnehageloven. Samtidig er det bra at foreldre raskt får plass til barna sine uansett hvor unge de er eller når på året en søker. Det er imidlertid kostbart å ha en så god dekning som kommunen har i dag. Lillehammer kommune prioriterer barnehageplasser til barn som ikke har rett til plass og som staten ikke gir tilskudd for. Rådmannen mener en må vurdere omfanget av barnehagetilbudet utover det som er lovpålagt i forhold til andre uløste oppgaver og totaløkonomien i kommunen. Kontantstøtten er per i dag for barn fram til de fyller to år. Foreldre som eventuelt ikke får barnehageplass til sine ettåringer, omfattes av kontantstøtteordningen. Fra vil det være 80 til 90 færre barn i barnehagealder enn Det er usikkerhet rundt hva en eventuell innføring av kontantstøtte for to-åringer vil bety har 69 barn under ett år , plass i barnehagen. Det bør være mulig å planlegge for en reduksjon i plasser tilsvarende 36 til 40 små barn fra høsten Dette tilsvarer 4 til 4,5 avdelinger. Det vil bety at alle som har en rettighet får barnehageplass, men en kan ikke garantere plass til de yngste som fyller ett år utover i barnehageåret. Behovet for barnehagplasser til flyktninger vil variere og kan være vanskelig å forutsi. Ikke-kommunale barnehager kan øke sin kapasitet hvis de har nok søkere, selv om kommunen som helhet ikke har behov for plassene. Samtidig øker risikoen for at ikke.-kommunale barnehager får økonomiske problemer hvis det er en overdekning av plasser. Ikke-kommunale barnehager er godkjent i forhold til areal og bemanning per barn. Det er ikke satt et tak på antall plasser hver barnehage skal ha. En vesentlig endring i antall plasser, vil imidlertid kreve ny godkjenning. Lillehammer kommune kan ikke redusere antall plasser i de ikke-kommunale barnehagene. En eventuell reduksjon i ikke-kommunale barnehageplasser vil redusere behovet for reduksjon i kommunale plasser. Det er en målsetting i gjeldende barnehageplan at barn, uansett alder skal få plass i barnehage innen 8 uker uansett når på året det søkes og uavhengig av alder. For at det skal være mulig Side 19

20 Sak 4/14 har det vært nødvendig å planlegge for noe overdekning. Før ny finansieringsordning ble innført , fikk kommunen refundert utgiftene til barnehageplass per barn som fikk plass i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Dette gjaldt uavhengig av barnas alder. Ved innføringen av ny finansieringsordning ble dette endret slik at kommunen får penger til barnehageplasser som en del av rammetilskuddet. Rammetilskuddet er beregnet etter antall barn fra 1 til 5 år i kommunen. Det betyr at kommunen ikke får økt overføring når barnehagenene tar inn flere barn. Kommunen får heller ikke tilskudd til barn under ett år. I praksis er det full barnehagedekning også for denne aldersgruppa i Lillehammer. Beregningsmodellen gir de ikke-kommunale barnehagene et tilskudd som tilsvarer et gjenomsnitt av kostnaden per barn i alle kommunale barnehager. Små barnehager er i utgangspunktet dyrere å drive enn store. Det ble derfor vurdert at Lillehammer kommune hadde «risikoplasser», d.v.s ikke-kommunale barnehageplasser som på kort sikt kunne komme til å gå tapt ved omleggingen til ny finansieringsmodell. Per i dag har en liten, ikkekommunal barnehage opphørt. Flere av de små barnehagene driver imidlertid med svært små marginer. Det bør fortsatt være et mål for Lillehammer kommune å ha god barnehagedekning. Skal kommunen greie å ha tilstrekkelig med plasser, samtidig som antall plasser er i samsvar med behovet fra år til år, bør det planlegges med en fleksibilitet som gjør at plasser/avdelinger kan opprettes og stenges. Større barnehager har i utgangspunktet større marginer. Færre og større ikke-kommunale barnehager vil sikre størst forutsigbarhet. Samtidig vil det redusere mangfoldet i barnehagetilbudet. Bemanningsnormen i barnehagen er en pedagog og to assistenter per ni små og atten store barn. Kommunen kan redusere plasser i kommunale barnehager på ulike måter: Alternativ 1: Redusere med minimum tre små/seks store barn i en barnehage og redusere bemanningen med en assistent. 3 småbarns-plasser tilsvarer reduksjon av en assistentstilling. Mulig innsparing per 3 plasser: kr i 2014 Noe av innsparingen kan tas uten konsekvenser for ansatte: 7 plasser ved naturlig avgang av ansatte: kr Videreføring av tiltak Helårsvirkning: kr Sum: kr Når en kan utnytte naturlig avgang, gir alternativ 1 få konsekvenser for barn, foreldre og ansatte. Dette innebærer en mindre reduksjon uten at en legger ned en hel avdeling. Det vil erfaringsmessig oppstå flere steder fram mot sommeren hvor ansatte slutter eller søker om permisjon. Det er mulig å prøve å utnytte de mulighetene som kommer. Det er først etter søknadsfristen til hovedopptaket vi kjenner søknadsmengden til de ulike barnehagene. Derfor mener rådmannen det er en fordel å vente med å identifisere hvor besparelsene skal tas til søkertallet til de ulike barnehagene er kjent. Det samlede kravet til innsparing tilsier at alternativ en må sees i sammenheng med et eller begge alternativene under. Alternativ 2: Side 20

21 Sak 4/14 Stenge hele avdelinger. En avdeling tilsvarer 9 småbarns-plasser. En avdeling har en bemanning på 1 pedagog og to assistenter. Mulig innsparing per avdeling: kr ,- i 2014 Hvilke avdeling/avdelinger dette eventuelt skal gjelde bør avventes til etter hovedopptak for at Rådmannen skal ha mulighet til å se på søkertallet og redusere der hvor det er minst søkere. Samtidig er det viktig å avgjøre hvilke avdelinger i hvilke barnehager så raskt som mulig av hensyn til de ansatte som vil bli berørt. Alternativet medfører at ansatte risikerer å bli overflyttet til annen barnehage. Alternativ 2 kan i større grad enn alternativ 1 resultere i at barn ikke får innfridd første ønske til barnehageplass. Pedagogtettheten må ivaretas ved eventuell overføring av ansatte til andre barnehager. Alternativ 3: Stenge hele barnehager. Stenging av hele barnehager er et større inngrep for foreldre og lokalmiljøet. Samtidig reduserer det den totale konsekvensen for de resterende barnehagene. Store barnehager er mest kostnadseffektive. Det bør derfor være et mål på sikt å få færre og større kommunale barnehager. Samtidig medfører det å stenge hele barnehager det største inngrepet i forhold til ansatte, barn og foreldre i alternativene over. Rådmannen er av den oppfatning at spørsmålet bør trekkes inn som en del av arbeidet med å revidere barnehageplanen. Og at reduksjonen i barnehageplasser i denne omgangen bør foretas innenfor eksisterende barnehagestruktur. Samlet vurdering Det er et mål å finne fleksible løsninger. Det vil si at en forholdsvis enkelt kan utvide antall plasser igjen når behovet melder seg. Dette kan gjennomføres med både alternativ en og to. Enklest vil det imidlertid være å reetablere plasser der en kun trenger å ansatte en person. Det vil være mulig å bestemme hvilke barnehager som bør få en reduksjon i henhold til alternativ en eller to når søkertallet til barnehagene er kjent. Da vil reduksjonene kunne tilpasses behovene hos foreldrene. Det vil bidra til at færrest mulig barn må bytte barnehage. Ved å utnytte mulighetene som gir seg ved naturlig avgang blant de ansatte, vil færre ansatte måtte bytte arbeidsplass. KONKLUSJON: Det skal foretas en reduksjon av barnehageplasser tilsvarende kr, 2,7 millioner i Antall barnehageplasser reduseres ved å kombinere alternativ en og to etter at søknadsfristen til hovedopptak i barnehagene er ute. Etter rådmannens oppfatning må Barnehageplanens målsetting om at alle barn skal få tilbud om plass innen 8 uker, settes til side. Samtidig har rådmannen fått et oppdrag gjennom budsjett 2014 om å revidere barnehageplanen. Revideringen må omfatte framtidig behov for plasser og barnehager. Side 21

22 Sak 4/14 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Rådmannen reduserer det nødvendige antall plasser ved å kombinere alternativ en og to som beskrevet i saken etter at søkertallet for 2014/15 er kjent. Reduksjonen skal til sammen tilsvare kr. 2,7 millioner i innsparing. 2. Målet i vedtatte barnehageplanen om å gi alle som søker plass innen 8 uker, settes til side. Alle som søker og har rett til barnehageplass ved hovedopptak skal få plass Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 22